1 av 5 Det humanistiske fakultet Møtereferat Til stede: Dekanus Kathrine Skretting, prodekanene Annlaug Bjørsnøs og Bjørn Myskja, instituttlederne John Brumo, Trine Knutsen, Anne Marit Myrstad, Jonathan Knowles, Jacques Koreman, Asbjørn Dyrendal, Staffan Wahlgren, Margrethe Aune, Ingvald Sivertsen, studentrepresentantene Amund Aarvelta og Marthe Pande-Rolfsen. Fra administrasjonen møtte Ivar Østerlie og Unni Rohnes. De nye fakultetstillitsrepresentantene Andreas Kosmo (IHK, IAR) og Knut Jørgen Vie (FI) møtte uten talerett. Gjelder: Instituttledermøte 01.12.2009 Møtetid: Kl 12.15-15.00 Møtested: møterom 6440, KULT Signatur: HFL66/2009 Orienteringssaker Det ble orientert om følgende saker: Fakultetsadministrasjonen er flyttet til brakkerigg og vil komme styrket tilbake til hovedcampus høsten 2010. Det vil avholdes seminar for lektorprogrammene (5LU) om arbeidet med det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket 08.12. fra 08.30 13.00. Det har vært avholdt nasjonalt fakultetsmøte for humaniora på Lerkendal gård. Dette er et viktig fagpolitisk organ med strategiske oppgaver, basert på konsensus blant medlemmene. Realiseringen av humaniorastrategien har for øyeblikket fokus, man prøver å få Kunnskapsdepartementet og NFR til å forplikte seg på gjennomføring av strategien. NFR prøver man å bevege til å bevilge mer midler til fri prosjektstøtte (blir neppe realisert) og til å slippe til humaniora i de store satsingsområdene. Neste år skal det avholdes seminar om innovasjon og entreprenørskap i humaniora. HFL67/2009 Dialogmøte med rektor erfaring Dekanus orienterte. Rektor vurderte møtet med HF var positivt, HF ble oppfattet som et fakultet med orden og system, og forskning og undervisning av god kvalitet. Dekanus ga ros til de instituttlederne som hadde bidratt med innlegg under møtet, og vurderte modellen for møtet som god. Rektor tar med seg en av de utfordringene som ble nevnt, tverrfaglighetsdefinisjonen i NFR, til kommende kontaktmøte med NFR. Postadresse Org.nr. 974 767 880 Besøksadresse Telefon Seniorrådgiver 7491 Trondheim E-post: Bygg 2, nivå 5 + 47 73 59 65 95 Unni Rohnes hf-fak@hf.ntnu.no Dragvoll Telefaks http://www.hf.ntnu.no 7049 Trondheim + 47 73 59 10 30 Tlf: + 47 All korrespondanse som inngår i saksbehandling skal adresseres til saksbehandlende enhet ved NTNU og ikke direkte til enkeltpersoner. Ved henvendelse vennligst oppgi referanse.
2 av 5 HFL68/2009 Stasbudsjettet 2010 fordeling Dekanus innledet, og understreket at dette kun dreier seg om fordeling av hovedsekken med penger, søknad om strategi- og omstillingsmidler samt administrative stillinger vil bli behandlet senere. Strategi- og omstillingsmidler skal dekke reelle strategi- og omstillingstiltak; dvs det som er omstillingstiltak, nye prosjekter og strategiske viktige tiltak. Når det gjelder budsjettprosessen i år, har den av ulike grunner ikke vært optimal. Det skal settes av bedre tid til budsjettbehandling neste høst. Det som har vært særlig vanskelig med prosessen i år, er de usikre bevilgningsinntektene framover knyttet til studiepoengproduksjon og antall doktorgradskandidater. I en slik situasjon er det å øke emneporteføljen, slik enkelte institutt har bedt om, vanskelig; 5LU vil på sikt øke antall studenter på høyere grad (gir flere dyrere studenter ) mens den samlede studiepoengproduksjonen, og dermed inntektene, kanskje reduseres enda mer, ettersom vi har et lavere studenttall for siste år enn vi hadde tidligere. Økning av emneporteføljen vil kreve ressurser i form av kostnader til lønn og drift. Økning av emneporteføljen på ett institutt kan også i enkelte tilfelle bidra til å åpne for konkurranse mellom instituttene om studenter dersom målgruppen ikke ligger utenfor fakultetet. Omleggingen av regnskapsføringen av overheadsmidler (tidligere regnskapsført på 69-kontoen ) ble gjennomgått; overhead (dekningsbidrag) fra eksternfinansiert virksomhet skal nå godskrives (føres som inntekt på) driftskontoen. Omleggingen skjer av to grunner; politisk for å hindre at slike midler blir personifisert (hver prosjektleder disponerer sin inntektskonto) og regnskapsmessig for å vise at overhead først og fremst skal benyttes til å dekkes de indirekte kostnadene en har med prosjektvirksomheten, kostnader som hele tiden har vært belastet driftskontoen. Status for saken om innføring av internhusleie er som følger: Det foreligger en innstilling, men det blir en høringsrunde på grunnlag av innstillingen før det fattes vedtak. Det vil altså bli innført en reell husleie, men kanskje først i 2012. Gratis areal gir stor etterspørsel, areal må koste noe for å få regulert etterspørselen. Det er så langt uklart hva utgangspunktet for beregningen blir; status pr i dag eller en eller annen form for normering. De kontorene som kan deles bes vurdert delt for å få plass til flere ansatte, men noen kontorer er utformet slik at deling ikke er mulig. Bruk av stipendiatenes arbeidsplikt skal diskuteres nærmere. Fra instituttenes side ble det bedt om retningslinjer for å hindre at det utvikler seg ulikheter mellom instituttene i behandlingen av stipendiatene. Dekanus lovet at man skulle komme tilbake til dette spørsmålet. Viktige punkter i denne saken er - Man ønsker å utnytte ressursene optimalt - Man vil gjøre arbeidsforholdene best mulig for de ansatte - Skjønn må benyttes, men premissene for å utøve skjønn må nærmere beskrives.
3 av 5 Sensurstraff vil bli belastet de instituttene som er skyldige. Fakultetsdirektøren har bedt økonomidirektøren om en egen ordning når det gjelder høstsensuren i år i anledning svineinfluensaen som kan medføre ekstra forsinkelser sml med normale år. Prinsippene for basisbevilgningen og for kontakttid i IFM ble gjennomgått. Kun revisjon av prinsippene bak IFM kan gi fakultetet økt basisbevilgning og høyere kontakttid. Fakultetsstyret vil vedta budsjettfordelingen 2010 på møte 03.12. Dekanus vil så snart som mulig fordele midler til strategi- og omstillingsformål. Instituttenes budsjetter kan korrigeres helt fram til 16.12. HFL70/2009 Tverrfaglighet i utdanningen høringssak Dekanus innledet. Saken har vært behandlet som følger: Det har vært nedsatt en liten gruppe på fakultetet (Brinch, Waadeland, Evensen) med erfaring fra tverrfaglig arbeid, i tillegg kommer andre innspill samt resultater fra interne diskusjoner. Høringssaken er lagt opp som en rekke spørsmål som skal besvares; noen av disse spørsmålene svarer fakultetet på og andre ikke. I saken om organisering av nye studieprogrammer, med grunnlag i Seip-komiteens innstilling, foreligger det to hovedforslag; klyngemodellen (basert på disiplinprinsippet) og integrasjonsmodellen. HF har ikke noe i mot klyngemodellen i seg selv, men den bør ikke være enerådende som prinsipp; vi har ved vårt fakultet flere typer tverrfaglige studier - fra musikkteknologi som spenner over alle nivå til kjønnsstudier på masternivå hvor det tas opp studenter fra ulike BA-program. Også internasjonalt finner man tverrfaglige studieprogram av ulike typer. Noen tverrfaglige program blir også over tid til en disiplin det som er viktig er at disiplin ikke er å forstå som noe uforanderlig. Det rene disiplinprinsippet når det gjelder tverrfaglighet i utdanningen tjener ikke faglig utvikling! Man må derimot ha respekt for begge måter å organiserte tverrfaglighet i utdanningen på, og NTNU bør åpne for begge typer faglig samarbeid, hvilket prinsipp som skal velges må vurderes fra tilfelle til tilfelle. Det er to helt ulike syn/perspektiver står her mot hverandre; disiplinsynspunktet har fokus på forskning/fag og er redd for at disse verdiene kan smuldre opp inne i nye studieprogram. Gjennom disiplinprinsippet kan man forsvare viktige deler av faget som f eks en tung basisferdighet. I klyngemodellen etableres derfor tverrfaglighet innenfor disiplinrammene. Ekstremt tolket vil da studieprogrammene ved NTNU, etter klyngemodellen, bestå for all evighet. I motsetning til dette prinsippet finner vi da prinsippet om dynamisk studieportefølje, en portefølje som f eks vil endres når man ser nye oppgaver i samfunnet som må løses gjennom samarbeid mellom ulike fagmiljø. Men å ha krav om basisferdighet, det å ha noe tungt faglig i bunnen er også et viktig prinsipp for vårt fakultet, og kan også oppnås gjennom en integrasjonsmodell.
4 av 5 Uenighetene om hvilket prinsipp som skal legges til grunn for tverrfaglig samarbeid ved NTNU bidrar til at forslag fra samarbeidende faggrupper ved ulike fakulteter (fagnivå, f eks om master i audiologi) vil få problemer med å bli realisert ettersom forslagene skal filtreres opp gjennom en organisasjon med mange nivå og ulike synspunkter det blir dermed vanskelig å få fornyelse ved NTNU. Dersom styret vedtar valgfrihet mellom de to modellene, kan resultatet bli at siv.ing-fakultetene velger klyngemodellen og HF velger modell etter behov, med det resultat at det blir vanskelig å samarbeide; studentene må holde seg til den modellen de har begynt studiene i. Studenter fra Gløshaugen får ikke anledning til å velge andre modeller for tverrfaglige studietilbud. Forskningssamarbeid kan fortsette, men studentene kan ikke velge fritt. Etter HFs mening bør spørsmålet om organisering av tverrfaglige studieprogram avgjøres fra sak til sak, slik tilfellet er i dag når styret behandler studieprogramporteføljen ved NTNU. HFs uttalelse minner også om at departementet har gitt NTNU som mandat å være foregangsinstitusjon når det gjelder tverrfaglighet. Klyngemodellen begrenser mulighetene for denne typen virksomhet. Saken skal behandles i NTNUs styre. Det er vanskelig å forutse resultatet av behandlingen. På grunnlag av diskusjonen i instituttledermøte, ble endelig høringssvar utformet. Den følger vedlagt referatet, se også saksnummer i ephorte: 2009/7476 HFL70/2009 Ymse Det ble reist spørsmål om fordeling/refordeling av FoU-andelen i vitenskapelige stillinger; hvilke regler gjelder på dette området? Fra administrasjonen ble det gjort rede for situasjonen; det finnes ingen sentral avtale om arbeidsplikt. HF praktiserer fordelingen 50/50 minus administrasjon for førstestillinger og 25 % FoU for universitetslektorer. Fordelingen mellom undervisning og forskning skal ses over noen år. Saken var tema også i forrige lederperiode, og Dekanus summerte opp hva man så langt har kommet fram til; lite/ingen vitenskapelig produksjon må bety at undervisningsdelen av stillingen kan økes, f eks etter at saken har vært tatt opp i medarbeidersamtaler. Det er imidlertid vanskelig å trekke opp konkrete grenser her; hva skal til for at slik refordeling skal skje? Det ble fra instituttledernes side uttrykt at man var enig i prinsippet, men at man ønsker klarere retningslinjer fra fakultetet. Det ble også advart om at man må trå forsiktig; administrasjonsbyrden til de vitenskapelige ansatte har økt de siste årene, og man opplever dagen normer for vekting som for lavt; dette er faktorer som i realiteten gir mindre enn 47 % av stillingen til forskning. Prinsippet om at PhD-veiledning skal tas innen undervisningsdelen av stillingen, i motsetning til innen siv.ingfakultetene, fører også til større press på undervisningsressursen.
5 av 5 Dekanus lovet at iverksettelse av en slik refordeling skal ta opp til drøfting, men fastholdt at å inneha stilling med forskningsdel forutsetter dokumenterbar forskningsaktivitet. Det ble videre opplyst om at man står foran et administrativt prosjekt hvor ressursene som i dag benyttes til undervisning/veiledning skal kartlegges nærmere og sammenlignes på tvers. Dekanus oppsummerte situasjonen slik: Det er en ledelsesoppgave å vurdere fordelingen av tid til undervisning og forskning. Dagens normering av vektingen når det gjelder undervisning må benyttes med skjønn, f eks vil en person som holder samme kurs år etter år ikke ha behov for samme vekting som når en person skal holde et kurs for første gang. Skjønn kan også utøves når det gjelder vekting av midlertidige universitetslektorers arbeidstid, dersom instituttene har økonomiske rammer til det. Noe er galt med systemene, f eks fordeling av undervisningsoppgavene, dersom en person ikke har tid til å forske! Dersom det ikke forskes, må FoU-tiden reduseres. Når det gjelder stipendiaters arbeidsplikt, skal dette også diskuteres på grunnlag av den nye forskriften som er vedtatt. Ivar Østerlie Fakultetsdirektør