Fosnes Kommune Saksmappe: 2017/2412-14 Saksbehandler: Kjell Ivar Tranås Saksframlegg Marine Harvest as - godkjenning av ny lokalitet - Gyltnesset Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap 24/17 09.05.2017 Fosnes kommunestyre Plan- og utviklingssjefens innstilling I samsvar med sak KST 0019/15 og sak KST 0008/13, anbefaler Fosnes kommune at Marine Harvest as får godkjent ny lokalitet for oppdrett av laks og ørret ved Gyltnesset, som beskrevet i søknad av 05.01.17. Hjemmel for vedtaket er: - Delegasjonsreglementet for Fosnes Kommune - Sak KST 19/15, arealplan for Fosnes kommune - Lov om Akvakultur
Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat I 16.03.2017 Marine Harvest Norway AS - Ntfk - Solveig Skjei Knudtsen Søknad om ny lokalitet Gyltneset i Fosnes kommune - Til offentlig ettersyn og kommunal behandling U 20.03.2017 Marine Harvest as - søknad om adresseliste godkjenning av lokaliteten Gyltnesset - høring I 20.03.2017 Ankre er innenfor FNFFA Marine Harvest AS U 24.03.2017 Marine Harvest Norway AS - adresseliste Søknad om ny lokalitet Gyltneset i Fosnes kommune - høring I 04.04.2017 Klage på planlagt oppdrettsanlegg, per-aage sørgaard Gyltnesset-Jøa fra Per-Aage Sørgaard I 21.04.2017 Klage på søknad om oppdrettsanlegg Nord - Gunn Viviann Aarmo Salsnes Båtforening I 21.04.2017 Klage på søknad om oppdrettsanlegg Nord - Gunn Viviann Aarmo Salsnes Jeger og Fiskeforening I 21.04.2017 Klage på søknad om oppdrettsanlegg Nord - Gunn Viviann Aarmo Gunn Aarmo I 24.04.2017 Høringsuttalelse fra Namselv - Karina Moe Namsenvassdraget Elveierlag I 24.04.2017 Høringsuttalelse fra Naturvernforbundet - Hallgeir F Naturvernforbundet I 24.04.2017 Høringsuttalelse vedrørende lakseoppdrett Gyltneste fra NJFF - Nord-Trøndelag I 26.04.2017 Høringsinnspill til ref. 2017/2412-4 fra Gunn Viviann Aarmo I 27.04.2017 Uttalelse til søknad om godkjenning av lokaliteten Gyltneset Marine Harvest Norway as S 28.04.2017 Marine Harvest as - godkjenning av ny lokalitet - Gyltnesset I 27.04.2017 Lakseutvalget for Namsenvassdraget - høringsuttalelse I 08.05.2017 Ang. søknad fra Marin Harvest AS - Søknad om ny lokalitet ved Gyltneset i Fosnes kommune Opdal /Naturvernforbundet Njff - NJFF Nord-Trøndelag Gunn Viviann Aarmo Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Lakseutvalget for Namsenvassdraget Norges kystfiskarlag I 05.05.2017 Gyltnesset gir 8-10 arbeidsplasser Marine Harvest AS X 10.05.2017 Særutskrift Marine Harvest as - godkjenning av ny lokalitet - Gyltnesset U 11.05.2017 Marine Harvest as - godkjenning av ny lokalitet - Gyltnesset I 01.06.2017 Løyve - Marine Harvest Norway AS - Søknad om etablering av akvakulturanlegg for laksefisk - Lokalitet Gyltneset - Fosnes Nord-Trøndelag fylkeskommune Kystverket - Tormod Hjørungnes Engen
kommune - Nord-Trøndelag fylke Vedlegg: 1 Marine Harvest Norway AS - Søknad om ny lokalitet Gyltneset.. 2 Gyltneset søknadsskjema 3 Vedlegg 6.1.3. Anleggsskisse 4 Vedlegg 6.1.3. Kystsoneplankart 5 Vedlegg 6.1.3. Sjøkart 6 Klage på oppdrettsanlegg 7 Klage på søknad om oppdrettsanlegg SB 8 Klage på søknad om oppdrettsanlegg SJFF 9 Klage på søknad om oppdrettsanlegg 10 Høringsuttalelse fra Namsenvassdraget Elveierlag 11 Høringsuttalelse fra Naturvernforbundet 12 Høring- Lakseoppdrett Gyltneset fra NJFF - Nord-Trøndelag 14 image1 15 Uttalelse til søknad om godkjenning av lokaliteten Gyltneset Marine Harvest Norway as 16 Uttalelse til søknad om godkjenning av lokaliteten Gyltneset Fosnes Marine Harvest Norway as 17 Lakseutvalget for Namsenvassdraget - høringsuttalelse 18 Uttalelse Aldgården oppdrett 19 Moelva-SNA-rapport-04-2017 Saksopplysninger Marine Harvest Norway as, 5835 Bergen, søker om etablering av ny akvakulturlokalitet for matfisk av laks, ørret og sjøørret på følgende lokalitet i Fosnes kommune: lokalisering: Gyltnesset (64 41,021ʼ N 11 21,972' Ø Euref89/WGS84) produksjon: lokalitetsbiomasse på 5460 tonn, årlig produksjon 7000 tonn anlegg: 160m plastmerder med foringsflåte Søker fremmet tilsvarende søknad i 2015 men fikk den gangen avslag fra Kystverket som mente at anlegget kom i konflikt med bileden Rørvik Namsos i Gyltfjorden. Nå er anlegget flyttet i samsvar med ønsker fra Kystverket. Søknader om tillatelse til akvakultur sendes til Nord-Trøndelag Fylkeskommune som sender på høring til kommunen og Fiskeridirektoratet. Kommunen har ansvaret for å at søknaden legges ut til offentlig ettersyn og kunngjøres i to lokalaviser og Norsk Lysingsblad med en høringsfrist på 4 uker. I tillegg til tillatelse fra Nord-Trøndelag Fylkeskommune trenger søker tillatelse fra Mattilsyn, Kystverk hvis det gjelder hoved- eller biled, og Fylkesmannens Miljøvernavdeling. Disse myndighetene fastsetter i hovedsak følgende vilkår: - FMVA: - Tillatelsen kan inndras etter 2 år - All forurensning til luft og vann, samt støy og avfall, må forholde seg til fastsatte grenser - Strandsonen i nærheten av anlegget skal ikke være synlig påvirket - Det skal gjennomføres en egen bunnundersøkelse hvert 3 år, undersøkelsen må gjennomføres av akkreditert organ
- Behandlede nøter kan ikke reimpregneres eller vaskes på lokaliteten - Lys må ikke være til ulempe for naboer, fritidshus, e.l. i området - Død fisk skal tas opp av sjøen daglig, håndteres og lagres ihht til egne forskrifter - FMVA kan pålegge brukeren å stille garanti for dekning av framtidige utgifter og mulig erstatningskrav ifm nedlegging - Kystverket: - Anlegget må merkes med signal-lys - Fiskere i området må varsles om hvor fortøyningene til anlegget ligger Kurrante saker i områder som i arealplanen er avklart rene akvakulturområder eller kombinasjonsområder for akvakultur, avgjøres etter delegasjon til rådmannen. Øvrige saker avgjøres av Formannskapet. I denne saken har ordfører bedt om behandling i FSK. Søknaden har ligget til offentlig ettersyn og innen fristens utløp har kommunen mottatt følgende innspill: - Namsenvassdragets Elveierlag: Uttrykker bekymring for økt påslag av lakselus for villaks og sjøørret i området, samt økt risiko for genetisk forurensning fra rømt oppdrettsfisk. - Lakseutvalget for Namsenvassdraget: Uttrykker bekymring for økt påslag av lakselus for villaks og sjøørret i området, og økt risiko for sykdomssmitte på laks og ørret. - Fylkesmannens Miljøvernavdeling: Uttrykker samme bekymring som ovenfor. - Grunneier Gunn V. Aarmo: Aarmo påpeker at anlegget ligger vesentlig nærmere Salsvassdraget enn hva søker oppgir i søknaden. Aarmo sier videre at anlegget vil: - komme i konflikt med gyteområde for torsk, - komme i konflikt med fritidsflåten og yrkesflåten - ødelegge viktige fiskeplasser og forringe kvaliteten på villfisken i området - bli til sjenanse i utsikten fra Salsnes - øke påslag av lus og genetisk forurensning på villaks og sjøørret - gi økt foruresning av sjøområdene generelt - Nord-Trøndelag Jeger- og Fiskeforening: Uttrykker bekymring for økt påslag av lakselus på villaks og sjøørret, samt økt genetisk forurensning fra rømt oppdrettsfisk. - Naturvernforbundet i NT: Uttrykker bekymring for økt påslag av lakselus på villaks og sjøørret. Det uttrykkes videre bekymring for negativ innvirkning på gyteområder for kysttorsk, lysing, og rekefelt området. - Salsnes Jeger- og Fiskeforening: Påpeker at anlegget ligger vesentlig nærmere Salsvassdraget enn hva søker oppgir i søknaden. Foreningen sier videre at anlegget vil: - komme i konflikt med gyteområde for torsk, - komme i konflikt med fritidsflåten og yrkesflåten - ødelegge viktige fiskeplasser og forringe kvaliteten på villfisken i området - øke påslag av lus og genetisk forurensning på villaks og sjøørret - gi økt forurensning av sjøområdene generelt - Salsnes Båtforening: Foreningen påpeker at anlegget ligger vesentlig nærmere Salsvassdraget enn hva søker oppgir i søknaden. Foreningen sier videre at anlegget vil: - komme i konflikt med fritidsflåten og yrkesflåten - ødelegge viktige fiskeplasser og forringe kvaliteten på villfisken i området - bli til sjenanse i utsikten fra Salsnes - øke påslag av lus og genetisk forurensning på villaks og sjøørret - gi økt forurensning av sjøområdene generelt - Per-Aage Sørgaard: Sørgaard er hytteeier på Gyltnesset og mener at anlegget vil forringe verdien på hans eiendom. Sørgaard krever erstatning for dette. Sørgaard anfører i tillegg at anlegget vil:
- bli til stor sjenanse og forringe utsikt - forhindre muligheten for utlegg/bøyer for egen båt - ødelegge fiskeplasser både på land og på sjø - gi store bølger fra båttrafikk nær land - gi støyplager - komme nærmere lakseførende vassdrag enn søker oppgir - skade Salsvassdraget som kommunen eneste lakseførende vassdrag - gi økt press på villaks og sjøørret i fjordsystemene knyttet til Namsen - komme i konflikt med gyteområde for kveite, og områder med reker og sjøkreps - komme i konflikt med all båttrafikk i området Saksvurderinger: Saken er vurdert i henhold til gjeldende lokalpolitiske retningslinjer og tidligere praksis: - Arealplan (KST 0019/15): I gjeldende arealplan er det omsøkte området avsatt til fiske, friluftsliv, naturvern, ferdsel og akvakultur (FNFFA). Når det gjelder foreliggende søknad så viser høringsuttalelsene at det bør vurderes hvorvidt det foreligger konflikt med tradisjonelt fiske, friluftsinteresser/fritidsfiske, naturvern/landskapsvern, private interesser, ferdsel, eller ikke: - Tradisjonelt fiske: Flere av høringsuttalelsene påpeker konflikt med gyteområder og oppvekstområder for fisk og skalldyr. Dette er alle forhold som avklares av Fiskeridirektoratet som fag instans som ivaretar tradisjonelt fiske og omtales ikke nærmere her. - Friluftsinteresser: Flere av høringsuttalelsene påpeker konflikt med fiskeplasser og fiske etter anadrom laksefisk. Anadrom laksefisk er nærmere omtalt under naturvern under. Når det gjelder fiskeplasser fra land så vil anlegget ligge såpass langt ut at fiske med stang og garn med landfeste kan foregå uhindret. Noen fortøyninger vil imidlertid kunne komme nært nok til å bli til hinder, men dette anses ikke å være av vesentlig betydning. Når det gjelder fiskeplasser ved anlegget så er det først å fremst fortøyninger her også som kan komme med konflikt med de mest brukte plassene Eidsgrunnen og Østgrunnen. Det forutsettes at alle fortøyninger merkes slik at det er mulig å unngå å sette fast redskap i tau og anker. - Private interesser: En hytteeier krever erstatning som følge av verdiforringelse. Dette er privatrettslige forhold som ikke behandles av kommunen, men i rettsinstansene. Det skal imidlertid nevnes at kommunen tidligere har vedtatt å flytte anlegg pga klager fra grunneier i hyttefelt sørvest på Jøa. Den gangen ble det lagt vekt på at feltet var avklart i arealplanen og at anlegget var mulig å flytte lenger sør, og ut av syne for hytteområdet. - Ferdsel: Flere høringsuttalelser påpeker konflikt med ferdsel i området. Dette er forhold som avklares hos Kystverket og omtales ikke mer her. - Naturvern/landskapsvern: Flere høringsuttalelser påpeker konflikt med villaks og sjøørret og viser til at økt tetthet av anlegg i området vil bety økt fare for spredning av lakselus og sykdommer, i tillegg til økt genetisk forurensning fra rømt oppdrettsfisk. Saksbehandler tolker imidlertid Mattilsynets uttalelse under tilsvarende dispensasjonssak ved Stamnesset ytterst i Raudsunda i 2015-2016, dithen at dette kan ivaretas med gode rutiner og stor aktsomhet. Dette er veterinærfaglig kompetanse og må anses å være tilstrekkelig kunnskap på området. Det vises også til
Havforskningsinstituttets (HI) rapport av 2015 «Risikovurdering lakselus» som konkluderer med at man i nær framtid vil kunne ha et system som er i stand til å simulere og kvantifisere hovedtyngden av «lusepresset» innenfor et område i tid og rom, i hvert fall i områdene med størst utfordringer. Slike data og modeller kan være et grunnlag for nye forvaltningsregimer av lus i oppdrettsanlegg. Dersom en kan bestemme tålegrensen for påvirkning av ville bestander i henhold til smittetrykk og politisk bestemte bærekraftsmål, så mener HI kan dette være grunnlag for et system der en fastsetter bæreevnen for utslipp av lus fra oppdrett i et område. Lusesituasjonen har i lengre tid vært vanskelig på grunn av dårlig effekt av lusemidlene. Det siste året er imidlertid situasjonen betydelig bedret. Det er over 10 år siden en hadde så lave gjennomsnittlige luseverdier i Nord-Trøndelag som sist høst. Årsaken til dette er at en har tatt i bruk virkemidler som bedre lokaliteter, bedre og større soner, flere tiltak som mekanisk avlusing, luse-skjørt og bruk av fjorder med lav salinitet til oppfôring av fisk første måneder i sjø. Kunnskap om optimalisering av miljøforhold ved driftsmessige tiltak viser at dette er riktig vei å gå for å få bedre kontroll med lakselusa. Ensidig bruk av medikament har vært uheldig med økt resistensproblematikk og negativ miljøpåvirkning. Etablering av lokaliteter i mer åpne områder som Gyltnesset synes å være et viktig ledd i denne strategien. Når det gjelder landskapsvern og estetiske utfordringer så vises til praksis i tidligere saker for lokalisering av anlegg ved Kjelnesset, Ølhammeren og Vedøya. Disse lokalitetene ligger i mange tilfeller nærmere bebyggelse enn tilfellet vil være på omsøkte lokalitet. En etablering som omsøkt vil således være innenfor tidligere praksis. - Kommuneplanens Samfunnsdel (KST 0008/13): Det er en uttrykt målsetting å bidra til å utvikle og stimulere til økt verdiskaping av de marine ressursene i sjøområdene på en måte som er positivt for miljøet, friluftslivet og næringsutøverne. Et anlegg som omsøkt vil så langt saksbehandler kan se, gi nye arbeidsplasser lokalt uten å komme i vesentlig konflikt med andre interesser. - Forurensning: Flere høringsuttalelser utrykker bekymring for økt forurensning av sjøområdet. Lokaliteter for matfisk i sjø er pålagt en rekke undersøkelser både før oppstart og i driftsfasen. For å overvåke miljøet på, under og ved lokaliteten blir det først gjennomført en undersøkelse før oppstart/i søknadsfasen. Deretter skal det tas jevnlige undersøkelser i driftsfasen som en trendovervåking av miljøet på lokaliteten. Det er i utgangspunktet to typer undersøkelser som blir gjennomført. MOM-B benyttes for å overvåke bunnforholdene under ethvert akvakulturanlegg for fisk (faunaundersøkelse, kjemisk undersøkelse og sensorisk undersøkelse). B-undersøkelsen tas på maksimal belastning (størst biomasse på lokaliteten), men det er også vanlig å ta flere undersøkelser gjennom en driftssyklus. Hvis undersøkelsen viser dårlig eller meget dårlig tilstand skal lokaliteten brakklegges. Det er også krav om tilstand meget god eller god på siste miljøundersøkelse hvis det skal settes ut ny fisk på lokaliteten. MOM-C benyttes som en tilleggsundersøkelse for å overvåke bunntilstanden fra anlegget (nærsonen) og utover i resipienten (fjernsonen). MOM-C benyttes derfor til undersøkelse av eventuell påvirkning av større områder (deler av fjordsystemer). De fleste store akvakulturlokalitetene får i dag pålegg om å gjennomføre C-undersøkelser med jevne
intervaller. Resultatene fra trendovervåkingen rapporteres til myndighetene og legges til grunn ved forvaltningen av akvakulturnæringa. For å få et inntrykk av påvirkningen i de frie vannmassene er det i det siste også stilt krav om enkelte tilleggsundersøkelser i noen fjordsystemer. I disse undersøkelsene gjennomføres det bl.a. målinger av klorofyll, nitrogen, fosfor og siktedyp. Ved søknad om akvakulturlokaliteter vurderer fylkeskommunen bl.a. selskapets behov for lokaliteten (eventuelt behov for utvidelse av lokaliteten). Bruken av lokaliteter skjer i henhold til selskapenes driftsplaner og det til en hver tid gjeldende driftsopplegg i regionen. Pr. i dag er kyststrekningen mellom Osen og Leka delt inn i områder med felles utsett av fisk og felles brakklegging i det enkelte område. Denne inndelingen bestemmer i stor grad hvilke lokaliteter som benyttes til henholdsvis vårutsett og høstutsett i partallsår og oddetalsår. Enkelte lokaliteter kan bli liggende ubrukte over tid. Årsaken til dette kan for eksempel være at den er for liten og ikke tilfredsstiller dagens krav til gode lokaliteter. Selskapene sier ofte fra seg slike lokaliteter i forbindelse med søknad om nye lokaliteter. Årsaken til dette er at det er begrensninger for hvor mange lokaliteter som kan knyttes til en akvakulturtillatelse. Hvis lokaliteter allikevel blir liggende ubrukt over lengre tid (flere år), kan de bli trukket inn av Fiskeridirektoratet. Forurensningssituasjonen skal altså vurderes i forbindelse med utslippstillatelsen som gis av Fylkesmannen. Dette forholdet vurderes derfor ikke nærmere her.