Alternativ 2 Kabelalternativet er vist med ilandføring fra sjøkabel ved bebyggelsen på Utgjerdet og lagt i grusvegen frem til riksvegen. På Utgjerdet er det boliger på begge sider langs en smal grusveg på høyden parallelt med fjorden. Kabelalternativet lokaliseres til boligvegen gjennom Hope, før det tar av opp mot vanntankene på Mølefjellet. Langs boligvegen er det mulig å grave grøft ved siden av vegbanen, og tilbakeføre denne til dagens standard etterpå. Kabelalternativet går fra gårdsbebyggelsen opp gjennom granplantefeltet frem til vanntankene på Mølefjellet. Her går kabeltraséen gjennom naturmarka på åsen frem til trafoen. Gjennom plantefeltet vil jordkabel-grøfta føre til et tydelig treløst spor. Gjennom naturmarka vil det også måtte fjernes en del skog for å følge vist trasé. Strekningen preges av bebyggelse på Utgjerdet og vest for riksveg 57 og landbruk øst for riksvegen og opp mot Mølefjell. I gjeldende kommuneplan er Arealet fra Tyttebærneset til Mølefjell vist som LNF- område. I Lindås kommunes landbruksplan er arealet på strekningen for det meste vist utenfor A og B-områder. A-områdene er definert som de viktigste landbruksområdene i kommunen, i B-områdene er landbruksinteressene ikke så store. Verdi: VERDI liten middels stor Det er landbruksinteresser som berøres av tiltaket: Gjennom plantefeltet før vanntankene på Mølefjell vil det bli en ryddegate med 8 meter bredde. Det er ingen gårdsbruk som driver med gårdsturisme i influesområdet til linje-alternativet OMFANG stort middels lite KONSEKVENS alternativ 2 Ubetydelig konsekvens (0) lite middels stort Omfang: Alternativ 2, Kabel fra Utgjerdet til Mølefjell Arealkategori Areal m2 Annen fastmark 2 920 Barskog, høy-svært høy bonitet 1 638 Blandingsskog 48 Lauvskog 1 442 Dyrka mark 3 008 Beite 1 858 Myr 12 Sum areal i byggeforbudsbeltet 10 927 k o n s e k v e n s e r f o r l a n d b r u k 51
Alternativ 3 Alternativet føres over Bakkøysundet, over Keila, over Keilsundet og opp mot Mølefjell. Arealene langs linjestrekket mellom Bakkøysundet og riksvegen er for det meste myr, annen fastmark og vann. Deler av dette området, på Keila, blir likevel benyttet som beite og spredeareal for gylle. En mindre skogteig på Keila, nede mot Keilsundet, ligger trolig så lavt i forhold til linjestrekket at her ikke blir noen konflikt. På Hope krysser linjestrekket et felt med beitemark som også blir benyttet til spredning av gylle. I gjeldende kommuneplan er området fra Bakkøysundet til vanntankene på Mølefjellet vist som LNF-område. I Lindås kommunes landbruksplan er arealet fra Bakkøysundet, langs linjestrekket frem til riksveg 57, for det meste vist som sammenhengende A-område. Fra riksvegen og videre mot Mølefjell er arealene for det meste utenfor det arealet som er definert som A og B områder. I landbruksplanen er A-områdene definert som de viktigste landbruksområdene i kommunen, i B-områdene er landbruksinteressene ikke så store. Verdi: Det er landbruksinteresser som berøres av tiltaket. På Keila er det et større sammenhengende beiteområde som også blir benyttet til spredning av gylle. På Hope krysser traceen et felt med beitemark som blir benyttet til gyllespredning. VERDI liten middels stor Det er ingen gårdsbruk som driver med gårdsturisme i influesområdet til linje-alternativet. Omfang: Alternativ 3, Luftlinje fra Keilesundet til Mølefjell Arealkategori Areal m2 Annen fastmark 31 978 Barskog, høy-svært høy bonitet 9 758 Blandingsskog 746 Lauvskog 3 180 Beite 40 341 Myr 16 734 Sum areal i byggeforbudsbeltet 102 736 OMFANG stort middels lite KONSEKVENS alternativ 3 Liten negativ konsekvens (-) lite middels stort 52 3 0 0 k V m o n g s t a d - k o l l s n e s
AUSTRHEIM Austrheim kommune, kommuneplan 2006-2017, viser en befolkning på 2485 personer i kommunen i 2005. Kommunen har en svak nedgang i folketallet. Antall yrkesaktive personer i jordbruket i år 1990 oppgitt til 54 personer, utviklinga etter dette viser en tilbakegang. I kommunens målformulering sies det om landbruk: Landbruksareala og dei samanhengande ubebygde utmarksareala og dei ubebygde øyane med skjergarden er den viktigaste natur-ressursen kommunen har. I planlegginga skal det søkjast å bevare og eventuelt auke verdien av denne ressursen. I Landbruksplan for Austrheim kommune 25.09.02 er det opplyst at kommunen i 2003 har 49 bruk med husdyr. Det ble avholdt møte med jordbruks-ansvarlig i Austrheim kommune Arne Aven og Øystein Vikane den 21.02.07. Traceene ble gjennomgått og DMK-kart ble gjennomgått og korrigert med informasjon om lokale forhold. VERDI liten middels stor Alternativ 1 Alternativet føres i luftlinje fra grense mot Lindås på Mølefjell og fram til Mongstad. I Austrheim kommunes arealplan er dette området vist som industriformål. Verdi: OMFANG stort middels lite KONSEKVENS alternativ 1 Ubetydelig konsekvens (0) lite middels stort Det er ingen landbruksinteresser som berøres av tiltaket. Omfang: Alternativ 1, Luftlinje fra Mølefjell til Mongstad Arealkategori Areal m2 Annen fastmark 17 001 Barskog, høy-svært høy bonitet 12 629 Lauvskog 197 Myr 10 425 Sum areal i byggeforbudsbeltet 40 252 k o n s e k v e n s e r f o r l a n d b r u k 53
Alternativ 2 Alternativet føres i kabel fra grense mot Lindås på Mølefjell og fram til Mongstad. I Austrheim kommunes arealplan er dette området vist som industriformål. VERDI liten middels stor Verdi: Det er ingen landbruksinteresser som berøres av tiltaket. Omfang: Alternativ 2, Kabel fra Mølefjell til Mongstad Arealkategori Areal m2 Annen fastmark 3 204 Barskog, høy-svært høy bonitet 2 374 Myr 2 203 Sum areal i byggeforbudsbeltet 7 781 OMFANG stort middels lite KONSEKVENS alternativ 2 Ubetydelig konsekvens (0) lite middels stort Alternativ 3 Alternativet føres over Fosnstraumen og Tongane, frem til bebyggelsen på Litle Lindås. Nord for bebyggelsen knekker linjen av mot øst og føres over Førlandsvågen, Njøtesundet, Njøtøyni og mot Bakka. Strekningen fra Tongane til Litle Lindås preges av skog, både barskog og lauvskog. For det meste er det snakk om middels bonitet. På Litle Lindås krysser linjetraceeen over høybonitets barskog, beitemark og dyrka mark hvor det spres gylle. Videre over Njøti og Bakkøyna er det stort sett annen fastmark, myr, lyng og brake, og noen steder spredd blandingsskog med lav-middels bonitet. Bortsett fra et lite område ved Tobias plastindustri på Njøti som benyttes som innmarksbeite for sau. I gjeldende kommuneplan er arealet fra Fosnstraumen til Litle Lindås vist som LNF-område der jordbruk er dominerende. På Litle Lindås viser kommuneplanen LNF-område der spredd boligbygging kan tillates. På Njøti er arealene langs linjetraceen vist som LNF-område bortsett fra rett øst for Tobias Plastindustri hvor det igjen er vist LNF-område der spredd boligbygging kan tillates. Over Bakkøyna er det for det meste vist LNF-områder bortsett fra på Bakka der ledningstraceen krysser et område som er vist som byggeområde for fritidsboliger. Verdi: Det er landbruksinteresser som berøres av tiltaket: På Litle Lindås krysser linja høybonitet barskog, her blir det en ryddegate med bredde på 40 meter. På Litle Lindås krysser linja over beitemark hvor det spres gylle. 54 3 0 0 k V m o n g s t a d - k o l l s n e s
VERDI liten middels stor På Litle Lindås krysser linja over dyrka mark hvor det spres gylle. På Njøti krysser linja over et innmarksbeite for sau, her spres det ikke gylle. Det er ingen gårdsbruk som driver med gårdsturisme i influesområdet til linje-alternativet. OMFANG stort middels lite KONSEKVENS alternativ 3 Middels negativ konsekvens (--) lite middels stort Omfang: Alternativ 3, Luftlinje fra Fosnstraumen til Bakka og fra Mølefjell til Mongstad Arealkategori Areal m2 Annen fastmark 90 141 Barskog, høy-svært høy bonitet 60 184 Barskog, lav-middels bonitet 1 996 Lauvskog 23 121 Dyrka mark 9 365 Beite 3 449 Myr 46 905 Sum areal i byggeforbudsbeltet 235 161 Alternativ 3.2 Et alternativ til deler av denne traceen føres over Njøti fra et punkt utenfor den ytterste bebyggelsen på Nautneset til et punkt utenfor bebyggelsen på Mongslaupen. Strekningen preges av fjell i dagen, annen fastmark, myr, lyng og brake. VERDI liten middels stor I gjeldende kommuneplan er arealene under linja vist som LNF-områder, annet byggeområde N16 og gytefelt i sjøen øst for Njøti. Det er og nærføring av linja mot areal vist som byggeområder for boliger og byggeområde for fritidsboliger. Verdi: Det er ikke landbruksinteresser som berøres av tiltaket. OMFANG stort middels lite KONSEKVENS alternativ 3.2 Ubetydelig konsekvens (0) lite middels stort Det er ingen gårdsbruk som driver med gårdsturisme i influesområdet til linje-alternativet. Omfang: Alternativ 3.2 Luftlinje fra Naustneset til Bakka og fra Mølefjell til Mongstad Arealkategori Areal m2 Annen fastmark 96 927 Barskog, høy-svært høy bonitet 14 997 Barskog, lav-middels bonitet 4 382 Lauvskog 12 188 Myr 19 987 Sum areal i byggeforbudsbeltet 148 481 k o n s e k v e n s e r f o r l a n d b r u k 55
56 3 0 0 k V m o n g s t a d - k o l l s n e s
KART LINDÅS OG AUSTRHEIM På de neste sidene følger DMK-kart (digitale markslagskart) og tilhørende ortofoto for de foreslåtte traceene gjennom Austrheim og Lindås. Kart og foto er i målestokk 1:10 000. Kartutsnitt er vist til høyre. N k o n s e k v e n s e r f o r l a n d b r u k 57
1 58 3 0 0 k V m o n g s t a d - k o l l s n e s
k o n s e k v e n s e r f o r l a n d b r u k 59
2 60 3 0 0 k V m o n g s t a d - k o l l s n e s
k o n s e k v e n s e r f o r l a n d b r u k 61
3 62 3 0 0 k V m o n g s t a d - k o l l s n e s
k o n s e k v e n s e r f o r l a n d b r u k 63
4 64 3 0 0 k V m o n g s t a d - k o l l s n e s
k o n s e k v e n s e r f o r l a n d b r u k 65
5 66 3 0 0 k V m o n g s t a d - k o l l s n e s
k o n s e k v e n s e r f o r l a n d b r u k 67
6 68 3 0 0 k V m o n g s t a d - k o l l s n e s
k o n s e k v e n s e r f o r l a n d b r u k 69
7 70 3 0 0 k V m o n g s t a d - k o l l s n e s
k o n s e k v e n s e r f o r l a n d b r u k 71
SAMMENSTILLING, VERDI, OMFANG OG KONSEKVENS Tracealternativ Verdi Omfang Konsekvens Alternativ 1 Øygarden Liten Lite Ubetydelig (0) Alternativ 2 Øygarden Liten Lite Ubetydelig (0) Alternativ 3 Øygarden Middels Middels Middels negativ konsekvens (--) Alternativ 3.1 Øygarden Liten Lite Ubetydelig (0) Alternativ 1 Radøy Stor Middels Stor negativ konsekvens (---) Alternativ 2 Radøy Liten Lite Ubetydelig (0) Alternativ 3 Radøy Middels Middels Middels negativ konsekvens (--) Alternativ 1 Lindås Stor Middels Stor negativ konsekvens (---) Alternativ 1.2 Lindås Stor Middels Stor negativ konsekvens (---) Alternativ 2 Lindås Liten Lite Ubetydelig (0) Alternativ 3 Lindås Middels Lite Liten negativ konsekvens (-) Alternativ 1 Austrheim Liten Lite Ubetydelig (0) Alternativ 2 Austrheim Liten Lite Ubetydelig (0) Alternativ 3 Austrheim Middels Middels Middels negativ konsekvens (--) Alternativ 3.2 Austrheim Liten Lite Ubetydelig (0) 72 3 0 0 k V m o n g s t a d - k o l l s n e s
k o n s e k v e n s e r f o r l a n d b r u k OPPSUMMERING/DISKUSJON 0-alternativet 0-alternativet innebærer at planlagt kraftledning ikke bygges. For det meste er det sannsynelig at det kun vil skje mindre tekniske tiltak i områdene som påvirker landbruket. Slik det ser ut i de respektive kommunenes kommuneplaner er det ikke sannsynlig at det vil bli store endringer for landbruket. Unntak er områdene rundt Kollsnes og Mongstad hvor det er satt av areal til større industriutvikling. Dette vil likevel i liten grad påvirke jord og skogbruk i de respektive kommunene. Unntak er også søknad som ligger inne til behandling hos NVE i forbindelse med etablering av vindmøllepark i utmarka øst for Kollsnes i Øygarden og i utmaka på Mjøs i Radøy. Her kan landskapet forandre seg dersom tiltakene eller deler av de blir iverksatt. Heller ikke her vil dette i særlig grad påvirke jord og skogbruk i de respektive kommunene. Det kan være vanskelig å spå om utviklingen i landbruket, det har for alle kommunenes vedkommende vært en nedgang i antall årsverk i næringen de siste 10 årene. I kommuneplanene signaliserer imidlertid kommunene at de vil satse på primærnæringene og de fremhever jord- og skogbruk som viktige ressurser. Fylkesmannen i Hordaland, landbruksavdelinga (FMHL), ser for seg følgende utviklingstrekk for landbruket i Hordaland i årene fremover: Økt satsing på kulturlandskap og kulturlandskapsverdier. Økt satsing på småskala gårdsmat-produksjon og gårdsbasert reiseliv. Økt satsing på samarbeidsløsninger for å styrke de små gårdsbrukene og unngå at dyrka mark blir liggende brakk. Slik det vurderes av FMHL er det ikke noe som tilsier at landbruket i de fire kommunene som er berørt av tiltaket vil endre seg radikalt i overskuelig fremtid. I Landbruksplan for Hordaland 2004-2007 skisseres utviklingstrekk for landbruket i perioden. Hordaland er et typisk husdyrfylke der 97% av totalt jordbruksareal blir brukt til grovforproduksjon. Til tross for at tallet på bruk er redusert med over 40% siden 1987 er det totale jordbruksarealet omtrent like stort i 2002 som i 1987. Det er forventet at bøndene i Hordaland i større grad enn andre steder skal legge om produksjonen til mer markedstilpassede produkter med større grad av egenforedling og nye omsetningskanaler. Hordaland har et stort lokalt marked og relativt gode vilkår for småskala reiselivsutvikling og levende bygdemiljø. Bonden må i større grad arbeide med hele verdikjeden fra jord til bord og videreutvikle og videreforedle sine produkter. Bonden sin utfordring er å tenke nytt i forhold til nye markeder, annet småskala reiseliv, nisjeproduksjon av mat og nye produkter. Det vil også være svært viktig å se jord- og skogarealene i sammenheng med kulturlandskapet. Levende bygder med et velstelt kulturlandskap, tradisjoner og bygdemiljø er viktig for at tilreisende skal få en positiv opplevelse av fylket. Landbruksplanen peker på følgende strategier for landbruket i fylket: 73
Arbeide for å øke verdiskapningen i landbruket i Hordaland. Gi jord og skogbruksarealet i fylket et sterkere vern og styrke produksjonen av miljø- og kulturgoder. Arbeide for å vitalisere bosettingen på bygdene i fylket Arbeide for å endre de sentrale rammevilkårene til bedre å løse de lokale utfordringene her i fylket. FORSLAG TIL AVBØTENDE TILTAK OG ALTERNATIVE DRIFTSFORMER De største konfliktene mellom kraftledninger og jordbruk oppstår der en krysser dyrka mark som det spres gylle på. Det er også stor konflikt der det spres gylle på beiteområder. De største konfliktene mellomkraftledninger og skogbruk oppstår ved ryddebeltet som beslaglegger høybonitets skogareal som drives aktivt. Det er flere steder langs linjetraceene en krysser høybonitets barskog, men bare på Radøy finner en kombinasjonen høybonitets barskog og aktiv skogsdrift. Avbøtende tiltak vil kunne være: unngå å plassere mastene på dyrka mark justere linjealternativene for å unngå spredeareal, spesielt på Hope (alternativ 1 og 1.2) og Keila (alternativ 3) i Lindås, på Mjøs (alternativ 1 og 3) og Straume (alternativ 1) i Radøy, og på Litle Lindås (alternativ 3) i Austrheim. Leie spredeareal på nabobruk og gjødsle med kunstgjødsel under linjetraceene. Alternative driftsformer vil kunne være: Legge om produksjonen fra storfe til annen produksjon der det ikke er nødvendig med spredning av gylle (eksempelvis sau og geit). 74 3 0 0 k V m o n g s t a d - k o l l s n e s
KILDER Austrheim kommune, teknisk sjef Arne Aven og landbrukskontakt Øystein Vikane. Øygarden kommune, landbrukskontakt Råmund Skjold. Lindås kommune, landbrukssjef Mikal Krossøy. Radøy kommune, landbrukskontakt Øyvind Thømt. Fylkesmannen i Hordaland, landbruksavdelinga, assisterende landbruksdirektør Åse Vaag BKK, Magne Harkestad, vedr arbeid under kraftlinjer og over kabler. BKK, Bjørn Valle, vedr høyde på master, plassering og bygging. Kommuneplan for Lindås kommune 1999-2010. Økonomiplan for Lindås kommune 2007-2010. Kommuneplan for Austrheim kommune 2006-2017. Kommuneplan for Øygarden kommune 2006-2014. Kommuneplan for Radøy kommune 2005-2017. Landbruksplan for Lindås kommune 2005-2008. Landbruksplan for Austrheim kommune 25.09.02. Landbruksplan for Fjell, Sund og Øygarden 2004-2008. Konsekvensutredninger og Landbruk (Veilederen har status som arkivert, dette gjelder dokumenter der innholdet er utgått). Landbruksdepartementet. Veileder om bruk av jordvernkriteriet i 4.3.h i forskrift om konsekvensutredninger. Landbruksdepartementet. Plan og bygningsloven og Landbruk Pluss, veileder Miljøverndepartementet og Landbruksdepartementet. Håndbok 140, Konsekvensanalyser, Statens vegvesen. Landbruksplan for Hordaland 2004-2007 Råd om planlegging og forvaltning av strandsona i Hordaland, Hordaland fylkeskommune og Fylkesmannen i Hordaland. k o n s e k v e n s e r f o r l a n d b r u k 75