Regionalenheten Lunner kommune Sandsvegen 1 2740 ROA Vår ref.: 201005786-68 Lillehammer, 25. september 2013 Deres ref.: 13/516 Administrativt vedtak Vedtaksdato Sak nr FR-sak 20.09.2013 1235/13 A-07 Fylkesrådmannen gis myndighet til å ta avgjørelser på fylkeskommunens vegne og til å treffe vedtak i alle enkeltsaker og alle typer av saker som ikke er av prinsipiell politisk betydning, jfr. A-01 og A-02. Administrasjon og fellestjenester Uttalelse med innsigelse til 2.gangs offentlig ettersyn av kommuneplanens arealdel 2013-2024 i Lunner kommune VEDTAK Lunner kommune har gjort et grundig arbeid i utarbeidelsen ved rullering av kommuneplanens samfunnsdel og arealdel for 2013 2024, men fylkesrådmannen har fremdeles en del merknader og innspill til saken i vedlagte saksdokument. Disse bør innarbeides i plandokumentet for at kommuneplanen skal bli et best mulig styringsdokument. Fylkeskommunen fremmet innsigelse til boligområde 2D ved forrige høring. Deler av boligområde 2D kan avsettes til byggeområde, men arealet må avgrenses slik at de områdene med registrerte naturog kulturminner (jf kart) trekkes ut av boligområdet og legges som inngrepsfritt grøntareal i planen. Oppland fylkeskommune opprettholder derfor innsigelsen til dette området inntil avgrensning, formål og bestemmelser for dette arealet er avklart. Innsigelsen er begrunnet i at kulturminnene knyttet til bergverksdriften i dette området er av nasjonal verneverdi. Med hilsen Rasmus Olav Vigrestad Fylkesrådmann Kjell M. Mathisen Fylkeskonservator Saken er godkjent elektronisk og sendes uten underskrift ihht. interne rutiner Kristin Loe Kjelstad teamleder plan og miljø Postadresse Besøksadresse Saksbehandler: Postboks 988 Kirkegaten 76, Lillehammer Henrik Natvig, Øystein Andersen 2626 LILLEHAMMER Bankkonto: 2000 09 50018 Telefon: Org. nr: 961382335 E-post: postmottak@oppland.org E-post: Henrik.Natvig@oppland.org
Kopi til: Fylkesmannen i Oppland, Postboks 987, 2626 LILLEHAMMER Statens vegvesen Region Øst, Postboks 1010, 2605 LILLEHAMMER 2
SAKSFRAMLEGG Det vises til oversendelse fra Lunner kommune den 15.07.2013 med kommuneplanens arealdel 2013-2024 til 2. gangs offentlig ettersyn. Ettersynet er begrenset til endringer gjort i kommunestyrets vedtak 20.06.2013. Fylkeskommunen har bedt om utsatt frist for høringsinnspill til 25.09.2013, med bakgrunn i utredning av kulturminner for hytteområdet på Mylla og behov for en gjennomgang av materialet sammen med kommunens administrasjon som ble gjennomført 11. september. Ved 1. gangs offentlig ettersyn uttalte Fylkeskommunen seg i FU-vedtak saksnummer 65/13, den 14.05.2013. Fylkesutvalget sluttet seg i all hovedsak til planforslaget, men hadde noen vesentlige merknader, bla. ble det knyttet innsigelse til byggeområde 2D på Grua, med krav om dokumentasjon og analyse av kulturminner og friluftsinteresser i området, slik at disse verdiene kan ivaretas på best mulig måte ved en evt. utbygging. Kommuneplanens arealdel for Lunner er omfattende, og arbeidet er grundig dokumentert. Etter 1. gangs offentlig ettersyn har nye byggeområder blitt lagt til, disse er utfyllende konsekvensutredet. Planbeskrivelsen gir en god oversikt over vurderinger kommunen har gjort for de enkelte områdene. Det er tatt inn en rekke mindre områder. De større endringene er først og fremst boligområde 36/137 på Grua og hyttefelt 172/74. Revidert planforslag har tatt til følge flere av fylkeskommunens merknader ved første gangs ettersyn. Fylkesrådmannen opprettholder likevel flere av de tidligere merknadene da deler av disse ikke er tilstrekkelig fulgt opp. Det er fortsatt knyttet innsigelse til Boligområde 2D på Grua, og det forutsettes at kommunen avgrenser området slik at viktige verneverdier kan ivaretas. Oppfyllelsen av kulturminnelovens 9 Med unntak av byggeområdene 1B Nordstrand og 1C Nordstrandkollen som ligger i allerede regulerte områder samt områdene 2D, 8A-D, 63, 68A-B, 110, 111 og 148A hvor det er foretatt befaringer i forbindelse med 2. gangs offentlig ettersyn, er det ikke gjennomført systematiske kulturminneregistreringer i forbindelse med de nye byggeområdene i planen. For de områdene som er befart i forbindelse med 2. gangs offentlig ettersyn, er det kun foretatt en overflatebefaring. Mer tidkrevende registreringsundersøkelser som maskinell sjakting, prøvestikking etter steinaldermateriale og uttak av dateringsprøver må eventuelt avvente utarbeidelse av reguleringsplan for de enkelte byggeområdene. Undersøkelsesplikten i henhold til kulturminnelovens 9 er følgelig ikke oppfylt for alle byggeområdene i planen, og kulturminnemyndighetene i Oppland fylkeskommune kan nødvendigvis ikke si seg enig i arealdisponeringene i forelagte planforslag. Endelig vurdering av byggeområdene ved Mylla må eventuelt også avvente en sluttføring av igangsatt utredningsarbeid vedrørende skogfinsk kultur i dette området. Forholdet til kulturminner vil kunne medføre at hele eller deler av foreslåtte byggeområder ikke kan realiseres. Undersøkelsesplikten må senest være oppfylt på reguleringsplannivå. Fylkesrådmannen forbeholder seg derfor retten til å komme med innsigelser til reguleringsplan når resultatene fra eventuelle kulturminneregistreringer foreligger. 3
Tiltak unntatt plankrav og forholdet til undersøkelsesplikten etter kulturminnelovens 9: Ved 1. gangs offentlig ettersyn ba Kulturarvenheten om at det ble innarbeidet retningslinjer for oversendelse av saker unntatt plankrav til kulturminnemyndighetene for uttalelse, jf kulturminnelovens 9. Under merknadsbehandlingens pkt 2.47-ID162 til første gangs offentlig ettersyn står det at retningslinjer for oversendelse av denne type saker skal utarbeides i samarbeid med fylkeskommunen. Kulturarvenheten kan ikke se at dette har vært gjort, og minner igjen om at alle offentlige og større private tiltak som kan komme i konflikt med kulturminner skal legges fram for kulturminnemyndighetene til uttalelse, jf. lov kulturminner 9. Det dreier seg ikke bare om anlegg som krever reguleringsplan, men kan også være vann- og avløpsledninger, rørgater for fjernvarmeanlegg, kabler (både strøm og bredbånd), store driftsbygninger i landbruket osv. Igjen ber vi om at det innarbeides egne retningslinjer i planbestemmelsene for oversending av utbyggingssaker som er unntatt plankrav til kulturminnemyndighetene. Innspill til plankart Følgende endringer må foretas i forhold til tematisk kartutsnitt Hensynssone Bevaring av kulturmiljø: Automatisk fredete kulturminner skal ligge med hensynssone D Sone båndlagt etter kulturminneloven jf pbl 11-8 bokstav d (sosi-kode H_730). Verneverdige, nyere tids kulturminner, kulturmiljø og kulturlandskap skal legges med hensynssone C Sone for bevaring av kulturminner, kulturmiljø og kulturlandskap jf pbl 11-8 bokstav c (sosi-kode H_570) Tittel endres til tematisk kartutsnitt Kulturminner, kulturmiljø og kulturlandskap og at hensynssonene for automatisk fredete kulturminner, verneverdige nyere tids kulturminner, kulturmiljø og kulturlandskap legges inn i et og samme kart, dvs at hensynssone C og D samles i et og samme kart med spesifisering i tegnforklaring. Kartet må gjøres dynamisk for at det skal ha noen form for informasjonsverdi. Kommunen har oversendt kartfiler til Statens Kartverk slik at disse kan legges inn på den felles høringsdatabasen InnlandsGIS.no. Kartfilene for båndleggingssoner etter kulturminneloven, jf pbl 11-8 d, har imidlertid ikke vært tilgjengelig på InnlandsGIS.no da det oppstod problemer ved innlegging av kartfilene i databasen. Som et avbøtende tiltak ble sosi-fil av de aktuelle båndleggingssonene oversendt saksbehandler ved Kulturarvenheten i forbindelse med planens høringsperiode. Fylkeskommunen ser det som positivt at største delen av kartmaterialet har ligget tilgjengelig på InnlandsGIS.no noe som har lettet vurderingen av nye byggeområder i planen og effektivisert vårt arbeid i planprosessen. Vi ser det derimot som svært uheldig at Lunner kommune per i dag ikke har et fullgodt kartmateriale som viser kulturminneverdiene i kommunen. Fylkesrådmannen mener kommuneplankartet, slik det er framstilt, ikke i tilstrekkelig grad sikrer kulturminnene, og henstiller sterkt om at de ovennevnte punkter vedrørende tematisk kartutsnitt Hensynssone Bevaring av kulturminner følges opp. 4
Lunner kommune må også følge opp slik at båndleggingssoner og hensynssoner gjøres tilgjengelig på InnlandsGIS.no, og eventuelt også på kommunens egen karttjeneste, slik at kommunens innbyggere relativt lett kan få tilgang på informasjon vedrørende kommunens kulturminner, kulturmiljø og kulturlandskap. I vår tilleggsuttalelse til 1. gangs offentlig ettersyn ble områder ved Lunner kirke, Mylla, Oppdalen, Leirsjøen, Snellingen, Skjerva samt boligområde i historisme/dragestil i tilknytning til Lunner stasjon nevnt som områder med viktige kulturlandskap, kultur- og bygningsmiljøer i Lunner kommune. Fylkeskommunen anbefalte at disse ble lagt inn med hensynssone C i kommuneplanens arealdel med tilhørende retningslinjer i planbestemmelsene, jf pbl 11-8 c. Det samme anbefalte vi for Pilegrimsleden, Den Bergenske Kongeveg og andre historisk vegfar samt sporene etter bergverksdrift ved Grua. Fylkesrådmannen vil igjen henstille kommunen til å ta disse inn planen slik at kulturmiljøene og kulturlandskapsverdiene synliggjøres i plankart og retningslinjer. Temakart: Kulturminner som lå ute til høring ved 1. gangs offentlig ettersyn er ikke videreført ved 2. gangs offentlig ettersyn. Kartet var ikke dynamisk og vanskelig å lese, men hadde allikevel mye nyttig informasjon. Dersom kommunen velger å ikke legge inn Pilegrimsled og Den Bergenske Kongeveg med hensynssone C i det tematiske kartutsnittet ber vi om at temakartet videreføres til sluttbehandling av planen. Temakartet må i så tilfelle gjøres dynamisk for å heve informasjonsverdien i kartet. Innspill til planbestemmelser og retningslinjer Bestemmelser og retningslinjer til kommuneplanen er et viktig verktøy for kommunens saksbehandling, det er derfor vesentlig at disse er godt strukturert og entydig i sine formuleringer. Mange av bestemmelsene er etter vår mening for omfattende i sin utforming og med for stor tolkningsmulighet. Under følger forslag til generelle bestemmelser. I første punkt er det viktig å slå fast at tematiske kartutsnitt for de ulike tema skal være juridisk bindende, der det er intensjonen. Andre og tredje punkt går særskilt på forhold til verneverdig bebyggelse og kulturminner i kommunen: 1 Generelle bestemmelser Rettsvirkning Kommuneplanens arealdel med plankart, tematisk kartutsnitt, bestemmelser og retningslinjer er i henhold til 11-6 i plan- og bygningsloven (heretter kalt pbl) rettslig bindende for all arealbruk i Lunner kommune, med unntak av de områder der eldre reguleringsplaner fortsatt skal gjelde, jf. pbl 11-8, 3. ledd bokstav f). Disse områdene framgår som hensynssoner på plankartet. Nye reguleringsplaner som blir vedtatt etter at kommuneplanen er vedtatt, gjelder foran kommuneplanen. Båndlegging etter lov om kulturminner, jf pbl 11-8 d Sonen, som vist i tematisk kartutsnitt Kulturminner, kulturmiljø og kulturlandskap, omfatter fredete bygninger og arkeologiske kulturminner med 5 meters sikringssone i hht. 5
kulturminneloven. Søknad om tiltak i områder som er fredet, skal forelegges Oppland fylkeskommune, Kulturarvenheten. Verneverdige enkeltbygninger, bygningsmiljø og andre kulturminner skal i størst mulig grad tas vare på som bruksressurser og istandsettes dersom det ikke er til vesentlig ulempe for eier eller samfunnet. Under følger forslag til generelle retningslinjer i forhold til verneverdig bebyggelse og kulturminner i kommunen: Bevaring av kulturminner, kulturmiljø og kulturlandskap, jf pbl 11-8 c Sonen, som vist i tematisk kartutsnitt Kulturminner, kulturmiljø og kulturlandskap, omfatter verneverdige kulturminner, kulturmiljø og kulturlandskap. Tiltak og inngrep skal i størst mulig grad ta hensyn til de verdiene og opplevelseskvalitetene som ligger i kulturminnene, kulturmiljøene og kulturlandskapet. Dersom det i forbindelse med tiltak i marka blir funnet automatisk fredete kulturminner som ikke er kjent, skal arbeidet straks stanses i den grad det berører kulturminnene eller deres sikringssoner på 5 meter, jf lov om kulturminner 8. Melding skal snarest sendes til kulturminnemyndighetene i Oppland fylkeskommune slik at vernemyndighetene kan gjennomføre en befaring og avklare om tiltaket kan gjennomføres og eventuelt vilkårene for dette. Andre tema: Det bør innarbeides krav til sykkelparkering i parkeringsbestemmelsene 2.2.2. Dette gjelder spesielt de formål som omhandler arbeidsplasser. Ang. fareområde høyspent: Innledningen av paragrafen bør være: «De største høgspentlinjene i kommunen er vist i plankartet med hensynssone H-330 (faresone).» 7.1.3 Høgspent Paragrafen bør suppleres slik: Det er ikke tillatt med bebyggelse eller anlegg i fareområde - høgspent. Ved planer om nye bygg nær kraftledninger eller ved anleggelse av nye kraftledninger nær eksisterende bebyggelse, skal fareområder omkring høgspentlinjer beregnes og dokumenteres. Ved ny eller endring av eksisterende bebyggelse i nærheten av faresoner - høgspent, skal det framlegges en beregning av styrken på elektromagnetisk felt. Dersom magnetfelt overstiger 0,4 mikrotesla skal det utredes tiltak for å redusere nivået. Nye boliger, skoler, barnehager og lekeplasser, skal ikke overskride grensen på 0,4 mikrotesla. Fylkesrådmannen ber om at forslagene innarbeides i planens bestemmelser og retningslinjer. Samtidig anbefales kommunen å ta en ytterligere gjennomgang av bestemmelsene, gjerne i samråd med fylkeskommunens rådgivere. 6
Forholdet til eksisterende byggeområder i planen I plankartet ligger det en rekke byggeområder som er videreført fra tidligere kommuneplaner. Flere av områdene kan ha vært lagt inn i perioder hvor fokuset på kulturminner i overordnet plan var mindre. Erfaring tilsier at det derfor kan forekomme tilfeller hvor det er konflikt mellom automatisk fredete kulturminner og eksisterende byggeformål i planen. Fylkesrådmannen vil understreke at det ved denne planrevisjonen kun er vurdert nye byggeområder i planen. Fylkeskommunen har ikke hatt kapasitet til å gå igjennom samtlige eksisterende byggeområder i planen for å lete etter denne type arealkonflikter med kulturminner. Kulturminnemyndighetene kan derfor ikke si seg enig i arealdisponeringen innenfor disse områdene, men forutsetter at konflikten med kulturminner avklares gjennom byggesaks-, dispensasjons- eller reguleringsplanbehandling jf kulturminnelovens 8. Det bør opplyses om dette forholdet i planbeskrivelsens avsnitt 10.6 Båndleggingssone etter kulturminneloven. Innspill til nye bygeområder ved 2. gangs offentlig ettersyn 2D Grua Fylkesutvalget hadde innsigelse til område 2D Grua ved 1. gangs offentlig ettersyn med bakgrunn i videre utredning og dokumentasjon av friluftsinteresser og kulturminneverdier. Fylkeskommunen har i forbindelse med 2. gangs offentlig ettersyn foretatt kulturminneregistreringer innenfor byggeområdet. Registreringene viser at sporene etter bergverksdrift også strekker seg utover det området som i dag er avsatt som landskapsvernområde Østhagan. Østhagan landskapsvernområde er vernet i henhold til forskrift FOR 1984-11-16 nr 1910. I utkast til verneplan utarbeidet av Miljøverndepartementet (T-546 1983) står det blant annet at området ved siden av den rent mineralogiske betydningen også har en stor undervisningsmessig betydning. Etter Oppland fylkeskommune sitt syn utgjør de registrerte kulturminnene innenfor område 2D del av en større helhet som må sees i tilknytning til de natur- og kulturminneverdier som ligger innenfor landskapsvernområdet for Østhagan. Hele området fra landskapsvernområdet og opp til Nysetergruvene oppviser en unik spennvidde i bergverksdrift og mineralutvinning både på ulike bergarter og mineraler og over et langt tidsrom. Sporene etter bergverksdrifta, både automatisk fredete og nyere tids mineralutvinning, er vurdert å ha nasjonal verneverdi. Bergverksdrifta dannet i sin tid grunnlaget for Grua som tettsted og er viktig som identitetsbærer for de fastboende. Deler av område 2D er flittig brukt til undervisning både i skolesammenheng og i regi av Hadeland Bergverksmuseum. I tillegg er det et viktig rekreasjon- og nærfriluftsområde med gode turforbindelser opp til Romeriksåsen. Oppland fylkeskommune vil ikke motsette seg en boligutbygging av deler av område 2D. Vi forutsetter imidlertid at de områder med registrerte natur- og kulturminner, jf kart under, trekkes ut av boligområdet og legges som inngrepsfritt grøntareal i planen. Dette vil skape en «grønn korridor» i forlengelsen av Østhagan landskapsvernområde som vil bevare den allerede etablerte natur- og kulturminnestien i området, ivareta nærfriluftsområdet, opprettholde turforbindelsen til Romeriksåsen og verne kulturminneverdiene innenfor område 2D. Fylkeskommunen vil kunne diskutere muligheten for en kryssing av «grønnkorridoren» for sikre atkomst til den sørlig delen av område 2D. Oppland fylkeskommune opprettholder derfor innsigelsen til område 2D inntil kulturminneverdiene innenfor området er sikret. Området må avsettes til et inngrepsfritt grøntformål som sikrer 7
sammenheng mellom kulturverdiene gjennom området, fra landskapsvernområdet Østhagen til Nysetergruvene. Vi forutsetter nærmere dialog om avgrensning, formål og bestemmelser for dette området. 6 og 49 Solheimstorget Kulturlandskapet rundt Lunner kirke med middelalderkirken, gamle gårdstun og eldre veifar som for eksempel Kjørkvegen er svært verdifullt. En utbygging av byggeområdene 6 og 49 vil kunne føre til at det må utføres tiltak langs Kjørkevegen slik at vegen kan benyttes som skoleveg, og det kan få uheldige konsekvenser for opplevelsen av vegfaret i landskapet. Dersom Lunner kommune opprettholder disse byggeområdene i kommuneplanens arealdel etter 1. offentlige ettersyn vil vi anbefale at et område rundt Lunner kirke legges som hensynsone Sone med særlige hensyn til landbruk, reindrift, friluftsliv, grønnstruktur, landskap eller bevaring av naturmiljø eller kulturmiljø jf. pbl 11-8 c i kommuneplanenes arealdel, med tilhørende retningslinjer for videre forvaltning og videreutvikling av disse områdene slik at landskapsbilde, naturmiljø og kulturmiljø med økologiske og kulturhistoriske sammenhenger ivaretas. Det samme gjelder historiske veger i området. 36/137 Vollstad, Grua Boligområdet er siden første gangs høring avgrenset til ikke å omfatte de områder som berører truede naturtyper. Andre forhold som ble påvist med negative konsekvens var friluftsliv og trafikksikkerhet. Fylkesrådmannen er skeptisk til boligområdet med bakgrunn i konsekvensutredningen. Kommuneplanenes bestemmelse skal sikre at disse forholdene blir ivaretatt gjennom en reguleringsprosess. 8
Fylkesrådmaannen har ikke kjennskap til at område 36/137 Vollstad vil komme i berøring med kulturminner. Det er imidlertid ikke foretatt kulturminneregistreringer innenfor det forelagte byggeområde. Kulturminneregistreringer i henhold til kulturminnelovens 9 må senest gjennomføres på reguleringsplannivå. Oppland fylkeskommune kan derfor ikke automatisk si seg enig i arealdisponeringen før forholdet til kulturminner er avklart. Rett sør for boligområdet ligger Muttagruven naturminne. Området er fredet i henhold til forskrift FOR 1984-11-16 nr 1908. I allerede nevnte utkast til verneplan fra MD (T-546 1983) omtales lokaliteten som meget velegnet for undervisning i emnet mineraldannelse. Ved siden av naturminneverdiene kan det knyttes kulturminneverdier i form av gruver og skjerp til verneområdet, jf kart under. Nord for byggeområdet ligger plassen Malmgruben. Potensialet for nyregistreringer av kulturminner knyttet til bergverks- og gruvedrift må derfor ansees som høyt innenfor område 36/137 Vollstad. Fylkesrådmannen forbeholder seg retten til å komme med innsigelse til en fremtidig reguleringsplan for boligområde 36/137 Vollstad dersom kulturminner, friluftsliv, naturmangfold og trafikksikker skolevei ikke er tilstrekkelig opplyst og ivaretatt. 9
8A-D, 63, 68A-B, 110, 111 og 148A Myllaområdet Kulturarvenheten har i forbindelse med 2. gangs offentlig ettersyn gjennomført kulturminneregistreringer i områdene 8A-D, 63, 68A-B, 110, 111 og 148A ved Mylla. Det er ikke ferdigstilt noen endelig befaringsrapport, men foreløpige resultater fra registreringene ligger til grunn for vår uttalelse til 2. gangs offentlig ettersyn. I tillegg er det igangsatt et mer overordnet utredningsarbeid for å kartlegge spor etter skogfinsk kultur i Myllaområde. Utredningsarbeidet er ikke sluttført og ligger derfor ikke til grunn for vår vurdering av de ulike byggeområdene i planen. Utover områdene 68A og 148A ble det ikke registrert automatisk fredete kulturminner eller verneverdige kulturminner fra nyere tid innenfor byggeområdene. 68A-B Belterndalen, Mylla Innenfor område 68A er det registrert to tufter med tilknyttede rydningsrøyser og dyrkningsflater, jf kart. I KU til planen er området omtalt som en gammel setervoll. Registreringen har ikke kunnet påvise noen sikker finnetilknytning til plassen. En endelig avklaring må eventuelt avvente den overordnede utredningen på finnekulturen i området. På bakgrunn av dette må vi ta forbehold om innsigelse ved utarbeidelse av en eventuell reguleringsplan for eiendommen. I KU står det at arealinnspillet går på oppføring av to tømmerhytter på de eksisterende tuftene på setervollen. Fylkeskommunen vil sterkt anbefale at en utnyttelse av eiendommen i størst mulig grad tar hensyn til de kulturmiljøverdiene som ligger på stedet. Ole O. Svesvolden registrerte på 1990-tallet fire kullmiler innenfor byggeområde 68B. Kullmilene ble ikke umiddelbart gjenfunnet under årets registreringer. En kontrollregistrering vil eventuelt kunne avklare om de registrerte kullmilene fremdeles ligger bevart innenfor område 68B. Kullmilene kan trolig knyttes til bergverksdrifta ved Grua. Forholdet til kullmilene må eventuelt avklares i forbindelse med utarbeidelse av reguleringsplan for området. 10
148A Jostadvollen, Mylla Innenfor 148A, Jostadvollen, er det registrert en rydningsrøys samt to mindre dyrkningsflater. Dyrkingsjorda er kullholdig, men har ingen klar finnetilknytning. En eventuell tilknytning til skogfinsk kultur må derfor avvente den overordnede utredningen og det må tas forbehold om mulig innsigelse ved utarbeidelse av reguleringsplan for eiendommen. 114 Ballangrud spesialskole, Grindvoll Ved 1. gangs offentlig ettersyn ba fylkesutvalget om at kulturminnet, en gravhaug id 77475, inkludert sikringssone ble tatt ut av kombinert arealformål ved Ballangrud spesialskole. Det var knyttet innsigelse til innspillet. Kommunen har fulgt opp vår merknad, men i etterkant av 1. gangs offentlig ettersyn har det vist seg at opprinnelig kartanmerkning var noe upresis og feilplassert i Riksantikvarens kulturminnedatabase, Askeladden. Kulturarvenheten har nå justert avgrensningen av kulturminnet i Askeladden, og ber om at kommuneplankartet justeres tilsvarende, jf kart under. 11
171/74 Lindstad Område 171/74 Lindstad er tidligere delvis befart i forbindelse med reguleringsplan for hytteområder på gnr/bnr 106/1 og 107/1. Under befaringen i 2007 ble det registrert en finneboplass/husmannsplass med tuft og 3 rydningsrøyser innenfor område 171/74 Lindstad. I vårt innspill til reguleringsplanen ble tiltakshaver anbefalt å avsette området med tufta og rydningsrøysene til spesialområde med formål bevaring, dvs. med hensynssone C etter ny pbl, jf 11-8 c. I tillegg ble det påpekt at atkomstvei til hytteområdet gikk nært et registrert kalksteinsbrudd, og at denne burde legges utenom steinbruddet. Oppland fylkeskommune forutsetter at våre tidligere merknader følges opp ved en eventuell reguleringsplan for området. For de områdene som ikke tidligere er befart, så må disse befares for å avklare forholdet til eventuelle andre kulturminner ved utarbeidelse av reguleringsplan. Vi tar forbehold om nye merknader og en eventuell innsigelse til reguleringsplan når forholdet til kulturminner er endelig avklart. Område 77D på Harestua Fylkesrådmannen er skeptisk til en endring av formålet med bakgrunn i barn og unges interesser. Behovet for området som snarvei/skolevei bør vurderes i forhold til økt fortetting og tilknytting til fremtidig sentrumsområde. Etter vår mening bør barn og unges interesser vektlegges sterkere, og kommunens barnerepresentant bør involveres i vurderingen. 12