Spørreskjema for evaluering av ryggpasienter Kjersti Storheim PT, dr.scient Ullevål US / NIMI / NAR
Når brukes spørreskjema? Klinisk forskning De fleste skjema er utviklet for dette bruk Daglig klinisk praksis
Hvorfor bruke standardiserte målemetoder i daglig praksis? Evaluering av egen praksis Hvordan responderer pasienten på behandlingen? Dokumentasjon til journal Underlag for epikrise (Feedback til pasienten; med varsomhet)
Forts. Økt fokus på også å vurdere andre forhold rundt pasienten som vanskelig fanges opp under undersøkelse og i anamnese Funksjon i dagliglivet Generell helse / Livskvalitet Psykosomatiske forhold Tilfredshet med behandling
Kvalitetssikring Økt krav til å dokumentere og kvalitetssikre praksis Dokumentasjon overfor kommune / myndigheter Fysioterapi i fremtiden ikke lenger et lovfestet behandlingstilbud???
Internasjonale anbefalinger for evaluering av ryggpasienter for forskning og klinikk Ryggspesifikk funksjon Helserelatert livskvalitet Smerte Arbeidsstatus Pasienttilfredshet Bombardier 2000 (Temanummer i Spine, nr 24;2000)
Vanlige spørreskjema for ryggpasienter Smerte Visuell analog skala (VAS) 11-punkts skala Smertetegning Helserelatert livskvalitet SF-36 COOP-WONCA Euro QoL Aktivitetsbegrensninger (diagnosespesifikke) Roland & Morris Disability Questionnaire Oswestry Disability Index Arbeidsrestriksjoner Arbeidsstatus (i jobb eller ikke) Sykemeldingsdager Psykosomatiske forhold HSCL-25 Fear-Avoidance Beliefs Questionnaire Prognose Acute Low Back Pain Screening Questionnaire Pasienttilfredshet
Spørreskjemaets egenskaper Scoringsmetode Minimum clinically important difference Minstekrav til endring som har en klinisk relevans for pasienten
Smerteregistrering Svært subjektivt! Somatisk / affektiv Registreringsformer VAS Mest vanlig Men: Fra Waddell 1998 Vanskelig for enkelte å forstå (eldre) Dessuten: ofte dårlig sensitivitet / responsiveness Numerisk skala Bedre sensitivitet / responsiveness (Grotle et al 2004) Enda eklere å score
11 punkts smerteskala Jensen & Karoly 1992 Hvordan vil du gradere de smertene du har hatt i løpet av den siste uke. Sett ring rundt ett tall. 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 ingen smerter så vondt som det går an å ha Minimum clinically important difference: 2 punkter, eller 30% bedring fra baselinescore (Salaffi et al 2004)
Smertetegning Supplement til anamnese / klinisk utredning I vitenskapelige studier; prognostisk faktor Øhlund et al 1996
Helserelatert livskvalitet COOP-WONCA Generisk skjema (ikke diagnosespesifikt) for vurdering av egen funksjonsevne Utviklet og anbefalt av europeisk ekspertgruppe
Områder COOP-WONCA kartlegger Fysisk form Følelsesmessig problem Daglige aktiviteter Sosiale aktiviteter Bedre eller dårligere helse Samlet helsetilstand
Egenskaper ved COOP-WONCA Enkelt å forstå for pasienter Brukervennlig for terapeut Scores direkte 1-5 på for hvert område Høy score = dårlig funksjon Ingen samlescore
Forts. Validitet Sammenlignet med andre mye mer kompliserte skjema Fanger i hovedsak opp det samme som f.eks SF-36 Minimum clinically important difference; Ikke spesifikt beregnet, men 1-2 bokser Oversatt til norsk og utprøvd i Norge
Norske studier Allmennpraksis Ullensaker undersøkelsen Bentsen et al 1997 Astmapasienter Bentsen et al 1999 Fysioterapi 8 fysioterapi institutter Pasienter med ulike m-s plager Holm et al 2005
Holm et al 2005 Før behandling Etter 4-6 behandlinger Ved avslutning av behandling 3 måneder etter avsluttet behandling
Konklusjon (Holm et al 2005) COOP-WONCA er brukervennlig i daglig klinisk fysioterapipraksis COOP-WONCA fanger opp endringer som skjer med pasientens funksjon og helsestatus under behandling hos fysioterapeut
Aktivitetsbegrensninger; diagnosespesifikke spørreskjema Oswestry disability index Fairbank et al 1980 Baker et al 1990 Roland Morris Roland&Morris 1983
Scoring; Oswestry Del 1 Smerteintensitet 1 Jeg har ingen smerter for øyeblikket Hver seksjon scores slik 0 2 3 4 5 6 Smertene er veldig svake for øyeblikket Smertene er moderate for øyeblikket Smertene er temmelig sterke for øyeblikket Smertene er veldig sterke for øyeblikket Smertene er de verste jeg kan tenke meg for øyeblikket 1 2 3 4 5
Beregning av sum-score Skala fra 0-100% (ingen max begrensninger) Score = x 20(%) Sum av svar på alle seksjoner Antall besvarte seksjoner
Roland Morris Scores ved at pasienten ringer rund det funksjonene han/hun har problemer med Summere antall ringer
Egenskaper ved skjemaene Oswestry Best egnet for de dårligste ryggpasientene Nerverotsmerter Min klin diff: 10-12 %p Lett å score Passer både for akutt og kronisk LBP (Grotle 2004) Roland Morris Mest sensitiv for endringer hos pasienter med moderat funksjonsnedsettelse Min klin diff: 2-3 avkrysnin. Lett å score Passer både for akutt og kronisk LBP (Grotle 2004)
Psykosomatiske forhold HSCL-25 Fear-Avoidance Beliefs Questionnaire Begge disse skjemaene anbefales brukt først og fremst som supplement til anamnese
Symptomer og plager Hopkins Symptom Checklist (HSCL-25) 25 spørsmål Angst Depresjon Somatisering Derogatis et al 1974 Kan scores uavhengig av hverandre, men brukes vanligvis som samlescore
Scoring HSCL-25 Score fra 1-4 (1=lite symptomer, 4= mye) Summere score for alle svar samlet og dele på 25 (eventuelt dele på antall besvarte spørsmål) Brukt i mange norske studier Score på > 1.75 indikerer pasient med stor hyppighet av forbruk av helsetjenester (Sandanger et al 1998) Scoren indikerer u-spesifikke psykosomatiske symptomer / plager og ikke nødvendigvis en psykiatrisk diagnose.
Fear-Avoidance Beliefs Bevegelsesfobi Kan være til stede tidlig i forløpet (akutt fase) (Grotle et al 2004) Predikerer langtidssykmelding (Storheim et al 2005)
Scoringsprosedyre Man skårer de to skalaene FABQ for fysisk aktivitet (den øverste delen) og for arbeid (den nederste delen) hver for seg FABQ for fysisk aktivitet består av summen av sps 2, 3, 4 og 5 (=0-24 poeng) FABQ for arbeid består av summen av sps 6, 7, 9, 10, 11, 12 og 15 (=0-42 poeng)
Fear-Avoidance Beliefs (forts) Min.klin diff: ikke beskrevet (30%?) Supplement til klinisk us/ anamnese?
Acute Low Back Pain Screening Questionnaire (ALBSPQ) Screeningsinstrument for psykososiale faktorer (gule flagg) Prediksjon av forløp Identifisere pasienter med dårlig prognose tidlig i behandlingsforløpet Linton & Hallden 1998
ALBSPQ Er brukt i følgende artikkel i Norge: Clinical course and prognostic factors in acute low back pain: patients consulting primary care for the first time. 24 spørsmål Smerte og funksjon Fear-avoidance beliefs Angst / depresjon Arbeidsrelaterte spørsmål Spine 2005 Apr.15;30(8):976-82. Sumscore opp til 210 (selvforklarende scoring) <90 = liten risiko for kronifisering 90-105 = medium risiko for kronifisering >105 = stor risiko for kronifisering
Pasienttilfredshet Hvor fornøyd er du med behandlingen du har fått på instituttet? Fornøyd Litt fornøyd Verken fornøyd eller misfornøyd Litt misfornøyd Misfornøyd
Avsluttende råd Når registrere? Utredning Evaluering av egen praksis / kvalitetssikring Før første behandling Minst en gang underveis Ved avsluttet behandling Oppfølging?
Avsluttende råd Starte i det små Helserelatert livskvalitet (COOP-WONCA) Smerteskala Ikke overøse pas med skjema Litt forsiktig med bokstavlig tolkning på individnivå Informasjonsmøte med fastleger?