Økonomisk Insiu, okober 2006 Rober G. Hansen, rom 207 Osummering av forelesningen 06.0 Hovedema: Virkninger av offenlige inngre (S & W kaiel 5 og 0 i 3. ugave og kaiel 4 og 0 i 4. ugave) Virkninger av offenlige inngre Prisreguleringer Vi skal i dee avsnie drøfe effekivies- og fordelingsvirkninger av imalriser og seriser. Maksimalris En imalris ( rice ceiling ) er en høyes illa salgsris i markede. Skal en imalris være effekiv, må den sees lavere enn markedsrisen. Med andre ord må < for a skal åvirke ilasningen i markede. Figuren under illusrerer siuasjonen.
I figuren over er markedslikeveken ved fri konkurranse gi ved ( x, ) ( x, ). 2 Vi ser a inning av imalrisen er il a eersur kvanum øker il x, mens ilbude synker il x. Dermed osår de en overskuddseersørsel av sørrelse 2 x x, som følge av imalrisen. Dersom imalrisen resekeres i markede, vil alså likeveken ohøre flere ønsker å kjøe gode enn de som får kjø de. Produser og omsa mengde synker fra x il x. Begreene konsumenoverskudd (KO), rodusenoverskudd (PO) og samfunnsøkonomisk overskudd (SO) viser seg å være svær nyige når vi skal redegjøre for effekiviesvirkninger og fordelingsvirkninger av imalrisen. Definisjon effekiviesvirkning: Virkningen å samfunnsøkonomisk overskudd av e ilak. Definisjon fordelingsvirkning: Virkningen å konsumen- og rodusenoverskudd av e ilak. La oss igjen enke å SO som sørrelsen å kaka, mens PO og KO ugjør de ulike kakesykkene. Forhåenligvis gir dee god inuisjon for hva som ugjør forskjellen mellom begreene effekivies- og fordelingsvirkninger. De er eksemelvis full mulig å enke seg omdisoneringer av kakesykkene som ikke endrer sørrelsen å den oale kaka. I de hele a ville de ikke være noen grunn il å goda a kaka evenuel skulle bli dre bare fordi vi ønske en annen fordeling av kakesykkene. Igjen undersreker vi alså den fundamenale innsiken fra forrige kaiel: Effekivie og fordeling er logisk searable. La oss s og frems sørge for a kaka imeres, slik a de ikke er mulig å få mer il fordeling. Dereer gjennomer vi evenuelle omfordelinger. Vi skal nå vende ilbake il analysen av effekivies- og fordelingsvirkninger av en effekiv imalris. Med referanse il figuren over har vi: (i) Effekiviesvirkning: Før imalrisordningen var samfunnsøkonomisk overskudd imer, og gi ved areale ABC, de vil si SO SO. Eer 2
inningen av imalrisen er SO gi ved areale ADFC. Maksimalrisordningen gir dermed e effekiviesa av sørrelse DBF i figuren. Alså: SO ADFC < SO ABC (ii) Fordelingsvirkning: KO: KO AB < KO ADF PO: PO BC > PO FC Maksimalrisen er alså i dee ilfelle il fordel for konsumenene (som grue), men il uleme for rodusenene (som grue). Imidlerid er ikke dee e hel generel resula. De kan også enkes ilfeller der både konsumen- og rodusenoverskudde reduseres som følge av imalrisen, slik figuren under illusrerer. I figuren ser vi a konsumenoverskudde risreguleringen er gi ved areale AB, mens de eer inning av imalrisen har sunke il ADF. Konsumenoverskudde har alså bli dre eersom areale DBG er sørre enn areale GF. De snevne areale reresenerer reduksjonen i KO som følge 3
av imalrisen, mens de sisnevne reresenerer den ilsvarende økningen. Produsenoverskudde vil som i forrige figur reduseres fra BC il FC. Vi kan like eller mislike omfordelingen - de senrale robleme med imalrisen er imidlerid ikke knye il fordelingsvirkningen, men snarere il effekiviesvirkningen: De oale samfunnsøkonomiske overskudde har bli dre som følge av imalrisordningen. Med andre ord har vi ikke lenger en Pareooimal løsning. Merknad Vi mener nøyakig de samme med begreene Pareo-oimal, Pareo-effekiv og effekiv løsning. Begreene brukes om hverandre, og henviser il en siuasjon (markedsløsning/ilasning) der samfunnsøkonomisk overskudd er imer. Alså: SO SO Pareo-oimum effekiv løsning Minseris En seris ( rice floor ) er en laves illa salgsris i markede. Skal en seris være effekiv, må den sees høyere enn markedsrisen. Med andre ord må > illusrerer siuasjonen., for a skal åvirke ilasningen i markede. Figuren under 4
I figuren over er markedslikeveken ved fri konkurranse gi ved ( x, ) ( x, ). Vi ser a inning av serisen er il a eersur kvanum synker il x, 2 2 mens ilbude øker il x. Dermed osår de e overskuddsilbud av sørrelse x x, som følge av serisen. Dersom serisen resekeres i markede, vil alså likeveken ohøre rodusenene ønsker å selge mer av gode enn konsumenene ønsker å kjøe. Her kan vi enke oss (s) o mulige ufall i så måe. En mulighe er a rodusenene ender o med å rodusere enheer il sammen. I så ilfelle får vi e effekiviesa av sørrelse GBH i figuren. En annen mulighe er a rodusenene, enen frivillig eller ved vang (eksemelvis roduksjonskvoer enk å melkekvoer, fiskekvoer, sudenkvoer), ender o med å rodusere eksemelvis x enheer il sammen. La oss med referanse il figuren over se nærmere å effekivies- og fordelingsvirkninger av serisen i sisnevne ilfelle. 2 x (i) Effekiviesvirkning: Før serisordningen var samfunnsøkonomisk overskudd imer, og gi ved areale ABC, de vil si. Eer inningen av serisen er SO gi ved areale ADFC. Minserisordningen gir dermed e effekiviesa av sørrelse DBF i figuren. Alså: SO (ii) Fordelingsvirkning: KO: KO ADFC < SO AB > KO ABC AD SO SO PO: PO BC < PO DFC Sykkavgifer En sykkavgif ( ax ) er e åslag å e besem (krone)belø er enhe av de avgifsbelage gode. Eksemelvis vil bensinavgifen være en sykkavgif eersom den ugjør e besem kronebelø er lier bensin. Legg merke il a sykkavgifen beales med e fas belø er omsa enhe. Myndigheenes oale avgifsinneker (avgifsrovenye) ved en sykkska av sørrelse, vil derfor være gi ved er anall omsae enheer. x, der x 5
For å få en relaiv oversiklig analyse foruseer vi a sykkskaen ålegges ilbudssiden i markede. De beyr a marginalkosnadskurven får e osiiv verikal skif av samme sørrelse som sykkavgifen, slik figuren under viser. Marginalkosnadskurven eer avgif, MC, fremkommer som summen av marginalkosnadene avgif ( MC ) og avgifssasen. Alså er MC MC +. Vi 0 0 legger merke il a likevekskvanume i markede synker fra x il x som følge av sykkskaen. Markedsrisen øker fra il - foskrifen k markerer her a dee k er risen konsumenene bealer eer avgif. Produsenene moar markedsrisen k frarukke sykkskaen, slik a rodusenrisen blir k (gje hva foskrifen sår for). Merk: Konsumenene og rodusenene belases med hver sine andeler av sykkskaen. Se med konsumenenes øyne øker markedsrisen fra il, og se med rodusenenes øyne synker markedsrisen fra il. De er alså ikke rikig å si a konsumenene generel bealer hele avgifen, slik de ofe hevdes i debaer. Imidlerid finnes de sesialilfeller der enen konsumenene eller rodusenene bealer hele avgifen. k Vi er også ineresser i å finne u hvordan avgifen åvirker konsumenene som grue, de vil si hva som skjer med konsumenoverskudde - og ilsvarende for 6
rodusenene. Hva som skjer med de samfunnsøkonomiske overskudde er likevel mes ineressan. Med ugangsunk i figuren over har vi følgende effekivies- og fordelingsvirkninger av sykkavgifen: (i) Effekiviesvirkning: Før sykkavgifen var samfunnsøkonomisk overskudd imer og gi ved areale ABC, de vil si. Eer inningen av sykkskaen er SO gi ved areale ADFC. Sykkskaen gir dermed e effekiviesa av sørrelse DBF i figuren. Alså: SO ADFC < SO SO SO ABC (ii) Fordelingsvirkning: KO: KO AB > KO AD k PO: PO BC > PO FC Myndigheenes skaeinneker er gi ved x, som svarer il areale DF k E senral oeng er følgelig a ikke hele reduksjonen i konsumen- og rodusenoverskudde er e effekiviesa. Myndigheenes skaeinneker denne sammenheng en ren fordelingsvirkning, og åvirker derfor ikke sørrelsen å de samfunnsøkonomiske overskudde. x er i Merknad : En relaiv vanlig feil il eksamen er å hevde a myndigheenes skaeinneker ved avgifen kan måles mo sørrelsen å effekiviesae. Dee er alså hel gal. Ikke få slike ideer husk a sørrelsen å kaka har bli dre å grunn av sykkavgifen. Dermed er de dre il fordeling enn - omfordeling av kakesykkene kan ikke forandre å dee. Sørrelsen å effekiviesae vil generel avhenge av braheen il eersørsels- og ilbudskurvene. Figurene under illusrerer. 7
I vensre del av figuren ser vi a ved den relaiv flae eersørselskurven E 0 er effekiviesae gi ved areale ABC, mens ved den relaiv brae eersørselskurven er effekiviesae gi ved areale ADF - som er beydelig dre enn ABC. I høyre del av figuren ser vi a ved den relaiv flae ilbudskurven T 0 E er effekiviesae gi ved areale ABC, mens ved den relaiv brae ilbudskurven T er effekiviesae gi ved areale ADF - som er beydelig dre enn ABC. Konklusjonen er følgelig a effekiviesae er dre jo mer risuelasisk ilbuds- og eersørselskurvene er. Subsidier E sykksubsidium kan ofaes som en negaiv avgif, og er derfor ikke e ema som forjener en egen overskrif. For ordens skyld la oss likevel egne og forelle li. Figuren under illusrerer en siuasjon med horisonal ilbudskurve, de vil si fullkommen riselasisk ilbud. Tenk eksemelvis å e lie land (ilsvarende Norge) v som kan imorere jordbruksroduker il en fas verdensmarkedsris. 8
I figuren over ser vi a likeveken ved fri konkurranse er gi ved samfunnsøkonomiske overskudde er i dee ilfelle gi ved areale AB ), og de myndigheene inner e sykksubsidium av sørrelse s, vil ilbudskurven få e negaiv verikal skif, i figuren fra MC0 il MC, der (x, v v MC MC0 s. Ny. Dersom markedslikevek innreffer i unke s ( x, v s ), og de osår e effekiviesa som i figuren er marker ved den skravere rekanen ACD. Årsaken il a de osår e effekiviesa i dee ilfelle, er a myndigheenes subsidieugifer u mosvares av økningen i konsumenoverskudde, som her er gi ved areale v ACF. s s x ikke full 9