Trafikk ulykker. (Egentlig Transportulykker, men det er trafikkulykkene som dominerer)

Like dokumenter
Drepte i vegtrafikken i Region sør 1. januar 31. august 2004 (2. tertialrapport)

Dødsulykker i vegtrafikken i Region sør 2013, årsrapport

Eksempler på hvordan Statens vegvesen bruker resultatene fra ulykkesanalyser

Ulykkesstatistikk Buskerud

Sikkerhet i bil. barn og voksne

BILB I ELT EL E E REDD RED ER L D IV ER L

Fart o F g risiko ri

Et trafikantperspektiv på tiltak og farebildet Sikkerhetsdagene 2011

Trafikksikkerhet -og vegetatens tiltak. Guro Ranes Avdelingsdirektør Trafikksikkerhet Statens vegvesen, Vegdirektoratet

Risiko i veitrafikken

Noe forkortet versjon av Lars-Inge Haslie (VD) sin presentasjon på MC-messen Temaanalyse av dødsulykker på motorsykkel

Sammendrag: 130 dødsulykker med vogntog Gjennomgang av dødsulykker i gransket av Statens vegvesens ulykkesanalysegrupper

Trafikkulykkene i Rogaland Desember 2012

Steinar Svensbakken - Region øst. Rapport om eldreulykker

Risiko i veitrafikken 2013/14

Ulykkessituasjonen i Oslo

Dybdeanalyser av dødsulykker i vegtrafikken 2012

Vegtrafikkulykker med personskade. Årsrapport Statens vegvesen Region sør. Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder og Vest-Agder

Hvorfor tar trafikken liv?

Ulykkesanalyse Fv 47 Karmsundgata

Hvorfor tar trafikken liv? Fokus på fotgjengere

Dybdeanalyse av dødsulykker i Region øst 2009

Dødsulykker med unge i Norge Fra for dårlige til for gode færdigheder

Temaanalyse av dødsulykker på motorsykkel

Dødsulykker med ungdom i Norge i

Sammendrag Dybdestudier av fartsrelaterte ulykker ved bruk av UAG-data

Orientering om UAG arbeidet generelt og 130 tungbilulykker i Norge Leder for UAG Region vest Hans Olav Hellesøe Sikrere sammen!

Hva kan vi lære av dødsulykkene?

Hva sier ulykkesstatistikken om rus i trafikken

Ulykker i tunneler. Arild Engebretsen Rådgiver Statens vegvesen

Dybdeanalyse av dødsulykker i Region øst

Fakta og statistikk veileder til presentasjon

Sammendrag «Jeg så ham ikke» Temaanalyse av uoppmerksomhet ved dødsulykker i trafikken

Statens vegvesens visjon:

Utviklingen innen etappemål og tilstandsmål

Report number 06/2009. Project manager Richard Muskaug

Sikring av barn i bil

Trafikksikkerhet og sykkel

Sikring av barn i bil

Nybilanatomi. Trond Boye Hansen

Geirr Tangstad-Holdal daglig leder

Dybdeanalyser av dødsulykker i vegtrafikken 2011

Tabell 1: Dødsulykker, drepte, trafikkarbeid og befolkning per region, 2005 og 2006

Road Lighting and Traffic Safety

Forord. side 2. Foto forside: Ragnar Masdal, Statens vegvesen

Vedlegg til planprogram. Analyse av trafikkulykker i Trondheim kommune

Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg v/sigurd Løtveit, Vegdirektoratet

Konseptvalgtutredning E18

Dybdeanalyser av dødsulykker i vegtrafikken 2010

Forord. I 2009 har UAG bestått av følgende personer; Vibeke Schau leder Svein Harald Søndenaa Svein Voldseth Helge Hågan Arild Røkaas

Pål Ulleberg, Transportøkonomisk Institutt (TØI)

STRATEGIPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET I LOPPA KOMMUNE

Region vest Årsrapport UAG 2013 ULYKKESANALYSEGRUPPEN (UAG) REGION VEST. Foto: Statens vegvesen

Beregnet til. Åpen. Dokument type. Rapport. Dato. Juni 2016 ULYKKESANALYSE LIER KOMMUNE

Dybdeanalyser av dødsulykker i vegtrafikken 2018

Dybdeanalyser av dødsulykker i vegtrafikken 2014

SIKKER SIKK ARBEIDSPL ARBEIDSP A L SS

Trafikksikkerhetsdag Evenes kommune Katrine Kvanli, Trafikksikkerhetskoordinator Vegavdeling Midtre Hålogaland, Statens vegvesen

Skader i aldersgruppen 65 år og eldre i Harstad kommune

Dybdeanalyser av dødsulykker i vegtrafikken 2017

Omtrent 15 prosent av syklingen foregår utenfor vegnettet

Barn og Trafikksikkerhet

Trafikksikkerhet i Danmark, Sverige og Norge. Marianne Stølan Rostoft Trafikksikkerhetsseksjonen Vegdirektoratet

Dybdeanalyser av dødsulykker

SIKRING AV BARN I BIL

Status for etappemål og tilstandsmål

Hverdagsaktivitet og aktiv transport- en trussel for trafikksikkerheten?

Dybdeanalyser av dødsulykker i vegtrafikken 2015

Sikring av barn i bil

Risiko, ulykker og eksponering. BEST formidlingsseminar 11. april 2018 Torkel Bjørnskau, TØI

Oppfølging av tilstandsmål og tiltak i Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg v/sigurd Løtveit, Vegdirektoratet

Trafikkskader registrert ved UNN Harstad

Dybdeanalyse av dødsulykker

De som jobbet og døde på veien. Torkel Bjørnskau Trygg Trafikks årskonferanse, 7. april 2014

Dødsulykker i vegtrafikken - dybdeanalyse

Kommunedelplan trafikksikkerhetvedlegg. handlingsdel. Statistikk Ulykker med personskade i Nord-Aurdal Kommunestyret

Dybdeanalyse av dødsulykker i vegtrafikken

Drepte i vegtrafikken

Dybdeanalyser av dødsulykker i vegtrafikken 2013

ULYKKESANALYSE FOR SØRUM KOMMUNE

Trafikksikkerhet for eldre. Ulykkesutvikling og forslag til tiltak.

Innledning: generelt om trafikksikkerhetsarbeid og drepte i trafikken

INNLEDNING. Temarapport "Sikkerhet i bil" Bakgrunn for temaundersøkelsen

Dybdeanalyse av dødsulykker

TS-revisjoner og inspeksjoner.

TØI rapport 1643/2018. Alena Høye. Ulykker på skoleveg

Helse og førerett hva sier lover og forskrifter? Helse og førerett hva sier lover og forskrifter? Helse og førerett hva sier lover og forskrifter?

Å krysse vegen veileder til presentasjon. Foto: Henriette Erken Busterud, Statens vegvesen

Trafikkulykker og personskader Omfang,skademekanismer,følger og forebyggende tiltak. Prof.dr. med. Inggard Lereim NTNU

Tolga kommune med tæl. Trafikksikkerhetsplan Vi tar ansvar for trafikken, og i trafikken

RISIKO I TAXITRAFIKK Analyse av ulykkesstatistikk

Vinterkonferanse 20 og 21 mars 2019 Endringer, utfordringer og muligheter

Forslag til sluttbehandling

Drepte i vegtrafikken

Dybdeanalyse av dødsulykker

Temaanalyse av dødsulykker på motorsykkel

Årsrapport Dybdeanalyse av dødsulykkene i vegtrafikken i Nord-Norge

Trafikksikkerhetsutviklingen Guro Ranes (Statens vegvesen) Runar Karlsen (UP) Tori Grytli (Trygg Trafikk)

Autors Ivar Haldorsen. Report number 05/2008. Project manager Richard Muskaug

Transkript:

Trafikk ulykker (Egentlig Transportulykker, men det er trafikkulykkene som dominerer)

2015: 125 mistet livet på norske veier, det laveste tallet på 60 år. Som drepte regnes alle som dør innen 30 dager etter ulykkesdato, av skader påført i ulykken. (Noen regner annerledes og tar bare med norske borgere osv). Menn og unge bilførere dominerer - 95 prosent av alle bilførere bruker bilbelte, men over 40 prosent av de som omkommer i bil har ikke brukt bilbelte - Utforkjøringsulykke: 38 prosent av alle trafikkdrepte - Møteulykke: 33 prosent - Fotgjengere: 12 prosent

Dødsulykkene i 2015 Høy fart har i nesten 85 % vært avgjørende for at ulykkene skjedde. Manglende førerdyktighet har i 80 % medvirket til at ulykken inntraff. Ruspåvirket tilstand - en medvirkende faktor i 22 % av dødsulykkene i 2015. Tretthet - medvirkende faktor i 10 % av dødsulykkene i 2015 Feil og mangler ved kjøretøyene medvirkende faktorer i 31 % av dødsulykkene Forhold knyttet til vegen og vegmiljøet - medvirkende faktorer i 35 % I 20 % har vanskelige vær- og føreforhold sannsynligvis medvirket til ulykken.

Antall døde i trafikkulykker i 2009. Menn og kvinner i ulike aldersgrupper.

Tabell 3. Trafikkulykkesdødsfall, norske borgere 2004 Alder år Gruppe 0-14 15-17 18-24 25-44 45-64 65-79 >80 Fotgjenger 3 3 3 5 6 6 4 Syklist 4 1 0 1 4 3 0 Motorsyklist 0 10 6 20 5 0 1 Personbil 5 7 38 42 25 26 19 Lett lastebil 0 0 0 3 3 0 0 Tungt kjøretøy 0 0 1 2 2 1 0 Andre 1 1 6 11 13 9 8 Totalt 13 22 54 84 58 45 32 Trafikkulykker 2004, både fører og passasjer (308 personer).

Tabell 6.3: Kostnader for personskader ved ulike ulykkestyper i og utenfor tettbygd strøk (kun personskadeulykker). 2009-priser. Ulykkestype Spredtbygd strøk Tettbygd strøk Hele landet Møteulykker 6.044.749 1.994.944 5.557.306 Ulykker med dyr mv 3.216.747 526.017 3.156.378 Utforkjøringsulykker 2.942.294 2.434.669 2.896.270 Fotgjengerulykker 2.793.121 2.597.087 2.708.689 Andre ulykker 1.890.330 1.837.178 1.875.254 Kryssulykker 1.884.761 1.451.785 1.732.810 Parkeringsulykker 1.526.525 1.383.644 1.475.838 Påkjøring bakfra / andre ulykker med samme kjøreretning 1.399.192 1.111.157 1.349.444 Andre ulykkestyper 2.869.657 1.840.226 2.657.928 Basert på skadekostnadene i tabell 6.3, samt informasjon om antall ulykker, er de årlige samfunnsøkonomiske kostnader for trafikkulykker i 2005-2009 beregnet til i overkant av 40 milliarder kroner (2009-kroner).

Verdensbasis: 1,2 millioner døde årlig i veitrafikkulykker. 90 prosent av disse dødsulykkene skjer i utviklingslandene. Mellom 20 og 50 millioner mennesker blir alvorlig skadet. 2002: 29.000.000 kilometer vei i verden. Gjennomsnittlig ett dødsfall per 30 km vei årlig.

Et spart liv i trafikken verdsatt til 30 millioner kroner Gjennom en ny omfattende verdsettingsstudie har TØI kommet fram til følgende anslag over ulykkeskostnader i trafikken: kr 30,22 mill for dødsfall kr 10,59 mill for hard skade kr 614 tusen for lettere skade kr 30 tusen for materiell skade. Totalutgifter per. 2011 er beregnet til 26-28 milliarder kroner (antall ulykker sterkt redusert senere år)

Transportulykker oftest stump vold skader. - Konstant hastighet er ufarlig, uansett størrelse. - All vevsskade forårsakes av endring i bevegelseshastigheten, noe som skaper G-krefter. - Alvorlige trafikk uhell ofte høyenergi-ulykker

- Skaden avhenger av hastighet og masse, og av hvor stor del av kroppsoverflaten som utsettes for kreftene. - Dersom man kastes fremover slik at pannen treffer frontruten med for eksempel 10 cm², blir skaden oftest mer alvorlig enn hvis samme krefter fordeles over et setebelte på 500 cm².

Frontkollisjon - Aldri momentan stopp av kjøretøy. - Fronten deformeres, dette fører til en deselerasjon over en viss avstand (men svært liten). - Dette utnyttes ved å lage dekompresjonssoner innebygget i moderne kjøretøyer.

Sjåfør, uten setebelte og luftpute, vil gli fremover. - Legger, knær treffer dashbord. - Buken, nedre del av brystkassen treffer rattet, kroppen roteres, bøyes over rattet. - Hodet treffer frontruten eller rammen rundt vinduet. Hodet slås ofte bakover igjen, og bakhodeskader kan oppstå i tillegg.

Skader sjåfør: - Dashbord: Hudavskrapning, knusningssår, brudd legger knær. - Gulv, pedaler: Brudd i fot oftere legg, en sjelden gang indirekte skader i lår, bekken.

Sidekollisjon: Ofte mest dødelige form for kollisjon. - Bekkenskader, lungekontusjon, bukskader, diafragmaruptur er vanlig, men også hode- og ansiktskader. Små forskjeller på sjåfør passasjer. Påkjørt bakfra: - Nakkeskader. Bilvelt: - Skader avhengig av antall rotasjoner. Fører ofte til utkasting der det er 4 ganger større sjanse for dødelig skade. Setebelter holder personen inne i kjøretøyet.

Rattet: - Knusningsskader - Bukskader, lever, milt blødning - Brystskader, brudd, lunger, hjerte. - Aortaruptur er vanlig ved høyhastighets-skader, rives over like nedenfor buen. Frontrute: - Små skjæresår i ansikt. Hodeskader, nakkeskade.

Drivers vs. front seat passengers: Mortality was higher in the front seat passengers group (6.6% compared with 5.3%. Seven of the eight body regions selected showed higher rates of injury in front seat passengers. Significantly more injuries to cervical spine, chest, and lumbar spine Conclusions: Front seat passengers are at increased risk of injury relative to drivers in actual road traffic accidents. This contradicts crash test data, which suggest drivers are less well protected than front seat passengers in laboratory conditions.

Baksetepassasjer: - Ofte ikke setebeltebruk. Ulike skader avhengig av treffpunkt. - Sidetreff, lite beskyttet. - Uten setebelte kan man bli kastet ut av kjøretøyet. - Brystskader hyppigst hos eldre, buk- og lumbalcolumnaskader hyppigst hos yngre - Setebeltet var hyppigste årsak til skade hos baksetepassasjerer ved frontkollisjon (studie fra 2016). Det er nødvendig å utbedre setebelteutformingen eller innføre andre beskyttelsesformer også i baksetet etter at luftputer har redusert forseteskadene.

Beskyttelse: - Setebelter fordeler kraften over et større område, beltet strekker seg og fører til deselerasjon over en viss avstand. - Forutsetter korrekt bruk. Iblant setebelte-skader, men fordelen er at en ikke kastes ut. - Luftputer demper ansikt- og brystskader, men forutsetter samtidig bruk av setebelter. Øyeskader forekommer, men sjelden alvorlig. Obs. festing av barneseter, mulig å koble ut air-bag.

Motorsyklist: - 35 ganger større dødelighet enn i bil. - Ofte hodeskader tross hjelmbruk. Hjelm reduserer hodeskader med en tredjedel og ansiktsskader med to tredjedeler. - Ofte skader på armer og ben. Ubeskyttet. Benbrudd finnes hos 40 % av MC-førere som innlegges for ikke-dødelig skade. Syklist: - Ofte hodeskader, men lettere skader pga. lavere fart, unntatt hvis påkjørt. - Barn 5-14 utgjør største gruppe, men få dødsfall.

Fotgjenger: - Støtfanger treffer legger, knær. Fotgjengeren roteres opp på panseret, hodet treffer frontruten. Kastes til siden eller fremover. Iblant bak over bilen (Brad Pitt). - Barn treffes høyere på kroppen, fortsetter ofte i fartsretningen. Skader høyere oppe på kroppen..

Skader: - Støtfanger: Legger, knær. Alle typer stump vold. Måle avstand fra fotsåle til skaden på leggen! - Frontrute: Hodet. Alle typer stump vold. Skallebrudd, hjerneskade. - Overkjørsel: Debridementskade.

SØK: Crash test YouTube har en mengde slike videoer. https://www.youtube.com/watch?v=cdcn8ci-mwm https://www.youtube.com/watch?v=4dho8blski8 http://www.youtube.com/watch?v=rmnvvhi2zng http://www.youtube.com/watch?v=skspxqjpom0&feature=relmfu http://www.youtube.com/watch?v=nibmcgkos1s&feature=relmfu

Hovedårsak til nesten halvparten av dødsulykkene: Høy fart Sjåføren sannsynlige årsaken i 75 prosent, pga: - Overdreven tro på egen dyktighet - Manglende kjøreerfaring - Ikke klart å beherske kjøretøyet under de rådende føreforholdene - Feilaktige beslutninger - 44 personer omkom på grunn av rus og - 44 som ble drept, der trøtthet var en utløsende årsak. - Tre av fire syklister som omkom brukte ikke hjelm. - 8 % døde i selvvalgte ulykker, altså 19 selvmord i trafikken i 2006.

Skadereduksjon ved ulikt sikkerhetsutstyr - Kollisjonspute ca 20 % - ABS bremser ca 10 % - Belte ca 50 %, med strammer ca. 55 % - Hodestøtte ca 5-10 %, med Aktiv hodestøtte opp til 50 % - Belte m/ strammer og kollisjonspute (fører) ca 60-70 % (passasjer) ca 55-60 % (i utg. pkt allerede lavere pga større avstand til dashbord - Side-/ hodekollisjonsputer opp til 45 % - Beltekraftbegrenser (slipper litt opp) ennå ikke kjent - Antisladdsystem opp til 50 %

Ved en kollisjon kan en voksen person veie tre-fem tonn. Fosteret ligger langt fram og utsettes derfor for en ekstrem belastning i kollisjonsøyeblikket. BeSafe Gravid styrer bort hoftebeltet fra magen og fosteret. Ved en ulykke fordeles trykket jevnere over hele kroppen og kraften flyttes bort fra magen og ned på hoftekammen. I ulykker der gravide har vært innblandet har fosteret klart seg takket være at kvinnene har anvendt beltestyring. Brukes allerede fra andre graviditetsmåned.