Bosatt+Ansatt Erfaringer fra et sysselsettingsprosjekt i regi av JobbX

Bosatt+Ansatt Erfaringer fra et sysselsettingsprosjekt i regi av JobbX Prosjektrapport ved Miriam Mardan Mars 2017

Innhold Sammendrag... 3 Bakgrunn for prosjektet... 6 Hvordan det hele startet... 6 Hva er JobbX?... 6 JobbX-metodikken... 7 Våre kursholdere... 8 Bosatt+Ansatt... 9 Tilpassede jobbsøkerkurs... 9 Veilederkurs... 10 Evaluering... 11 Gjennomføringen... 12 Rekruttering av kommunene... 12 Hvem tok oss imot?... 13 Ghosting... 13 Møtene med de ulike kommuner... 14 Resultatene... 15 Hva sier veilederne?... 15 Hva sier kursholderne?... 17 Hva sier de unge flyktningene?... 19 Hva kan vi tilføye?... 23 2

Sammendrag I desember 2015 fikk JobbX en utfordring. En privat stiftelse ønsket at vi skulle utforme et prosjekt der vi brukte vår erfaring med og kunnskap om ungdom, mangfold og arbeidsliv for å gjøre noe positivt for de unge flyktningene som kom til Norge i denne perioden. Vi visste av erfaring at mange unge flyktninger ønsker seg en jobb, også den store majoriteten som starter med utdanning når de har blitt bosatt. Men tilbud om jobbsøkeraktiviteter gis primært kun til de som ikke går på skole, og kompetansen om jobbsøkerveiledning er svært varierende blant ansatte som jobber med målgruppen. Resultatet ble prosjektet Bosatt+Ansatt der vi gjennomførte skreddersydde jobbsøkerkurs for unge, bosatte flyktninger i ti kommuner rundt om i hele landet. I tillegg gjennomførte vi 9 veiledningskurs for de ansatte som jobbet med målgruppen. På denne måten hadde vi anledning til å forankre JobbX-metodikken lokalt. Formålet med prosjektet var å gi unge bosatte flyktninger økt kunnskap om den formelle jobbsøkerprosessen i Norge. Ved å delta på våre jobbsøkerkurs ville ungdommene få konkrete verktøy til å bli autonome jobbsøkere. I tillegg ønsket vi å være et supplement til kommunens arbeid med å integrere flyktningene inn i lokalsamfunnet. En arbeidsplass er en kilde til nettverksbygging som er spesielt viktig for flyktninger. Dette er også avgjørende for å oppleve inkludering av storsamfunnet. Vi gjennomførte kurs i følgende kommuner: Oslo, Bergen, Trondheim, Ski, Nesodden, Haugesund, Skien, Kragerø, Nissedal og Kristiansand. Til sammen deltok 116 ungdommer på jobbsøkerkurs og 82 ansatte på veilederkurs. I etterkant har vi ringt og fulgt opp 96 ungdommer og 16 veiledere for å høre om langtidseffekten av JobbX-metodikken. I tillegg har vi kartlagt rekrutteringsprosessen med de ulike kommunene. Bosatt+Ansatt har gitt oss mye læring og er verdifullt innblikk i hvordan ulike kommuner jobber med unge flyktninger. 3

Når det kom til rekruttering var det 10 av 18 kommuner som tok oss imot. Vi har ikke klart å finne et mønster som kan si noe om hva som er avgjørende når man skal tilby en kommuneinstans et gratis tilbud. Mangel på et felles system, eller en felles praksis å forholde seg til, har vært en utfordring. Videre har Bosatt+Ansatt gjort at vi har blitt oppmerksomme på et fenomen som var nytt for oss. Av de åtte kommunene som ikke tok oss imot var det kun én kommune som avviste oss. De resterende sju kommunene forduftet ved å slutte å svare på våre henvendelser uten forvarsel. Dette fenomenet har store likhetstrekk med den kulturelle betegnelsen «ghosting», der en person avbryter en relasjon ved å fordufte. Dette synes vi det er viktig å bringe på banen fordi det gjorde samarbeidet uforutsigbart, og fordi det kan peke på en tendens til å behandle gratis tilbud som mindre bindende. Majoriteten av veilederne meldte om behov for økt kunnskap om jobbsøking og behov for konkrete verktøy. De savnet også at de på arbeidsplassen kunne ha en felles forståelse og enighet om hvordan de skulle veilede ungdom i jobbsøkingsprosessen. Det var få av de som i forkant av kurset tenkte at kunnskap om jobbsøk er ferskvare. Derfor uttrykte mange at det å være på kurs hos oss gjorde dem mer bevisst på at man trenger oppdatert kunnskap om arbeidsmarked og ungdom for å kunne veilede best mulig. I tillegg opplyste veilederne om at det var godt for dem å få en arena og anledning til å drøfte ulike utfordringer gjennom veilederkurset. I ettertid har vi ringt og fulgt opp noen veiledere for å undersøke langtidseffekten av JobbX-metodikken. I den forbindelse har alle veilederne som fortsatt jobber med målgruppa fortsatt å bruke våre CV- og søknadsmaler. De har også gitt uttrykk for at JobbX sitt besøk er noe de kunne tenke seg å fortsette å benytte seg av. 4

Vi har i løpet av prosjektet blitt kjent med en ny målgruppe for JobbX. Dette er bosatte flyktninger mellom 16-26 år. De speiler sammensetningen av landbakgrunner som vi ser på flyktningestatistikken nasjonalt. Det vil si at majoriteten har kommet fra Eritrea, Somalia, Afghanistan og Syria. Flesteparten av de har bodd i Norge i underkant av tre år. For oss var det viktig å gi ungdommene konkret kunnskap om jobbsøking i Norge og alt det kan innebære. Det var også viktig for oss at de selv skulle skrive og produsere egne CV-er og søknader slik at de lærte å gjøre det selv. Hensikten var at de ville få kunnskapen og forutsetningen for å søke jobb når de måtte ønske det. I etterkant av Bosatt+Ansatt har vi kartlagt 96 av ungdommene. Av dem er det 18 som har fått ordinær deltidsjobb ved siden av utdanning. I utgangspunktet ønsket vi å gjennomføre alle kursene i løpet av sommeren 2016. Dette gikk ikke helt som planlagt på grunn av sommerferieavvikling i kommunene. Vi gjennomførte tre av kursene i begynnelsen av juni og resten på høsten og vinteren i 2016. Dette har betydning for resultatene da vi vanligvis følger opp ungdommene seks måneder etter endt kurs. Dette ble vi nødt til å gjøre tidligere for Bosatt+Ansattmålgruppa. Samtidig har vi sett at ungdommene har satt stor pris på en innføring i jobbsøking gjennom evalueringer gjort både rett etter kurs og noen måneder senere. Vi kan slå fast at de fleste av deltakerne har fått læring som de selv setter pris på og kan bruke når de måtte ønske. 5

Bakgrunn for prosjektet Hvordan det hele startet I desember 2015 fikk JobbX en utfordring. En privat stiftelse ønsket at vi skulle utforme et prosjekt der vi brukte vår erfaring med og kunnskap om ungdom, mangfold og arbeidsliv for å gjøre noe positivt for de unge flyktningene som kom til Norge i denne perioden. Vi visste av erfaring at mange unge flyktninger ønsker seg en jobb, også den store majoriteten som starter med utdanning når de har blitt bosatt. Men tilbud om jobbsøkeraktiviteter gis primært kun til de som ikke går på skole, og kompetansen om jobbsøkerveiledning er svært varierende blant ansatte som jobber med målgruppen. Resultatet ble prosjektet Bosatt+Ansatt der vi gjennomførte skreddersydde jobbsøkerkurs for unge, bosatte flyktninger i ti kommuner rundt om i hele landet. I tillegg gjennomførte vi ti veiledningskurs for de ansatte som jobbet med målgruppen. På denne måten hadde vi anledning til å forankre JobbX-metodikken lokalt. I etterkant av kursene har vi fulgt opp ungdommene og veilederne for å undersøke langtidseffekten, og for å kartlegge hvor mange som har fått jobb. Denne rapporten er en evaluering av prosjektet i sin helhet, hvor vi ønsker å dele hvilke erfaringer og kunnskap Bosatt+Ansatt har gitt oss. Hva er JobbX? JobbX startet som et frivillig initiativ i 2004. En ildsjel med interesse for minoritetspsykologi og arbeidsliv ønsket å veilede flerkulturell ungdom med jobbsøking, og startet med dette hos AgendaX, ungdomsavdelingen på Antirasistisk Senter. Ungdom fikk hjelp til å skrive jobbsøknader én dag i uken. Tilbudet ble veldig populært. Mange unge ønsket seg jobb. Blant deltakerne var det mange som hadde negative opplevelser med å søke jobb og det ble ansett som nærmest umulig å få jobb. Men det ble også avdekket at ungdommene hadde et stort behov for å lære seg formell jobbsøking for å kunne bli seriøse jobbsøkere. Tankene om å utvikle et eget jobbsøkerkurs ble en naturlig videreføring som følge av pågangen fra målgruppen. Det ble innledet et samarbeid med UngInfo i Oslo, og det ble etablert en arbeidsgruppe for å utvikle kurset. Arbeidsgruppen bestod blant annet av 6

ungdommer, arbeidsgivere, pedagoger, sosionomer og psykologer. Hensikten var å utvikle et kurs som imøtekom både ungdommens og arbeidsgivernes krav og behov, slik at flere unge fikk tilslag på søknadene sine. Gjennom en kartlegging ble det avdekket at det ikke fantes egne jobbsøkingsaktiviteter for ungdom som ville ha sin første jobb. Man måtte være registrert arbeidsledig for å få bistand fra A-etat (NAV). Og av disse tiltakene, var det ingen som hadde spesialisert seg på ungdom. I prosessen med å utvikle metodene var Karrieresenteret ved UiO en stor inspirasjonskilde. I tillegg ble det vektlagt at kurset skulle være prosessorientert og basert på dialog som metode. JobbX arrangerte sitt første jobbsøkerkurs høsten 2005. Kurset er dynamisk, og utvikler seg i takt med tilbakemeldinger fra ungdom, innspill fra arbeidsgivere og bidrag fra ulike fagmiljøer. Men grunnprinsippene er de samme. 3 3 timer med bevisstgjøring og trygging av ungdoms erfaringer, egenskaper og kompetanse som legger grunnlaget for produksjon av CV og søknad samt intervjutrening. Resultatene har holdt seg stabile siden starten. Om lag 70% av ungdommene som anvender metodene får jobb. JobbX-metodikken For å få et godt møte med ungdommene forsøker vi å legge et grunnlag for kontakten. Vi fører en dialog hvor fokuset ligger på hva ungdommen tenker og gjør. Vi ser etter noe interessant hos deltakere og gir oss ikke om svarene er korte. Ofte erfarer vi at ungdommene har vanskelig for å tro at andre ser dem som interessante. Derfor krever det at veileder er litt "pågående" og ikke gir opp når svarene er korte og unnvikende. Hvis vi får i gang en dialog, har vi antakeligvis skapt en allianse. Dette er et bånd mellom oss og ungdommen som bygger på at vi har tatt oss tid til å se personen, individet. For i samtalene er det viktig å vise interesse for den enkelte slik at ungdommen føler seg hørt og sett. En kan ofte merke når ungdom er "oppvarmet" i forholdet til deg. På våre ordinære jobbsøkerkurs har vi tre kursholdere. For det første sikrer dette tid til mye dialog og individuell oppfølging. Men det gjør også alliansebyggingen vår lettere, da det antageligvis er en av kursholderne som 7

deltakeren kjenner seg igjen i og som legitimerer budskapet om at det er mulig å skaffe seg ordinær jobb. I dette ligger en glidende overgang til bevisstgjøringen. For gjennom å spørre dem om deres aktiviteter og positivt reformulere det de tar for gitt, om til en ressurs, vil de få en umiddelbar mestringsfølelse. De ser at de mestrer sin hverdag og kan mestre en jobbsituasjon med ferdigheter og ressurser de allerede har. Dette er igjen styrkende for alliansen. Underveis er det viktig å huske på at de trenger oss. Vi skal nemlig bistå dem å prestere litt bedre enn de hadde klart på egenhånd. Slik jobber vi i den proksimale utviklingssone. Vi ser deres muligheter og evner. Vi utfordre dem akkurat så langt som de klarer med vår veiledning. Det er all prestasjon som ligger mellom det de hadde klart på egenhånd og det de hadde klart om vi hjelper dem hele tiden. Likevel er det viktig å huske på at tillit tar litt tid, og det er med tillit de blir modne for å bli utfordret av oss. Utfordringer vi kan møte på er at de fleste ønsker seg en quick fix for å bli ferdig med jobbsøkningsprosessen raskest mulig, for eksempel ved at noen ordner jobb for deltakeren, eller skriver søknad for deltakeren. Det er utfordrende å skryte av seg selv og finne grunner til at en er så fabelaktig flink. Det vi på Jobbx tilbyr er en good fix;; noe som varer og kan gi resultat på sikt. Deltakerne gjør jobben selv og kan bruke metodene ved senere anledning, latent læring. Det er også viktig for oss at deltakerne får en økt mestringsfølelse når de gjennomfører hele prosessen selv. Våre kursholdere Vi har over 30 kursholdere og ressurspersoner engasjert på timesbasis. Vi behersker i alt 44 ulike språk, representerer over 20 forskjellige nasjonaliteter og har 30 forskjellige fagbakgrunner. De fleste av kursholderne er et sted i 20-årene, og opptrer dermed som rollemodeller for ungdommene. Vår mangfoldige gruppe med kursholdere gjør at vi kan imøtekomme ungdom men ulike bakgrunner, og gjør alliansebyggingen lettere i og med at ungdommen kan se seg selv i kursholderne. 8

Bosatt+Ansatt Formålet med prosjektet var å gi unge bosatte flyktninger økt kunnskap om den formelle jobbsøkerprosessen i Norge. Ved å delta på våre jobbsøkerkurs ville ungdommene få konkrete verktøy til å bli autonome jobbsøkere. I tillegg ønsket vi å være et supplement til kommunens arbeid med å integrere flyktningene inn i lokalsamfunnet. En arbeidsplass er en kilde til nettverksbygging som er spesielt viktig for flyktninger. Dette er også avgjørende for å oppleve inkludering av storsamfunnet. I løpet av 2016 ønsket vi: Å holde gratis veileder- og jobbsøkerkurs i 10 ulike kommuner i Norge, i minst fem fylker Å ha minst 100 unge bosatte flyktninger som deltakere Å få minst 60 veiledere til å delta på veilederkurs Vi ønsket i tillegg: Å kartlegge 60% av de unge Å kartlegge 20% av veilederne Tilpassede jobbsøkerkurs Vanligvis varer et ordinært kurs i ni timer fordelt på tre dager. Vi har tolv deltakere og tre kursholdere for at alle skal bli sett og hørt. For å skreddersy jobbsøkerkurset for unge bosatte flyktninger ønsket vi å ta hensyn til språkkompetanse, landbakgrunn og tidligere erfaringer fra hjemlandet. Deltakerne som skulle få tilbud om jobbsøkerkurset hadde ikke lang botid i Norge, noe som gjorde at vi ville ta hensyn til deres manglende norskkunnskaper. Bosatt+Ansatt-kursene skulle derfor vare i 12 timer fordelt på tre dager, det vil si en ekstra time per dag. Hensikten med dette er å få bedre tid til å følge opp deltakere slik at de kunne få rom nok til å skrive ferdig CV og søknad samt intervjutrening. Parallelt satte vi inn en ekstra kursholder på alle kursene, slik at vi i større grad kunne fokusere på en-til-en veiledning. På denne måten ønsket vi å sikre at 9

deltakerne ble fulgt opp, og at våre kursholdere kunne avdekke eventuelle utfordringer tidligere. Vi utarbeidet et registreringsskjema som ble sendt ut til de deltakende kommunene i forkant av hvert kurs. Her ba vi den som rekrutterte deltakerne om å notere hvilke landbakgrunn de hadde, hva slags jobb de ønsket seg både nå og i fremtiden, botid i Norge og tidligere arbeidserfaringer, da særlig fra hjemlandet. Dette registreringsskjemaet ble et viktig verktøy for både kartlegging og evaluering av deltakerne på kursene. Ved å vite mer om deltakernes bakgrunn kunne vi lettere avdekke deres behov i forkant av kursene. Samtidig var det et nyttig verktøy for å rekruttere riktige kursholdere. Vi ville eksempelvis matche kursholderes bakgrunn med deltakernes med tanke på språk. Jo mer forberedt vi var på hvem vi skulle møte jo tryggere kunne kursholderne være på å imøtekomme deltakernes behov. I tilpasningsprosessen ble det viktig for oss å bevisstgjøre deltakerne på deres ressurser i tråd med våre metoder. Dette ønsket vi å gjøre ved å sette fokus på deres tidligere erfaringer fra hjemlandene, reisen til Norge og oppholdet hittil. Vi ville få frem hvordan tidligere erfaring er verdifull ved å gjøre de bevisst på hva de hadde lært. Derfor forlenget vi delene av kurset som handlet om motivasjon, erfaringer og egenskaper. Vi satte særlig fokus på erfaringsbiten og oppfordret dem til å tenke på hva deres arbeidserfaring har gitt dem av læring, til tross for at de ikke hadde de formelle attestene og kontraktene. Dette kunne de ta med videre i søknadsskrivingen og intervjutreningen. Gjennom alle tre dager ville vi i større grad legge vekt på en-til-en veiledning. Dette var viktig for oss fordi vi ønsket å skape en relasjon mellom kursholdere og deltakere basert på tillit. Våre erfaringer tilsier at ved å skape en slik arbeidsallianse vil man kunne oppnå gode resultater sammen. Vi satte av omtrent en time per dag til dialog i plenum, resten av tiden ble brukt på en-til-en veiledning. Vi antok at dette var mer lønnsomt for å sikre at alle deltakerne ble sett og kunne få noe ut av kurset. Veilederkurs I tillegg til jobbsøkerkursene gjennomførte vi ti veilederkurs for de ansatte som jobbet med ungdommene vi kurset. Hensikten med dette var å forankre vår kunnskap om jobbsøksveiledning lokalt. I Oslo har JobbX gratis drop-in hver uke hvor unge som 10

ønsker videre veiledning kan oppsøke oss. Dette kan vi ikke tilby ungdom som bor langt unna Oslo. Vi ser også behovet for vår drop-in tjeneste i etterkant av de ordinære kursene. Det å tilby veilederne som møter ungdommene ofte et veilederkurs er en måte å kompensere for mangelen på videre oppfølging fra vår side. I tillegg fikk de ansatte lokalt en kompetanseheving med verktøy de kan bruke i sitt videre arbeid og en bevisstgjøring om hva som kreves i en jobbveiledningssituasjon. Evaluering Evaluering av prosjektet er sentralt for oss. Vi ønsket å utforske hva JobbX kan tilby unge flyktninger og kommunene med tanke på jobbsøkingskunnskap. Samtidig ville vi kartlegge hvilke faktorer som spiller inn når noen kommuner tar oss imot og andre ikke. Hvor er det prosessen butter? Og hva skal til for at en kommune tar oss imot og ønsker tilbudet for deres flyktninger? Et annet viktig aspekt er å avdekke hvilke tilbud som allerede finnes for flyktninger som ønsker seg ut i jobb, enten det er heltidsjobb eller jobb ved siden av skolen. Finnes det nok oppdatert kunnskap om jobbsøking? Og hvordan går veilederne frem i jobbsøkingsveiledningen? Til slutt ville vi få frem hvorvidt vårt tilbud var nyttig for både ungdommene og veilederne, og i så fall, hva var det som utgjorde en forskjell? For å evaluere vår kontakt med kommunene var det viktig å systematisere hvilke veier vi gikk for å komme i kontakt med riktig instans. Derfor dokumenterte vi underveis hvilke personer vi hadde kontaktet i hvilke kommuner, og hva utfallet ble. På denne måten ønsket vi å se noen mønstre til hva man burde gjøre ved en senere anledning. I tillegg utarbeidet vi mer utfyllende evalueringsskjemaer til veilederkurset for å finne ut om hvilke forventninger veilederne hadde for oss, hvilke behov de hadde og om vi hadde imøtekommet disse. Vi ville også finne ut om veilederne selv opplevde at det fantes tilsvarende tilbud i deres kommuner. For å finne frem til vår nytteverdi hos deltakerne på jobbsøkerkurset utarbeidet vi nye evalueringsskjemaer, ett for hver dag. Deltakerne fikk anledning til å anonymt skrive ned hva de syntes om kurset, hva de hadde lært og hvordan de tror de vil gå frem for å skaffe seg jobb. 11

I tillegg til dette kommer evalueringen i etterkant av Bosatt+Ansatt, der vi ringte opp deltakere og veiledere for å se på langtidseffekten. Gjennomføringen Rekruttering av kommunene Vi hadde satt av mye tid til å rekruttere kommuner, og vi var spente på hvem som ville ta oss imot. Vi så for oss at en slik rekrutteringsprosess ville gi oss mye læring og innsikt i hvem det er lurt å kontakte hvis man vil samarbeide om å tilby kommunens innbyggere en gratis tjeneste. Finnes det et system på hvem som får ting til å skje i de ulike kommunene, eller er det tilfeldig hvem som får tilbud om gratis jobbveiledning av oss? For å finne ut av dette ble det viktig for oss å notere hver gang vi kontaktet en kommuneinstans og hver gang vi selv ble kontaktet i forbindelse med Bosatt+Ansatt. Tidligere erfaringer vi hadde gjort oss med kontakt opp mot kommuner tilsa at det ikke fantes noe felles system for hvem vi skulle henvende oss til. Derfor tok vi utgangspunkt i nettverket vårt bestående av personer som enten jobber eller har jobbet med unge flyktninger, som kjenner systemet og som kjenner målgruppen av både unge og veiledere. Vi utarbeidet et infoskriv, hvor vi beskrev JobbX, selve prosjektet, vårt gratis tilbud og hvilke forutsetninger som skulle til for å motta tilbudet. Vi la også vekt på at vi kun er et supplement til kommunens integreringsarbeid, da vi ønsket å anerkjenne det gode arbeidet som allerede utføres både via introprogrammet, voksenopplæringen og i bofellesskapene. Infoskrivet ble sendt til våre kontaktpersoner i de ulike kommunene slik at de kunne formidle det videre til noen som ville hatt nytte av oss. Utover å benytte oss av nettverket vårt skrev vi en nettartikkel om prosjektet som vi la ut på vår nettside, og som vi delte via Facebook. Vi fant i tillegg kontaktinformasjon til ledere i ulike bofellesskap på ulike kommunesider og formidlet informasjon om tilbudet videre til dem. Vi hadde mange ulike måter å jobbe med rekrutteringen og forstod tidlig at vi måtte være kreative og ha ulike innfallsvinkler. Vi endte opp med å kontakte 18 kommuner, hvor 10 av disse fikk jobbsøker- og veilederkurs av oss. I tillegg til å holde kurs i Oslo reiste JobbX i løpet av 2016 til Haugesund, Ski, Nesodden, Kragerø, Skien, Kristiansand, Bergen, Trondheim og Nissedal. 12

Hvem tok oss imot? Vi har ikke klart å finne et overordnet mønster på hvilke kommuner som tok oss imot. Vi hadde kurs for fem Nav-introtjenester, to bofellesskap, to voksenopplæringssenter og et for SEFI i Oslo. Samtidig var det tre bofellesskap, fire Nav-introtjenester og et voksenopplæringssenter vi hadde kontakt med som vi ikke fikk gjennomført kurs for. Derfor kan vi ikke trekke klare slutninger om hvilke instanser som jobber med flyktninger det er mest effektivt å kontakte. Det var i tillegg to kommuner som selv tok kontakt med oss, hvor vi fikk gjennomført et kurs for den ene, men ikke den andre. Derfor kan vi heller ikke påstå at et kurs garantert gjennomføres om kommunen selv viser initiativ ved å kontakte oss. Likevel har vi erfart at gjennomføring av kurs forutsetter at det finnes en eller flere personer som klarer å ta en beslutning om å sette i gang rekruttering av deltakere og booking av lokaler. Derfor gjelder det for oss å få kontakt med den veilederen som har gjennomføringsevne og som ikke vegrer seg for å ta beslutninger. Ghosting Ghosting er en slang-betegnelse på et fenomen som ofte oppstår når en person velger å avbryte en relasjon ved å forsvinne. Dette innebærer at personen uten forvarsel slutter å svare på meldinger, lar vær å ta telefoner og rett og slett blir til et spøkelse, altså en «ghost». Dette ble et ord vi brukte i vår rekruttering av kommune- Norge fordi det presist beskriver hvordan kommunikasjonen vår har vært med noen kommuner. Bosatt+Ansatt har gitt oss viktig læring i møte med de ulike mangfoldige kommunene. Det var som nevnt åtte kommuner vi kontaktet som vi ikke gjennomførte kurs hos, og det som slo oss var at kun en av disse kommunene ga oss et direkte avslag. Resten sluttet å svare på våre henvendelser etter en stund. Ghostingen ble veldig tydelig for oss siden flesteparten av disse kommunene i utgangspunktet viste stor interesse og entusiasme for vårt tilbud. Jeg vil gjerne trekke frem noen eksempler på hvordan dette foregikk. En leder på et bofellesskap i en av kommunene møtte jeg tilfeldig på et seminar, vi snakket om prosjektet og vedkommende viste stor interesse. Senere hadde vi 13

mailkorrespondanse hvor vi planla og avtalte ulike datoer det kunne passe at vi holdt kurs for dem. Plutselig sluttet vi å få svar på våre henvendelser. Ved en senere anledning ble vi kontaktet av introansvarlig på et voksenpedagogisk senter i en kommune, som uttalte at vårt tilbud var superaktuelt og veldig nyttig for dem. Personen ønsket gjerne å få oss på besøk, men der sluttet mailkorrespondansen, og vi fikk aldri noen flere svar på mail. Et annet eksempel på ghostingen vi opplevde var en spesiell kommune hvor en person fra nettverket vårt formidlet at leder for bofellesskap i kommunen uttrykte et stort ønske om å få besøk av oss og et stort behov hos beboerne. Leder fikk infoskriv og skulle kontakte oss, men vi hørte aldri noe fra henne. Da vi etterlyste kontaktinfo slik at vi selv kunne ta kontakt fikk vi heller ingen svar fra kontaktpersonen vår. Vi ble i tillegg tipset om å kontakte leder for Nav intro i samme kommune, men vedkommende svarte aldri. Grunnen til at vi ønsker å belyse dette fenomenet er at vi mener det er et tydelig tegn på at det er tilfeldighetene som avgjør hvem som velger å benytte seg av oss. De ulike personene i kommunene som ghostet oss ga uttrykk for et stort behov for at JobbX kom på besøk. Våre forutsetninger for å kunne holde kurs var å avtale tidspunkt fordelt over tre dager, at kommunen selv ordnet lokaler og at kommunen selv rekrutterte deltakere. Resten ordnet vi på JobbX selv, uten noen kostnader for kommunen. Vi var også fleksible på tidspunkt for gjennomføring. Behovet for jobbsøkveiledning for ungdom og kompetanseheving for veiledere var tilstede, og det behovet ble ikke møtt fordi vi aldri fikk noe svar. Det er et problem at ungdom og veiledere går glipp av et tilbud de har behov for, fordi nøkkelpersoner i formelle og uformelle maktposisjoner lar være å svare. Denne utfordringen har vi sett hos mange kommuner, og det er vanskelig å si noe om hva årsakene til dette er. Møtene med de ulike kommuner Etter hvert besøk hadde vi evalueringsmøter med kursholderne slik at de kunne gi tilbakemeldinger om hvordan de opplevde å være tilstede, og hvordan deres møte med både de ansatte og veilederne var. Tilbakemeldingene gikk ut på at alle kommunene hadde et sterkt fokus på sysselsetting av flyktningene som en del av integreringen. Kursholderne kunne også fortelle om veiledere som tok ansvar for og vare på både ungdommene og kursholderne. I tillegg kunne man se en sammenheng mellom veilederes engasjement og rekrutteringen av flyktninger til kurs. I de kommunene hvor kontaktpersonen var tilgjengelig, engasjert og raus var den riktige 14

målgruppen rekruttert. Det vil si at ungdommene vi møtte hadde gode nok norskkunnskaper og sterk nok motivasjon til å delta på kurs. Vi var med andre ord avhengige av at kontaktpersoner og veiledere i de ulike kommunene tok seg tid til å sette seg inn i forutsetningene våre og forstå de. Kommunens mottakelse av våre kursholdere har stor verdi for oss. Det å bli tatt vare har motivert kursholderne til å yte enda mer, som igjen har blitt overført på deltakerne. Derfor spiller det en rolle for utbyttet begge parter får av besøket vårt. Resultatene Resultatene baserer seg på flere ulike kilder. Vi har sett på evalueringsskjemaene, både fra veiledere og unge. Kursholdernes observasjoner og tilbakemeldinger er også tatt i betraktning. Vi har ringt om lag 20 veiledere for å høre om hvordan de har brukt metodene i ettertid, og hvordan de opplevde veilederkurset. Sist, men ikke minst har vi fulgt opp samtlige unge som deltok på kursene for å høre om deres selvopplevde erfaring og om de hadde fått jobb. Hva sier veilederne? Vi er opptatt av å høre på det veilederne sier. Det er de som jobber direkte med de unge flyktningene og som skal følge de opp videre. Det første vi ønsker å trekke frem er den store majoriteten av veiledere som meldte om enten mangel på et tilbud som tilsvarer JobbX eller at de ikke visste om noe tilsvarende. De ønsket at vi kom tilbake ved en senere anledning og vi tolker det som en indikator på et behov som ikke blir møtt. Mange veiledere opplyste om at ønsket om jobb hos ungdommene var veldig stort. En av veilederen mente de nærmest var desperate, både etter noe å gjøre, mer økonomisk frihet, mulighet til å spare penger, selvstendighet og muligheten til å sende penger til familien i hjemlandet. Derfor jobbet mange av veilederne vi møtte med å bistå unge med jobbsøk. Majoriteten av veilederne syns det var nyttig for dem å få faglig input og oppdatert kunnskap om jobbsøking. Mange sa at det ikke fantes tilsvarende tilbud for kompetanseheving, og 15

dermed kunne de bare bruke seg selv og egne erfaringer, samt tilfeldige CV- og søknadsmaler de hadde funnet på internett. Mangelen på lavterskel jobbveiledningstilbud kunne vi allerede se i starten av rekrutteringsprosessen. Et konkret eksempel på dette var da vi ble kontaktet av leder for et bofellesskap som hadde oppsøkt NAV i håp om å få hjelp til kursing om jobbsøk til sitt bofelleskap. Lederen hadde fått avslag da NAV kun kan tilby dette til personer som er registrert som arbeidsledige, og ikke nødvendigvis ungdom som ønsker seg en deltidsjobb ved siden av skolen. Denne lederen ringte derfor JobbX for å høre om hun kunne sende noen av ungdommene til vårt ordinære kurs og fikk med dette tilbud om Bosatt+Ansatt. Dette synes vi er viktig å ta med som et eksempel fordi det belyser på en konkret måte hvordan man har en tendens til bokstenkning når det kommer til jobbsøk. Dette vil si at kompetanse og veiledning i forbindelse med jobbsøk ofte er oppgaver tiltenkt enten skolen eller NAV. Samtidig vet vi, som nevnt, at jobbsøking er ferskvare der det trengs oppdatert kunnskap om både unge og arbeidsgiveres behov i sammenheng med samfunnsmessige forhold. På den ene siden er skolens fokus og kompetanse først og fremst rettet mot utdanning og ikke nødvendigvis arbeid. På den andre siden har NAV som regel ikke kapasitet til å tilby lavterskel jobbveiledning til mennesker som ikke har falt fra skole og arbeid. Samtidig vet vi at unge mennesker ønsker å få en fot innenfor arbeidslivet, enten om de er født og oppvokst i Norge eller om de har kommet hit nylig. JobbX ønsker å være tilstede i det øyeblikket unge ønsker seg en jobb. Derfor var det verdifullt å kunne tilby unge flyktninger og deres veiledere tilpassede kurs. I kjølvannet av veilederkursene kunne vi se en klar majoritet av veiledere som opplyste om at de kom til å bruke metodene våre i det videre arbeidet med flyktningene. Det var ingen av veilederne som uttrykte på evalueringsskjemaet at de ikke ville ta i bruk våre metoder. Dette synes vi var et overraskende funn og ble derfor opptatt av å finne ut i hvor stor grad de faktisk hadde benyttet seg av metodene etter det hadde gått litt tid. Derfor ringte vi veilederne etter et par måneder. De vi snakket med uttrykte fortsatt at veilederkurset hadde vært en nyttig opplevelse for dem. Samtidig uttrykte noen at deres daglige arbeid med målgruppa bestod av sammensatte faktorer og ikke kun jobb. Noen mente også at deres arbeid ofte kunne oppleves som brannslukking hvor de da ikke hadde tid og/eller kapasitet til å følge opp flyktningene når det kom til konkret jobbsøksveiledning. Samtidig synes de det 16

var nyttig å ha veilederkurset i bakhodet. Det vi kan si med sikkerhet er at veilederne vi snakket med synes det var fint å bruke CV- og søknadsmalen vi har tilgjengelig på nettsidene våres. I tillegg så veilederne verdien i å være synkroniserte og forholde seg til samme grunnlag som de hadde fått på kurs. Veilederne opplever fortsatt at det er vanskelig for ungdommene deres å skaffe seg ordinært arbeid. Den viktigste årsaken til dette er mangel på norskkunnskaper og mangel på kunnskap om hvordan jobbsøkingsprosessen i Norge foregår samt hvor mange jobber det finnes. Sistnevnte er særlig påvirket av kommunestørrelse og det lokale arbeidsmarkedet. Viktig er det uansett å tydeliggjøre at veilederne selv uttrykte at det å få ungdommene ut i jobb uansett er et viktig aspekt for integrering da det både gjør de unge mer selvstendige, mer fri og bedre rustet til videre opphold i Norge. Hva sier kursholderne? Kursholderne våre er de som skaper verdien av JobbX. Det er de som møter ungdommene og veilederne, det er de som bruker seg selv og egne erfaringer for å formidle kunnskap om jobbsøking. Derfor er det viktig for oss å utforske hvilke erfaringer og betraktninger kursholderne sitter igjen med. Måten vi har gjort det på er å ha evalueringsmøter etter hvert kurs hvor kursholderne har fått anledning til å komme med tilbakemelding om hvordan det har gått og hva som kan forbedres til neste gang. Med utgangspunkt i disse evalueringene, samt andre arenaer hvor Bosatt+Ansatt har blitt diskutert, har vi fått tak i kursholdernes perspektiv. For kursholderne har Bosatt+Ansatt vært en spennende opplevelse. De har gitt uttrykk for glede over å være en del av flyktningenes nye liv i Norge. De har også gitt uttrykk for at det er givende å kunne formidle kunnskap om noe verken deltakere eller veiledere tenker på i det daglige. I tillegg var det givende for dem å kunne skryte av flyktningenes tidligere erfaringer i tråd med positiv reformulering og bevisstgjøring av ressurser. Noe av det viktigste kursholdere føler at de har bidratt med er å gi ungdom konkrete verktøy som de kan bruke når de måtte ha behov for det. Kursholderne skriver verken CV eller søknad for ungdommene, det må de gjøre selv. Hensikten med det er at ungdommene skal bli autonome jobbsøkere slik at neste gang de trenger å søke jobb, så kan de gjøre dette på egen hånd. Vi fått tilbakemelding om at 17

ungdommene har satt stor pris på kursholdernes tilstedeværelse og dette har også kursholderne kjent på selv. En bieffekt av dette har vært at kursholderne har fått har kunnet opprettholde og videreutvikle sin egen motivasjon for jobben. Et annet aspekt er at det sosiale miljøet innad blant kursholderne har utviklet seg. De har blitt bedre kjent med hverandre ved å reise, og det å løse en felles utfordring eller oppgave har gjort samholdet sterkere. Det ser vi også når vi i etterkant har ringt og fulgt opp deltakerne. Samtidig har de møtt på noen utfordringer i løpet av Bosatt+Ansatt. Noe som har vært gjennomgående er de varierende språkkunnskapene i de forskjellige deltakergruppene. Da vi formidlet informasjon om hvem som kunne delta på kurset, skrev vi at en forutsetning bør være at ungdommene hadde tilstrekkelige norskkunnskaper. Dette åpnet opp for at veilederne kunne selv tolke hva tilstrekkelige norskkunnskaper var, som igjen skapte forskjellige rekrutteringer. Det vi så veldig tydelig var varierende norskkunnskaper i gruppesammensetningen. Dette skapte utfordringer for kursholderne da noen deltakere ikke hadde forutsetningene for å kunne følge med på kurset. Noen kommuner var flinke til å kompensere ved å sette inn veiledere til å jobbe tett med ungdommene som hadde de største språkutfordringene. Vi var med andre ord avhengige av riktig rekruttering for å kunne gjøre en god nok jobb. Kursholderne meldte også om mangel på datakunnskaper som en utfordring. Måten kursholderne ble møtt av veilederne i de ulike kommunene var en avgjørende faktor. Kursholderne ga tilbakemelding om at de fikk mer motivasjon og overskudd til å holde kurs når de ble møtt med engasjerte veiledere som tok ansvar. Dette er da snakk om detaljer slik som å kjøpe inn kaffe, te og snacks til ungdommene på kurs, spørre om kursholderne trengte noe eller være tilgjengelige. Disse små hensynene så kursholderne på som viktige for at de skulle føle seg velkomne og som igjen hadde positiv effekt på gjennomføring av kurset. Det ble ekstra tydelig da kursholderne besøkte en stor kommune for å holde kurs. Kontaktpersonen tok ikke telefonen, det var 40 veiledere på veilederkurs, selv om de i forkant hadde fått gjentatt beskjed om tak på 12 deltakere. I tillegg hadde kontaktpersonen ikke rekruttert unge, men formidlet at det var første mann til mølla-prinsipp på jobbsøkerkurset. Dette var problematisk fordi det kolliderte med forutsetningen om gode nok norskkunnskaper. Kursholderne ble da nødt til å avvise ungdom i døra da 18

kurset var fullt, noe som ikke er deres oppgave og som opplevdes ubehagelig for dem. Igjen viser dette eksempelet hvordan vi var avhengige av at veilederne respekterte våre betingelser. Et annet aspekt kursholderne kom med gjaldt sammensetningen av veilederne som jobbet med flyktningene. Kursholderne synes det var påfallende få veiledere med minoritetsbakgrunn. Særlig ble dette tydelig da kursholderne ofte fikk spørsmål som gjaldt kulturforskjeller. Veilederkurs som i utgangspunktet skulle handle om jobbsøking og JobbX-metodikk ble ofte dominert av spørsmål om hvordan veiledere skulle opptre i møte med ulike kulturer. En av kursholderne stilte spørsmål ved hvorfor det ikke var ansatte med minoritetsbakgrunn, svaret denne kursholderen fikk tydeliggjorde dette fenomenet. En av veilederne svarte med at det var «rart å se sånne som dere, (her kursholderne), vi har ikke sett minoriteter som står på, annet enn på TV». En annen veileder mente at afghanere ikke kunne jobbe på flyplass da de var vanskelige å sikkerhetsklarere. Dette synet på mennesker med en annen kulturell bakgrunn var heldigvis ikke normen. Samtidig så man behovet for å diskutere ulike «kulturelle scenarioer» som igjen kan tyde på at større mangfold på arbeidsplassen ville vært hensiktsmessig. Hva sier de unge flyktningene? 116 bosatte flyktninger har deltatt på kursene og dette har blitt verdifulle erfaringer for oss på JobbX. Når vi skal vurdere hva deltakerne har fått ut av våre besøk har vi valgt å se på deres opplevelse og om de har lært noe de kan bruke senere. Det at de skal få en ordinær jobb har vært et hovedmål, men samtidig har vi innsett at det er minst like viktig at de får konkrete verktøy om jobbsøking som de kan bruke når de måtte ønske det. Flyktningene vi har møtt speiler sammensetningen av landbakgrunner som vi ser på flyktningestatistikken nasjonalt;; det vil si at majoriteten kommer fra blant annet Eritrea, Somalia, Afghanistan og Syria. Det har vært noe overvekt av gutter, som også speiler flyktningestatistikken ellers. Som nevnt har det vært varierende rekrutteringer som har gjort at vi har møtt ungdom som har bodd i Norge i alt fra ett til fire-fem år, med overvekt av de som har vært i Norge i underkant av tre år. De unge flyktningene er de som vi har lagt mest vekt på i evalueringene for det er først og 19

fremst de prosjektet er laget for. Gjennom et registreringsskjema fikk vi systematisert deltakerens landbakgrunn, tid i Norge, skolegang, arbeidserfaring, språk og drømmejobb. Dette gjorde vi av to grunner, både for at deltakeren selv kunne skrive det ned og allerede før kursstart tenke gjennom arbeidserfaring og skolegang - både i Norge og fra hjemlandet. Den andre grunnen er for å kunne forberede kursholderne på hva slags gruppe de ville møte. I tillegg er det en bonus for oss å kunne se tilbake på de vi har møtt. For å fange opp hva ved JobbX som utgjør en forskjell for deltakerne lagde vi tre evalueringsskjemaer, et skjema per kursdag. Her fikk vi anledning til å kartlegge hva de hadde lært og de kunne gi oss tilbakemeldinger. Siste biten av evalueringsprosessen har vært å ringe deltakere i etterkant. Som nevnt gjør vi dette både for å kartlegge resultater og for å undersøke langtidseffekten. Vi ønsker å gi et bilde av hva deltakerne svarte på evalueringsskjemaene. Vi har tatt utgangspunkt i et utvalg på femti deltakere. Under presenterer vi kvantitative funn fra evalueringsskjema dag en, to og tre på jobbsøkerkurset. Dag 1: Egenkartlegging av motivasjon, erfaringer og egenskaper samt CV-skriving. Hvor mye lærte du om egenskaper? Mye Noe Lite Ubesvart 92 % 6 % 2 % - Hvor mye lærte du om motivasjon? Mye Noe Lite Ubesvart 84 % 8 % - 8 % Ble du ferdig med cv? Ja Nei Ubesvart 64 % 8 % 28 % Hvor mye lærte du om skriving av CV? Mye Noe Lite Ubesvart 84 % 10 % - 6 % Hvor mye lærte du om erfaring? Mye Noe Lite Ubesvart 76 % 14 % - 10 % Dag 2: Om hvordan lese en jobbannonse og hvordan skrive en god søknad. Hvor mye lærte du om jobbannonsen? Mye Noe Lite Ubesvart 76 % 10 % 6 % 8 % Hvor mye lærte du om skriving av søknad? Mye Noe Lite Ubesvart 82 % 10 % 6 % 2 % 20

Hvor mye fikk du bruk for egenkartleggingsskjema i søknadsskrivingen? Mye Noe Lite Ubesvart 64 % 24 % 6 % 6 % Dag 3: Forberedelser til jobbintervju samt rollespill. Hvor mye lærte du om forberedelser til intervju? Mye Noe Lite Ubesvart 64 % 20 % 8 % 8 % Hvor mye lærte du om å være på gruppeintervju? Mye Noe Lite Ubesvart 80 % 10 % 6 % 4 % Språknivå på kursene per dag: Hva syns du om språket? Dag 1 Vanskelig å forstå For enkelt språk Bra Ubesvart 8 % - 86 % 6 % Hva syns du om språket? Dag 2 Vanskelig å forstå For enkelt språk Bra Ubesvart 6 % - 44 % 54 % Hva syns du om språket? Dag 3 Vanskelig å forstå For enkelt språk Bra Ubesvart 6 % 2 % 42 % 50 % Vi ønsker å sette ord på entusiasmen vi har møtt på hos de unge flyktningene. Dette dreier seg om alt fra uttrykt takknemlighet til JobbX på evalueringsskjemaer til entusiasmen når vi har ringt dem. Slik som mange veiledere snakket om så har de fleste flyktningene et sterkt ønske om å skaffe seg jobb. Denne motivasjonen kunne vi se at de hadde på kursene. Vi så at få av deltagerne så på deres tidligere erfaringer fra hjemlandet som verdifulle her i Norge. Så lenge de ikke hadde attester på det de hadde gjort spilte det ingen rolle for deres situasjon nå. Denne tankegangen merket vi allerede på dag én av kursene fordi det er da bevisstgjøring av erfaringer er tema. Naturligvis ble vi opptatte av å formidle viktigheten av å kunne være bevisst og stolt av å ha jobbet og gått på skole i hjemlandet. Vi opplevde også at deltakerne satte pris på å gjøre noe praktisk, i dette tilfellet å skrive egen CV og søknad og være på intervjutrening. Under er et utvalg tilbakemeldinger fra deltakere ved jobbsøkerkurs 21

Dette kurset har hjulpet meg til å forstå hvordan samfunnet i Norge er når man søker etter en jobb - Mann 19 år, Nesodden. Føler du deg motivert til å søke jobb? Ja fordi jeg føler meg trygg nå -Kvinne 18 år, Kragerø. I forhold til det jeg vet om cv, søknad og jobbintervju vil jeg si at jeg har bedre mulighet til å få jobb nå enn før - Mann 22, Haugesund. I løpet av hele prosjektet har vi vært opptatt av å finne ut hvilke elementer som faktisk utgjorde en forskjell for deltakeren. Det har vært en utfordring å sette fingeren på akkurat hva det er. Samtidig ser vi at det har vært en genuin trivsel mellom kursholdere og deltakerne. På evalueringsskjemaene har det ofte stått at deltakeren har satt pris på å bli kjent med kursholdere nær egen alder og som av og til kommer fra samme land. Dette ser vi også på ordinære kurs der kursholderne er unge forbilder og har en troverdighet i kraft av å være den de er. Dette viser seg også når for eksempel en kursholder etter to dager ble invitert på middag av noen kursdeltakere for å spise mat etter Ramadan-fasten. Mange kursdeltakere har i tillegg forsøkt å holde kontakten med noen kursholdere gjennom å blant annet sende venneforespørsler på sosiale medier. I tillegg fikk vi mange tilbakemeldinger fra deltakerne om at JobbX gjerne kunne vært på besøk enda lenger enn tre dager. Med andre ord kan vi si at kursholderne og deltakerne allerede etter tre dager har klart å etablere en samarbeidsrelasjon, noe som igjen kan virke motiverende i jobbsøkingsprosess. Også i Bosatt+Ansatt har kursholderne vist seg å være den største suksessfaktoren vår. Når vi i etterkant har ringt de unge flyktningene har vi klart å komme i kontakt med 96 av de 116 som var på kurs. Av disse 96 er det 18 ungdom som skaffet seg ordinært arbeid, enten fast deltid eller sommerjobb. Dette tilsvarer omtrent 19%, hvor alle opplyser om at de brukte JobbX-metodene. Vi tok sikte på å gjennomføre prosjektet sommer 2016 og vi forutså ikke at de ulike kommuneinstansene allerede hadde planlagt aktiviteter i sommerferien. Dette resulterte i at tre kurs ble holdt i begynnelsen av juni og resten ble avholdt på høsten og vinteren 2016. Derfor har vi måttet ringe og kartlegge kursdeltakerne tidligere enn det vi vanligvis pleier (to og seks måneder). I tillegg er det viktig å ta i betraktning at Bosatt+Ansatt-kursene ikke først og fremst var ment for flyktningene som ikke hadde tilstrekkelige 22

norskkunnskaper, dette har også innvirkning på resultatene. Likevel ser vi at selv om de ikke har norskkunnskapene til å komme ut i arbeid nå, har de lært sentrale metodene som de kan bruke ved senere anledning. Hva kan vi tilføye? Vi ønsker å takke Helle Bennetts allmennyttige fond for utfordringen, midler og mulighet til gjennomføring prosjektet. Vi vil i tillegg takke alle involverte som har gjort gjennomføringen mulig, både kursholderne, veilederne og ikke minst flyktningene. Vi håper å kunne videreføre Bosatt+Ansatt i årene fremover, både gjennom prosjekt og i direkte samarbeid med ulike kommuner og at erfaringene vi har gjort oss kan være til nytte og inspirasjon for andre. Mange flyktninger som kom høsten 2015 er først nå er klare for å søke jobb, og forhåpentligvis vil vi kunne bidra med jobbsøkerkurs og veilederkurs i årene fremover. 23