Notat etter samtaler med nye landsmenn.

Transkript

1 Notat etter samtaler med nye landsmenn. Samtalene er gjennomført for å få fram flyktningenes stemme. Utvalget av informanter er tilfeldig. Navnetilfang er gitt av flyktningetjenesten, flyktningehelsetjenesten, introduksjonskoordinatorer i NAV, leder i NAV for introduksjonsprogrammet, Sisa og en ansatt i Alta kommune som kom hit som ny landsmann. I alt er det samtalt med x nye landsmenn. Disse representerer ulike opprinnelsesland, og der er representanter fra ulike aldersgrupper. Videre er stemmer fra både kvinner og menn med i utvalget. Grunnlaget for samtalene har vært å belyse nye landsmenn sine erfaringer knyttet til det å komme til Alta, hvordan de har blitt møtt og erfaringene fra den hjelp/de tjenester de har mottatt. Spørsmålsområdene er vedlagt. Språk gjorde det nødvendig å bruke tolk i mange av samtalene. Dette førte til at tidsbruk ble større. Samtalene hadde en varighet mellom 1,5 og 2,5 timer. Alle samtaler ble ført i privat hjem for å ha en arena som er uformell og mer trygg. Generelt: Å få fram stemmen til våre nye landsmenn innebærer at vi får vite hvordan våre tjenester oppleves og virker. Innspill og ideer fra våre nye landsmenn er viktige kilder for å forstå og forbedre de tjenester kommunen yter. Denne rapporten er ikke forskning, men en oppsummering av samtaler med nye landsmenn. Synspunkter er referert, men hendelser er ikke undersøkt. Hensikten har vært å presentere synspunkter og opplevelser. Følgende hovedmomenter er trukket fram i samtalene: Ankomst Alta. De fleste er møtt på flyplassen på en god måte. En familie måtte vente flere timer på flyplassen og måtte kontakte politiet for hjelp. Flere har opplevd et kort møte med flyktningetjenesten før de er overlatt til seg selv i leilighet. Andre forteller om et godt første møte der de fikk god hjelp i å finne seg til rette i Alta. Boligutfordringer: Boligleie er utfordrende. Husleieavtale, forståelse av rettigheter og plikter. For leietaker og utleier. Uklarhet i rollen til flyktningetjenesten. Endringer i husleieforhold uten at dette er forstått eller begrunnet for de det gjelder. Oppleves uforutsigbart og utrygt. Usikre på om husleieloven gjelder for dem. Opplever ikke at flyktningetjenesten alltid er deres hjelpere. En forteller at han fikk mer hjelp hos politiet. Noen opplever at leiekostnadene er veldig høye. Med kr i mnd pluss strøm er det vanskelig å spare til egen bolig. Flere forteller at de ikke har fått veiledning / hjelp i tenkning rundt det å skaffe egen bolig. Kontaktperson flyktningetjenesten. Få har fast kontaktperson i flyktningetjenesten.

2 Tjenesten oppleves som lite tilgjengelig. Møter ulike personer og fortelling/problem må beskrives mange ganger. Utfordrende med språk. Møtetid for å treffe hjelper uklart. «Blåhusets» åpningstid begrenser kontaktmulighet. Og personene som er der skifter fra gang til gang. De som er der er hjelpsomme. De noterer ned det saken gjelder og skal ta det opp med rett person. Men ofte blir ikke slike henvendelser fulgt opp/besvart. Noen har fått en person i tjenesten som stiller opp på god måte. De kjenner situasjonen og kan raskt avklare om det er noe de kan gjøre. Det oppleves flott. Uklarheter om rettigheter og dimensjonering: Oppleves uklarhet om hvilken hjelp nye landsmenn kan få. Hjelp til bolig. Hjelp til etablering. Hjelp til kjøp av klær til barn. Uklar ordning mht betaling av regninger til bhg og sfo. Manglende system? Stolthet hos mange vanskelig å be om hjelp. Er det standardiserte minimums rettigheter? Nye landsmenn oppfatter seg som stolte. De er uvant med å ikke klare seg selv. Derfor er det vanskelig å stille krav. De er uvant med å få og kanskje til og med ha krav på. Språklige utfordringer: Brev og henvendelser kommer på norsk. Fra Nav, flyktningetjeneste, lege etc. Til dels lange brev. Vanskelig tilgjengelig. En forteller at han har en hel perm med ulike brev fra ulike myndigheter. Felles for disse er at de alle er skrevet på norsk. Det skaper vansker fordi brev må oversettes for å forstås fullt ut. Språket oppleves vanskelig. Skolen er flink, men det må mer til. Levende språk må læres i samfunnet. For lite språktrening. Barn som går i grunnskolen får bedre språkøvelse og tilegner seg språket raskere. De får også norske venner. Et norsk språkmiljø og jevnalderfellesskap ser ut til å være mer effektivt enn 2 år på introduksjonsprogrammet. Også barnehagebarn tilegner seg språket. Tilegnelse av språket har mange kanaler. Læring på skolen gir kunnskaper om språket og om visse sider ved språket, men det å tilegne seg språklige ferdigheter forutsetter mange øvingsarenaer. Språkopplæringa i introprogrammet er kanskje ikke godt nok på dette området. Kommunikasjon Nye landsmenn snakker med hverandre og med folk andre steder i landet. Det er en viktig kilde for informasjon, og naturligvis sammenlignes tjenester og ytelser. Flere opplever å bli møtt lite åpent om hva de har rett på. Har ikke fått en oversikt over hva flyktningetjenesten kan gi hjelp til. Forskjellsbehandling: Noen forteller om opplevd forskjellsbehandling i ulike tjenester. En møtes fint en annen opplever ikke å få hjelp og må klare seg selv. En får hjelp til praksisplass en annen opplever å få lite/ingen hjelp.

3 Skole introduksjonsprogrammet (3 dager skole 2 dager språk/arbeidspraksis i 2år) God opplevelse av lærere. Prøver hardt. Vanskelig tid den første tiden før «sporvalg» er klart. Vanskelig å være ung i en sammensatt gruppe der den yngste er ca 20 år og den eldste 50 år. Tilbudet på AVOS er godt. Det er kanskje ikke like godt for alle. Det burde foretas mer individuelle vurderinger. Noen kan kanskje gå rett til universitet i stedet for å bruke lang tid i Skajaluft. Grunnskoleopplæring. Opplever tilbudet som veldig godt. Er med å legge planer for videre skolegang. Det er bra. Men det er viktig å få bruke språket. Bare ved aktiv bruk blir språket mitt. Jobb Mange av de intervjuede vil ha jobb. De vil ha jobb for å få bedre økonomi. Og de vil ha jobb for å klare seg selv. Språket er mange ganger det som er hinderet. Språkpraksis og arbeidspraksis. Få har språkpraksis i bransjer de kan/har erfaring fra. Viktig at vi får bygge på det vi kan har erfaring fra. Noen har ikke fått arbeidspraksis. Flere opplever at de ikke får arbeidspraksis knyttet til de områdene de har yrkeserfaring fra før de kom til Norge. Det ser ut til å være vanskelig å få tak i språk- og arbeidspraksisplasser som passer erfaringer og kompetanse. En med bakgrunn fra betongstøping fikk plass hos Clas Ohlson. En med bakgrunn fra helsetjenester fikk plass i barnehage. En har via Sisa fått arbeidspraksis som skredder/designer. Eget initiativ avgjør i for stor grad om du kommer ut i praksis. Vi har jo kontakt med andre som kom til Norge i samme periode som oss. De har fått bedre opplegg med språkpraksis og arbeidspraksis. Dette har vært viktig for å komme i gang i Norge. Å bli møtt med respekt. Noen opplever en ovenfra og ned holdning i møte med offentlige tjenester. Noen beskriver at de har fått god hjelp og fått fin behandling. Uklarheter mht ansvar og roller. NAV er forutsigbar. En søknad / henvendelse behandles og det gis et klart skriftlig svar. Verdsetting er viktig. Alle mennesker vil ha anerkjennelse. Vi vil bli sett. Det er viktig for alle og særlig viktig for oss som kommer nye og er uten nettverk. Litt tilfeldig om møtene er respektfulle. Avhengig av individer. Å få bankkort Flere forteller at det tar tid å få personnummer. Da sliter de med å få bankkort. Ofte dumt å hente penger fra flyktningetjenesten med venting og så gå i bank og sette pengene inn. Tungvinte løsninger. Penger burde kunne bli overført til konto. Utfordringer Ved forespørsel om støtte til medlemsavgift på aktivitet for barn opplevde en familie seg avvist.

4 En annen opplevde å få lite/mangelfull hjelp i forbindelse med søvn problem hos barn. Flere sier at det å skaffe det som trengs for å lage mat fra egen kultur ikke er lett. Noen reiser langt for å skaffe seg det de trenger. Norske venner Barn i skolen kan lettere få venner og får det. Barn i barnehagen har venner i den tiden de er i barnehage. Voksne møter norske personer på skolen og på praksisplass (om de har det), på Sisa (for de som er der), men få forteller om norske venner.

5 Vedlegg: Samtaleområder. 1. Hvor lenge har du bodd i Alta? Hvor lenge var du i asylmottak? 2. Fortell om din første tid i Alta kommune Hva var bra? Hva var vanskelig. 3. Hjelp til bolig. Hva slags hjelp har du fått? - Har du plan om å skaffe egen bolig? - Hvordan klarte du å skaffe egen bolig? 4. Norskopplæring språkpraksis og arbeidspraksis. Fortell om det du har opplevd Hva var bra? Hva var vanskelig. 5. a. Har du fått arbeid? Hvordan klarte du det? Hva er vanskelig? b. Går du på skole/tar du utdanning? Hva synes du om det? Hva er vanskelig? 6. Har du barn Kan du fortelle litt om barna dine. Alder nå Alder da de kom til Norge. Trives de? - I barnehage - På skole Hva gjør barna dine på fritiden? - Idrett - Røde kors speider /annet? Har dine barn venner som de er sammen med på fritiden? Noen norske venner? 7. Å bli en del av Alta - Har du noen norske venner? - Hvordan opplever du at nordmenn møter deg? - Deltar du i frivillig arbeid? - Er du med i en klubb forening? - Hva savner du i Alta? - Hva kan vi gjøre for at du skal føle Alta som din hjemplass? 8. Dine planer Fortell om dine planer 9. Noe annet du vil fortelle om?