Forvaltning for samfunnssikkerhet



Like dokumenter
Organisering, samfunnssikkerhet og krisehåndtering

Organisering av beredskapen- DSB som samordningsmyndighet. Elisabeth Longva, Avdelingsdirektør DSB 25. April 2017

Innhold 5. Kapittel 1 Organisering for samfunnssikkerhet og krisehåndtering anne lise fimreite, per lægreid og lise h.

Ambisjoner for lokal og regional beredskap

Samfunnssikkerhet og beredskap på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy

Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv

Erfaringer fra beredskapsøvelser i Hedmark

Definisjon av Samfunnssikkerhet i St.meld. nr. 17 ( )

Mål og forventninger til beredskapen i Østfold. Trond Rønningen assisterende fylkesmann

Felles journal. Fra et samfunnssikkerhets- og beredskapsperspektiv. avdelingsdirektør

Samfunnssikkerhet og beredskap Kommunal beredskapsplikt

Fra 2010 har kommunene hatt en lovpålagt kommunal beredskapsplikt. Etterlevelse av lov og forskrift er hovedtema for kommuneundersøkelsen.

Samfunnssikerhets- og beredskapsarbeid i Bærum kommune. Kommunestyremøte Presentasjon av rådmann Erik Kjeldstadli

Det helhetlige utfordringsbildet

Kritisk blikk på det kritiske Nasjonalt risikobilde, kritiske samfunnsfunksjoner, Gjørv kommisjonen Direktør Jon Lea, DSB

Nasjonalt risikobilde og øvelser

«Kommunen som pådriver og. samordner»

Klimatilpasset arealplanlegging

Den kommunale beredskapenfungerer

ROS Agder. Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy. Samfunnsavdelingen

Totalforsvaret et samfunn i endring. Bodø 23. mai Per K. Brekke Ass.dir DSB

Fylkesmannens samfunnssikkerhetsinstruks. (19. juni 2015)

Årskonferanse NEMFO Alta 6.-7 juni 2018 Kommuneberedskap som deler og helhet. Å jobbe med systemet.

Hvordan planlegge for trygge og robuste lokalsamfunn?

SAMFUNNSSIKKERHET - ANSVAR OG OPPGAVER PÅ REGIONALT OG KOMMUNALT NIVÅ. FOKUS PÅ NOEN FORVENTNINGER OG MULIGHETER TIL SAMHANDLING MED LANDBRUKET.

Nasjonal helseberedskap

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Fra sikkerhet i hverdagen til nasjonalt risikobilde. Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

Beredskap. Kommunal beredskap ved pandemi. Definisjon av minimum for samfunnsviktige funksjoner

Formålet med kommunal beredskapsplikt Dette oppnås gjennom på tvers av sektorer i kommunen Redusere risiko helhetlig ROS

Samordning muligheter og utfordringer

Totalforsvaret for en ny tid

Risikostyring på nasjonalt nivå

Gradert ROS. Fellesnemda 25 april Beredskapskoordinator Tore Sem, Ørland kommune

Helhetlig Risiko- og sårbarhetsanalyse for Alstahaug kommune

NIFS Nettverk for Informasjonssikkerhet Tema: Øvelse. Barbro Lugnfors Seksjon for informasjonssikkerhet

Beredskap for internasjonale kriser. Odd Einar Olsen Risikostyring og samfunnssikkerhet

Sikring av kritiske samfunnsfunksjoner Erfaringer fra Norge

Fagseminar - Samfunnssikkerhet og beredskap i Østfold

Helhetlig ROS i kommunal beredskapsplikt

Ny organisering av brannog redningsvesenet og konseptutredning for Sivilforsvaret. Kommunekonferansen 2016

Brannvesenkonferansen

Kommunal beredskapsplanlegging. Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy

Beredskap utfordringer og hvordan vi møter dem

Totalforsvaret status og utfordringer. Orientering for konferansen «Samfunnssikkerhet 2015», 2. feb GenLt Erik Gustavson, Sjef Forsvarsstaben

Samfunnssikkerhet i veileder for knutepunktutvikling

Risiko og sårbarheterfaringer

Instruks for departementenes arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap, Justis- og beredskapsdepartementets samordningsrolle, tilsynsfunksjon og

Erfaringer fra tilsyn etter 4 år med. lov om kommunal beredskapsplikt

Konseptutredning Sivilforsvaret og Brannreformen. Sivilt-militært kontaktmøte

Robusthet i kraft, ekom, informasjon og velferdsteknologi i Agder.

Øvelser Et virkemiddel innenfor samfunnssikkerhet og beredskap

Regionalt beredskapsutvalg ønsker velkommen til beredskapsseminar

Organisering for samfunnssikkerhet sentraliseringens dilemmaer

MØTEINNKALLING KOMMUNESTYRET

HVOR FORBEREDT ER VI PÅ Å MØTE DAGENS TRUSSEL- OG RISIKOBILDE? Beredskapskonferansen 2.november 2016

Politiets rolle, organisering, samhandling og beredskap

Utfordringer for samfunnssikkerhetsarbeidet og for den norske modellen. Direktør DSB

Helhetlig ROS og areal-ros

Teknologioptimist om dagen- bekymret om natten

Å planlegge for beredskap

Forankring av beredskapsarbeid i ledelsen

Etiske dilemmaer og paradokser i sikkerhetsarbeid Hvordan skape både et trygt regjeringskvartal og samtidig et åpent og levende byområde.

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

OMRÅDER. ROS analyser sammenhenger

Samfunnsplanlegging for rådmenn. Solastrand hotell 14.januar Guro Andersen Seniorrådgiver DSB

Kommunens ansvar for forebygging av skader

Samfunnssikkerhet og beredskap Hva prioriterer Fylkesmannen? Geir Henning Hollup

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

FLOM OG SKRED. NVEs rolle. Anne Cathrine Sverdrup. Regionsjef

Sivilforsvaret Nåsituasjonen Konseptutredningen

Enhetlighet og felles forståelse. Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

PLAN FOR SAMFUNNSSIKKERHET OG BEREDSKAP I OSEN KOMMUNE

Beredskap og samfunnssikkerhet i 2013 DSBs visjoner og fokusområder

Risiko- og sårbarhetsanalyser i lys av kommunal beredskapsplikt Avdelingsleder Elisabeth Longva, enhet for regional og kommunal sikkerhet/dsb

Styringsdokument for arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap i kunnskapssektoren

Forventninger til beredskapsarbeid i primærhelsetjenesten og kommunen

Helhetlig ROS-analyse. Dønna kommune. Vedtatt av kommunestyret , sak 67/12 W DøNNA KOMMUNE. Sentraladministrasjonen k_snr-= IS! Ho?

Statlige universiteter og høyskolers ansvar for IKT-sikkerhet og digital hendelseshåndtering

Lysneutvalget

Beredskapsseminar 2012 NTNU og Safetec. Avdelingsdirektør Arne Lunde Uh-avdelingen KD

Styringsdokument for kommunens beredskapsarbeid

Hvordan forberede oss på det uforutsette. ass. direktør

Videreutvikling av sivilt-militært samarbeid og totalforsvaret

Risiko og sårbarhet - et perspektiv. Per Brekke. avdelingsdirektør for analyse og nasjonal beredskap

Oppgaver knyttet til samfunnssikkerhet hvordan kan disse løses interkommunalt et overblikk

FFI-NOTAT Eksternnotat 17/01184

Rapport fra tilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap i Strand kommune 28. april 2014

Brannsikkerhet for utsatte risikogrupper

Transkript:

Forvaltning for samfunnssikkerhet NVE 7. desember 2011 Peter Lango Institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap Universitetet i Bergen

Organisering for samfunnssikkerhet Tema: Samfunnssikkerhet som konsept Politikkutviklingen på feltet etter den kalde krigen Wicked issues" (gråsoneproblematikk) ved organisering/samordning Kriser og krisehåndtering

Samfunnssikkerhet [ ] å ivareta sivilbefolkningen trygghet og sikre sentrale samfunnsfunksjoner og viktig infrastruktur mot angrep og annen skade i situasjoner der statens grunnleggende interesser ikke er truet.

Wicked issues og et endret risikobilde Endret risikobilde Et mer komplekst samfunn Større gjensidig avhengighet mellom land, organisasjoner, individer (globalisering) Utvikling av teknologi, vitenskap og industri Økt usikkerhet, uforutsigbarhet og sårbarhet Fra kald krig til terror, pandemi og sårbar infrastruktur Wicked issues (gråsoneproblematikk) komplekse problemer som krysser etablerte organisasjonsgrenser vanskelig å definere, avgrense og løse Kriser oppstår gjerne i skjæringsflaten mellom ulike politikkområder (sektorer) og forvaltningsnivå

Oversikt over gjensidig avhengighet mellom viktige samfunnsfunksjoner. To kryss angir sterk avhengighet, ett kryss en mer usikker avhengighet. Kilde: Forsvarets forskningsinstitutt (1997): Viktige samfunnsfunksjoner. FFI/RAPPORT-97/ 01458. Hentet fra NOU 2000:24

Samfunnssikkerhet på sentralt nivå Tydeliggjøring av horisontal samordning Justisdepartementets samordningsansvar Regjeringens kriseråd og krisestøtteenheten Tydeliggjøring av vertikal samordning Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Nasjonal Sikkerhetsmyndighet (NSM) Fylkesmannens samordningsrolle Kommunal beredskapsplikt Ansvarsprinsippet, nærhetsprinsippet og likhetsprinsippet

Samfunnssikkerhet på sentralt nivå Utvikling siste 20 år: Paralleller til mer generelle endringer i forvaltning og forvaltningspolitikk: spesialisering og samordning En rekke utredninger, stortingsmeldinger og rapporter, men totalt sett liten endring Økt oppmerksomhet om sivil beredskap og krisehåndtering Hovedtema: samordning og sentral ledelse

Kriser En trussel mot grunnleggende samfunnsstrukturer eller sentrale verdier knyttet til sikkerhet, velferd, liv og helse som krever en rask reaksjon under stor grad av usikkerhet (Boin 2008). Noen kjennetegn: Kommer uventet Gjerne en ny situasjon Man er gjerne ikke godt nok forberedt Store negative konsekvenser Forebygging vs. håndtering

Casestudier av kriser Kugalskapsaken på 90-tallet Giardiasaken i 2004 Flodbølgekatastrofen i 2004 Hatlestad-raset i 2005 E.Coli-saken i 2006 Vest Tank-ulykken i 2007 Server-forliset i 2007

Server-forliset, 2007 Høye forventinger til god håndtering i befolkningen. Kriser kan føre til læring og endring, men ikke nødvendigvis. Hvor det skjer har betydning.

Vest-Tank ulykken, 2007 Uklare ansvarsforhold skaper utfordringer, både for håndtering og samordning

Hatlestadraset, 2005 Ulike vurderinger av en situasjon kan skape konflikt. Kaotiske, uoversiktlige situasjoner krever samordning, men nettopp slike situasjoner kan skape utfordringer for samordning.

Noen funn Prinsippene for samfunnssikkerhet er styrende. Ansvarsfordeling kan være en utfordring. Lokasjon og tilgjengelige ressurser i området har betydning. Lokal innsats er viktig. Effektiv styring og håndtering handler om rutiner og samarbeid, men også i stor grad om fleksibilitet, tillit og legitimitet.

Samordning er en utfordring, men viktig Hvert vingeslag skaper løft for fuglen bak. Ved å fly i en V-formasjon kan flokken fly 71% lenger enn om hver fugl flyr alene. St. meld. nr. 22 (2007-2008): Samfunnssikkerhet, samvirke og samordning

Læring og endring henger ikke alltid tett sammen.

Utfordringer knyttet til ressurser og prioritering.

Hva med NVEs rolle? Forvaltning for samfunnssikkerhet Tilsyn, rådgivning og utredning Vann, energi og flom/skred Store felt Potensielt store konsekvenser Knyttet til flere sektorer Ansvarsforhold/virkemidler Kunnskap/prioriteringer/ressurser