Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) Årsrapport om studiekvalitet 2008 Studieavdelingen, september 2009
ÅRSRAPPORT OM STUDIEKVALITET 2008 2
Forord Årsrapport om Studiekvalitet 2008 er den sjette i rekken av studiekvalitetsrapporter fra Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB). Rapporten er utarbeidet av Studieavdelingen. Den gir en vurdering av studiekvaliteten i 2008 og presenterer oppnådde resultater og fremtidige utfordringer. Datagrunnlaget er hentet fra UMBs kvalitetssikringssystem for utdanningsvirksomheten (KSU), lokale og nasjonale evalueringer, databaser og muntlige og skriftlige rapporter. Studenter har bidratt i de fleste av disse. Rapporten beskriver også hvordan studiekvalitetsrapporten fra 2007 er fulgt opp. Årsrapport om studiekvalitet 2008 har blitt gjort mindre repeterende og er forhåpentlig derfor mer lesevennlig. Den er lagt opp i en vitenskapelig form og er forsøkt gjort ennå mer analytisk. Det sistnevnte er noe NOKUT oppfordrer rapportene til å være. Ås, 9. september 2009 Siri Margrethe Løksa / Ole-Jørgen Torp studiedirektør Cecilie Mathiesen seniorrådgiver ÅRSRAPPORT OM STUDIEKVALITET 2008 3
Innholdsfortegnelse Forord..3 Innholdsfortegnelse 4 Tabelloversikt..5 Figuroversikt...7 Sammendrag 8 Summary.11 Innledning..15 Oversikt over kvalitetsområdene og indikatorene, fordelt på hovedområdene 17 - Kvaliteten på opptatte studenter (inntakskvaliteten) - Kvaliteten på UMBs utdanningsvirksomhet (innsatskvaliteten) - Kvaliteten på kandidater (resultatkvaliteten) 1 Oppfølging av Årsrapport om studiekvalitet 2007..19 1.1 Utførte tiltak i 2008 og oppfølging videre fremover.19 2 Oppsummering 2008 22 2.1 Overblikk over studiekvalitetsarbeidet i 2008...22 2.2 Videre satsningsområder og tiltak 24 3 Studiekvaliteten 2008 28 3.1 Kvalitetsområde 1: Inntak.28 3.1.1 Vurdering av utført arbeid og datagrunnlag.28 3.1.2 Oppnådde resultater og fremtidige utfordringer...42 3.2 Kvalitetsområde 2: Styring..43 3.2.1 Vurdering av utført arbeid ogdatagru.nnlag..43 3.2.2 Oppnådde resultater og fremtidige utfordringer...48 3.3 Kvalitetsområde 3: Utdanningstilbudet.49 3.3.1 Vurdering av utført arbeid og datagrunnlag..49 3.3.2 Oppnådde resultater og fremtidige utfordringer...67 3.4 Kvalitetsområde 4: Akademiske resurser og studentstøtte.68 3.4.1 Vurdering av utført arbeid og datagrunnlag.68 3.4.2 Oppnådde resultater og fremtidige utfordringer..80 3.5 Kvalitetsområde 5: Det totale læringsmiljøet..81 3.5.1 Vurdering av utført arbeid og datagrunnlag.81 3.5.2 Oppnådde resultater og fremtidige utfordringer...90 3.6 Kvalitetsområde 6: Forskerutdanningen...91 3.6.1 Vurdering av utført arbeid og datagrunnlag.91 3.6.2 Oppnådde resultater og fremtidige utfordringer..96 3.7 Kvalitetsområde 7: Internasjonalisering 97 3.7.1 Vurdering av utført arbeid og datagrunnlag.97 3.7.2 Oppnådde resultater og fremtidige utfordringer.107 3.8 Kvalitetsområde 8: Kandidater..108 3.8.1 Vurdering av utført arbeid og datagrunnlag 108 3.8.2 Oppnådde resultater og fremtidige utfordringer.114 4 Appendix..115 Forkortelser brukt i rapporten 133 Referanser 135 ÅRSRAPPORT OM STUDIEKVALITET 2008 4
Tabelloversikt Tabell 0.1 Tabell 0.2 Tabell 1.1 Tabell 1.2 Tabell 1.3 Tabell 1.4 Tabell 1.5. Tabell 1.6 Tabell 1.7 Tabell 1.8 Tabell 1.9 Tabell 1.10 Tabell 1.11 Tabell 1.12 Tabell 1.13 Tabell 1.14 Tabell 2.1 Tabell 3.1 Tabell 3.2 Tabell 3.3 Tabell 3.4 Tabell 3.5 Tabell 3.6 Tabell 3.7 Tabell 3.8 Tabell 3.9 Tabell 3.10 Tabell 3.11 Tolkning av resultater fra en 6-punkt skala der 1 er dårligst og 6 er best..16 Prioriterte utfordringer innen studiekvalitet og oppfølging i perioden 2008-2010 19 Antall førstegangsregistrerte og registrerte studenter fordelt på lavere og høyere nivå i perioden 2004-2008..... 28 Alders- og kjønnsfordeling av registrerte studenter høsten 2005 høsten 2008...29 Antall utenlandske studenter i Norge, høsten 2008. Tallene er hentet fra DBHs web-baserte studentrapportsider...29 Andel utenlandske studenter ved norske universiteter, per høsten 2008...30 Andel studenter ved UMB som er utenlandske statsborgere i perioden 2002-2008...30 Andel utenlandske studenter ved UMBs institutter, per høsten 2008...30 Antall studenter i Norge med innvandrerbakgrunn*, per 1. oktober 2006...32 Andel studenter med innvandrerbakgrunn* ved norske universiteter, per 1. oktober 2006...32 Utvikling i søkertall i NOM-opptaket i perioden 2005-2008...32 Faglig fordeling av studenter som møtte opp, NOM-opptaket 2004-2008...34 Oversikt over antall søkere ved UMB i perioden 2004-2008.35 Oversikt over opptak av studenter ved UMB i perioden 2004-2008.38 Konkurransepoeng (snitt) for ulike studieprogrammer (NOM-opptaket) 2005-2007...39 Antall studenter som har påbegynt en bachelorgrad ved UMB og som fortsatte på et masterprogram ved UMB i 2008...41 UMBs strategiske satsninger i 2008...44 Antall studieprogrammer tilbudt ved UMB studieåret 2003-04-2009-10...51 Klage på sensur ved UMB 2004-2008...52 Emneporteføljens størrelse i antall emner og studiepoeng i studieårene 2002-03-2007-08...53 Emnestørrelse i studiepoeng (sp) i 2008. Antall emner på ulike nivå.55 Omfang for etter- og videreutdanningskurs (EVU-kurs) ved UMB i perioden 2005-2008 57 Resultater i emneevalueringer på faglig innehold i emnene i perioden 2002-2008.58 Resultater på studentenes vurdering av undervisningsmetoder i emnene i perioden 2002-2008 59 Resultater i emneevalueringer på studentenes vurdering av lærer i emnene i perioden 2002-2008 59 Antallet innleverte bachelor- og masteroppgaver ved UMB i 2008....63 Resultater fra evaluering av Mastergradsarbeidet i perioden 2007-2008 65 Eksamensform i studieårene 2004-05, 2005-06, 2007-08 og 2008-09 66 Tabell 4.1 Gjennomsnittsalderen hos UMB-ansatte og for alle universiteter totalt 68 Tabell 4.2 Studenter per faglig ansatt for UMB, alle universiteter og hele sektoren i 2002-2008...68 Tabell 4.3 Fordeling av vitenskapelige stillinger ved UMB i 2005-2008 69 Tabell 4.4 Kvinneandel i stillinger ved UMB, 2005-2008..69 Tabell 4.5 Kvinneandel i undervisnings- forsknings og formidlingsstillinger ved UMB, 2005-2008 70 Tabell 4.6 Emneansvarliges stillingstype i studieårene 2005-06-2008-09. Gjelder de emneansvarlige som har registrert stillingstittel...70 Tabell 4.7 Vitenskapelig publisering ved UMB i 2004-2008...71 Tabell 4.8 Kostnad og areal per student i perioden 2003-2008..73 ÅRSRAPPORT OM STUDIEKVALITET 2008 5
Tabell 4.9 Tabell 4.10 Tabell 4.11 Tabell 5.1 Tabell 5.2 Tabell 5.3 Tabell 5.4 Tabell 5.5 Tabell 6.1 Tabell 6.2 Tabell 6.3 Tabell 7.1 Tabell 7.2 Tabell 7.3 Tabell 7.4 Tabell 7.5 Tabell 7.6 Tabell 7.7 Tabell 8.1 Tabell 8.2 Tabell 8.3 Tabell 8.4 Tabell 8.5 Tabell 8.6 Tabell 8.7 Tabell 8.8 Tabell A1. Tabell A2. Tabell A3. Tabell A4. Tabell A5. Bibliotekets beholdning i 2002-2008 77 Bibliotekets utlån, bestillinger og bruk av elektroniske informasjonsressurser i perioden 2006-2008 77 FS-kurs...79 Resultater i emneevalueringer og trivselsundersøkelsen på studentenes vurdering av fysiske forhold og undervisningsrom generelt i perioden 2002-2008.83 Studentenes tilbakemeldinger fra trivselsundersøkelsen om psykososialt arbeidsmiljø i perioden 2007-2008..85 Sosialkonsulentens hovedstatistikk 2003-2008..86 Studentenes tilbakemeldinger fra trivselsundersøkelsen om velferd i perioden 2007-2008 87 Antallet tilrettelagte eksamener og tiltak i kalenderåret 2008.89 Antallet PhD-avtaler (totalt og nye) ved UMB i perioden 2005-2008 91 Prosentandel PhD-avtaler (totalt og nye) i forhold til antallet studenter totalt 92 Antall PhD-kandidater per faglig tilsatt ved universitetene i 2008. 92 Internasjonal mobilitet blant vitenskapelig tilsatte/gjesteforskere.98 Studentutveksling til UMB fordelt på utvekslingsprogram...99 Utenlandske studenter ved UMB fordelt på regioner..100 Utvekslingsstudenter og studenter under kvoteprogram.101 Ekstern programevalueringskomité sine vurderinger og innspill på faglig nivå i studiene 5-årig master i landskapsarkitektur 102 Studentutveksling fra UMB fordelt på utvekslingsprogram 103 Totalt antall bachelorgrader og antall bachelorgrader med utenlandsopphold i 2006, 2007 og 2008 fordelt på studieprogram..104 Antall uteksaminerte kandidater og studiepoengproduksjon per student...108 Strykprosent i emner fordelt på lavere grad og mastergrad, samt strykprosent i gjennomsnitt i perioden 2004-2008...108 Gjennomføring i henhold til avtalt utdanningsplan i perioden 2004-2008.108 Gjennomsnittlig tid (antall semester (halve år) eller brutto/netto årsverk) på bachelor-, master- og doktorgrad (alle finansieringskilder) i perioden 2005-2008...109 Gjennomstrømning i organisert doktorgradsutdanning ved UMB 2005-2008.. 110 Antall avlagte doktorgrader ved UMB og andre universiteter og antall doktorgradsavtaler i perioden 2005-2008..110 Andel doktorgradsstudenter med avtale som disputerte i kalenderåret..111 Benchmarking av internasjonalt nivå i Dr. scientarum, PhD og Doctor philosophiae avhandlinger 112 Oppsummering av oppfølgingstiltak ved IMT...118 Oppsummering av oppfølgingstiltak ved IKBM 122 Påpekninger fra programevalueringer i 2007 (IMT og IKBM) rettet mot UMB sentralt.126 Gjennomføringsplan for revisjonsarbeidet av MINA ved IPM..127 Påpekninger fra MINA-programevaluering (IPM) i 2007 rettet mot UMB sentralt 128 ÅRSRAPPORT OM STUDIEKVALITET 2008 6
Figuroversikt Figur 1.1 Figur 1.2 Figur 3.1a Figur 3.1b Figur 3.2 Figur 4.1 Utenlandske studenter fordelt på topp 10 nasjonaliteter..31 Fordeling på fylke og kjønn i NOM-opptaket 2008, oppmøtte studenter...37 Antallet for alle emner tilbudt i 2008 på de ulike nivåene...54 Antallet frie emner tilbudt i 2008 på de ulike nivåene...54 Fordeling av emner etter antall som har avlagt eksamen i emnet i 2008...56 Oversikt over dekning av trådløst nettverk på campus. 76 Figur 7.1 Studentutveksling til UMB fordelt på utvekslingsprogram (hvor studenten er registrert i minst 3 måneder)...99 Figur 7.2 Studentutveksling fra UMB fordelt på utvekslingsprogram (hvor studenten er registrert i minst 3 måneder)..103 Figur 7.3 Totalt antall bachelorgrader og antall bachelorgrader med utenlandsopphold 2008...104 Figur 8.1 Figur 8.2 Figur 8.3 Antall semestre som kandidater (2-årig master, 3-årig bachelor, 5-årig master) bruker på oppnådd vitnemål...109 Karakterfordeling for alle nivå og masteroppgaver ved UMB og sektoren totalt i 2008.113 Karaktersettingen på de ulike instituttene i 2008...113 ÅRSRAPPORT OM STUDIEKVALITET 2008 7
Sammendrag Årsrapport om studiekvalitet 2008 er en rapport til styret ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB). Rapporten er den sjette i rekken av studiekvalitetsrapporter og svarer til kravet fra Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) om at høyere utdanningsinstitusjoners ledelse rapporterer årlig til styret om utdanningskvalitet og kvalitetsarbeid, med en helhetlig vurdering av utdanningskvaliteten, samt oversikt over prioriteringer og tiltak i kvalitetsarbeidet (årlig kvalitetsrapport eller tilsvarende). Kvalitetssikringssystemet for utdanningsvirksomheten (KSU) deler studiekvaliteten ved UMB inn i tre hovedområder: - Kvaliteten på opptatte studenter (inntakskvaliteten) - Kvaliteten på UMBs utdanningsvirksomhet (innsatskvaliteten) - Kvaliteten på kandidater (resultatkvaliteten) Disse tre hovedområdene er igjen delt inn i 8 kvalitetsområder som hvert har sine nøkkelområder og indikatorer. Årsrapporten følger denne inndelingen. Årsrapport om studiekvalitet 2008 er utarbeidet av Studieavdelingen og inneholder: 1 Oppfølging av Årsrapport om studiekvalitet 2007. Her beskrives utfordringene Universitetsstyret prioriterte oppfølging av fra forrige studiekvalitetsrapport, og statusen for tiltak. Oppfølging av noen andre utfordringer fra 2007 er også presentert. Hvordan oppfølgingsarbeidet ble organisert og de viktigste styrkene fra dette arbeidet beskrives. De viktigste lærdommene vi kan ta når årsrapporten fra 2008 skal følges opp, diskuteres også. 2 Oppsummering 2008. Her gis et overblikk over oppnådde resultater og fremtidige utfordringer for hvert av de tre hovedområdene i KSU. Nytt i år er at denne delen er skilt ut. 3 Studiekvaliteten 2008. For hvert av de 8 kvalitetsområdene gis det en vurdering av kvaliteten og foreslås hovedtiltak. Denne delen inneholder også en oversikt over utført KSU-arbeid og datagrunnlaget. Datagrunnlaget er hentet fra kvalitetssikringssystemet, lokale og nasjonale evalueringer og databaser, muntlige og skriftlige rapporter. Studenter har bidratt i de fleste av disse. Viktige utfordringer fra 2007, som ikke ble prioriterte for oppfølging eller jobbet med i 2008, er tatt med under fremtidige utfordringer. 4 Appendix. Her ligger tiltaksmatrisene fra oppfølgingen av programevalueringer og spørsmål til styringsdialogene og emneevalueringene i 2008 med mere. Studiekvalitetsrapporten er først og fremst et verktøy for å synliggjøre og sammenfatte UMBs studiekvalitetsarbeid og vise universitetets styrker og utfordringer på området. Før behandling i Studienemnda (SN) og endelig godkjenning i Universitetsstyret (US) er rapporten sendt på høring til instituttledere, undervisningsledere, studentstyret og sentrallederteamet. Nytt av i år er at Forskningsnemda (FON) har behandlet PhD-og forskningsrelaterte deler av rapporten. Det er også nytt av året at studenttinget har behandlet rapporten parallelt med SN og FON. Universitetsstyret prioriterer hvilke områder som skal følges opp de nærmeste år. UMB har gode uttalte mål i sine strategier og strategiske planer. UMBs ledelse har i 2008 hatt fokus på målstyring, og kvalitetssikringssystemet har i den sammenheng spilt en betydelig rolle også i arbeidet med å øke kvaliteten i utdanningen. Integreringen av studiekvalitet i universitetets styringssystem (ledelsens kontroll og oppfølging av virksomheten) har vært tilfredsstillende. ÅRSRAPPORT OM STUDIEKVALITET 2008 8
Det er igangsatt flere tiltak for å følge opp Årsrapport om studiekvalitet 2007. Fortsatt gjenstår det mye før alle forhold er korrigert, men oppfølgingsarbeidet har et 1-3 års perspektiv, og arbeidet fortsetter. De viktigste styrker ved oppfølgingsarbeidet til Årsrapport om studiekvalitet 2007 er: - Rapporten følger året, og de prioriterte oppfølgingene kunne gå rett inn i arbeidet med planer for kommende år (2009) - Oppfølgingen kan slik bedre ses i sammenheng med andre tiltak som er igangsatt eller planlagt igangsatt - Det kan tydeligere settes av ressurser til oppfølgingstiltakene - Ledelsen har fått et økt fokus på kvalitetsarbeidet og oppfølgingen av dette De viktigste lærdommer vi kan ta av oppfølgingsarbeidet er: - Det bør utarbeides tiltaksplaner som behandles i Studienemda (SN), Forskningsnemde (FON) og Universitetsstyret (US) for å strukturere oppfølgingsarbeidet - Det er i denne sammenheng viktig med motivasjon og eierskap hos de som skal gjøre arbeidet (fra Rapport om studiekvalitet 2005/2006) På bakgrunn av årsrapportens vurderinger av studiekvaliteten ved UMB i 2008 anbefaler studiedirektøren universitetet å fokusere på følgende de neste årene: 1. Markedsføring, kommunikasjon og rekruttering (Inntak og styring) Inntak - Øke rekrutteringen til alle studier - Styrke rekrutteringen til de to-årige mastergrader og høyere årstrinn - Bedre rutinene for oppfølging av 1.prioritets søkere og de som får tilbud om studieplass - UMB skal promotere sine studieprogrammer som spesielt miljørettede ( grønn ) der det er aktuelt - Bedre utnyttelsen av våropptaket - Utrede bruken og innføre betinget opptak høsten 2010 - Øke andelen av studenter fra 1-årig grunnstudium som fortsetter ved UMB - Flere lukkede studier (med venteliste) ved UMB - Øke antallet søkere til PPU pga økt antall plasser Styring - Å bedre insentivene for samarbeid på tvers av instituttene om emner/program - UMB har ingen politikk for undervisningsmeritter ved tilsetting eller forfremmelse. Det bør utvikles et porteføljesystem som dokumenterer ansattes pedagogiske kompetanse, undervisningsinnsats og pedagogisk utviklingsarbeid - Styrke kontakten med arbeidsgivere og samfunnsaktører for å øke relevansen på studiene (2007) - Å implementere etiske retningslinjer i organisasjonen og å bevisstgjøre medarbeidere til å opptre og handle i samsvar med disse - Utvikle bedre maler for rapportering (årlig til KSU og for avvik) og publisering av offisielle rapporter på UMB-weben 2. Undervisnings- og utdanningstilbudet - UMB skal fortløpende vurdere antall studieprogrammer og antall emner i forhold til antall studenter - Bedre informasjonen til studentene før og under masteroppgavearbeidet - Studentene bør få mer trening i muntlige og skriftlige presentasjoner - Minske mengden overlappende stoff i emnene ved bedre samarbeid mellom faglærere og institutter - Starte intern evaluering av hele studieprogrammer via spørreundersøkelser, både underveis ved avslutning av programmer - Evaluere strategien for forebygging mot plagiering ÅRSRAPPORT OM STUDIEKVALITET 2008 9
- Vurdere hvor vidt dagens nivå for obligatoriske aktiviteter i emner er på det ønskede nivået 3. Forskerutdanningen - Kartlegge og identifisere forbedringsområder innen undervisnings- og forskningsdelen av PhD-utdanningen. - Bevisstgjøre hva doktorene skal brukes til i samfunnet - en 100% akademisk øvelse eller/og kvalifisering for et yrke? - Legge til rette for videre karriereløp for ferdig nyutdannede doktorer ved universitetet - Definere områder og innhold i PhD-program som UMB tilbyr( iht NOKUTs krav) 4. Akademiske resurser og studentstøtte - Finne ut av hvilke faktorer som er årsak til den skjeve fordelingen i andel kvinnelige søkere til vitenskapelige stillinger og lederstillinger og endre skjev kjønnsfordeling med et langsiktig rekrutteringspolitisk arbeid - Frigjøre tid til publisering og undervisning på bekostning av administrative oppgaver. - Bibliotekstjenesten har et forbedringspotensial avklare på hvilke områder - Studieveiledningen avklare kompetansen som er nødvendig for å utføre god studieveiledning og bruk dette i utlysningstekster - Å etablere en systematisk elektronisk registrering og publisering av oppgaver og avhandlinger fra UMB 5. Læringsmiljø - Opprette flere grupperom og fleksible lesesalsplasser ved UMB, og å tilrettelegge for en rettferdig distribuering av disse mellom instituttene - Lage en total romplan i forbindelse med renovering, nybygg og erstatningslokaler, og vurdere rutiner og ansvar for tildeling av faste lesesalsplasser for masterstudenter - Avklare rollefordelingen mellom bestiller (institutt), koordinator (studieavdeling), eierenhet (leverantør av EBA-ressurser) og forvalter (DSA) - Utvikle et bedre kantinetilbud 6. Internasjonalisering - Øke andelen studenter som reiser på utveksling til utlandet for å ta studiepoeng som en del av graden ved UMB - Kartlegge kvaliteten på undervisningen i emner som undervises på engelsk gjennom egen undersøkelse blant alle studenter og ansatte 7. Kandidater - Årsaker til frafall er ukjent, det gjennomføres ingen undersøkelser blant de som slutter ved UMB. Årsaker til frafall under studier bør undersøkes i 2010 - Kandidatenes internasjonale kompetanse er for flere av studieprogrammene begrenset og for flere av studieprogrammene er det uklart hvilken internasjonal kompetanse kandidatene besitter etter endt utdanning (2007) ÅRSRAPPORT OM STUDIEKVALITET 2008 10
Summary The Annual Report on the Quality of Education 2008 is a report to the board of the Norwegian University of Life Sciences (UMB). It is the sixth annual report on the quality of education, thus complying with the criteria issued by the Norwegian Agency for Quality Assurance in Education (NOKUT). NOKUTS criteria state that the higher education institutions report annually to the board of the institution about the quality of the education and the quality (assurance) work, with overall assessment of educational quality and an overview of prioritising and measures in the quality work (annual report on the quality or similar). The quality assurance system for educational activities (KSU) divides the quality of education at UMB into three main areas: - Quality of admitted students (admission quality) - Quality of UMB's educational activities (educational quality) - Quality of UMB s graduates (graduate quality) These three main areas are in turn subdivided into eight quality areas, each with a set of key areas and indicators. The annual report is structured in line with/along these divisions. The Annual Report on the Quality of Education 2008 was prepared by the Department of Academic Affairs (Studieavdelingen) and contains: 1 Follow-up of the Annual Report on the Quality of Education 2007. This part describes the challenges given priority by the University Board as a follow-up of the previous Report on the Quality of Education, as well as the status of the follow-up activities. It describes how the followup work has been organised and what have been its major strengths. It discusses lessons learned as a basis for follow-up of the Annual report from 2008. 2 Summing up 2008. The report gives an overview of the achieved results and the future challenges for each of the three main areas in KSU. A change from the 2007 Report is that this part has been prepared as a separate part. 3 Quality of the education 2008. For each of the eight quality areas, an evaluation of the quality and suggestions for main actions are given.this part also includes an overview of the KSU-work and background documentation. Data sources include the quality assurance system, local and national assessments, as well as oral and written reports. Students have contributed to most of these. 4 Appendices. These include the action matrices from the follow-up of programme evaluations and questions for the management dialogues and subject evaluations in 2008. The Report on the Quality of Education is primarily a tool for visualising and summarising UMB s work to improve the quality of education, and UMB's strengths and challenges in that respect. Before the Report is discussed in the Education Committee (SN) and finally approved by the University Board, it is submitted for comments among the heads of the departments, the heads of education at the departments and the university's central management team. This is the first time that the Student parliament has also been included in the discussion of the report. The University Board makes a list of areas that are to be followed up and given priority in the years to come. UMB s goals are well expressed in the university s strategies and strategic plans. The UMB management has in 2008 focused on goal based leadership, and in this regard the quality assurance system has played ÅRSRAPPORT OM STUDIEKVALITET 2008 11
an important role in improving the quality of education. Integration of education quality in the university s management system has been satisfactory. Regarding follow-up of the Annual report on the quality of education 2007, measures have been initiated within most of the areas mentioned by the report although a lot still remains. However, there is a 1-3 years perspective on the follow-up measures, and the work continues. The major strengths of the follow-up of the Annual report on the quality of education 2007 were: - The report follows the calendar year, thus the prioritised follow-up measures could be directly included in the work with plans for the coming year (2009) - In this way, it is easier to see the follow-up measures in connection with other measures initiated or planned initiated - Resources for the follow-up measures can be allocated in a better way - The management has got an increased focus on the quality work and follow-up of the quality work. The most important knowledge we gained from the follow-up process was: - Measure plans should be developed and discussed by the Education Committee (SN), the Research Committee (FON) and the University Board in order to structure to the follow- up work - In connection to this, it is important with motivation and ownership within the responsible unit (from Report on the quality of education 2005 and 2006) Based on the annual report's assessment of the quality of education at UMB in 2008, the Director of Academic Affairs recommends that UMB focuses on the following issues in the years ahead: 1. Marketing, communication and recruitment Acceptance - Improve student recruitment to all educational programmes - Strengthen recruitment to master's programmes and to higher level studies - Improve UMB s routines linked to the follow-up of 1 st priority applicants and individuals who receive a study offer - UMB shall promote its study programmes as especially environmentally related ( green ) when applicable - Improve the routines linked to the spring acceptance - Look into usage of conditional acceptance and introduce conditional acceptance from Autumn 2010 - Increase the number of students that continue at UMB after they have finalised one-year nondegree studies - More closed studies (with waiting list) at UMB - Increase the number of applicants to PPU due to an increased number of study positions Management - Improve the incentives to stimulate cooperation between departments about subjects/programmes - UMB has no policy on rewarding teaching merits when an individual is employed or promoted. A portfolio system which documents employees pedagogical competence, teaching efforts and pedagogical development work should be developed - Strengthen the contact with employers and other relevant actors in society in order to ÅRSRAPPORT OM STUDIEKVALITET 2008 12
improve the relevance of the educational programmes - Implement ethical guidelines in the organisation and raise the awareness among the employees to make them act in coherence with the guidelines - Develop better templates for reporting (annually to KSU or in relation to deviation) and publishing of official reports at the UMB web 2. Teaching- and education offers - UMB shall continuously evaluate the number of study programmes and subjects related to the number of students - Improve the information to students before and during their masters thesis work - The students should get more training in oral and written presentations - Decrease the amount of overlapping themes in subjects by improved cooperation between teachers and departments - Start internal evaluation of study programmes using questionnaires, during and at the end of a programme - Evaluate the strategy for avoiding plagiarism - Consider whether the present level of mandatory activities within the various subjects are in accordance to the level one would like it to be on 3. The PhD education - Map and identify the improvement potential of the academic training- and research component of the PhD education - Making the students aware of how the doctors can be used in the society a 100 % academic study or/ and a qualification for an occupation - Improve the possibilities for new doctors to continue their careers at the university - Define the fields and content of the PhD programmes that UMB offers 4. Academic resources and student support - Identify the factors that gives the unequal distribution in the number of female applicants for scientific positions and leading positions, and change the uneven sex division with a long-term recruiting policy - Make available more time for publication and teaching at the cost of administrative tasks - The library service has an improvement potential clarify within what fields - Supervision of students clarify the competence needed to provide good student supervision and include these in job announcements - Establish a systematic electronic registration and publication of thesises from UMB 5. Learning environment - Increase the supply of colloquia rooms and flexible reading areas, and ensure a fair distribution of these between the departments - Develop a holistic room plan in connection with renovation, new buildings and replacement locations, and consider routines and responsibility for distribution of permanent reading places for master students - Clarify roles and responsibilities of ordering unit (department), coordinator (the Department of Academic Affairs), owner unit (deliverer) and trustee (DSA) - Develop a better canteen supply ÅRSRAPPORT OM STUDIEKVALITET 2008 13
6. Internationalisation - Increase the share of students participating in student exchange or study abroad programmes as a part of their UMB degree - Carry out a survey among students and staff to map the teaching quality of subjects that are taught in English 7. Graduate employment records - The reasons for not finishing education are unknown, and there are no surveys focusing on these matters carried out at UMB today. A survey exploring reasons for not finishing education is planned carried out in 2010 - The international competence within several of UMB s study programmes is limited, and it is unclear to what kind of international competence the graduates have achieved at the end of their education. ÅRSRAPPORT OM STUDIEKVALITET 2008 14
Innledning Bakgrunn for årsrapport om studiekvalitet Årsrapport om studiekvalitet 2008 er den sjette i rekken av studiekvalitetsrapporter fra Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB). Tidligere rapporter har vært: 1) NLH Årsrapport om studiekvalitet 2002 og vår 2003 2) NLH Årsrapport om studiekvalitet 2003-04 3) UMBs Årsrapport om studiekvalitet 2004-2005 4) UMBs Rapport om studiekvalitet 2005 og 2006 5) UMBs Årsrapport om studiekvalitet 2007 Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) sin reviderte Kriteriegrunnlag for evaluering av universiteters og høgskolers kvalitetssikringssystem for utdanningsvirksomheten ble vedtatt 17. desember 2008 [1]. Et av områdene som institusjonenes kvalitetssikringssystem evalueres ut fra er analyse, vurdering og rapportering. Der legges det vekt på: - at informasjon som systemet generer blir analysert, vurdert og framstilt for ansvarlige fora og ledelsesnivåer i en form og et omfang som er tilpasset det ansvar og de typer beslutninger som tas på de ulike nivåene - at rapportene i systemet viser hva som er de aktuelle fagmiljøenes egenvurdering av kvaliteten, hva som framgår av eventuelle eksterne vurderinger, og hva fagmiljøene beslutter eller foreslår av tiltak for ytterligere kvalitetsutvikling - at institusjonens ledelse rapporterer årlig til styret om utdanningskvalitet og kvalitetsarbeid, med en helhetlig vurdering av utdanningskvaliteten, samt oversikt over prioriteringer og tiltak i kvalitetsarbeidet (årlig kvalitetsrapport eller tilsvarende). Studiekvalitetsrapporten er et svar på dette. Den er et viktig verktøy for å synliggjøre og sammenfatte UMBs studiekvalitetsarbeid og vise universitetets styrker og utfordringer på området. Rapporten er utarbeidet av Studieavdelingen. Før behandling i Studienemnda (SN) og Forskningsnemde (FON) og endelig godkjenning i Universitetsstyret (US) er rapporten sendt på høring til instituttledere, undervisningsledere ved instituttene, studentstyret og sentrallederteamet. Universitetsstyret prioriterer hvilke områder som skal følges opp de nærmeste år. UMBs mål for studiekvalitet Overordnede mål i UMBs strategiske plan 2005-2008 var: UMB skal være en sentral aktør innen miljø- og biovitenskapene med vekt på kjerneområdene: biologi, mat, miljø, areal- og naturressursforvaltning med tilhørende estetiske og teknologiske fag. UMB skal bidra aktivt til næringsutvikling og videreutvikle det vitenskapelige fundamentet for landbruk, akvakultur og andre biobaserte næringer. Hovedmål for UMBs utdanningsstrategi 2005-2010 er: UMB skal utdanne kandidater som tilfører samfunnet nye kunnskaper på universitetets områder og bidra til samfunnets behov for bærekraftig utvikling. Utdanningen har et tydelig internasjonalt perspektiv. UMB skal fortsatt bidra til livslang læring og kompetanseheving i nærings- og samfunnsliv. Visjon for studentlivet på UMB 2006-2010 er: UMB skal være et unikt universitetsmiljø der studentenes faglige og personlige utvikling preges av likeverd og samhold mellom studenter og ansatte, ansvarlighet og aktiv deltakelse i universitetsfellesskapet, og respekt og toleranse for kulturelt mangfold. ÅRSRAPPORT OM STUDIEKVALITET 2008 15
UMBs kvalitetssikringssystem for utdanningsvirksomheten (KSU) KSU har beholdt sin form fra 2007. Det arbeides kontinuerlig med KSU for å forbedre og forenkle systemet KSU deler studiekvaliteten ved UMB inn i tre hovedområder: - Kvaliteten på opptatte studenter (inntakskvaliteten) - Kvaliteten på UMBs utdanningsvirksomhet (innsatskvaliteten) - Kvaliteten på kandidater (resultatkvaliteten) Disse tre hovedområdene er igjen delt inn i 8 kvalitetsområder som hvert har sine nøkkelområder og indikatorer. Årsrapporten følger denne inndelingen. Rapportens oppbygning Årsrapport om studiekvalitet 2008 inneholder: 1 Oppfølging av Årsrapport om studiekvalitet 2007. Her beskrives utfordringene Universitetsstyret prioriterte oppfølging av fra forrige studiekvalitetsrapport, og statusen for tiltak. Oppfølging av noen andre utfordringer fra 2007 er også presentert. Hvordan oppfølgingsarbeidet ble organisert og de viktigste styrkene fra dette arbeidet beskrives. De viktigste lærdommene vi kan ta når årsrapporten fra 2008 skal følges opp, presenteres også. 2 Oppsummering 2008. Her gis et overblikk over oppnådde resultater og fremtidige utfordringer for hvert av de tre hovedområdene i KSU. Nytt i år er at denne delen er skilt ut og har et sammendrag på engelsk. 3 Studiekvaliteten 2008. For hvert av de 8 kvalitetsområdene gis det en vurdering av kvaliteten og foreslås hovedtiltak. Denne delen inneholder også, en oversikt over utført KSU-arbeid og datagrunnlaget. Datagrunnlaget er hentet fra kvalitetssikringssystemet, lokale og nasjonale evalueringer og databaser, muntlige og skriftlige rapporter. Studenter har bidratt i de fleste av disse.viktige utfordringer fra 2007, som ikke ble prioriterte for oppfølging eller jobbet med i 2008, er tatt med under fremtidige utfordringer. 4 Appendix. Her ligger tiltaksmatrisene fra oppfølgingen av programevalueringer og spørsmål til styringsdialogene og emneevalueringene i 2008 med mere. Om evalueringsresultater og tolkning av 6-punkt skala I de aller fleste evalueringene som gjengis i denne rapporten brukes det en 6-punkt skala der 1 er dårligst og 6 er best. Denne skalaen anbefales fra QuestBack (online spørreundersøkelsestjeneste) sin side fordi den har en logisk stigning i poeng og kan relateres til karaktersystemet i videregående skole. I henhold til QuestBack bør resultatene fortolkes med et noe større område av skalaen på den dårlige siden [2]. I tabell 0.1 vises en fortolkning av resultatene i en 6-punkts skala som vi mener kan være naturlig for denne rapporten: Tabell 0.1 Tolkning av resultater fra en 6-punkt skala der 1 er dårligst og 6 er best Resultat Score Meget bra 5,1-6,0 Bra 4,2-5,0 OK 3,1-4,1 Dårlig 2,2-3,0 Meget dårlig 1,0-2,1 ÅRSRAPPORT OM STUDIEKVALITET 2008 16
Oversikt over kvalitetsområdene og indikatorene, fordelt på hovedområdene Kvalitet på opptatte studenter (inntakskvalitet) Kvalitetsområde 1: Inntak 1.1 Studentprofil 1.2 Kulturelt og geografisk mangfold 1.3 Søkning 1.4 Opptak 1.5 Faglig nivå ved opptak 1.6 Studiemotivasjon Kvalitet på UMBs utdanningsvirksomhet (innsatskvalitet) Kvalitetsområde 2: Styring 2.1 Strategier og planer for kvalitet 2.2 Belønning av kvalitet 2.3 Undervisningsmeritter ved tilsetting og forfremmelse 2.4 Kvalitetsstyring gjennom styringssløyfa 2.5 Kvalitetssikringssystemet (KSU) 2.6 Studentmedvirkning i kvalitetssikringssystemet 2.7 Ekstern medvirkning i kvalitetssikringssystemet 2.8 Personalplan 2.9 Miljøstyring 2.10 Styringsinformasjonssystem Kvalitetsområde 3: Utdanningstilbudet 3.1 Forskrifter 3.2 Utdanningssamarbeidet 3.3 Studieprogrammer 3.4 Emner 3.5 Livslang læring 3.6 Kontakt med arbeidslivet i studiene 3.7 Faglig veiledning 3.8 Studiemateriell 3.9 Arbeid med bachelor- og masteroppgaver 3.10 Vurderingsformer Kvalitetsområde 4: Akademiske ressurser og studentstøtte 4.1 Ansatte profil 4.2 Vitenskapelig ansattes faglige kompetanse 4.3 Vitenskapelig ansattes pedagogiske kompetanse 4.4 Ressursbruk per studieplass 4.5 Studenttilgang til lærerkrefter 4.6 Studentrekruttering og informasjon til studiesøkende 4.7 Bruk av IKT i undervisningen 4.8 Bruk av bibliotektjenester i undervisningen 4.9 Studentveiledning 4.10 Studieadministrative systemer ÅRSRAPPORT OM STUDIEKVALITET 2008 17
Kvalitetsområde 5: Det totale læringsmiljøet 5.1 Fysisk læringsmiljø 5.2 Psykososialt arbeidsmiljø 5.3 Velferd 5.4 Universell utforming 5.5 Individuell tilrettelegging Kvalitetsområde 6: Forskerutdanning 6.1 Rekruttering til forskerutdanning 6.2 Omfang av forskerutdanning 6.3 Utdanningsplan og oppfølging av doktorgradsstudenter 6.4 Forskningsarbeidet 6.5 Faglig miljø 6.6 Spesialiseringstilbudet Kvalitetsområde 7: Internasjonalisering 7.1 Internasjonalt nettverk 7.2 Internasjonalt innhold i studiene 7.3 Studiepoeng tatt utenfor UMB 7.4 Internasjonal tilrettelegging, informasjon og veiledning 7.5 Internasjonalt campus Kvalitet på kandidater (resultatkvalitet) Kvalitetsområde 8: Kandidater 8.1 Progresjon og gjennomføring 8.2 Kandidatenes faglige kompetanse 8.3 Kandidatenes internasjonale kompetanse 8.4 Kandidatenes yrkeskompetanse 8.5 Faglig kvalitet på masteroppgaver og doktoravhandlinger 8.6 Sysselsetting etter endt utdanning ÅRSRAPPORT OM STUDIEKVALITET 2008 18
1 Oppfølging av Årsrapport om studiekvalitet 2007 1.1 Utførte tiltak i 2008 og oppfølging videre fremover På grunnlag av rapporten fra 2007 vedtok Universitetsstyret (US) områder som skulle prioriteres for oppfølging de nærmeste 1-3 år. Disse er presentert i tabell 0.2, som også viser hvordan disse er fulgt opp i 2008, og hvordan de følges opp videre. Det er igangsatt flere tiltak, men fortsatt gjenstår det mye før alle forhold prioritert i 2007er korrigert. Oppfølgingsarbeidet har et 1-3 års perspektiv, og arbeidet fortsetter. Tabell 0.2 Prioriterte utfordringer innen studiekvalitet og oppfølging i perioden 2008-2010 Tema 2008 2009 2010 Markedsføring og rekruttering Øke rekrutteringen til studier med for lav søkning Mange ulike tiltak for studier med realfagskrav Kommunikasjonmed samfunnet Undervisning Styrke rekrutteringen fra land og regioner med få søkere Markedsføre masterstudiene internt og eksternt for å øke søkningen Formalisere kontakten med arbeidsgivere og samfunnsaktører for å øke relevansen på studiene Styrke studieveiledningen på instituttene Formalisere samarbeidet melom institutter for mer optimal utnyttelse av universitetets samlede utdanningsresurser Styrke lærernes kompetanse på IKT, fleksible læringsmetoder samt bruk av pedagogiske verktøy Kartlegge kvaliteten på undervisningen i emner som undervises på engelsk gjennom egen undersøkelse blant studenter og ansatte Undersøke doktorgradsstudentenes tilfredshet med ulike deler av PhD utdanningen Vurdere internfinansiering av PhD emner (400-emner) Påbegynt Forum forts. Fått innspill fra studentene om hvor det er svakheter Prorektors forum for undervisningsledere har startet opp dette arbeidet Prosjekt nedsatt av US Prøveprosjekt ved IPM Arbeidet videre må her sees i sammenheng med den nye kommunikasjons- og markedsføringslpanen som utarbeides høsten 2009 Fortsetter Utarbeide forslag til kompetanseog opplæringsplan SN må jobbe videre med dette Opplæringstiltak og besøk hos alle UU For alle instituttene. Planlagt tilfredshetsundersøkelse Planlegges Sette inn tiltak der kvaliteten ikke er tilfredsstillende Gjennomføres Innføres ÅRSRAPPORT OM STUDIEKVALITET 2008 19
Internasjonalisering Sysselsetting av kandidater Øke andelen studenter som reiser på utveksling til utlandet for å ta studiepoeng som en del av graden ved UMB Øke arbeidet med integrering av internasjonale studenter på campus Kartlegge sysselsettingen blant UMBs kandidater (1 og 5 år etter endt utdanning) Sørhellinga ferdig Tårn ferdig Påbegynt, blant annet ved forbedret informasjon om utveksling på nettet Studenttingets budsjett til inkluderingstiltak ble styrket Forts. Tabell 0.2 Læringsmiljø undervisningsrom Bedre inneklimaet i særlig prioriterte Registrere arealer som er universelt tilrettelagt (utformet) og tydeliggjøre hvem som er ansvarlig for å fremme tiltak om universell tilrettelegging til Universitetsstyret Gjøre tilbudet på lesesaler og grupperom mer oversiktlig og tilgjengelig for studentene Etablere en fremtidsrettet organisering av dataarbeidsplasser for studentene på campus Vurdere samlokalisering av biblioteket LMU prioriterer Handlingsplan for universell utforming og tilrettelegging etableres Ansvarsplasseres og gjøres Ansvarsplasseres og gjøres Planlegges i Utviklingsplanen Spørreundersøkelse via NOVA Gjennomgå hva som er gjort og vurdere om tiltakene virker integrerende Planlegges undersøkelse på anbud Start samordning UMB. Gjennomføres De viktigste styrker ved oppfølgingsarbeidet til Årsrapport om studiekvalitet 2007 er: - Rapporten følger året, og de prioriterte oppfølgingene kunne gå rett inn i arbeidet med planer for kommende år (2009) - Oppfølgingen kan slik bedre ses i sammenheng med andre tiltak som er igangsatt eller planlagt igangsatt - Det kan tydeligere settes av ressurser til oppfølgingstiltakene - Ledelsen har fått et økt fokus på kvalitetsarbeidet og oppfølgingen av dette De viktigste lærdommer vi kan ta av oppfølgingsarbeidet er: - Det bør utarbeides tiltaksplaner som behandles i Studienemda (SN) for å strukturere oppfølgingsarbeidet - Det er i denne sammenheng viktig med motivasjon og eierskap hos de som skal gjøre arbeidet (fra Rapport om studiekvalitet 2005/2006) ÅRSRAPPORT OM STUDIEKVALITET 2008 20
I tillegg har det skjedd en del på noen punkter fra 2007-rapporten som ikke ble spesielt prioritert: - En økt innsats i 2008 spesielt fra Studieavdelingens side har blant annet bidratt til en serie med informasjonsmøter for PhD-veiledere og deres studenter ved UMB og en egen Checklist for oppfølging - En klargjøring av PhD-forskriften ang. veileders oppfølgingsansvar overfor doktorgradsstudentene- Spesialiseringstilbudet på UMB (antall 400-emner) gikk betraktelig opp i 2008 - Ved å endre meldingsskjemaet som bedømmelseskomiteen leverer inn for PhD-graden er referanserammen for avhandlingen bedret. Det er med på å sikre at forskerutdanningen holder nivå med andre nasjonale og internasjonale utdanningsinstitusjoner. Denne rapporten fra 2008 vil også fremheve viktige punkter fra 2007 som ennå ikke har blitt prioritert. ÅRSRAPPORT OM STUDIEKVALITET 2008 21
2 Oppsummering 2008 2.1 Overblikk over studiekvalitetsarbeidet i 2008 Her presenteres en sammenstilling av alle oppnådde resultater fra studiekvalitetsarbeidet i 2008, fordelt på de ulike kvalitetsområdene.. Oppnådde resultater for kvalitet på opptatte studenter (inntakskvalitet) Kvalitetsområde 1: Inntak Målet om 3000 studenter i 2008 er nådd Fortsatt god kjønnsbalanse (flere kvinner enn menn) Kvaliteten på studentene var jevnt god Flere internasjonale søkere til UMBs program og enkeltemner Utvidet satsning for økt søkning til studier med realfagskrav Oppnådde resultater for kvalitet på UMBs utdanningsvirksomhet (innsatskvalitet) Kvalitetsområde 2: Styring UMB har utarbeidet etiske retningslinjer UMB har påbegynt arbeidet med en rekrutteringspolitikk og et langsiktig program for kompetanseutvikling UMB arbeider kontinuerlig med å forbedre og forenkle kvalitetssikringssystemet Kvalitetsområde 3: Utdanningstilbudet Utdanningssamarbeidet med en rekke utdanningsinstitusjoner i regionen fortsatte med økt styrke Alle evalueringer ble gjennomført i henhold til planer og rutiner i kvalitetssikringssystemet, med unntak av noen eksterne programevalueringer Studentene rapporterte i 2008 høyere tilfredshet på områder innen livslang læring (for eksempel kritisk tenkning) enn tidligere Flere emner har prosjektoppgaver (utfordring i 2007) Flere bachelorprogram har nå fordypningsoppgave (utfordring i 2007) Kvalitetsområde 4: Akademiske resurser og studentstøtte En bred satsning på opplæring innen bibliotektjenesten, faglig kompetansebygging og studieadministrative systemer UMB har en skjev kjønnsfordeling blant ansatte på flere fagområder, spesielt blant de fast vitenskapelige ansatte UMB har i 2008 en nedgang i vitenskaplig publisering Studentene viser økt tilfredshet med Studentenes informasjonstorg (SiT) og SiT har en viktig funksjon for UMBs studenter ÅRSRAPPORT OM STUDIEKVALITET 2008 22
Kvalitetsområde 5: Det totale læringsmiljøet En rekke konkrete tiltak for et forbedret totalt læringsmiljø ved UMB er gjennomført Det er opprettet en tverrfaglig prosjektgruppe med oppgave å koordinere arbeidet med det fysiske læringsmiljøet Sosialkonsulent, psykolog og studentprest ble samlokalisert i 2008 UMB tilstreber så langt det er mulig å legge forholdene til rette for studenter med behov for tilrettelegging, både i studietiden og ved eksamen Kvalitetsområde 6: Forskerutdanningen Kvalitetssikringene av administrative forhold knyttet til PhD-utdanningen ved UMB er forbedret vesentlig i løpet av 2008, blant annet er en ny PhD-forskrift utarbeidet Kurstilbudet på 400-nivå er bedret Kvalitetsområde 7: Internasjonalisering Informasjon på nettet om utveksling har blitt forbedret Antallet utenlandske studenter på UMB økte ytterligere, og antallet nasjonaliteter på campus økte Studenttingets budsjett til inkluderingstiltak ble styrket Oppnådde resultater for kvalitet på kandidater (resultatkvalitet) Kvalitetsområde 8: Kandidater Andel emner med obligatorisk praksis i undervisningen har økt Et betydelig høyere antallet doktorgrader er avlagt i 2008 enn foregående år (kan kobles sammen med et høyt inntak av nye PhD-studenter i 2004) ÅRSRAPPORT OM STUDIEKVALITET 2008 23
2.2 Videre satsningsområder og tiltak Her presenteres en sammenstilling av alle fremtidige utfordringer fra studiekvalitetsarbeidet i 2008, fordelt på de ulike kvalitetsområdene. Også viktige punkter fra 2007 som ennå ikke har blitt prioritert er med i denne oversikten. Fremtidige utfordringer for kvalitet på opptatte studenter (inntakskvalitet) Kvalitetsområde 1: Inntak Øke rekrutteringen til alle studier Styrke rekrutteringen fra land og regioner med få søkere Styrke rekrutteringen til de to-årige mastergrader og høyere årstrinn Bedre rutinene for oppfølging av 1.prioritets søkere og de som får tilbud om studieplass Bedre utnyttelsen av våropptaket Øke andelen av studenter fra 1-årig grunnstudium som fortsetter ved UMB Flere lukkede studier (med venteliste) ved UMB Øke antallet søkere til PPU pga økt antall plasser Utrede bruken og innføre betinget opptak høsten 2010 UMB bør promotere sine studieprogrammer som spesielt miljørettede ( grønne ) der det er aktuelt Fra 2007: (Ingen) Fremtidige utfordringer for kvalitet på UMBs utdanningsvirksomhet (innsatskvalitet) Kvalitetsområde 2: Styring Å implementere etiske retningslinjer i organisasjonen og å bevisstgjøre medarbeidere til å opptre og handle i samsvar med disse Utvikle bedre maler for rapportering (årlig til KSU og for avvik) og publisering av offisielle rapporter på UMB-weben Å bedre insentivene for samarbeid på tvers av instituttene om emner/program UMB har ingen politikk for undervisningsmeritter ved tilsetting eller forfremmelse. Det bør utvikles et porteføljesystem som dokumenterer ansattes pedagogiske kompetanse, undervisningsinnsats og pedagogisk utviklingsarbeid Fra 2007: Markedsføre universitetets priser for kvalitetsarbeid bedre slik at oppslutningen øker ytterligere UMB har foreløpig ingen helhetlig sentral politikk for bruken av langsiktige personalplaner Styrke kontakten med arbeidsgivere og samfunnsaktører for å øke relevansen på studiene ÅRSRAPPORT OM STUDIEKVALITET 2008 24
Kvalitetsområde 3: Utdanningstilbudet UMB skal fortløpende vurdere antall studieprogrammer og antall emner i forhold til antall studenter Bedre informasjonen til studentene før og under masteroppgavearbeidet Stimulere til økt samarbeid mellom institutter og faglærere for mer optimal utnyttelse av universitetets samlede utdanningsressurser Minske mengden overlappende stoff i emnene ved bedre samarbeid mellom faglærere og institutter Starte intern evaluering av hele studieprogram via spørreundersøkelser, både underveis og ved avslutning av programmet Forbedre studentenes tilbud av pensumlitteratur fra SiÅs Evaluere strategien for forebygging mot plagiering Vurdere hvor vidt dagens nivå for obligatoriske aktiviteter i emner er på det ønskede nivået Studentene bør få mer trening i muntlige og skriftlige presentasjoner Fra 2007: Styrke kontakten med arbeidslivet for å øke relevansen på studiene. Styrke lærernes kompetanse på fleksible læringsmetoder samt bruk av pedagogiske verktøy Kvalitetsområde 4: Akademiske resurser og studentstøtte Finne ut av hvilke faktorer som er årsak til den skjeve fordelingen i andel kvinnelige søkere til vitenskapelige stillinger og lederstillinger og endre skjev kjønnsfordeling med et langsiktig rekrutteringspolitisk arbeid Fortsette å fokusere på viktigheten av økt vitenskapelig publisering ved UMB Gjøre en løpende vurdering av virkemiddelbruken i forhold til målet om økt vitenskapelig publisering Frigjøre tid til publisering og undervisning på bekostning av administrative oppgaver. Å etablere en systematisk elektronisk registrering og publisering av oppgaver og avhandlinger fra UMB Bibliotekstjenesten har et forbedringspotensial avklare på hvilke områder Studieveiledningen avklare kompetansen som er nødvendig for å utføre god studieveiledning og bruk dette i utlysningstekster Fra 2007: Dokumentere hvor mange av de ansatte i undervisningsstilling som oppfyller kravet til pedagogisk kompetanse Gjenoppta arbeidet med organisering av alumni-nettverk for UMB Gjøre UMBs studietilbud mer synlig for omverdenen ÅRSRAPPORT OM STUDIEKVALITET 2008 25
Kvalitetsområde 5: Det totale læringsmiljøet Opprette flere grupperom og fleksible lesesalsplasser ved UMB, og å tilrettelegge for en rettferdig distribuering av disse mellom instituttene Lage en total romplan i forbindelse med renovering, nybygg og erstatningslokaler, og vurdere rutiner og ansvar for tildeling av faste lesesalsplasser for masterstudenterlmu vil vedta rutiner for saksbehandling og gjennomføring av Læringsmiljøtiltak i 2009 Utvikle tilbudet til pendlere på campus Avklare rollefordelingen mellom bestiller (institutt), koordinator (studieavdeling), eierenhet (leverer av EBA-ressurser) og forvalter (DSA) Utvikle et bedre kantinetilbud Fra 2007: Mange studenter opplevde nedlatende holdninger fra lærer eller veileder Ifølge trivselsundersøkelsen kan driften av studentboliger forbedres Kvalitetsområde 6: Forskerutdanningen Definere områder og innhold i PhD-program som UMB tilbyr ( iht NOKUTs krav) Kartlegge og identifisere forbedringsområder innen undervisnings- og forskningsdelen av PhDutdanningen Bevisstgjøre hva doktorene skal brukes til i samfunnet - en 100% akademisk øvelse eller/og kvalifisering for et yrke? Legge til rette for videre karriereløp for ferdig nyutdannede doktorer ved universitetet Tilby doktorgradsutdanning tilpasset behovet for doktorer i næringsliv og forvaltning Fra 2007: UMBs doktorgradsprogrammer blir ikke systematisk evaluert Kvalitetsområde 7: Internasjonalisering Øke andelen studenter som reiser på utveksling til utlandet for å ta studiepoeng som en del av graden ved UMB Få flere indikatorer på hvor godt det internasjonale perspektivet i studietilbudet er ivaretatt Forbedre systemet rundt innsamling og analyse av studentevalueringer av studieopphold ved læresteder utenfor UMB Kartlegge kvaliteten på undervisningen i emner som undervises på engelsk gjennom egen undersøkelse blant alle studenter og ansatte Fra 2007: Få internasjonale studenter engasjerer seg i universitetets organer og utvalg ÅRSRAPPORT OM STUDIEKVALITET 2008 26
Fremtidige utfordringer for kvalitet på kandidater (resultatkvalitet) Kvalitetsområde 8: Kandidater Årsaker til frafall er ukjent, det gjennomføres ingen undersøkelser blant de som slutter ved UMB. Årsaker til frafall under studier bør undersøkes i 2010 Fra 2007: Doktorgradsstudenter brukte lengre tid fram til graden enn snittet for alle universiteter samlet Omfanget av ekstern praksis i bachelor- og masterprogram er begrenset, og mulighetene for utveksling og praksisopphold hos arbeidsgivere og i industrien er fortsatt i stor grad uutnyttet Kandidatenes internasjonale kompetanse er for flere av studieprogrammene begrenset. og for flere av studieprogrammene er det uklart hvilken internasjonal kompetanse kandidatene besitter etter endt utdanning ÅRSRAPPORT OM STUDIEKVALITET 2008 27
3 Studiekvaliteten 2008 3.1 Kvalitetsområde 1: Inntak 3.1.1 Vurdering av utført arbeid og datagrunnlag 3.1.1.1 Studentprofil Fordeling etter nivå Trenden med nedgang for antall førstegangsregistrerte og registrerte studenter på lavere grad snudde i 2008. En av hovedårsakene kan være økt antall 3-årige bachelorstudenter på Fornybar energi med oppstart dette året. Det er fortsatt økning i antallet studenter på høyere grad (profesjon/master), med ca 620 flere studenter registrert totalt i 2008 enn i 2004. Tabell 1.1 Antall førstegangsregistrerte og registrerte studenter fordelt på lavere og høyere nivå i perioden 2004-2008. (Kilde: : Årsrapport om studiekvalitet 2007 [3] og DBH[4]) Antall førstegangsregistrerte studenter Antall registrerte studenter År Nivå lavere grad master/ profesjon lavere grad master/ profesjon 2004 509 335 1303 1329 2005 430 502 1208 1576 2006 536 486 1260 1681 2007 431 570 1117 1820 2008 515 633 1163 1953 Fordeling etter alder og kjønn Alder: Tabell 1.2 viser aldersfordeling av registrerte studenter i perioden 2005-2008. Hovedtyngden av studentene var mellom 21-25 år. Aldersfordelingen av UMB-studenter var nokså lik gjennomsnittet for alle universiteter. I aldersgruppen 26-30 år var det fortsatt i 2008 3 prosentpoeng høyere andel studenter ved UMB (22%) enn hva som var gjennomsnittet for alle universiteter (19%). For aldersgruppen 16-20 år var det i 2008 2 prosentpoeng lavere andel studenter ved UMB (12%) enn hva som var gjennomsnittet for alle universiteter (14%). Av alle studentene ved UMB i 2008 var 83 % i aldersgruppen 16-30 år. Kjønn: Tabell 1.2 viser videre kjønnsfordelingen av registrerte studenter i samme periode. Andelen kvinnelige studenter totalt lå i 2008 på 57%, den samme som gjennomsnittlig kvinneandel for alle universiteter samlet. Andelen kvinnelige studenter på UMB har økt med ca to prosentpoeng fra 2005, men er uendret fra 2007. I aldersgruppen 16-20 år fortsetter i 2008 andelen kvinner å øke, til 5 prosentpoeng høyere ved UMB (68%) enn for landsgjennomsmittet (63%). I aldersgruppen 21-25 år (hovedtyngden av studenter) er i 2008 andelen kvinner 2 prosentpoeng høyere ved UMB (58%) enn for landsgjennomsmittet (56%). I aldersgruppen 31-55 år ligger andelen kvinner ved UMB noe lavere enn for landsgjennomsnittet. ÅRSRAPPORT OM STUDIEKVALITET 2008 28
Tabell 1.2 Alders- og kjønnsfordeling av registrerte studenter høsten 2005 høsten 2008. (Kilde: DBH) Alder UMB 2005 UMB 2006 UMB 2007 UMB 2008 Alle norske universiteter 2008 % i aldersgruppen % kvinner % i aldersgruppen % kvinner % i aldersgruppen % kvinner % i aldersgruppen % kvinner % i aldersgruppen % kvinner 16-20 10,8 63,1 12,1 63,4 10,3 65,0 12,4 67,7 14,4 62,8 21-25 51,2 59,3 48,8 58,2 49,4 57,9 49,0 58,4 46,9 56,0 26-30 22,5 49,2 22,9 52,1 23,7 53,4 21,8 52,1 18,7 53,8 31-35 6,7 45,7 7,5 49,3 8,1 46,8 7,9 49,2 7,3 55.5 36-40 4,2 55,1 4,4 51,2 4,3 52,4 4,7 54,7 4,7 59,5 41-45 2,5 39,0 2,5 47,3 2,3 56,5 2,1 56,3 3,1 65,5 46-50 1,2 44,1 1,2 41,2 1,3 64,9 1,6 53,1 2,4 69,3 51-55 0,6 50,0 0,4 33,3 0,4 41,7 0,4 45,5 1,5 68,5 56-60 0,2 40,0 0,1 33,3 0,1 0,7 0,03 100 0,6 64,1 61-65 0,1 33,3 0,2 20,0 0,07 100 0,06 0 0,3 55,3 Over - - - - 0,03-0,06 50 0,07 64,8 65 Sum 100 55,5 100 55,8 100 57,0 100 57,3 100 57,6 Antall 2786 1546 2949 1645 2938 1658 3121 1788 87637 50445 3.1.1.2 Kulturelt og geografisk mangfold Fylkesfordeling (Kilde: Opptaksrapporten 2008-2009 [5]) Figur 1.2 (se s. 35) viser oppmøtte studenter i NOM-opptaket (Samordna opptak) fordelt på fylke. 54,3 % av studentene som ble tatt opp i 2008 kom fra fylkene Oslo, Akershus og Østfold. Dette var en liten nedgang fra 55,7 % i 2007. Andel studenter med utenlandsk statsborgerskap i Norge Tabell 1.3 Antall utenlandske studenter i Norge, høsten 2008. (Kilde: DBH [4]) Antall studenter i Norge 178012 Utenlandske Europa 6 147 studenter Nord-Amerika 540 Sør-Amerika 242 Oseania 65 Afrika 1 491 Asia 2 353 Uspesifisert 3 151 Utenlandske totalt 13 989 Andel studenter med utenlandsk bakgrunn som prosentandel av alle studenter (%) 7,9 % ÅRSRAPPORT OM STUDIEKVALITET 2008 29
Regional fordeling av studenter med utenlandsk statsborgerskap Tabell 1.4 Andel utenlandske studenter ved norske universiteter, per høsten 2008. (Kilde: DBH [4]) Alle Studenter med utenlandsbakgrunn fordelt på verdensdeler Uten- Nord- Sørlandske Europa Amerika Amerika Oseania Afrika Asia Universiteter Uspesifisert Alle Studenter NTNU 1783 803 62 31 7 163 362 355 20 178 8,8 UMB 512 170 21 6 6 152 124 33 3 121 16,4 UiA 446 215 13 16-67 94 41 8 155 5,5 UiB 1761 721 73 58 8 243 254 404 14 484 12,2 UiO 3430 1 677 214 62 28 384 705 360 27 858 12,3 UiS 654 208 22 15 1 55 124 229 8 263 7,9 UiT 636 387 25 2 1 82 63 76 5 575 11,4 Universiteter totalt 9222 4181 430 190 5 1146 1726 1498 87634 10,5 UMB har en klart høyere andel studenter med utenlandsk statsborgerskap (16%) enn de fleste andre norske universiteter (3-9%), med unntak av UiO og UiT som har ca 12 %. Tabell 1.5 viser utviklingen av andelen studenter ved UMB som er utenlandske statsborgere i perioden 2002-2008. Utviklingen viser en jevn økning med et lite hopp fra 2004-2005. Tabell 1.5. Andel studenter ved UMB som er utenlandske statsborgere i perioden 2002-2008 (Kilde: : Årsrapport om studiekvalitet 2007 [3]og DBH [4]) År 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 % 9 % 10 % 10 % 13 % 13 % 15 % 16 % Antall 236 257 264 351 379 427 512 Tabell 1.6 viser regional fordeling av studenter med utenlandsk statsborgerskap ved UMBs institutter. Andelen av de utenlandske studentene som kom fra Europa har ligget stabilt på 35 prosent de siste årene, men har i 2008 gått noe ned til 32%. 55 %kom fra Afrika og Asia: ca 30 %fra Afrika og 25 %fra Asia. Det var få studenter fra Nord-Amerika, Sør-Amerika og Oseania. Andel (%) Tabell 1.6 Andel utenlandske studenter ved UMBs institutter, per høsten 2008. (Kilde: DBH [4]) Alle Studenter med utenlandsbakgrunn fordelt på verdensdeler Institutt Utenlandske Nord- Sør- Uspesi- Alle Andel Europa Amerika Amerika Oseania Afrika Asia fisert studenter (%) IHA 58 19 1 1-11 25 1 221 26,2 Noragric 148 37 10 2 2 58 31 8 281 52,7 IKBM 53 22 1 - - 12 12 6 393 13,5 ILP 12 8 1-2 - - 1 454 2,6 IMT 39 12 1-1 3 14 8 645 6,0 INA 45 22 2-1 12 6 2 292 15,4 IPM 72 28 5 2-18 17 2 351 20,5 IØR 60 9 - - - 29 17 5 429 14,0 UMB totalt 487 157 21 5 6 143 122 33 3066 15,9 % 100 32,3% 4,3% 1,0% 1,2% 29,4% 25,0 6,8% ÅRSRAPPORT OM STUDIEKVALITET 2008 30
Tabell 1.6 viser også at prosentandelen varierer veldig mye fra institutt til institutt, med lavest andel ved Institutt for landskapsplanlegging (ILP) (2,6%) og høyest andel ved Institutt for internasjonale miljø- og utviklingsstudier (Noragric) (52,7%). Det er en naturlig variasjon basert på de studietilbudene som instituttene har. Figur 1.1 viser utenlandske studenter fordelt på topp 10 nasjonaliteter. Dataene er basert på registrert statsborgerskap tidspunktet høsten gjeldende år og inkluderer ikke PhD-studenter. Det var som tidligere år flest studenter fra Etiopia og Nepal. Nasjonaliteter som er tilbake fra tidligere år på lista i 2008 er Danmark og USA. Nye nasjonaliteter de to siste årene er Kina og Tanzania. (Kilde: FS) Figur 1.1 Utenlandske studenter fordelt på topp 10 nasjonaliteter. Dataene er basert på registrert statsborgerskap tidspunktet høsten gjeldende år og inkluderer ikke PhD-studenter. Y-aksen er ulik for hvert enkelt år. Andel innvandrere (samme som i 2007, ingen nye data fra 2008) Per 1. oktober 2006 var det i alt 7% studenter med innvandrerbakgrunn 1 ved høyere utdanningsinstitusjoner i Norge (tabell 1.7). Tallene er hentet fra Utdanningsstatistikk, SSB. 1 Innvandrere defineres her som førstegenerasjonsinnvandrere og personer født i Norge av to utenlandsfødte foreldre ÅRSRAPPORT OM STUDIEKVALITET 2008 31
Tabell 1.7 Antall studenter i Norge med innvandrerbakgrunn*, per 1. oktober 2006. (Kilde: KD - Tilstandsrapport for UoH-sektoren 2008 [6]) Antall studenter i Norge 211 229 Studenter med innvandrerbakgrunn Vestlig landbakgrunn 4 091 Ikke-vestlig landbakgrunn 14 300 Innvandringsbakgrunn totalt 18 391 Andel studenter med ikke-vestlig landbakgrunn som 7 prosentandel av alle studenter (%) * Innvandrere defineres her som førstegenerasjonsinnvandrere og personer født i Norge av to utenlandsfødte foreldre Tabell 1.8 viser at Universitetet i Oslo (UiO) og UMB hadde like stor andel innvandrere; 12%, og høyest andel innvandrere blant universitetene. Tallene er hentet fra Statistisk Sentralbyrå (SSB). Tabell 1.8 Andel studenter med innvandrerbakgrunn* ved norske universiteter, per 1. oktober 2006. (Kilde: KD - Tilstandsrapport for UoH-sektoren 2008[6]) Studenter med innvandrerbakgrunn Universiteter Alle studenter Vestlige land Ikke-vestlige land Andel Menn Kvinner I alt Menn Kvinner I alt Menn Kvinner I alt NTNU 10236 9386 19622 139 148 287 503 454 957 5 UMB 1249 1608 2857 38 36 74 192 142 334 12 UiB 6264 8928 15192 123 193 316 389 576 965 6 UiO 11308 17869 29177 290 544 834 1342 2200 3542 12 UiS 2992 4396 7388 47 78 125 301 312 613 8 UiT 2439 3401 5840 76 123 199 173 222 395 7 Universiteter 34488 45588 80076 713 1122 1835 2900 3906 6806 8 totalt Sektoren totalt 70636 109426 180062 1211 2262 3473 5354 7248 12602 7 * Innvandrere defineres her som førstegenerasjonsinnvandrere og personer født i Norge av to utenlandsfødte foreldre 3.1.1.3 Søkning Totalt antall søkere og antall primærsøkere per studieplass i NOM-opptaket Tabell 1.9 viser utvikling i søkertall i NOM-opptaket i perioden 2005-2008. UMB hadde i 2008 4607 søkere totalt, hvorav 3489 kvalifiserte, en økning i antall kvalifiserte søkere på 13,9 % (426 søkere) fra 2007. UMB hadde også en økning i antall førsteprioritetssøkere på ca. 3,9 % fra 2007 (tabell 1.10). Det ble sendt ut ca 200 flere tilbud, og ca 100 flere studenter begynte på studier høsten 2008. Dette er en utvikling som peker i ønsket retning. Tabell 1.9 Utvikling i søkertall i NOM-opptaket i perioden 2005-2008 (Kilde: Opptaksrapporten 2008-2009 [5]) 2005 2006 2007 2008 Antall søkere totalt 3093 3581 4096 4607 Antall kvalifiserte totalt 2345 2736 3063 3489 Antall 1. prioriteter 806 1076 1139 1184 Antall kvalifiserte 1. prioriteter 604 788 880 879 Antall tilbud 835 990 898 1083 Antall Ja-svar 578 733 650 751 Antall møtt 494 635 546 639* * Antall møtt pr 30/9-08 ÅRSRAPPORT OM STUDIEKVALITET 2008 32
Andel studieprogram med venteliste i NOM-opptaket Tabell 1.10 viser den faglige fordelingen av studenter som møtte opp ved NOM-opptaket (nasjonal samordning av opptak til grunnstudier) i 2004-2008. Ideelt sett burde alle studieprogram på UMB ha venteliste. Det er ikke tilfellet. Flere program fikk etter eget ønske økt sin opptaksramme, men det har ikke ført til en forventet økning i antall møtte studenter. Det er ikke tilfredsstillende at mange program ikke har klart å fylle den rammen Universitetsstyret satte. Det var 12 studieprogram som hadde venteliste i 2008. Det er tilsvarende antall studieprogram som i 2007. Det tilsvarer 40 % av studieprogrammene som ble tilbudt i 2008. Det er i hovedsak studieprogram med opptakskrav generell studiekompetanse som har hatt venteliste. Bachelorprogrammet i bioteknologi har ikke lenger venteliste, slik det hadde i 2007. Det er fortsatt 3 av i alt 7 studieprogram innen teknologi som har venteliste. (Kilde: Opptaksrapporten 2008-2009 [5]) Antall førsteprioritetssøkere i NOM-opptaket (Kilde: Opptaksrapporten 2008-2009 [5]) Ni ulike studier hadde en økning på over 20% i antall førsteprioritetssøkere i NOM-opptaket. Flere av teknologistudiene hadde en økning i antall førsteprioritetssøkere i forhold til 2007. Det var bachelorprogrammet i geomatikk som hadde størst økning, fra 6 førsteprioritetssøkere i 2007 til 15 i 2008. I tillegg har flere av de stabile studieprogrammene, som bachelorprogrammene i utviklingsstudier, økonomi og administrasjon, biologi og landskapsingeniør, fortsatt en økning i antall førsteprioritetssøkere fra 2007. Totalt viste 15 studier en oppgang i antall førsteprioritetssøkere i NOMopptaket. Det er likevel ikke bra at et betydelig antall program (13) har en nedgang i førsteprioritetssøkere, hvorav 7 med over 20%. Antall søkere til 2-årige norske masterprogram og høyere årstrinn I tabell 1.11 ser man at antallet søkere til 2-årige norske masterprogram og høyere årstrinn gikk noe ned (5 %) fra 2007 (569) til 2008 (541). Rammen for 2-årige norske masterprogram var 330. Høyere årstrinn til de 5-årige masterne er ikke inkludert i denne rammen. ÅRSRAPPORT OM STUDIEKVALITET 2008 33
Tabell 1.10 Faglig fordeling av studenter som møtte opp, NOM-opptaket 2004-2008. (Kilde: Opptaksrapporten 2008-2009 [5]) 2004 2005** 2006 2007 2008 Studieprogram Ramme/ møtt Ramme/ møtt Ramme/ møtt Ramme/ møtt Ramme/ møtt 1-årige program 1-årig grunnstudium 40/38 90/108 30/31 35/37 Frie realfag 30/36 20/24 15/25 15/12* 15/18 3-årige bachelorprogram Akvakultur 20/11* 10/3* 10/6* 10/10 15/1* Bioteknologi 35/47 30/30 40/45 35/39 35/30* Landskapsingeniør 20/26 20/21 20/18 Husdyrvitenskap 45/52 40/23* 25/33 30/28 30/19* Skogfag 25/21* 13/9* 10/2* 10/8* 15/7* Fornybar energi 20/21 Biologi (tidl. del av naturvitenskapelige fag NV) 20/12* 20/23 15/11 15/8 10/15 Kjemi (tidl. del av NV) 10/3* 15/10* Matematiske realfag (tidl. del av NV) 10/7* 15/7* Miljø og naturressurser 20/21 20/10* 10/11 10/17 15/17 Økologi og naturforvaltning 50/51 35/29* 30/30 30/24* 30/21* Plantevitenskap 30/25* 25/9* 10/9 10/17 15/13* Matvitenskap 40/42 25/14* 20/17* 20/17* 25/24 Geomatikk 15/15 15/12* 10/10 10/6* 15/24 Økonomi og administrasjon 40/65 65/63 40/47 40/36 Totalt Samfunnsøkonomi (tidl. Økonomi og ressursforvaltning) 30/40 35/31* 20/26 20/20 100/ (77+22) Utviklingsstudier 40/39 40/41 35/44 40/36 5-årige masterprogram Landskapsarkitektur 40/40 40/50 40/37 40/46 40/45 By- og regionplanlegging 25/30 20/21 15/13* 15/18 15/17 Eiendomsfag 20/17* 25/28 25/25 25/27 Teknologi- Byggeteknikk og arkitektur 20/21 28/23* (total 65/90) 35 (total 75/96) 26 (total 90/104) 20 Teknologi- Maskin, prosess og produktutvikling 5/4 3/2 15 15 27 Teknologi- Industriell økonomi 20/19 20 17 18 Teknologi Miljøfysikk og fornybar energi 10/5 5/5 13 20 26 Teknologi Vann og miljøteknikk 5/4 4/5 5 10 10 Teknologi- Geomatikk (tidl. inkl Anvendt informatikk) 10/3* 4/1* 2 7 og 1 3 Teknologi- Kjemi og bioteknologi 20/11* 20/22 Lærerutdanning i naturvitenskapelige fag 15/8* 15/16 15/8* 15/9* * markerer studier der det er 10 % færre studenter enn rammen, ** Realfagskravet ble innført i 2005. ÅRSRAPPORT OM STUDIEKVALITET 2008 34
Antall søkere til engelske masterprogram Norad s programme for Master studies (NOMA)-plasser - Det var totalt 98 søkere til disse 11 studieplassene - 72 % menn og 28 % kvinner (7 kvinner fikk tilbud) - Aldersgruppen: 38 % av søkerne er 26-30 år, 28 % er 23-25 år - Det var kun søkere fra 3 land som kunne søke på disse studieplassene, Etiopia (35 søkere), Uganda (30 søkere) og Malawi (31 søkere). Internasjonale søkere Med internasjonale søkere menes søkere som ikke kommer fra eller har bostedsadresse i Norden. Det inkluderer både søkere til kvoteplasser og selvfinansierte søkere. Fakta for 2008: - Det var 562 internasjonale søkere til engelske masterprogram - 29 % kvinner og 71 % menn - Søkerne kom fra 60 ulike land, med flest søkere fra Etiopia (i hovedsak kvotestipendene), de tre neste landene var Nepal, Kamerun og Nigeria. USA hadde for første gang flere enn 10 søkere. Norske søkere Med norske søkere menes søkere som har norsk eller nordisk statsborgerskap og søkere som har en eller annen form for oppholdstillatelse i Norge. Antallet kvalifiserte norske søkere har gått kraftig opp (ca 38 %) fra 2007 (159) til 2008 (219). Tabell 1.11 Oversikt over antall søkere ved UMB i perioden 2004-2008. (Kilde: : Årsrapport om studiekvalitet 2007 [3] og Opptaksrapporten 2008-2009 [5]) År 2004 Søkere 2005 Søkere 2006 Søkere 2007 Søkere 2008 Søkere Søkere /kval. /kval. /kval. /kval. /kval. Totalt antall søkere gjennom NOM-opptaket 2807 /2203 3093 /2345 3581 /2736 4096 /3063 4607 /3489 Søkere til 2-årige norske MScprogram - - og høyere årstrinn 621/ - 672/ 569 640/541 Søkere til engelske NOMA-plasser - - 664/ - 14 plasser 187/ - 11 plasser /98 11 plasser masterprogram Internasjonale søkere - - 702 / - 77 land 598 / - 68 land 562/ - 60 land Norske søkere - - 137 / - 357 /159 196*/219 Søkere til PPU Heltid 33 48 47/47 Deltid 39 64 31/ 31 * Antall 1. prioritet søkere Antall søkere til PPU I 2008 var det første gang flere heltids- enn deltidssøker til praktisk pedagogisk utdanning (PPU) (se tabell 1.13). ÅRSRAPPORT OM STUDIEKVALITET 2008 35
Tiltak for økt søkning til studier med realfagskrav (ny) (Kilde: Rapport og planer 2008-2009 [7]) UMB har et stort og målrettet fokus på, og setter inn tiltak for, å øke søkningen til studier med realfagskrav. Eksempler på tiltak i 2008: - Forskerfabrikken i naturfagene for elever i 5.-7. klasse - Skoletjenesten hvor klasser inviteres til UMB og representanter fra UMB besøker skolene - Ungforsk et samarbeid med Akershus og Østfold fylkeskommuner som trakk 3000 elever over to dager (det er første gang Østfold var viet en egen dag) - Forskningsdagene - Realfag i regionen (prosjekt ved Høgskolen i Østfold hvor også UMB deltar) - Det arbeides med etablering av et Vitensenter Liv Levende, som skal vise levende realfag ved UMB - Innenfor fylkeskommunen ses det på et samarbeid som tar for seg hele skoleløpet, inkludert realfagene. - Enkelte spesielt motiverte elever fra videregående skole, har fått anledning til å følge undervisningen i grunnemner innenfor realfag (fortrinnsvis i matematikk og kjemi), for deretter å avlegge eksamen. - Ettårig grunnstudium for studenter som ikke fyller særkrav ved opptak - Oppsøkende virksomhet overfor ungdomsskoler i Oslo og Akershusregionen. 3.1.1.4 Opptak Opptak gjennom NOM (Kilde: Opptaksrapporten 2008-2009 [5]) Det ble i 2008 gitt 1108 tilbud og av disse møtte 649 (se tabell 1.10 s. 32 ). Rammen var på 680 og er ikke fylt. Bortsett fra en studieretning under de 5-årige teknologiprogrammer, er det tre bachelorprogram og ett 5-årig masterprogram som har under 10 studenter i år. Det er bachelorprogrammene i skogfag, akvakultur og matematiske realfag. Av de 5-årige masterprogrammene er det studieretningen i geomatikk og masterprogrammet lærerutdanning i naturvitenskapelig fag (LUN) som har under 10 studenter. Av 30 studieprogrammer var det 15 studieprogram som bortimot hadde fylt rammene sine. I 2007 var det 16 studieprogram som hadde fått fylt rammene sine. Ca 64% av de som fikk et studietilbud ved norske masterprogram og høyere årstrinn i 2008 møtte opp. Det var flest studenter (over 20) på Økonomi og administrasjon,, Folkehelsevitenskap, Naturforvaltning, Matvitenskap, Bioteknologi og Husdyrvitenskap. Potensialet her er stort, og de som får tilbud kan for eksempel følges tettere opp med brev fra studieveilederne. 93,2 % av årets studenter er i aldersgruppen 18 til 30 år, hvorav 71 % av studentene er i aldergruppen 19 til 22 år. Tilsvarende aldergruppe fra Statistisk sentralbyrå er inndelt som 15 til 30 år. Det var totalt 371 kvinner og 268 menn som ble tatt opp via det samordna opptaket i 2008. Internasjonale søkere til bachelorprogrammet i utviklingsstudier er ikke tatt med i disse tallene. 54,3 % av studentene kommer fra fylkene Oslo, Akershus og Østfold. Internasjonale søkere til bachelorprogrammet i utviklingsstudier er ikke tatt med i disse tallene. Når det gjelder fylkes- og kjønnsfordelingen (Figur 1.2), er det flere kvinner enn menn. Det var totalt 208 kvinner og 122 menn. Som ved NOM-opptaket er også her fylkene Østfold, Akershus og Oslo best representert. Figur 1.2 viser fylkes- og kjønnsfordelingen til studentene som ble tatt opp via det samordna opptaket i 2008. 54,3 % av studentene kommer fra fylkene Oslo, Akershus og Østfold. ÅRSRAPPORT OM STUDIEKVALITET 2008 36
120 Antall møtt-studenter 100 80 60 40 Kvinner Menn 20 0 Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør Trøndelag Nord Trøndelag Nordland Troms Finnmark Svalbard Figur 1.2 Fordeling på fylke og kjønn i NOM-opptaket 2008, oppmøtte studenter. (Kilde: Opptaksrapporten 2008-2009 [5]) Vurderinger rundt oppmøtetall til studier Ved å se på studieprogrammene og oppmøtetall over 5 år (tabell 1.1) er det positivt at studier som bachelorprogrammene innen landskapsingeniør, utviklingsstudier, økonomi og administrasjon, samt 1- årig grunnstudium og de 5-årige masterprogrammene innen landskapsarkitektur og byggeteknikk og arkitektur fortsatt er stabile og fyller rammene sine i stor grad (tabell 1.10). Videre er det meget positivt at bachelorprogrammene innen biologi, miljø og naturressurser, matvitenskap og geomatikk og masterprogrammet i kjemi og bioteknologi viser noe økning i studenter i de siste 1-2 årene. I 2008 møtte også flere studenter på 1-årig Grunnstudium, Frie realfag, Kjemi, økonomiprogrammene og de fleste andre av teknologiprogrammene. Det var færre studenter på Husdyrvitenskap og akvakultur i 2008 i forhold til året før. Det var færre også på Bioteknologi, Økologi og naturforvaltning, Plantevitenskap og Utviklingsstudier. Våropptaket bidro til å fylle noen ledige studieplasser. Dette opptaket har et stort potensial og burde vært utnyttet bedre til rekruttering av nye studenter. I 2007 tok vi opp 27 studenter og i 2008 36 studenter. Dersom våropptaket ikke bidrar tilfredsstillende til å fylle opp ledige studieplasser, bør det vurderes å bruke opptaksressursene på instituttene og i studieadministrasjonen på en annen måte som vil sikre bedre rekruttering til UMBs 2-årige masterprogram. Opptak til engelske masterprogram Opptak til engelske masterprogram gjelder opptak til Norad's programme for Master Studies (NOMA)- plasser, kvoteplasser, selvfinansierte plasser med både internasjonale og norske søkere. Den totale rammen for engelske masterprogram er 140, da rammene for Plant Science og Computational Biology er inkludert i rammene til norske masterprogram. Møtt-tallet for internasjonale og norske studenter er totalt på 143. Opptaket er tilfredsstillende, og rammen satt av Universitetsstyret er fylt. NOMA-plasser Ved UMB er det to institutter som har NOMA-finansierte program; Noragric og IØR. Det er kun masterprogrammet innen Development and Natural Resource Economics (DNRE) som har opptak av NOMA-plasser via UMB. Det gjaldt 11 studieplasser. Internasjonale I 2008 fikk 138 tilbud hvorav 67 møtte, en liten økning fra tidligere år (tabell 1.12). ÅRSRAPPORT OM STUDIEKVALITET 2008 37
Norske I 2008 fikk 124 tilbud hvorav 73 møtte, noe som er tilbake på et 2006-nivå (tabell 1.12). Agroecology har i 2008 startet et samarbeidsprosjekt med Frankrike mot en felles grad, slik at flere av årets norske søkere er resultat av dette samarbeidet. Opptak til Praktisk pedagogisk utdanning (PPU) Studiedirektøren registrerer at dette programmet ikke fyller rammen. UMB har i 2009 fått 10 nye fullfinansierte studieplasser til PPU, og med behov for kvalifiserte lektorer på UMBs fagområder må UMB sørge for bedre søkning til dette programmet gjennom enda mer systematiske rekrutteringstiltak. Opptak av gjestestudenter/privatister og enkeltemnestudenter UMB etablerte våren 2008 en privatistordning på lik linje med andre universiteter i Norge. Privatistordningen ble ikke brukt aktivt for studieåret 2008/2009, da studieledelsen valgte å ta opp søkerne på enkeltemner i stedet. Det er gitt tilbud til et betydelig større antall (64) enkeltemnestudenter enn den rammen Universitetsstyret satte (30). Det skyldes stor søkning, og det faktum at UMB i 2008 har hatt ledig kapasitet fordi rammen på andre program ikke er fylt. Opptak til enkeltemner gir positivt renommé for UMB blant søkere og bidrar til å fylle ledig kapasitet på emner. Tabell 1.12. Oversikt over opptak av studenter ved UMB i perioden 2004-2008. (Kilde: : Årsrapport om studiekvalitet 2007 [3] og Opptaksrapporten 2008-2009 [5]) År 2004 Tilbud 2005 Tilbud 2006 Tilbud 2007 Tilbud Opptak /møtte /møtte /møtte /møtte Opptak av studenter gjennom 897 835 990 898 NOM /555 /494 /635 /546 Opptak til 2-årige norske MScprogram - - 369 418 og høyere årstrinn /234 /290 Opptak til NOMA-plasser - - - 11 engelske /11 masterprogram Internasjonale - - 102 134 /38 /64 Norske - - 129 82 /72 /56 Opptak av gjestestudenter/privatister 80 (42 avtaler, 38 utenom) 90 (65 avtaler 25 utenom) 2008 Tilbud /møtte 1108 /649 419 /260 11 /11 138 /67 124 /73 250/203 Opptak av enkeltemnestudenter 127 /98 62 /50 74/56 Opptak til Heltid 33/18 33/16 31/19 PPU Deltid 39/25 46/22 47/28 Totalt antall semesterregistrerte studenter 2635 2784 2947 2937 3158 ÅRSRAPPORT OM STUDIEKVALITET 2008 38
Om ikke teller privatister og enkeltemnestudenter og de ca 200 som fortsetter fra bachelor til master, begynte ca 900 studenter ved UMB i 2008. Totalt antall semesterregistrerte studenter Per 19.11.2008 hadde UMB 3158 registrerte studenter. UMB har nådd sitt mål om 3000 studenter under utdanning innen utgangen av 2008. 3.1.1.5 Faglig nivå ved opptak Konkurransepoeng, snitt i NOM-opptaket Tabell 1.13 viser maks, minimum og snitt konkurransepoengsummer for møtt-studentene ved de ulike studieprogrammene. Tabell 1.13 Konkurransepoeng (snitt) for ulike studieprogrammer (NOM-opptaket) 2005-2007. (Kilder: Årsrapport om studiekvalitet 2007 [3] og Opptaksrapporten 2008-2009 [5]) Studieprogram Snitt i 2005 Snitt i 2006 Snitt i 2007 Snitt i 2008 1-årig grunnstudium 49,6 48,0 56,9 55,6 Frie realfag 58,0 54,4 56,5 57,2 Master Kjemi nytt i 2007 nytt i 2007 58,6 53,5 Landskapsarkitektur 59,0 56,9 58,0 57,9 Miljøfysikk og fornybar energi 50,4 52,8 57,8 59,0 Fornybar energi nytt i 2008 nytt i 2008 nytt i 2008 55,1 Byggeteknikk og arkitektur 53,0 56,1 57,5 56,9 Vann- og miljøteknikk 41,4 51,7 57,4 51,7 Maskin, prosess og produktutvikling 48,8 51,0 50,3 50,9 Industriell økonomi 51,7 54,3 55,2 56,2 Geomatikk, master - * 49,2 61,0 LUN 51,3 55,4 54,7 52,6 By- og regionplanlegging (tidl. Arealplanlegging) 54,9 51,6 51,9 51,0 Eiendomsfag 50,9 48,3 46,2 45,3 Bachelor Skogfag (tidl. Skog, miljø og industri) 53,3 64,2 57,3 56,7 Biologi nytt i 2007 nytt i 2007 57,1 52,7 Anvendt informatikk - * 55,3? Kjemi og bioteknologi nytt i 2007 nytt i 2007 54,5 57,4 Matematiske realfag nytt i 2007 nytt i 2007 54,3 54,8 Plantevitenskap 49,5 53,7 54,2 58,0 Økonomi og administrasjon 44,2 50,3 53,9 50,5 Akvakultur 53,9 48,3 53,6 51,2 Økologi og naturforvaltning 54,8 56,1 52,9 52,5 Miljø- og naturressurser 51,0 56,8 52,8 53,2 Bioteknologi 52,6 52,9 52,5 51,2 Matvitenskap 51,7 53,0 52,3 50,6 Utviklingsstudier 50,8 48,5 51,6 49,4 Husdyrvitenskap (tidl. Husdyrfag) 52,7 52,6 51,6 52,7 Landskapsingeniør - 50,7 51,0 51,5 Geomatikk, bachelor 50,4 40,3 49,4 51,7 Samfunnsøkonomi (tidl. ØR) 45,9 48,7 47,5 51,4 * Geomatikk og anvendt informatikk var et studieprogram med én student i 2006: 69,0 poeng. ÅRSRAPPORT OM STUDIEKVALITET 2008 39
De 3 studieprogrammene med høyest snitt er de 5-årige masterprogrammene i geomatikk og miljøfysikk og fornybar energi, samt bachleorprogrammet i plantevitenskap. 5-årig master i geomatikk og bachelorprogrammet i plantevitenskap var begge åpne studium og fikk ikke fylt rammene sine i 2008. Studieprogrammene med lavest snitt er bachelorprogrammene i økonomi og administrasjon og utviklingsstudier og det 5-årige masterprogrammet i eiendomsfag. Disse studiene hadde likevel ventelister. Studentene som blir tatt opp til UMBs studier har tilfredsstillende konkurransepoeng. Matematisk og realfaglig bakgrunn til grunnstudiestudenter Ble ikke undersøkt i 2007 og 2008. Antall realkompetansesøkere 2005: 16 2007: 15 2006: 16 2008: 30 (7 tilbud, 6 takket ja) (Kilde:SA/ Opptakskontoret) UMB har over tid hatt få realkompetansesøkere, men i 2008 var det en dobling av antallet realkompetansesøkere. Andel studenter fra 1-årig grunnstudium som fortsetter ved UMB (ulike program) Av de 38 grunnstudiestudenter som ble tatt opp høst 2007, går fortsatt 10 studenter (26,3%) på UMB i 2008. Av disse går fire på 5-årige masterutdanninger, fire på bachelorutdanninger, en på 2-årig realfag og en fortsatt på grunnstudiet. Andel studenter fra 1-årig grunnstudium som fortsetter ved UMB i 2008 har hatt en stor nedgang fra tidligere år (50% i 2006 og 56% i 2007). Andel studenter fra bachelorprogram som fortsetter på masterprogram ved UMB (Kilde: FS) Tabell 1.14 viser antall studenter som har påbegynt en bachelorgrad ved UMB og som fortsatte på et masterprogram ved UMB i 2008. NIFU-STEP har nylig laget en rapport om bachelorgraden fra universitetet: Bachelorgraden fra universitet - en selvstendig grad, eller delmål i et lengre utdanningsløp?. Den er basert på data fra de fire breddeuniversitetene, universitetene i Oslo, Bergen og Tromsø, samt NTNU. Der konkluderes det med at tre av fire med bachelorgrad fortsetter med videre studier, de fleste på heltid. 7% av kandidatene var i deltidsutdanning. Bachelorkandidater har høye studiemål; 80% har mastergrad (68%) eller PhD (13%) som høyeste utdanningsmål. 15% av kandidatene oppgir som høyeste utdanningsmål ingen grad ut over bachelorgraden (Kilde: NIFU-STEP rapport 7/2009) [8]. Karaktersnitt i tidligere studier, nye masterstudenter Ble ikke undersøkt i 2007 og 2008. Innpasning av studiepoeng fra andre studiesteder Ble ikke undersøkt i 2007 og 2008. ÅRSRAPPORT OM STUDIEKVALITET 2008 40
Tabell 1.14 Antall studenter som har påbegynt en bachelorgrad ved UMB og som fortsatte på et masterprogram ved UMB i 2008 (Kilde: FS) Antallet som har påbegynt en bachelorgrad ved UMB Antallet som har påbegynt en bachelorgrad ved UMB Fortsatte på masterprogrammet (i 2008) 1 EM-ABG 1 M-IØ 4 M-AE 6 M-KB 4 M-BIAS 7 M-KJEMI 11 M-BIOL 8 M-LA 9 M-BIOTEK 4 M-LUN 3 M-BYREG 13 M-MAT 3 M-DNRE 6 M-MB 5 M-DS 5 M-MINA 5 M-ECON 1 M-MPP 2 M-EI 1 M-MR 3 M-EIE 23 M-NF 5 M-EUTV 13 M-PV 1 M-FOL-DEL 6 M-SF 2 M-FT 2 M-UN 4 M-GEOM 14 M-ØA 26 M-HV 6 M-ØKOLOGI 6 M-IES 3 M-AA 213 Totalt Fortsatte på masterprogrammet (i 2008) 3.1.1.6 Studiemotivasjon Viktige grunner til å velge UMB som studiested (Kilde: Evaluering av informasjon fra UMB 2007 [9]) Dette ble ikke undersøkt i 2008, men i evalueringen av informasjon fra UMB i 2007 ble de nye studentene bedt om å kommentere hvorfor de hadde valgt UMB framfor de andre utdanningsinstitusjonene (åpent kommentarfelt). Her scoret følgende faktorer høyt: - Faglig innhold i studiene - Lite studiested - Kort avstand til hjemmet - Det sosiale miljøet - Nærhet til Oslo Dette overensstemmer med at i studentmassen var det flest studenter fra de nærmeste fylkene; Akershus, Oslo og Østfold (figur 1.1). ÅRSRAPPORT OM STUDIEKVALITET 2008 41
3.1.2 Oppnådde resultater og fremtidige utfordringer Oppnådd resultater: Målet om 3000 studenter i 2008 er nådd Fortsatt god kjønnsbalanse (flere kvinner enn menn) Kvaliteten på studentene var jevnt god Flere internasjonale søkere til UMBs program og enkeltemner Utvidet satsning for økt søkning til studier med realfagskrav Fremtidige utfordringer: Øke rekrutteringen til alle studier Styrke rekrutteringen fra land og regioner med få søkere Styrke rekrutteringen til de to-årige mastergrader og høyere årstrinn Bedre rutinene for oppfølging av 1.prioritets søkere og de som får tilbud om studieplass Bedre utnyttelsen av våropptaket Øke andelen av studenter fra 1-årig grunnstudium som fortsetter ved UMB Flere lukkede studier (med venteliste) ved UMB Øke antallet søkere til PPU pga økt antall plasser Utrede bruken og innføre betinget opptak høsten 2010 UMB bør promotere sine studieprogrammer som spesielt miljørettede ( grønne ) der det er aktuelt ÅRSRAPPORT OM STUDIEKVALITET 2008 42
3.2 Kvalitetsområde 2: Styring 3.2.1 Vurdering av utført arbeid og datagrunnlag 3.2.1.1 Strategier og planer for kvalitet UMBs mål og strategiske planer for studiekvalitet UMBs kvalitetsmål for utdanningsvirksomheten inngår i: - Strategisk plan 2005-2008 - Utdanningsstrategi for UMB 2005-2010 - Internasjonal strategi for UMB 2006-2010 - Strategi for studentlivet på UMB 2006-2010 - UMB Rapport og planer 2007-2008 Etiske retningslinjer (ny)(kilde: Rapport og planer 2008-2009 [7]) UMB har utarbeidet etiske retningslinjer i 2008. Dette dokumentet er resultat av en bredt anlagt prosess i organisasjonen og beskriver en rekke prinsipper og verdier som må være sentrale i en etisk refleksjon. På et overordnet nivå er disse knyttet til: forskning og forskningsetikk arbeids- og læringsmiljø forvaltning og forretning Etiske retningslinjer og verdigrunnlag handler om hvordan UMB skal fremstå og håndtere relasjonene til samfunnet, politikere og myndigheter, studenter, samarbeidsparter og potensielle allianser nasjonalt og internasjonalt. 3.2.1.2 Belønning av kvalitet UMBs priser for kvalitet eller kvalitetsarbeid Utdanningsprisen blir utdelt annet hvert år og ble derfor ikke utdelt i 2008. Masteroppgaveprisen 2007 ble tildelt Joakim Flathaug Ramberg fra Institutt for matematiske realfag og teknologi (IMT) for oppgaven "Vindpåvirket avsetting og redistribuering av snø på tak - en evaluering av snølaststandarden NS-EN 1991-3. Prisbeløpet var 10000,- NOK. For utfyllende kommentarer, se Appendix 2a) side 115. Studentenes pris for beste foreleser for vårsemesteret 2008 gikk til førsteamanuensis Arne Grimenes fra IMT med emnet FYS112 Mekanikk og termofysikk. Høstsemesterets pris for beste foreleser ble tildelt professor Helge Holo fra Institutt for kjemi, bioteknologi og matvitenskap (IKBM) med emnet MVI322 Patogene mikroorganismer. For utfyllende kommentarer, se Appendix 2b) side 116. Insentiver for kvalitet i budsjetteringssystem Budsjetteringsmodellen er basert på produksjon av antall studiepoeng og antall publikasjoner. Det er et resultatmål for UMB at det i 2009 skal innføres internfinansiering av 400-emner. Strategiske midler Instituttene får hvert år tildelt midler til strategiske satsinger. Instituttene redegjør for hva de har brukt disse midlene til ved den årlige styringsdialogen med ledelsen. Tabell 2.1 viser UMBs strategiske satsninger i 2008. ÅRSRAPPORT OM STUDIEKVALITET 2008 43
Tabell 2.1 UMBs strategiske satsninger i 2008. (Kilde: UMB Årsplan 2009: Vedlegg 3 - Beregningsteknisk dokumentasjon ØA)[10] Strategi 2008 Institutt Kontinuitet Ny bachelor i fornybar energi INA ny Vitenskapelig assistent, Helsesatsningen IHA ny Bioklimasenter IPM ny Etikk innen forskningen IPM videreført 100% fra 2007 Administrasjon av grunnstudiet IPM videreført 100% fra 2007 Forskuttering av resultatuttelling for nye Noragric videreført 100% fra 2007 studieplasser Nytt masterprogram i eiendomsutvikling ILP videreført 50% fra 2007 Ny master i folkehelsevitenskap IPM videreført 50% fra 2007 Skogforsk-avtalen INA avsluttet 2008 Stipendiat innen Trippelalliansen IPM avsluttet 2008 Nytt masterprogram i teknologi, IKBM avsluttet 2008 studieretning kjemi og bioteknologi Forskuttering av resultatuttelling for nye studieplasser IMT avsluttet 2008 Administrerende direktørs strategiske midler gikk i 2008 blant annet til: - Studentseminar på SEM-gjestegård - Studentenes kopi- og print ordning - Hvorfor det UMB? Rektors strategiske midler gikk i 2008 blant annet til: - Støtte til innføringsemnet MATH111 Kalkulus 1 - Støtte til emnene NATF 250/251 sentrale oppgaver i forvaltningen av utmarksresurser 1 (Kilde: ØA) 3.2.1.3 Undervisningsmeritter ved tilsetting og forfremmelse Vektlegging av undervisning i tilsetting og forfremmelse UMB har ikke et porteføljesystem som dokumenterer ansattes pedagogiske kompetanse, undervisningsinnsats og pedagogisk utviklingsarbeid. Ved ansettelser vurderes vedkommendes kvalifikasjoner opp mot utlysningsteksten. 3.2.1.4 Kvalitetsstyring gjennom styringssløyfa Integrering av studiekvalitet i styringssløyfa Følgende deler av styringssløyfa har studiekvalitet integrert: Instituttenes årsrapporter 2008, instituttenes årsplaner 2008, styringsdialoger med instituttene 2008 (se spørsmålene i appendix 2c s. 116) og UMBs årsplan og årsrapport. Andre enheters årsrapporter og årsplaner er ikke kartlagt. Oppfølging av årsrapport om studiekvalitet Oppfølging av Årsrapport om studiekvalitet 2007 er beskrevet i del 1 i denne rapporten. ÅRSRAPPORT OM STUDIEKVALITET 2008 44
3.2.1.5 Kvalitetssikringssystemet (KSU) Godkjenningsstatus for KSU UMBs kvalitetssikringssystem for utdanningsvirksomheten (KSU) ble godkjent av NOKUT 18.3.2004. Implementeringsgrad Implementeringsgrad ble ikke beregnet for 2008 da KSU er under omorganisering og forenkling. Videreutvikling av KSU Kvalitetssikringssystemet er under revisjon med vekt på forenkling, og arbeidet vil i de neste årene ses i sammenheng med samorganisering med NVH og utviklingen av det nye universitetet. Flere rutiner har vært utviklet de siste fire årene eller er under utvikling. Arbeidet med oppdatering og forenkling ble påbegynt i 2007, men det ble gjort lite på beskrivelsen av systemet (på weben) i 2008. En oppdatering av studiekvalitetssikringssidene på weben vil bli prioritert i 2009. 2008s Årsrapport om studiekvalitet har blitt gjort mindre repeterende og er forhåpentlig derfor mer lesevennlig. Den er forsøkt å gjøres ennå mer analytisk, det sistnevnte er noe NOKUT oppfordrer rapportene til å være. I tillegg er årsrapporten om studiekvalitet gjort mer tilgjengelig på engelsk i Summing up 2008 (Kapittel 2.3). Videre bør det utvikles bedre maler for rapportering (årlig til KSU og for avvik) og publisering av offisielle rapporter på UMB-weben. UMB er også oppmerksom på NOKUTs reviderte Kriteriegrunnlag for evaluering av universiteters og høgskolerskvalitetssikringssystem for utdanningsvirksomheten,vedtatt av NOKUTs styre 17. desember 2008. 3.2.1.6 Studentmedvirkning i kvalitetssikringssystemet Grad av studentmedvirkning Foruten den daglige og uformelle kontakten mellom student og lærer/veileder, har UMB følgende faste kanaler for studentmedvirkning: - Toppmøtet med ledelsen hver måned - Representasjon i alle formelle organer/utvalg - Leder av studentstyret deltar på rektors ukentlige møte med instituttlederne - Ukentlige møter mellom studiedirektør og nestleder i Studentstyret - Forum for Doctoral students at UMB (FODOS - Doktorgradsstudentenes interesseorganisasjon ) har møter med ledelsen to ganger i året - Studentene deltar på prorektors møte med UU-lederne - Studentene deltar på Forum for studiesaker (månedlige møter mellom Studieavdelingen og studieadministrasjonen på instituttene) - FODOS deltar på Forum for PhD-saker (møter 4-5 ganger i året mellom Studieavdelingen og PhD-kontaktpersoner på instituttene) Det var ingen rapporterte avvik for 2008. Det anses at studentene har stor grad av medvirkning. 3.2.1.7 Ekstern medvirkning i kvalitetssikringssystemet Grad av ekstern medvirkning Foruten den uformelle kontakten mellom universitetets ansatte og eksterne aktører, har UMB følgende faste kanaler for ekstern medvirkning: - Sensorordningen (eksterne sensorer) - Eksterne programevalueringer (se punkt 3.3 under kvalitetsområde 3): Den eksterne evalueringskomiteen er på UMB en uke. Én hel dag settes av til konferanse med et brukerpanel. ÅRSRAPPORT OM STUDIEKVALITET 2008 45
Brukerpanelet består av representanter fra den relevante næring. Tema for konferansen er UMB-kandidatenes kvalifikasjoner i forhold til arbeidslivet og studieprogrammenes relevans i lys av ulike samfunnsbehov 3.2.1.8 Personalplan Kompetanseutvikling (tidligere Bruk av langsiktige personalplaner på institutt- og institusjonsnivå) (Kilde: Rapport og planer 2008-2009 [7]) UMB har som styringsparameter å vedta et langsiktig program for kompetanseutvikling i alle stillingsgrupper. Aktivitetene rundt kompetanseutvikling ved UMB har i 2008 konsentrert seg om lederopplæring, saksbehandleropplæring, kompetanseoppbygging innen tverrkulturelle problemstillinger, og utarbeiding og implementering av rutiner og verktøy for handtering av vanskelige personalsaker. Indirekte vil dette kunne påvirke studiekvaliteten i en positiv retning. Rekrutteringspolitikk (ny) (Kilde: Rapport og planer 2008-2009 [7]) Utarbeiding av en rekrutteringspolitikk er påbegynt i 2008 og en har konsentrert seg om å analysere rekrutteringsbehov iht. pensjonering i årene framover. Kartlegging av UMBs kompetanse og kompetansebehov er under planlegging og er en viktig faktor i vurdering av UMBs rekrutteringsbehov og rekrutteringspolitikk. 3.2.1.9 Miljøstyring (Kilde: Felles miljødokument Miljøstrategi for UMB [11] og Rapport og planer 2008-2009 [7]) I Felles miljødokument Miljøstrategi for UMB (sist endret juni 2006) er visjonen: UMBs virksomhet skal være miljøvennlig. Dette skal gjenspeiles og dokumenteres i drift, forskning, undervisning og etterutdanning. UMB skal medvirke til, og være en pådriver for, bærekraftig utvikling. UMB skal være forbilde og inspirator for andre universiteter og høgskoler når det gjelder miljøsatsing. Videre i UMBs miljødokument er følgende utsagn relevante for studiekvalitet: Overordnede mål - Hensyn til det ytre miljø integreres i styringssløyfen. - Miljøhensyn integreres i drift av virksomheten. Det forventes og legges opp til at ansatte og studenter strekker seg etter å handle miljøriktig. - Bærekraftig utvikling fremmes gjennom forskning, utdanning og etterutdanning. Det vil bidra til å styrke menneskers evne til å forstå og løse miljø- og utviklingsproblemer. UMB skal - Skape miljøbevissthet blant ansatte og studenter gjennom informasjon om den enkeltes miljøpåvirkning og gjennom veiledning i miljøriktig adferd. - Styrke tverrfaglig studietilbud i miljørelaterte emner for kandidat- og etterutdanning. - Legge til rette for at ansatte og studenter velger miljøvennlig transport til og fra Campus. Videre sier virksomhetsmål 4.4: UMB skal ha et verdibevarende vedlikehold som ivaretar eiendomsmassen, kulturhistoriske hensyn og UMBs miljøstrategi. ÅRSRAPPORT OM STUDIEKVALITET 2008 46
Status på miljøsertifisering UMB ble miljøsertifisert i 2003 etter NS-EN ISO-14001 standard. Evaluering av UMBs miljøpolitikk, miljøstatus og tiltak (Kilde: UMB Rapport og planer 2008-2009 [7]) UMB har også i 2008 latt miljøhensyn legge føringer for prioriterte tiltak. Det er utført omfattende rehabilitering av vann- og avløpsanlegg også i 2008. UMB har god kontroll og oversikt over vann- og energiforbruk og bruker dette aktivt i drifting av bygningsmassen. UMBs miljøpolitikk er ikke blitt evaluert utover ISO-sertifiseringen. 3.2.1.10 Styringsinformasjonssystem Status på styringsinformasjonssystem og støttesystemer (Kilder: SA, ØA, POA, Dokumenttjenesten, DSA) Følgende sentrale styringsinformasjonssystemer er innført ved UMB de siste årene: Felles studentsystem (FS): Database for registrering og oppfølging av studenter (1997) ephorte: Elektronisk saksbehandling og arkivsystem (2003) Agresso: Elektronisk system for økonomi og reiseregninger (1994). Mange og nye fasiliteter tatt i bruk etter hvert. Paga: Lønns- og personaldatasystem (2004). I 2009 tas i bruk web-portal på Paga. Lydia: System for forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling av eiendommer og bygninger (1997) Følgende viktige støttesystemer er innført ved UMB de siste årene: Questback: online system for evalueringer og oppfølging av respondenter (2004) gpuntis: Timeplansystem (2000-2008). Nytt timeplansystem (TimeEdit) innføres i 2009. Fronter: Læringsplatform (for alle i 2006) Evaluering av styringsinformasjonssystem og støttesystemer (Kilde: SA) Det gjennomføres ingen systematisk evaluering av styrings- og støttesystemene i henhold til studiekvalitet, men følgende overordnede faktorer påvirker innføring og valg av disse: - Styringssystemene må tilfredsstille krav fra myndigheter og organer slik at UMB driver sin virksomhet i henhold til lover og regler og dermed kan opprettholde sin universitetsstatus - Utvalget av systemer begrenses ofte av kravene som stilles, det er for eksempel ikke noe alternativ til FS - For støttesystemene finnes det ofte flere alternativer, og systemene byttes ut ved behov ÅRSRAPPORT OM STUDIEKVALITET 2008 47
3.2.2 Oppnådde resultater og fremtidige utfordringer Oppnådde resultater UMB har utarbeidet etiske retningslinjer UMB har påbegynt arbeidet med en rekrutteringspolitikk og et langsiktig program for kompetanseutvikling UMB arbeider kontinuerlig med å forbedre og forenkle kvalitetssikringssystemet Fremtidige utfordringer Å implementere etiske retningslinjer i organisasjonen og å bevisstgjøre medarbeidere til å opptre og handle i samsvar med disse Utvikle bedre maler for rapportering (årlig til KSU og for avvik) og publisering av offisielle rapporter på UMB-weben Å bedre insentivene for samarbeid på tvers av instituttene om emner/program UMB har ingen politikk for undervisningsmeritter ved tilsetting eller forfremmelse. Det bør utvikles et porteføljesystem som dokumenterer ansattes pedagogiske kompetanse, undervisningsinnsats og pedagogisk utviklingsarbeid Fra 2007: Markedsføre universitetets priser for kvalitetsarbeid bedre slik at oppslutningen øker ytterligere UMB har foreløpig ingen helhetlig sentral politikk for bruken av langsiktige personalplaner Styrke kontakten med arbeidsgivere og samfunnsaktører for å øke relevansen på studiene ÅRSRAPPORT OM STUDIEKVALITET 2008 48
3.3 Kvalitetsområde 3: Utdanningstilbudet 3.3.1 Vurdering av utført arbeid og datagrunnlag 3.3.1.1 Forskrifter Status på forskriftene (Kilder: SA) UMBs forskrifter og retningslinjer på området utdanning har i 2008 vært gjenstand for justeringer, både i tråd med interne innspill/ønsker og med nasjonale føringer. Endringene er som følger: UMBs opptaksforskrift Fristen for søknad om opptak til enkeltemner ble endret fra henholdsvis 10. august og 10. januar til 1. juni og 1. desember. Det vil si samme søknadsfrist som for masterprogrammene. Vedtak fattet av SN 1. april 2008. UMBs studieforskrift Justeringer i studieårets inndeling, i oppsatt juniblokk, tidspunktet for blokkeksamen og semesterslutt, ble tilrådd av SN 12. februar 2008. Rektor innvilget endringen på fullmakt 14. februar 2008. Endringer i fristene for oppmelding/avmelding ble vedtatt av SN 12. februar 2008. Kravet til at en 60 studiepoengs masteroppgave skal ha et spesialpensum på 5-, 10- eller 15 studiepoeng ble tatt inn som en egen setning i de utfyllende bestemmelsene. Vedtak fattet av SN 1. april 2008. Et spesialpensum skal som en hovedregel være på 300-nivå, unntaksvis på 200-nivå. Eksamen i spesialpensumet skal avlegges samtidig med, eller i nær tilknytning til, den muntlige drøftingen av masteroppgaven. Vedtak fattet av SN 1. april 2008. Et eventuelt samarbeid om masteroppgaven skal utdypes i kontrakten for masteroppgaven, og det skal i kontrakten fremgå hvilke rettigheter den enkelte student har dersom samarbeidet opphører underveis. Vedtak fattet av SN 1. april 2008. Maksimum 4 studenter kan samarbeide om en oppgave innenfor frie emner. Vedtatt av SN 14. oktober 2008. Retningslinjer for akseptabelt etterslep i antall studiepoeng pr. semester skal utarbeides av det enkelte undervisningsutvalg. Vedtak fattet av SN 14. oktober 2008. UMBs eksamensforskrift Ordlyden under omtalen av frist for sensurering og klage på karakter, i emner med langsgående vurdering, ble justert av SN henholdsvis 1. april og 20. mai 2008. En presisering og klargjøring i ordlyden vedrørende langsgående vurderinger ble vedtatt av SN 1. april 2008. Omtalen av forlenget tid til hjemmeeksamen ble flyttet fra å være plassert under langsgående vurderinger, til å inngå i regelverkets øvrige omtale av forlenget eksamenstid. Under ordlyden som tar for seg diskusjonen av masteroppgaven, vedtok SN 1. april 2008 å føye til retningslinjer med hensyn på studenter som ikke møter til muntlig diskusjon, gjennomføring av diskusjonen i de tilfeller studenter skriver oppgave sammen, samt hensiktsmessigheten av å gjennomføre en muntlig diskusjon dersom masteroppgaven er bedømt til F (stryk). SN vedtok 1. april 2008, å ta inn i de utfyllende bestemmelsene, en påminning om at oppmelding til fritt emne og oppmelding til utsatt eksamen/ny prøve skal foregå på Studentenes informasjons torg (SiT). For emner hvor utsatt sensurfrist er innvilget av universitetsstyret, iverksettes økonomiske sanksjoner fra og med første virkedag etter dato for utsatt sensurfrist. Vedtak fattet av SN 1. april 2008. Hjelpemiddelkodene til eksamen ble revidert ved at følgende kode ble tatt inn: C3: alle typer kalkulatorer, spesifiserte andre hjelpemidler. Vedtak fattet av SN 1. april 2008. ÅRSRAPPORT OM STUDIEKVALITET 2008 49
De utfyllende bestemmelsene til regelverket for klage på karakter ble justert, for å bevisstgjøre studenter /lærere om prosedyrene knyttet til klageadgang og aktuelle rutiner. Videre ble det vedtatt at karakterfastsetting etter bruk av flervalgstest ikke kan påklages. Vedtak fattet av SN 1. april 2008. Fastsetting av henholdsvis innleveringsfristen og sensurfristen, der hvor avsluttende prøve har prøveformen selvstendig arbeid, ble vedtatt av SN 16. september 2008. Forskrift om krav til mastergrad med utfyllende bestemmelser SN ble den 16. januar 2008 orientert om at gradsbetegnelsen for UMBs 5-årig integrert lærerutdanning er: Master i Realfag (Lektor), [fordypning med emnegruppe(r)] Vedtatt av rektor på fullmakt 17. desember 2007. Retningslinjer for behandling av fusk og forsøk på fusk til eksamen og prøve Presisering og justeringer i enkelte punkter i retningslinjenes ordlyd, ble tilrådd av SN 14. oktober 2008, for deretter å bli vedtatt av rektor på fullmakt 17. oktober 2008. UMBs PhD-forskrift Forskriften for graden Philosophiae doctor (PhD) var gjenstand for et omfattende og tidkrevende revisjonsarbeid i 2008. Selv om den nye PhD-forskriften ikke ble vedtatt av US før 5. mars 2009, med ikrafttredelse 1. april 2009, så ansees det mest hensiktmessig og riktig, med hensyn til når arbeidet ble utført, å rapportere forskriftsarbeidet i denne 2008-rapporten. Studieavdelingen erfarte at det blant alle parter som forholder seg til denne forskriften, var usikkerhet omkring det faktiske innholdet i forskriften, og tolkningsforskjeller som har resultert i ulik praksis ved instituttene. I korthet resulterte revisjonen i en helt ny forskrift med et mer aktivt og moderne språk, oppdaterte beskrivelser i forhold til rutiner og flere store og små endringer i reglementet. Eksempler på sistnevnte er et senket krav fra minimum B til i snitt B på emner med bokstavkarakter tatt i Norge, og at et kurs i forskningsetikk skal inngå i opplæringsdelen. For mer detaljer, se Appendix 3c. Forskriftsendringene var på høringsrunde hos instituttene, FODOS og Universitetsbiblioteket for miljø- og biovitenskap under oktober 2008 og behandling i SN var 13. november og i FON 12. november og 11. desember 2008. Veiledning om bedømmelse av PhD-graden ved UMB Mot slutten av 2008 fikk Studieavdelingen mange forespørsler omkring oppnevning av bedømmelseskomité, og om bedømmelseskomiteenes arbeid med å vurdere PhD-avhandlinger. En Veiledning om bedømmelse av PhD-graden ved UMB ble dermed utarbeidet, på basis av Universitets- og høyskolerådets (UHRs) Veiledning om bedømmelse av norske doktorgrader (UHR 23.3.07), og i nøye sammenheng med den nye PhD-forskriften. Veiledningen ble tilrådd vedtatt av FON 27. januar 2009, og vedtatt av US 5. mars 2009. For mer informasjon, se Appendix 3c. 3.3.1.2 Utdanningssamarbeidet Status på utdanningssamarbeidet UMB samarbeider tett med en rekke andre institusjoner, og i 2008 har alle utdanningssamarbeidene som startet i 2007 blitt videreført. Målsetningen med alliansene er blant annet å sikre fremtidig rekruttering. Samarbeidsavtaler om utdanning gjør studietilbudet ved UMB mer attraktivt for studentene med tanke på fleksibilitet og økte muligheter for individuell tilpasning. Det er viktig å dra nytte av ressurser ved andre læresteder slik at tilbudet blir best mulig for studentene. Avtaler om utdanningssamarbeid kan også bidra til å gjøre UMB bedre kjent for potensielle søkere og styrke rekrutteringen. Oslofjord-alliansen ble inngått i desember 2007 og er en intensjonsavtale og samarbeidsavtale om utdanningssamarbeid mellom UMB, Høgskolen i Buskerud (HiBU), Høgskolen i Vestfold (HVE) og ÅRSRAPPORT OM STUDIEKVALITET 2008 50
Høgskolen i Østfold (HiØ). Første satsningsområde i 2008 var ingeniørutdannelse på bachelor- og masternivå ( Teknologipiloten ). I 2008 har det blitt arbeidet med å synliggjøre de ulike tilbudene de ulike institusjonene har i dag som et alternativ til en spennende og fullverdig ingeniørutdanning. Her tas det sikte på felles opptak fra 2010. Høsten 2007 startet UMB også med språkopplæring i samarbeid med Høgskolen i Østfold, og det ble i 2008 jobbet med mulighetene for et utvidet og mer koordinert samarbeid innen disse og flere andre områder i Oslofjord-alliansen. Universitetsalliansen Oslo mellom UMB, Universitetet i Oslo (UiO), Høgskolen i Oslo (HiO) og Høgskolen i Akershus (HiA) fra 2007 er en samarbeidsavtale for styrking og profilering av hovedstadsområdet som forsknings- og utdanningsregion. Alliansen skal samordne sine synspunkter og opptre koordinert overfor statlig og kommunal sektor og privat næringsliv i regionen. Det er også et samarbeid om lærerutdanning og forskningsstrategiske saker. Oslo Renewable Energy and Environment Cluster (OREEC) Utdanningsforum ble dannet høsten 2007 og er et samarbeid der prorektor for utdanning ved UMB er leder. Arbeidet skal lede til større samarbeid i Østlandsregionen (åtte fylker) om utdanning innen energi og miljø. 2-årig master i Folkehelsevitenskap er et samarbeid mellom UMB og HiO. Sentrale samarbeidspartnere ved HiO er Avdeling for helsefag, Avdeling for sykepleieutdanning, Avdeling for lærerutdanning og internasjonale studier. UMB og HiO samarbeider om undervisningen. Foreløpig får kandidatene vitnemål fra UMB, men på sikt vurderes tildeling av en felles grad. (Kilder: UMB Rapport og planer 2008-2009 [7] og SA) 3.3.1.3 Studieprogrammer UMBs tilbud av studieprogrammer Tabell 3.1 viser antall studieprogrammer ved UMB fra studieåret 2003-04 til studieåret 2009-10. Antall norske bachelorprogrammer har økt; i 2007-08 var antallet 15, og for 2009-10 er antallet 16. UMB tilbyr ett bachelorprogram på engelsk. Tabell 3.1 Antall studieprogrammer tilbudt ved UMB studieåret 2003-04-2009-10. (Kilde: Studiehåndboka 2008/2009 [12] og SA) 2003-04 2004-05 2005-06 2006-07 2007-08 2008-09 2009-10 Bachelor 12 13 12 13 15 16 16 (norsk) Bachelor 0 0 1 1 1 1 1 (engelsk) 2-årig master 19 19 20 19 18 19 18 (norsk) 2-årig master 7 8 6 7 8 11 13 (engelsk) 5-årig master 7 10 11 10 12 11 12 Andre 3 3 2 3 3 3 3 programmer Totalt 48 53 52 53 57 61 63 ÅRSRAPPORT OM STUDIEKVALITET 2008 51
Antallet 2-årige norske masterprogram har ligget mellom 18-20 de siste årene, og i 2008 var antallet 18. Antallet 2-årige engelske masterprogram fortsetter å øke, fra 8 i 2006-07 til 11 for studieåret 2008-09 og til 13 i 2009-10. UMB tilbyr 12 5-årige mastere, inkludert 7 retninger innen Teknologi (siv.ing.). Andre programmer som tilbys er Frie realfag, PPU (Praktisk pedagogisk utdanning) og 1-årig grunnstudium. Det totale antallet studieprogrammer ved UMB økt noe hvert år, fra 53 i 2006 til 63 i 2009 (tabell 3.1). Tabell 3.2 viser klage på sensur ved UMB i perioden 2004-2008. Antallet klager har vært stigende siden 2006 og er nå tilbake på nivået fra 2004. Andelen som i perioden har fått bedre karakter ligger på 24-30 %, mens det er større variasjoner i andelen av de som forblir uendret, får dårligere karakter eller avvises. Tabell 3.2 Klage på sensur ved UMB 2004-2008. (Kilde: FS) 2004 2005 2006 2007 2008 Antall klager på sensur 226 198 151 196 224 Til gunst (bedre karakter) 71 48 38 58 67 Til ugunst (dårligere karakter) eller avvist 147 79 16 10 14 Uendret 0 62 89 119 140 Ikke angitt 8 9 8 9 2 Eksterne programevalueringer Alle UMBs studieprogrammer gjennomgår ekstern evaluering med jevne mellomrom (5-årig syklus). En internasjonal, ekstern komité evaluerer programmene, og resultatene brukes videre i instituttenes og UMBs kvalitetsarbeid. Mer informasjon om hver enkelt evaluering finnes i rapportene fra de eksterne evalueringskomiteene. Eksempler på oppfølgingsplaner for evalueringer i 2008 er å finne i Appendix, tabellene A1 (s. 118), A2 (s. 122) og A3 (s. 126). Av de fire planlagte programevalueringene i 2008 er en gjennomført 2008/2009 (5-årig master i landskapsarkitektur, ILP) og en påbegynt i 2008 og vil gjennomføres 2009 (bachelor og master i husdyrvitenskap, IHA). De to andre er utsatt inntil videre, da det i 2009 skal gjennomføres en evaluering av nytten av eksterne programevalueringer. Oppfølging av programevalueringer fra 2007 Universitetsstyret godkjente oppfølgingsplaner for 11 studieprogrammer ved IKBM (7), IPM (2) og IMT (2). For utfyllende kommentarer, se Appendix 3a)side 117. Vedtak: US 173/2008 (30.10.2008) 1. Universitetsstyret tar Institutt for matematiske realfag og teknologi (IMT) sin plan for oppfølging av ekstern programevaluering i 2007 til orientering 2. Universitetsstyret tar Institutt for kjemi, bioteknologi og matvitenskap (IKBM) sin plan for oppfølging av ekstern programevaluering i 2007 til orientering 3. Universitetsstyret tar til orientering at påpekninger fra programevalueringene i 2007 (IMT og IKBM) rettet mot Vedtak: US 195/2008 (27.11.2008) 1. Universitetsstyret tar Institutt for plante- og miljøvitenskap (IPM) sin plan for oppfølging av ekstern programevaluering av studieprogrammet Miljø- og naturressurser (MINA) i 2007 til orientering 2. Universitetsstyret tar til orientering at påpekninger fra evalueringen av studieprogrammet MINA rettet mot UMB sentralt, oversendes administrerende direktør for videre oppfølging ÅRSRAPPORT OM STUDIEKVALITET 2008 52
Studentenes evaluering av studieprogram Studentene gir løpende tilbakemeldinger i Undervisningsutvalgene ved instituttene. Studentene deltar også i eksterne programevalueringer (se punktet over) gjennom møter med den eksterne evalueringskomiteen. Bortsett fra under programevalueringene, innhenter ikke UMB systematiske tilbakemeldinger fra studentene på studieprogrammer. Kandidatene sitter på mye kunnskap og erfaring, og UMB kan få betydelig tilgang på informasjon ved å innføre intervjuer av kandidatene etter endt studieløp. Det vil i 2009 startes forberedende arbeid til en kandidatundersøkelse; en spørreundersøkelse som gjøres 1 og 5 år etter at kandidatene er ferdige, for å se om utdanningen svarer til kompetansekrav i arbeidslivet. Undersøkelsen vil gjennomføres i 2010. Eksterne programevalueringer har vist seg å være en meget god investering i studiekvalitet. Evalueringene har gitt mange gode innspill til utviklingsarbeidet ved instituttene. De har vist at studieprogrammene har mange gode kvaliteter. Evalueringene har også avdekket viktige forbedringsområder som UMB kan ta tak i de nærmeste årene. Det har vist seg at evaluering i femårssyklusen er for kort siden endringene, som det tar tid å implementere, må få virke før programmet evalueres på nytt. Det er Universitetsstyret som må ta stilling til om syklusen for eksterne programevalueringer eventuelt skal utvides. Det skal i 2009 startes opp en evaluering av alle eksterne evalueringer som er gjennomført i perioden 2003-2008. Denne vil også kunne gi svaret på flere forbedringspotensialer. Forskningsbasert undervisning Ikke vurdert i 2008 Fleksibilitet og valgfrihet Studieårets inndeling ble gjennomgått og endret. UMB tilstreber å ha en inndeling av studieåret som imøtekommer intensjonen i kvalitetsreformen ved å tilrettelegge for både intensiv undervisning (blokker) og lengre undervisningsperioder (paralleller). Studentene har stor frihet når det gjelder antall valgfrie studiepoeng som inngår i utdanningsplanen. Dette varierer imidlertid mellom studieprogrammer. 3.3.1.4 Emner Antall emner Tabell 3.3 viser emneporteføljens størrelse i antall emner og studiepoeng i studieårene 2002-03 til året 2008. Emneporteføljen (uten frie emner og spesialpensum) økte jevnt fra 2002 til 2006. Fra 2005-06 til 2006-07 var det en liten nedgang i antall emner, men dette økte til 2005-06-nivå igjen i 2008. UMB har mange emner med få studenter, og dette er ressurskrevende. Tabell 3.3 Emneporteføljens størrelse i antall emner og studiepoeng i studieårene 2002-03-2007-08. Frie emner (oppgaver) er inkludert. (Kilder: FS og Årsrapport om studiekvalitet 2007 [3]) 2002-03 2003-04 2004-05 2005-06 2006-07 2008 Antall emner 515 579 617 751 738 825 Antall studiepoeng totalt (532 uten frie emner) 4852 6085 6715 (4760 uten frie emner) (662 uten frie emner) 7429 (5749 uten frie emner) (608 uten frie emner) 7519 (5327 uten frie emner) (666 uten frie emner) 8271 (7341 uten frie emner) ÅRSRAPPORT OM STUDIEKVALITET 2008 53
Antallet frie emner har også økt betydelig de siste årene, fra å ha vært under 100 i 2004-05 og 2005-06, til 130 i 2006-07 og 159 i 2008. Figur 3.1a viser antallet for alle emner tilbudt i 2008, på de ulike nivåene. Figur 3.1b viser antallet frie emner tilbudt i 2008, på de ulike nivåene. Figur 3.1a Antallet for alle emner tilbudt i 2008 på de ulike nivåene. Figur 3.1b Antallet frie emner tilbudt i 2008 på de ulike nivåene. Emneevalueringer ordinære emner Alle emner ble evaluert i 2008. De evalueres etter hver undervisningsperiode (fem perioder i løpet av året). Evalueringene sendes ut til alle studenter som er oppmeldt til eksamen i emnet. Tidspunkt for utsending er rett etter at avmeldingsfristen for å gå opp til eksamen er gått ut. Evalueringene er elektroniske (Questback), og invitasjon til å delta sendes til studentene på deres offisielle e-postadresse (student.umb.no). Studentene har seks uker på seg til å svare. Oppfølging av resultatene skjer på instituttet. Instituttene redegjør for oppfølgingen av emneevalueringene på det årlige styringsdialogmøtet med universitetsledelsen. For spørsmålene i emneevalueringene, se Appendix 3a) side 117. ÅRSRAPPORT OM STUDIEKVALITET 2008 54
Den eksterne komiteen som evaluerte 5-årig master i landskapsarkitektur i 2008-09 merket seg det noe lavere enn snittet resultatet for noen av kursene, men påpekte at det var basert på en veldig lav svarprosent. Databasen fra 2007, som inneholder data fra alle emneevalueringene siden oppstart i 2002, brukes til å vise den historiske utvikling for emner, for institutt og for hele universitetet. Databasen har også gjort det mulig å hente ut data på web. Det er enighet om at antall spørsmål i emneevalueringene bør holdes på et minimum og inkludere bare relevante spørsmål. Studentene kan med stor fordel evaluere læringsutbyttet minst én gang midtveis i semesteret (midtsemesterevalueringer), men dette er opp til emneansvarlig. Emnestørrelse i studiepoeng Tabell 3.4 viser antall emner fordelt på nivå og størrelse i studiepoeng i 2008. Frie emner er også inkludert. Tall fra 2007 og 2005 er vist for sammenligning. Antallet emner på 100- og 200-nivå økte mest i 2008, og antallet emner totalt økte også. Dette er i motsatt retning enn det som er ønskelig for UMB. Tabell 3.4 Emnestørrelse i studiepoeng (sp) i 2008. Antall emner på ulike nivå. Tall for 2005 og 2007 vist for sammenligning. (Kilde: FS) 5 sp 10 sp 15 sp 20 sp 25 sp 30 sp 60 sp Totalt i 2008 Totalt i 2007 Totalt i 2005 100-nivå 89 48 10 1 148 130 113 200-nivå 300-nivå (inkl. Frie) 400-nivå (inkl. Frie) 125 131 13 3 1 272 253 301 80 137 41 6 2 2 1 269 206 (uten frie) 62 15 (uten frie) 217 (uten frie) 26 (uten frie) 18 27 16 1 Frie emner (oppgaver) 20 24 24 3 1 1 73 118 88 Totalt i 2008 312 343 80 11 2 3 1 751 Totalt i 2007 292 306 71 12 2 24 15 722 Totalt i 2005 299 311 92 12 1 19 11 745 Obligatoriske aktiviteter (Kilde: Studiehåndboka 2008/2009 [12]) Antall emner med obligatoriske aktiviteter har endret seg lite i perioden 2004-2007, men økte med 11,6 % (51 emner) fra 441 emner i 2007 til 492 emner i 2008. Studieåret 2004-05: 427 Studieåret 2005-06: 439 Studieåret 2007-08: 441 Studieåret 2008-09: 492 ÅRSRAPPORT OM STUDIEKVALITET 2008 55
Antall som avlegger eksamen i et emne (Kilde: FS) Figur 3.2 viser fordeling av emner etter antall som har avlagt eksamen i emnet i 2008. Det var mange små klasser (1-10 avlagte eksamener) på UMB. Særlig emner på 400-nivå hadde små klasser. Store klasser fantes først og fremst på 100-nivå, noen også på 200-nivå. Mønsteret var nokså likt som i perioden 2004-2007. Figur 3.2 Fordeling av emner etter antall som har avlagt eksamen i emnet i 2008. Søylene er delt inn etter 100-, 200-, 300 og 400-nivå. (Kilde: FS) Årlig gjennomgang av emner Per 15. april hvert år går instituttene gjennom sin emneportefølje som ledd i arbeidet med kommende års studiehåndbok. Studentenes syn på arbeidsmengde i emnene(kilde: Emneevalueringer [13], spørsmål 1, 3b side 129) Studentenes syn på arbeidsmengde i forhold til antall studiepoeng (1 er meget liten, 6 er meget stor): ÅRSRAPPORT OM STUDIEKVALITET 2008 56
Snitt i 2006: 4,28 Snitt i 2007: 4,23 Snitt i 2008: 4,24 Omfang av etter- og videreutdanning (EVU) Senter for etter- og videreutdanning (SEVU) har hatt en svært positiv økning i antall deltakere på videreutdanningsemner fra 487 i 2007 til 564 i 2008 (tabell 3.5). Antall etter- og videreutdanningskurs (EVU-kurs) har de siste årene ligget på rundt 50, og var i 2008 46. Det ble i 2008 opprettet kurs på to nye fagområder. Det er initiert to nye prosjekter innen kunnskapsformidling i forskning i 2008. Tabell 3.5 Omfang for etter- og videreutdanningskurs (EVU-kurs) ved UMB i perioden 2005-2008. (Kilde: Årsrapport om studiekvalitet 2007 [3] og siste kolonne ) Antall År 2005 2006 2007 2008 Kilde: Antallet deltakere på DBH [4] og SEVU etterutdanningskurs 621 485 967 970 Antall deltakere på videreutdanningsemner 487 564 SEVU Antall EVU-kurs Rapport og planer 47 54 54 46 2008-2009 [7] Antall nye kurs (nettbasert) - 5 (1) 5 (1) 6 (1) Rapport og planer 2008-2009 Antall vitenskapelig ansatte med EVU-fagansvar - 24 34 Rapport og planer 2008-2009 Antall heltidsekvivalenter 78 91 88 77 Rapport og planer 2008-2009 Evalueringer EVU kurs (Kilde: SEVU) Alle EVU-kurs som ble gjennomført i 2008 ble evaluert. De aller fleste ble evaluert både etter hver kursssamling og etter kursavslutning. Tilbakemeldingene er jevnt over svært gode. SEVU har rutiner for å sikre at eventuelle avvik som avdekkes i evalueringene, blir tatt opp med kursansvarlig og rettet opp. Faglig innhold i emnene Tabell 3.6 viser resultater i snitt for alle emneevalueringer på faglig innhold i emnene i perioden 2002-2008. Studentenes vurderinger er gjort etter skalaen 1 = helt uenig, 6 = helt enig hvis ikke annet er nevnt. For alle spørsmål viser studentene en økende tilfredshet over tid. Når det gjelder faglig innhold i emnene, har det siden 2002 vært en økning i studentenes tilfredshet innen alle områder, men det har ikke blitt en mindre grad av overlappende stoff med andre emner under perioden 2002-2008. Det bør være et mål å minske mengden overlappende stoff i emnene ved bedre samarbeid mellom faglærere og institutter. Se også punkt 7.2 Internasjonal benchmarking av faglig nivå i studiene (UMB). ÅRSRAPPORT OM STUDIEKVALITET 2008 57
Tabell 3.6 Resultater i emneevalueringer på faglig innehold i emnene i perioden 2002-2008 (Kilder: Årsrapport om studiekvalitet 2007 [3] og Emneevalueringer 2008 [13]) Spørsmål Formulering År Snitt Snitt Snitt Snitt Snitt Snitt Snitt Skala 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 25 Totalvurdering av emnene: Påstand- Alt i alt synes jeg emnet er godt 4,28 4,26 4,35 4,51 4,44 4,44 4,53 2* I hvor stor grad emnene overlapper stoff fra andre emner ved UMB (for skalasammenligning) 14 Tilfredshet med utvalget av faglige tema 15 Studentenes tilfredshet med oppbygning og progresjon i emnet 16 Tilfredshet med måten stoffet illustreres med praktiske og anvendte eksempler 1=helt uenig, 6=helt enig 1 = i liten grad, 6 = i stor grad 1=lite fornøyd, 6=godt fornøyd 1=lite fornøyd, 6=godt fornøyd 1=lite fornøyd, 6=godt fornøyd - - - - 2,62 2) (4,38) 2,54 2) (4,46) 2,57 2) (4,43) - - - - 4,50 4,50 4,62 4,07 4,11 4,11 4,09 4,25 4,26 4,36-4,03 4,11 4,16 4,25 4,30 4,40 Snitt (ny) Faglig innehold 4,18 4,13 4,19 4,25 4,36 4,39 4,47 2) for dette spørsmålet er lavere snitt bedre: 1 = i liten grad, 6 = i stor grad * Sp 2,10,12,13, 20 og 21 ble tatt ut av undersøkelsen fra høstparallellen 2008, snittene her er altså bare basert på januarblokk, vårparallell og juniblokk 2008. Undervisningsmetoder i emnene Tabell 3.7 viser resultater på studentenes vurdering av undervisningsmetoder i emnene. Det var selvfølgelig stor variasjon mellom emnene i hvor fornøyde studentene var med undervisningsmetodene, men totalt sett økte studentenes utbytte av forelesninger, ekskursjoner og innleveringer, prosjektoppgaver og semesteroppgaver og kollokvier og studentseminar. Videre vurderte studentene at det var større sammenheng mellom emnenes læringsmål og innhold i 2008. Studentene hadde imidlertid mindre utbytte av feltkurs og utferder i 2008 i forhold til året før. Det var nedgang for vurdering av om emnet egnet seg til blokkundervisning. De to sistnevnte gjør at snittet for undervisningsmetoder holder seg på rundt 4,4. Se også punkt 7.2 Internasjonal benchmarking av faglig nivå i studiene (UMB) Undervisningen fra lærer Tabell 3.8 viser resultater i emneevalueringer på studentenes vurdering av lærer i emnene i perioden 2002-2008. ÅRSRAPPORT OM STUDIEKVALITET 2008 58
Tabell 3.7 Resultater på studentenes vurdering av undervisningsmetoder i emnene i perioden 2002-2008 (Kilder: Årsrapport om studiekvalitet 2007 [3], Trivselsundersøkelsen 2008 [14] og Emneevalueringer 2008 [13]) Formulering Vurdering av forelesningene 3 Vurdering av sammenheng mellom emnenes læringsmål og innhold 5 6 7 8 År Vurdering av hvor stort utbytte de hadde av forelesninger og gjesteforelesninger Vurdering av hvor stort utbytte de hadde av feltkurs, ekskursjoner og utferder Vurdering av hvor stort utbytte de hadde av øvinger og lab-arbeid Vurdering av hvor stort utbytte de hadde av innleveringer, prosjektoppgave, semesteroppgave og rapporter 9 Vurdering av hvor stort utbytte de hadde av kollokvier og studentseminar 11 Vurdering av om emnet egnet seg til blokkundervisning Snitt (ny) Undervisningsmetoder Skala 1=svært misfornøyd, 6=svært fornøyd 1=i liten grad, 6=i stor grad 1=lite utbytte, 6=stort utbytte 1=lite utbytte, 6=stort utbytte 1=lite utbytte, 6=stort utbytte 1=lite utbytte, 6=stort utbytte 1=lite utbytte, 6=stort utbytte 1=egnet seg dårlig, 6= egnet seg bra Snitt 2004 Snitt 2005 Snitt 2006 Snitt 2007 Snitt 2008 - - - 4,20 4,23 4,67 4,72 4,82 4,02 4,16 4,13 4,24 4,34 - - 4,34 4,38 4,27 4,45 4,51 4,47 4,52 4,61 4,64 4,25 4,17 4,28 4,33 4,59 4,33 4,38 4,43 4,42 Spørsmål Trivsels unders. Tabell 3.8 Resultater i emneevalueringer på studentenes vurdering av lærer i emnene i perioden 2002-2008. (Kilder: Årsrapport om studiekvalitet 2007[3] og Emneevalueringer 2008 [13]) Spørsmål Skala 2002 2003 2004 2005 2006 Formulering År Snitt Snitt Snitt Snitt Snitt 23 Tilfredshet med undervisningen til hovedlærer 22 Tilfredshet med kommunikasjonen og dialogen med hovedlærer 24 Tilfredshet med andre læreres og assistenters undervisning Snitt (ny) 1=lite fornøyd, 6=godt fornøyd 1=lite fornøyd, 6=godt fornøyd 1=lite fornøyd, 6=godt fornøyd Snitt 2007 Snitt 2008 4,24 4,28 4,34 4,51 4,45 4,49 4,56 4,22 4,33 4,37 4,41 4,46 4,49 4,60 - - - - 4,44 4,41 4,43 Lærertilfredshet 4,23 4,31 4,36 4,46 4,45 4,46 4,53 ÅRSRAPPORT OM STUDIEKVALITET 2008 59
Studentenes tilfredshet med undervisningen til hovedlærer har økt jevnt siden 2002 med til sammen over 0,3 poeng til 4,56. Tilfredsheten med andre læreres og assistenters undervisning holder seg rundt 4,43 som var 2008-resultatet. Tilfredsheten med kommunikasjonen og dialogen med hovedlærer har økt jevnt siden 2002 med til sammen nesten 0,4 poeng til 4,60. Når man ser på et snitt for lærertilfredshet (med alle 3 parametere) ser man en liten økning fra 2006 til 2008 på 0,8 poeng. Det må bemerkes at oppfølgingen av emneevalueringene skjer på instituttene, hvor resultatene fra ett og ett emne blir vurdert. De forannevnte resultatene er kun en totalvurdering gjort av alle studenter, og det vil være store variasjoner mellom emner. Også andre faktorer spiller inn her, som studentenes evne til kritisk vurdering, studentenes forventninger til undervisningen, representativitet i utvalget (svarprosenten varierer fra 20 til 60) og så videre. Det bør være et mål for UMB å starte med intern evaluering av hele program via spørreundersøkelser, både underveis og ved avslutning av programmet. 3.3.1.5 Livslang læring SEVU bidrar til livslang læring (ny) Ved å: - tilby EVU-kurs for tidligere uteksaminerte kandidater fra NLH/UMB - tilby EVU-kurs for andre målgrupper og enkeltpersoner fra arbeids- og samfunnsliv - ta opp studenter på bakgrunn av realkompetansevurdering der det er mulig - bidra til prosjekter innen kunnskapsformidling i forskningsprosjekter Kompetanser for livslang læring Anbefalinger fra de eksterne komiteene som evaluerte UMB studieprogrammer i 2007 var: - Alle studenter bør lære seg å tenke kritisk og å løse komplekse og multidisiplinære problemer selvstendig eller i grupper - Alle studenter bør tilegne seg kunnskap og erfaring i hvordan forberede og gi skriftlige og muntlige presentasjoner av teknisk informasjon og vitenskapelige resultater til eksperter innenfor fagfeltet, så vel som til et mer generelt publikum - Alle studenter bør lære å tolke rådende forskningslitteratur korrekt - Studentene bør tilegne seg kunnskap og erfaring i prosjektplanlegging Anbefalinger fra programevalueringer i 2007 er viktige tilbakemeldinger som bekreftes av en undersøkelse om høyere utdanning og arbeidsmarked i Norge og Europa (NIFU STEP rapport 6/2008). Her ble det funnet at det norske utvalget av studenter i mindre grad enn studenter fra andre land hadde kompetanse i muntlige presentasjoner. Nitten ulike typer kompetanse ble undersøkt, og det norske utvalget lå lavere enn gjennomsnittet også når det gjaldt evne til analytisk tenkning. Studentenes vurdering av livslang læring (Kilde: Emneevalueringer2008 [13]) Studentenes vurdering av hvorvidt de ble stimulert til kritisk tenkning i undervisningen (spørsmål 9, 3b) side 129) (1 = i liten grad, 6 = i stor grad): Snitt i 2006: 3,91 Snitt i 2007: 3,90 Snitt i 2008: 4,33 ÅRSRAPPORT OM STUDIEKVALITET 2008 60
Studentenes vurdering av hvorvidt de ble stimulert til egenaktivitet i undervisningen (spørsmål 10, 3b side 129) (1 = i liten grad, 6 = i stor grad): Snitt i 2006: 4,04 Snitt i 2007: 4,05 Snitt i 2008: 4,33 For begge disse to punkter ser vi en stor oppgang på ca 0,4 og 0,3 poeng respektive, noe som er bra siden snittet for livslang læring har ligget noe lavt i forhold til mange andre områder. 3.3.1.6 Kontakt med arbeidslivet i studiene Vurdering av kontakt med arbeidslivet innenfor og utenfor studiene Kandidatundersøkelser: Noen institutt gjennomfører kandidatundersøkelser på eget initiativ. Det vil i 2009 gjennomføres en egen kandidatundersøkelse for UMB. Eksterne programevalueringer: Se punkt 7.2 Internasjonal benchmarking av faglig nivå i studiene (UMB) Karrieredagen ved UMB 2008(Kilde: POA) Se punkt 4.9 Studentveiledning. Doktorgradsutdanningen: (Kilde: Doktorgradssurvey 2007, NIFU STEP) Resultater fra en undersøkelse gjort av NIFU STEP 2 viste at mens fire av ti doktorgradskandidater ved UMB sa seg helt eller delvis enige i utsagnet Jeg fikk erfaring med å samarbeide med næringslivet i doktorgradsperioden, gjaldt dette bare én av ti ved UiO og UiT. Vurderinger fra 2007 De eksterne komiteene som evaluerte studieprogrammer i 2007 anbefalte sterkt å styrke kontakten med arbeidslivet. Dette vil kunne gi studentene en bedre forståelse av fagområdet og motivere dem til videre studier. Det vil også kunne gi dem relevant og praktisk erfaring som de vil kunne dra nytte av når de senere skal ut i arbeidslivet. Kontakten med arbeidsgivere er også viktig for lærernes faglige utvikling og kompetansebygging. Kontakt med arbeidsgivere kan blant annet etableres ved å inngå formelle avtaler om praksisopphold i industri og bedrifter, øke bruken av eksterne forelesere eller innføre prosjektarbeid i samarbeid med arbeidsgivere. Studentene kan også få praktisk erfaring gjennom besøk hos relevante bedrifter. 3.3.1.7 Faglig veiledning Studentene ga tilbakemeldinger på den faglige veiledningen gjennom emneevalueringene og trivselsundersøkelsen som startet opp i 2007. Studentene var nokså fornøyde med veiledningen, og tilfredsheten hadde en liten økning fra 2007 til 2008 på 0,12 poeng. Studentenes vurdering av faglig veiledning 2 NIFU STEP gjennomfører nasjonale undersøkelser av sysselsetting blant ulike kandidatgrupper. I 2007 ble en nasjonal undersøkelse blant doktorgradskandidater fra alle landets universiteter gjennomført. Totalt 1027 kandidater fra årskull 2002 og 2005 deltok, og av disse var 65 UMB-kandidater. På de fleste spørsmål i undersøkelsen ble det ikke skilt mellom de ulike utdanningsinstitusjonene. ÅRSRAPPORT OM STUDIEKVALITET 2008 61
Studentenes tilfredshet med den faglige veiledningen (1 =l ite fornøyd, 6 = godt fornøyd): (Kilde: Emneevalueringer 2008 [13], spørsmål 17, 3b) side 130) Snitt i 2002: 4,09 Snitt i 2003: 4,26 Snitt i 2004: 4,26 Snitt i 2005: 4,31 Snitt i 2006: 4,23 Snitt i 2007: 4,27 Snitt i 2008: 4,39 Studentenes tilfredshet med faglærernes veiledning (1 = svært misfornøyd, 6 = svært fornøyd): (Kilde: Trivselsundersøkelsen 2008 [14]) Snitt i 2007: 4,37 Snitt i 2008: 4,27 3.3.1.8 Studiemateriell Lærebøkene ved det aktuelle instituttet er standard lærebøker, velkjente og internasjonalt anerkjente. Instituttet bruker eksterne forelesere (professor II) til å dekke tema som ikke blir forsket på ved instituttet. Vurdering av studiemateriell (Kilde: Emneevalueringer 2008 [13], spørsmål 18, 3b) side 130) Studentenes tilfredshet med litteraturen som brukes i emnene fikk ikke veldig høy score i 2008, men tilfredsheten har økt noe siden 2005. Studentene var bare nokså fornøyde med tilbudet av pensumlitteratur fra Samskipnaden i Ås (SiÅs). Studentenes tilfredshet med litteraturen som brukes (1 = lite fornøyd, 6 = godt fornøyd): Snitt i 2002: 3,70 Snitt i 2003: 3,66 Snitt i 2004: 3,70 Snitt i 2005: 3,67 Snitt i 2006: 3,90 Snitt i 2007: 3,96 Snitt i 2008: 4,09 (Kilde: Trivselsundersøkelsen 2008 [14]) Studentenes tilfredshet med tilbudet av pensumlitteratur fra Samskipnaden i Ås (1 = svært misfornøyd, 6 = svært fornøyd): Snitt i 2007: 3,89 Snitt i 2008: 3,82 Studentene er altså fortsatt bare middels fornøyde med dette tilbudet fra SiÅs og bør forbedres. Her ÅRSRAPPORT OM STUDIEKVALITET 2008 62
3.3.1.9 Arbeid med bachelor- og masteroppgaver Tabell 3.9 viser en oversikt over innleverte bachelor- og masteroppgaver ved UMB i 2008. Tabell 3.9 Antallet innleverte bachelor- og masteroppgaver ved UMB i 2008 (Kilde: FS) Grad Antall sp Institutt Antall oppgaver i 2008 Bachelor 15 IPM 4 NORAGRIC 21 Totalt UMB 25 Master 30 IHA 33 IKBM 21 ILP 57 IMT 65 INA 27 IØR 64 IPM 18 NORAGRIC 41 Totalt UMB 326 Master 60 IHA 5 IKBM 35 IMT 3 INA 23 IPM 10 Totalt UMB 82 Totalt innleverte 433 Bacheloroppgaver (Kilde: Studiehåndboken 2008/2009) Ifølge UMBs studieforskrifter bør utdanningsplanen inneholde minst 15 studiepoeng med selvstendig arbeid. Det er fem studieprogrammer som kan inkludere bacheloroppgave i 2008: Development Studies (Noragric), Miljø- og naturresurser, Plantevitenskap, Biologi (IPM), og Geomatikk (IMT). Det ble levert inn 25 bacheloroppgaver ved UMB i 2008 (tabell aa). Masteroppgaver I 2008 ble det for første gang levert inn en oppgave til bedømming for en erfaringsbasert master (fullfinansiert eksternt). Det ble levert in 408 masteroppgaver ved UMB i 2008. Evaluering av arbeidet med masteroppgave ble i 2007 innlemmet som en rutine i kvalitetssikringssystemet. Evalueringen gjennomføres to ganger i året blant alle studenter som har fått sensur på masteroppgaven i den aktuelle perioden. Spørreundersøkelsen er anonym og tospråklig (norsk og engelsk). Alle studenter som er ferdige med å skrive masteroppgave får tilbud om å være med i undersøkelsen, og resultatene følges opp av instituttene. I perioden 1. mars 2007-19. februar 2008 (fra nå kaldt 2007-08) svarte 231 av 444 spurte studenter på undersøkelsen (52%). Tabell 3.10 (se s. 65) viser resultatene fra evaluering av Mastergradsarbeider ved UMB i 2007 og 2008. Den viser at bare 40% av studentene fulgte den avtalte fremdriftsplanen uten forsinkelser. Studentene svarte at de fikk informasjon rundt og om masteroppgaver fra instituttene framfor fra SiT, og at medstudenter og nettet (instituttenes hjemmesider, SiTs hjemmesider osv.) også er viktige informasjonskilder. Dette var gjennomgående for alle institutter. Tallene i parentesene i nedenforliggende tekst er fra tabell 3.10 og snittresultater på skalaen 1 = helt uenig, 6 = helt enig. Resultatene viser at slett ikke alle studenter syntes de hadde fått tilstrekkelig informasjon om arbeidet med masteroppgaven i forkant (3,4). Få var også helt enige i at de var blitt fulgt opp med tilstrekkelig informasjon underveis i arbeidet (3,2). ÅRSRAPPORT OM STUDIEKVALITET 2008 63
Studentene var derimot jevnt over godt fornøyde med arbeidsplassen (4,4) og med tilgangen til nødvendige lokaler (4,5). Studentene sa seg nokså enige i at arbeidsplassen var i nærhet av fagmiljøet (4,2), noen færre var enige i at arbeidsplassen var i nærhet av veileder (4,0). Nokså få var helt enige i at de hadde følt seg som en del av fagmiljøet under arbeidet med oppgaven (3,7). Derimot sa de fleste seg enige i at de var blitt tatt godt vare på av veileder og fagmiljø (4,4). Studentene var jevnt over fornøyde med den faglige veiledningen 4,4-4,5) og oppfølgingen underveis (4,4-4,5), og med dialogen de hadde hatt med veiledere under oppgavearbeidet (4,6-4,8). Når det gjelder avslutningen av masteroppgaven, syntes mange av studentene at de kom til orde under den muntlige diskusjonen med intern og ekstern sensor (4,9). Noen færre var helt enige i at de fikk vist hva de kunne under eksamen (4,2). Masteroppgaven avsluttes med en gradseksamen som skal inneholde en muntlig diskusjon med intern og ekstern sensor. Plagiatkontroll og test for plagiering av masteroppgaver ble innført i 2007. Ifølge undersøkelsen ble testen utført for 47% av masteroppgavene i 2007-08. Det var bare en liten økning fra 2007 (44%) og andelen bør bli mye høyere neste år, når rutinene rundt plagiatkontroll blir bedre kjent. Rundt 45% av studentene syntes at arbeidsmengden var større enn antall studiepoeng de fikk uttelling for. Resultatene fra 2007-08 viste at studentene syntes at arbeidet med masteroppgave alt i alt var en positiv erfaring (2,1 på skala 1 = alt i alt positiv til 6 = alt i alt negativ). Det er viktig å merke seg at det er stor variasjon i svarene mellom institutt og fagmiljø/veileder. Svarene gir bare pekepinn på hva vi bør undersøke nærmere. Resultatene viser at vi i alle fall kan forbedre den informasjonen som studentene får før og under oppgavearbeidet, da det var disse momentene som kom dårligst ut. Ved orienteringen om rapporten Resultater fra evaluering av masteroppgavearbeidet ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) stilte SN spørsmål om utbyttet av undersøkelsen, og mente at det er lite konkret å hente ut fra resultatene som foreligger. Tema for undersøkelsen er viktig, og det er viktig at en slik undersøkelse foretas årlig. Spørreskjemaet bør imidlertid revideres. Studienemnda vedtok at det nedsettes en arbeidsgruppe som reviderer og endrer spørreskjemaet før ny undersøkelse igangsettes. Studieprogrammer Det totale antallet studieprogrammer har økt siden 2003. UMB har forholdsvis mange studieprogrammer i forhold til antall studenter sammenlignet med andre universiteter. For å forsøke og begrense antall studieprogrammer vedtok Universitetsstyret i 2007 at studieprogram med lav søkning over flere år (mindre enn 10 studenter per årskull på masterprogram og 15 studenter per årskull på bachelorprogram i snitt de siste tre årene) skal vurderes terminert. En eventuell terminering skal skje etter en helhetlig vurdering, og fra studieprogramporteføljen 2009-10. Plagiering/ forsøk på fusk gradsoppgaver Klagenemnda behandlet syv saker i løpet av 2008. I tre av sakene ble ingen reaksjon ilagt. Fire av de sju sakene resulterte i vedtak om annullering av eksamen/prøve, og utvisning. Generelle erfaringer i perioden 2007-2008; Det ble behandlet omtrent like mange saker i 2007 (8 saker) som i 2008 (7 saker). De sakene klagenemnda har hatt til behandling under hele perioden er innbyrdes ulike og i antall ikke svært mange. Et generelt inntrykk av klagebehandlingen i perioden 01.01.07 til 31.12.08 er at de innklagede studentene synes å ha fått en noe uensartet opplæring og innføring i reglene for plagiat. Det er også et inntrykk at studenter fra utlandet har et særlig behov for god opplæring og kunnskap om bestemmelsene for dette ved UMB. ÅRSRAPPORT OM STUDIEKVALITET 2008 64
Tabell 3.10. Resultater fra evaluering av Mastergradsarbeidet i perioden 2007-2008 (Kilde: Årsrapport om studiekvalitet 2007 [3] og Evaluering av masteroppgavearbeidet ved UMB 2007 [15] og 2008 [16]) Formulering Skala Snitt 2007 (n=93) Snitt 2007-08 (n=231) Studentenes overordnede inntrykk av arbeidet med masteroppgaven 1 = alt i alt en positiv erfaring, 6 = alt i alt en negativ erfaring 2,12 2,1 Studentenes tilfredshet med informasjon om masteroppgavearbeidet 1 = helt uenig, 6 = helt enig Jeg fikk tilstrekkelig informasjon om arbeidet med masteroppgaven før arbeidet startet 3,32 3,4 Jeg ble fulgt opp med tilstrekkelig informasjon underveis i arbeidet 3,17 3,2 Valg av masteroppgave Det var lett å velge tema for masteroppgave 1=helt uenig, 3,17 3,2 6=helt enig Prosentandel av studentene som meldte fra om valg av masteroppgave innen fristen. % 76,1 72 Kontrakt og fremdriftsplan for masteroppgave Prosentandel av studentene som leverte kontrakten med veileder innen fristen. % 70,3 68 Prosentandel av studentene som fulgte fremdriftsplanen i kontrakten uten forsinkelser. % 50,0 40 Studentenes syn på arbeidsmengde i masteroppgaven Prosentandel av studentene som syntes at arbeidsmengden stod i forhold til antall studiepoeng de fikk uttelling for. % 51,8 52 Prosentandel av studentene som syntes arbeidsmengden var større enn antall studiepoeng de fikk uttelling for. % 43,1 45 Arbeidsmiljø for masteroppgavestudenter 1 = helt uenig, 6 = helt enig Jeg var fornøyd med arbeidsplassen 4,32 4,4 Jeg hadde tilstrekkelig tilgang til nødvendige lokaler 4,49 4,5 Fagmiljø for masteroppgavestudenter 1 = helt uenig, 6 = helt enig Min arbeidsplass var i nærhet av veileder 4,08 4,0 Min arbeidsplass var i nærhet av fagmiljøet 4,23 4,2 Jeg følte meg som en del av fagmiljøet under arbeidet med oppgaven 3,75 3,7 Jeg ble tatt godt vare på av veileder og fagmiljø under arbeidet med oppgaven 4,53 4,4 Jeg fikk den veiledningen jeg hadde krav på 4,41 4,3 Faglig veiledning og oppfølging av masteroppgavestudenter 1 = helt uenig, 6 = helt enig Jeg er fornøyd med den faglige veiledningen fra hovedveileder 4,64 4,4 Hovedveileder var lett å nå 4,70 4,5 Veileder var godt forberedt til veiledningstimene 4,59 4,4 Jeg hadde en god dialog med hovedveileder 4,96 4,8 Jeg er godt fornøyd med den faglige veiledningen fra biveileder(e) 4,68 4,5 Jeg hadde en god dialog med biveileder(e) 4,66 4,6 Jeg hadde en god kontakt med medstudenter som hjalp meg i oppgavearbeidet 3,92 3,8 Den totale oppfølgingen jeg fikk ga god progresjon i oppgavearbeidet 4,52 4,3 Avslutning av masteroppgaven 1 = helt uenig, 6 = helt enig Tilbakemeldingene fra diskusjonen ga meg ekstra forståelse for de sterke og de svake 4,31 4,4 sidene ved masteroppgaven min Den muntlige diskusjonen var en positiv opplevelse 4,48 4,5 Jeg kom til orde under den muntlige diskusjonen 4,93 4,9 Jeg fikk vist hva jeg kunne under den muntlige diskusjonen 4,24 4,2 Test for plagiering - masteroppgaver Andel utførte tester for plagiering på masteroppgavene % 43,5 47 ÅRSRAPPORT OM STUDIEKVALITET 2008 65
3.3.1.10 Vurderingsformer UMB følger kriterier for karaktersetting som er fastsatt i nasjonale forskrifter. I 2007 var karaktersnittet for UMB-studentene tilfredsstillende. Studentenes tilfredshet med vurderingsformen (langsgående eller avsluttende) lå noe høyere i 2007 i forhold til året før. Studentene var jevnt over fornøyde. Antall klagesaker (klage på karakter) økte i 2007 i forhold til året før, men lå omtrent på samme nivå som i 2005. Andelen som fikk uendret karakter etter klage økte. Tabell 3.11 viser utviklingen i antallet på de ulike eksamensformene fra 2004-2009. Når det gjelder eksamensformer, har antallet langsgående vurderinger økt til 2007-08, men sank noe til 2008-09. Antallet avsluttende oppgaver har gått noe ned siden studieåret 2004-05, men ble mer enn doblet fra 2007. Tabell 3.11 Eksamensform i studieårene 2004-05, 2005-06, 2007-08 og 2008-09. (Kilde: Studiehåndbok 2008/2009 [12]) 2004-05 2005-06 2007-08 2008-09 Langsgående 251 364 380 336 Avsluttende, skriftlig 117 165 217 201 Avsluttende, muntlig 66 51 53 62 Avsluttende, oppgave 104 78 23 62 ÅRSRAPPORT OM STUDIEKVALITET 2008 66
3.3.2 Oppnådde resultater og fremtidige utfordringer Oppnådde resultater Utdanningssamarbeidet med en rekke utdanningsinstitusjoner i regionen fortsatte med økt styrke Alle evalueringer ble gjennomført i henhold til planer og rutiner i kvalitetssikringssystemet, med unntak av noen eksterne programevalueringer Studentene rapporterte i 2008 høyere tilfredshet på områder innen livslang læring (for eksempel kritisk tenkning) enn tidligere Flere emner har prosjektoppgaver (utfordring i 2007) Flere bachelorprogram har nå fordypningsoppgave (utfordring i 2007) Fremtidige utfordringer UMB skal fortløpende vurdere antall studieprogrammer og antall emner i forhold til antall studenter Bedre informasjonen til studentene før og under masteroppgavearbeidet Stimulere til økt samarbeid mellom institutter og faglærere for mer optimal utnyttelse av universitetets samlede utdanningsressurser Minske mengden overlappende stoff i emnene ved bedre samarbeid mellom faglærere og institutter Starte intern evaluering av hele studieprogram via spørreundersøkelser, både underveis og ved avslutning av programmet Forbedre studentenes tilbud av pensumlitteratur fra SiÅs Evaluere strategien for forebygging mot plagiering Vurdere hvor vidt dagens nivå for obligatoriske aktiviteter i emner er på det ønskede nivået Studentene bør få mer trening i muntlige og skriftlige presentasjoner Fra 2007: Styrke kontakten med arbeidslivet for å øke relevansen på studiene. Styrke lærernes kompetanse på fleksible læringsmetoder samt bruk av pedagogiske verktøy ÅRSRAPPORT OM STUDIEKVALITET 2008 67
3.4 Kvalitetsområde 4: Akademiske resurser og studentstøtte 3.4.1 Vurdering av utført arbeid og datagrunnlag 3.4.1.1 Ansatte profil Gjennomsnittlig alder på ansatte (Kilde: Årsrapport om studiekvalitet 2007 [3]og DBH [4]) Tabell 4.1 viser at gjennomsnittsalderen hos UMB-ansatte holder seg ca ett år høyere en snittet for alle universiteter totalt, men er på nivå med snittet for hele universitets- og høyskolesektoren. Mellom instituttene varierer gjennomsnittsalderen fra 42,7 ved IHA og til 50,2 ved Noragric. Tabell 4.1 Gjennomsnittsalderen hos UMB-ansatte og for alle universiteter totalt UMB Snitt alle universiteter Snitt hele sektoren 2005 45,5 44,6 45,6 2006 45,4 44,6 45,2 2007 45,6 44,7 46,0 2008 45,6 44,4 45,9 Fordeling av vitenskapelige stillinger (Kilde: DBH [4]) Tabell 4.2 viser studenter per faglig ansatt for UMB, alle universiteter og hele sektoren i 2002-2008. UMB har ca to færre studenter per faglig ansatt enn for universitetene totalt (6 mot 8), og ca fem og en halv færre studenter per faglig ansatt enn for sektoren totalt (11,5). Tabell 4.2 Studenter per faglig ansatt for UMB, alle universiteter og hele sektoren i 2002-2008. (Kilde: DBH [4]) 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 UMB 5,9 5,8 6,1 6,4 6,5 5,8 6,1 Snitt for landets universiteter 10,6 9,6 9,0 8,9 8,6 8,1 8,0 Snitt for hele sektoren 14,9 14,3 12,8 12,7 12,3 11,9 11,5 Tabell 4.3 viser fordelingen av vitenskapelige stillinger ved UMB i 2005-2008. Det var flest professorer, førsteamanuensis og stipendiater. Antallet vitenskapelige stillinger økte lite i 2008 i forhold til året før. Stillingskategorien stipendiater var den største blant de vitenskapelige ansatte med 27,7% av totalen. Antallet i alle kategorier vitenskaplige stillinger har økt de siste fire årene, foruten antallet førsteamanuensiser som gikk ned fra 2007 til 2008. Det er en utfordring i forhold til muligheter til å bidra med undervisning at en stor andel PhD-studenter som nå begynner ikke er norskspråklige. Kvinneandel blant ansatte (Kilde: UMB Rapport og planer 2008-2009) Tabell 4.4 og 4.5 viser kvinneandelen i alle typer stillinger og i undervisnings-, forsknings- og formidlingsstillinger ved UMB. I 2008 var den totale kvinneandelen 46,1%. Denne var tilnærmet lik snittet for alle landets universiteter (kvinneandel 46,9 %). Ved UMB var det størst andel kvinner i administrative stillinger (67,7 %) og lavest andel kvinner i undervisnings-, forsknings- og formidlingsstillinger (37,2%) og andre stillinger (16,3%, lærling, sosial- og helsefaglige stillinger). ÅRSRAPPORT OM STUDIEKVALITET 2008 68
Tabell 4.3 Fordeling av vitenskapelige stillinger ved UMB i 2005-2008. (Kilde: DBH [4]) 2005 2006 2007 2008 Antall Andel Antall Andel Antall Andel Antall Andel Professor 109,6 25,1 113,5 24,9 117,9 23,4 123,2 24,2 Professor II 5,4 1,2 6,2 1,4 6,6 1,3 8,5 1,7 Dosent/undervisningsdosent - - - - 1 0,2 1 0,2 Førsteamanuensis 115,7 26,5 117,0 25,7 120,1 23,8 112,6 22,1 Amanuensis 6,9 1,6 5,9 1,3 6,9 1,4 7,5 1,5 Førstelektor 1 0,2 2 0,4 - - - - Universitetslektor 6,8 1,6 6,8 1,5 11,9 2,4 12,5 2,5 Forsker 36,9 8,5 41,3 9,1 52,3 10,4 53,3 10,5 Postdoktor 37,0 8,5 37,5 8,2 44,3 8,8 44,4 8,7 Stipendiat 106,2 24,4 111,8 24,6 134,5 26,7 141,1 27,7 Vitenskapelig assistent 10,6 2,4 12,9 2,8 8,9 1,8 4,7 0,9 Sum 435,9 100,0 454,8 100 504,4 100 508,8 100,0 Tabell 4.4 Kvinneandel i stillinger ved UMB, 2005-2008. (Kilde: DBH [4]) Stillingstype 2005 2006 2007 2008 Totalt % kvinner Totalt % kvinner Totalt % kvinner Totalt % kvinner Administrative stillinger Andre stillinger* Drifts- og vedlikeholdsstillinger Støttestillinger for undervisning, forskning og formidling 211,8 65,4 211,9 66,2 212,7 66,1 210,3 67,7 2,4-2,4 54,2 3,8 34,2 4,9 16,3 71,5 40,4 71,6 37,6 65,9 42,1 38,6 63,5 152,5 48,0 153,8 49,0 153,7 54,0 177,7 45,7 Undervisnings-, forsknings- og 435,9 33,7 454,8 35,7 504,4 36,6 508,6 37,2 formidlingsstillinger Sum 874,1 44,3 894,6 45,4 940,5 46,5 940,1 46,1 * Lærling, sosial- og helsefaglige stillinger I rekrutteringsstillinger er det en relativt stor økning i andel kvinnelige stipendiater fra 54,3 % i 2007 til 59,3 % i 2008. Samtidig er det en mindre nedgang i antall kvinnelige postdoktorer fra 53,9 % til 50,1 % i samme periode. ÅRSRAPPORT OM STUDIEKVALITET 2008 69
Tabell 4.5 viser at UMB har hatt liten økning i andel kvinner i undervisnings- og forskerstillinger, men prosentandelen er lav (26,2 % ). Også professor II har lav kvinneandel (17,7 %). Kvinneandelen er høyest blant vitenskaplige assistenter (78,7% i 2007).UMB har startet opp UMBs likestillingskomité i 2008, arbeidet vil bli videreført i 2009. Komiteen har i 2008 konsentrert seg om målsetninger i handlingsplan og prioritering av disse. I tillegg er det laget en oversikt over utfordringer ved UMB i forhold til rekruttering av kvinner til førstestillinger. Tabell 4.5 Kvinneandel i undervisnings- forsknings og formidlingsstillinger ved UMB, 2005-2008. (Kilde: DBH [4]) Stillingskategori 2005 2006 2007 2008 Totalt % kvinner Totalt % kvinner Totalt % kvinner Totalt % kvinner Undervisnings- og forskerstillinger 1) 276,8 21,1 286,4 24,2 310,1 26,0 310,0 26,2 Professor II 5,4 13,0 6,2 19,4 6,6 21,2 8,5 17,7 Rekrutteringsstillinger 2) 143,2 57,7 149,3 54,8 178,8 53,5 185,5 55,6 Hjelpestillinger for undervisning, forskning og formidling 3) 10,6 48,1 12,9 77,5 8,9 77,5 4,7 78,7 Sum 435,9 33,7 454,8 35,7 504,4 36,6 508,7 (189,5) 1) amanuensis, dosent, professor, førsteamanuensis, førstelektor, forsker og universitetslektor 2) postdoktor, stipendiat 3) vitenskapelig assistent 37,3 Emneansvarliges stillingstype Tabell 4.6 viser emneansvarliges stillingstype i studieårene 2005-06-2008-09. De aller fleste emneansvarlige var tilsatt i stilling som førsteamanuensis eller professor. Noen emneansvarlige var også amanuensis og universitetslektorer. Antallet førsteamanuensis og professor blant de emneansvarlige har spesielt økt det siste året. Tabell 4.6 Emneansvarliges stillingstype i studieårene 2005-06-2008-09. Gjelder de emneansvarlige som har registrert stillingstittel. (Kilde: Studiehåndboka 2008/2009 [12] og POA) Stillingstype Antall i 2005-06 Antall i 2006-07 Antall i 2007-08 Antall i 2008-09 Amanuensis 21 20 22 24 Forsker 9 3 9 8 Forskningstekniker 1 0 0 0 Førsteamanuensis 262 246 271 318 Førstelektor 3 0 0 0 Instituttleder 14 6 6 21 Postdoktor 3 0 5 4 Professor 279 312 316 374 Prosjektleder 4 2 9 7 Rådgiver 1 1 0 1 Senioringeniør 2 2 2 2 Statskonsulent 1 0 0 1 Stipendiat 2 1 6 4 Universitetslektor 12 16 20 20 Pensjonist 0 4 1 0 Overingeniør 0 3 3 5 Dosent 0 0 3 5 ÅRSRAPPORT OM STUDIEKVALITET 2008 70
3.4.1.2 Vitenskapelig ansattes faglige kompetanse Vitenskapelig publisering Tabell 4.7 gir en oversikt over vitenskapelig publisering ved UMB fra 2004-2008 (publisering i publiseringskanaler, dvs periodika eller forlag, som er godkjente som vitenskapelige). Antall publikasjoner gikk ned til rundt 2006-nivå. Antallet publikasjonspoeng var det laveste siden 2004 og UMBs andel av total publikasjonspoeng i sektoren gikk også ned til 2004-nivå. Endring i publikasjonspoeng 2007-2008 for UMB var -31,1, eller -8,7 %. Prosentendring 2007-2008 for UMBs andel var -0,8. Prosentendring 2007-2008 for alle universiteter var 9,0. Når det gjelder andel nivå 2 publikasjoner (publikasjoner i de publiseringskanalene som anses som de beste), lå UMB med sine 15,6% i 2008 langt under gjennomsnittet for alle universiteter (22,7 %). Tabell 4.7 Vitenskapelig publisering ved UMB i 2004-2008. (Kilde: Årsrapport om studiekvalitet 2007 [3] og DBH [4]) 2004 2005 2006 2007 2008 Antall publikasjoner UMB (%periodika/%antologi) Publikasjonspoeng UMB (% +/-) 371 473 472 517 (90,5/9,5) 277,8 381,0 360,8 358,3 (2,5%) 486 (90/10) 327,2 (-8,7%) Publikasjonspoeng alle universiteter (% +/-) UMBs andel av total publikasjonspoeng i Universitetssektoren (%) (% +/-) Andel Nivå 2 UMB (%) (antall) Andel Nivå 2 andre universiteter (%) Andel Nivå 2 alle universiteter (%) 8331,5 (+7,9%) 3,5 4,1 4,7 4,3 (-0,4%) 16,9 26,0 16,0 13,6 (76 stk) UiT:6,0 UiS: UiS: 16,3 UiS: 17,0 UiO: 7,3 UiO: 22,7 UiO: 24,4 38,0 UiO: 21,4 9342,0 (+9,0%) 3,5 (-0,8%) 15,6 (70 stk) UiS: 24,1 UiO: 25,3 21,0 19,2 20,7 21,8 22,7 Den uheldige utviklingen med nedgang i publisering bekymrer UMB. Det er fokus på å snu utviklingen ved blant annet å ha fokus på Tid til forskning, Bedre administrative rutiner og god rekrutteringspolitikk. Forskningsnemda (FON) hadde også dette temaet oppe som er drøfting (sak 40/2008) der møteboken sier: Når det gjelder oppfølging vil forskningsadvelingen og FON Fortsette å fokusere på viktigheten av økt vitenskapelig publisering ved UMB Gjøre en løpende vurdering av virkemiddelbruken i forhold til målet om økt vitenskapelig publisering Foreslå fellesmøte med Studienemnda hvor man drøfter organisering av undervisningen sett i sammenheng med forskning og publisering. (Ble avholdt 11.12.2008.) Vurdere forskeres tidsbruk til administrative oppgaver og systemer med mål å frigjøre tid til publisering. ÅRSRAPPORT OM STUDIEKVALITET 2008 71
Faglig kompetansebygging (Kilde: POA) Program for kompetansebygging for ulike grupper ansatte i 2008: - Kurs i universitetspedagogikk - Lederutviklingsprogram for øverste ledelse - Individuell coaching og personlig rådgivning for ledere og studieveiledere - Saksbehandlerskolen: Opplæringsprogram for ansatte i administrative stillinger - Kurs i målstyring - Kurs i gjennomføring av medarbeidersamtaler for ledere - Grunnkurs i Word og PowerPoint-presentasjon - Språkopplæring - Innstillingsarbeid - FS-opplæring - Introduksjonsdag for nytilsatte - Opplæring i Fronter - Opplæring i Ephorte For kompetansebygging i bruk av IKT, se punkt 4.7: Bruk av Fronter og Bruk av andre IKT-verktøy. Ellers deltar ansatte på konferanser, kurs, seminarer etc. UMB har ikke en lett tilgjengelig oversikt over all faglig kompetansebygging som skjer på universitetet. Se også punkt 2.8 Personalplan. 3.4.1.3 Vitenskapelig ansattes pedagogiske kompetanse Kartlegging av pedagogisk kompetanse(kilde: POA) Medarbeidersamtaler vil kunne avdekke behov for pedagogisk kompetansebygging. Det er ulik praksis for dette ved de ulike instituttene. Ifølge POA jobbes det med et mer enhetlig system for gjennomføring av medarbeidersamtaler, og det er også et mål for UMB å øke andelen medarbeidersamtaler i 2009. Andel ansatte i undervisningsstilling som oppfyller UMBs krav til pedagogisk kompetanse (Kilde: POA) Alle nyansatte i undervisningsstilling skal ha gjennomført kurs i universitetspedagogikk for vitenskapelige ansatte (UNIPED) eller tilsvarende utdanning innen 2 år fra tilsetting. Personal- og organisasjonsavdelingen (POA)er ikke til enhver tid oppdatert på eksakt antall ansatte som underviser uten å ha den obligatoriske pedagogiske opplæringen. POA har av med jevne mellomrom hatt kontakt med enhetene om dette spørsmålet. Tilbakemeldingene er at etterslepet ikke er stort, og at det forligger individuelle opplæringsplaner innen tidsfristen. Det er ingen selvfølge at folk som har kurs får tilfredsstillende evaluering på undervisningen. I slike tilfeller er lokal enhet ansvarlig for å gi supplerende tilbud om opplæring. Standarden innenfor hver fag settes av fagmiljøene selv. Antall ansatte med bestått kurs i universitetspedagogikk (Kilde: PPU) Antall ansatte som har gjennomført og bestått UNIPED: 2004: 8, 2005: 5, 2006: 5, 2007: 10 2008: 12, hvor av 6 fra Norges veterinærhøgskole og 6 fra UMB. ÅRSRAPPORT OM STUDIEKVALITET 2008 72
3.4.1.4 Ressursbruk per studieplass Kostnad og areal per student Tabell 4.8 viser kostnad og areal per student i perioden 2003-2008. Totale driftskostnader per student (pris per 60 studiepoengsenhet ) ligger i 2008 fortsatt høyere for UMB enn i snitt for universitetene. Mens UMB har hatt et stabilt kostnadsnivå siden 2003 har kostnadene økt betydelig for universitetene i snitt. Antall kvadratmeter per student har de siste årene ligget på rundt 50. Gjennomsnittlig areal per UMBstudent var større enn snittet for alle universiteter, som i 2007 var 25,0. Tabell 4.8 Kostnad og areal per student i perioden 2003-2008. (Kilde: Årsrapport om studiekvalitet 2007 [3], Rapport og planer 2008-2009 og DBH [4]) År 2003 2004 2005 2006 2007 2008 pris per 60 studiepoengsenhet UMB 261,2 267,2 256,7 268,4 Høyere for 226,5* (1000 kr) Totalt 109,4 158,3 167,9 181,8 UMB m 2 / UMB 55,8 53,5 50,7 47,9 54,3 51,1 student Totalt 23,2 24,8 23,9 * Budsjett Nettoramme 2008: 539957 (Rapport og planer 2008-2009) og studiepoengsproduksjon 2384 (DBH) 3.4.1.5 Studenttilgang til lærerkrefter Antall studenter per faglig tilsatt (Kilde: Rapport om studiekvalitet 2007og DBH [4]) UMB hadde flere faglig tilsatte per student enn universitetene i snitt. I perioden 2004-2008 har det holdt seg rundt 6 studenter per faglig tilsatt ved UMB, mens den har sunket fra 9 til 8 studenter per faglig tilsatt ved universitetene totalt. Antall studenter per faglig tilsatt (i undervisnings,- forsknings- og formidlingsstillinger): 2004: 6,1 (snitt for universitetene: 9,0) 2005: 6,4 (snitt for universitetene: 8,9) 2006: 6,5 (snitt for universitetene: 8,6) 2007: 5,8 (snitt for universitetene: 8,1) 2008: 6,1 (snitt for universitetene: 8,0) Studenttilfredshet med lærertilgang Studentenes tilfredshet med tilgang til lærere ble ikke systematisk undersøkt. Indikatoren er ikke lett tilgjengelig. 3.4.1.6 Studentrekruttering og informasjon til studiesøkende Antall ungdom i studiesøkende alder (Kilde: Rapport om studiekvalitet 2005 og 2006 [17]) Antall studiesøkende ungdom er økende. Antall ungdom fra 20-24 år forventes å øke med 20 % fra 2006 fram til 2015. Deretter vil antallet minke med 3%fram til 2025. ÅRSRAPPORT OM STUDIEKVALITET 2008 73
Markedsføring - omfang og evaluering (Kilde: KA) Skoletjenesten: UMB hadde i 2008 hele 50 ulike skolebesøk. Nesten 1100 elever fra ulike videregående skoler besøkte UMB. I tillegg har 75 lærere og rådgivere ved videregående skoler fått orientering av UMB gjennom besøk via skoletjenesten hos oss. Messer: I 2008 deltok UMB på 10 utdanningsmesser. Messene som ble prioritert var i Tromsø, Bodø, Trondheim, Bergen, Stavanger, Kristiansand, Sandefjord, Oslo, Lillestrøm og Hamar. Karrieredagen: Karrieredagen er et arrangement for UMBs studenter der de får mulighet til å treffe både lokale og nasjonale bedrifter. Ferske studenter blir kjent med det potensielle arbeidsmarkedet for deres utdannelse, og nesten ferdige studenter kan jakte på ledige jobber. Karrieredagen 2008 gikk av stabelen 26. oktober 2008 i Aud. Max med 52 utstillende bedrifter og et meget stort oppmøte av studenter. Markedsføring: Deltagelse med informasjon og annonser i ulike messeaviser og bilag. Norway Bussexpress osv. Stand på Forskningstorget 2008 på Universitetsplassen ved UiO. Deltok i Ungforsk 2008 (Forskningsdagene) hvor 130 skoleklasser fra ungdomsskoler og videregående skoler i Oslo, Akershus og Østfold var på besøk. Forskerkurs (Forskerfabrikken) for 220 barn fra 5-7 klasse Fagligpedagogisk dag (i samarbeid med SEVU) hvor vel 80 realfagslærere/rådgivere deltok på faglig samling ved UMB. Den eksterne komiteen som evaluerte 5-årig master i landskapsarkitektur i 2008-09 påpekte at programmet holder en høy internasjonal standard med en god mulighet som en del av UMB å markedsføre seg som den miljørettede (the green) landskapsarkitekturutdannelsen. Nye studenters tilfredshet med informasjon Det ble ikke gjennomført noen evaluering av informasjon fra UMB blant de nye studentene i 2008. Men det er rimelig å anta at situasjonen ikke har endret seg mye siden 2007, da en evaluering sist ble gjennomført (Evaluering av informasjon fra UMB 2007). Se Årsrapport om studiekvalitet 2007. 3.4.1.7 Bruk av IKT i undervisningen Bruk av Fronter (Kilde: SA) Fronter hadde i gjennomsnitt ca. 3000 aktive brukere per dag i både vår- og høstsemester 2008. Det vil si at de aller fleste studenter og lærere brukte Fronter hver dag. Fronter er studentenes viktigste kanal for informasjon og tilgang til læringsressurser, og slik sett har hatt stor betydning for studiekvalitet ved UMB. I 2008 har det vært en særlig økning i bruk av meldingsfunksjonen og innleveringsmapper i Fronter. Studentdemokratiet tok i bruk Fronter i 2008 og den har blitt et viktig verktøy også for studentaktiviteter. Plagiatkontrollprogramet Ephorus er integrert i Fronter og ble tatt i bruk av flere fagpersoner i 2008. UMB har fokus på opplæring i god kildehåndtering, men Ephorus er et viktig verktøy for å sikre et læringsmiljø uten plagiering. ÅRSRAPPORT OM STUDIEKVALITET 2008 74
Bruk av andre IKT-verktøy (Kilde: SA og Rapport og planer 2008-2009 [7]) I 2008, et web-konferansesystem (AT&T Connect) ble brukt for å overføre noen forelesninger og gjennomføre noen muntlige eksamener. Systemet er enkelt i bruk og gir muligheter for å løse ulike utfordringer som ofte dukker opp i en undervisningssammenheng. Resultatene av disse forsøk var stort sett positive og vil følges opp i 2009. UMB satser innenfor fleksibel læring og bruk av ulike læringsplattformer for tilrettelegging for utdanningssøkere som av ulike årsaker ikke kan følge undervisningen på Campus Ås. I dag brukes i hovedsak læringsplattformen Fronter. Videre arbeides med at forelesninger, møter etc. kan gjennomføres nettbasert. Utviklingen er i vesentlig grad drevet fram av ulike eksternfinansierte prosjekter der samarbeid med andre institusjoner er et viktig element. Eksempler: - The Ecology of Farming and Food Systems NOVA nettbasert kurs med case eksempel fra en dansk bondegård. - Nasjonalt fleksibelt grunnkurs i hydrogeologi utvikling av interaktive animasjoner i samarbeid med UiO. - EUs vanndirektiv. Etablering av en IKT-støttet utdanning i kystsone- og vassdragsplanlegging utvikling av et nettbasert kurs i samarbeid med forvaltningsmyndigheter med rollespill som vesentlig element. - Folkehelsevitenskap e-læring på tvers av fag og institusjoner et samarbeidsprosjekt med HiO der digitale historiefortellinger, felles nettbaserte eksempler (case) og bruk av nett i mellomperiodene står i fokus. - Digitale verktøy i undervisningssamarbeid ressursutnytting og faglig sammenheng i akvakulturstudiet NOVA samarbeid med fokus på utvikling av felles nettbaserte eksempler og bruk av web-konferansesystem for møter og undervisning. - Internet-based Training Program in Aquaculture and Feed Technology for Indigenous People of the Chiloe Archipelago, Chile Norad finansiert prosjekt med flere partnere i Chile. - Samarbeid med Sokoine University, Tanzania - utprøving av internettet, særlig programmet Fronter, i PANTIL prosjektsamarbeidet. Trådløst nettverk bruk og areal (Kilde: IA) Figur 4.1 viser områdene på campus der det per 19.5.2009 er sendere for trådløst nettverk for UMB. Hver bygning har flere sendere som til dels flyttes rundt for best mulig å dekke behovet til studenter og ansatte. Det trådløse nettverket har blitt utvidet og forbedret under 2008 og dekker en betydelig del av campus. Det bygges fortsatt ut innenfor de økonomiske rammene, og studentområder blir prioritert. Antall datamaskiner på datalæresaler, data-arbeidssaler, datalab og auditorier (Kilde: IT-seksjonen) Ifølge Drifts- og serviceavdelingen (DSA) var det totalt 421 datamaskiner på datalæresaler, datalab, data-arbeidssaler og auditorier, en økning fra 385 i 2007: - Datalæresaler: 219 - Datalab: 120 - Surfemaskiner (tynne klienter): 45 - Auditoriemaskiner: 12 - Infostasjoner (tynne klienter): 25 Antall projektorer i auditorier og undervisningsrom (Kilde: DSA) Totalt antall projektorer var ca 60 (uten SKP). Det er projektor i alle læresaler og datalæresaler. Det er også projektor i alle auditorier. U130 venter på bedre kateter med mulighet for å låse inn datamaskin (alle auditorier skal ha fastlåst datamaskin). Studenttilfredshet med datasaler (Kilde: Årsrapport om studiekvalitet 2007 [3] og Trivselsundersøkelsen 2008 [14]) Studentenes vurdering av datasaltilbudet (1 = svært misfornøyd, 6 = svært fornøyd): Snitt i 2007: 3,59 Snitt i 2008: 3,80 ÅRSRAPPORT OM STUDIEKVALITET 2008 75
Studentene rapporterte at det er bra kvalitet på datasalene, men at det er for få plasser. Det er ofte problemer med skriver på datasaler. Figur 4.1 Oversikt over dekning av trådløst nettverk på campus. (Kilde: IA) Studenttilfredshet med web-støtte i undervisningen (Kilde: Emneevalueringer 2008 [13], spørsmål 19, 3b) side 130) Studentenes tilfredshet med bruken av web-støtte (1 = lite fornøyd, 6 = godt fornøyd): Snitt i 2002: 3,82 Snitt i 2003: 3,76 Snitt i 2004: 3,95 Snitt i 2005: 4,17 Snitt i 2006: 4,01 Snitt i 2007: 4,04 Snitt i 2008: 4,08 ÅRSRAPPORT OM STUDIEKVALITET 2008 76