Likeverd og flerspråklighet Bente Ailin Svendsen ILN, Universitetet i Oslo

Undervisningen i Almueskolen bør saavidt mulig meddeles paa Børnenes eget Talemaal. 1878. Johan Sverdrup

The Language of My Heart av Sirkka Seljevold (2007) Kvendrakten

Nasjonale minoriteter (jøder, kvener, romfolket, de reisende, skogfinner) Språklige minoriteter

Språk og praksis i multietniske bymiljø i Oslo Datainnsamlingsperiode 2006-2008 Mange minoritetsspråklige eller flerspråklige elever kan ikke lese og skrive på det språket de opplever som sitt morsmål eller førstespråk (jfr. Golden og Larsen, 2005) http://www.hf.uio.no/iln/forskning /forskningsprosjekter/upus/

Ett poeng: Å argumentere for å inkludere og synliggjøre elevenes språklige bakgrunn i opplæringen i langt større grad enn det det har blitt/blir gjort

Privatisering og usynliggjøring av elevenes flerspråklighet Bare norsk! Skjult?= Bare norsk!

Læreplan i norsk Tospråklighet nevnes ikke norskplanen Flerspråklighet nevnes først etter videregående 1: forklare flerspråklighet og gi eksempler på hvordan kulturell og språklig samhandling kan bidra til språklige endringer og kulturell bevissthet Det språklige mangfoldet blir i grunnskolens kompetansemål i stor grad oppfattet som talemålsvarianter i Norge, bokmål, nynorsk, samisk, svensk og dansk

Skolekulturer for språklæring Selvtillit og handlekraft En aktiv og engasjert ledelse Tydelig fokus på læring og ambisjoner på elevenes vegne Velutdannede og engasjerte lærere Prioritering av lese- og skriveopplæring Klare rutiner for kartlegging og oppfølging (Kulbrandstad, Bakke, Danbolt & Engen, 2008, s. 32f.)

Skolekulturer for språklæring På noen skoler synes det språklige og kulturelle mangfoldet i elevflokken i stor grad å være neglisjert i undervisningen, mens det på andre skoler tidvis blir vist oppmerksomhet. (Kulbrandstad, Bakke, Danbolt & Engen, 2008, s. 37)

Usynliggjøring/privatisering av flerspråklighet Myte: Flerspråklighet fører til språkforvirring Kodeveksling

Myte: Flerspråklighet fører til språkforvirring Joanna: Bente: Joanna: Bente: Joanna: Bente: Joanna: men hun e (1.0) pleide alltid å (1.0) få inn engelsk og filippinsk samtidig som hun prata norsk til meg ja ok så eneste problemene jeg merket var jo i barnehage (1.0) da var det bare da jeg blandet alle tre språkene og gikk rundt og hadde laget mitt eget lille språk ja så det var sånn (1.0) half and half av alt ja ok men (1.0) e (1.0) utenom det så har det jo gått helt fint ( ): pauser og kommentarer, engelsk er kursivert.

Språkmodus de ulike språkenes aktiveringsgrad i en gitt kontekst (Grosjean 2001).

Språkveksling eller kodeveksling 1 Gary: (latter) det her var rart altså (kikker i en utstyrskatalog) 2 Julian: do you understand the word come in my mouth 3 Gabriel: yes I do 4 Julian: sorry sir 5 Gabriel: sorry sir 6 Antoinette: no no sir no no sir 7 Julian: hei Gary klong kling kling klong gidder du å hente den limgreia tror du

Kodeveksling Kommunikative funksjoner ekskludere/inkludere klargjøre, fremheve eller understreke språklek sosial posisjonering verbal forulemping signalisere tilhørighet eller identitet Språkferdigheter

Flerspråklig kompetanse Språkferdighetene i de ulike språkene er ofte komplementære eller utfyllende Språkene tilegnes og brukes i ulike situasjoner, med ulike personer og til ulike formål En tospråklig person er ikke summen av to enspråklige

Hvordan synliggjøre og aktivere elevenes språk i opplæringen? Tospråklig opplæring Elever som også har fått undervisning i sitt førstespråk i minst halvparten av undervisningstiden, skåret høyere i alle fag etter 4-7 år med tospråklig opplæring. (Thomas og Collier, 2002)

Flerspråklighet som økonomisk, kulturell og symbolsk kapital Tabell 5: Ønsker om utvikling av flerspråklighet hos Oslo-ungdom og for deres fremtidige barn (N = 48, UPUS-Oslo) Spørsmål/Svar Ja Nei Vet ikke/ikke svart Kan du eller noen i familien din språk du vil lære bedre? 32 14 2 Vil du at barna dine skal lære andre språk enn norsk? 44 1 3

Flerspråklighet som økonomisk, kulturell og symbolsk kapital - Samisk, engelsk, kanskje spansk, fordi det er mange som snakker spansk. Det er bra å være kjent med språk, man kan kommunisere bedre (gutt, 13 år, mor og far fra Norge) - Arabisk og engelsk, fordi barna mine skal få bedre og flere jobber en det man får når man snakker norsk. Hvis du ikke kan flere språk, så får du ikke jobb utenfor Norge (gutt, 14 år, mor fra Libanon, far fra Palestina) - Jeg synes det er moro å kunne mange språk! (gutt, 20 år, mor og far fra Marokko) - Jo flere språk du kan, jo mer makt har du egentlig (gutt, 18 år, mor fra USA og Island, far fra Frankrike)

Hvordan synliggjøre og aktivere elevenes språk i opplæringen: Database over verdens språk: http://www.ethnologue.com Nordiske språk som andrespråk: http://www.nordbas.org Dialektxperten: http://www.dialektxperten.no/ Grammatikkspill på ulike språk: http://www.tekstlab.uio.no/grei Det flerspråklige bibliotek: http://nyhuus.deich.folkebibl.no Flerspråklige familier: http://www.bilingualfamilynewsletter.com/index.php

Hvordan synliggjøre og aktivere elevenes språk i opplæringen: Fremmedspråksenteret: http://www.fremmedspraksenteret.no/ Flerkulturell opplæring: http://www.hio.no/content/view/full/456 Tospråklig støttemateriell: https://secure.kolofon.no/index.aspx?docid=113 Ordbøker for innvandrere i Norge: http://decentius.hit.uib.no/lexin.html Tospråklige (lyd)bøker: http://thornwood.peelschools.org/dual/index.htm http://www.kulturbro.no http://www.familieforlaget.no/produkter/

Takk for oppmerksomheten og lykke til!

Litteratur Bachman, L. F. 1990. Fundamental considerations in language testing. Oxford: Oxford University Press. Bourdieu, P. 1991. Language & symbolic power. Cambridge, UK: Polity Press. Engen T. O. & L. A. Kulbrandstad 2004. Tospråklighet, minoritetsspråk og minoritetsundervisning. Oslo: Gyldendal Akademisk. Golden, A. & V. Larsen 2005. Egenvurdering av språkferdigheter og metaforforståelse blant minoritetselever i videregående skole. I NOA. Norsk som andrespråk, 1-2, 67-91. Grosjean, F. 2001: The bilingual s language modes. I J. L. Nicol (red.): One mind, two languages: Bilingual language processing. Oxford: Blackwell, 1-22. Kulbrandstad, L.-A., E. Bakke, A. M. V. Danbolt & T. O. Engen 2008. Skolekulturer for språklæring. Delrapport 5. Hamar: Høgskolen i Hedmark, avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap. Myers-Scotton, C. 2006. Multiple voices. An introduction to bilingualism. Malden, MA: Blackwell.

Litteratur Svendsen, B. A. 2007. Hva vil det si å lære et ikke-europeisk fremmedspråk? I Utdanningsetaten: Fremmedspråk i Osloskolen er også: Arabisk, kinesisk mandarin, tyrkisk, urdu og vietnamesisk. Oslo kommune. Svendsen, B. A. & U. Røyneland 2008. Multiethnolectal facts and functions in Oslo, Norway. I J. Nortier (red.), International Journal of Bilingualism, Special Issue, Vol. 12, 1-2, 63-83. Svendsen, B. A. (2008). Flerspråklighet i teori og praksis. I R. Hvistendahl (red.): Flerspråklighet i skolen. Oslo: Universitetsforlaget. Thomas, W. P. & Collier, V. P. 2002. A national study of school effectiveness for language minority student s long-term academic achievement. Center for Research on Education, Diversity and Excellence. Nettadresse: http://repositories.cdlib.org/crede/finalrpts/1_1_final/ (27.1.06). UPUS/Oslo: Utviklingsprosesser i urbane språkmiljø. Nettadresse: http://www.hf.uio.no/iln/forskning/forskningsprosjekter/upus/ (10.1.2008).