Oppsummering styreseminar 23. -24. september Lysebu Tema: Åpning strategiarbeid hvor skal vi og hvor vil vi? Styreleder Utvikling i Europa hva betyr det for AV-OG-TIL? Stig Erik Sørheim, internasjonal leder i Actis ser i krystallkulen Hvilke utfordringer ser vi i forebygging framover og hvilken rolle bør AV-OG-TIL ha? Ved Kristine Skaar Aune og Mai Berger Seter fra Helsedirektoratet. Hvor vil vi AV-OG-TIL skal være i 2020? Visjon, formål og hovedmål Dilemma og veivalg i strategiprosessen Styremøte nr. 4/13 Deltagere: - Kari Randen, - Stig Søderstrøm, - Stian Eriksen, - Marte Sletten, - Reidar Foss, - Sigrid Gårdsvoll - Kjersti Aastad, - Wenche Olsen - Adrian Farner Rogne Referent: - Silje Kristin Noer Johansen
Åpning strategiarbeid hvor skal vi og hvor vil vi? Stig Søderstrøm, presenterte tanker rundt strategiprosessen. Organisasjonsutvikling må være en kontinuerlig prosess bestående av ytre press og indre driv. Vi må sikre et samspill om felles mål og virkemidler. De berørte må kjenne eierskap, dette er en forutsetning for engasjement. I denne prosessen må vi bruke tid på å kartlegge fortid og nåtid før vi begynner å jobbe med nåtiden. «Den visjonære metoden» består i å kartlegge hvor vil vi at vi skal være, hva som er drømmebildet i fremtiden, hva som er nåsituasjonen, og hva slags avvik er det man må rette opp i for å komme dit vi vil. Vi må heller ikke glemme analyse av hva vi har gjort som er bra; i prosessen skal vi både feire og lære. Prosessen fremover må bygge på samskapt læring, vi må reflektere og skape veien fremover sammen i en felles prosess. Det er viktig å jobbe med begreper å kartlegge hva man faktisk legger i begrepene for å sikre god kommunikasjon både internt og eksternt. For utarbeidelse av et godt formål må man finne ut hvem vi er, hvilket behov vi skal dekke, hva vi skal gjøre for å dekke dette behovet og opp mot hvilke målgruppe. Det er viktig å huske at man ikke kan ta ansvar for annet enn resultatmålene, men samfunnsmål og lignende må man holde i mente. Utvikling i Europa hva betyr det for AV-OG-TIL? Stig Erik Sørheim, internasjonal leder i Actis ser i krystallkulen Konsumet i EU og i Norge er ikke lenger så fjernt fra hverandre, vi ser en økende grad av harmonisering i drikkemønster og i konsum mellom de forskjellige land. Det er ting som tyder på at konsumet vil gå opp som følge av en felleseuropeisk kulturendring. EU s politiske føringer vil ha betydning men på grunn av den pågående krisen er folkehelsearbeidet nedprioritert. Krisen kan også påvirke konsumet, men det gjenstår å se om det vil bli et luksusgode som nedprioriteres eller om det blir et «trøsteprodukt». I forhold til reguleringer har ikke Norge de samme pressgruppene som finnes i EU. Her finnes større industriaktører som jobber mot eventuelle endringer i reguleringer. Det er også en faktor at mye av reguleringene er noe som i hovedsak behandles av de enkelte nasjonalstater så det er ikke alt EU står fritt til å blande seg inn i. På den annen side ser vi en økt harmonisering av alders- og promillegrenser, enkelte land har gått fra å ha svært liten grad av regulering av dette feltet til å nærme seg andre land med mer etablert regulering. Det viser seg vanskelig å bruke erfaringer fra reguleringen av tobakksindustrien da alkohol ikke anses å ha det samme utvetydige skadepotensial selv om statistikken sier sitt. Det er også et helt annet produsentbilde. Hvor tobakksindustrien domineres av få, store produsenter er det et mye mer sammensatt bilde innenfor den europeiske alkoholindustrien. Her vil argumenter om arbeidsplasser, tradisjon og lignende trekkes frem. Norge har strenge regler, men det er en viss politisk uenighet på området. Det er blant annet de som ønsker både vin i butikk og døgnåpne butikker, dette vil naturligvis ha en uheldig påvirkning på tilgjengelighet og konsum. I forhold til den norske vinmonopolordningen vil denne liberaliseringen være lite gunstig. Hvis butikker tar over store markedsandeler innen vinsalg så kan ikke vinmonopolet basere inntektene på sprit og sterkøl, og staten kan heller ikke gå inn og subsidiere de. Dersom polet skulle legges ned ville det mest sannsynlig være en irreversibel ting.
Hvilke utfordringer ser vi i forebygging framover og hvilken rolle bør AV-OG-TIL ha? Ved Kristine Skaar Aune og Mai Berger Seter fra Helsedirektoratet Alkohol er det rusmiddelet som forårsaker mest skade og det registreres en økning i forbruket. De mest virksomme tiltak er de regulatoriske virkemidlene. Det er også en god oppslutning om disse men man må holde et kontinuerlig fokus. Den nye folkehelsemeldingen legger langsiktige planer for å få folk til å ta informerte og sunne livsstilsvalg. I tillegg legger Stortingsmeldingen «Se meg!» føringer for direktoratet på de forebyggende områdene, det er ikke de store kursendringene men arbeidet skal blant annet intensiveres på området passiv drikking. De overordnede mål er, blant annet, å sikre flere bedre leveår og å redusere sosiale forskjeller. I følge helsedirektoratet er hovedutfordringene som følger: - Oppslutningen om de alkoholpolitiske virkemidler; det er stor forskjell mellom hva som virker og hva befolkningen tror virker. Kan være vanskelig å få støtte for enkelte av tiltakene. - Kunnskap om alkohol og helse; det er lite forståelse for alkoholens skadevirkende effekt både blant konsumenter og kunnskapsbærere(som foreldre, lærere og politikere). Helsepersonell tar det opp i for liten grad i såkalte miniintervensjoner. Sosiale ulikheter i helse. - Mest skade skjer i «normalbefolkningen». Det er den store gruppen med moderat forbruk som står for det største skadeomfanget, noe som er komplisert å kommunisere. Det er ansett som mest hensiktsmessig å jobbe med befolkningsrettede tiltak. Det vil være et økt fokus på folks sårbarhet i forbindelse med overganger, for eksempel studenter, pensjonister o.l. Økt konsum blnat kvinner, men de anses for å være mer mottagelige for kampanjer. - Alkoholkulturen; stadig økende vanliggjøring og høy aksept for høy beruselse. Satsning på tidlig intervensjon, særlig mot grupper i risikosonen. Kampanjer er en av de tingene som brukes opp mot de fleste av disse utfordringene. Det er viktig at budskapet kommer fra andre enn staten. Må få til en felles innsats og ikke slå hverandres budskap i hjel. De frivillige organisasjonenes styrke er at de har et større spillerom og kan si ting staten ikke kan. I forhold til den nye regjeringen er det foreløpig uklart hva som vil skje, men Helsedirektoratet forholder seg foreløpig til folkehelsemeldingen og holder fokus på ansvarlig alkoholhåndtering. Hvor vil vi AV-OG-TIL skal være i 2020? Nå: Styret fikk presentert AV-OG-TILs måloppnåelse under den nåværende strategiperioden. Daglig leder la vekt på at undersøkelser viser at holdningene blant folk er styrket innenfor de feltene vi jobber innenfor, men at det kan være vanskelig å sette målbare mål på de feltene hvor vi ikke er eneaktør. Vi ligger godt an på de feltene vi har prioritert og vi er på god vei til å oppfylle mange av målene. Nå og fremover: Styret drøftet mulig økt fokus på tredjepartsskader, innenfor nåværende periode har vi vridd fokus fra enkeltsoner til soner innenfor alkovett. Folk har en positiv holdning til begrepet, og det tas til orde for at dette bør avspeiles i strategien. Det kommer stadig nye grupper til «drikkegruppen», vi ser nye drikkekulturer. Særlig trekkes frem økning i forbruk og endring i holdningene blant de eldre. Innenfor de mer lukkede miljøene, for eksempel innvandrermiljøer, er det problemstillinger som pr i dag er underkommuniserte. I forhold til øst-europeisk innvandring kommer også andre drikkekulturer, kan være aktuelt å rette seg mot disse.
Ser en klar økning i vanliggjøringen av alkoholbruk, det er få stoler man nå kan sette seg på uten å få tilbudt alkohol. Bør også se på opplæring av kommunepolitikere i forvaltningen av ruspolitikken. Vi anser det som mest hensiktsmessig å holde oss til grupper innenfor «normalbefolkningen» for å unngå «dette gjelder ikke meg»-holdninger, dette reflekterer den samme innstillingen vi har nå. I forhold til de forskjellige områdene vi jobber innenfor er det noe som er blitt nedprioritert. Vi ser at det kan være hensiktsmessig å beholde de på det nivået uten å fjerne det helt (for eksempel friluftsliv). Dette gir også rom for en differensiert satsning lokalt/ nasjonalt hvor vi f.eks. kan tilby materiell om graviditet på lokalt nivå, men overlate dette til Helsedirektoratet på nasjonalt nivå. Å hente nye medlemsorganisasjoner kan være ressurskrevende, så vi må foreta en avveining. Vi har noen medlemsorganisasjoner hvor det eksisterer tilsvarende eller konkurrerende organisasjoner, kan være hensiktsmessig å henvende seg til disse. Et enkelt tiltak kan være å gå etter MPG som nye på tinget. Vi fortsetter å være tilbakelent i henhold til kontingent. Det viktigste er å ha de med oss, dette gir legitimitet, demokratisk kontroll og ryggdekning. Finansiering: Per i dag er AV-OG-TIL nesten 100 % finansiert av Helsedirektoratet, i tillegg til rundt 25 % frivillig innsats. Det ble diskutert om det kan være hensiktsmessig å se på alternative finansieringskilder, for eksempel kommersielle aktører. Dette er en prinsipiell diskusjon og ikke bare et behovsspørsmål. Problemet med de kommersielle aktørene er at man aldri helt vet hvem som har inntekt fra alkohol, man har heller ikke noen kontroll og kan bli en «godkjenner» av andre ting de driver med. Kan være vanskelig å holde på rollen som nøytral samfunnsaktør når man har støtte av de rene kommersielle interesser. At flere politiske partier sitter i styret kan føre til en viss habilitetsproblematikk i forhold til de rene kommersielle aktørene. Det vurderes som tryggere å se hen til organisasjoner «høyere opp» i verdikjeden, som for eksempel bransjeorganisasjoner, arbeidstakerorganisasjoner og lignende. Det fremmes et forslag om å se nærmere på «skadeforebyggende forum». I forhold til eventuell sponsorer er dette en diskusjon man helst bør ta i det det dukker opp. Det er viss risiko i å være avhengig av én eneste bidragsyter, det vil være mindre risiko og mer uavhengighet med flere støttespillere. Vi må i så fall gjøre grundig research i forhold til hvordan dette håndteres av sammenlignbare organisasjoner. Er en viss risiko her, så behovet på vurderes. Er mindre risiko for eksempel ved støtte fra stiftelser. Konklusjonen er at vi ikke jobber videre med den kommersielle ideen, men at vi kan vurdere å søke midler fra stiftelser og organisasjoner. Hvor vil vi AV-OG-TIL skal være i 2020? Styret hadde en brainstorming og felles diskusjon med utgangspunkt i at alle skulle se for seg Dagsrevyen ii 2020 og et hovedopplsag om alkovett. Hva sier de om AV-OG-TIL og hva har AV-OG-TIL gjort for å komme dit? - Alkovettorganisasjonen AV-OG-TIL la i dag ned driften da de sju alkoholfrie sonene er innlemmet i grunnloven. - Ruter satte inn ekstra busser i julebordsesongen (også dagen derpå) pga. endrede holdninger til fyllekjøring (takket være AV-OG-TIL) - Ungdommenes drikkemønster har endret seg til mer kontinental stil, mindre fyll (men økt hyppighet) AV-OG-TIL er landsdekkende og i alle kommuner. - Skader og ulykker relatert til alkoholbruk har falt veldig, AV-OG-TIL er inne som ekspertkommentator - Idrettstinget har bestemt at alle idrettsarrangement skal være alkoholfrie, som et resultat etter langt og tett samarbeid med AV-OG-TIL.
- EU har henvendt seg til Norge og spesielt til AV-OG-TIL for å lære og å få hjelp til å utarbeide ny strategi basert på vår fantastiske strategi (kjent som Lysebu-konvensjonen) - Pga. AV-OG-TILs kampanjer drikker ungdommen 30% mindre - AV-OG-TIL mottar hederspris fra barneombudet o.l for sikring av fred i heimen. «Vi frykter å bli arbeidsløse» sier barneombudet i en kommentar. Sammenholdt med tilsvarende øvelse foretatt av sekretariatet kommer det tydelig frem at vi har en viktig rolle og ønsker å ha en sentral rolle på feltet som skal vedvare inn i fremtiden. Vi kan nå lenger med holdningsskapende arbeide enn med pekefinger, det er bedre å gjøre det flaut enn forbudt. I forbindelse med røyking har vi sett at holdninger kan endres på relativt kort tid. Vi må se om vi kan få til noe tilsvarende for alkohol. Det er problematikk i å gå på noe som alle identifiserer seg med, produsentbildet er også komplisert; ved angrep er det de små produsentene som får svi, de store klarer å sno seg unna. Feilslåtte kamper som tar småskalaprodusentene og ikke de store kan sette oss i et uheldig lys. Det er et klarere fiendebilde i tobakksindustrien hvor det er få, store aktører. Drømmebilde av verden hvis vi har ubegrensede ressurser: - For å opprettholde spekteret, flere ansatte for å nå lenger, pr. i dag klarer ikke løfte alle situasjoner vi vil - Så god og velkjent sak at alle pr/reklamebyrå vil gi AV-OG-TIL sitt Pro Bono arbeid. - TV-aksjonen til AV-OG-TIL - En stor del av rusmeldingen omhandler passiv drikking og AV-OG-TIL får i oppdrag av helsedepartementet å være pådriver for å ordne opp. - Kommuner; en ansatt som jobber kun med barn, vi har midler som kan gjøre det. Øremerkede personer som jobber knyttet til oss på det rusforebyggende feltet, positiv link. Trenger å jobbe ut i landet for å opprettholde informasjonsstrøm, holde trykket oppe. - Vi har kampanjemodeller som virker, vi har kommuner som er med, vi kan få med alle idrettslag, mange muligheter hvis vi hadde hatt ubegrensede ressurser. I forhold til prioritering må vi ta noen bevisste valg. Det er vanskelig å holde trykket oppe på alle felter, men bør opprettholde et tilbud på alle soner, særlig så kommunene kan velge fritt fra sone-menyen, dette åpner også for differensiering nasjonalt / lokalt. Visjon, formål og hovedmål Visjon: Vi skal skape en definisjon av hva vi skal jobbe mot i fremtiden. «Den Norske drikkekulturen er å ta hensyn til andre» ble foreslått. Sekretariatets forslag er «AV-OG-TIL vil ha et samfunn uten ulykker, helseskader og utrygghet som følge av alkohol». Styret vurderer at vi bør ha en visjon som er lett å kommunisere og enklere, jfr. politiets «på jobb for en trygg hovedstad». «Trygghet uten alkohol», «alkovett for alle», noe som er gjenkjennbart og lett å huske. Viktig at visjonen kommuniserer at vi ikke er en avholdsorganisasjon men at vi setter fokus på å ta hensyn. Formål: Det ble drøftet ulike forslag til formål: Av og Til er en frivillig/ ideell / verdibasert /uavhengig* alkovettorganisasjon som gjennom holdningsskapende arbeid skal redusere skadelig alkoholbruk som ulykker, helseskader og utrygghet/ negative følger av alkoholbruk/ negative konsekvenser.
- I formålet kan det være begrensende å definere oss som alkovett-/kampanjeorganisasjon fordi AV-OG-TIL er mer enn det. Å bruke begrepet «skadelig alkoholbruk» setter fokus på den som drikker og utelater tredjeparter. Vi skal ikke få folk til å slutte å drikke, men bidra til å redusere de negative konsekvensene. - Det er viktig å få frem at det ikke er staten som er avsender. Vi er en frivillig og verdibasert organisasjon. Det foreslås også å fjerne konsensusbegrepet fra vedtektene. Det ble konkludert med at sekretariatet kommer tilbake til styret med forslag til visjon, formål og hovedmål basert på innspillene i diskusjonen. Mål: Styret drøftet hvilke type målsetninger det er hensiktismessig å ha i den nye strategien. IRIS -evalueringen anbefaler oss å sette informasjonsmål, ikke adferdsmål. Det kan på den ene siden være vanskelig med holdningsmål, men det er en fordel å ha oversikt over holdninger for å vurdere hvor det er mest hensiktsmessig å sette inn innsatsen. Styret foreslår å lage et målhierarki, flere samfunnsmål fordi det er flere som bidrar til å oppnå det vi jobber med. Vi bør måle hvor mange vi når og om vi når den ønskede målgruppen samt sikre jevnlig måling av effekten av våre kampanjer. Må ikke miste av syne at vårt mål er å endre/bevare folks holdninger, kan være hensiktsmessig å ha en kombinasjon av våre konkrete mål og mer abstrakte mål. At andre jobber i samme retning kan bety at det vil være hensiktsmessig med noen litt mer overordnede mål; om mottaker har forstått/oppnådd/hørt budskapet. I hverdagen er flere enn oss som bidrar til å påvirke folks holdninger, det er derfor lurt også å ha mer operasjonelle mål om hva vi skal gjøre for å oppnå et gitt resultat. Dilemma og veivalg i strategiprosessen Det vurderes som fornuftig å utarbeide en dilemmaliste på grunn av styrets ulike innfallsvinkler og bakgrunner, dette kan hjelpe til i den kreative prosessen. Administrasjonen skal gjøre et dypdykk i analysesiden (rusmeldingen, helsemeldingen, SIRUS etc.) og plukke ut noen hovedutfordringer for å presentere for styret. Sekretariatet lager et utkast til hvor hovedfokuset bør ligge, hvilke dilemmaer som finnes, hva vi har og skal ta med oss videre, styret tar deretter stilling til videre veivalg. Styremøte nr. 4/13 Se egen protokoll for styremøte #4/13