Naturfare Samarbeid ved håndtering av flom, overvann og vannrelaterte skred unngå vann på avveie Steinar Myrabø Norconsult AS på Lillehammer 1
NVE 2
Jordforsk/Bioforsk/NIBIO 3
Jernbaneverket 4
Naturfarevurderinger i forhold til aktsomhetskart 5
Gjeldende retningslinjer Krav til sikkerhet som skal legges til grunn ved regulering og bygging i flom- og skredfareområdet er gitt i forskriften «Veiledning om tekniske krav til byggverk» (TEK 10) (Direktoratet for byggkvalitet, 2014), med hjemmel i Plan- og bygningsloven (Pbl.) 28-1 og 29-5. Rapport «Flom- og skredfare i arealplaner» fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) gir retningslinjer for hvordan offentlig aktsomhetskart og faresonekart kan brukes til å identifisere flom- og skredfareområder. I henhold til TEK 10 skal byggverk og tilhørende uteareal plasseres, dimensjoneres eller sikres mot skred slik at krav til nominell årlig sannsynlighet ikke overskrider kravet til sikkerhetsklassen som tiltaket tilhører, se tabell Sikkerhetsklasse for skred Konsekvens Største nominelle årlige sannsynlighet S1 Liten 1/100 S2 Middels 1/1000 S3 Stor 1/5000 6
Vurdering av flom- og skredfare Steinsprang/steinskred Snø- og sørpeskred Jordskred Flomskred Flom ev. anbefalte sikringstiltak Drift- og vedlikeholdsplan «Hjelpemidler», bl.a.: o o o o o Helningskart Løsmassekart Registrerte hendelser Vannveier og flomveier Feltbefaring 7
Aktsomhetskart for steinsprang og snøskred Aktsomhetskart for jord- og flomskred 8
Aktsomhetskart for flom Aktsomhetskart for flom, jord- og flomskred Hvis tiltak må gjøres - hvordan kan en samarbeide for å løse utfordringene 9
Vurdering av Naturfare - også der det ikke er aktsomhetskart Mange saker i det siste året: NVE og/eller Fylkesmannen har kommet med merknader/innsigelse pga manglende vurdering av overvannshåndtering og fare for flomskader. Problemstilling De inngrepene som utbyggingen medfører vil: 1. Endre dreneringen og flomavrenningen fra området 2. Kunne føre til erosjon, vann på avveie og flomskader både innen utbyggingsområdet og nedstrøms. Det må derfor utarbeides en drenerings-/overvannsplan for området der dette hensynstas 10
eks. - fare for flomskader i forbindelse med reguleringsplan i hyttefelt på Bjorli 11
www.naturfare.no 12
Noen oppsummeringer fra NIFS Utfordringer: Arealendringer og menneskelig påvirkning i hele/deler av nedbørfeltet Uklare ansvarsforhold og manglende samhandling Naturfare er komplisert og ressurskrevende å håndtere, med stort behov for samspill mellom ulike aktører og forvaltningsnivåer 13
Hva kreves i forbindelse med håndtering av flom, overvann og vannrelaterte skred? Fysiske tiltak; i hele nedbørfeltet Administrative tiltak; kompetanseoppbygging, samarbeid, osv. 14
Krav til utbyggere i forbindelse fordrøyning Ved inngrep skal en ikke øke flomvannføringen nedstrøms Differansen Qe Qf må håndteres lokalt (LOD) Ved kun påslipp på overvannsnettet og krav til en viss mengde, kan en ikke dimensjonere fordrøyningstiltaket kun for en regnperiode lik feltets responstid! En må fordrøye alt regnet som er over kravet; Bruk regnenvelopmetoden (VA-Miljøblad nr.69) for ett eller flere døgn 15
Flomveier Der vannet drenerer naturlig, f.eks. flombekker Tiltak for å unngå skade f.eks. ekstra stikkrenne åpen grøft el. for å lede vannet trygt til et sted som har bedre/nok kapasitet en resipient der flomvannet ikke fører til skade Prøv å unngå vann på avveie 16
Utfordring 1: Endringer i klimaet og i avrenningsfeltet Mer intensivt lokal nedbør Menneskelig påvirkning; skogsdrift, jordbruk og bebyggelse/urbanisering Sidedrenering og stikkrenner med utilstrekkelig kapasitet Sediment og avfall som blokkerer stikkrennene Mangel på menneskelig aktivitet; Utilstrekkelig vedlikehold av dreneringen de siste tiåra 17
Utfordring 2: Unngå skade på bebyggelse og holde infrastrukturen åpen Mange vannrelaterte hendelser de siste åra som har påført bebyggelse, veier og jernbane store ødeleggelser og økonomiske kostnader Flom, vann på avveie, erosjon, utvasking og skred 18
DP 5.3 Hendelser og kostnader 19
1 2 milliarder kr 20
Rapport fra Vestlandsforskning Det lønner seg å forebygge både for eksisterende infrastruktur og ved ny planlegging
Ulike årsaker til hendelser og det store skadeomfanget vi nå opplever Erfaringer fra befaringer ved de siste års hendelser 22
Hogstfelt: mye mer avrenning Skogsdrift: nye dreneringsveier og vann på avveie 23
24
Skogsbilvei i Bæla, Lillehammer 2014 25
Traktorveier og skogsbilveier uten eller med minimale grøfter 26
I øvre del av enkelte bekker var store deler av skogsbilveinettet erodert og utvasket, og de fungerte som dreneringsveier 27
stikkrenner og bruer nedstrøms ble da tettet og vannet tok andre veier 28
29
Bæla 30
Jordbruksareal: Utilstrekkelig kapasitet på stikkrenner og overflateavrenning erosjon, utvasking og utglidning nedstrøms 31
32
Lokalveier: Uten eller med minimale grøfter og dårlige dreneringsløsninger, samt inntak til stikkrenner med rist som gikk tett. Alt for dårlig dimensjonert og for dårlig vedlikeholdt. 33
Mye erosjon og vann på avveie med store mengder sedimenter Mange nye flomveier «på kryss og tvers» 34
Dårlig lokal veidrenering Vannet rant inn gjennom kjeller 35
=> Gjennom hagen 36
Ofte tette stikkrenner på lokale veier: her bekk på avveie gjennom boligområde 37
=> Kolaps av veidrenering gjentetting (ingen alternativ flomvei) => Ny flomvei over jordbruksareal 38
=> Jernbanefyllinga utvasket 39
Bebyggelse (enkeltboliger eller boligfelt) Fjerner ofte all vegetasjon, fyller løsmasser ut i/mot bekkedaler og utvider plen ol. helt ut i bekken for å få størst mulig areal. 40
Noen boliger virket faktisk som grunnmuren var bygget helt nede i bekkefaret slik at det ble innsnevret. Dette er ofte et av de største problemene (sammen med lokalveiene) i tettsteder 41
Drenering fra private boliger (tak, parkeringsareal, osv.) => overflateavrenning 42
=> Utglidning/jordskred i nærmeste skåning nedstrøms 43
Hovedveier og Jernbane har ofte de samme problemene; - dårlig dimensjonering og dårlige dreneringsløsninger - for dårlig vedlikehold (stort etterslep pga for lite bevilgninger) Men det største problemet er ofte at de som regel ligger nedstrøms - har ofte ikke stikkrenner eller bruer der vannet kommer på avveie ned mot vei og bane - ikke gode nok løsninger for å håndtere store mengder med sedimenttransport ovenfra. 44
Utilstrekkelig vannhåndtering i utbyggingsfasen => Nye vannveier til bebyggelse, lokal vei og jernbane 45
46
47
Hovedårsaker til hendelsene/de omfattende skadene: Menneskelig påvirkning i hele nedbørfeltet Vann på avveie, større og mer intens avrenning, erosjon og massetransport 48
Se på hele feltet Hva vi gjør ev. ikke gjør oppstrøms påvirker det som skjer nedstrøms 49
Utløsningsmekanismer for lokale hendelser: Initialfuktigheten Største nedbørintensitet og snøsmelting i løpet av en time eller mindre Vanskelig med varsling og beredskap Viktig med god arealplanlegging (på alle nivå) der en tar hensyn til drenering og flomvann/overvann 50
Strategier for å møte utfordringene Riktigere dimensjonerings-beregninger: Personer med ulik faglig bakgrunn og erfaring gir ulike vurderinger og beregninger/beregningsmetoder Mangelfulle vurderinger av usikkerheten i datagrunnlaget og de ulike beregningene/antagelsene Bruk fagpersoner Hydrologer med god kompetanse 51
Flomberegninger Det finnes ulike metoder for flomberegning avhengig av tilgjengelige data/observasjoner i området og størrelsen på avrenningsfeltet. I følge ny veileder fra NIFS prosjektet «Veileder for flomberegninger i små uregulerte felt» bør en vurdere metodene ut fra datagrunnlag i området, men at det er fornuftig å benytte flere metoder (minst to) og sammenligne resultatene før en går videre med en metode. 52
Dimensjoneringsgrunnlag Tilgjengeligheten av observasjoner i området: Det eksisterer svært sjelden avrenningsstasjoner i små felt i nærliggende områder. Som regel finnes det heller ingen nedbørstasjon i nærheten med god nedbørstatistikk (IVF). Det bør gjøres en grundig vurdering av aktuelle nedbørstasjoner og IVF kurvene, gjerne i samarbeid med Meteorologisk institutt. Nå får en de «nyeste oppdaterte» IVF-data på KSS 53
54
55
Bruk av Rasjonelle formel Rasjonelle formel peker seg ut som den beste metoden å benytte i små felt (0-20 km²) Men en bør først foreta en grov beregning med NVE s nye flomformel for å se om resultatene fra rasjonelle formel ligger innenfor det intervallet som NVE s flomformel kommer frem til. Flomberegning med NVE s nye flomformel flomvannføringen beregnes ut fra normalavrenninga fra området (QN), feltareal, effektiv innsjøprosent og en klimafaktor. Gyldighetsintervallet mht areal for bruk av metoden er 0,2-53 km² Der feltene er små og har rask avrenning, så forventer en at beregningene med rasjonelle formel skal ligge i øvre intervall til flomformelen. Beregningene kan nå gjøres direkte via bruk av programmet NEVINA 56
Dimensjonerende avrenning: Qd= C i A C = avrenningsfaktoren + tillegg for 200 års flom (ofte 0,5-0,7) A = feltareal i ha i = dimensjonerende nedbørintensitet i l/(s ha) varierer med gjentaksintervallet og feltets konsentrasjonstid; te te = 0,6 L H -0,5 + 3000 Ase = tidsfaktor i minutt L = lengde av feltet i meter H = høgdeforskjellen i feltet i meter Ase = effektiv andel innsjø i feltet (0 = ingen innsjøer) Klf: for 200 års hendelse settes til 40% på bakgrunn av de siste anbefalingene fra NVE i alle de nyeste klimaprofilene rundt om i landet (se www.klimaservicesenteret.no) 57
Dimensjonerende regnhendelser (www.klimaservicesenteret.no) Dimensjonerende nedbør (IVF-verdier) er nedbørverdier som benyttes i planlegging og dimensjonering av ulike typer infrastruktur. Viktig infrastruktur i Norge, som hovedveier og jernbaner, dimensjoneres etter 200-års returverdier. Det samme gjelder alle tiltak i hele nedbørfeltet oppstrøms viktig infrastruktur. For dammer benyttes 500-1000-års returverdi, eller «Påregnelig maksimal nedbør;pmp». I områder hvor det planlegges boliger eller næringsbygg vil det normalt være tilstrekkelig å avgrense området som blir omfattet av 200-årsflom som et såkalt «aktsomhetsområde». I områder der flom kan gi store konsekvenser må det brukes estimat av 1000-årsflom. Dimensjonerende nedbør uttrykkes ofte som IVF-verdier, det vil si nedbørintensitet (I) som for ulike varigheter (V) kan forventes å forekomme med en viss hyppighet/frekvens (F). Denne hyppigheten uttrykkes gjerne som returperiode eller gjentaksintervall. Verdier for ulike returperioder gir estimat av nedbørintensiteten som kan forventes å bli overskredet én gang i løpet av en gitt tidsperiode, f.eks. 200-år (ofte uttrykt som «200-års verdi»). Ved MET utføres IVF-beregninger for nedbør med varighet ned til 1 minutt. For overvannshåndtering i tettbygde områder eller små, uregulerte vassdrag er det nedbør i løpet av minutter eller timer (korttidsnedbør) som er mest kritisk. For store vassdrag er det derimot nedbør i løpet av ett eller flere døgn som betyr mest for flomforhold. 58
NIFS DP5 resultater 59
Strategier i forbindelse med drenerings- og flomveier: Kartlegging/innspeksjon av sårbare områder/strekninger Forbedring av drenerings systemene for flomveiene Gjøre de mer robust nye løsninger! 60
NIFS Faktaark 61
Terskeldammer ved Minnesund 62
Bygging av kvist og stokkdammer i Soknedal i samarbeid med studenter ved NTNU 65
Strategier forts: Dreneringsplan for hele dreneringsfeltet: Kunnskap om hvor vannet renner ved flomsituasjoner samt kjennskap til hvor de mest kritiske punktene er vil danne grunnlag for all planlegging, samt tiltak og forebygging av fremtidige hendelser 66
Drenerings-/overvannsplan Menneskeskapte forhold som spesielt må vurderes; (eksisterende og/eller planlagte) Bygninger med tette takflater Parkeringsplasser Veier og grøfter Stikkrenner/små bruer Hogstfelt, Jordbruksområder, Skiløyper, ol. Snødeponier 67
Generelle prinsipper: 1. Prioritere åpne løsninger for overvannshåndtering. Rør bør helst bare benyttes der en må krysse veier med stikkrenner ol. 2. Flomberegninger og dimensjoneringsberegninger for størrelser på grøfter og stikkrenner/små bruer i hht ny veileder fra NVE i regi av NIFS prosjektet. 200 års flom med 40% klimapåslag anbefales i nedbørfelt der det er viktig infrastruktur; 3. En må se på hele nedbørfeltet til reguleringsplanen; oppstrøms (ev. inkludert tilgrensende hyttefelt), i utbyggingsområdet og nedstrøms. Det er svært viktig å ha kontroll på erosjonsfare, sedimenthåndtering, frostproblem og flomvannføring. 4. Ukontrollerte utslipp til terreng må unngås 68
5. Det må settes av nok plass til drenering og dreneringstiltak 6. Trygge flomveier bør utredes, spesielt mht utfordringer med frost; kjøving og igjenfrosne stikkrenner 7. Det bør utarbeides en plan for hvordan en håndterer en ev. flomsituasjon i utbyggingsperioden 8. Det bør utarbeides en drift- og vedlikeholdsplan for å sikre at dreneringsveiene og -tiltakene fungerer tilfredsstillende. Viktig med ansvarliggjøring og beskrivelse av rutinemessig ettersyn, samt når det er behov for vedlikehold, f.eks. rensk, tining ol. 69
Flomveiskart er et hjelpemiddel Analysering (validering) av flomveiene med hjelp av skadepunkter. 70
Flomveisanalyse Manipulering av terrengmodell. «Åpne og lukke» stikkrenner. Finne kritiske punkter der tiltak bør iverksettes 71
Strategier for å møte disse utfordringene - 2 - Samarbeid mellom problemeiere i hele dreneringsfeltet Vei og jernbane Kommune Grunneiere Osv. - Vurdere ulike tiltak Redusere flomtoppen, erosjon og sedimenttransport. Forbedre drensveiene 72
Tiltaksanalyse: Avholde møter og feltbefaring, med bl.a. oppdragsgiver og lokalkjente, samt de ulike problemeierne i nedbørfeltet. Kartlegge alle skadene, dreneringsveiene og stikkrennene store utfordringer Alt bør registreres/samles og koordinatfestes for å få oversikt og visualiseres på kart Flomveisanalyse: for å vise både de naturlige og menneskeskapte flomveiene Vurdere og foreslå ulike typer tiltak tilpasset lokale forhold («verktøykasse») Partnerskapsavtaler i de enkelte områdene mht tiltak, vedlikehold og drift 73
74
Kvitfjellveien - Sagstua 75
Erosjon/utvasking 76
store mengder sediment ned til og over jernbanen 77
Unngå bruk av kummrist med liten lysåpning og sandfangskum 78
Løsning: «Best praksis» 79
Kloppa 80
Traktorvei oppe i Kloppafeltet 81
82
83
Viktig å gjøre tiltak der hendelsene starter da er det både billigere og enklere å få til gode tiltak
85
86
Planleggingsprosessen Når kommer vandhåndtering inn og hvem sørger for det? Kommunens egne planer; Nybygging og Fornyelse? hva med hastesaker? Andres planer Regional- / Kommunal- / Regulerings- / Byggeplan Dreneringsplan og ROS-analyse bør være utgangspunkt for all planlegging Ulik detaljeringsgrad i de forskjellige planfasene Uansett må nødvendig fagkompetanse/fagpersoner være med i alle faser 87
Hva er det viktigste å få med? Kommuneplan Reguleringsplan Byggeplan Dreneringsplan Flomveiskart (kan benyttes som aktsomhetskart) Arealbruk og inngrep i vannveiene Kartlegging av eksisterende stikkrenner og andre dreneringstiltak Kartlegging av tidligere hendelser og skader Lage oversikt over de mest sårbare områdene Valg av tekniske løsninger og dimensjonering av dreneringstiltak Helhetlig vannhåndtering Tekniske detaljer for de ulike typer løsninger 88
Hva kreves: «nøkkelord» - KOMPETANSE Bruke kompetansen i egen organisasjon F.eks. er bestiller kompetanse helt avgjørende Få mest mulig inn i overordnede planer (kommunedelplaner), veiledere og teknisk regelverk Utvikle/bygge kompetanse Egenkompetanse hos de enkelte fagpersoner Tverrfaglig kompetansebygging Saksbehandlere Resten av organisasjonen (alle berørte enheter) også hos ledelsen Hos andre etater, fylkesmenn, kommuner,. Bruke konsulenter med god og riktig kompetanse (stille krav) 89
Utfordringer hvor det også trengs bedre kompetanse Hvilke fokus er det på vannhåndtering i byggeprosjekter i alle faser? Prosjektering Bygging Drift Hvordan sørge for at det blir robuste løsninger, best mulig tilrettelagt for drift og vedlikehold (ev. «vedlikeholdsfritt»)? Hvem skal ha ansvar for å kontrollere/godkjenne en plan uten at den blir endret i etterkant og hvem skal gjennomføre kvalitetssikringen av de ulike løsningene? Hvor langt opp- og nedstrøms kan en gjøre tiltak for å sikre et område og 3. part nedstrøms, og hvilke muligheter er det ev. i de ulike planprosessene? Hvem skal betale - hvordan finansiere tiltakene? 90
Lokaltilpassede tiltak Hovedfokus: Gjenskape den naturlige fordrøyningen i feltet Grønne tak og regnbedd i boligområder Infiltrasjon (hvis mulig) Fordrøyningsdammer og restaurering av våtmarker/myrområder Ha kontroll på flomvannet - unngå vann på avveie I opprinnelig dreneringsvei (f.eks. ekstra stikkrenner) Lage egne flomveier Ha kontroll på erosjon og sedimenttransport 91
Strategier ved flomfare 92
Hvordan få tilfredsstillende drift og beredskap i et helt nedbørfelt JBV, SVV og kommuner har ansvar for sine egne dreneringstiltak Grunneiere må ansvarliggjøres Veilag Grunneierlag Lokalt samarbeid mellom de ulike aktørene i de aktuelle feltene 93
Pilotprosjekt: Gausdal kommune, RPL, FMO, OFK, NVE og SVV 94
Under utarbeidelse på Klimatilpasning.no Infrastruktur og samferdsel Planlegging av vei/jernbane Oppgaver i et endret klima Planleggingsprosessen Flom og overvann Erosjon og sedimenttransport Vannrelaterte skred Havnivåstigning og stormflo Overvannsplan Tiltaksplan Drift og vedlikeholdsplan Plansamarbeid Bygging av vei/jernbane Oppgaver i et endret klima Oppfølging av plan Kontroll på drenering og overvann Forvaltning og drift av vei/jernbane Oppgaver i et endret klima Drift- og Vedlikeholdsplan Kartlegging av sårbare punkt Fysiske tiltak Værberedskap Samarbeid om tiltak og drift/vedlikehold 95
Samarbeid. Takk for meg! 96