Enhet for fysioterapitjenester Trondheim kommune Geriatri i nord Hammerfest 17.06.10 Sylvi Sand Konsekvenser av inaktivitet. Fysisk funksjonssvikt. Risikofaktorer og markører Fall og fallskader. Fallforebyggende tiltak. Fallprosjektet i Trondheim kommune Trondheim i dag Det folk tilskriver alderen, er i realiteten ofte følger av inaktivitet. Peter F. Hjort Nedsatt aerob kapasitet Nedsatt lungeventilasjon Redusert muskelstyrke og utholdenhet Leddstivhet og nedsatt leddbevegelighet Nedsatt appetitt Langsommere fordøyelse Obstipasjon Inkontinens for urin og avføring Liggesår/ trykksår Økt fallfare Økt frakturfare Funksjonsreduksjon Smerter Styrke Utholdenhet Ødemer Bevegelighet Sykdom Tretthet(fatigue) Nedsatt velvære Motløshet Angst og depresjon Fall Engstelig for å gå ut om vinteren Avhengig av transport Slutta med tidligere utførte aktiviteter Flytta til tilrettelagt bolig Inaktivitet 1
Hjemmehjelp Matlevering på døra Trygghetsalarm Endra sivilstand Ektefelle eller andre nære dør GANGMØNSTER Sakte tempo Kort steglengde Stor stegbredde Nedsatt truncusrotasjon og armpendling Manglende hælisett ENDREDE BEVEGELSESMØNSTER Vansker med å reise seg fra stol Dumper ned i stolen Setter begge bein på hvert trinn i trappa Vil gjerne støtte seg i stående og gående (og trapp) Tar støttesteg SWWT Svært vanlig i høy alder Risikofaktorer: tap av helse, funksjon, nærpersoner og roller Høyere forekomst hos de med Demens, hjerneslag, og Parkinson Depresjon eller nedstemthet vil over tid redusere aktivitetsnivået nedsatt funksjon Forebygger sykdom Eks: hjerte-/karlidelser høyt blodtrykk diabetes type II mage- og tarmkreft Positiv effekt på etablert sykdom hjerte-/karlidelser KOLS/ astma diabetes type I og II osteoporose artrose rent uhell tegn på skrøpelighet tegn på sykdom (akutt og/eller kronisk) fare for skade frykt for nye/flere fall redusert aktivitet sosial tilbaketrekking 2
over 65 år:. 30 % faller minst en gang hvert år SKADER er den 5. vanligste dødsårsak blant gamle FALL er den hyppigste skaderelaterte dødsårsak hos eldre > 65 år Alvorlige fallskader ender ofte med langtidsplass på sykehjem Over 80 år: 50% faller minst en gang I løpet av et år. av (hjemmeboende eldre ) Lord et al 2007,Blake 1992 50% av kvinner mellom 75 93 år har mellom 2 og 11 fall/år Bergland,A & Wyller,TB 2004 40-60% av fallene krever medisinsk behandling, andel som krever sykehusinnleggelse øker med økende alder Kannus et al. 2005 13% av fallene resulterer i bruddskader, 3 % i hoftebrudd (kvinner) Bergland,A & Wyller,TB 2004 2/3 faller minst en gang hvert år, og opptil 50 % faller flere ganger fall er en bidragende faktor til ca. 40 % av innleggelsene i sykehjem 9000-10 000 hoftebrudd i Norge/år (400 v/st Olav Hospital) Norsk pasientregister 250-300 sykehussenger er til enhver tid belagt med hoftebruddspasienter Nasjonalt Folkehelseinstitutt 2004 Kostnadene av et hoftebrudd ligger mellom 250 000 og 1 million NOK første året (snitt 340 000 nok). Hektoen et al. 2009 fallrisikoen er dobbelt så stor de første 3 månedene etter innflytting 3
FYSISK FUNGERING Frequency (%) 15.06.2010 35 30 25 81 falls in common areas of two long-term care facilities Over dørterskel Bad, Veranda 20 Start/stopp/snu seg Nettopp reist seg 15 10 Trapp Siste trinn 5 0 Incorrect weight transfer Trip External hit/bump Collapse/ Fainting Loss of external support Slip Can't tell Robinovitch et al. 2009 Delt oppmerksomhet Inngangsparti, låse opp døren Bærer på noe Blir snakket til Påkledning SAMSPILL MELLOM FYSISK FUNKSJON OG UTFORDRINGER I OMGIVELSENE LAV- RISIKOSONE Omgivelser Aktivitet HØY- RISIKOSONE Person UTFORDRINGER I OMGIVELSENE Tidligere fallhistorie Problemer med gangfunksjon eller bruk av ganghjelpemidler Balanseproblem; ustøhet eller svimmelhet Nedsatt muskelstyrke Mer enn 3 medisinske diagnoser Mer enn 4 medikamenter daglig Bruk av spesielle medikamenter; sedativa, antidepressiva, diuretika Nedsatt syn Inkontinens Lav BMI Dårlig ernært Kognitiv svikt og delir Aldersforandringer - langsommere reaksjonsevne - atrofi av muskulatur, spesielt raske muskelfibre Frykt for å falle Sykdommer Vitaminmangel (B12,D) Dehydrering Anemi Alkohol 4
USTØHET Bena svikter Tar overbalanse Utrygghet SVIMMELHET Nautisk (Båtdekk) Gyratorisk (Rotatorisk) Nakke Nedsatt bevegelighet og/eller nakkemuskler med høy tonus Art.vertebralis påleiring/trangt Sykdommer: Hjerte/lunge Hjerne Ortostatisk blodtrykksfall pasienten blir svimmel ved stillingsendringer Rotatorisk: Beningn paroksymal posisjonsvertigo krystallsyken Nye fall Initiativløs Isolasjon Redd for å falle Dårlig selvtillit Inaktiv Falt flere ganger Inaktiv Problemer med ADL aktiviteter Endret noe i hverdagen sin fordi man er redd for å falle Selvhjulpen i matlaging? Når man alle skap fra gulvet? Rengjøring av hus? Klesvask, oppvask? Deltakelse i sosiale aktiviteter Hvordan mestrer brukeren: Hente posten selv Ta ut søppel Frakte mat fra kjøkken til spiseplass Gå fra seng til toalett om natten (belysning... ) Kommer brukeren seg: Opp fra sittende på stol og toalett uten å bruke armene Rundt i boligen Opp/ ned i trapp Opp av sengen selv 5
Generelt Møbler Bad/ WC Trapper Utendørs Glatte gulv, løse tepper, ører på teppehjørner, terskler, hindringer i gangbane, ledninger i gangbane, hyller og bord som er for lave/ for høye, søl av væske, kjæledyr Lave stoler, lav eller for høy seng, ustabile møbler, bruk av stige/ gardintrapp Mangel på støttehåndtak i dusj/ badekar/ ved WC, lavt toalettsete, glatt underlag, bruk av badeolje Manglende eller ufullstendig rekkverk, mangel på kontrast mellom trinn, bratte og/ eller smale trinn, forstyrrende omgivelser, trapper som ikke kan modifiseres, kan ikke gå trapp Skrånende, ujevne, glatte fortau, ramper og trapper, kort intervall på trafikklys, menneskemengder, snø, is, regn, løv, mangel på steder å sette seg, søppel 1. Gjenkjenne risikofaktorene. 2. Vurdere om disse utgjør en reell risiko for denne brukeren eller ikke!! og er det mange faktorer tilstede er erfaringsmessig faren for fall større! Redusere medikamenter Modifisere omgivelser Forbedre syn Vitamin D og kalsium Øvelser Begrenset dokumentasjon for at modifisering av omgivelsene alene har effekt på reduksjon av fallrisiko hos hjemmeboende eldre (Gillespie m.fl.2009) Hos personer med nedsatt syn er likevel tilrettelegging av hjemmeforhold det tiltaket som ser ut til å ha best effekt for å redusere fall (Campbell m.fl 2005) Et av de enkelttiltak som har vist best fallforbyggende effekt - reduksjon i fall med 30-50% (Skelton & Todd, 2004) Må være spesifikk - funksjonelle øvelser - styrke for undereks. - balanse - utholdenhet (Helbostad m fl., 2006) (Ebrahim m fl., 1997) Øvelser bedrer fysisk funksjon og helserelatert livskvalitet hos hjemmeboende eldre med gangvansker og falltendens Helbostad JL, Sletvold O, Moe-Nilssen R. Aging Clin Exp Res 2004:16;113-121 Clin Rehabil 2004;18;498-508 6
Mobilitet Muskelstyrke/muskelkraft Balanse Smerter og funksjon ved artrose Depresjon Frykt for å falle Postural hypotensjon Urininkontinens (urge) Hjemmeboende eldre: Sammensatte tiltak Trening Medisinsk utredning - generell u.s. - postural hypotensjon - syn - balanse - kognitiv funksjon - sinus caroticus syndrom Ergoterapi - funksjon - omgivelser Videre henvisning og oppfølging - daghospital - fastlege - ergoterapi - fysioterapi - optiker - sosiale tjenester - anskaffelse av div. utstyr/ redskaper Antall fall redusert med 60% sammenlignet med kontrollgruppa - 510 vs 183 fall Reduksjon i sjanse for innleggelse i sykehus Vedlikehold i ADL-funksjon Gjennomgang og justering av medikamenter Øvelser med fokus på balanse og styrke Trening i ADL Korrigering av sansesvikt Modifisering av omgivelser Hoftebeskytter? Hoftebeskyttertruse på blå resept 7
Brukerne: 22 brukere til sammen. 4 menn og 18 kvinner i alderen 55-92 år. Brukerne hadde sammensatte problemstillinger, og det var ingen klare fellesnevnere i forhold til risikofaktorer for fall blant dem. Alle brukerne hadde mange risikofaktorer Brukerne henvist fra geriatrisk pol Alle hadde vært på skade/akutt for fallskader Fall-utredning på ger pol Henvist til Falprosjektet for oppfølging hjemme 3 mnd intensiv intervensjon Ergoterapi og fysioterapi 12 mnd oppfølging Hjemmebesøk etter 3, 6 og 12 mnd med retest og fallrapportering Grundig anamnese Endring av funksjon over tid Fallhistorie Hjelpemiddel: Sjekkliste Innhenting av medisinske opplysninger Timed up and og (TUG) 3 meter gange med vending Sit to stand Reise og sette seg 5 ganger COPM Canadian Occupational Performace Measure Kartlegging /obsservasjon Aktiviteter Omgivelser Generell fysisk funksjon Mobilitet, forflytning, gange i trapp, opp fra gulv Funksjon i underekstremitetene Muskelstyrke (spes. sete, lår og legg) funksjon i muskler, ledd, nerver og sirkulasjon Balanse F.eks flere tester, som Bergs balanseskala, SPPB, Senior fitness test 8
Sekunder 15.06.2010 Målsetning smarte mål personen selv eier målet. Lage en tiltaksplan Hjelpemiddel: COPM, Kjeken 2004 Trening i daglige gjøremål (ADL) Tilpasning og tilrettelegging av aktiviteter Funksjonstrening Bearbeiding av holdninger og økning av kunnskap Planlegging, utforming og tilrettelegging av omgivelser Hjelpemiddelformidling. Tilpasninger og oppfølging Styrketrening 2 ganger pr uke 2 ganger sammen med fysio + egentrening Moderat til høydosert 10 rep x 3 serier Eksentrisk trening Rask konsentrisk fase Vanskelig balansegang Utholdenhetstrening 2 ganger pr uke Moderat til høydosert Trening på stepkasse Trapp Sette inn hjelpemidler slik at personen blir mer aktiv Sikre bad, trapp etc. Målretta trening 2 ganger pr uke Progresjon: Dele opp målet ta deloppgaver Hele mål Komme seg på bussen, i svømmehallen, på besøk etc ( på bakgrunn av COPM-målene) TUG - tidsserie 22,0 20,0 18,0 16,0 14,0 12,0 10,0 8,0 20,8 15,7 13,4 13,7 TUGoppst TUG3mnd TUG6mnd TUG12mnd 9
Antall fall Skader/ behandl. 3 mnd 6 mnd 12 mnd 12 fall/ 4 brukere Blåmerker Skrubbsår Forslått Smerter 9 fall/ 7 brukere Kutt i ansikt/ sydd Åpent sår legg/ sårstell Forslått 6 fall/ 4 brukere Skrubbsår Systematisk kartlegging er viktig. Multifaktorielt problem må få tak i flest mulig delfaktorer for å sette inn riktige tiltak Nyttig at fysioterapeut og ergoterapeut kartlegger sammen Få satt ned brukerens mål på første felles hjemmebesøk COPM brukeren formulerer og prioriterer sine egne mål. Mer motiverte brukere! Gode medisinske kunnskaper nødvendig Hatt fokus på forebygging av fall og funskjonssvikt siden 2002 lang prosess endring av praksis tar tid Felles sjekkliste for ergo og fysio. Felles 1 gangs hjemmebesøk videreført Stor kommune vanskelig å holde temaet varmt Kvalitetssikring av rutiner, fadderordning for nytilsatte, kvalitetsweb med mer. Prosjektet utløste en rekke andre prosjekter Kvalitetsikring av innholdet i bl. a fallforebyggende grupper - dosering, øvelser, etc 0-3 mnd Oppstart Kartlegging Individuell oppf. Egentrening eggi 2-3 økter pr uke Vurdere søknad til gruppetrening tid 3-6 mnd Deltakelse i treningsgruppe Behandlingsgruppe eller Treningsgruppe for seniorer + Egentrening 6-9 mnd Oppfølging Egentrening Fallregistrering? Behov for andre tiltak? Utarbeidet og testet ut opplegg for fallforebyggende trening Avholdt 3 instruktørkurs Nå samarbeid med info-senteret for seniorer ifht påmelding og rekruttering En fysioterapeut er koordinator dvs sørger for instruktører, lokaler, markedsføring etc Fysioterapeuter veileder instruktørene 2 ganger i året Annonseres i aviser, på plakater i bydelssenter og på nettsiden vår Våren 2010: 10 grupper rundt om i byen ca 170 deltakere hver uke 10
Behandlingsgrupper 2 nivå. 4-5 grupper i halvåret Eldre 1 Kan gå uten støtte Eldre 2 Kan stå uten støtte Treningsgrupper for seniorer 10 grupper, ca 170 deltakere hver uke Studentdrevne grupper 9 grupper på dagsenter, s sykehjem etc 4 Bassenggrupper for eldre Fysioterapeuter Egne utdannende instruktører Fysioterapeut veileder og observerer minst 2 g pr halvår Fysio-studenter i 1 studieår får 2 temadager + veieldning av fysio 2 ganger pr uke, 12 uker Søkes inn, fysiske tester før og etter 1 gang pr uke Melder seg selv på, gruppene går kontinuerlig 1 gang pr uke Følger skoleåret. Tiltak 28: Utvikle og spre treningsprogram som styrker dagligdagse motoriske ferdigheter hos eldre, som egner seg til hjemmebruk og som kan brukes uten instruktør. Nettbasert verktøy for fysioterapeuter Ca 350 øvelser å velge mellom Mulighet for lagring av treningsprogrammer Teoribank Referanser til studier som dokumenterer effekt av trening Åpen for alle GRATIS!!! Øvelsesbanken: www.eldretrening.net 65+ Øvelser som holder deg i form: www.helsedirektoratet.no 11