God kompetanse god kvalitet

Like dokumenter
Velkommen til læringsnettverk. Grunnleggende kompetanse i lindrende behandling

Kompetanse som begrep og ressurs

STRATEGISK KOMPETANSEPLANLEGGING KOMPETANSEBEGREPET. VESTNES 15. OG 17. oktober Ann Sissel Misund Nedberg, prosjektleder KS M&R

Forbedringsarbeid og ernæring

Nevropedagogikk hva er det?

Ledelse i et kompetanseperspektiv: mobilisering av kompetanse.

LEDELSE I ET KOMPETANSEPERSPEKTIV

Fra kompetanseplanlegging til verdiskaping - Drivere for å hente ut kompetansegevinsten.

Strategisk kompetanseplanlegging

Innspill til Husbanken- Boligsosialt utviklingsprogram

Kunnskapsbasert praksis og kunnskapsbasert opplæring for å sikre kvalitet. Nora Frydendal Hoem

Velkommen til læringsnettverk Ledelse i pasient- og brukersikkerhet Østfold 2017

Forbedringsarbeid i praksis Kari Annette Os Seniorrådgiver

Bachelor i sykepleie

Ledelse i et kompetanseperspektiv: utvikling og bruk av kompetanse i helsetjenesten.

Velkommen til læringsnettverk Line Hurup Thomsen, fagrådgiver Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester

Klinisk veiledning også en praktisk ferdighet?

Profesjonelle læringsfellesskaper (Marzano & DuFour, 2015)

KOMPETANSEMOBILISERING: hvordan hente ut det beste i hver enkelt medarbeider?

Hvilken kontekst opererer vi i når bruker kvalitetsindikatorer? - erfaringer og noen tanker om veien videre

BETINGELSER FOR Å LYKKES MED UTVIKLINGSARBEID. Rudi Kirkhaug Professor, dr. philos

Strategisk kompetanseplan HO «Faglig omstilling og bredere kompetanse»

Læring og undervisning. - didaktikk og didaktisk relasjonsmodell

Strategisk kompetanseplanlegging hvorfor er det viktig for kommunene? Med spesiell fokus på kompetansemobilisering og egenmotivasjon

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier med beskrivelser av forventet læringsutbytte

Pasientsikkerhetsprogrammet i kommunal helse- og omsorgstjeneste. Kari Annette Os og Maren Schreiner Seniorrådgivere og prosjektledere

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå

Om kartlegging og analyse av kompetansebehov Målrettede kompetanseplaner og evaluering av dis. Praktiske verktøy og eksempler

Strategisk kompetanseutvikling

Heretter heter vi Fylkesmannen

Motstand og motivasjon. Kari Annette Os Seniorrådgiver

Strategisk kompetanseutvikling

Bachelor i sykepleie OMRÅDER TIL REFLEKSJON

Kunnskapsbaserte fagprosedyrer i primærhelsetjenesten - omfang, organisering og metodikk

Erfaringer fra Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester - Utvikling gjennom kunnskap

Menneskelige reaksjoner på endring. Læringsnettverk sepsis, 4 april 2019

Utdanning for kontorfaglig ansatte i kommunale helse- og sosialfaglige tjenester for barn, unge og deres familier 2.år

Studieplan. Studieår Våren Videreutdanning. Kunnskapsbasert praksis. 15 studiepoeng

Emne Sykepleie fokus og funksjon (praksisstudier i sykehjem) (HSSPL40112) 1. studieår

Ledelse av personalets læring og barns læring

Del 2. Læringsmål. Det er i praksis studenten lærer å omsette teoretisk kunnskap i et samarbeid mellom praksis og skole

Veiledning for praksislærere i barnehagen 30 stp

Strategisk kompetanseutvikling. Strategisk kompetanseplan for helse og omsorg Bærum kommune

oppmerksomhet rettet mot denne pedagogiske virksomheten. Hva er brukernes behov og hvordan kan helsepersonell legge til rette for

Studieplan 2018/2019

Nanna Fredheim, kommunikasjonsansvarlig

Med Fagskoleutdanning bidrar du til at ressursene styrkes og du får selv en mer givende arbeidsdag

Brosjyren inneholder hovedpunkter fra dokumentet Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge. Du kan laste ned hele dokumentet fra

Studieplan 2004/2005

Linda Lai, Dr.Oecon/PhD Førsteamanuensis i beslutningspsykologi, Handelshøyskolen BI (linda.lai@bi.no)

Tjenesteinnovasjon på brukernes. premisser

Sykehjem som læringsarena for elever, lærlinger og studenter. Fagdag, Læringsarena. Sandvika november 2010

Utvikling gjennom kunnskap

Kirkpatrick lanserte for nesten 50 år siden hovedlinjene til 4 ulike nivåer på evalueringer.

Felles innsats mot mobbing i skolen

Lett tilgjengelig, men likevel kunnskapsbasert

Best sammen - også om kompetanse og rekruttering. Hanne Børrestuen, KS og Kristen Dalby, Ressursgruppa for hovedsammenslutningene

1 INNLEDNING Formål MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV ORGANISERING LÆRINGSMÅL INTERNASJONALISERING INNHOLD...

Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning (HLS- fak)

Linda Lai, professor Handelshøyskolen BI

Praktisk arbeid - hvordan arbeider vi med medisinsk simulering

4O8212V Operasjonssykepleie - fag og yrkesutøvelse

«Snakk om forbedring!»

KUNNSKAPSBASERT PRAKSIS

Hvordan planlegge og gjennomføre et læringsnettverk?

Hva lærer fremtidige sykepleiere om migrasjon & helse?

Høgskolen i Oslo og Akershus

Studieplan 2016/2017

Fasilitatorkompetanse RegSim Helse Vest Simulering i Foretakene

Nettverkssamling for USHT 11. mai Kompetanse hva er det?

KOMPETANSEHEVING I BARNEHAGEN

Studieplan 2015/2016

Kompetanseutvikling på arbeidsplassen

PALS Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling i skolen. en innsats for barn og unge med atferdsproblemer

AssCE-Assessment of Clinical Education*, Bachelornivå

Best sammen - også om kompetanse og rekruttering. Hanne Børrestuen, KS og Anne K Grimsrud, Ressursgruppa for hovedsammenslutningene

Samhandling rus- og psykisk helsearbeid Læringsnettverk, 28.okt Ann Sissel Misund Nedberg, prosjektleder

Lederkvalitet og utvikling Samspill mellom toppledelse og HR skaper kvalitativ utvikling. Tipping Point Methodology

Studieplan 2012/2013

Forebygging av fall på sykehjem og i hjemmetjenesten

Til deg som skal arrangere læringsnettverk

FRA MÅLESYKE TIL KOMPETANSEMOBILISERING

Ny maritim opplæring i fagskolen

Modulbasert basiskompetanse. Utviklingskonferanse 4-5. juni Krisztina Czinki

Studieplan 2012/2013

NS-EN Ledelsessystemer for kvalitet - NS-EN ISO 9001 for helseog omsorgstjenester

Studieplan 2018/2019

Samling 2 Ledelse i pasient- og brukersikkerhet

TRONDHEIM KOMMUNE. for ressurssykepleiere i fagnettverk for kreft og palliasjon i Midt- Norge

Skriftlig arbeidskrav + simulering av ADL tiltak = ferdig oppgave

Delprosjekt Kontinuerlig forbedring

Utsnitt fra bildet Skolen i Aten av Rafael. Mulighetenes OPPLAND

Hvordan kan vi arbeide for å måle kvalitet i sykepleien?

Evaluering av etikk-satsningen. Reidar Pedersen Senter for medisinsk etikk 3.mai 2012

Canadian Model of Occupational Performance and Engagement (CMOP - E) Canadian Occupational Performance Measure (COPM)

Om FoU-arbeid og pådriverrollen Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenesten

Nettverkssamling sept. 2009

Transkript:

God kompetanse god kvalitet Læringsnettverket i lindrende behandling Kari Os, FoU leder, USHT Akershus

Kvalitet Kvalitet er i hvilken grad en samling av iboende egenskaper oppfyller krav. Den nasjonale strategien for kvalitetsforbedring i sosial og helsetjenesten Det finnes mange andre definisjoner av kvalitet i helsetjenester Det som er felles for dem, er at kvalitet må defineres og måles i forhold til noe, både hvilke forhold som vurderes og hvilke kriterier eller krav som skal stilles til disse.

Det er god kvalitet når beslutninger/vedtak om behandling, forebygging, pleie og omsorg baseres på pålitelig kunnskap om effekt av tiltak Det er god kvalitet når brukernes erfaringer og synspunkter påvirker tjenestene "Enhver student i sosial- og helsefaglige utdanninger skal utdannes til å utøve brukerorienterte tjenester som medlem av et tverrfaglig team med vekt på kunnskapsbasert praksis kvalitetsforbedring Informasjonsteknologi 3

Kvalitetsindikator En kvalitetsindikator er et indirekte mål, en pekepinn, som sier noe om kvaliteten på det området som måles. 4

Kompetanse er: å besitte nødvendige kunnskaper, ferdigheter, evner og holdninger for å mestre oppgaver og nå mål Linda Lai, 1997

Taus kompetanse Det man ikke vet man har Det man ikke tenker over at man har Det man tar som en selvfølge Det man har glemt hvordan man har lært og som det derfor er vanskelig å sette ord på og dele med andre

Taus kompetanse kan ikke spres til andre gjennom tradisjonelle kurs, forelesninger eller bøker (å gjøre kompetanse eksplisitt) Krever at den som skal lære: jobber tett med kilden samarbeider om oppgaver observerer stiller spørsmål diskuterer imiterer eksperten ber om tilbakemelding

Snakk sammen: Hvordan fokuserer vi på kunnskaper ferdigheter evner holdninger når vi driver kompetanseutvikling? Hva er eksempler på taus kompetanse innenfor lindrende behandling der vi jobber?

Dimensjoner i forbedringsarbeid

Systemforståelse

Sveitserostmodellen En feil oppstår En rekke barrierer skal forhindre at feil fører til skade, men de har potensielle hull som gjør at feil ikke oppdages og/ eller blir stoppet. «Ethvert system er perfekt designet til å oppnå de resultatene som det får» Skade skjer Reason, James (2000-03-18). "Human error: models and management". British Medical Journal 320 (7237): 768 770.

Kompetanseutvikling Økt tjenestekvalitet Relevans i kompetanseutvikling

Kompetanseanalyse Krav analyse Hvilken kompetanse trengs for å utføre oppgaver og nå mål? Kompetansebeholdning Hvilken kompetanse finnes av det som er nødvendig? Behovsanalyse Mobilisering av det vi har Utvikling/ opplæring Anskaffelse/ rekruttering

Forståelse av variasjon Naturlig variasjon er en iboende egenskap ved en prosess som er tilfeldig og har naturlige årsaker. Spesiell variasjon skyldes irregulære, unaturlige årsaker. Ved manglende forståelse av variasjon: kan man lett se trender der det ikke er trender. vil man ha vansker med å forstå tidligere ytelse, i mindre grad kunne forutsi framtidig ytelse og også ha vansker med å gjøre signifikante forbedringer i prosessene.

Kunnskap og læring

Kunnskap 18

Læring Læring er en relativt varig endring (eller potensiell endring) i atferd som følge av erfaring.

Den menneskelige siden ved forandringer Rogers modell for spredning

Dannemillers formel for forandring Misnøye med dagens situasjon Visjonen å se de gode mulighetene De første stegene Motstand mot endring Kathleen Dannemiller (1982)

Didaktisk relasjonsmodell All opplæringsaktivitet er ressurskrevende og må planlegges gjennomføres godt for at vi skal oppnå læring. Den didaktiske relasjonsmodellen kan hjelpe oss i å strukturere dette arbeidet. Modellen fungerer som et begrepsapparat og forståelsesramme som klargjør sammenhenger og skaper bevissthet omkring det vi må ta hensyn til i planlegging og gjennomføring av opplæringstiltak.

Deltakerforutsetninger Hva vet vi om hvilke forutsetninger deltakerne har for å lære? Hva er deres forventninger kunnskaper erfaringer evner funksjon

Mål Hva skal målet for undervisningen/opplæringen være? Mål kan beskrives innenfor kunnskapsnivå, ferdigheter eller holdninger. Målet må sees i sammenheng med innholdet i undervisningen.

Rammefaktorer Rammefaktorer har med omgivelsene rundt opplæringen å gjøre. Det er de forholdene som på ulike vis begrenser eller muliggjør undervisning og læring. Det kan være læremateriell, tid, lokaler, utstyr osv Det er viktig å avklare om opplæringen er obligatorisk for deltakerne, om den skal gjøres i arbeidstiden og hvilken kompensasjon som gis. Ved bruk av interne undervisere er det viktig å avklare honorarer.

Pedagogiske metoder Hvilke pedagogiske metoder skal anvendes? Hvordan skal opplæringen skje? F eks: Forelesninger, e-læring, film. Refleksjonsgrupper, hospitering, studiebesøk, ferdighetstrening, simulering osv Vi må vurdere hvilken metode som er den riktigeå anvende og at den er kunnskapsbasert for å oppnå ønsket resultat.

Innhold Innholdet sees i sammenheng med målene og tilpasses og tilrettelegges slik at det tilpasses metoden, rammefaktorene og deltakerforutsetningene. Det faglige innholdet som formidles i opplæringstiltak må være kunnskapsbasert. Det betyr at vi må forsikre oss at vi formidler riktig og oppdatert kunnskap tilpasset den konteksten faget skal utøves i.

Evaluering/ vurdering Å evaluere effekt av opplæringstiltak er krevende, og det kan være vanskelig å «isolere effekten» Vi må ha tatt en beslutning om hva og hvordan vi skal evaluere allerede når vi setter mål for opplæringen.

Evaluering/vurdering Donald Kirckpatrics 4 nivåer til evaluering av opplæringstiltak 1. Reaksjon 2. Læring 3. Atferd 4. Resultater Gir et godt innblikk i kompleksiteten i dette arbeidet og kan gi innspill til hvordan vi kan velge evalueringsmetode.