Folkehelseutfordringer Samhandlingskonferansen Helse Nord- Trøndelag, 29. januar 2015 Anne Reneflot
Oversikt Folkehelsemålene Folkehelserapporten i korte trekk Sosial ulikhet Befolkningsendringer Ytterligere styrke kunnskapsgrunnlaget: psykisk helse og rus som eksempel
Folkehelsemålene Flere leveår Norge skal være blant de tre landene i verden som har høyest levealder Bedre leveår Befolkningen skal oppleve flere leveår med god helse og trivsel Jevnere kår Vi skal skape et samfunn som fremmer helse i hele befolkningen og reduserer sosiale helseforskjeller (Folkehelsemeldingen 2013)
GBD 2010 resultater: fra www.healthdata.org Antall dødsfall Norge 2010 etter alder (0-79 år) og årsak Hjertekar Kreft
GBD 2010 resultater: fra www.healthdata.org Antall dødsfall Sør-Afrika 2010 etter alder og årsak HIV/AIDS & tuberkulose Kreft Hjertekar
Noen hovedtrekkene fra folkehelserapporten 2014
Forventet levealder (år) nor.e0[, 3] 2] 40 50 60 70 80 Norge 1845-2010: Forventet levealder Japan (84) Stagnasjon kvinner 1984-1989 83.2* 78.9* Stagnasjon menn 1955-1975, 1984-1988 Fattigdom Krig-pandemi Krig Fallende spedbarnsdødelighet Tobakk Farlig fett Overvekt Inaktivitet Alkohol Hjertekarrevolusjon (medisinske og teknologiske fremskritt) 1850 1900 1950 2000 1846:2006 FHI-rapport 2012:4 side 12 Datakilde: Human mortality database; *SSB-tall for 2010
Tilbake på pallen? Norge 1950-tallet: Verdens høyeste forventede levealder Norge 2010: menn #12 kvinner #13
Store fylkesforskjeller i levealder
Hjerte- og karsykdommer Fortsatt den sykdomsgruppen som fører til flest dødsfall (høy alder, kvinner) Dødeligheten har gått ned de siste 40 årene Nedgang i førstegangstilfeller av akutt hjerteinfarkt samlet sett Antall syke totalt forventes å stige økt andel eldre og økt overlevelse
Kreft 30 000 nye krefttilfeller i Norge i 2012 Tykktarm, lungekreft, brystkreft og prostatakreft de største kreftformene 5 800 menn og 5 100 kvinner døde av kreft i 2012 (lungekreft og tykktarmskreft tar flest liv) Det ventes en økning i antall nye krefttilfeller (vi blir eldre)
Forventet utvikling i årlig antall nye krefttilfeller fra 2011 til 2016. Menn Kvinner År Endring (prosent) År Endring (prosent) Kreft 2011 2016 Totalt Risiko Befolknin 2011 2016 Totalt Risiko Befolkning lokalisasjon g Prostata 4977 5574 12 0 12 Tykk- og endetarm 1910 2217 16 4 12 1934 2120 10 3 6 Bryst 3078 3263 6 0 6 Lunge 1609 1761 9-2 11 1221 1578 29 21 8 Føflekkreft 854 1062 24 14 10 862 1142 32 26 6 Annen type hudkreft 794 983 24 14 10 732 870 19 15 4 Blære 960 1026 7-4 11 370 425 15 9 6 Totalt 15852 18040 14 3 11 13430 14787 10 4 6 Kilde: Engholm, 2013
Anslag: Vel 200 000 personer (4 prosent av befolkningen) har diagnosen diabetes I tillegg kommer et betydelig antall tilfeller av udiagnostisert diabetes Antall som lever med diabetes har økt, men antall nye brukere av blodsukkersenkende legemidler har gått ned Type 2-diabetes kan i stor grad forebygges med økt fysisk aktivitet og vekt-reduksjon Diabetes
Infeksjonssykdommer Smittsomme sykdommer har gått tilbake over hele verden Antall seksuelt overførbare infeksjoner har økt færre bruker kondom Økt globalisering medfører at enkelte infeksjoner øker i Norge Antibiotikaresistente bakterier er en framtidig trussel Vi må være forberedt på nye influensaepidemier
Høy vaksinasjonsdekning
Psykiske plager og lidelser Norge er på verdenstoppen i livskvalitet og lykke Men psykisk helse er likevel et stort folkehelseproblem 8 prosent av barn og unge har en psykisk lidelse I løpet av ett år vil 10-30 prosent av den voksne befolkningen få en eller flere psykiske lidelser Flere eldre øker behovet for helsehjelp for psykiske plager og lidelser, inkludert demens
Ruslidelser 10-20 prosent av befolkningen får en ruslidelse i løpet av livet. Skadelig bruk eller avhengighet av alkohol er den hyppigst forekommende ruslidelsen i Norge. Ofte også andre psykiske lidelser og kroppslige sykdommer Ruslidelser medfører omfattende kostnader for enkeltindivider og samfunnet forøvrig
En av fem voksne har fedme Ett av seks barn har overvekt eller fedme, men Gledelig at økningen i andelen med overvekt og fedme ser ut til å ha stoppet opp hos barn Overvekt og fedme
Kosthold og fysisk aktivitet Kun 30 prosent av befolkningen oppfyller anbefalingene om fysisk aktivitet Blant voksne er 30-åringene minst aktive og 60-åringene mest Sukkerinntaket har gått ned, men er fortsatt altfor høyt spesielt blant unge i 16 24 års alderen Saltinntaket er for høyt ferdigmat står for 75 prosent Grupper med høy utdanning er mest aktive og spiser mest grønnsaker I 2012 var forbruket av sukker per innbygger per år 29 kg
Gledelig nedgang i røyking i befolkningen, men Fortsatt stort helseproblem ca. 15 prosent røyker daglig Tobakksbruken har ikke falt snus overtar når røyking går ned Bekymring: Kan bety flere nikotin-avhengige gravide Snus kan medføre skader i fosterutviklingen Vi vet ikke hvor mange gravide som snuser Røyking og snus
Alkohol Alkoholforbruket går ned i noen andre land, men øker i Norge Vi drikker nesten 8 liter ren alkohol i året Økt med 40 prosent de siste 20 årene, men Alkoholbruk blant unge har gått ned Flere kvinner drikker alkohol Økende andel personer over 70 år har problematisk alkoholbruk: 4,5 prosent i 2008 Alkoholbruk øker med økende utdanning og inntekt, men færre i denne gruppen blir avhengige
Sosiale helseforskjeller Befolkningens helse er generelt god, men Gjennomsnittet skjuler store helseforskjeller i befolkningen Grupper med høy utdanning og god økonomi har best helse Gjelder f eks hjerte- /karsykdommer, diabetes type 2, skader og ulykker
Høy utdanning lengre levealder
Strand BH et al, BMJ 2010 Dødelighetsforskjeller i Norge øker eller minker de i perioden 1960-2000? I såfall, hvorfor? Strand BH, et al BMC Public Health 2014
Hovedfunn Dødeligheten faller i alle gruppene Økende forskjeller i dødelighet mellom utdanningsgruppene (både menn og kvinner) Hjerte-karsykdommer største ulikhetsskaper i hele perioden 1960-2000 Lungekreft og KOLS den sterkeste årsaken til økende forskjeller siste tiår
Forskjeller i levevaner Foreldres utdanning og barns kosthold Overvekt og fedme mer utbredt blant personer med lavere utdanning Andelen som røyker er fire ganger så høy blant de med grunnskoleutdanning enn de med høyere utdanning
Helsevaner er spesielt viktige for de store dødelighetsforskjellene i Norge
Tenkt scenario: Hvis de med lav utdanning hadde samme prevalens av røykere som de med høy utdanning MENN: 44% reduksjon av levealdersforskjellene KVINNER: 21% reduksjon Data fra Norge: HUS 2002, og død 1990-99 Kilde: Hoffmann et al, JECH, 2013
Tenkt scenario: Hvis de med lav utdanning hadde samme prevalens av røyking, fysisk inaktivitet, alkohol, fedme som de med høy utdanning MENN: 94% reduksjon av levealdersforskjellene KVINNER: 59% reduksjon Data fra Norge: HUS 2002, og død 1990-99 Kilde: Hoffmann et al, JECH, 2013
Befolkningsendringer og folkehelsen Flere eldre Andelen eldre (70+) 20% i 2070 De aller eldste vil utgjøre en økende andel av befolkningen Økt innvandring 14 prosent med innvandrerbakgrunn i dag En sammensatt gruppe Gruppen vil øke betydelig i de kommende tiårene
Konsekvenser av eldrebølgen Flere vil leve med kroniske sykdommer Flere vil leve med kreft, og færre vil dø av hjertesykdom Flere får demens Rundt 70 000 personer har demens og antallet vil øke i årene fremover Samsykelighet Felles risikofaktorer store muligheter for forebygging Norge på verdenstoppen i hoftebrudd verdenstoppen Dødelighet som følge av brudd
Aldringsprosess og helse kan påvirkes Fire nøkkelfaktorer for god aldring: Høy kognitiv aktivitet Høy fysisk aktivitet Et aktivt sosialt liv Et godt kosthold
Innvandreres helse Store helseforskjeller mellom ulike innvandrergrupper Diabetes utbredt blant innvandrere fra Sri Lanka og Pakistan I flere innvandrergrupper er overvekt og fedme utbredt Smittsomme sykdommer kroniske infeksjonssykdommer (tuberkulose, hiv og hepatitt B) Psykiske helseplager særlig blant flyktninger Underforbruk av helsetjenester? Mangel på kunnskap Eks mangler kunnskap om kreft Gamle datakilder mer enn 10 år gamle
Kunnskap om folkehelse: psykisk helse og rus Forekomst, risikofaktorer, årsaker og konsekvenser Effekter av tiltak Systematiske kunnskapsoppsummeringer
Psykisk helse og rus Mangler en god oversikt over forekomst av psykiske lidelser og ruslidelser Registerprosjekt på psykisk helse og ruslidelser: Risikofaktorer og forekomst Årsaker og konsekvenser Kvalitetsindikatorer Peke på kunnskapshull Behov for en ny forekomststudie
2000 2011 a) Økt sykefravær som følge av depresjon og angst 145 % b) Økt sykefravær som følge av psykiske lidelser 20 %
Percent De som uføretrygdes for psykiske helseplager er yngre enn de som uføretrygdes for andre helseplager 7 6 5 4 3 Mental disorders Musculo-skeletal disorders Other disorders 2 1 0 18 20 22 24 26 28 30 32 34 36 38 40 42 44 46 48 50 52 54 56 58 60 62 64 66 Alder ved uføretrygd
Psykisk helse og rus: hvilke tiltak virker? Rask psykisk helsehjelp Kommunalt behandlingstilbud for mennesker med lettere og moderat angst og depresjon Lavterskeltilbud, gratis og direkte hjelp uten henvisning Viktig at evaluering planlegges sammen med planleggingen av tiltakene Etablere et kompetansemiljø for evaluering av folkehelsetiltak
Kontakt med helsetjenesten forut for selvmord: kunnskapsoppsummering Primærhelsetjenesten kan være en viktig arena for å forebygge selvmord Men hvor mange er i kontakt med fastlegen forut for et selvmord og for hva? Oppsummere kunnskapen på feltet
Takk for oppmerksomheten!
Tapte leveår i Norge Hjerte- og karlidelser og kreft er de viktigste årsakene Hjerteinfarkt, angina pectoris og annen iskemisk hjertesykdom Hjerneslag Lungekreft Tykk- og endetarmskreft KOLS Trafikkulykker, selvmord, rus og overdose blant unge voksne (15-44 år)
Helsetap De fem ledende årsakene til helsetap i Norge: Korsryggsmerter Alvorlig depresjon Angstlidelser Nakkesmerter Fallulykker