Oversikt over Folkehelsa i Øvre Eiker kommune

Transkript

1 Oversikt over Folkehelsa i kommune 215 Vedlegg til Folkehelseplan for Side 1

2 Innhold 1 Befolkningsutvikling Befolkningsendringer Befolkningssammensetning Oppvekstvilkår Levekår Utdanning Sysselsetting Arbeidsledighet Sykefravær Uføretrygdede Eneforsørgere Husholdninger etter inntekt Sosialhjelp Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø Skader og ulykker Helserelatert atferd Fysisk aktivitet Kosthold/overvekt Tobakk og rus Helsetilstand Befolkningens psykiske helse Befolkningens somatiske helse Hjerte- og karsykdom Kreft Type 2-diabetes Lungesykdommer Sykdom i muskel-skjelettsystem Vedlegg til Folkehelseplan for Side 2

3 1 Befolkningsutvikling 1.1 Befolkningsendringer Det bodde personer i pr Det har vært en jevn økning i folketallet. Siden 1972 har innbyggertallet steget med 33,8 % med størst økning de siste årene. Per 1. januar 214 hadde en befolkningsvekst på,94 %, noe lavere enn (1,2 %) og landet (1,1 %). Historisk befolkningsutvikling fra : Kilde: Statistisk sentralbyrå Befolkningsveksten er større i enn i fylket og landet. Det er en stor innflytting. Vi har ikke god oversikt over hvilke sosiale grupper som flytter inn til oss. Type boliger som tilbys påvirker dette i stor grad. Netto innflytting fra pr 1: Kilde: Statistisk sentralbyrå Vedlegg til Folkehelseplan for Side 3

4 Antall fødte og døde : Levendefødte per 1 innbyggere Døde per 1 innbyggere Kilde: Statistisk sentralbyrå Antall fødsler er stabilt gjennom mange år og ligger årlig på mellom Befolkningsfremskrivning (MMMM): Befolkningstall Befolkningstall 22 Befolkningstall Kilde: Statistisk sentralbyrå 1.2 Befolkningssammensetning Befolkningstall i aldersgrupper: år 6-15 år år år år år 8 år og over Kilde: Statistisk sentralbyrå KOSTRA Prosentvis økning fremskrevet folkemengde etter alder fra (MMMM): Alder 5 år 27,4 % 6 15 år 27,7 % år 29,3 % 2 66 år 34,3 % år 72,6 % 8 89 år 16,4 % Kilde: Statistisk sentralbyrå Vedlegg til Folkehelseplan for Side 4

5 kommune har en gjennomsnittlig levealder for kvinner og menn, og alderssammensetningen er også ganske lik resten av og landet. Det er ikke noen overrepresentasjon i aldersgruppen over 8. Barn fra -5 år: Befolkningstall -5 år Fremskrevet folkemengde -5 år (MMMM): år Det har vært en reduksjon i antall førskolebarn de siste 4 årene. Fremskrevet kan man forvente en økning på 27,4 % fra mot 24. Barnehage - Estimert framtidig tjenestebehov i årsverk per 1 innbygger 2-66 år: Kommune ,2 2,5 19,6 Samlet 22,1 2,4 2,3 Kilde: Statistisk sentral byrå KOSTRA 213 I vil behovet for tjenester innen barnehage reduseres fram til 22 og 24. Barneskoleelever 6 15 år Befolkningstall 6-15 år Fremskrevet folkemengde 6-15 år (MMMM): år Elevgrunnlaget for grunnskolen har økt de siste 5 årene. Fremskrevet kan man forvente en økning på 27,7 % fram mot 24. Grunnskole - Estimert framtidig tjenestebehov i årsverk per 1 innbygger 2-66 år: Kommune ,6 17,7 17,2 Samlet 19,7 19,3 18,7 Kilde: Statistisk sentralbyrå KOSTRA 213 Behovet for tjenester i grunnskolen vil reduseres fram mot 22 og 24. Videregående skole år: Befolkningstall år Fremskrevet folkemengde år (MMMM): år Elevgrunnlaget for videregående skole har hatt en reduksjon de 3 siste årene. Fremskrevet kan man forvente en økning på 29,3 % fram mot 24. Vedlegg til Folkehelseplan for Side 5

6 Voksne: Befolkningstall år Fremskrevet folkemengde 2-66 år (MMMM): år Det har vært en økning av innbyggere år de siste årene. Fremskrevet kan man forvente en økning på 34,2 % fram mot 24. Eldre: Befolkningstall år Fremskrevet folkemengde år (MMMM): år Det har vært en økning av innbyggere år de siste årene. Fremskrevet kan man forvente en økning på 72,6 % fram mot 24. Befolkningstall 8 år og eldre Fremskrevet folkemengde 8 år og eldre (MMMM): år og over Det har vært en reduksjon av innbyggere over 8 år de 3 siste årene. Fremskrevet kan man forvente en økning på 16,4 % fram mot 24. Pleie og omsorg - Estimert framtidig tjenestebehov i årsverk per 1 innbygger 2-66 år: Kommune ,9 39,7 49,9 Samlet 38, 38,9 53,2 Kilde: Statistisk sentralbyrå KOSTRA 213 Tjenestebehovet innen pleie og omsorg vil øke kraftig fram mot 24. Personer som bor alene 45 år + (prosent): 26, , , , , , Vedlegg til Folkehelseplan for Side 6

7 Andel personer som bor i en-personhusholdninger er lavere i enn i og landet. Aleneboende antas å være en potensielt utsatt gruppe - både økonomisk, helsemessig og sosialt. Andel innvandrere: Andel innvandrere i befolkningen har økt fra 5,3 % til 13 % de siste 1 årene. Andelen av innvandrere er lavere i enn gjennomsnittet i (17,5 %) og i landet som helhet (15, 6 %). Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre (prosent): Kilde: Statistisk sentralbyrå Flyktninger: skal ta imot 2 flyktninger i perioden og 3 flyktninger i 215. Bosetting, introduksjon og integrering av flyktninger forventes å bli en økende utfordring for som for andre norske kommuner. 2 Oppvekstvilkår kommune har åtte grunnskoler fordelt på fem barneskoler, to ungdomsskoler og en 1-1 skole. Barnehagetilbudet består av 19 barnehager fordelt på 5 ordinære, en åpen barnehage, 1 private og 3 familiebarnehager. Andel elever med direkte overgang fra grunnskole til videregående opplæring: Kilde: Statistisk sentralbyrå Vedlegg til Folkehelseplan for Side 7

8 I har andelen elever med direkte overgang fra grunnskole til videregående opplæring økt til 99,5 % i 214. Samtidig er frafallet fra videregående skole høyere enn gjennomsnittet i og landet. Det er veldokumenterte sammenhenger mellom utdanningsnivå, materielle levekår og helse. Personer som ikke har fullført videregående utdanning antas å være vel så utsatt for levekårs- og helseproblemer som de som har valgt å ikke ta mer utdanning etter fullført ungdomsskole. Frafall i videregående skole (prosent): /9 28/1 29/11 21/12 211/13 Gjennomsnittlige grunnskolepoeng: 41 4,5 4 39, , , Kilde: Statistisk sentralbyrå Gjennomsnittlige grunnskolepoeng ligger lavere i enn i og landet. Økt trivsel er et sentralt mål for folkehelsearbeidet. For barn og unge er skolen en svært viktig sosial arena. Trivsel på skolen er en av en rekke faktorer som påvirker elevenes motivasjon for å lære, og dermed deres evne til å mestre de utfordringene skolehverdagen gir. Trivsel kan på lengre sikt ha betydning for frafallet blant elever i den videregående skolen, hvor hull i kunnskapsgrunnlaget fra ungdomsskolen er en viktig medvirkende årsak til frafall. Videre kan skoletrivsel knyttes til livstilfredshet, spesielt for jenter. (Folkehelseinstituttet) Vedlegg til Folkehelseplan for Side 8

9 Trivsel på skolen, 1. klasse (prosent): /7-21/11 27/8-211/12 28/9-213/14 29/1-214/15 - Folkehelseprofil Kilde: Ungdata 213 Ungdata og Kommunehelseprofilen viser litt forskjellige verdier. Ungdataundersøkelsen har en høyrere tilfredshet. Årsaken er sannsynligvis forskjellige grupper ungdommer som er spurt. Ungdata er fra 213, mens kommunehelseprofiler er fra perioden Dette viser at tallene må følges videre. Heldigvis er det få som ikke har gode venner å betro seg til. Vedlegg til Folkehelseplan for Side 9

10 Mobbes på skolen, 1 klasse (prosent): /7-21/11 27/8-211/12 28/9-213/14 29/1-214/15 - Folkehelseprofil Kilde: Ungdata 213 Det er en lavere andel elever i 1. trinn som trives på skolen enn gjennomsnittet i og landet. Samtidig er andelene av elever som opplever mobbing på skolen høyere i, men andelen er redusert fra 12 % til 8,7 %. Tallene fra Kommunehelseprofiler viser en overhyppighet av mobbing i skolene i. Ungdata peker på lavere andel. Tallene bekymrer og dokumenterer behov for aktiv innsats og statistikken må følges opp. Mobbing er en vesentlig individuell risikofaktor for psykiske lidelser. Barn som mobbes har opptil sju ganger høyere risiko for psykiske plager som engstelse, depresjon, ensomhet og rastløshet, enn barn som ikke mobbes. Blant barn og unge som mobbes er også kroppslige helseplager som hodepine, ryggsmerter, "vondt i magen" og svimmelhet, dobbelt så vanlig som blant andre barn. Jo oftere et barn blir mobbet jo større er risikoen for helseplager. (Folkehelseinstituttet) Sammenhengen mellom mobbing og helseplager understreker at det er viktig å forebygge mobbing i skolen. Det er dessuten viktig å følge med på statistikk over andelen som har vært utsatt for mobbing for å si om hvordan iverksatte tiltak fungerer, og for å kunne drive lokalt kvalitetsforbedringsarbeid. Vedlegg til Folkehelseplan for Side 1

11 3 Levekår 3.1 Utdanning I hadde 18,6 % av befolkningen over 16 år høyere utdanning under 5 år i 214, mens 4,4 % av befolkningen hadde høyere utdanning 5 år eller mer. Dette er lavere enn gjennomsnittet for og landet. Andelen innbyggere med videregående skole som høyeste fullførte utdanning er høyere i enn og landet, det samme gjelder andelen med grunnskole som høyest fullførte utdanning. Personer 16 år og over, etter utdanningsnivå (214): Grunnskolenivå Videregående skole-nivå Universitets- og høgskolenivå kort Universitets- og høgskolenivå lang Kilde: Statistisk sentralbyrå Høyeste fullførte utdanningsnivå 3-39 år, videregående eller høyere (prosent): Kilde: Statistisk sentralbyrå Det er veldokumenterte sammenhenger mellom utdanningsnivå, materielle levekår og helse. 3.2 Sysselsetting I 214 var det 9135 arbeidstakere bosatt i, og 6561 sysselsatte som hadde arbeidssted i kommunen. I er 3 % sysselsatte i offentlig sektor, mens 7 % i privat sektor. I kommunen er 68 % av befolkningen år sysselsatt, som er tilsvarende (68,1 %) og landet (68,5 %). Vedlegg til Folkehelseplan for Side 11

12 Andel sysselsatte av befolkningen år (prosent). 4. kvartal: ,5 68,3 68, 69,3 69,1 68,1 68,5 69,1 68,5 Kile: Statistisk sentralbyrå I aldersgruppen år er 79,8 % sysselsatte i, 79,5 % i og 8,6 % i landet. De siste 1 årene har antall industriarbeidsplasser sunket i Norge. I har antall industribedrifter og antall ansatte i industrien økt i samme periode. kommune er den største offentlige virksomheten i, med ca. 12 arbeidsplasser. I tillegg er det kartlagt ca. 6 andre arbeidsplasser i offentlig sektor i kommunen, der den største er Eiker videregående skole med ca. 7 ansatte. I følge Telemarksforskning mai 213 (Vareide & Storm, 213) har antall arbeidsplasser i vokst med 18,5 % fra 2-211, mot 13 % på landsbasis. Privat sektor har vokst mest med 23 %, mot 12,5 % på landsbasis. Alle bransjer har økt i antall arbeidsplasser, unntatt landbruk og info/kommunikasjon, som har fått redusert antall arbeidsplasser i kommunen. 3.3 Arbeidsledighet I var det 3 % arbeidsledige (15-74 år) i desember 214. I var det 2,8 % og i landet 2,7 %. Registrerte arbeidsledige år i, desember : Kilde Statistisk sentralbyrå Vedlegg til Folkehelseplan for Side 12

13 Arbeidsledighet år (prosent): 3,5 3 2,5 2 1,5 1, Kilde: NAV Det er 2,9 % arbeidsledige år i, noe som er høyere enn (2,2 %) og landet (2,3 %). Arbeidsledige antas å være en utsatt gruppe, både økonomisk, helsemessig og sosialt. 3.4 Sykefravær Sykefraværet for arbeidstakere i har blitt lavere siden 21, men ligger høyere enn og landet. Legemeldt sykefravær kvartal (prosent): Kilde: Statistisk sentralbyrå 3.5 Uføretrygdede Gruppen som mottar uføreytelser er en utsatt gruppe helsemessig (fysisk og psykisk) og materielt. Hvor mange som mottar uføreytelser er en indikator på helsetilstand, men må ses i sammenheng med næringslivet, utdanningsnivået og jobbtilbudet i kommunen. Grupper som står utenfor arbeidsliv og skole har oftere dårligere psykisk helse og mer usunne levevaner enn de som er i arbeid. De siste ti årene har andelen som får sykmelding og uføretrygd Vedlegg til Folkehelseplan for Side 13

14 vært høyere i Norge enn i andre OECD-land. Økte helseproblemer i befolkningen kan ikke forklare dette. Årsakene til sykefravær og uførepensjon er vanskelige å fastslå. Ofte er de sammensatte, og forhold som usikker arbeidssituasjon, nedbemanninger og livsstilsfaktorer kan påvirke sykefraværet og andelen som søker om uføreytelser. (Folkehelseinstituttet) Andelen uføretrygdede i er høyt sammenliknet med og landet. 3,4 % i aldersgruppen år er mottakere av varig uførepensjon, mens ligger på 2,4 % og landet 2,5 % (folkehelseprofilen). Andel uførepensjonister år (prosent): Kilde: Statistisk sentralbyrå KOSTRA 3.6 Eneforsørgere Eneforsørgere under 45 år (prosent): /9 28/1 29/11 21/12 211/13 Eneforsørgere er ingen ensartet gruppe. For noen kan det utgjøre en økonomisk belastning å være eneforsørger, enten dette er et resultat av familieoppløsning eller ikke. Analyser viser at eneforsørgere oftere har lav inntekt enn husholdninger med flere voksne medlemmer. Tap av forsørger gjennom samlivsbrudd eller død fører for mange til økonomiske problemer. Selv om folketrygden i mange tilfeller dekker inntektstap som følge av tap eller fravær av forsørger, vil det å Vedlegg til Folkehelseplan for Side 14

15 være eneforsørger for en del være en viktig årsak til lav inntekt i lengre eller kortere perioder. (Folkehelseinstituttet) Barn av eneforsørgere (prosent): har høyere andel eneforsørgere enn i og landet. Barn av eneforsørgere antas å være en potensielt utsatt gruppe, både økonomisk og sosialt. 3.7 Husholdninger etter inntekt I 213 var det husstander i. Det er høyere andel husstander som tjener mellom 15 kr kr i enn i og landet. Husholdninger etter størrelse på samlet inntekt (prosent)(213): under kr kr kr kr kr 75 kr og over Kilde: Statistisk sentralbyrå Det er en lavere andel barn (-17 år) som bor i lavinntektsfamilier, enn gjennomsnittet i og landet. Inntekt og økonomi er grunnleggende påvirkningsfaktorer for helse, og forskning har vist at det er en sammenheng mellom inntektsnivå og helsetilstand. Lav inntekt øker sannsynligheten for dårlig selvopplevd helse, sykdom og for tidlig død. Vedlegg til Folkehelseplan for Side 15

16 Personer under 18 år som bor i husholdninger med inntekt under 6 % av nasjonal median (prosent): Kilde: Statistisk sentralbyrå Ungdata familieøkonomi: Kilde: Ungdataundersøkelsen 213 Inntektsulikhet: 2,75 2,7 2,65 2,6 2,55 2,5 2,45 2,4 2,35 2,3 2, Tallene ovenfor viser at ungdom har gode økonomiske oppvekstforhold i kommunen. Vedlegg til Folkehelseplan for Side 16

17 Inntekt og økonomi er grunnleggende påvirkningsfaktorer for helse. Likhet i fordelingen av økonomiske ressurser påvirker antakelig andre samfunnsmessige forhold positivt. Man kan anta at stor økonomisk ulikhet i et samfunn kan lede til økt kriminalitet, kulturelle forskjeller og politiske konflikter mellom ulike grupper i samfunnet. (Folkehelseinstituttet) Stor inntektsulikhet i en kommune kan være en pekepinn på at det også er store sosiale helseforskjeller i kommunen. De siste 3 årene har alle inntektsgrupper i landet fått bedre helse, men helsegevinsten har vært størst for personer med lang utdanning og høy inntekt. For eksempel har denne gruppen høyere forventet levealder enn personer med kortere utdanning og lavere inntekt. Særlig de siste ti årene har helseforskjellene økt, det gjelder både fysisk og psykisk helse, og både barn og voksne. Utjevning av sosiale helseforskjeller er en viktig målsetting i folkehelsearbeidet. 3.8 Sosialhjelp Mottakere av kvalifiseringsstønad per 1 innbyggere 2-66 år: , 3,7 3,3 4,4 Kilde: Statistisk sentralbyrå Andelen sosialhjelpsmottakere år, av innbyggerne år: ,5 8,1 Kilde: Statistisk sentralbyrå Mottakerne av sosialhjelp er en utsatt gruppe psykososialt og materielt. De har ofte en mer marginal tilknytning til arbeidsmarkedet, kortere utdanning og lavere bostandard enn befolkningen ellers. Det er også vist at det er langt større innslag av helseproblemer blant sosialhjelpsmottakere enn i befolkningen ellers, og særlig er det en stor andel med psykiske plager og lidelser. Utbredelsen av sosialhjelp i totalbefolkningen er et uttrykk for pågangen på det kommunale hjelpeapparatet fra personer som for kortere eller lengre tid er avhengig av økonomisk støtte til livsopphold. Lang tids avhengighet av sosialhjelp kan bl.a. gjenspeile et lokalt vanskelig arbeidsmarked, men også at sosialtjenesten legger ulik vekt på aktivisering av den enkelte og på tverrfaglig samarbeid. Sosialhjelpsmottakere år (prosent): Vedlegg til Folkehelseplan for Side 17

18 Sosialhjelpsmottakere år (prosent): 3,6 3,5 3,4 3,3 3,2 3,1 3 2, Vurdering: Vi har lavere andel lavinntekstfamilier i kommunen og spennet mellom de som tjener mye og de som tjener lite er mindre enn gjennomsnittet. Dette er positivt for folkehelsa. Dessverre scorer vi dårligere på andre faktorer som virker sterkere inn på innbyggernes helse: lavere utdanningsnivå, høyere arbeidsledighet, uføretrygdede og eneforsørgere. 4 Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø Drikkevannskvalitet hygienisk kvalitet og leveringsstabilitet (prosent): Drikkevann fritt for smittestoffer er en vesentlig forutsetning for folkehelsen, og E.coli er en av de mest sentrale parametere for kontroll. har hatt god vannforsyning gjennom mange år. Dette er et svært viktig folkehelsearbeid som sikrer at befolkningen får nok og godt drikkevann. Det er god kvalitet på drikkevannet i kommunen. Vedlegg til Folkehelseplan for Side 18

19 Det er få eller ingen biologiske farer i kommunen. Nærheten til naturen er positivt for folkehelsa. Vi kjenner ikke til at det er kjemiske farer i kommunen. Befolkningen betegnes ved stor aktivitet i frivillige organisasjoner og dugnadsarbeid. Det er over 24 frivillige organisasjoner i kommunen. Kommunen viser å verdsette denne aktiviteten ved å dele ut en ildsjel pris. Det er stort fokus på tettstedsutviklingen for å bygge opp om sosialt samhold og utvikle miljøet på disse stedene. Anmeldte forbrytelser per 1 innbygger: Hele landet Kilde: Statistisk sentralbyrå Det kan se ut som det er mindre kriminalitet i enn i og landet for øvrig. 5 Skader og ulykker Personskader per 1 (skader ved ulykke - spesialisthelsetjenesten, somatikk): 14 13, , ,5 11 1, Landbruket er mye utsatt for ulykker sammen med at det er to store hovedveier gjennom kommunen som bidrar til ulykkesstatistikken. Vedlegg til Folkehelseplan for Side 19

20 Selv om dødeligheten av skader og ulykker har gått nedover siden 195-tallet er ulykkesskader fortsatt et helseproblem, spesielt blant barn, unge og eldre. Blant ungdom og unge menn forårsaker trafikkulykker både redusert helse og tapte liv. Det er et betydelig potensial for forebygging av skader og ulykker. Sykehusbehandlede personskader viser kun omfanget av de alvorligste skadene. Blant eldre er hoftebrudd spesielt alvorlig fordi det kan medføre redusert funksjonsevne og behov for hjelp, og dermed redusert livskvalitet. Lårbenbrudd (inkl. hoftebrudd) per 1 (spesialisthelsetjenesten, somatikk): 2,25 2,2 2,15 2,1 2,5 2 1,95 1,9 1,85 1,8 1, Fallulykker er den største årsaken til ulykker blant eldre. Om lag én av tre over 65 år og annenhver over 8 år faller hvert år. Halvparten av fallene skjer ute og i nærmiljøet, de fleste på flatt plan og ofte dersom noe uventet skjer. Hoftebrudd; fallulykker er hovedårsak til at det årlig er ca. 1 hofteleddsbrudd hos personer over 65 år i Norge. Hoftebrudd koster kommunene i gjennomsnitt ca. 4 kr pr. brudd i sykehusopphold og rehabilitering. Ulykker og skader er et stort helseproblem. Forebygging av skader og ulykker er et tverrsektorielt arbeid som f.eks. omfatter samfunnsområder som trafikksikkerhet, brannvern og forebygging av drukning. Nasjonalt har antall dødsfall som følge av ulykker gått ned de siste årene. Skadeforebyggende arbeid er tidkrevende, omfattende og krever ofte lange perspektiver. Den umiddelbare effekten synes sjelden på årets kommunebudsjett, gevinsten er likevel tydelig. I bysamarbeidet fokuseres det på miljøvennlig byutvikling i samarbeid med nabokommunene. Det er fokus på å flytte transport over fra biler til kollektivtransport, sykling og gåing. 6 Helserelatert atferd Fysisk aktivitet og variert kosthold fremmer helsen og beskytter mot en rekke sykdommer gjennom livet. På kommunenivå finnes det lite statistikk på levevaner, Ungdata-undersøkelsen sier en del om ungdommens vaner. Vedlegg til Folkehelseplan for Side 2

21 6.1 Fysisk aktivitet Deltakelse i organisert fritidsaktiviteter: Kilde: Ungdata 213 Fysisk aktivitet andpusten og svett: Kilde: Ungdata 213 Andelen som minst ukentlig deltar i idrett og trening ligger på 82 % i, mot 79 % i Norge totalt. Et godt og inkluderende nærmiljø er viktig for trivsel og helse. Muligheter for deltakelse i kultur, idretts- og friluftsliv er viktige faktorer som utgjør sosiale arenaer og påvirker helsen. Sammen med oversikten over frivillige foreninger viser denne statistikken at ungdom i har gode aktivitetstilbud og at de bruker dem i stor grad. Vedlegg til Folkehelseplan for Side 21

22 6.2 Kosthold/overvekt Måltidsvaner: Kilde: Ungdata 213 Statistikken viser at skolefrokost er et viktig tiltak i skolene for å sikre de 16 % elevene som sjelden eller aldri spiser frokost. Matvanene til ungdommene i er i all hovedsak godt ivaretatt med 3-4 måltider om dagen, stort sett gjennom hele uka. 5 % av ungdommene rapporterer om at de spiser middag alene hver dag, og 14 % gjør dette 2-5 ganger i uka. Det er 5 % av ungdommene som mener de er svært tykke, og 19 % mener de er ganske tykke. 3 % mener de er svært tynne. I Norge har både lette og tunge personer en høyere vekt enn på 198-tallet. Stadig flere passerer grensen for det som WHO definerer som overvekt og fedme. Denne utviklingen skyldes endringer i miljø og levevaner. Det er sosio-økonomiske forskjeller i utviklingen av fedme og overvekt. 4-åringer med høy utdanning har i mindre grad fedme enn grupper med lavere utdanning. I Oslo er den voksne befolkningen tyngre i østlige enn i vestlige bydeler, særlig kvinner (Helseundersøkelsen i Oslo 2-21). Overvekt og fedme gir økt risiko for type 2-diabetes, hjerte- og karsykdommer, høyt blodtrykk, slitasjegikt i knær og hofter og enkelte kreftsykdommer som tykktarmskreft. Overvekt og fedme kan også ha alvorlige psykiske helsekonsekvenser. Det er ingen klar KMI-grense for når sykdomsrisikoen øker eller faller, overgangene er glidende. (Folkehelseinstituttet) Erfaring viser at det for de fleste er vanskelig å oppnå varig vektreduksjon når man først har blitt overvektig. Forebygging av overvekt er derfor av stor betydning og tiltak som kan påvirke mat- og aktivitetsvaner vil være av særlig betydning. Vedlegg til Folkehelseplan for Side 22

23 Andelen kvinner med overvekt og fedme (BMI 25+) ved første svangerskapskontroll: ,2 % av unge menn i har overvekt/fedme målt på seksjon. I ligger tallet på 24,1 %. 6.3 Tobakk og rus Røyking, kvinner (andelen kvinner som oppgir at de røyker ved svangerskapet begynnelse): Dessverre er det flere som røyker i enn lands- og fylkesgjennomsnitt. Selv om det kun er gravide kvinner som er vurdert, viser andelen ungdom som røyker at det fortsatt er en stor utfordring i vår kommune. Dette må sees i sammenheng med økte dødstall både av lungekreft og hjerte/kar sykdommer. Vedlegg til Folkehelseplan for Side 23

24 Ungdom: Tobakk og rusmidler sigaretter: Kilde: Ungdata 213 Røyking har stor betydning for folkehelsa. Omtrent halvparten av de som røyker daglig i mange år, dør av sykdommer som skyldes tobakken. I tillegg rammes mange av sykdommer som fører til vesentlige helseplager og redusert livskvalitet. 87 % av elevene på ungdomsskolen har aldri røykt. 2 % røyker ukentlig, nasjonale tall er på 4 %. Ungdom: Tobakk og rusmidler snus: Kilde: Ungdata 213 Andel røykere i befolkningen er på vei ned, men blant ungdom og unge voksne ser det ut som om snus har overtatt noe for røykingen. Snus er ikke like helseskadelig som sigaretter, men er svært avhengighetsskapende og inneholder helseskadelige og kreftfremkallende stoffer. I har 85 % av elevene har aldri snust. Det er 4 % som svarer at de snuser daglig. I Øvre Eiker er det 5 % som snuser minst ukentlig, nasjonalt er denne andelen på 6 %. Vedlegg til Folkehelseplan for Side 24

25 Ungdom: Tobakk og rusmidler alkohol: Kilde: Ungdata 213 Ungdom: Tobakk og rusmidler regler for alkohol: Kilde: Ungdata 213 Det er fremdeles for mange ungdommer som bruker tobakk eller snus. Alkohol er det mest brukte rusmiddelet blant ungdom i. Hvis vi sammenlikner med nasjonale tall, er det like mange i som svarer at de minst en gang siste 12 måneder har drukket så mye at de har følt seg tydelig beruset som på nasjonalt nivå (16 %). Det er bekymringsfullt at 49 % av ungdommene har smakt alkohol når de alle sammen er under lovlig skjenkealder. 5 % av ungdommen får lov til å drikke alkohol av sine foreldre, det bør reise varselsignal overfor voksnes holdninger til det rusmidlet som skader aller flest i Norge. Det er signifikante sammenhenger mellom foreldrenes regler og ungdommens alkoholvaner. I følge Ungdata undersøkelsen er det ca. 2 % av ungdommene i som svarer at de har brukt hasj eller marihuana siste 12 måneder. 7 % har blitt tilbudt dette en eller flere ganger. Vedlegg til Folkehelseplan for Side 25

26 7 Helsetilstand Forventet levealder kan gi informasjon om helsetilstanden i befolkningen. Forventet levealder leveår: menn kvinner menn kvinner menn kvinner Levealderen stiger i Norge. I 212 var forventa levealder for kvinner 83,4 år og for menn 79,4 år. Forventa levealder har økt med 3 år siden 19. Forventet levealder er et godt mål på helsetilstanden i en befolkning. I Ungdata undersøkelsen svarer 2/3 av ungdommene at de er litt eller svært fornøyde med helsa si (7 %). Tilfredshet med egen helse: Kilde: Innspill til folkehelseplanen for kommune 213 Vedlegg til Folkehelseplan for Side 26

27 7.1 Befolkningens psykiske helse Psykiske lidelser omfatter alt fra enkle fobier og lettere angst og depresjonslidelser, til omfattende og alvorlige tilstander som schizofreni. Felles for alle psykiske lidelser er at de påvirker tanker, følelser, atferd, væremåte og omgang med andre. Bruk av statistikk fra primærhelsetjenesten som kan gi informasjon om helsetilstand og utbredelse av sykdom. Dette kan igjen si noe om bakenforliggende faktorer som miljø og levevaner i befolkningen. Psykiske symptomer og lidelser i primærhelsetjenesten (-75 år) pr 1: Psykiske symptomer og lidelser i primærhelsetjenesten (15-29 år) pr 1: Psykiske vansker er et stort helseproblem hos barn og unge i Norge i dag. Til enhver tid regner vi med at: 15 2 prosent av barn mellom tre og 18 år har nedsatt funksjon på grunn av symptomer på psykiske lidelser som angst, depresjon og atferdsforstyrrelser. Vedlegg til Folkehelseplan for Side 27

28 Cirka halvparten (åtte prosent) av disse, det vil si om lag 7 barn, har så alvorlige symptomer at det tilfredsstiller kravene til en psykiatrisk diagnose. De aller fleste av disse trenger behandling (Folkehelseinstituttet). Med dagens metoder kan vi finne barna som har vansker her og nå. Imidlertid klarer vi ikke på forhånd å skille flesteparten av dem som vil få stabile vansker, fra dem som har vansker som er forbigående. Mye tyder på at det er lettere å forebygge psykiske lidelser hos barn og unge hvis tiltakene settes inn tidlig i barndommen før symptomene er blitt kroniske. Dette betyr at vi må hjelpe barn og unge som allerede har utviklet symptomer. I tillegg bør vi bedre oppvekstmiljøet til førskolebarn som vokser opp med mange og langvarige belastninger før barna utvikler symptomer. Brukere av legemidler mot psykiske lidelser (-74 år) pr 1 innbygger: Psykiske lidelser er svært vanlig i befolkningen, men forekomsten er stabil. Ca. en tredel av voksne har en psykisk lidelse i løpet av et år (inkludert alkoholmisbruk), mens 8 % av barn og unge til en hver tid har en psykisk lidelse. Sett under ett er angstlidelser den vanligste psykiske lidelsen hos både barn, unge og voksne, fulgt av depresjon. Sykmeldinger, uførepensjon og økt dødelighet er noen av de viktigste følgene av psykiske sykdommer. (Folkehelseinstituttet) Statistikken viser tydelig at har høyere andel med personer med psykiske symptomer og lidelser enn gjennomsnittet i fylket og landet. 7.2 Befolkningens somatiske helse Hjerte- og karsykdom Sammen med kreft er hjerte- og karsykdommer de hyppigste dødsårsakene her i landet når vi ser alle aldersgrupper under ett. Mange av hjerte- og kardødsfallene skjer i høy alder. I den delen av befolkningen som har lav utdannelse og/eller lav inntekt, er hjerte- og kardødeligheten samlet sett Vedlegg til Folkehelseplan for Side 28

29 høyere enn blant dem som har høyskole- og universitetsutdannelse. Jo høyere inntekt og utdanning, jo lavere er dødeligheten av hjerte- og karsykdommer. Befolkningens bruk av sykehustjenester kan gi en viss pekepinn på viktige trekk ved så vel helsetjenester som helsetilstand i kommunene. Sykehusinnleggelser kan gi innsikt i problematikken rundt utbredelse av både sykdom og bakenforliggende risikofaktorer, og kan bidra med verdifull informasjon for å få oversikt over helsetilstanden i befolkningen. Utbredelsen av hjerte- og karsykdom kan gi informasjon om befolkningens levevaner. Det har vært nedgang i forekomst av hjerte- og karsykdom de siste tiårene, men utbredelsen av risikofaktorer som røyking og fysisk inaktivitet tyder på at lidelsene fortsatt vil ramme mange. Hjerte- og karsykdommer i spesialisthelsetjenesten pr. 1 innbygger (-79 år): Hjerte- og karsykdommer ser ut til å være mer utbredt i enn gjennomsnitt i fylket og landet. Dødelighet hjerte- og karsykdommer (-74 år) pr 1 : Dødelighet på grunn av hjerte- og karsykdommer er høyere i enn gjennomsnittet i fylket og i landet. Statistikken viser en nedgang av dødsfall som følge av hjerte- og karsykdommer. Vedlegg til Folkehelseplan for Side 29

30 Informasjon om tidlig død (her definert som død før 75 års alder) av gitte sykdomsgrupper gir oss viktig informasjon om hvor vi bør sette inn forebyggende tiltak. Dagens dødsårsaksmønster gjenspeiler ikke nødvendigvis befolkningens levevaner de siste årene. Legemiddelbrukere -74 år kolesterolsenkende midler pr. 1: Kreft Kreftdødeligheten har endret seg lite fra 195 til i dag - når vi ser på antall dødsfall per 1 innbyggere og korrigerer for økt levealder. Kreftforekomsten har derimot økt. Snaut 4 prosent, dvs. fire av ti vil få kreft en eller annen gang i løpet av livet. Det er dessuten større sosioøkonomiske forskjeller i kreftdødelighet i dag enn for 4 år siden, særlig gjelder det lungekreft. Nye tilfeller av kreft pr. 1 pr. år: Dødelighet kreft (-74 år) pr. 1 : Vedlegg til Folkehelseplan for Side 3

31 Blant de som dør før 75 år, er kreft den hyppigste dødsårsaken. Etter 75 år er hjerte- og karsykdommer den dominerende dødsårsaken. Lungekreft, nye tilfeller pr 1.: Kreft er ikke én enkelt sykdom, men en fellesbetegnelse for en rekke sykdommer som kan ha forskjellige risikofaktorer og ulik sykdomsutvikling. Det tar ofte lang tid fra eksponering til man utvikler kreft, og mange faktorer kan derfor medvirke til at sykdommen oppstår. Kosthold, fysisk aktivitet, røyke- og alkoholvaner er faktorer som har betydning for kreftforekomsten. Det anslås at ett av tre krefttilfeller henger sammen med levevaner. En endring i befolkningens levevaner har derfor et stort potensiale til å redusere risikoen for å utvikle kreft Type 2-diabetes Over 125 personer i aldersgruppa -74 år bruker legemidler mot diabetes i Norge i dag. I tillegg er det en del som behandles uten medisiner, og en andel som har diabetes uten å vite om det. Vi kjenner ikke det totale antall diabetestilfeller. (Folkehelseinstituttet) Brukere av legemidler til behandling av type 2-diabetes (3-74 år) pr 1: Vedlegg til Folkehelseplan for Side 31

32 Tallene viser at det er økning i forekomst av type 2-diabetes. Forekomsten av type 2-diabetes er usikker og behandling av sykdommen varierer. Kosthold, mosjon og vektreduksjon kan for noen normalisere blodsukkeret og holde sykdommen under kontroll. Andre trenger medikamenter for å få ned blodsukkeret. Overvekt er en viktig risikofaktor for utvikling av type 2-diabetes og forekomst av type 2-diabetes kan derfor gjenspeile befolkningens levevaner. Arv, overvekt og mangel på fysisk aktivitet er viktige årsaker til type 2 diabetes. Kostnadene ved behandling av diabetes er store. God behandling og forebyggende tiltak vil kunne spare samfunnet for store utgifter og den enkelte for lidelse Lungesykdommer Om lag 2 nordmenn har trolig KOLS, og av disse har mer enn halvparten diagnosen uten å vite om det. Forekomsten er økende, særlig blant kvinner. Hovedårsaken er røyking som forklarer to av tre tilfeller, men arbeidsmiljø og arvelige egenskaper spiller også en rolle. Forekomst av KOLS øker med økende tobakksforbruk og antall røykeår, og kan si noe om befolkningens røykevaner. Brukere av legemidler mot KOLS og astma (45-74 år) pr 1: Vedlegg til Folkehelseplan for Side 32

33 Forekomst av lungesykdommer som KOLS og astma er høyere i enn gjennomsnittet i og landet. Dødelighet av lungekreft i er lavere enn gjennomsnittet i fylket og landet. Dødeligheten av KOLS er høyere i som fylke enn landet for øvrig. Tallene for dødelighet for KOLS i sammenfaller med som fylke. Lungesykdommer er en stor nasjonal folkehelseutfordring og er minst like stor utfordring i kommune Sykdom i muskel-skjelettsystem Muskel- og skjelettskader, sykdommer og plager omfatter en lang rekke ulike tilstander som har det til felles at de er forbundet med smerte og eventuelt nedsatt funksjon knyttet til muskel- og skjelettsystemet. Kronisk smerte rammer rundt 3 prosent av den voksne befolkningen og er den viktigste årsaken til langtidssykefravær og uførhet. Forekomsten øker med alderen, og kvinner er mer utsatt enn menn. De hyppigste kroniske smertetilstandene oppstår i muskler og skjelett. Samlet sett er muskel- og skjelettsykdommer den diagnosegruppen som «plager flest og koster mest», selv om de fleste tilstandene ikke medfører betydelig overdødelighet. Muskel- og skjelettsykdommer er vanligere hos personer med lav sosioøkonomisk status. Tall fra levekårsundersøkelser i Norge tyder på at denne sammenhengen har økt de siste 3 årene (Folkehelseinstituttet). Risikofaktorer, og dermed også mulighetene for forebygging, avhenger av diagnose. Sett under ett har mange typer muskel- og skjelettsykdommer og plager sammenheng med økende alder, stillesittende livsstil og til dels også overvekt. Brukere av primærhelsetjenesten (-74 år) som følge av muskel- og skjelettplager og diagnoser (ekskl. brudd og skader) pr 1: Muskel- og skjelettlidelser synes å være mer utbredt i sammenliknet med og landet for øvrig. Mens utbredelsen øker i som fylke og landet, er den fallende i. Vedlegg til Folkehelseplan for Side 33

34 Vedlegg til Folkehelseplan for Side 34