Notat til drøfting (struktur og innhold) i kommunen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Notat til drøfting (struktur og innhold) i kommunen"

Transkript

1 Notat til drøfting (struktur og innhold) i kommunen Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer kommune 215

2 Innholdsfortegnelse 1 BAKGRUNN OG LOVGRUNNLAG INFORMASJON OM KILDER OG STATISTIKK BEFOLKNINGSSAMMENSETNING Befolkningsendringer Befolkningsframskriving Etnisitet En-personhusholdninger 12 4 OPPVEKST- OG LEVEKÅRSFORHOLD Trivsel i kommunen Sosial støtte Boforhold Inntekt og økonomi hos husholdninger Inntektsulikhet Arbeidsforhold Nedsatt arbeidsevne Sykefravær Uføretrygd Sosialhjelpsmottakere Utdanningsnivå Frafall videregående skole Median inntekt Barnevern 36 5 FYSISK, BIOLOGISK, KJEMISK OG SOSIALT MILJØ Drikkevannskvalitet Valgdeltakelse kommunevalg Trivsel, mestring og mobbing barn og unge 39 6 SKADER OG ULYKKER Sykehusinnleggelser etter ulykker 41 7 HELSERELATERT ATFERD Røyking og bruk av snus Fedme og overvekt 44 2

3 8 HELSETILSTAND Forventet levealder Diabetes Hjerte- og karsykdommer Kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) og astma Smerter Psykiske lidelser Kreft Sykehusinnleggelser generelt Tannhelse 59 Kvalitative vurderinger av utfordringsbildet i kommunen 6 Tilbud i regi av helsestasjonen og skolehelsetjenesten 61 3

4 1 Bakgrunn og lovgrunnlag Kommunen skal ha en skriftlig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. Plikten til å ha denne oversikten er forankret i folkehelseloven, smittevernloven, forskrift om oversikt over folkehelsen (folkehelseforskriften), forskrift om miljørettet helsevern og forskrift om kommunenes helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Oversikten skal identifisere folkehelseutfordringene i kommunen og vurdere årsaksforhold og konsekvenser. Kommunen skal særlig være oppmerksom på trekk ved utviklingen som kan skape eller opprettholde sosiale eller helsemessige problemer eller sosiale helseforskjeller. Det skal utarbeides et samlet oversiktsdokument hvert fjerde år som skal ligge til grunn for det langsiktige systematiske folkehelsearbeidet. Dokumentet skal foreligge ved oppstart av arbeidet med planstrategien og danne grunnlag for fastsettelse av mål og strategier. Kommunen skal samarbeide og utveksle informasjon med fylkeskommunen i arbeidet med oversiktsdokumentet. Oversikten skal baseres på: Opplysninger som statlige helsemyndigheter og fylkeskommunen gjør tilgjengelig Kunnskap fra de kommunale helse- og omsorgstjenestene Kunnskap om faktorer og utviklingstrekk i miljø og lokalsamfunn som kan ha innvirkning på befolkningens helse Krav til oversiktens innhold i henhold til folkehelseforskriften med eksempler fra merknadene til forskriften: Befolkningssammensetning: Antall innbyggere, alders- og kjønnsfordeling, sivilstatus, etnisitet, flyttemønster Oppvekst- og levekårsforhold: Økonomiske vilkår (andel med høy- og lavinntekt, inntektsforskjeller), bo- og arbeidsforhold (tilknytning til arbeidslivet, sykefravær, uføretrygd) og utdanningsforhold (andel med høyere utdanning, frafall i videregående skole) Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø: Drikkevanns- og luftkvalitet, nærmiljø, tilgang til fri- og friluftsområder, sykkelveinett, antall støyplagede, oversikt over smittsomme sykdommer, organisasjonsdeltakelse, valgdeltakelse, kulturtilbud, sosiale møteplasser Skader og ulykker Helserelatert atferd: Fysisk aktivitet, ernæring, bruk av tobakk og rusmidler, risikoatferd som kan gi utslag i skader og ulykker Helsetilstand: Informasjon om forekomst av sykdommer der forebygging er viktig: psykiske lidelser, hjerte- karsykdommer, type-2 diabetes, kreft, kroniske smerter og belastningssykdommer, karies, ulykkesskader Forskrift om kommunenes helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten omhandler kommunens plikt til å ha oversikt over helsetilstand og de faktorer som kan virke inn på helsen til barn og ungdom og til gravide som går til kontroll i tilknytning til helsestasjonen. Dette dokumentet er den skriftlige oversikten over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i kommune. 4

5 2 Informasjon om kilder og statistikk Statistikk, tabeller og informasjon er hentet fra - eller basert på - tall fra: Folkehelseinstituttets statistikksider kommunehelsa og MSIS Utdanningsdirektoratet - skoleporten NAV fylkeskommune Fylkesmannen i Sykehuset Innlandet Østlandsforskning SSB Kostra Kilden er angitt i de enkelte tabellene/diagrammene. Det er viktig å være oppmerksom på at tallverdien i mange av diagrammene ikke begynner på null. Det tydeliggjør forskjellene mellom kommunene, men kan også skape et bilde av at forskjellene er større enn de faktisk er. Statistikk og helseoversikter kan ha stor nytteverdi i folkehelsearbeidet, men det er også knyttet store utfordringer til bruk av statistikken og tolkningen av den. Statistikken gir ofte et grunnlag for undring og spørsmål heller enn fasitsvar og løsninger. Et eksempel som viser utfordringene er statistikk over økende bruk av kolesterolsenkende medikamenter i samfunnet. Dette kan tolkes på flere måter det kan være flere personer som har høyt kolesterol enn tidligere, men det kan også være at flere med høyt kolesterol blir oppdaget eller at grensene for igangsetting med medikamentell behandling har blitt endret. Det kan også være en kombinasjon av alle faktorene. Statistikken som viser økning av medikamentell behandling gir oss lite informasjon om årsakene til denne økningen. Konklusjoner om årsaker blir ofte tolkninger! Små kommuner har større utfordringer enn store når det gjelder utarbeidelse og tolkning av statistikk. Det skyldes bl.a. hensynet til personvernet og for lite datagrunnlag. Tilfeldige variasjoner fra år til år kan gi store utslag. Når variasjonene er store, blir det vanskelig å vurdere trender. Av den grunn brukes ofte et glidende gjennomsnitt en middelverdi av målinger over flere år. Da vil det være lettere å se trender noe som oftest er viktigere enn å se på statistikk isolert for et enkelt år. Ved sammenligning av datamateriell i denne oversikten, må en ta høyde for at forskjellene kan skyldes tilfeldig variasjon. For å sammenligne forskjellige kommuner eller se på utvikling over tid, er det viktig å bruke standardiserte verdier da er påvirkning pga. alders- og kjønnssammensetning redusert. Det er angitt i diagrammene der verdiene er standardisert. 5

6 Antall Helsetilstand og påvirkningsfaktorer 3 Befolkningssammensetning 3.1 Befolkningsendringer Vurdering fra kommunen: Befolkningsutvikling blir gjerne sett på som den ene store indikatoren for regional utvikling. Ønsket om befolkningsvekst har sammenheng med flere forhold bl.a. kommunens inntektsgrunnlag og tilgang på arbeidskraft. Utvikling i antall innbyggere har betydning for kommunens planer når det gjelder omfang og kvalitet av de ulike tjenestene som skal leveres til innbyggerne i fremtiden. Kilde: SSB, KS Diagram Folkemengde, Folkemengde pr. 1. januar 215. Antall. Kilde: SSB 6

7 Antall Antall Diagram Folkemengde Midt Gudbrandsdal Nord-Fron Sør-Fron Folkemengde pr 1 januar 215. Kilde:SSB Diagram Levendefødte og døde i kommunen, Levendefødte Døde Antall levendefødte og antall døde i kommunen pr. 1. januar 215. Kilde: SSB 7

8 Antall Antall Diagram Innflyttinger og utflyttinger, Innflyttinger Utflyttinger 5 Antall personer som har flyttet inn og ut av kommunen pr. 1. januar 215. Kilde: SSB Diagram Nettoflytting innenlandsk og til og fra utlandet, Nettoinnflytting, innenlands Nettoinnvandring Nettoinnflytting Figuren viser historisk nettoflytting mellom, utlandet og resten av Norge Kilde: SSB 8

9 Antall 3.2 Befolkningsframskriving Vurdering fra kommunen, eks: Folkehelseinstituttets begrunnelse for valg av indikator: Befolkningsframskrivinger kan tjene mange formål og fungere som et nyttig instrument for planlegging i kommunene. Høy levealder betyr at folk er ved god helse og at vi har gode velferdsordninger, men flere eldre betyr også at det blir flere som er syke og som har behov for helse- og omsorgstjenester. Kilde: St.meld. nr. 47, 28-29, Samhandlingsreformen Tabell og diagram Befolkningsframskriving, Alder Framskrevet folkemengde for utvalgte år til 24, med utgangspunkt i folketallet per Framskrivingene viser framtidig utvikling ut fra forutsetninger om fruktbarhet, levealder og netto innflytting med utgangspunkt i den observerte utviklingen, basert på middels vekst i de nevnte kriteriene. Kilde: SSB 9

10 Andel, prosent 3.3 Etnisitet Vurdering fra kommunen: Det er store helsemessige forskjeller mellom grupper av innvandrere og mellom innvandrere og etnisk norske. Forskjellene omfatter både fysisk og psykisk helse i tillegg til helseatferd. Kilde: Folkehelseinstituttet Diagram Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre, Andel personer med to utenlandsfødte foreldre og fire utenlandsfødte besteforeldre registrert bosatt i Norge per 1. januar hvert år, i prosent av befolkningen. Asylsøkere og personer på korttidsopphold i Norge er ikke med. Kilde: Kommunehelsa 1

11 Antall Andel, prosent Diagram Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre, Midt-Gudbrandsdal hele landet Nord-Fron Sør-Fron Andel personer med to utenlandsfødte foreldre og fire utenlandsfødte besteforeldre registrert bosatt i Norge per 1. januar hvert år, i prosent av befolkningen. Asylsøkere og personer på korttidsopphold i Norge er ikke med. Kilde: Kommunehelsa Diagram Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre, etter region, landbakgrunn Oseania Sør- og Mellom-Amerika Nord-Amerika Asia med Tyrkia Afrika Europa unntatt Tyrkia Diagrammet viser innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre ut fra landbakgrunn i perioden ( ) Kilde: SSB 11

12 Andel, prosent 3.4 En-personhusholdninger Vurdering fra kommunen: Folkehelseinstituttets begrunnelse for valg av indikator: Aleneboende antas å være en potensielt utsatt gruppe, både økonomisk, helsemessig og sosialt. Diagram En-personhusholdninger, Andel personer som bor i en-personhusholdninger i prosent av befolkningen per 1. januar 215. Kilde: SSB 12

13 Andel, prosent 4 Oppvekst- og levekårsforhold 4.1 Trivsel i kommunen Eks Vurdering fra kommunen: Kommunen skal i henhold til folkehelseloven bl.a. fremme befolkningens helse, trivsel og gode sosiale og miljømessige forhold. Kunnskap om innbyggernes trivsel i kommunen kan være et nyttig verktøy i folkehelsearbeidet. God folkehelse innebærer at flest mulig trives i hverdagen. Diagram Trivsel med å bo og leve i kommunen Nord-Fron Sør-Fron fylke Svært dårlig Dårlig Verken godt eller dårlig Godt Svært godt Andeler i Nord-Fron, Sør-Fron, og i 214 som trivdes godt, svært godt, verken godt eller dårlig og dårlig eller svært dårlig, med å bo og leve i kommunen. Kilde: Folkehelse og levekårsundersøkelsen i

14 Andel, prosent Andel, prosent Diagram Botid i kommunen Nord-Fron Sør-Fron fylke Kort botid (inntil 9 år) Lang botid (1-49 år) Veldig lang botid (5 år eller mer) Andeler som har kort, lang eller svært lang botid. Det ser ut til at de spurte er stedbundet. Dette kan ha mange positive forklaringer, men det kan også ha noen negative aspekter. I regionen er det signifikante forskjeller på botid ut fra kjønn, alder, inntekt og utdanningsnivå. Utdanningsnivå er særlig interessant, da de med bachelorgrad oftere har kort botid sammenlignet med personer som bare har grunnskole/realskole. Kilde: Folkehelse- og levekårsundersøkelsen i 214. Diagram Trivsel og flyttetanker Diagramtittel Nord-Fron Sør-Fron Flytte og mistrivsel Bli boende, men mistrives Flytte tross trivsel Bli boende og trives Andel som tenker på å bo og på å flytte fra kommunen. 1 prosent av de spurte i Midt-Gudbrandsdal tenker på å flytte, og dette er lavere enn ellers i. 3 prosent av de som vil flytte mistrives i kommunen de bor i, mens 7 prosent av de som tenker på å flytte trives i den nåværende kommunen. Kilde: Folkehelse og levekårsundersøkelsen i

15 Andel, prosent Andel, prosent 4.2 Sosial støtte Eks Vurdering fra kommunen: God sosial støtte innebærer at en får kjærlighet og omsorg, blir aktet og verdsatt, og at en tilhører et sosialt nettverk og et fellesskap med gjensidige forpliktelser. Det motsatte av god sosial støtte er ensomhet. Vårt sosiale nettverk har betydning for helsa vår, først og fremst ser det ut til at det er sosial støtte som er den helsefremmende faktoren. Sosial støtte er viktig for psykisk og fysisk helse, derfor er måling av sosial støtte ofte en del av intervjuundersøkelser om helse- og levekår i befolkningen. Kilde: Folkehelseinstituttet Diagram Andel som opplever ensomhet i kommunen Nord-Fron Sør-Fron Aldri Sjelden Av og til Ofte Andel som opplever ensomhet i kommunen. Kilde: Folkehelse og levekårsundersøkelsen i 214. Diagram Andel som opplever å ha noen som er nær og som man kan snakke fortrolig med Vet ikke Nei, og savner det Nei, men savner ikke Ja 86 Nord-Fron Sør-Fron Andel som opplever å ha noen som er nær og som man kan snakke fortrolig med. Kilde: Folkehelse og levekårsundersøkelsen i

16 Andel, prosent Diagram Andel i kommunen som har venner som kan gi hjelp når man trenger det, Vet ikke Nei Ja 8 75 Nord-Fron Sør-Fron Andel som opplever å ha venner som kan gi hjelp. Kilde: Folkehelse og levekårsundersøkelsen i

17 Andel, prosent Andel, prosent 4.3 Boforhold Eks Vurdering fra kommunen: Boforhold er en viktig del av oppvekst og levekårsforhold og påvirker både helse og livskvalitet. Følgende diagrammer er hentet fra Folkehelse og levekårsundersøkelsen i og gir kunnskap om innbyggernes boligpreferanser og betydningen av å ele eller leie egen bolig. Dette er også viktig kunnskap for langsiktig planlegging i kommunen og bør sees i sammenheng med befolkningsvekst. Diagram Boligpreferanser enebolig Nord-Fron Sør-Fron Har enebolig Andel som har enebolig i dag og andel som ønsker enebolig hvis det blir aktuelt å flytte i fremtiden. Kilde: Folkehelse og levekårsundersøkelsen i 214. Diagram Boligpreferanser leilighet Nord-Fron Sør-Fron Har leilighet Ønsker leilighet hvis boligbytte Andel som har leilighet i dag og andel som ønsker leilighet hvis det blir aktuelt å flytte i fremtiden. Kilde: Folkehelse og levekårsundersøkelsen i

18 Andel, prosent Andel, prosent Diagram Boligpreferanser, sentrum Nord-Fron Sør-Fron Bor i sentrum Ønsker sentrum hvis boligbytte Andel som bor i sentrum i dag og andel som ønsker å bo i sentrum hvis det blir aktuelt å flytte i fremtiden. Kilde: Folkehelse og levekårsundersøkelsen i 214. Diagram Boligpreferanser natur Nord-Fron Sør-Fron Bor nært natur Ønsker natur hvis boligbytte Andel som bor nær natur i dag og andel som ønsker å bo nær natur hvis det blir aktuelt å flytte i fremtiden. Kilde: Folkehelse og levekårsundersøkelsen i

19 Andel, prosent Diagram Betydningen av å eie vs leie bolig Nord-Fron Sør-Fron Har leid bosted Viktig å leie bosted Har eid bosted Viktig å eie bosted Andel som eier og leier bolig i dag og andel som ønsker å eie eller leie bolig hvis det blir aktuelt å flytte i fremtiden. Kilde: Folkehelse og levekårsundersøkelsen i

20 Andel, porsent 4.4 Inntekt og økonomi hos husholdninger Eks Vurdering fra kommunen: Folkehelseinstituttets begrunnelse for valg av indikator: Inntekt og økonomi er grunnleggende påvirkningsfaktorer for helse, og forskning har vist at det er en sammenheng mellom inntektsnivå og helsetilstand. Lav inntekt øker sannsynligheten for dårlig selvopplevd helse, sykdom og for tidlig død. Diagram Lavinntekt husholdninger, Personer i husholdninger med inntekt under 6 % av medianinntekt, beregnet etter EU-skala. Årlige tall. EUskala er en ekvivalensskala som benyttes for å kunne sammenligne husholdninger av forskjellig størrelse og sammensetning. Ulike ekvivalensskalaer vektlegger stordriftsfordeler ulikt. EU-skalaen er mye brukt, og i følge den må en husholdning på to voksne ha 1,5 ganger inntekten til en enslig for å ha samme økonomiske levekår. Barn øker forbruksvektene med,3 slik at en husholdning på to voksne og to barn må ha en inntekt som er 2,1 (1 +,5 +,3 +,3) ganger så stor som en enslig for å ha det like bra økonomisk i følge EU-skalaen. Kilde: Kommunehelsa 2

21 Andel, prosent Andel, prosent Diagram Økonomi og utgifter, samlet mål Nei, klarer tre eller færre Nei, klarer fire av fem Ja, klarer alle fem Nord-Fron Sør-Fron fylke Samlet mål på økonomien (fem indikatorer). Andelen som har økonomi til å betale løpende utgifter, en ukes ferie utenfor hjemmet i året, PC og internett-tilgang i husstanden, eie en bil, og betale for undersøkelse og behandling hos tannlege. Kilde: Folkehelse og levekårsundersøkelsen i 214 Diagram Økonomi og utgifter, samlet mål for barnefamilier Nord-Fron Sør-Fron fylke Nei, klarer fire eller færre Ja, klarer alle fem Samlet mål på barnefamiliers økonomi (fem indikatorer). Andelen som har økonomi til at barn/ungdom i husstanden har sitt eget rom, kan ta med venner hjem, får delta i og selv ha bursdagsfeiring, kan delta på fritidsaktiviteter, og utstyr til å delta fritidsaktiviteter. Kilde: Folkehelse og levekårsundersøkelsen i

22 4.5 Inntektsulikhet Eks Vurdering fra kommunen: Folkehelseinstituttets begrunnelse for valg av indikator: Inntekt og økonomi er grunnleggende påvirkningsfaktorer for helse. Likhet i fordelingen av økonomiske ressurser påvirker antakelig andre samfunnsmessige forhold positivt. Man kan anta at stor økonomisk ulikhet i et samfunn kan lede til økt kriminalitet, kulturelle forskjeller og politiske konflikter mellom ulike grupper i samfunnet. Stor inntektsulikhet i en kommune kan være en pekepinn på at det også er store sosiale helseforskjeller i kommunen. De siste 3 årene har alle inntektsgrupper i landet fått bedre helse, men helsegevinsten har vært størst for personer med lang utdanning og høy inntekt. For eksempel har denne gruppen lengre forventet levetid enn personer med lavere utdanning og inntekt. Særlig de siste ti årene har helseforskjellene økt, det gjelder både fysisk og psykisk helse, og både barn og voksne. Utjevning av sosiale helseforskjeller er derfor en viktig målsetting i folkehelsearbeidet. Kilde: NOU 29: 1. Fordelingsutvalget: Finansdepartementet 29. Diagram Inntektsulikhet ,3,25,2,15,1, Inntektsulikhet beskrevet med Gini-koeffisienten. Gini-koeffisienten beskriver inntektsulikhet og varierer fra til 1. Jo større koeffisienten er, desto større er inntektsulikheten. Denne tar utgangspunkt i forholdet mellom de kumulative andelene av befolkningen rangert etter stigende inntekt, og den kumulative andelen av inntekten som de mottar. Kilde: Kommunehelsa Gini-koeffisienten blir påvirket av ekstremverdier, for eksempel noen få personer med svært høy inntekt. 22

23 Andel, prosent Diagram Opplevd inntektsulikhet i kommunen Nord-Fron Sør-Fron fylke Ja Nei Vet ikke Andel som opplever inntektsulikhet i kommunen 214. Kilde: Folkehelse og levekårsundersøkelsen i

24 Andel, prosent 4.6 Arbeidsforhold Vurdering fra kommunen: Folkehelseinstituttets begrunnelse for valg av indikator: Arbeidsledige antas å være en utsatt gruppe, både psykisk og materielt, og arbeidsledighet antas å kunne virke negativt inn på helsetilstanden. Diagram Arbeidsledighet, ,5 2 1,5 1, Statistikken omfatter alle personer som står registrert i NAVs arbeidssøkerregister helt arbeidsledig. Registrerte arbeidsledige omfatter i utgangspunktet alle aldre, men det er svært få under 16 år eller over 66 år. Arbeidsstyrken inkluderer personer i alderen år. Kilde: SSB/NAV 24

25 Andel, prosent Andel, prosent Diagram Nåværende hovedaktivitet Arbeid Utd. Pensjonist Trygd Annet 1 Nord-Fron Sør-Fron Andel etter hovedaktivitet i prosent. Arbeid = I arbeid / mottar lønn. Omfatter også lønnet arbeid i familiebedrift eller foretak, eller som lærling. Omfatter også personer i svangerskapspermisjon/annen permisjon, sykefravær og ferie. Utd. = Elev, student eller har ulønnet arbeidspraksis, militærtjeneste Pensjonist = Alderspensjonist/AFP Trygd = Uføretrygdet, på sosialhjelp, arbeidsavklaring Annet = Hjemmeværende, ikke sysselsatt / arbeidsledig, annet. Kilde: Folkehelse og levekårsundersøkelsen i 214. Diagram Trivsel med nåværende hovedaktivitet Nord-Fron Sør-Fron Svært misfornøyd Misfornøyd VFM Fornøyd Svært fornøyd Andel som trives med nåværende hovedaktivitet. Kilde: Folkehelse og levekårsundersøkelsen i

26 Andel, prosent Andel, prosent Diagram Andel med Heltids og deltidsarbeid i kommunen Heltid Deltid Nord-Fron Sør-Fron fylke Hele landet Andel som har deltids og heltidsarbeid i kommunen. Kilde: Folkehelse og levekårsundersøkelsen i 214. Diagram Andel som har flere arbeidsforhold i kommunen Ansatt + Primær Ansatt + SN Ansatt + Ansatt Nei 2 1 Nord-Fron Sør-Fron Andel som har ett eller flere arbeidsforhold. Ansatt + Primær = Ja, selvstendig næringsdrivende innen landbruk/skogbruk og arbeidstaker Ansatt + SN = Ja, selvstendig næringsdrivende og arbeidstaker Ansatt + Ansatt = Ja, arbeidstaker hos flere arbeidsgivere Kilde: Folkehelse og levekårsundersøkelsen i

27 Antall 4.7 Nedsatt arbeidsevne Vurdering fra kommunen: Begrunnelse for valg av indikator: Har man først nedsatt arbeidsevne, øker risikoen for langvarig sykefravær og tidlig tilbaketrekking fra arbeidslivet. Gruppen som mottar uføreytelser er en utsatt gruppe helsemessig (fysisk og psykisk) og materielt. Hvor mange som mottar uføreytelser er en indikator på helsetilstand, men må ses i sammenheng med næringslivet, utdanningsnivået og jobbtilbudet i kommunen. Diagram og tabell Antall med nedsatt arbeidsevne pr Inntil 24 år år 3-39 år 4-49 år 5-59 år 6 år og over SUM Andel av befolkning år ,4 % ,2 % år og under år 3-39 år 4-49 år 5-59 år 6 år og over Forklaring til tabell og diagram 4.4.1: Antall personer med nedsatt arbeidsevne, begge kjønn. Nedsatt arbeidsevne gjelder personer som på grunn av fysisk, psykisk eller sosial funksjonshemming har vansker med å få arbeid. Regelverksendring med blant annet innføring av arbeidsavklaringspenger gir brudd i statistikken fra 1. mars 21. Kilde: NAV 27

28 Andel, prosent, standardisert Diagram Andel som mottar arbeidsavklaringspenger år 6,4 6,2 6 5,8 5,6 5,4 5,2 5 4,8 Nord-Fron Sør-Fron Andel personer som mottar arbeidsavklaringspenger i prosent av befolkningen i alderen år. Statistikken viser 3 års glidende gjennomsnitt (dvs. gjennomsnitt for overlappende 3-årsperioder). Arbeidsavklaringspenger ble innført i 21 og statistikk for dette samt samlede uføreytelser finnes derfor kun for Kilde: Kommunehelsa 28

29 Andel, prosent 4.8 Sykefravær Forslag til vurdering fra kommunen: I 212 utgjorde muskel- og skjelettlidelser ca. 41 % og psykiske lidelser ca. 18 % av det totale legemeldte sykefravær i. Kilde: NAV Diagram Legemeldt sykefravær i prosent 4 kvartal, K4 29K4 21K4 211K4 212K4 213K4 214K4 Legemeldt sykefravær, pr 4 kvartal 214 Kilde: SSB 29

30 Andel, prosent 4.9 Uføretrygd Forslag til vurdering fra kommunen: Folkehelseinstituttets begrunnelse for valg av indikator: Gruppen uføretrygdede er en utsatt gruppe psykososialt og materielt. Omfanget av uføretrygd er en indikator på helsetilstand (fysisk eller psykisk), men må ses i sammenheng med næringslivet, utdanningsnivå og jobbtilbudet i kommunen. Grupper som står utenfor arbeidsliv og skole har i gjennomsnitt dårligere psykisk helse og mer usunne levevaner enn de som er i arbeid. De siste ti årene har andelen som får sykmelding og uføretrygd vært høyere i Norge enn i andre OECD-land. Økte helseproblemer i befolkningen kan ikke forklare dette. Årsakene til sykefravær og uførepensjon er vanskelige å fastslå. Ofte er de sammensatte, og forhold som usikker arbeidssituasjon, nedbemanninger, livsstilsfaktorer og andre sosiale faktorer kan påvirke sykefraværet og andelen som søker uføretrygd. Årsaker til vekst i uføretrygd i i 211 skyldes bl.a. økt antall eldre og lav utdannelse og muligheter i arbeidsmarkedet. Kilde: NAV, Diagram Uføretrygdede, ,5 15,5 1,5 5,5, ,5 Antall uføretrygdede og andel uføretrygdede i prosent av befolkningen i alderen 18 - t.o.m. 66 år. Statistikken viser 3 års glidende gjennomsnitt (dvs. gjennomsnitt for overlappende 3-årsperioder). Kilde: Kommunehelsa 3

31 Tabell Mottakere av uførepensjon pr i prosent av befolkningen Antall mottakere Antall mottakere Endring Antall i % av befolkningen år , , , Antall og andel av befolkningen som mottok uførepensjon pr Kilde: NAV 31

32 Andel, prosent 4.1 Sosialhjelpsmottakere Vurdering fra kommunen: Mottakerne av sosialhjelp er en utsatt gruppe psykososialt og materielt. De har ofte en mer marginal tilknytning til arbeidsmarkedet, kortere utdanning og lavere bostandard enn befolkningen ellers. Det er også vist at det er langt større innslag av helseproblemer blant sosialhjelpsmottakere enn i befolkningen ellers, og særlig er det en stor andel med psykiske plager og lidelser. Utbredelsen av sosialhjelp i totalbefolkningen er et uttrykk for pågangen på det kommunale hjelpeapparatet fra personer som for kortere eller lengre tid er avhengig av økonomisk støtte til livsopphold. Lang tids avhengighet av sosialhjelp kan bl.a. gjenspeile et lokalt vanskelig arbeidsmarked, men også at sosialtjenesten legger ulik vekt på aktivisering av den enkelte og på tverrfaglig samarbeid. Kilde: Helsedirektoratet Diagram Sosialhjelpsmottakere i posent av befolkningen år år år år år år år år år år år år Andel sosialhjelpsmottakere i løpet av året etter alder, i forhold til folkemengden i de aktuelle aldersgruppene. Statistikken viser 3 års glidende gjennomsnitt (dvs. gjennomsnitt for overlappende 3-årsperioder). Kilde: Kommunehelsa 32

33 Andel, prosent 4.11 Utdanningsnivå Vurdering fra kommunen: Sammenhenger mellom utdanningsnivå, materielle levekår og helse er godt dokumentert. Sammenhengene mellom befolkningens utdanningsnivå og helse er komplekse, men forskere har identifisert to hovedmekanismer. For det første påvirker utdanning de levekår mennesker lever under gjennom livsløpet. For det andre bidrar læring til utvikling av en sterkere psykisk helse, som igjen påvirker menneskers fysiske helse i positiv forstand. Sagt litt enklere: læring gir mestring, mestring gir helse. (Elstad 28) Tiltak rettet mot å redusere utdanningsforskjeller kan dermed bidra til å redusere ulikheter i folks helse. Fra et helsemessig ståsted er det viktig at utdanningssektoren lykkes med å tilrettelegge opplæringen slik at alle barn og unge kan få like gode muligheter til å lære og oppleve mestring. Kilde: Helsedirektoratet, 212 Diagram Utdanningsnivå 214 Universitets- og høgskolenivå lang Universitets- og høgskolenivå kort Videregående skole-nivå Grunnskolenivå Universitets- og høgskolenivå lang Universitets- og høgskolenivå kort Videregående skole-nivå Grunnskolenivå Universitets- og høgskolenivå lang Universitets- og høgskolenivå kort Videregående skole-nivå Grunnskolenivå Andelen personer 16 år og over, etter utdanningsnivå, prosent. Kilde: SSB

34 Andel, prosent 4.12 Frafall videregående skole Vurdering fra kommunen: Folkehelseinstituttets begrunnelse for valg av indikator: Det er veldokumenterte sammenhenger mellom utdanningsnivå, materielle levekår og helse. Personer som ikke har fullført videregående utdanning antas å være vel så utsatt for levekårs- og helseproblemer som de som har valgt å ikke ta mer utdanning etter fullført ungdomsskole. Utdanning, og særlig det å fullføre en grunnutdanning, er en avgjørende ressurs for sikre god helse gjennom livsløpet. Undersøkelser har vist at det er sosial ulikhet i frafall fra videregående skoler i Norge. Dette vises for eksempel ved at blant ungdom som har foreldre med grunnskole som lengste fullførte utdanning, er andelen som dropper ut større enn blant ungdom som har foreldre med videregående eller lengre utdanning. Kilde: Helsedirektoratet Diagram Frafall i videregående skole, Frafallet inkluderer personer som startet på grunnkurs i videregående opplæring for første gang et gitt år og som har gjennomført VKII eller gått opp til fagprøve, men som ikke har bestått i ett eller flere fag, og derfor ikke har oppnådd studie- eller yrkeskompetanse etter 5 år, samt elever som startet opp dette året, men som sluttet underveis. Andelen er i prosent av alle som startet grunnkurs i videregående opplæring det året. Statistikken viser 2 års glidende gjennomsnitt (dvs. gjennomsnitt for overlappende 2-årsperioder). Kilde: Kommunehelsa 34

35 Inntekt 4.13 Median inntekt Vurdering fra kommunen: Formålet med statistikken er å presentere inntektsmål som levekårsindikatorer. Inntekt og økonomi er grunnleggende påvirkningsfaktorer for helse. Kilde: Helsedirektoratet Diagram Median inntekt i kommunen, Inntektsopplysninger er fremkommet ved å koble ulike administrative og statistiske datakilder for hele befolkningen per i inntektsåret. Inntektsopplysninger og biografiske opplysninger er hentet inn fra følgende kilder: Selvangivelsesopplysninger (lønn, næringsinntekt, kapitalinntekter, pensjon osv.) Ligningsregisteret (skatt), lønns- og trekkoppgaveregisteret (arbeidsledighetstrygd, diverse skattefrie overføringer), NAV (barnetrygd, grunn- og hjelpestønad, kontantstøtte, sykepenger osv.), lånekassen (lån og stipend), Husbanken (bostøtte), Statistisk sentralbyrås utdanningsstatistikk (befolkningens høyeste fullførte utdanning),statistisk sentralbyrås statistikk over formelle husholdninger og KOSTRA (økonomisk sosialhjelp) Statistikken viser faktiske husholdninger som er avledet fra formelle husholdninger. Med faktisk husholdning menes de som til daglig bor sammen og har en felles økonomi. Klde: kommunehelsa 35

36 Andel, prosent -22 år 4.14 Barnevern Forslag til vurdering fra kommunen: Jo tidligere en klarer å identifisere barn som er utsatt for risikofaktorer og sette i verk tiltak, jo større sannsynlighet er det for at barnet klarer seg bra. Risikofaktorer kan være foreldres psykiske sykdom eller rusmiddelmisbruk, vold i hjemmet, foreldre som er langtidsledige/trygdemottakere, fattigdom i familien osv. En indikasjon på tidlig identifisering kan være at helsestasjon, barnehage, skole eller NAV melder sin bekymring om et barn til barnevernet. Kilde: Folkehelsepolitisk rapport 211, Helsedirektoratet Diagram Andel barn med tiltak i barnevernet, ,5 3 2,5 2 1,5 1, Andel barn med barnevernstiltak ift. innbyggere -22 år. Kilde: Kostra 36

37 Andel, prosent 5 Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø 5.1 Drikkevannskvalitet Vurdering fra kommunen: Folkehelseinstituttets begrunnelse for valg av indikator: Drikkevann fritt for smittestoffer er en vesentlig forutsetning for folkehelsen, og E.coli er en av de mest sentrale parameter for kontroll. Diagram Drikkevannskvalitet analyseresultater mht. E. Coli, Andelen personer (prosent) tilknyttet vannverk med tilfredsstillende analyseresultater mht. E.coli/ koliforme bakterier. Analyseresultatene er basert på analyser av drikkevann mht. E. coli/koliforme bakterier ved vannverk som forsyner minst 5 fastboende personer og/eller 2 husstander (etter Drikkevannforskriften). Årlige tall. Kilde: Kommunehelsa 37

38 Andel, prosent 5.2 Valgdeltakelse kommunevalg Vurdering fra kommunen: En undersøkelse fra 28 viste at valgdeltakelse (fylket) hadde en sterk positiv assosiasjon med egenvurdert helse: jo høyere valgdeltakelse, jo bedre egenvurdert helse. Kilde: Iversen, 28 Diagram Valgdeltakelse kommune- og fylkestingsvalg, Kommunestyrevalg Fylkestingsvalg Andel valgdeltakelse i prosent ved kommunestyre- og fylkestingvalg. Andelen omfatter de som har deltatt ved kommunestyre- og/eller fylkestingvalg. Kilde: SSB 38

39 Andel, prosent 5.3 Trivsel, mestring og mobbing barn og unge Vurdering fra kommunen: Økt trivsel er et sentralt mål for folkehelsearbeidet. For barn og unge er skolen en svært viktig sosial arena. Trivsel på skolen er en av en rekke faktorer som påvirker elevenes motivasjon for å lære, og dermed deres evne til å mestre de utfordringene skolehverdagen gir (Øia 211). Trivsel kan på lengre sikt ha betydning for frafallet blant elever i den videregående skolen, hvor hull i kunnskapsgrunnlaget fra ungdomsskolen er en viktig medvirkende årsak til frafall. Videre kan skoletrivsel knyttes til livstilfredshet, spesielt for jenter (Danielsen m.fl, 29). Kilde: Folkehelseinstituttet Diagram Trivsel på skolen, 7. trinn, 26/27 214/ hele landet Data fra Elevundersøkelsen som gjennomføres årlig i 7. og 1 klasse. Andel elever som trives godt på skolen i prosent av alle som svarte på undersøkelsen. Kommunens tall omfatter elever som går på skole i kommunen. Statistikken viser 5 års glidende gjennomsnitt (dvs. gjennomsnitt for overlappende 5-årsperioder. Kilde: Utdanningsdikretoratet/Kommunehelsa 39

40 Andel, prosent Andel, prosent Diagram Trivsel på skolen, 1. trinn, 26/27 214/ /7-21/11 27/8-211/12 28/9-213/14* 29/1-214/15 Data fra Elevundersøkelsen som gjennomføres årlig i 7. og 1 klasse. Andel elever som trives godt på skolen i prosent av alle som svarte på undersøkelsen. Kommunens tall omfatter elever som går på skole i kommunen. Statistikken viser 5 års glidende gjennomsnitt (dvs. gjennomsnitt for overlappende 5-årsperioder. Kilde: Utdanningsdikretoratet/Kommunehelsa Diagram Mobbing på skolen, 7. og 1. trinn, gjennomsnitt trinn 1. trinn 7. trinn 1. trinn 7. trinn 1. trinn hele landet 27/8-211/12 28/9-213/14* 29/1-214/15 Kilde: Kommunehelsa 4

41 Pr. 1, standardisert 6 Skader og ulykker 6.1 Sykehusinnleggelser etter ulykker Vurdering fra kommunen: Folkehelseinstituttets begrunnelse for valg av indikator: Selv om dødeligheten av skader og ulykker har gått nedover siden 195-tallet er ulykkesskader fortsatt et helseproblem, spesielt blant barn, unge og eldre. Blant eldre er hoftebrudd spesielt alvorlig fordi det kan medføre redusert funksjonsevne og behov for hjelp, og dermed redusert livskvalitet. Blant ungdom og unge menn forårsaker trafikkulykker både redusert helse og tapte liv. Det er et betydelig potensial for forebygging av ulykker. Sykehusbehandlede personskader viser kun omfanget av de alvorligste ulykkesskadene. Diagram Sykehusinnleggelser etter ulykker , , , Antall pasienter innlagt (dag- og døgnopphold) i somatiske sykehus med skader per 1 innbyggere per år. Statistikken viser 3 års glidende gjennomsnitt (dvs. gjennomsnitt for overlappende 3-årsperioder). Kilde: Kommunehelsa 41

42 Per 1 standardisert Diagram Sykehusinnleggelser lårbensbrud inkludert hoftebrudd ,5 2 1,5 1 hele landet, Antall pasienter innlagt (dag- og døgnopphold) i somatiske sykehus med lårbensbrudd, inkludert hoftebrudd per 1 innbyggere per år. Statistikken viser 3 års gjennomsnitt, dvs. antall i 21 er årlig gjennomsnitt av innleggelser i perioden Kilde: Kommunehelsa 42

43 Andel,prosent, standardisert 7 Helserelatert atferd 7.1 Røyking og bruk av snus Vurdering fra kommunen: Folkehelseinstituttets begrunnelse for valg av indikator: Røyking er ansett å være en av de viktigste årsakene til redusert helse og levealder. Omtrent halvparten av dem som røyker daglig i mange år, dør av sykdommer som skyldes tobakken. I tillegg rammes mange av sykdommer som fører til vesentlige helseplager og redusert livskvalitet. Studier viser at de som røyker daglig, i snitt dør 1 år tidligere enn ikke-røykere, og 25 prosent av dagligrøykerne dør 2-25 år tidligere enn gjennomsnittlig levealder for ikke-røykere. En rekke kvinner slutter å røyke når de blir gravide. Helse- og omsorgsdepartementet anbefaler bl.a. arbeid med familien som en enhet, fordi det ser ut til at farens røykemønster påvirker morens, og at de kvinnene som får støtte av barnefaren til å redusere forbruket, klarer det bedre. Diagram Røyking, gravide kvinner, Andel fødende som oppga at de røykte ved svangerskapets begynnelse i prosent av alle fødende med røykeopplysninger. Statistikken viser 1 års glidende gjennomsnitt Kilde: Kommunehelsa 43

44 7.2 Fedme og overvekt Vurdering fra kommunen: Folkehelseinstituttets begrunnelse for valg av indikator: Overvekt og fedme gir økt risiko for type 2 diabetes, hjerte- og karsykdommer, høyt blodtrykk, slitasjegikt i knær og hofter og enkelte kreftsykdommer som tykktarmskreft. Overvekt og fedme kan også ha alvorlige psykiske helsekonsekvenser. Det er ingen klare KMI-terskler for når sykdomsrisikoen øker eller faller, overgangene er glidende. Erfaring viser at det for de fleste er vanskelig å oppnå varig vektreduksjon når man først har blitt overvektig. Forebygging av overvekt er derfor av stor betydning. Tiltak som kan påvirke mat- og aktivitetsvaner vil være av særlig betydning. Diagram Overvekt og fedme, menn ved sesjon fedme (KMI over 3) overvekt (KMI= ) fedme (KMI over 3) overvekt (KMI= ) fedme (KMI over 3) overvekt (KMI= ) Andel sesjonerte med overvekt (dvs. KMI over 25(kg/m2)) i prosent av alle menn på sesjon. Statistikken viser 7 års glidende gjennomsnitt (dvs. gjennomsnitt for overlappende 7-årsperioder). 44

45 Leveår 8 Helsetilstand 8.1 Forventet levealder Vurdering fra kommunen: Folkehelseinstituttets begrunnelse for valg av indikator: Forventet levealder kan gi informasjon om helsetilstanden i befolkningen. På lands- og fylkesnivå er dette en stabil og pålitelig indikator som gir informasjon om endringer over tid og om forskjeller mellom befolkningsgrupper. Indikatoren er informativ også på kommunenivå, forutsatt at det tas hensyn til betydningen av tilfeldige svingninger. Diagram Forventet levealder menn kvinner menn kvinner menn kvinner Forventet levealder er beregnet med hjelp av en dødelighetstabell. Man bruker da dødelighetsratene for femårige alderstrinn. For å få store nok tall til beregningene er dødelighetstabellen basert på dødelighet i 15- årsperioder. Det beregnes ikke forventet levealder i tilfeller der periodens lengde (15 år) multiplisert med gjennomsnittlig årlig befolkningsgrunnlag er mindre enn 5. Kilde: Kommunehelsa 45

46 Pr. 1, standardisert 8.2 Diabetes Vurdering fra kommunen: Folkehelseinstituttets begrunnelse for valg av indikator: Forekomsten av type 2-diabetes er usikker og behandling av sykdommen varierer. Kosthold, mosjon og vektreduksjon kan for noen normalisere blodsukkeret og holde sykdommen under kontroll. Andre trenger medikamenter for å få ned blodsukkeret og bruk av midler til behandling av type 2-diabetes kan brukes som en indikator på forekomst av type 2-diabetes i befolkningen. Med årene kan imidlertid insulinproduksjonen reduseres, og det blir nødvendig med insulinsprøyter på samme måte som ved type 1-diabetes. Overvekt er en viktig risikofaktor for utvikling av type 2-diabetes og forekomst av type 2-diabetes kan derfor gjenspeile befolkningens levevaner. Diagram Bruk av diabetesmedisiner (unntatt insulin), Brukere av legemidler utlevert på resept til personer -74 år. Brukere defineres som personer som har hentet ut minst en resept i kalenderåret. Dersom en bruker henter ut flere resepter på samme legemiddel telles vedkommende som bruker bare en gang. Statistikken viser 3 års glidende gjennomsnitt. Per 1, standardisert. Kilde: Kommunehelsa 46

47 Per 1 standardisert 8.3 Hjerte- og karsykdommer Vurdering fra kommunen: Hjerte- og karsykdommer omfatter blant annet hjerteinfarkt, angina pectoris (hjertekramper) og hjerneslag. Jo flere som er ikke-røykere, har et gunstig kosthold, mosjonerer daglig og har normal kroppsvekt, jo færre vil få infarkt i en befolkning. Kilde Folkehelseinstituttet Folkehelseinstituttets begrunnelse for valg av indikator: Utbredelsen av hjerte- og karsykdom kan gi informasjon om befolkningens levevaner. Det har vært nedgang i forekomst av hjerte- og karsykdom de siste tiårene, men utbredelsen av risikofaktorer som røyking og fysisk inaktivitet tyder på at lidelsene fortsatt vil ramme mange. Diagram Bruk av midler mot hjerte- og karsykdommer (unntatt kolesterolsenkende midler), Brukere av legemidler utlevert på resept til personer -74 år. Brukere defineres som personer som har hentet ut minst en resept i kalenderåret. Dersom en bruker henter ut flere resepter på samme legemiddel telles vedkommende som bruker bare en gang. Statistikken viser 3 års glidende gjennomsnitt. Per 1, standardisert. Kilde: Kommunehelsa 47

48 Pr. 1, standardisert Pr. 1, standardisert Diagram Bruk av kolesterolsenkende medikamenter, Brukere av legemidler utlevert på resept til personer -74 år. Brukere defineres som personer som har hentet ut minst en resept i kalenderåret. Dersom en bruker henter ut flere resepter på samme legemiddel telles vedkommende som bruker bare en gang. Statistikken viser 3 års glidende gjennomsnitt. Per 1, standardisert. Kilde: Kommunehelsa Diagram Sykehusinnleggelser hjerte-/karlidelser Antall pasienter innlagt (dag- og døgnopphold) i somatiske sykehus per 1 innbyggere per år. Dersom en person legges inn flere ganger i løpet av kalenderåret med samme sykdom/ lidelse, telles vedkommende kun en gang. Statistikken viser 3 års glidende gjennomsnitt (dvs. gjennomsnitt for overlappende 3-årsperioder. Kilde: Kommunehelsa 48

49 pr. 1, standardisert pr. 1, standardisert Diagram Dødelighet hjerte-/karsykdom, Antall døde i aldersgruppen -74 år, per 1 innbyggere per år, alders- og kjønnsstandardisert. Statistikken viser 1 års glidende gjennomsnitt. Kilde: Kommunehelsa Diagram Dødelighet hjerte-/karsykdom, kvinner, Dødelighet hjerte- karsykdom, kvinner, per 1 standardisert. 1 års glidende gjennomsnitt. Kilde: Kommunehelsa 49

50 Pr. 1, standardisert Diagram Dødelighet hjerte-/karsykdom, menn, Dødelighet hjerte- karsykdom, menn, per 1 standardisert. 1 års glidende gjennomsnitt. Kilde: Kommunehelsa 5

51 pr. 1, standardisert 8.4 Kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) og astma Vurdering fra kommunen: Barn og voksne under 45 år er ikke med i diagram Befolkningsundersøkelser i Norge viser at forekomsten av astma har økt de siste 2 årene, spesielt hos barn. Kilde: Nasjonal strategi for forebygging og behandling av astma- og allergisykdommer, Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelseinstituttets begrunnelse for valg av indikator: Om lag 2 nordmenn har trolig KOLS, av disse har mer enn halvparten diagnosen uten å vite om det. Forekomsten er økende, særlig blant kvinner. Hovedårsaken er røyking som forklarer to av tre tilfeller, men arbeidsmiljø og arvelige egenskaper spiller også en rolle. Forekomst av KOLS øker med økende tobakksforbruk og antall røykeår, og kan si noe om røykevaner. Diagram Bruk av KOLS og astma medikamenter, Bruk av KOLS og astmamedikamenter, begge kjønn, år, per 1 standardisert. 3 års glidende gjennomsnitt. Kilde: Kommunehelsa 51

52 pr. 1, standardisert 8.5 Smerter Vurdering fra kommunen: Kroniske smertetilstander og psykiske lidelser er de viktigste årsaker til at menn og kvinner faller ut av arbeidslivet før pensjonsalderen. Anslagsvis 3 prosent av voksne har kroniske smerter i Norge i dag. Muskel- og skjelettplager er den vanligste årsaken, men en rekke andre lidelser kan også føre til kronisk smerte. Forekomsten er høyere enn i mange andre europeiske land. Betydelig flere kvinner enn menn sier at de har kroniske smerter, og kvinner er også i langt større grad enn menn sykemeldt og uføre som en følge av kronisk smerte. Kilde: Folkehelseinstituttet Når det gjelder ikke-reseptbelagte medikamenter, viste en undersøkelse gjengitt i Tidsskift for Den norske legeforeningen (Lagerløv P, Holager T, Helseth S et al. 29) at ungdommens bruk av disse har økt. Undersøkelsen tydet på at smertestillende ble brukt mot «dagliglivets plager» som lett hodepine eller manglende væskeinntak. Diagram Bruk av reseptbelagte smertestillende medikamenter Brukere av legemidler utlevert på resept til personer -74 år. Brukere defineres som personer som har hentet ut minst en resept i kalenderåret. Dersom en bruker henter ut flere resepter på samme legemiddel telles vedkommende som bruker bare en gang. Statistikken viser 3 års glidende gjennomsnitt. Per 1, standardisert. Kilde: Kommunehelsa 52

53 pr. 1, standardisert 8.6 Psykiske lidelser Vurdering fra kommunen: Folkehelseinstituttets begrunnelse for valg av indikator: Forekomsten av psykiske lidelser i Norge er stabil, og er svært vanlig i befolkningen. Ca. en tredel av voksne har en psykisk lidelse i løpet av et år (inkludert alkoholmisbruk), mens 8 % av barn og unge til en hver tid har en psykisk lidelse. Sett under ett er angstlidelser den vanligste psykiske lidelsen hos både barn, unge og voksne, fulgt av depresjon. Økt dødelighet, sykmeldinger og uførepensjon er noen av de viktigste følgene av psykiske sykdommer. Tiltak for å utjevne sosial ulikhet vil trolig ha en effekt på utvikling av enkelte psykiske lidelser. Kilde: Folkehelseinstituttet Sosial støtte og utviklet mestringsevne er de viktigste beskyttelsesfaktorene mot utvikling av psykiske lidelser. Kilde: Proposisjon til Stortinget (Folkehelseloven) Diagram Kontakt med fastlege eller legevakt i psykiatrien, Psykiske symptomer og lidelser Angst og depresjon, symptomer Affektive og depressive lidelser Angstlidelser Antall personer -74 år i kontakt med fastlege eller legevakt per 1 innbyggere per år. Dersom en person har vært i kontakt med fastlege eller legevakt flere ganger i løpet av kalenderåret med samme sykdom/ lidelse, telles vedkommende kun én gang. Statistikken viser 3 års gjennomsnitt (dvs. gjennomsnitt for 3-årsperioder) Kilde: Kommunehelsa 53

54 Pr. 1 standardisert Pr. 1, standardisert Diagram Bruk av antidepressiva, Brukere av legemidler utlevert på resept til personer -74 år. Brukere defineres som personer som har hentet ut minst en resept i kalenderåret. Dersom en bruker henter ut flere resepter på samme legemiddel telles vedkommende som bruker bare en gang. Statistikken viser 3 års glidende gjennomsnitt. Per 1, standardisert. Kilde: Kommunehelsa. Diagram Bruk av sovemidler og beroligende midler, Brukere av legemidler utlevert på resept til personer -74 år. Brukere defineres som personer som har hentet ut minst en resept i kalenderåret. Dersom en bruker henter ut flere resepter på samme legemiddel telles vedkommende som bruker bare en gang. Statistikken viser 3 års glidende gjennomsnitt. Per 1, standardisert. Kilde: Kommunehelsa 54

55 Pr. 1, standardisert 8.7 Kreft Vurdering fra kommunen: Kreftdødeligheten i Norge har endret seg lite fra 195 til i dag (dødsfall per 1 innbyggere korrigerer for økt levealder). Kreftforekomsten har økt. Det er større sosioøkonomiske forskjeller i kreftdødelighet i dag enn for 4 år siden, spesielt i forhold til lungekreft. Kilde: Folkehelseinstituttet Diagram Nye tilfeller, kreft Nye tilfeller av kreft per 1 innbyggere per år. Statistikken viser 1 års gjennomsnitt (dvs. gjennomsnitt for 1-årsperioder). 55

56 per 1, standardisert pr. 1, standardisert Diagram Dødelighet kreft, Antall døde i aldersgruppen -74 år, per 1 innbyggere per år, alders- og kjønnsstandardisert. Statistikken viser 1 års glidende gjennomsnitt. Kilde: Kommunehelsa Diagram Dødelighet kreft, , menn Antall døde i aldersgruppen -74 år, per 1 innbyggere per år, alders- og kjønnsstandardisert. Statistikken viser 1 års glidende gjennomsnitt. Kilde: Kommunehelsa 56

Forslag til oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Sør-Fron kommune

Forslag til oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Sør-Fron kommune Notat til drøfting (struktur og innhold) i kommunen Forslag til oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer kommune Innholdsfortegnelse 1 BAKGRUNN OG LOVGRUNNLAG... 4 2 INFORMASJON OM KILDER OG

Detaljer

Forslag til oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Vestre Toten kommune

Forslag til oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Vestre Toten kommune Notat til drøfting (struktur og innhold) i kommunen Forslag til oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Vestre Toten kommune Innholdsfortegnelse 1 BAKGRUNN OG LOVGRUNNLAG... 4 2 INFORMASJON

Detaljer

1 BAKGRUNN OG LOVGRUNNLAG... 4 2 INFORMASJON OM KILDER OG STATISTIKK... 5 3 OPPSUMMERING: UTFORDRINGER, RESSURSER OG STATUS... 6

1 BAKGRUNN OG LOVGRUNNLAG... 4 2 INFORMASJON OM KILDER OG STATISTIKK... 5 3 OPPSUMMERING: UTFORDRINGER, RESSURSER OG STATUS... 6 Kunnskapsgrunnlag Folkehelse Ringebu kommune 216 Innholdsfortegnelse 1 BAKGRUNN OG LOVGRUNNLAG... 4 2 INFORMASJON OM KILDER OG STATISTIKK... 5 2.1 Levekårsundersøkelsen i Oppland 6 2.2 Oppdatering 6 3

Detaljer

Forslag til oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Vang kommune

Forslag til oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Vang kommune Notat til drøfting (struktur og innhold) i kommunen Forslag til oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Vang kommune Innholdsfortegnelse 1 BAKGRUNN OG LOVGRUNNLAG... 4 2 INFORMASJON OM KILDER

Detaljer

Folldal kommune. Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Folldal kommune 2013-2015

Folldal kommune. Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Folldal kommune 2013-2015 Folldal kommune Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Folldal kommune 2013-2015 Innholdsfortegnelse 1 BAKGRUNN OG LOVGRUNNLAG... 4 2 INFORMASJON OM OVERSIKTEN... 5 2.1 Kilder og statistikk.

Detaljer

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Gausdal kommune Oktober 2014

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Gausdal kommune Oktober 2014 Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Gausdal kommune Oktober 2014 Innholdsfortegnelse 1 BAKGRUNN OG LOVGRUNNLAG... 4 2 INFORMASJON OM KILDER OG STATISTIKK... 5 3 BEFOLKNINGSSAMMENSETNING...

Detaljer

Beskrivelse Forventet levealder ved fødsel, beregnet ved hjelp av dødelighetstabell. 15 års gjennomsnitt. Sist oppdatert januar 2013.

Beskrivelse Forventet levealder ved fødsel, beregnet ved hjelp av dødelighetstabell. 15 års gjennomsnitt. Sist oppdatert januar 2013. 2013 Dataene er hentet fra folkehelseinstituttet. Kommunehelsa statistikkbank inneholder statistikk om helse, sykdom og risikofaktorer. De tallene som vises i nyhetsbrevet er basert på siste tilgjengelige

Detaljer

OSEN KOMMUNE. Folkehelse. Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. En oversiktsrapport om folkehelseutfordringer i kommunen

OSEN KOMMUNE. Folkehelse. Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. En oversiktsrapport om folkehelseutfordringer i kommunen OSEN KOMMUNE Folkehelse Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer En oversiktsrapport om folkehelseutfordringer i kommunen Forord Takk til Bente Haugdahl hos Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, som

Detaljer

Trivsel og vekst. Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Vikna kommune

Trivsel og vekst. Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Vikna kommune Trivsel og vekst Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Vikna kommune 2015 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn og lovgrunnlag... 3 1.1 Definisjoner... 4 1.2 Kilder til informasjon... 4 2 Statistikk

Detaljer

FOLKEHELSE I BUSKERUD

FOLKEHELSE I BUSKERUD FOLKEHELSE I BUSKERUD BUSKERUD FYLKE VARIASJON I KOMMUNER DEMOGRAFI LEVEKÅR SKOLE HELSE - MILJØ Innledning I denne presentasjonen vises statistikk og folkhelseindikatorer for Buskerud fylke. For å gi et

Detaljer

FOLKEHELSE I BUSKERUD

FOLKEHELSE I BUSKERUD FOLKEHELSE I BUSKERUD MIDTFYLKET DEMOGRAFI LEVEKÅR SKOLE HELSE - MILJØ Innledning Denne presentasjonen er tenkt som et innspill i forbindelse med fylkeskommunens og kommunenes oversiktsarbeid. Presentasjonen

Detaljer

Kilder i oversiktsarbeidet

Kilder i oversiktsarbeidet Kilder i oversiktsarbeidet Kjersti Norgård Aase Rådgiver statistikk og analyse Team folkehelse kjersti.norgard.aase@t-fk.no Folkehelseprofiler, Kommunehelsa og Norgeshelsa er bra, men Kilder med samme

Detaljer

Side1. Møteinnkalling til Komite for helse. Møtedato: 14.06.2016 Møtetid: 10:00 Møtested: Riarhaugen bosenter, Melbu

Side1. Møteinnkalling til Komite for helse. Møtedato: 14.06.2016 Møtetid: 10:00 Møtested: Riarhaugen bosenter, Melbu Møteinnkalling til Komite for helse Møtedato: 14.06.2016 Møtetid: 10:00 Møtested: Riarhaugen bosenter, Melbu Forfall meldes på telefon 76 16 41 31 eller 916 60 328. Behov for habilitetsvurdering meldes

Detaljer

Oversikt over helsetilstand og pa virkningsfaktorer i Vang kommune 2015

Oversikt over helsetilstand og pa virkningsfaktorer i Vang kommune 2015 05.05.2015 08:16 Oversikt over helsetilstand og pa virkningsfaktorer i Vang kommune 2015 Guro R. Kvam April 2015 Innholdsfortegnelse 1 BAKGRUNN OG LOVGRUNNLAG... 4 2 INFORMASJON OM KILDER OG STATISTIKK...

Detaljer

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Lom kommune

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Lom kommune Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Lom kommune 2013 Innholdsfortegnelse 1 BAKGRUNN OG LOVGRUNNLAG... 4 2 INFORMASJON OM OVERSIKTEN... 5 2.1 Kilder og statistikk... 5 2.2 Årsaksforhold,

Detaljer

1 BAKGRUNN OG LOVGRUNNLAG INFORMASJON OM KILDER OG STATISTIKK... 5

1 BAKGRUNN OG LOVGRUNNLAG INFORMASJON OM KILDER OG STATISTIKK... 5 Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i kommune 217 Innholdsfortegnelse 1 BAKGRUNN OG LOVGRUNNLAG... 4 2 INFORMASJON OM KILDER OG STATISTIKK... 5 3 BEFOLKNINGSSAMMENSETNING... 6 3.1 Befolkningsendringer

Detaljer

FOLKEHELSEPROFIL 2014

FOLKEHELSEPROFIL 2014 FOLKEHELSEPROFIL 214 Bjugn 2.9.214 Økonomiplan 214-17 Visjon Realiser drømmen i Bjugn Overordnet målsetting Livskvalitet Satsingsområder Bo og leve Kultur gir helse Kompetanse og arbeid Tema Indikator

Detaljer

Folkehelseoversikt. Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Oversikt over helsetilstand og påvirknings-faktorer [År] Nord-Aurdal kommune

Folkehelseoversikt. Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Oversikt over helsetilstand og påvirknings-faktorer [År] Nord-Aurdal kommune Oversikt over helsetilstand og påvirknings-faktorer [År] 2015 Folkehelseoversikt h Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer 19.11.2015 Nord-Aurdal kommune Foto: Monika L. Karlsen I Innhold Folkehelseoversikt

Detaljer

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Lillehammer

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Lillehammer Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Lillehammer Innholdsfortegnelse 1 BAKGRUNN OG LOVGRUNNLAG... 4 2 INFORMASJON OM KILDER OG STATISTIKK... 5 3 BEFOLKNINGSSAMMENSETNING... 6 3.1 Befolkningsendringer...

Detaljer

Vennesla kommune. Revisjon av Kommuneplanens samfunnsdel 2015-2026. Vedleggshefte: STATISTIKK / GRUNNLAGSMATERIALE. Vedtatt plan i kommunestyret

Vennesla kommune. Revisjon av Kommuneplanens samfunnsdel 2015-2026. Vedleggshefte: STATISTIKK / GRUNNLAGSMATERIALE. Vedtatt plan i kommunestyret Vennesla kommune Revisjon av Kommuneplanens samfunnsdel 2015-2026 Vedleggshefte: STATISTIKK / GRUNNLAGSMATERIALE Vedtatt plan i kommunestyret Sist revidert: 26.06.2014 Dette vedleggshefte til revisjon

Detaljer

FOLKEHELSE I BUSKERUD 2013

FOLKEHELSE I BUSKERUD 2013 FOLKEHELSE I BUSKERUD 2013 MIDT-BUSKERUD DEMOGRAFI LEVEKÅR SKOLE HELSE - MILJØ Innledning Denne presentasjonen er tenkt som et innspill i forbindelse med fylkeskommunens og kommunenes oversiktsarbeid.

Detaljer

Vi har flere med hjerte- og karsykdommer enn landsgjennomsnittet, men er på omtrent samme nivå som nabokommunene våre.

Vi har flere med hjerte- og karsykdommer enn landsgjennomsnittet, men er på omtrent samme nivå som nabokommunene våre. 6 Helsetilstand 6.1 Forekomst av smittsomme sykdommer Kommunelegen overvåker forekomsten av allmenfarlige smittsomme sykdommer gjennom MSISmeldinger. Det har ikke vært noen store variasjoner eller trender

Detaljer

Folkehelseoversikt Askøy. Sammendrag/kortversjon

Folkehelseoversikt Askøy. Sammendrag/kortversjon Folkehelseoversikt 2016 -Askøy Sammendrag/kortversjon Hva er en folkehelseoversikt? Etter lov om folkehelse, skal alle kommuner ha oversikt over det som påvirker helsen vår, både positivt og negativt.

Detaljer

Innholdsfortegnelse 1 BAKGRUNN OG LOVGRUNNLAG INFORMASJON OM KILDER OG STATISTIKK... 5

Innholdsfortegnelse 1 BAKGRUNN OG LOVGRUNNLAG INFORMASJON OM KILDER OG STATISTIKK... 5 Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i kommune 219 Innholdsfortegnelse 1 BAKGRUNN OG LOVGRUNNLAG... 4 2 INFORMASJON OM KILDER OG STATISTIKK... 5 3 BEFOLKNINGSSAMMENSETNING... 6 Befolkningsendringer

Detaljer

FOLKEHELSEN I BUSKERUD 2014 MIDT-BUSKERUD

FOLKEHELSEN I BUSKERUD 2014 MIDT-BUSKERUD FOLKEHELSEN I BUSKERUD 2014 MIDT-BUSKERUD OVERSIKT OVER HELSETILSTANDEN OG PÅVIRKNINGSFAKTORER DEMOGRAFI LEVEKÅR MILJØ SKOLE HELSE SKADER OG ULYKKER Innledning I denne presentasjonen finner du statistikk

Detaljer

Folkehelseprofiler og Kommunehelsa statistikkbank. Jørgen Meisfjord og Nora Heyerdahl Nasjonalt folkehelseinstitutt Fornebu, 07.05.

Folkehelseprofiler og Kommunehelsa statistikkbank. Jørgen Meisfjord og Nora Heyerdahl Nasjonalt folkehelseinstitutt Fornebu, 07.05. Folkehelseprofiler og Kommunehelsa statistikkbank Jørgen Meisfjord og Nora Heyerdahl Nasjonalt folkehelseinstitutt Fornebu, 07.05.2012 Disposisjon Folkehelseloven Oppdrag fra HOD Nye produkter fra FHI

Detaljer

Vestnes kommune - folkehelseprosjekt 2012. Helse og sykdom. Uheldig med langvarig forbruk spesielt mht. vanedannende medikamenter.

Vestnes kommune - folkehelseprosjekt 2012. Helse og sykdom. Uheldig med langvarig forbruk spesielt mht. vanedannende medikamenter. Helse og sykdom Behandlet i sykehus P sykisk lidelse behandlet i sykehus Kommune 106 F Ike 105 Kommune 84 Fylke 85 Psykisk lidelse Kommune 99 legemiddelbrukere Fylke 93 Hjerte-karsykdom Kommune 78 behandlet

Detaljer

Oversiktsarbeidet. en situasjonsbeskrivelse fra Øvre Eiker kommune

Oversiktsarbeidet. en situasjonsbeskrivelse fra Øvre Eiker kommune Oversiktsarbeidet en situasjonsbeskrivelse fra Øvre Eiker kommune 04.03.13 Folkehelsekonferansen 2013 2 04.03.13 Folkehelsekonferansen 2013 3 04.03.13 Folkehelsekonferansen 2013 4 5. Oversikt over helsetilstand

Detaljer

Presentasjon av noen av funnene i Nord-Gudbrandsdal

Presentasjon av noen av funnene i Nord-Gudbrandsdal Presentasjon av noen av funnene i Nord-Gudbrandsdal v/wibeke Børresen Gropen og Ane Bjørnsgaard Oppland fylkeskommune www.oppland.no/folkehelse Hvorfor? Folkehelseloven stiller krav til fylkeskommuner

Detaljer

Førde, 9.november 2011

Førde, 9.november 2011 Samhandlingsreformen Folkehelseloven 5 Førde, 9.november 2011 Pål Kippenes, lege, spes. samf.medisin. Seniorrådgiver, Helsedirektoratet pkipp@helsedir.no .. den vet best hvor skoen trykker Folkehelseloven

Detaljer

Korleis følge opp kravet om oversikt over helsetilstand i befolkinga?

Korleis følge opp kravet om oversikt over helsetilstand i befolkinga? Samhandlingsreformen Korleis følge opp kravet om oversikt over helsetilstand i befolkinga? Molde, 10. november 2011 Pål Kippenes, lege, spes. samf.medisin. Seniorrådgiver, Helsedirektoratet pkipp@helsedir.no

Detaljer

FOLKEHELSEPROFIL 2014. Ørland

FOLKEHELSEPROFIL 2014. Ørland FOLKEHELSEPROFIL 214 Ørland 17 Frafall i videregående skole 29 23 25 prosent (k*) Tema Indikator Kommune Fylke Norge Enhet (*) 1 Befolkningsvekst,7 1,6 1,3 prosent 2 Befolkning under 18 år 21 22 22 prosent

Detaljer

UTFORDRINGSNOTAT FOLKEHELSE BØ OG SAUHERAD KOMMUNER 2018

UTFORDRINGSNOTAT FOLKEHELSE BØ OG SAUHERAD KOMMUNER 2018 UTFORDRINGSNOTAT FOLKEHELSE BØ OG SAUHERAD KOMMUNER 2018 Innhold Voksne... 2 Befolkningssammensetning... 2 Levekår... 2 Helserelatert atferd... 2 Helsetilstand... 2 Barn og unge... 3 Økende sosial ulikhet

Detaljer

Tanker og bidrag til helseovervåking. Else-Karin Grøholt Nasjonalt folkehelseinstitutt 10.1.2012

Tanker og bidrag til helseovervåking. Else-Karin Grøholt Nasjonalt folkehelseinstitutt 10.1.2012 Tanker og bidrag til helseovervåking Else-Karin Grøholt Nasjonalt folkehelseinstitutt 10.1.2012 Hva er helseovervåking? Løpende oversikt over utbredelse og utvikling av helsetilstanden og forhold som påvirker

Detaljer

Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen

Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen Landskonferanse Friluftsliv 12. juni 2013 Nina Tangnæs Grønvold Statssekretær Helse- og omsorgsdepartementet Kortreist natur og friluftsliv for alle Forventet

Detaljer

FOLKEHELSEN I BUSKERUD 2014 TALL FOR NOEN UTVALGTE KOMMUNER I FYLKET

FOLKEHELSEN I BUSKERUD 2014 TALL FOR NOEN UTVALGTE KOMMUNER I FYLKET FOLKEHELSEN I BUSKERUD 2014 TALL FOR NOEN UTVALGTE KOMMUNER I FYLKET OVERSIKT OVER HELSETILSTANDEN OG PÅVIRKNINGSFAKTORER DEMOGRAFI LEVEKÅR MILJØ SKOLE HELSE SKADER OG ULYKKER Innledning I denne presentasjonen

Detaljer

Vedlegg - Tallmateriale

Vedlegg - Tallmateriale Vedlegg - Tallmateriale Befolkningssammensetning Befolkningsendring Årstall Folketall Årstall Folketall 1960 4046 1988 2780 1961 3996 1989 2776 1962 3965 0 2736 1963 3918 1 2697 1964 3831 2 2649 1965 3804

Detaljer

Presentasjon av noen av funnene for Midt- Gudbrandsdal

Presentasjon av noen av funnene for Midt- Gudbrandsdal Presentasjon av noen av funnene for Midt- Gudbrandsdal v/wibeke Børresen Gropen og Ane Bjørnsgaard Oppland fylkeskommune www.oppland.no/folkehelse Hvorfor? Folkehelseloven stiller krav til fylkeskommuner

Detaljer

Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet

Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet Dagskurs i planarbeid, statistikk, analyse og konsekvensforståelse. Kristiansund 18. mars 2014 Lillian Bjerkeli Grøvdal/ Rådgiver folkehelse

Detaljer

FOLKEHELSEN I BUSKERUD 2016 VESTVIKEN

FOLKEHELSEN I BUSKERUD 2016 VESTVIKEN FOLKEHELSEN I BUSKERUD 2016 VESTVIKEN OVERSIKT OVER HELSETILSTANDEN OG PÅVIRKNINGSFAKTORER DEMOGRAFI LEVEKÅR MILJØ SKOLE HELSE SKADER OG ULYKKER Innledning I denne presentasjonen finner du statistikk og

Detaljer

Oversikt over livskvalitet og levekår (folkehelse) i Nedre Eiker

Oversikt over livskvalitet og levekår (folkehelse) i Nedre Eiker Oversikt over livskvalitet og levekår (folkehelse) i Nedre Eiker 2016 Livskvalitet og levekår (Folkehelse) I dette notatet vil vi se på ulike forhold knyttet til livskvalitet og levekår. Vi vil forsøke

Detaljer

Vedlegg 6: Statistikker, folkehelse. Utviklingstrekk og utfordringer. Sel

Vedlegg 6: Statistikker, folkehelse. Utviklingstrekk og utfordringer. Sel Vedlegg 6: Statistikker, folkehelse Utviklingstrekk og utfordringer Folketallet i Sel kommune har vært i gradvis tilbakegang i mange år. Pr. 1. januar 2017 var det 5916 innbyggere i kommunen. Diagram:

Detaljer

Forslag: Hovedutfordringer - satsingsområder

Forslag: Hovedutfordringer - satsingsområder Forslag: Hovedutfordringer - satsingsområder På folkehelseverkstedet 1. april 2016 med bakgrunn i data fra folkehelseoversikten og egne erfaringer vurderte deltakerne følgende til å være hovedutfordringer/-

Detaljer

Miljørettet helseverns plass i folkehelsearbeidet, oversiktsforskriften m.m. Arne Marius Fosse Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelseavdelingen

Miljørettet helseverns plass i folkehelsearbeidet, oversiktsforskriften m.m. Arne Marius Fosse Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelseavdelingen Miljørettet helseverns plass i folkehelsearbeidet, oversiktsforskriften m.m. Arne Marius Fosse Folkehelseavdelingen Innhold Forebygging i samhandlingsreformen Folkehelseloven og miljørettet helsevern Oppfølging

Detaljer

Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene?

Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene? Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene? Kurs i forebyggende medisin, helsefremmende arbeid og folkehelsearbeid. 2.2.2015 Else Karin Grøholt, Folkehelseinstituttet Disposisjon: Folkehelse og folkehelsearbeid

Detaljer

Notat til drøfting (struktur og innhold) i kommunen. Forslag til oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Skjåk kommune

Notat til drøfting (struktur og innhold) i kommunen. Forslag til oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Skjåk kommune Notat til drøfting (struktur og innhold) i kommunen Forslag til oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Skjåk kommune Innholdsfortegnelse 1. BAKGRUNN OG LOVGRUNNLAG 4 2. INFORMASJON OM KILDER

Detaljer

FOLKEHELSEOVERSIKT Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Til behandling i kommunestyret

FOLKEHELSEOVERSIKT Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Til behandling i kommunestyret FOLKEHELSEOVERSIKT 216 Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Til behandling i kommunestyret 21.6.16 Innholdsfortegnelse 1 BAKGRUNN OG LOVGRUNNLAG... 4 1.1 Informasjon om kilder og statistikk

Detaljer

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Lom kommune, 2014

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Lom kommune, 2014 Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Lom kommune, 2014 Folkehelseoversikt Lom / 22. februar 2014 Innholdsfortegnelse 1 BAKGRUNN OG LOVGRUNNLAG... 4 2 INFORMASJON OM OVERSIKTEN... 5 2.1 Kilder

Detaljer

Folkehelseoversikten 2019

Folkehelseoversikten 2019 Folkehelseoversikten 2019 Helse skapes der vi bor og lever våre liv Hvordan kan arealplanen bidra: Grønne områder Sosiale møteplasser Medvirkning og samarbeid Sosial kapital Trygghet og tillit Møteplasser

Detaljer

1 BAKGRUNN OG LOVGRUNNLAG INFORMASJON OM KILDER OG STATISTIKK... 5

1 BAKGRUNN OG LOVGRUNNLAG INFORMASJON OM KILDER OG STATISTIKK... 5 Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i kommune 216 Innholdsfortegnelse 1 BAKGRUNN OG LOVGRUNNLAG... 4 2 INFORMASJON OM KILDER OG STATISTIKK... 5 3 BEFOLKNINGSSAMMENSETNING... 6 3.1 Befolkningsendringer

Detaljer

Presentasjon av noen av funnene for Gjøvikregionen

Presentasjon av noen av funnene for Gjøvikregionen Presentasjon av noen av funnene for Gjøvikregionen v/wibeke Børresen Gropen og Ane Bjørnsgaard Oppland fylkeskommune www.oppland.no/folkehelse Hvorfor? Folkehelseloven stiller krav til fylkeskommuner og

Detaljer

Oversiktsarbeidet. Nora Heyerdahl og Jørgen Meisfjord, FHI Stand-ins for Pål Kippenes, Helsedirektoratet

Oversiktsarbeidet. Nora Heyerdahl og Jørgen Meisfjord, FHI Stand-ins for Pål Kippenes, Helsedirektoratet Oversiktsarbeidet Nora Heyerdahl og Jørgen Meisfjord, FHI Stand-ins for Pål Kippenes, Helsedirektoratet Oversiktsarbeidet Lokale data FHI data Kommunens analyse Oversiktsarbeid i kommunen - en todelt prosess:

Detaljer

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Nittedal kommune

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Nittedal kommune Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Nittedal kommune Nittedal, september 2015 Innholdsfortegnelse: 1 BAKGRUNN OG LOVGRUNNLAG... 4 2 INFORMASJON OM OVERSIKTEN... 4 2.1 Kilder og statistikk...

Detaljer

Helsetilstanden i Norge Else Karin Grøholt

Helsetilstanden i Norge Else Karin Grøholt Helsetilstanden i Norge 2018 Else Karin Grøholt 24.9.2018 Folkehelserapporten Nettutgave med enkeltkapitler som oppdateres jevnlig Kortversjon: «Helsetilstanden i Norge 2018» lansert 15.mai Kortversjon:

Detaljer

FOLKEHELSEPROFIL 2014

FOLKEHELSEPROFIL 2014 FOLKEHELSEPROFIL 214 Rissa 13.11.214 17 Frafall i videregående skole 18 23 25 prosent (k*) Tema Indikator Kommune Fylke Norge Enhet (*) 1 Befolkningsvekst 1,7 1,6 1,3 prosent 2 Befolkning under 18 år 22

Detaljer

Oversikt over helsetilstand og risikofaktorer

Oversikt over helsetilstand og risikofaktorer Oversikt over helsetilstand og risikofaktorer Folkehelseoversikten Roa,3.2.2016 Arkiv: 14/1234-10 Innholdsfortegnelse 1. Bakgrunn og lovgrunnlag...4 2. Sammendrag de største folkehelseutfordringer i Lunner...6

Detaljer

Hva betyr god stedsutvikling for folkehelsa?

Hva betyr god stedsutvikling for folkehelsa? Foto: KLD Hva betyr god stedsutvikling for folkehelsa? Tettstedskonferansen Stedsutvikling, folkehelse og universell utforming Steinkjer 22. april 2015 Kyrre Kvistad Folkehelsekoordinator Nord-Trøndelag

Detaljer

Årlig oversikt over folkehelsen 2018

Årlig oversikt over folkehelsen 2018 Årlig oversikt over folkehelsen 2018 Presentasjon politiske utvalg Hans Olav Balterud, rådgiver i miljørettet helsevern Bettina Fossberg, kommuneoverlege sammen skaper vi trivsel og utvikling i Fet Forankring

Detaljer

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Helse- og omsorgsdepartementet

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Milepæler i det tverrsektorielle folkehelsearbeidet Resept for et sunnere Norge Partnerskapene Strategi for utjevning av sosiale helseforskjeller Rapporteringssystemet

Detaljer

Folkehelse- og levekårsundersøkelse i Oppland

Folkehelse- og levekårsundersøkelse i Oppland Folkehelse- og levekårsundersøkelse i Oppland Hvorfor? Hva? Hvordan? Hovedfunn Hvorfor? Folkehelseloven stiller krav til fylkeskommuner og kommuner om å ha oversikt over helsetilstanden i befolkningen

Detaljer

FOLKEHELSEPROFIL 2014

FOLKEHELSEPROFIL 2014 FOLKEHELSEPROFIL 214 Roan 8.9.214 17 Frafall i videregående skole 23 25 prosent (k*) Tema Indikator Kommune Fylke Norge Enhet (*) 1 Befolkningsvekst.91 1,6 1,3 prosent 2 Befolkning under 18 år 18 22 22

Detaljer

Årlig oversikt over folkehelsen 2018

Årlig oversikt over folkehelsen 2018 Årlig oversikt over folkehelsen 2018 Presentasjon kommunestyret 25.03.19 Bettina Fossberg, kommuneoverlege sammen skaper vi trivsel og utvikling i Fet Forankring i lovverk Folkehelseloven (2012) pålegger

Detaljer

Oversikt over Folkehelsa i Øvre Eiker kommune

Oversikt over Folkehelsa i Øvre Eiker kommune Oversikt over Folkehelsa i kommune 215 Vedlegg til Folkehelseplan for Side 1 Innhold 1 Befolkningsutvikling... 3 1.1 Befolkningsendringer... 3 1.2 Befolkningssammensetning... 4 2 Oppvekstvilkår... 7 3

Detaljer

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Sykdomsbildet endres Infeksjonssykdommer Hjerteinfarkt Økt forekomst: Psykisk uhelse Rus Diabetes Kols Demens Overvekt

Detaljer

Oversikt over helsetilstanden i kommunen Rammeverket for kommunens arbeid. Regelverk Verktøy Kapasitet

Oversikt over helsetilstanden i kommunen Rammeverket for kommunens arbeid. Regelverk Verktøy Kapasitet Oversikt over helsetilstanden i kommunen Rammeverket for kommunens arbeid Regelverk Verktøy Kapasitet Folkehelseloven 4. Kommunens ansvar for folkehelsearbeid Kommunen skal fremme befolkningens helse,

Detaljer

Åpning Røroskonferansen Rus og boligsosialt arbeid

Åpning Røroskonferansen Rus og boligsosialt arbeid Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Åpning Røroskonferansen Rus og boligsosialt arbeid Røros hotell 25.5.2016 Jan Vaage fylkeslege Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Hva slags samfunn vil vi ha? Trygt Helsefremmende

Detaljer

Presentasjon av noen av funnene i Valdres

Presentasjon av noen av funnene i Valdres Presentasjon av noen av funnene i Valdres v/wibeke Børresen Gropen og Ane Bjørnsgaard Oppland fylkeskommune www.oppland.no/folkehelse Hvorfor? Folkehelseloven stiller krav til fylkeskommuner og kommuner

Detaljer

Folkehelsa i Fauske - Oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer. Overskrift. Undertittel ved behov

Folkehelsa i Fauske - Oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer. Overskrift. Undertittel ved behov Folkehelsa i Fauske - Oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer Overskrift Undertittel ved behov Kortversjon av «Oversiktsarbeidet Folkehelsa i Fauske» - status 2016 Hvorfor er det viktig å

Detaljer

Forslag til oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Lillehammer kommune

Forslag til oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Lillehammer kommune Notat til drøfting (struktur og innhold) i kommunen Forslag til oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Lillehammer kommune Innholdsfortegnelse 1 BAKGRUNN OG LOVGRUNNLAG... 4 2 INFORMASJON OM

Detaljer

FOLKEHELSEN I BUSKERUD 2016 HALLINGDAL

FOLKEHELSEN I BUSKERUD 2016 HALLINGDAL FOLKEHELSEN I BUSKERUD 2016 HALLINGDAL OVERSIKT OVER HELSETILSTANDEN OG PÅVIRKNINGSFAKTORER DEMOGRAFI LEVEKÅR MILJØ SKOLE HELSE SKADER OG ULYKKER Innledning I denne presentasjonen finner du statistikk

Detaljer

Folkehelse. Forskrift og profiler. Helsenettverk Lister. 8.Mars 2012. Helsenettverk Lister

Folkehelse. Forskrift og profiler. Helsenettverk Lister. 8.Mars 2012. Helsenettverk Lister Folkehelse Forskrift og profiler 8.Mars 2012 Samhandlingsreformen Folkehelseloven Forskift om oversikt over helsetilstanden i befolkningen Folkehelseprofiler Delavtale 10 forebygging Samhandlingsreformen

Detaljer

Kommuneplanlegging Kunnskapsgrunnlag om helsetilstand og påvirkningsfaktorer på helse

Kommuneplanlegging Kunnskapsgrunnlag om helsetilstand og påvirkningsfaktorer på helse Kommuneplanlegging Kunnskapsgrunnlag om helsetilstand og påvirkningsfaktorer på helse Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Plan- og bygningslovkonferansen, Elverum 1. november 2013 Folkehelseloven

Detaljer

Presentasjon av noen av funnene for Hadeland

Presentasjon av noen av funnene for Hadeland Presentasjon av noen av funnene for Hadeland v/wibeke Børresen Gropen og Ane Bjørnsgaard Oppland fylkeskommune www.oppland.no/folkehelse Hvorfor? Folkehelseloven stiller krav til fylkeskommuner og kommuner

Detaljer

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Vågå kommune, 2014

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Vågå kommune, 2014 Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Vågå kommune, 2014 Folkehelseoversikt Vågå / 22. februar 2014 Innholdsfortegnelse 1 BAKGRUNN OG LOVGRUNNLAG... 4 2 INFORMASJON OM OVERSIKTEN... 5 2.1

Detaljer

Forslag til planprogram for kommunedelplan for forebygging og folkehelse 2014-2017. Sørum kommune

Forslag til planprogram for kommunedelplan for forebygging og folkehelse 2014-2017. Sørum kommune Forslag til planprogram for kommunedelplan for forebygging og folkehelse 2014-2017 Sørum kommune Innholdsfortegnelse 1. Innledning...2 1.2 Lovhjemler og føringer...2 2. Hva er folkehelse og folkehelsearbeid?...3

Detaljer

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Folkehelsearbeid for barn og unge v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Presentasjonens innhold: Hva er folkehelsearbeid? Folkehelseloven Oversiktsarbeid Folkehelse

Detaljer

Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene?

Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene? Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene? Grunnkurs C. Bodø 24.1.2019 Else Karin Grøholt Avdelingsdirektør, Folkehelseinstituttet Disposisjon Folkehelse og folkehelsearbeid Folkehelselov Mål for folkehelsearbeidet

Detaljer

6. Arbeidsliv og sysselsetting

6. Arbeidsliv og sysselsetting 6. Arbeidsliv og sysselsetting Norsk arbeidsliv kjennetegnes av høy sysselsettingsgrad, dvs. at andelen som deltar i arbeidslivet er høyt, sammenliknet med andre land i Europa. Det er særlig inkludering

Detaljer

FOLKEHELSEPROFIL 2014. Leksvik

FOLKEHELSEPROFIL 2014. Leksvik FOLKEHELSEPROFIL 214 Leksvik 17 Frafall i videregående skole 29 29 25 prosent (k*) Tema Indikator Kommune Fylke Norge Enhet (*) 1 Befolkningsvekst,11,79 1,3 prosent 2 Befolkning under 18 år 22 23 22 prosent

Detaljer

Folkehelseloven. Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune

Folkehelseloven. Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune Folkehelseloven Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune Hvorfor? Utfordringer som vil øke hvis utviklingen fortsetter Økt levealder, flere syke Færre «hender» til å hjelpe En villet politikk å forebygge

Detaljer

Fjellregionen i tall. Demografi påvirkningsfaktorer helse. 05.2011 Presentasjon utarbeidet av Sissel Løkra

Fjellregionen i tall. Demografi påvirkningsfaktorer helse. 05.2011 Presentasjon utarbeidet av Sissel Løkra Demografi påvirkningsfaktorer helse 05.2011 Presentasjon utarbeidet av Sissel Løkra Om tallene Initiativtaker: Hedmark fylkeskommune ved o Strategisk stab - folkehelse o Videregående opplæring o Tannhelsetjenesten

Detaljer

Avdeling: Enhet: Saksbehandler: Stilling: Telefon: E-post:

Avdeling: Enhet: Saksbehandler: Stilling: Telefon: E-post: Eigersund kommune Saksframlegg politisk sak Dato: 13.11.2013 Arkiv: :FA-F03, FA-G20, TI-&30 Arkivsaksnr.: 13/936 Journalpostløpenr.: 13/30132 Avdeling: Enhet: Saksbehandler: Stilling: Telefon: E-post:

Detaljer

Hvordan kan statistikk forstås, analyseres og anvendes i planarbeid

Hvordan kan statistikk forstås, analyseres og anvendes i planarbeid Hvordan kan statistikk forstås, analyseres og anvendes i planarbeid Kjersti Norgård Aase Rådgiver statistikk og analyse Team folkehelse kjersti.norgard.aase@t-fk.no Foto: Dag Jenssen Hvordan forstå statistikk?

Detaljer

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Vikna kommune

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Vikna kommune Trivsel og vekst Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Vikna kommune 2018 Side 1 Innholdsfortegnelse 1 Statistikk og oversikter... 5 1.1 Befolkningssammensetning... 5 1.2 Oppvekst- og levekårsforhold...

Detaljer

1 BAKGRUNN OG LOVGRUNNLAG INFORMASJON OM OVERSIKTEN Kilder og statistikk Sammendrag... 4

1 BAKGRUNN OG LOVGRUNNLAG INFORMASJON OM OVERSIKTEN Kilder og statistikk Sammendrag... 4 Oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer i Hadsel, april 2016 Innholdsfortegnelse 1 BAKGRUNN OG LOVGRUNNLAG... 3 2 INFORMASJON OM OVERSIKTEN... 4 2.1 Kilder og statistikk... 4 2.2 Sammendrag...

Detaljer

Barn og unges helse i Norge

Barn og unges helse i Norge Barn og unges helse i Norge Else-Karin Grøholt Avdeling for helsestatistikk Nasjonalt folkehelseinstitutt Norsk sykehus og helsetjenesteforening Konferanse om barn og unges helse 8. februar 2010 Generell

Detaljer

Folkehelsealliansen Nordland. 5. mai 2010. Velkommen!! 11.05.2010 1

Folkehelsealliansen Nordland. 5. mai 2010. Velkommen!! 11.05.2010 1 Folkehelsealliansen Nordland 5. mai 2010 Velkommen!! 11.05.2010 1 Fylkeskommunens plattform i folkehelsearbeidet Kjell Hjelle, folkehelserådgiver Folkehelsealliansen Nordland 5. mai 2010 11.05.2010 2 Norge

Detaljer

Sigurd Waage Løvhaug Kommuneoverlege

Sigurd Waage Løvhaug Kommuneoverlege Sigurd Waage Løvhaug Kommuneoverlege Bakgrunn Åpenbare utfordringer Høy andel av innbyggere over 80 år Lavt utdanningsnivå i gruppen 30-39 år Høy andel uføretrygdede Lav leseferdighet blant 5. klassingene

Detaljer

Folkehelsa i Hedmark. Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Folkehelsekonferansen i Trysil 1. desember 2011

Folkehelsa i Hedmark. Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Folkehelsekonferansen i Trysil 1. desember 2011 Folkehelsa i Hedmark Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Folkehelsekonferansen i Trysil 1. desember 2011 Utfordringer for velferdsstaten Behov for økt forebyggende innsats for en bærekraftig

Detaljer

HVORDAN HAR VI DET I FAUSKE? Folkehelserådgiver Irene Larssen

HVORDAN HAR VI DET I FAUSKE? Folkehelserådgiver Irene Larssen HVORDAN HAR VI DET I FAUSKE? Folkehelserådgiver Irene Larssen 1 2 Har det betydning for budsjettarbeidet å vite hvordan innbyggerne i Fauske har det? 3 Sitat: «Det er blant annet denne informasjonen som

Detaljer

Folkehelsearbeid. Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter?

Folkehelsearbeid. Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter? Folkehelsearbeid Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter? Utfordringsbildet 1) Det er store helseforskjeller skjevfordeling av levekår, levevaner og helse i befolkningen 2) Folkehelsa er

Detaljer

OVERSIKT OVER HELSETILSTAND OG PÅVIRKNINGSFAKTORER 2016-2019

OVERSIKT OVER HELSETILSTAND OG PÅVIRKNINGSFAKTORER 2016-2019 OVERSIKT OVER HELSETILSTAND OG PÅVIRKNINGSFAKTORER 216-219 Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer 216-219 Forord Samfunnsutvikling er en av kommunes viktigste oppgaver. Vi skal legge til rette

Detaljer

FOLKEHELSA I SKAUN 2014

FOLKEHELSA I SKAUN 2014 FOLKEHELSA I SKAUN 2014 Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Skaun kommune Utarbeidet mai 2014 Innholdsfortegnelse 1 BAKGRUNN OG LOVGRUNNLAG... 4 2 INFORMASJON OM OVERSIKTEN... 5 2.1 Kilder

Detaljer

HISTORIEN OM EN GRAFISK PROFIL FOLKEHELSA I MELØY STATUS FOR MELØY KOMMUNE Foto: Connie Slettan Olsen. utarbeidet av BEDRE reklame

HISTORIEN OM EN GRAFISK PROFIL FOLKEHELSA I MELØY STATUS FOR MELØY KOMMUNE Foto: Connie Slettan Olsen. utarbeidet av BEDRE reklame HISTORIEN OM EN GRAFISK PROFIL w FOLKEHELSA I MELØY Foto: Connie Slettan Olsen STATUS FOR MELØY KOMMUNE 2016 Kunnskapsoversikt over helsetilstand Det er utarbeidet en rapport over helsetilstanden til befolkningen

Detaljer

Hvilken helse og levekårsstatistikk trenger kommunene til planstrategiarbeidet? seniorrådgiver Heidi Fadum

Hvilken helse og levekårsstatistikk trenger kommunene til planstrategiarbeidet? seniorrådgiver Heidi Fadum Hvilken helse og levekårsstatistikk trenger kommunene til planstrategiarbeidet? seniorrådgiver Heidi Fadum Disposisjon Helseforståelse og folkehelsearbeid Folkehelseutfordringer Ny folkehelselov og forholdet

Detaljer

Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet

Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet Folkehelse og folkehelsearbeid Folkehelse er: 1. befolkningens helsetilstand

Detaljer

Folkehelseoversikt 2016- tabeller og figurer

Folkehelseoversikt 2016- tabeller og figurer Folkehelseoversikt 2016- tabeller og figurer Innhold 1. DEMOGRAFI... 5 Figur 1.1: Antall innbyggere i kommunen (2009-2015, per 1.1.2015).... 5 Figur 1.2: Folkemengde 1. januar, etter alder, statistikkvariabel,

Detaljer

Helsehensyn i planprosesser Hvorfor og hvordan? Kurs for leger under spesialisering i samfunnsmedisin

Helsehensyn i planprosesser Hvorfor og hvordan? Kurs for leger under spesialisering i samfunnsmedisin Helsehensyn i planprosesser Hvorfor og hvordan? Kurs for leger under spesialisering i samfunnsmedisin Anne Kari Thomassen Seniorrådgiver Fylkesmannen i Aust-Agder HVORFOR HELSE I PLAN? Mennesket er samfunnets

Detaljer

Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten

Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene Gro Sæten Helse et individuelt ansvar??? Folkehelsearbeid Folkehelse er befolkningens helse og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning Folkehelsearbeid

Detaljer

3. Folkehelse, tannhelse, sykdomsbilde og sosial ulikhet

3. Folkehelse, tannhelse, sykdomsbilde og sosial ulikhet 3. Folkehelse, tannhelse, sykdomsbilde og sosial ulikhet Folkehelsearbeid er samfunnets samlede innsats for å styrke faktorer som fremmer helse og reduserer faktorer som medfører helserisiko. Det skal

Detaljer