Kvinesdal kommune FOLKEHELSEKARTLEGGING

Transkript

1 Kvinesdal kommune FOLKEHELSEKARTLEGGING 2015

2 Innhold 1.0 Folkehelsearbeid i Kvinesdal kommune Datagrunnlag Folkehelsekartlegging Demografi Demografiske hovedtrekk Oppvekst- og levekårsforhold Arbeid Barn med barnevernstiltak Frafall i videregående skole Inntekt Leseferdighet på laveste mestringsnivå Mobbing i skolen Sosialhjelp Sosial kontakt Sykefravær Trivsel på skolen Uførepensjon Utdanningsnivå Hovedtrekk oppvekst- og levekårsforhold Skader og ulykker Personer drept eller skadd i trafikkulykker Brann Hovedtrekk skader og ulykker Helserelatert atferd Røking, kvinner Overvekt og fedme, menn ved sesjon Fysisk aktivitet Vaksinasjonsdekning Hovedtrekk helserelatert atferd Helsetilstand Dødelighet etter årsak og diagnose Hjerte-karsykdommer KOLS Kreft Muskel- og skjellettplaser Psykisk helse Type 2-diabetes Fødselsvekt Selvopplevd helse Hodetrekk helsetilstand Våre omgivelser Støy og lokal forurensning Rekreasjon og naturterreng 32 2

3 9.3 Hovedtrekk våre omgivelser UngData Kvinesdal Skole og fremtid Helse og trivsel Ungdoms atferd Ung data

4 1.0 Folkehelsearbeid i Kvinesdal kommune Folkehelsearbeidet i Kvinesdal kommune skal bidra til å opprettholde, bedre og fremme innbyggernes helse gjennom å svekke faktorer som medfører helserisiko, og styrke faktorer som bidrar til bedre helse. Med andre ord handler folkehelsearbeidet om å skape gode oppvekstvilkår for barn og unge, forebygge sykdom og skader, utvikle et samfunn som legger til rette for sunne levevaner, beskytter mot helsetrusler og fremmer fellesskap, trygghet, inkludering og deltakelse. Folkehelsearbeidet i kommunen skal være kunnskapsbasert og systematisk ved forankring i kommunens planarbeid i form av mål, strategier og tiltak. Kommunen er gjennom folkehelseloven pålagt å iverksette tiltak for å møte de lokale folkehelseutfordringene. Kunnskapsbasert og systematisk folkehelsearbeid forutsetter at kommunen har identifisert de lokale folkehelseutfordringene. Dette fordrer at det foretas en folkehelsekartlegging. Forskrift om oversikt over folkehelsen definerer sentrale områder som har betydning for innbyggernes helse: Befolkningssammensetning Oppvekst- og levekårsforhold Fysisk, biologiske, kjemisk og sosialt miljø Skader og ulykker Helserelatert atferd Helsetilstand Folkehelsekartleggingen tar utgangspunkt i disse sentrale påvirkningsfaktorene. 2.0 Datagrunnlag Folkehelsekartleggingen baserer seg på nasjonale, regional og lokale faglige databaser. De mest sentrale kildene: SSB, Statistikkbanken Folkehelseprofiler (Folkehelseinstituttet) Kommunehelsa statistikkbank (Folkehelseinstituttet) Helsedirektoratet Noen av dataene er kun på nasjonalt eller regionalt nivå. Disse vil kunne vise en trend/tendens i befolkningen som helhet og som det vil være rimelig å anta også vil være tilfellet for Kvinesdal. 3.0 Folkehelsekartlegging Folkehelsekartleggingen skal beskrive og kartlegge helsetilstanden til innbyggerne. På bakgrunn av de sentrale påvirkningsfaktorene har kommunen valgt å bygge kartleggingen opp rundt følgende indikatorer: Demografi Oppvekst- og levekårsforhold Skader og ulykker Helserelatert atferd Helsetilstand Vår omgivelser Ung data Kvinesdal Under flere av temaene er det inntatt fakta som beskriver generelle sammenhenger mellom ulike faktorer/forhold. Det er imidlertid verdt å merke seg at disse kan fremstå noe 4

5 annerledes enn hva tilfellet er for Kvinesdal. Kildene for dataen er Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet og SSB. All data/statistikk må brukes med varsomhet for å unngå feiltolkninger eller sammenligninger på feil grunnlag. 4.0 Demografi Befolkningen i Kvinesdal endrer seg kontinuerlig i størrelse og sammensetning og påvirkes av fødsler, dødsfall, inn- og utvandring. Kvinesdal kommunen er i fylkessammenheng en av de mindre kommunene i antall innbyggere, men i areal den fjerde største. Basert på folketallet i 2013 utgjorde dette 7 innbyggere pr. km² landareal. Kommunen er særegen ved at den strekker seg fra fjord til hei, der over 50 % av befolkningen bor utenfor tettbygde strøk, jfr. fig Ser vi nærmere på fordelingen av befolkningen mellom tettbygd og spredtbygd strøk i perioden fra har det vært en liten økning av menn bosatt i tettbygdestrøk, mens det for kvinner har vært nedgang fra 2012 til 2013 på 3,66 %. I 2013 var det en vekst i antall menn bosatt i spredtbygde strøk på 2,99 % og for kvinner på 6,35 %. Offentlig og privat tjenesteproduksjon finner vi hovedsakelig i tettbygde strøk. Med hovedtyngden av befolkningen bosatt i spredtbygd strøk kan avstanden til offentlige og private tjenester, møteplasser, kulturtilbud o.l. oppleves lang Folkemengde 2012 Folkemengde 2013 Folkemengde Menn Kvinner Menn Kvinner Tettbygd strøk Spredtbygd strøk Fig. 4.1: Folkemengde fordelt i tettbygd/spredtbygd strøk for delt på kjønn i Kvinesdal (kilde SSB). Fra 2000 til 2015 har det vært en jevn befolkningsvekst, men med noen variasjoner fra et år til et annet, jfr. fig Folketallet har over tid vært stabilt. Folketallet pr utgjorde 5948 personer, hvorav 50,5 % var menn og 49,5 % var kvinner. 5

6 Europa unntatt Tyrkia Afrika Asia med Tyrkia Nord-Amerika Sør- og Mellom-Amerika Europa unntatt Tyrkia Afrika Asia med Tyrkia Nord-Amerika Sør- og Mellom-Amerika KVINESDAL KOMMUNE FOLKEHELSEKARTLEGGING Menn Kvinner Totalt Fig. 4.2: Befolkningsutvikling i Kvinesdal (kilde: SSB). I perioden har andelen menn vært større enn andelen kvinner. Forventet levealder ved fødsel i Norge for menn i 2014 var 80,03 år og for kvinner 84,10 år. For Kvinesdal er tilsvarende tall for menn 78,2 år og 82,6 år. Med økende levealder vil kommunen kunne stå ovenfor stadig økende behov innenfor eldreomsorgen. Det forventes også at morgendagens eldre vil stille større kvalitetskrav til kommunale omsorgstjenester. Innvandrerbefolkningen i Kvinesdal fordelt etter landbakgrunn ser for perioden 2010 til 2014 slik ut: Menn Kvinner Fig. 4.3: Innvandrere etter region, kjønn, landbakgrunn i Kvinesdal i perioden (kilde SSB). 6

7 0 år 1-5 år 6-12 år år år år år år år 90 år eller eldre 0 år 1-5 år 6-12 år år år år år år år 90 år eller eldre KVINESDAL KOMMUNE FOLKEHELSEKARTLEGGING 2015 Det er en klar overvekt av innvandrere fra Europa. Deretter innvandrere fra Asia inkludert Tyrkia. Innvandringen har vært jevnt økende i tidsrommet. Innvandringen fra Europa vokste med 48,27 % fra 2010 til Tilsvarende tall for innvandring fra Asia med Tyrkia var 51,35 %. Isolert bidrar økt innvandring til vekst i folketallet. Pr utgjorde innvandrere 7,94 % av befolkningen i Kvinesdal. Det er viktig å være oppmerksom på at innvandrere ikke er en ensartet gruppe når det gjelder helse, og at i gjennomsnitt rapporterer den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen om dårligere helse og mer helseproblemer sammenlignet med den øvrige befolkningen. Kommunehelsetjenesten må være rustet til å håndtere de ulike helseproblemene. I januar 2015 fordelte folkemengden i Kvinesdal etter kjønn og alder seg som følger: Menn Kvinner Fig. 4.4: Folkemengde etter kjønn og alder i Kvinesdal pr (kilde SSB). Kvinesdal kommune har sammenlignet med fylket som helhet flere eldre i aldergruppen fra 80 år og eldre. For omsorgstjenestene kan andelen eldre føre til at omfanget og kompleksiteten på tjenestene øker. Andelen eldre som bor hjemme lengre har økt. Ser vi på forventet folkemengde i 2022 ser aldersfordelingen slik ut (mellomalternativet for vekst): 7

8 0-9 år år år år år år år år år år 100 år eller eldre 0-9 år år år år år år år år år år 100 år eller eldre KVINESDAL KOMMUNE FOLKEHELSEKARTLEGGING Menn Kvinner Fig. 4.5: Framskrevet folkemengde etter kjønn og alder for Kvinesdal i 2022 (kilde SSB, mellomalternativet for vekst). Det er ingen vesentlige endringer i hovedtrekkene i 2015 i dataen for forventet folkemengde fordelt på kjønn i Samlet fruktbarhetstall angir antall barn hver kvinne kommer til å føde i løpet av sin fruktbare periode under forutsetning av at fruktbarhetsmønsteret i perioden varer ved og at dødsfall ikke forekommer. For Vest-Agder var samlet fruktbarhetstall i ,80 (kilde SSB). Samlet fruktbarhetstall for Vest-Agder har sunket de senere årene, men er høyere enn landet som helhet (1,76). Når det gjelder kvinners gjennomsnittlige fødelader ved første barns fødsel var den 28,7 år på landsbasis i 2014 (SSB). Tilsvarende tall for menn var 31,3 år. Det foreligger ingen data på kommunenivå. Statistikk over privathusholdninger etter husholdningstyper for 2014 gir følgende bilde: 8

9 Enfamiliehusholdninger. Aleneboende Enfamiliehusholdninger. Par uten hjemmeboende barn 4 % 2 % 11 % 10 % 7 % 1 % 3 % 1 % 0 % 23 % 38 % Enfamiliehusholdninger. Par med små barn (yngste barn 0-5 år) Enfamiliehusholdninger. Par med store barn (yngste barn 6-17 år) Enfamiliehusholdninger. Mor/Far med små barn (yngste barn 0-5 år) Enfamiliehusholdninger. Mor/Far med store barn (yngste barn 6-17 år) Enfamiliehusholdninger med voksne barn (yngste barn 18 år og over) Flerfamiliehusholdning uten barn 0-17 år Flerfamiliehusholdning med små barn (yngste barn 0-5 år) Flerfamiliehusholdninger. Flerfamiliehusholdning med store barn (yngste barn 6-17 år) Andre husholdninger Fig. 4.6: Privathusholdninger etter husholdningstyper Kvinesdal 2014 (kilde SSB). Det var i 2014 en klar overvekt av alendeboende (38 %) og par uten hjemmeboende barn (23 %). Personer pr. privathusholdning i 2014 var 2,3 (SSB). Par med og uten barn i privathusholdninger etter samlivsform, 2014: 9

10 6 % 11 % 32 % 51 % Gifte par uten barn Gifte par med barn Samboerpar uten barn Samboerpar med barn Fig. 4.7: Par med og uten barn i privathusholdninger etter samlivsformer (%), 2014, Kvinesdal (SSB). 4.1 Demografiske hovedtrekk Kvinesdal er den fjerde største kommunen i Vest-Agder i areal og der innbyggere basert på folketallet i 2013 hadde 7 km² landareal pr innbygger. Over 50 % av befolkningen bor i spredt bygd strøk. Det har fra 2011 frem til 2013 vært en økning i denne andelen både for menn og kvinner. Folketallet i Kvinesdal har vært stabilt over tid. Folketallet pr utgjorde 5948 personer derav 50,5 % menn og 49,5 % kvinner. Innvandrere utgjorde pr ,94 % av innbyggerne i Kvinesdal. Andelen innvandrere er størst fra Europa. Kvinesdal har sammenlignet med fylket og landet flere aldre i aldersgruppen fra 80 år og eldre. Sammensetningen på forventet folkemengde i 2022 (mellomalternativet for vekst) viser at hovedtrekkene fra 2015 holder seg. Kvinesdal har en klar overvekt av aleneboende og par uten hjemmeboende barn. Personer pr. privathusholdning i 2014 utgjorde 2,3 personer. 5.0 Oppvekst- og levekårsforhold Gode oppvekst og levekår er viktige betingelser for menneskers helse og trivsel. Økonomiske vilkår, bo- og arbeidsforhold og utdanning er sentrale faktorer som virker inn på folkehelsen. Levekår blir definert i et samspill mellom individuelle faktorer og ressurser og de muligheter en har til å realisere disse på arenaer som skole, arbeid osv. Folks helse er i stor grad bestemt av sosioøkonomiske levekår, som utdanningslengde, inntekt og yrke. Disse kan i samspill eller hver for seg bidra til å skape helseforskjeller i befolkningen. Sosioøkonomiske levekår har betydning for hvilke helsebelastende eller helsefremmende forhold personen disponeres for. 10

11 5.1 Arbeid Arbeid kan virke både positivt og negativt for helsen. Det kan være forhold ved selve arbeidet og arbeidsmiljøet som medfører helsemessige belastninger; dette kan være ulike former for fysisk, kjemisk og psykososial eksponering på arbeidsplassen. Videre er det også slik at det er forhold ved arbeidsmarkedet som bidrar til inkludering som kan gi positive helsegevinster for de som er i arbeid. Helsetilstanden er jevnt over dårligere blant personer i arbeidsfør alder som befinner seg utenfor arbeidsmarkedet. Det er særlig forekomsten av psykiske plager som er høyere blant de som ikke er i arbeid sammenlignet med de som er i arbeid. Yrkesdeltakelse og helseproblemer har sammenheng med sosioøkonomiske faktorer, og da særlig utdanningsnivå. Aktive arbeidssøkere har mindre helseproblemer enn sosialhjelpsmottakere og uføretrygdede. Personer på attføring og rehabiliteringsytelser befinner seg i en mellomposisjon. Langtidsmottakere av sosialhjelp er en gruppe som rapporterer store og sammensatte helseproblemer. Tidsdimensjonen har også betydning på den måten at jo lenger man er utenfor arbeidsmarkedet jo dårligere ser det ut til at helsen blir, og mulighetene til å komme tilbake i arbeid reduseres også dramatisk Andel sysselsatte i Kvinesdal pr. 4. kvartal i prosent: år år år år år år 2013 Sysselsatte i prosent av befolkningen år 2012 Sysselsatte i prosent av befolkningen år 2011 Sysselsatte i prosent av befolkningen år 2010 Sysselsatte i prosent av befolkningen år år Fig. 5.1: Andel sysselsatte i Kvinesdal pr. 4. kvartal i prosent (kilde SSB). Det er flest sysselsatte i aldersgruppen år (84,8 %) og år (81,5 år). Det har kun vært mindre endringer i andelen sysselsatte i 3 års perioden. Registrerte arbeidsledige i Kvinesdal i prosent av befolkningen (15-74 år) i 2013 og 2014 var henholdsvis 2,1 og 2,0 % (SSB). I Vest-Agder 2,7 og 2,9 %. På landsbasis var tilsvarende tall 2,6 og 2,8 %. Ledigheten er lavest blant kvinner. På landsbasis økte arbeidsledigheten blant innvandrere fra 6,8 % i februar 2013 til 7,3 % i februar For befolkningen for øvrig var det en økning fra 2,0 til 2,1 % i samme periode (SSB). Ser vi på registrerte arbeidsledige innvandrere på fylkesnivå ser fordelingen slik ut: 11

12 Fig. 5.2: Innvandrere som er registrerte arbeidsledige etter bostedsfylke i % av arbeidsstyrken ved utgangen av februar 2014 (kilde SSB). 5.2 Barn med barnevernstiltak Omfanget av barnevernstilfeller kan være en indikasjon på sosiale problemer og uheldig trekk ved barns oppvekstsituasjon. Barn (0-22 år) med barnevernstiltak i Kvinesdal i løpet av perioden : Tiltak i alt Omsorgstiltak Hjelpetiltak Fig.5.3: Barn 0-22 år med barnevernstiltak i Kvinesdal i løpet av året, (kilde SSB). 12

13 I 2009 var det total 29 barn som mottok tiltak i løpet av året. Tilsvarende tall for 2012 var 42 barn. 5.3 Frafall i videregående utdanning Studieretning, kjønn, grunnskolepoeng og foreldrenes utdanningsnivå har stor betydning for om man gjennomfører videregående skole eller ikke. Ferdigheter, erfaringer og vaner fra grunnskolen gir sterke føringer både om elever fortsetter til videregående opplæring, i hvilken grad de fullfører og hvilke resultater de oppnår. Det er de skoleflinke elevene som ofte velger studieforberedende retninger. Dette er en av årsakene til at studieforberedende retninger har mindre frafall enn yrkesfaglige studieretninger. Personer som ikke fullfører videregående opplæring vil ha dårligere forutsetninger for videre utdannings- og arbeidslivskarriere. De vil i større grad bli arbeidsledige, uføretrygdet og mottaker av sosialhjelp sammenlignet med de som fullfører videregående utdanning. Mye tyder på at mange av de som faller ut av skolegangen, senere dukker opp i fattigdomsstatistikken. Statistikk over frafall i videregående skole: Hele landet Vest-Agder Kvinesdal Fig. 5.4: Frafall i videregående skole i % hele landet, Vest-Agder og Kvinesdal (kilde Kommunehelsa statistikkbank). Statistikken viser positiv utvikling i Kvinesdal. 5.4 Inntekt Det å leve i en husholdning med vedvarende lav inntekt er en risikofaktor både for fysiske og psykiske helseproblemer. Helse varierer med inntekt på den måten at den selvvurderte allmennhelsen jevnt over er dårligere, og dødeligheten høyere jo lavere en er plassert på inntektsskalaen. Det er mange årsaker til sammenhengen mellom inntekt og helse. På samme måte som for utdanning kan dårligere levekår og mer usunne levevaner både når det gjelder kosthold, 13

14 fysisk aktivitet og tobakksbruk være årsaker til at gruppen med lavest sosioøkonomisk status kommer dårligst ut når det gjelder dødelighet og opphopning av helseproblemer. Andel av lavinntekt husholdninger i Vest-Agder og Kvinesdal i prosent for perioden (Kommunehelsa statistikkbank): Kvinesdal Alle aldre Kvinesdal 0-17 år Vest-Agder Alle aldre Vest-Agder 0-17 år Fig.5.5: Andel av lavinntekt husholdninger i Vest-Agder og Kvinesdal i %, (kilde Kommunehelse statistikkbank). Inntektsulikhet angitt i Gini-koeffisienten (Kommunehelse statistikkbank): 0,25 0,2 0,15 0,1 Kvinesdal Vest-Agder Hele landet 0, Fig. 5.6: Inntekstulikhet hele landet, Vest-Agder og Kvinesdal (kilde Kommunehelsa statistikkbank). Gini-koeffisienten varierer fra 0 til 1. Jo større koeffisienten er, dess større er inntektsulikheten. 14

15 5.5 Leseferdighet på lavest mestringsnivå Å kunne lese er en verdi i seg selv, for opplevelsse, egasjement og identifikasjon, og det er et nødvendig grunnlag for læring i de fleste fag / / / / / / trinn 8. trinn 5. trinn 8. trinn 5. trinn 8. trinn Hele landet Vest-Agder Kvinesdal Fig.5.7:Leseferdighet på laveste mestringsnivå 5. og 8. trinn i andel i %, hele landet, Vest-Agder og Kvinesdal (kilde Kommunehelse statistikkbank). 5.6 Mobbing på skolen Data fra Elevundersøkelsen som gjennomføres årlig i 7. og 10. trinnet viser at andel av elever som har opplevd mobbing i prosent av alle elver som har deltatt i undersøkelsen var betydelig høyere i Kvinesdal enn landsgjennomsnittet og fylkessnittet i perioden 2007/ / , ,9 8,3 0 Hele landet Vest-Agder Kvinesdal Fig. 5.8: Mobbing 7. og 10. klasse i perioden 2007/ /12, andel i %, hele landet, Vest-Agder og Kvinesdal (kilde Kommunehelsa statistikkbank). 15

16 Data fra folkehelseprofil 2015 viser at andelen som mobbes på skolen i 10. klassetrinn er klart høyere i Kvinesdal enn hva tilfellet er for fylket og landet. Kvinesdal kommune har igangsatt arbeid for å motvirke mobbing i skolene. Resultatene så langt viser et noe annet bilde enn elevundersøkelsen og folkehelseprofil Sosialhjelp Det å motta sosialhjelp er et uttrykk for at det er vanskelig å finne andre ordinære inntektskilder til selvforsørgelse, for eksempel arbeidsinntekt eller trygd. Sosialhjelpsutbetalingene skal sikre at grunnleggende behov kan dekkes når ingen andre muligheter til forsørgelse finnes. Sosialhjelpen er ment å være en midlertidig ordning for inntektssikring for personer i en vanskelig livsfase. Utviklingen i andel sosialhjelpsmottakere for aldersgruppen og år i prosent (andel som har mottatt hjelp i løpet av året): år år år år år år Hele landet Vest-Agder Kvinesdal Fig. 5.9: Andel sosialhjelpsmottakere i % i løpet av ett år etter alder i forhold til folkemengde i aldersgruppene (kilde Kommunehelsa statistikkbank). Statistikken viser gjennomsnitt for overlappende 3-årsperioder. 5.8 Sosial kontakt Det viser seg å være en sterk sammenheng mellom problematiske og manglende sosiale relasjoner og subjektive helseplager i den generelle befolkningen. Man finner den samme tendensen både på tvers av kjønn og alder. Det er en sterk sammenheng mellom dårlige og manglende sosiale relasjoner og mentale og fysiske helseplager. Levekårsundersøkelsen 2012, sosial kontakt blant personer 16 år og over, angitt i prosent: 16

17 Andre viser liten eller ingen interesse for det du gjør Vanskelig å få hjelp fra naboer Andel med 2 eller færre personer de kan regne med hvis personlige problemer år eller eldre år år Uten en fortrolig år Lite vennekontakt Fig. 5.10: Sosial kontakt, levekårsundersøkelsen 2012, andel i %, etter alder (kilde SSB). Det er rimelig å anta at vi også finner disse hovedtrekkene i Kvinesdal. 5.9 Sykefravær Sykefraværet i Norge er blant verdens høyeste. Offentlig sektor har høyere sykefravær enn privat sektor. Årsakene til sykefravær er mange og komplekse og innbefatter både medisinske, sosiale og psykologiske tilstander. Det er store variasjoner i sykefravær avhengig av alder, kjønn og sosioøkonomisk status. Sykefraværet 4. kvartal 2014, andel i prosent (legemeldt sykefravær for arbeidstakere): Kvinner 6,9 7,1 8,8 Menn 4,5 4,1 4 Kvinesdal Vest-Agder Hele landet Begge kjønn 5,3 5,4 6, Fig. 5.11: Sykefravær 4. kvartal 2014, andel i %, alle næringsgrupper (kilde SSB). 17

18 5.10 Trivsel på skolen For barn og unge er skolen en svært viktig sosial arena. Trivsel på skolen er en av mange sentrale faktorer som har innvirkning på elevenes motivasjon for å lære og deres evne til å mestre skolehverdagen. Trivsel kan på lengre sikt ha betydning for hvorvidt elevene gjennomfører videregående utdanning. Hull i kunnskapsgrunnlaget fra ungdomsskolen er en viktig medvirkende årsak til frafall i videregående utdanning. Videre kan trivsel på skolen knyttes til livstilfredshet. I Elevundersøkelsen har 7. og 10. klassinger svart på spørsmålet «Trives du godt på skolen?». Figuren nedenfor viser andel elever som trives godt på skolen i prosent av alle som har svart på undersøkelsen. Kvinesdal 70,5 68,4 Vest-Agder 83,6 83,4 2007/ / / /11 Hele landet 83, Fig. 5.12: Trivsel, 7. og 10. trinn i %, hele landet, Vest-Agder og Kvinesdal, 2006/ /11, 2007/ (kilde Kommunehelsa statistikkbank) Uførepensjon De siste 10 årene har andelen som får sykemelding og uføretrygd vært stabilt høy i forhold til andre land i OECD-området. Økt helseproblemer i befolkningen kan ikke forklare dette. Muskel- og skjelettlidelser er den hyppigste årsaken til uførepensjon, etterfulgt av psykiske lidelser. Det er relativt lite kunnskap om hvordan innvilgelse av uførepensjon påvirker folks helse på sikt. På den ene siden kan helseplagene for uføretrygdede bli mindre fordi belastningen knyttet til det å være i jobb forsvinner, samtidig som den økonomiske usikkerheten blir mindre. På den andre siden er det vist at det kan være uheldig for helsen det å ikke ha en jobb å gå til, da man mister det sosiale felleskapet man får i et arbeidsmiljø. Endringer i andelen uføretrygdede (prosent) fra 2006 frem til 2013: 18

19 Hele landet Vest-Agder Kvinesdal Fig. 5.13: Uføretrygdede i % i tidsrommet , hele landet, Vest-Agder og Kvinesdal (kilde Kommunehelsa statistikkbank). Som det fremgår av figuren ovenfor har Kvinesdal langt flere uføretrygdede i perioden enn landet som helhet og i fylket Utdanningsnivå Utdanning og helse er nært knyttet sammen. Utdanningen er utgangspunktet for, og medvirkende til, en rekke prosesser som påvirker helsen gjennom hele livsløpet. Helse varierer med utdanningslengde på den måten at det jevnt over er færre helseproblemer og lavere dødelighet jo høyere en er plassert i utdanningshierarkiet. Tilsvarende mønster er også å finne når vi ser på andre sentrale helseindikatorer som kronisk sykelighet, psykiske plager, selvvurdert allmennhelse og andelen som er uføretrygdet. I årene fra 2010 til 2013 visert tall fra SSB mindre endringer i andelen for personer 16 år og over som har tatt utdanning på universitet- og høgskolenivå. Med kort universitetet og høgskolenivå menes høyere utdanning t.o.m. 4 år. Langt nivå omfatter utdanninger på mer enn 4 år, samt forskerutdanning. 19

20 Universitets- og høgskolenivå kort Universitets- og høgskolenivå lang KVINESDAL KOMMUNE FOLKEHELSEKARTLEGGING 2015 Kvinner Menn Begge kjønn Kvinner Menn Begge kjønn Fig. 5.14: Utdanning på universitet- og høgskolenivå i % for personer 16 år og oppover for årene , Kvinesdal (kilde SSB). Tall for utdanning på videregående skole-nivå for tilsvarende periode i prosent personer 16 år og over gir følgende bilde: Videregående skole-nivå Kvinner Videregående skole-nivå Menn Videregående skole-nivå Begge kjønn Fig. 5.15: Utdanning på videregående skole-nivå i % personer 16 år og oppover for årene Kvinesdal (kilde SSB). Tallene inkluderer nivået «påbygging til videregående utdanning» som omfatter utdanninger som bygger på videregående skole, men som ikke er godkjent som høyere utdanning. Nivået på utdanning på videregående skole-nivå holder seg stabilt for både menn og kvinner. 20

21 5.13 Hovedtrekk oppvekst- og levekårsforhold Andelen sysselsatte i de ulike aldersgruppene har i perioden vært relativ stabil. Arbeidsledigheten i Kvinesdal har sammenlignet med fylket og hele landet vært lavere i årene 2007 til 2012, men med unntak av året På landsbasis har det vært en økning i andelen arbeidsledige innvandrere. Ledigheten i Vest-Agder er høyere enn for hele landet. Det har vært en økning i barn (0-22 år) som mottar barnevernstiltak fra 2010 til Frafallet i videregående skole for Kvinesdal for perioden var lavere enn for landet som helhet og i Vest-Agder. Fra 2008 frem til 2012 har det vært en positiv utvikling i Kvinesdal selv om andelen i 2012 var 22,1 %. Den samlede andelen av lavinntekt husholdninger var i 2011 noe høyere for Kvinesdal enn i Vest-Agder. Fra 2010 har det vært en økning i andelen lav husholdninger samlet og for familier med barn opp til 17 år. Inntektsulikhet basert på Gini-koeffisienten for årene 2009 til 2011 viste at ulikheten var større for landet som helhet og i fylket enn for Kvinesdal. Leseferdigheten på laveste mestringsnivå for 5. trinnet er høyere i Kvinesdal enn hva tilfellet er for hele landet og i fylket. De nyeste tallene for laveste mestringsnivå for 8. trinnet er også høyere enn i hele landet og i fylket Data fra Elevundersøkelsen viser at andelen mobbing i 7. og 10. trinnet er vesentlig høyere i Kvinesdal enn i hele landet og i Vest-Agder. Andelen sosialhjelpsmottakere i tidsrommet i aldersgruppen år var høyere i Kvinesdal enn i hele landet og i fylket. Tilsvarende var det for aldersgruppen år. Andelen sykefravær 4. kvartal 2014 viser at det totale sykefraværet i Kvinesdal ligger over lands- og fylkessnittet. Fraværet blant kvinner er klart høyere enn for menn. De siste tall fra Elevundersøkelsen viser at trivselen blant 7. og 10. klassinger i Kvinesdal er lavere enn for hele landet og fylket. Det har vært en positiv utvikling i kommunen. Andelen uføretrygdede i Kvinesdal er vesentlig høyere sammenlignet med hele landet og i Vest-Agder. Andelen med utdanning på videregående skole-nivå har holdt seg stabil på rundt 46 % fra 2010 frem til Andelen menn er høyere enn for kvinner. Det har de senere årene vært en økning i andelen som tar kortere utdanning på universitetog høyskolenivå. Andelen her er klart høyere for kvinner enn for menn. Andelen med utdanning med lang utdanning universitetet- og høyskolenivå har de senere årene har vært relativ stabil. Det er flere menn enn kvinner med lang universitet- og høyskoleutdanning. 6.0 Skader og ulykker Ulykker som fører til personskade er en utfordring for folkehelsen. Ulykker med personskader tar mange unge liv, og det er den hyppigste dødsårsaken for personer under 45 år. Omfanget av personskader (PB) og lårbensbrudd (LB) i tidsrommet : 21

22 Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner KVINESDAL KOMMUNE FOLKEHELSEKARTLEGGING PS LB PS LB PS LB Hele landet Vest-Agder Kvinesdal Fig. 6.1: Oversikt over personskader (PS) og lårbensbrudd (LB), Kvinesdal, Vest-Agder, landet i tidsrommet (SSB). 6.1 Personer drept eller skadd i trafikkulykker Om lag halvparten av de som dør i trafikkulykker er bilførere og passasjerer i bil, de øvrige er motorsyklister, fotgjengere, syklister og andre trafikanter. Tall fra SSB viser at det i første halvår 2014 ble totalt 11 personer skadd i veitrafikkulykker i Kvinesdal og ingen dødsulykker fant sted. Kvinesdal kommunen er en del av Nullvisjonen i Lister. Data for trafikkdrepte i Lister i perioden viser at det ble drept 13 personer i Kvinesdal. Det totale tallet for Lister var 60 (kilde Nullvisjon i Lister). 6.2 Brann Antall boligbranner i Kvinesdal pr innbyggere fra 2010 til 2013 (SSB): Antall 1,20 0,86 0,51 0, Hovedtrekk skader og ulykker I første halvår 2014 ble 11 personer skadd i veitrafikkulykker i Kvinesdal. I perioden ble 13 personer drept i trafikken i Kvinesdal. Det totale tallet for Lister i samme periode var 60 personer. Fra 2010 har antall boligbranner pr innbyggere gått ned. Det er klart flere personskader blant menn enn kvinner i Kvinesdal. 22

23 7.0 Helserelatert atferd Helserelatert atferd har stor betydning for folkehelsen. De dominerende risikofaktorene som røyking, inaktivitet og overvekt/fedme påfører samfunnet betydelige helseutfordringer. Det finnes lite statistikk på levevaner. Det er begrensede data knyttet til helserelatert atferd på kommunenivå. 7.1 Røyking, kvinner Andel fødende som oppga at de røykte ved første svangerskapskontroll av alle fødende med røykeopplysninger (Kommunehelsa statistikkbank): Kvinesdal Hele landet Fig.7.1: Andel fødende som oppgav at de røykte ved første svangerskapskontroll, hele landet, Kvinesdal (Kommunehelsa statistikkbank). 7.2 Overvekt og fedme, menn ved sesjon Andelen menn på sesjon med overvekt eller fedme (KMI=25 (kg/m²)) i prosent av alle menn på sesjon: Hele landet 25,5 % Vest-Agder 25,5 % Kvinesdal 31,1 % 7.3 Fysisk aktivitet I 1997 trente 63 % av nordmenn som var 16 år eller eldre minst 1 gang i uka. Tilsvarende tall for 2013 er 82 % (SSB). Nasjonale tall for deltakelse på ulike former for trening/mosjon i løpet av de siste 12 måneder for årene 2007 og 2013: 23

24 Aksetittel KVINESDAL KOMMUNE FOLKEHELSEKARTLEGGING Vært på joggetur Drevet med sykling eller vært på sykkeltur Drevet med styrketrening Trener eller mosjonerer minst en gang i uka Fig.7.2: Deltakelse på ulike former for trening/mosjon i løpet av siste 12 måneder, prosent, 2007, 2013 (Kilde SSB). Andel av elever i Kvinesdal som oppgir at de går, sykler eller skysses til skolen, høsten 2013 (Kvinesdal kommune): 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% Gå 2013 sykle Buss/skys s Kjørt i privatbil småtrinn Liknes 10% 5% 25% 58% Småtrinn grendeskoler 5% 4% 49% 40% Mellomtrinn Liknes 23% 6% 24% 46% Mellomtrinn grendeskoler 8% 7% 55% 29% Fig. 7.3: Andel av elever i Kvinesdal som oppgir at de går, sykler eller skysses til skolen fordelt på sentral- og grendeskole, høsten 2013 (kilde Kvinesdal kommune). 24

25 Prosent som går/sykler/busses/kjøres til skolen 50% 45% 40% 35% 30% 25% 20% 15% 10% 5% 0% Gå sykle Buss/ skyss Kjørt i privatbil barneskole høst 2013 : 12% 5% 17% 46% barneskole vår 2014: 15% 14% 41% 31% Fig.7.4: Andel av elver ved barneskoler som oppgir at det går, sykler eller skysses til skolen, høst 2013 og vår 2014 (kilde Kvinesdal kommune). 7.4 Vaksinasjonsdekning Hensikten med vaksiner er å redusere risikoen for helseskader og dødsfall ved at man får immunitet uten å måtte gjennomgå den aktuelle sykdommen. 96, , , , , ,5 2 år 9 år 2 år 9 år Kvinesdal Hele landet Fig. 7.5: Vaksinasjonsdekning ved 2 og 9 års alder, prosent, , hele landet og Kvinesdal (kilde Kommunehelsa statistikkbank). 25

26 7.5 Hovedtrekk helserelatert atferd Andelen fødende som oppgav at de røykte ved første svangerskapskontroll har i tidsrommet vært høyere i Kvinesdal enn i hele landet. Andelen menn på sesjon med overvekt eller fedme i perioden var høyere i Kvinesdal enn for hele landet og i Vest-Agder. Det finnes ikke data på kommunenivå på ulike former for fysisk aktivitet. Tall på landsbasis viser at andelen nordmenn over 16 år som trente minst en gang i uka i 2013 var 82 %. Det er klart flere elever som tar buss/skyss og som kjøres i privat bil til skolen enn som går. Vaksinasjonsdekningen for barn 2 år i tidsrommet er klart høyere enn for hele landet. For barn 9 år er tilfellet motsatt. 8.0 Helsetilstand Helsetilstanden i Norge er generelt gjennomgående god og i de siste 20 årene har alle fått bedre helse, og levealderen har også økt i alle grupper. Hjerte- og karsykdommer er den viktigste dødsårsaken både for menn og kvinner. Videre er det slik at diabetes type 2 har økt kraftig i de senere årene. En rekke andre alvorlige sykdommer kan følge i kjølvannet av diabetes type 2. Psykisk helse inngår også i befolkningens helsetilstand. Andelen av befolkningen i Norge som får en form for psykisk lidelse i løpet av livet, varierer fra 25 til 52 prosent. Psykiske lidelser er den vanligste årsaken til sykefravær og uføretrygd på grunn av muskel- og skjellet lidelser. Selv om den generelle helsetilstanden i Norge er god, er det stor sosial ulikhet i helse og sykdomsopphopning. Helseforbedringen har også vært størst for grupper med lang utdanning og høy inntekt. Sosial ulikhet ses i alle aldersgrupper og gjelder både for psykisk og somatisk helse. 8.1 Dødelighet etter årsak og diagnose I 2014 døde totalt 48 personer i Kvinesdal, derav 29 menn og 19 kvinner (SSB). Dødsårsaker i Kvinesdal i perioden i aldersgruppen 0-74 år, per innbygger per år: 26

27 , ,1 41,9 Begge kjønn Menn Kinner 0 Hjere- og karsykdommer Kreft Kols og lungekreft Voldsomme dødsfall Dødsårsaker Fig.8.1: Dødsårsaker i aldersgruppen 0-74 år per innbygger per år, , Kvinesdal (kilde Kommunehelsa statistikkbank). Det er manglende data for kvinner i kategorien «voldsomme dødsfall». 8.2 Hjerte-karsykdommer I Norge er hjerte- og karsykdommer den hyppigste dødsårsaken sammen med kreft når vi ser alle aldersgrupper under ett. Mange av dødsfallene knyttet til hjerte- og karsykdommer skjer i høy alder. Indikatorer, : Spesialisthelsetjenesten Legemiddelbrukere Hele landet Kvinesdal Primærhelsetjenesten, brukere Fig.8.2: Oversikt over indikatorer på hjerte- og karsykdommer per 1000 innbyggere pr. år, alder 0-74 år, , hele landet og Kvinesdal (kilde Kommunehelsa statistikkbank). Definisjoner av indikatorene: Brukere av legemidler utlevert på resept til personer 0-74 år. Brukere defineres som personer som har hentet ut minst én resept i kalenderåret. Brukere av 27

28 primærhelsetjenesten: antall unike personer 0-74 år i kontakt med fastlege eller legevakt per 1000 innbyggere per år. Spesialisthelsetjenesten: antall pasienter innlagt (dag- og døgnopphold) i somatiske sykehus per 1000 innbyggere per år. Dersom en person legges inn flere ganger i løpet av kalenderåret med samme sykdom/ lidelse, telles vedkommende kun én gang. 8.3 KOLS Om lag nordmenn har trolig KOLS, og forekomsten er økende, særlig blant kvinner. Hovedårsaken til KOLS er røyking. Indikatorer : ,8 98,6 KOLS og astma, legemiddelbrukere KOLS, spesialisthelsetjenesten, Kvinesdal 4,5 3,2 Hele landet Fig 8.3: Oversikt over indikatorer KOLS/lungesykdom per 1000 innbygger pr. år, år, , hele landet og Kvinesdal (kilde Kommunehelsa statistikkbank). 8.4 Kreft Prostatakreft, brystkreft, lungekreft og tykktarmkreft er de vanligste kreftformene. Tobakksbruk, alkoholbruk, usunt kosthold og fysisk inaktivitet er blant de viktigste risikofaktorene for kreft, men også arvelige forhold har betydning. Indikatorer : 28

29 Tykk- og endetarsmkreft Lungekreft Brystkreft Kvinesdal Hele landet Prostatatkreft Total alle krefttilfeller Fig.8.4: Nye krefttilfeller per innbyggere, , hele landet og Kvinesdal (kilde Kommunehelsa statistikkbank). 8.5 Muskel- og skjelettplager Muskel- og skjelettplager er svært vanlig i befolkningen. Mellom 75 og 80 % vil i løpet av en måned ha opplevd slike smerter eller plager i en eller annen form. Det er flere kvinner enn menn som rapporterer muskel- og skjelettsmerter og man ser generelt en økning i forekomst med økende alder. Indikatorer : Spesialisthelsetjenesten Legemiddelbrukere Hele landet Kvinesdal Primærhelsetjenesten, brukere Fig. 8.4: Indikatorer muskel- og skjelett per 1000 innbyggere, , Kvinesdal (Kommunehelse statistikkbank). 29

30 8.6 Psykisk helse Psykiske lidelser er svært utbredt, og i følge Folkehelseinstituttet vil en tredjedel av den norske befolkningen få en psykisk lidelse i løpet av livet. Andelen blant kvinner som er sykmeldt for psykiske lidelser er større enn andelen blant menn, særlig gjelder dette i kategorien lettere psykiske lidelser som angst og depresjon. En god psykisk helse i oppveksten er viktig for helsen senere i livet. Trygghet, tilhørighet og fellesskap med andre er avgjørende for å utvikle en god psykisk helse. Psykiske vansker er et utbredt helseproblem blant barn og unge i dag. Indikatorer : Sovemidler og beroliggende midler Leggemiddelbrukere Hele landet Kvinesdal Psykiske sykdommer og symptomer (primærh.tj.) Fig. 8.5: Indikatorer psykiske lidelser per 1000 innbygger, , Kvinesdal (kilde Kommunehelsa statistikkbank). 8.7 Type 2-diabetes Type 2 diabetes rammer som regel voksne personer, men barn og unge kan også få denne sykdommen. Overvekt og fedme er sentrale risikofaktorer for type 2-diabetes. Brukere av legemidler til behandling av type 2-diabetes (30-74 år) per 1000 innbygger var i perioden ,9 for hele landet og 32,5 for Kvinesdal (Kommunehelsa statistikkbank). 8.8 Fødselsvekt Gjennomsnittlig fødselsvekt i Norge for levende fødte barn er omkring 3500 gram. I Norge veier om lag ett av 20 barn under 2500 gram ved fødselen. Lav fødselsvekt har betydning for barnets helse. Definisjoner på fødselsvekt: høy: over 4500 g, normal: g, lav: under 2500 g, svært lav: under 1500 g, ekstremt lav: under 1000 g. 30

31 Kvinesdal Lav fødselsvekt Høy fødselsvekt Hele landet Fig. 8.6: Lav og høy fødselsvekt andel i prosent, hele landet og Kvinesdal (kilde Kommunehelsa statistikkbank). 8.9 Selvopplevd helse Selvopplevd helse er et mål som brukes mye i helseundersøkelser både nasjonalt og internasjonalt. Når man stiller ett enkelt spørsmål som «Hvordan vurderer du helsen din sånn i alminnelighet?» får man en subjektiv helhetsvurdering av helsetilstanden som berører både den psykiske og fysiske helsen. Samtidig vil den som svarer, vurdere og sammenlikner sin egen helsetilstand med helsetilstanden til jevnaldrende. Det er vist en klar sammenheng mellom selvopplevd helse og dødelighet. De som vurderer sin egen helse som god, lever lenger enn de som vurderer sin helse som dårlig. Helse- og levekårsundersøkelsene gjennomføres av Statistisk sentralbyrå hvert tredje år. I 1985, 1995, 1998, 2002, 2005 og 2008 ble spørsmålet om egen helse stilt ved personlig intervju og lyder: Hvordan vurderer du din egen helse sånn i sin alminnelighet. Vil du si at den er meget god, god, verken god eller dårlig, dårlig eller meget dårlig? (Folkehelseinstituttet). Om lag 80 prosent av voksne som deltar i Helse- og levekårsundersøkelsene, vurderer helsa si som god eller meget god. Andelen er litt høyere hos menn enn kvinner, men forskjellene er små. Andelen som rapporterer dårlig/meget dårlig helse er om lag 5 prosent (Folkehelseinstituttet). 31

32 8.10 Hovedtrekk helsetilstand I perioden har flest personer i aldersgruppen 0-74 død av kreft, der flere menn enn kvinner dør av kreft. Nest etter kreft er hjerte- og karsykdommer dødsårsak, også der er andelen større for menn enn for kvinner. Andelen brukere i primærhelsetjenesten knyttet til hjerte- og karsykdommer er noe høyere i Kvinesdal enn landet for øvrig. Indikatorer for KOLS og astma viser at Kvinesdal ligger høyere enn hva tilfellet er for hele landet. Når det gjelder nye krefttilfeller er det færre i Kvinesdal enn for hele landet. Kvinesdal ligger noe over når det gjelder tykk- og endetarmskreft. Kvinesdal har flere brukere i primærhelsetjenesten knyttet til muskel- og skjelettsmerter enn hva tilfellet er for landet som helhet. Kvinesdal har flere personer med psykiske sykdommer og symptomer (primærhelsetjenesten) enn hva som er tilfellet for hele landet. Det samme er tilfelle for leggemiddelbruker knyttet til denne sykdomskategorien. Bruken av sovemidler og beroligende midler ligger klart høyere i Kvinesdal enn for som er tilfellet i landet for øvrig. Brukere av legemidler til behandling av type 2-diabetes (30-74 år) lå i perioden noe under bruken i hele landet. Andelen med lav fødselsvekt var høyer i Kvinesdal enn i hele landet, mens det er færre med høy fødselsvekt enn hva som er tilfellet for hele landet. Det foreligger ikke data på kommune nivå for selvopplevd helse. Om lag 80 % av voksne som deltar i Helse- og levekårsundersøkelser, vurdere helsa si som god eller meget god. Andelen er litt høyere for menn enn for kvinner. 9.0 Våre omgivelser Miljøfaktorer har betydning for folks helse. I det miljøet vi lever og ferdes i er det både negative miljøfaktorer som kan skade helsen og positive miljøfaktorer som kan fremme helsen. Både fysiske, biologiske, kjemiske og sosiale faktorer kan ha betydning for folkehelsen. Fysiske faktorer som kan ha betydning i denne sammenheng er blant annet tilgang til tur- /parkanlegg og idretts-/aktivitetshaller, eksponering for trafikkstøy og radon. Sosiale faktorer som sosiale nettverk, bomiljø, idretts- og fritidstilbud er miljøfaktorer som også kan ha betydning for folkehelsen. 9.1 Støy og lokal luftforurensning De senere år har det også vært økende fokus på luftforurensning og støy som helse og trivselsproblem i Norge. Spesielt de største byene, og lokalt nær industribedrifter, kan luftforurensning og støy gi alvorlige virkninger for helse og miljø. Støy og forurensning fra vegtrafikk og industri er de vanligste og største kildene til problemene. For lokal luftforurensning har også ofte vedfyring stor betydning, mens ulike former for transport og anleggsvirksomhet kan bety mye for støyforholdene. Det foreligger ikke lokale data. 9.2 Rekreasjonsareal og naturterreng Rekreasjonsareal og naturterreng skal gi folk naturopplevelser og muligheter for friluftsliv. Områdene er også viktige for å ta vare på plante- og dyrelivet. 32

33 Andel bosatt i tettsteder med trygg tilgang til rekreasjonsareal og naturterreng, etter alder og prosent, 2011: Andel m/trygg tilgang til rekreasjonsareal Andel m/trygg tilgang til naturterreng Alle aldre Under 20 år Fig.9.1: Andel bosatte i tettsteder med trygg tilgang til rekreasjonsareal og naturterreng etter alder, andel i %, 2011, Kvinesdal (kilde SSB). Oversikt over areal for grønne områder, idretts- og sportsområder i Kvinesdal for årene 2011 og 2013: 0,75 0,74 0,73 0,72 0,71 0,7 0,69 0,68 0,67 0,66 0,65 Areal Areal Fig.9.2: Grønne områder, idretts- og sportsområder (km²), 2011 og 2013, Kvinesdal kommune (kilde SSB). 9.3 Hovedtrekk vår omgivelser I 2011 hadde 56 % av bosatte i tettsteder tygg tilgang til rekreasjonsareal og 59 % trygg tilgang til naturterreng. For personer under 20 var tilsvarende tall henholdsvis 78 og 80 %. Grønne områder, idretts- og sportsområder har minket fra 2011 (0,74 km²) til 2013 (0,68 km²). 33

34 Det foreligger begrensede offentlige data knyttet til miljøfaktorer som har betydning for helsa UngData 2014 Kvinesdal På oppdrag fra Kvinesdal kommune gjennomførte NOVA (Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring) og Kompetansesenter rus region sør (KoRus Sør), en kartlegging av viktige sider av ungdoms livsstil og levekår i Undersøkelsen omfatter elever på ungdomsskolen i kommunen, og foregår ved at ungdommene svarer på et anonymt spørreskjema via internett. Tilsvarende undersøkelse gjennomføres en rekke andre steder i landet. Region sør dekker Agder, Telemark, Vestfold og Buskerud Hensikten med undersøkelsen er å få mer kunnskap om hvordan det er å være tenåring i Kvinesdal. Resultatene skal brukes som grunnlag for ungdomspolitikken i årene som kommer og til å vurdere satsingsområder i det forebyggende ungdomsarbeidet. Mange av spørsmålene i UngData dreier seg om risikoforhold. De tiltak og virkemidler som følger av en slik undersøkelse vil imidlertid rette seg mot beskyttelsesfaktorer. Det strategiske folkehelsearbeidet som kommer i kjølevannet av analysen av undersøkelsen dreier seg altså om å fremme beskyttelsesfaktorer. Følgende hovedtema inngår i undersøkelsen: 1) Trivsel og helse 2) Ungdoms adferd 3) Kognitive faktorer (framtidstro) 4) Miljøfaktorer Kvinesdal kommune har valgt ut noen tilleggsspørsmål for å belyse enkelte områder grundigere, her fremkommer det ikke sammenligningsgrunnlag med regionen for øvrig. Kommunen har valgt å se nærmere på enkelte deler av undersøkelsen: Skole og framtid, helse og trivsel og ungdoms adferd Skole og fremtid Her er det sett nærmere på mobbing og utdanningsmotivasjon. Mobbing 34

35 Fig. 10.1: Spørsmål: Hender det at der er med på plaging, trusler eller utfrysing av andre unge på skolen eller i fritida? Fordelt på Kvinesdal og Region sør, ,5 % i Kvinesdal og 4,2 % i Region sør sier at de selv er med på å plage, true eller fryse ut andre. Fig. 10.2: Forholdet mellom de som oppgir at de selv blir utsatt for plaging, trusler eller utfrysing og de som selv er med på plaging, trusler eller utfrysning, Av fig ser vi at det er et misforhold mellom de som er utsatt for mobbing og de som mobber. Mobbing knyttet til internett og mobil: 35

36 Fig. 10.3: Spørsmål: Hender det at du er med på plaging eller trusler mot andre unge via internett eller mobil? Ingen i Kvinesdal og 2,4 % i Region sør sier at de selv er med på mobbing av andre via internett eller mobil. Mobbing via internett og mobil knyttet til kjønn: Fig. 10.4: Mobbing via internett og mobil knyttet til kjønn, Figuren over viser at 4 % av jentene og ingen av guttene oppgir at de selv blir utsatt for plaging eller trusler fra andre unge via internett eller mobil. Utdanningsmotivasjon Undersøkelsen avdekker at 56 % av ungdommen tror de kommer til å ta utdanning på universitet eller høgskole. Fig. 10.5: Andelen unge som tror de vil ta høyere utdanning,

37 Andelen jenter som tror de vil ta høyere utdanning ligger på 62 %, mens tilsvarende tall for gutter er 51 %. Undersøkelsen har tatt for seg hvilke planer ungdommen har etter videregående skole, jfr. fig Det foreligger ikke sammenligningsgrunnlag på dataen. Fig. 10.6: Spørsmål: Hvilke planer har du når du er ferdig med videregående skole?2014. Funnene fra undersøkelsen viser: 35 % har planer om videre utdanning på universitet eller høyskole etter videregående skole 34 % har planer om å begynne å jobbe etter videregående skole 23 % vet ikke 8 % har planer om videre yrkesretta utdanning 1 % har planer om å være hjemme etter videregående skole Ser vi nærmere på fordelingen på klassetrinn gir dette følgende bilde: Fig. 10.7: Planer etter videregående skole fordelt på klassetrinn,

38 45 % på 8. trinn har planer om videre utdanning på universitet og høyskole etter at de er ferdig med videregående mot 25 % på 10. trinn Helse og trivsel Psykisk helse Fig. 10.8: Spørsmål: Har du i løpet av siste uka vært plaget av dette? Av figur 10.1 kan vi lese følgende: 20 % har bekymret seg for mye om ting 19 % har følt at alt er et slit 16 % har følt håpløshet med tanke på framtida 89 % har i liten eller ingen gradvært stive eller anspente 91 % har i liten eller ingen grad følt seg ensomme 92 % har i liten eller ingen grad vært sinte eller aggressive Undersøkelsen avdekker at det er flere jenter enn gutter som har vært plaget av symptomer på depressiv stemningsleie, jfr. fig

39 Fig. 10.9: Depressivt stemningsleie blant gutter og jenter på klassetrinn, Når det gjelder depressivt stemningsleie og ensomhet avdekker undersøkelsen følgende: Fig : Depressivt stemningsleie og ensomhet fordelt på 8., 9. og 10. klassetrinn, Det er i hovedsak flere på 10. trinn som har vært plaget av depressivt stemningsleie og ensomhet. Indikatorer for psykiske plager blant gutter og jenter fordeler seg slik: 39

40 Fig : Indikatorer for psykiske plager blant gutter og jenter, Figuren viser at: 72 % av guttene og 57 % av jentene har ikke opplevd noen form for psykiske plager den siste uka, og 88 % av guttene og 78 % av jentene har opplevd 2 plager eller mindre. 14 % av jentene i Kvinesdal har opplevd 5 plager eller mer, mens det samme bare gjelder for 1 % av guttene. Det er bare jentene (3 %) som har opplevd så mye som 7-8 psykiske plager siste uke. Sammenligner vi data fra Kvinesdal med Region sør ser bildet slik ut: Fig : Indikatorer for psykiske plager Kvinesdal og Region sør, Undersøkelsen avdekket at: Det er betydelig fler i Kvinesdal (63 %) som ikke opplever noen form for psykiske plager enn det er i Region sør samlet (48 %). Det er betydelig færre (9 %) som opplever 5 plager eller mer den siste uka, enn det er i Region sør samlet (14 %). UngData-undersøkelsen viser at det er langt flere i Kvinesdal enn i Region sør som ikke har vært plaget av noen symptomer på dårlig psykisk helse, målt gjennom tegn på psykiske plager, siste uke. Selv om det her står bra til er det likevel viktig å ha med seg at 14 % av jentene i Kvinesdal oppgir 5 eller fler tegn på plager (av 8 mulige). 40

41 10.3 Ungdoms atferd Måltidsvaner Fig : Spørsmål: Hvor ofte pleier du spise i løpet av en uke? Undersøkelsen gir følgende bilde, jfr. fig : De aller fleste spiser regelmessig. 88 % av elevene spiser middag hver dag. 13 % spiser frokost 1 gang i uka eller sjeldnere. 9 % spiser lunsj/formiddagsmat/niste 1 gang i uka eller sjeldnere. Det er sett nærmere på antall regelmessige måltider der dataen er sammenlignet med Region sør. Fig : Antall regelmessige måltider, Kvinesdal og Region sør, % av elevene i Kvinesdal spiser 2-3 måltider regelmessig. I Region sør er det 78 % som gjør det tilsvarende. Det er 6 % begge steder som ikke spiser noen måltider regelmessig. Måltidsvanene blant 8., 9. og 10. klassetrinn gir oss følgende bilde: 41

42 Fig : Måltidsvaner fordelt på klassetrinn, Måltidsvaner fordelt på kjønn viser at det er flere gutter enn jenter som spiser regelmessige måltider, jfr. fri Fig : Måltidsvaner fordelt på kjønn, Det er rimelig å anta at måltidsvaner kan gjenspeile seg i kosthold. Med andre ord kan man anta at gode eller dårlige matvaner kan være en indikasjon på henholdsvis et godt eller dårlig kosthold. Matvaner Undersøkelsen har sett nærmere på hvor ofte ungdommer spiser eller drikker følgende typer matvarer/drikkevarer. Det foreligger ikke sammenligningsgrunnlag for dataene. 42

43 Fig : Spørsmål: Hvor ofte spiser eller drikker du følgende? Undersøkelsen viser blant annet at: 38 % oppgir at de spiser grønnsaker/salater daglig. 36 % oppgir at de spiser frukt og bær daglig. 51 % oppgir at de spiser fisk til middag 3-4 ganger i måneden eller mindre. Holdninger til rusmidler Undersøkelsen har avdekket følgende holdninger til rusmidler blant unge: Fig : Spørsmål: Hvor farlig tror du det er for helsa å bruke følgende? Det er langt færre på 10. trinn som tror det er veldig helseskadelig å drikke alkohol, å bruke snus og å røyke tobakk sammenlignet med 8. og 9. trinn. 43

44 Fordelingen på kjønn viser: Fig : Spørsmål: Hvor farlig tror du det er for helsa å bruke følgende? Jentene tror i større grad enn guttene at det er veldig helseskadelig å benytte forskjellige typer rusmidler, unntatt alkohol, der begge kjønn svarer likt UngData 2016 UngData-undersøkelsen ble for første gang gjennomført i 2014 i Kvinesdal, og skal gjennomføres på nytt i Da vil også VG1 innlemmes i undersøkelsen. Det er ønskelig å ha like tilleggsspørsmål i Lister-regionen slik at sammenligningsgrunnlaget blir bedre. I 2016 vil man ha et bedre datagrunnlag for å se en eventuell utvikling både lokalt, regionalt og nasjonalt. 44