Gjødsling til korn 29. mars 2017 Bernt Hoel, Yara Norge
Norsk korndyrking, 1961-2010: Opptur og nedtur Totalproduksjon korn, Norge, (5 års glidende gj snitt), 1961-2
Tre gode kornår på rad! Vær, vekstforhold, agronomi Satsing «Økt norsk kornprod.» starter Kornavling, kg pr daa, 1990 2016, 5 års glidende gjennomsnitt Kilder: Landbruksdirektoratet, Norske Felleskjøp 3
De beste kornårene Korn kg/daa: 2016*: 453 kg/daa 2 2015: 479 kg/daa 2 1 2008: 449 kg/daa 3 * = prognose 2016 (Kilder: Landbruksdirektoratet, Norske Felleskjøp 4
Fjerne avlingsbegrensninger, vinn - vinn Potensial ved optimale/gunstige betingelser Avlingsgap Avling i praksis S P K Mg N Zn Fe B Mo Cu Mn 5
Fjerne avlingsbegrensninger, vinn - vinn Potensial ved optimale/gunstige betingelser Avlingsgap jordtype Vær Avling i praksis S P K Mg N Zn Fe B Mo Cu Mn Lønnsomhet! Forskning/rådgivning! Driftsledelse Foto: Abrahamsen, Nibio 6
Fjerne avlingsbegrensninger, vinn - vinn Potensial ved optimale/gunstige betingelser jordtype Vær Avlingsgap Avling i praksis S P K Mg N Zn Fe B Mo Cu Mn Lønnsomhet! Forskning/rådgivning! Driftsledelse 7
Avling og kvalitet 1. Antall aks per m 2 2. Antall korn per aks 3. Kornstørrelsen (vekt per korn) Dyrkingstiltak for å: Utnytte, ivareta potensial Bygge potensial 8
Nitrogen
Plantevekst og avling, resultat av fotosyntesen Avhenger av: - lysenergi som treffer grønn biomasse - åkerens kapasitet til å utnytte lysenergien og lagre tørrstoff Noen vekstfaser er mer avgjørende enn andre for avling Dyrkingsteknikk må optimalisere veksten i fasene som påvirker avling mest Korn og nitrogen for å bygge biomasse Utviklingsstadium N-gjødsling/-opptak fremmer Før strekning I strekningsfasen Etter strekning Busking Overlevelse av skudd og økning av bladstørrelse Grønn varighet på bladmasse Når tar åkeren opp nitrogen? - 30 % før strekning (før vekststadium 31) - 40 % mellom første leddknute og flaggblad (vekststadium 31-39) - 20 % mellom flaggblad og blomstring (vekststadium 39-61) - 10 % sakte etter blomstring (etter vekststadium 61) 10
Riktig gjødsling - Avling og miljø Strategier som gir: God utnyttelse av avlings- og kvalitetspotensial Akseptable næringstap Tiltak Avling/kvalitet Klima Balansert gjødsling Vinn Vinn Effektive N-former Vinn Vinn Delt gjødsling Vinn Vinn God jordstruktur Vinn Vinn God drenering Vinn Vinn Balansert gjødsling med andre næringsstoff er viktig for N-utnyttelsen 30.03.2017 11
Avlingsrespons og nitrogentap 30.03.2017 12
Fosfor
Fosforgjødsling til korn Kilde: NIBIO Utfordringer: Resultater viser at generelt avlingsnivå er betydelig høyere ved P-AL > 8 enn ved P-AL < 8 P-AL > 14: Anbefales ingen P-gjødsling (utfra forutsetning om ingen avlingsrespons for P-gjødsling) - Stemmer nok ved god jordtemperatur, god jordstruktur, oppsummert når forholdene for røttene er optimale - MEN: Forholdene er oftere sub-optimale som de er optimale 14
P-gjødsling på jord med høyt P-innhold Forsøk 2016 og 2015 P-gj. Kg/daa Kornavling- 2016 Kornavling- 2015 0 Felt 1: P-AL 13 579 0,75 586 1,5 548 0 Felt 2: P-AL 17 562 0,75 537 1,5 516 0 Felt 3: P-AL 15 667 0,75 631 1,5 615 Resultater 2016 (Jord- og Plantekultur 2017, Nibio) 15
P-gjødsling på jord med høyt P-innhold Forsøk 2016 og 2015 P-gj. Kg/daa Kornavling- 2016 Kornavling- 2015 0 Felt 1: P-AL 13 579 Felt 1 2015: P-AL 25 387 0,75 586 405 1,5 548 450 0 Felt 2: P-AL 17 562 0,75 537 1,5 516 0 Felt 3: P-AL 15 667 0,75 631 1,5 615 Resultater 2016 (Jord- og Plantekultur 2017, Nibio) Resultater 2015 (Årsmelding NLR Øst (Romerike)) 16
Gjødsling korn Noen begrep Begrep Høstgjødsling Forklaring Gjødsling ved såing av høstkorn Vårgjødsling 1. Vårkorn: Ved såing (radgjødsling gir 5-10 % meravling sml breigjødsling) 2. Høstkorn: Gjødsling ved vekststart på våren Delgjødsling Planlagt gjødsling i vekstsesongen, ved vekststadium som gir god respons Proteingjødsling Sein gjødsling med mål om å stimulere til økt proteininnhold Bladgjødsling YaraVita, flytende gjødsel. Vekstspesifikke eller mot spesifikke mangler Tilleggsgjødsling Ikke planlagt, men et tiltak ved høyere avlingspotensial enn forventet eller etter utvasking 17
Gjødsling til hvete
Høsthvete - vårgjødsling Vårgjødsling Tidspunkt: Ved vekststart, kjørbart og følg med på værmelding Mengde: 8-10 kg N/daa. Påvirker busking, vurdere bestandet Gjødseltype: Fullgjødsel tilpasset jordas næringstilstand og avlingsforventning N-opptaket tar først av omkring stråstrekning, moderat vårgjødsling er tilstrekkelig, ikke lurt å «lagre» mye N i jorda i flere uker 19
Høsthvete - første delgjødsling Viktig gjødsling: N-opptaket tar av Tidspunkt: Starten på stråstrekning (Vekststadium 30-31) Mengde: - Vurdere avlingspotensial - Justere etter N-status, sjekk N-kalkulator (utvasking, NIBIO) - Størrelsesorden 6-10 kg N/daa Gjødseltype: Anbefaler OPTI-NS 27-0-0 (4S) 20
Høsthvete- andre delgjødsling Gjeldende proteingrense: - Nytt 2017: Grense heves fra 11,3 til 11,5! - Gjødslinga ved aksskyting er obligatorisk Tidspunkt: Aksskyting (Vekststadium 39-55) Mengde: - Vurdere avlingspotensial, sjekk N-kalkulator - Justere etter N-status - Størrelsesorden 2-6 kg N/daa Gjødseltype: Anbefaler OPTI-NS 27-0-0 (4S) 21
Vårhvete - Anbefaling 1 Gjødsling ved såing: Fullgjødsel tilpasset næringstilstand og avlingsforventning (minst 2/3 deler av total planlagt N-mengde) 2 Delgjødsling: Tidspunkt: Fleksibel. Stråstrekning til aksskyting (stadium 32-49) Gjødseltype: Mengde: Anbefaler OPTI-NS 27-0-0 (4S) Plan, men tilpasses potensial, vekstforhold, utvasking, erfaring 22
Yara N-Sensor
N-behovet varierer innenfor et skifte Jordart og jordstruktur Mengde organisk materiale Drenering Jordpakking Variasjon i nitrogenfrigjøring Betydelige variasjoner i norsk jordbruksareal. Potensialet for variert gjødsling er stort. 30.03.2017 24
Yara N-Sensor - Variert gjødsling innen skiftet Programvaren og kalibreringene i Yara N-Sensor er basert på forskning, og utvikles kontinuerlig for å oppnå enda bedre presisjon. 30.03.2017 25
Prinsippskisse for Yara N-Sensor Riktigere fordeling innen jordet Mindre legde, jevnere modning og kvalitet Gevinstpotensial: Lønnsomhet og miljø. Men agronomikunnskap, alltid viktig. Beregner aktuelt nitrogenbehov Spredning av behovstilpasset mengde nitrogen 30.03.2017 26
Gjødsling til bygg og havre
Bygg og havre - Anbefaling 1 Gjødsling ved såing: Fullgjødsel tilpasset næringstilstand og avlingsforventning (minst 2/3 deler av total planlagt N-mengde) 2 Delgjødsling: Tidspunkt: Busking til tidlig stråstrekning (stadium 23-31) Gjødseltype: Anbefaler OPTI-NS 27-0-0 (4S) Mengde: Plan, men tilpasses potensial, vekstforhold, utvasking, erfaring Men: Gi alt ved såing er også et alternativ 28
Delt gjødsling til bygg (og havre), Østlandet og Midt-Norge, 2003-2005, Bioforsk Antall felt: 2003 2004 2005 Totalt Bygg 9 12 9 30 (8) Havre 5 6 5 16 (1) Finansiering: Felleskjøpet Øst Vest, Yara, SLF 29
Bygg 2003-2005, jordtype Leir, 12 felt Sand/silt, 18 felt Kg N/daa avling Rel. protein avling Rel. protein Vår+ z 13 +z 31 avling avling 12+0+0 5+7+0 5+0+7 8+4+0 8+0+4 LSD-5% Alle behandlinger fikk samme mengde P og K Kilde: Bioforsk 2007 30
Bygg 2003-2005, jordtype Leir, 12 felt Sand/silt, 18 felt Kg N/daa avling Rel. protein avling Rel. protein Vår+ z 13 +z 31 avling avling 12+0+0 572 100 11,5 5+7+0 593 103 11,6 5+0+7 569 99 11,7 8+4+0 590 102 11,5 8+0+4 592 103 11,5 LSD-5% 20 i.s Alle behandlinger fikk samme mengde P og K Kilde: Bioforsk 2007 31
Bygg 2003-2005, jordtype Leir, 12 felt Sand/silt, 18 felt Kg N/daa avling Rel. protein avling Rel. protein Vår+ z 13 +z 31 avling avling 12+0+0 577 100 11,5 481 100 11,9 5+7+0 593 103 11,6 487 101 11,8 5+0+7 569 99 11,7 455 95 12,5 8+4+0 590 102 11,5 490 102 11,6 8+0+4 592 103 11,5 479 100 12,1 LSD-5% 20 i.s 18 0,3 Kilde: Bioforsk 2007 32
Bygg 2003-2005, nedbør fra såing til 7 dager etter beg. strekning, lett jord < 100 mm (5 felt) Kg N/daa Vår+ z 13 +z 31 Avling Rel avling 12+0+0 437 100 5+7+0 436 100 5+0+7 432 99 8+4+0 440 101 8+0+4 433 99 LSD-5% i.s Kilde: Bioforsk 2007 33
Bygg 2003-2005, nedbør fra såing til 7 dager etter beg. strekning, lett jord < 100 mm (5 felt) 100-150 mm (6 felt) Kg N/daa Vår+ z 13 +z 31 Avling Rel avling Avling Rel avling 12+0+0 437 100 550 100 5+7+0 436 100 553 101 5+0+7 432 99 509 93 8+4+0 440 101 550 100 8+0+4 433 99 543 99 LSD-5% i.s 19 Kilde: Bioforsk 2007 34
Bygg 2003-2005, nedbør fra såing til 7 dager etter beg. strekning, lett jord < 100 mm (5 felt) 100-150 mm (6 felt) > 150 mm (7 felt) Kg N/daa Vår+ z 13 +z 31 Avling Rel avling Avling Rel avling Avling Rel avling 12+0+0 437 100 550 100 474 100 5+7+0 436 100 553 101 493 104 5+0+7 432 99 509 93 441 93 8+4+0 440 101 550 100 495 105 8+0+4 433 99 543 99 470 99 LSD-5% i.s 19 31 Kilde: Bioforsk 2007 35
Bygg 2003-2005, nedbør fra såing til 7 dager etter beg. strekning, lett jord < 100 mm (5 felt) 100-150 mm (6 felt) > 150 mm (7 felt) Kg N/daa Vår+ z 13 +z 31 Avling Rel avling Avling Rel avling Avling Rel avling 12+0+0 437 100 550 100 474 100 5+7+0 436 100 553 101 493 104 5+0+7 432 99 509 93 441 93 8+4+0 440 101 550 100 495 105 8+0+4 433 99 543 99 470 99 LSD-5% i.s 19 31 Kilde: Bioforsk 2007 36
Oppsummering Bygg og havre Delt gjødsling: Ofte ikke stor nok meravling til at det alene er argument. Men gir bedre muligheter for tilpasning og fordel hvis mye nedbør For svak vårgjødsling: Kan få vekststans og at sein delgjødsling stimulerer ny busking (etterrenninger) Mer moderat vårgjødsling (her 8 kg N/daa): Gir mer fleksibilitet mht delgj. tidspkt, særlig på leirjord Ved såing er nedbør framover en ukjent faktor, ønskelig med robusthet i forhold til hva som kan skje Ved delgjødsling som regel NS- gjødsel. Husk dekning med andre næringsstoff ved såing (Fullgjødsel ) 30/03/2017 Page 37
Vi må skape forutsetninger for mest mulig effektiv, bærekraftig og lønnsom mat- og fôrproduksjon Høy arealproduktivitet gir god lønnsomhet for bonden og minst mulig miljøbelastning 38
Yara sitt konsept Sortiment og næringsinnhold tilpasset: Dyrkingsjord, vekstforhold og vekster i norsk landbruk Mer enn gjødsel: Lave utslipp av klimagasser ved produksjon Høy produkt- og spredekvalitet, sikker levering og håndtering Informasjonsmateriell Hjelpemidler og verktøy (N-sensor, Megalab, mobilapps osv) Ansatte i Yara Norge Sum: Muliggjør miljømessig korrekt bruk, høye avlinger, riktig kvalitet og god lønnsomhet for bonden www.yara.no
Takk for oppmerksomheten