Kvalitetsprogram. Filipstad områderegulering

Kvalitetsprogram Filipstad områderegulering

Forord Etter at Oslo bystyre 19. januar 2000 vedtok å følge fjordbystrategien, står Oslos sjøfront overfor store endringer som følge av effektivisering og relokalisering av transportarealer. Store, attraktive og sentrale områder kan tas i ny bruk til nye formål. For å sikre kvalitet, viktige sammenhenger og forutsigbarhet i utviklingen av Fjordbyen har Oslo bystyre den 27.02.2008 vedtatt «Fjordbyplanen - program for planarbeid og konsekvensutredning» i henhold til plan og bygningsloven samt forutsigbarhetsvedtak for utbyggingsavtaler. I vedtakets punkt 2.6.6 Bærekraftprogram står det: «Bærekraftprogrammet skal utarbeides etter modell av Bjørvika, herunder egne delprogrammer for design, kultur og miljø. Bærekraftprogrammet er retningsgivende og skal angi kvalitetsnormer, ansvar og prosedyrer for oppfølging i videre plan- og gjennomføringsarbeid. For å sikre høy miljømessig og estetisk kvalitet på Filipstad har samarbeidspartnerne (aktuelle etater i Oslo kommune samt grunneierne) slått sammen de tre delprogrammene (design, kultur og miljø) og utarbeidet ett samlet kvalitetsprogram for Filipstad med miljø og reduksjon av klimafotavtrykk som premissgiver. Programmet, som er et vedlegg til reguleringsplanen, er retningsgivende og utdyper reguleringsplanens innhold og intensjonene bak planen. Det angir kvalitetsnormer med mål, forslag til tiltak og indikatorer for ulike temaer med fokus på bærekraftig og miljøvennlig byutvikling. Programmet er et felles grunnlag for den videre detaljplanleggingen. I områdereguleringen med tilhørende kvalitetsprogram er de overordnede rammene og målsetningene for Filipstad formulert. Utbyggingen av Filipstad vil gå over lang tid, og det er derfor vektlagt at mål og krav til utforming er robust formulert og innehar tilstrekkelig fleksibilitet slik at de kan nyttes gjennom hele plan- og gjennomføringsprosessen. Kvalitetsprogrammets målsetninger skal ytterligere detaljeres i den oppfølgende planleggingen. Det foreligger flere alternative forslag til områderegulering. Kvalitetsprogrammet anses å være robust nok til å være gjeldende for alle alternativ som er ute til offentlig ettersyn. Kvalitetsprogrammet vil bli revidert etter offentlig ettersyn. Programmet er utarbeidet av en arbeidsgruppe bestående av representanter for Plan- og bygningsetaten, Bymiljøetaten, Eiendoms- og byfornyelsesetaten, Kulturetaten og grunneierne Oslo Havn KF og Rom Eiendom AS. Det foreliggende dokumentet er tilnærmet slik gruppen kom til enighet om på avsluttende møte i samarbeidsprosessen den 12. januar 2012. Filipstad områderegulering - Vedlegg 1: Kvalitetsprogram 3

Innhold Innhold Kvalitetsprogram 1 Filipstad områderegulering - grunneiernes alternativ K1B 1 Forord 3 Innhold 4 Del 1 Innledning og orientering om dokumentet 5 1.1 Overordnet mål 5 1.2 Innledning 55 1.3 Kvalitetsprogrammet: Hensikt og bruk av dokumentet 6 6 Del 2 Beskrivelse av planområdet og områdeplanen 9 2.1 Historisk utvikling 9 2.2 Filipstad i 2012 10 2.3 Områdereguleringen 11 2.4 Plankonseptet 13 2.5 Seks ulike delområder 14 2.6 Viktige byrom 15 2.7 Blågrønn struktur binder byen sammen 16 2.8 Bymessig gatenett tilrettelagt for fotgjengere og syklister Del 3 Kvalitetsnormer 18 3.1 Arealeffektivitet 18 3.2 Transport 20 3.3 By- og gaterom 22 3.4 Kunst i det offentlige rom 24 3.5 Bebyggelse og bokvalitet 26 3.6 Energi 28 3.7 Blågrønn struktur 32 3.8 Materialbruk 36 3.9 Avfall og massehåndtering 38 Del 4 Veiledende plan for offentlig rom - VPOR 40 4.1 Beskrivelse av standarder for by- og gaterom - generell 40 4.2 Forslag til kvalitet på gate- og byrom på Filipstad 43 4.3 Illustrasjonsforslag til utforming av gate- og byrom på Filipstad 44 4 Filipstad områderegulering - Vedlegg 1: Kvalitetsprogram

Del 1 Innledning og orientering om dokumentet 1.1 Overordnet mål Målet er å utvikle Filipstad til et bærekraftig og attraktivt bo- og arbeidssted og et inviterende byområde for besøkende. Med bærekraftig utvikling forstår vi en utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få tilfredsstille sine behov. Dette fordrer at den økonomiske, den miljømessige og den sosiale utviklingen er i balanse. Bærekraftighetskravet er bygget inn i retningslinjene i dette kvalitetsprogrammet, som kommer til å utgjøre grunnstammen for den videre fysiske planleggingen på Filipstad. Ved hjelp av 9 utvalgte tema gir dette dokumentet inspirasjon og retningslinjer for hvordan Filipstad kan bli et bærekraftig, moderne og med tiden klimanøytralt område hvor mennesker ønsker å bo, arbeide og oppholde seg - det gode liv i byen. E18 Frognerstranden Skillebekk Munkedamsveien Huitfeldtsgate Frognerkilen Kongen 1. Aliplassen Hjortneskrysset Tinker n 3. Framnes plass Hjortnesterminalen 4. Hjortnesbuen Brannskjærgata Framnesallmenningen Brannskjærparken 3. 3. 3. 1. 1. Aligata Kaffegata Kaffegata 1. Orions belte Filipstad allé / Ring 1 Havnepromenaden 1. Munkedamskrysset Filipstadkaia Banangata Banangata 2. Odas plass GD boligen 1. Huitfeldtsgate Bokkens plass Generaldirektørallmenningen 2. Skillebekkkvartalene 2. Filipstadbroen Munkedamsallmenningen Filipstadkilen Tjuvholmen Munkedamsveien Tjuvholmen Akerbrygge 1.Midtområdet 2. Hans Jæger Kvartal 3. Nordområdet 4. Hjortnesterminalen Eksisterende navn Nye navn 1.2 Innledning Antatt befolkningsøkning i Oslo fram mot 2030 vil være ca 200.000. Dette tilsvarer et behov for ca. 100.000 nye boliger og 5 6 mill. nye m² næring fram mot 2030. Veksten vil også utløse behov for stor økning av sosial infrastruktur, handel osv. Oslo kommunes byøkologiske program 2011-2026, vedtatt av bystyret 23. mars 2011, har en visjon om at Oslo skal være et bærekraftig bysamfunn der alle har rett til ren luft, rent vann og tilgang på gode friområder. Målet er 50% reduksjon av CO2-utslipp innen 2030, og å sikte mot det nasjonale mål om karbonnøytralitet innen 2050. Planlegging og fysisk tilrettelegging av Filipstadområdet skal bidra til dette. Bysamfunnet har kommet til en tid der vi må revurdere vårt forbruk, og det vil være nødvendig å utnytte arealressursene gjennom sambruk og høy tetthet i urbane strøk. Arealeffektivitet gir store miljømessige og økonomiske gevinster både på overordnet nivå og på bygnings- og anleggsnivå. En konsentrert bebyggelse bidrar til redusert bruk av tomteareal, redusert energibruk og transport, rasjonelle energiløsninger Filipstad områderegulering - Vedlegg 1: Kvalitetsprogram 5

og drift av annen teknisk infrastruktur, samt gir rom for etablering av grønnstruktur som bidrar til biologisk mangfold. For å oppnå målet om en bærekraftig by må folk ønske å bo der. Dermed blir bomiljø og urbane kvaliteter viktig. Veitransport er den største kilden til klimagassutslipp med 43% i Oslo i 2009 (kilde: SSB). Fortetting av sentrale områder som tilrettelegges for gående og syklende med god kollektivdekning minsker behovet for bruk av bil. Kollektivtrafikk er en nøkkelfaktor for å nå nasjonale og kommunale mål for klimagassutslipp, luftkvalitet og støy. Byen er avhengig av et attraktivt og velfungerende tilbud for myke trafikanter. Kommuneplanens strategi med konsentrert utvikling av bysenter og knutepunkter fordrer kollektivtrafikktjenester som tilbyr god frekvens, fremkommelighet og personkapasitet. Filipstad planlegges som et byområde der gående og syklende skal prioriteres. Avfallsmengden må søkes redusert gjennom god tilrettelegging for kildesortering og gjenbruk for de forskjellige sektorene på området. Reguleringsplaner, byggeri og anlegg kan ikke styre menneskers atferd, forbruk og levesett, men det kan derimot legges til rette for en miljøbevisst og framtidsrettet livsstil. Det er vårt ønske at områdereguleringen for Filipstad vil gi fysiske rammer som vil kunne fremme en slik livsstil. Samarbeidspartnerne vil arbeide for at Filipstad som helhet fremstår som et europeisk foregangsområde for bærekraftig byutvikling. 1.3 Kvalitetsprogrammet: Hensikt og bruk av dokumentet Mål Kvalitetsprogrammet (KVP) skal sikre klima-, miljø-, og designhensyn gjennom ulike utviklingsfaser fra planlegging, til ferdigstilling og bruk av området. Miljømålene er sektorovergripende for planleggingen og utformingen av området og skal ivaretas i alle ledd i arbeidet. Målene innfor de enkelte miljøtemaene uttrykker et ambisjonsnivå som tiltakshaverne kan strekke seg mot Hensikt Kvalitetsprogrammet er utarbeidet for å: Være et felles overordnet styrings- og veiledningsverktøy for all planlegging, bygging, drift og forvaltning på Filipstad Gi utbyggere, utviklingsselskap, alle samarbeidspartnere og øvrige aktører et felles grunnlag for gjennomføring av Filipstad-utviklingen ut fra mijlø- og bærekraftsmål Oppfylle bystyrets vedtak 2.6.6. i «Fjordbyplanen» Forholdet til reguleringsplanen I reguleringsbestemmelsene angis juridisk bindene krav. KVP er retningsgivende og gir retningslinjer som kommer til anvendelse ved utarbeidelse og behandling av detaljplaner og søknad om byggetillatelse. Det skal utarbeides mer detaljerte utgaver av kvalitetsprogrammet i de oppfølgende planprosessene. For planmyndigheten vil KVP angi hvilke hensyn og faktiske forhold det skal legges vekt på 6 Filipstad områderegulering - Vedlegg 1: Kvalitetsprogram

når de rettslige bestemmelsene skal håndheves. Ved behov for valg av løsninger som innebærer fravikelse eller omtolkning av retningslinjene, kan dette godkjennes, så lenge endringen er innenfor reguleringsplanens rammer og tilsvarende måloppnåelse ivaretas og sikres. Dokumentet retter seg mot alle aktører som har en rolle i ulike faser av utviklingen og utbyggingen av Filipstad, slik som gjennomføringsetatene, saksbehandlere i PBE, grunneiere, utbyggere og forslagsstillere, samt andre som har interesse av eller vil være involvert i utbyggingen på Filipstad. Politisk forankring Fjordbyplanen, Fjordbyvedtaket og Byøkologisk program. Oppbygging av kvalitetsprogrammet Del 1 beskriver den samfunnsmessige bakgrunnen for kvalitetsprogrammet og hvordan dokumentet skal brukes og forstås. Del 2 beskriver planområdet og områdeplanens hovedtrekk. Del 3 beskriver kvalitetsmessige ambisjoner til Filipstadplanen hva gjelder de ni ulike miljøtemaene gjennom: Overordnede føringer (vedtak) Mål for miljø og ønsket kvalitet Forslag til tiltak for å nå målene Indikatorer Del 4 beskriver generelle forslag til kvalitetsstandarder og foreslår kvalitetsnivå på de ulike byrom i Filipstadplanen. Revisjon av programmet Kvalitetsprogrammet forutsettes revidert etter høringsperioden våren 2012. Forhandlingene om utbyggingsavtalene må også forventes å utløse revisjon av kvalitetsprogrammet. Deretter bør programmet revideres etter behov av gjennomføringsorganisasjonen. Alle endringsforslag skal høres av de berørte parter. Filipstadprosjektet er stort, planlegging og bygging vil strekke seg over minst 15-20 år. Det vil være behov for å avklare flere problemstillinger mer inngående enn det som er mulig til denne første versjonen. Kvalitetsoppfølgingsprogram (KVOP) på underliggende nivå (detaljregulering) Områdereguleringen for Filipstad forutsetter utarbeidelse av detaljreguleringer for delområdene. Reguleringsbestemmelsene stiller krav om at det i tilknytning til detaljreguleringer skal utarbeides egne kvalitetsoppfølgingsprogram. Kvalitetsoppfølgingsprogram (KVOP) på detaljplannivået skal sikre en nærmere konkretisering og utvikling av tiltakene, og er et sentralt verktøy for gjennomføring og oppfølging. Det skal ta for seg de samme temaene som det foreliggende, overordnede kvalitetsprogrammet gjør, i den grad de er relevante. Det skal i tillegg gjøres selvstendige vurderinger av om det er andre forhold som kan gi påvirkninger på miljø og bærekraftaspektet og som bør inngå i dokumentet. Dersom slike finnes, skal det settes mål og angis forslag til tiltak for disse forholdene. Kvalitetsoppfølgingsprogram (KVOP) på bygge- og anleggsnivået Den enkelte utbygger, både private, kommunale og statlige skal dokumentere at prosjektet svarer ut intensjonene i kvalitetsoppfølgingsprogrammet på reguleringsnivå. Utbygger skal gjennom prosjektdokumentasjonen klargjøre hvilke tiltak som skal anvendes for å Filipstad områderegulering - Vedlegg 1: Kvalitetsprogram 7

nå målene. I tillegg forutsettes det en selvstendig vurdering av byggeprosjektets miljø- og bærekraft-aspekter, miljøpåvirkning og prosjektspesifikke mål og tiltak. Prosjektdokumentasjonen kan ha form av nedenstående eksempel på tabell/sjekkliste, hvor det også redegjøres for enten oppnådd eller forventet resultat mht. indikatorene. Aktørenes ansvar Den enkelte utbygger har selv ansvar for å ivareta miljøambisjoner, mål og krav angitt i kvalitetsprogrammet i sine utbyggingsprosjekter og sørge for at utbyggingsorganisasjonen har miljøstyringssystemer tilpasset dette. Dette gjelder både under planlegging, prosjektering, utbygging og drift Miljøstyringssystem Utbygger skal sørge for at egne selskaper, underselskaper og leverandører har miljøstyringssystemer som ivaretar: Føringene i KVP Byggherrens interne krav, kundekrav Myndighetskrav Miljøstyringssystemene skal som minimum sikre: Oversikt over de miljømål og -krav som gjelder for virksomheten/kontraktsarbeidet, herunder mål i KVP og prosjektspesifikke mål og krav At arbeidstakerne har tilstrekkelig kunnskaper og ferdigheter i miljøarbeidet (kompetanse, opplæring) Oversikt over virksomhetens organisasjon, herunder hvordan ansvar, oppgaver og ansvar for arbeidet med miljø er fordelt Risikovurdering, med tilhørende planer og tiltak for å redusere risikoforholdene Driftskontroll (prosedyrer og tiltak for å nå miljømål og krav) Rutiner for å avdekke, rette opp og forebygge overtredelser av miljømål og -krav Systematisk overvåkning og gjennomgang av miljøstyringssystemet for å sikre at det fungerer som forutsatt Miljøstyringssystemet baseres på hovedelementene i ISO 14001 eller tilsvarende Oppfølging Oppfølgings- og rapporteringssystem for miljøarbeid på Filipstad vil bli nærmere spesifisert når gjennomføringsorganisasjonen er på plass. Dokumentasjon kan gjennomføres i form av sjekklister. Følgende sjekkliste viser eksempel på utfylling. Tilsvarende gjøres for hvert av de ni miljøtemaene av forslagsstiller ved innlevering av plan- eller byggesak. Mål fra KP Passivhusnivå skal lstrebes Detaljregulering Rammesøknad Prosjekt- Tiltak Indikator Ansvar Dokumentasjon Prosjekt- Tiltak Indikator Ansvar Dokumentasjon/u ørt spesifikke /u ørt spesifikke mål mål Kompakt bygningsform Formfaktor ARK Se vedl. X. Bebyggelsen rundt term. er slank, kan gi u ordringer. Følges opp i skissepr. Kompakt bygningsform IED-prosess skal følges Glassareal op maliseres Unngå kuldebroer i forb. med svalganger og balkonger. Tilstrekkelig plass l ven lasjon sikres Beregnet ne o energibehov. Dagslysfaktor. SFP for anlegget ARK PL ARK (RIV) ARK (RIBYF Y) RIV Ivareta i det. reg. Beregninger i notat XX 8 Filipstad områderegulering - Vedlegg 1: Kvalitetsprogram

Del 2 Beskrivelse av planområdet og områdeplanen 2.1 Historisk utvikling Filipstad sjøfront ca. 1960. Kilde: Oslo kommune Navnet Filipstad stammer fra omkring 1650 da Philipstad var et landsted utenfor Christiania og Philips Morth hadde urtehage her omkring. Ved byutvidelsen i 1859 ble landlige Filipstad innlemmet i byen. Fram til midten av 1800-tallet strakk Filipstadbukta seg helt opp til der Munkedamsveien går i dag. Bergtangen var landsfremspringet mellom Hjortnesbukta og Filipstadbukta og vest for Bergtangen lå Brannskjærene. Stranden var grunn og Filipstadbekken hadde sitt utløp her. Brannskjærene ble benyttet til bad og på St. Hans aften ble det brent bål på skjærene. Området bestod av løkkeeiendommer, og marka ble benyttet til dyrking av jord for byens befolkning. Utover på 1800-tallet ble løkkeeiendommene bebygd med villaer og løkkeanlegg. Etter byutvidelsen i 1859 fikk området en mer bymessig bebyggelse, og løkkeeiendommene ble parsellert og solgt til private formål. Industrialiseringen i Oslo blomstret for alvor i 1840-årene og Akers Mekaniske Verksted ble like etter anlagt på Holmen løkke like øst for Filipstad. I 1860 og 1870-årene ble indre del av Filipstadbukta oppdemmet med tanke på framtidig havneutvikling. Samtidig ble det anlagt jernbanespor fra Oslo (Vestbanen) til Drammen. Byggingen av jernbanen skapte den første endringen langs Frognerkilen. Jernbanen dannet en klar byggelinje og ble strukturerende for all bebyggelse på nordsiden av sporene. I 1874 ble det opprettet en overenskomst mellom havnekommisjonen og jernbanens direktør for bruken av arealene langs fjorden. På grunnlag av en havnekonkurranse i 1898 ble det utarbeidet en plan for utbygging av terrenget mellom Tjuvholmen og Brannskjærene, området som i dag heter Filipstad. Arbeidet med Filipstad kaianlegg foregikk i flere oppdelte etapper mellom 1909 og 1989. Hjortneshavna ble ferdigstilt i 1934 som småbåthavn og havn. I 1959 ble Hjortneshavna omgjort til turistkai med fergerute mellom Oslo og Kiel. Da privatbilen ble frigitt i 1961, ble det anlagt ny hovedfartsåre inn til Oslo langs Frognerstranda tvers gjennom Filipstadområdet. Filipstad områderegulering - Vedlegg 1: Kvalitetsprogram 9

Av-industrialiseringen på 1970-tallet førte til nedleggelsen av industrier i Oslo. Tidligere Akers Mekaniske Verksted ble transformert til nærings- og boligområde og Filipstad ble foreslått forlenget som containerhavn i Oslo. I 1989 ble havnebassenget mellom Brannskjærutstikkeren og Filipstadutstikkeren gjenfylt, Filipstadtangen ( Vorta ) utfylt og den sørlige kaifronten utvidet med 25 meter. I 2006 ble deler av havnedriften flyttet til Sjursøya. 2.2 Filipstad i 2012 Filipstadområdet deles i dag av E-18. Arealene mot sjøen benyttes til kaffebrenning, kontorer og havnevirksomhet, inklusive internasjonal fergeterminal mot vest. Sjøarealene langs Filipstad brukes i dag primært til ferge- og cruisehavn, men blir også benyttet som kai for godsskip. Fergene kjører daglig mellom Oslo og Kiel. Kaffebrenneriet til Joh. Johannesen har en synlig posisjon i dagens situasjon på Filipstad. Foto: PBE Nord for E18 er et større sporområde, som dels benyttes til oppstalling av innsatstog, dels til ankomst til NSBs verkstedbygg. Driftsbanegården er et velfungerende jernbaneanlegg med vesentlige funksjoner for lokaltogdriften i Oslo-området. Filipstad er hovedstasjon for stalling/hensetting av lokaltog i operativ drift i Oslo-området. I nordøst ligger NSBs tidligere generaldirektørbolig, med tilliggende portnerbolig og noen brakker til kontorformål. Landskapsrommet Oslos særpreg er den blågrønne byen mellom åsene og Oslofjorden. Den visuelle kontakten mellom byen, fjorden, øyene og åsene er byens varemerke. Filipstad ligger på det laveste punktet langs sjøfronten helt innerst i fjorden omgitt av bebygd åslandskap. Området ble utfylt utover sin naturlige landskapsformasjon tidlig på 1900-tallet med tanke på havnedrift. Markert terrengformasjon innenfor planområdet finnes i dag bare på høyden ved NSBs generaldirektørbolig i nordøst. Den avkuttede terrenghøyden er eneste spor etter det opprinnelige landskapsdraget der Bergtangen var landfremspring mellom Filipstadbukta og Hjortnesbukta. Størstedelen av området mot syd er utfylte kaiområder belagt med asfalt. Med sine lange og horisontale kaikanter er det flate asfaltlandskapet sterkt eksponert ut mot fjorden med en unik tilgjengelighet til vannet. Grønnstruktur Det finnes lite vegetasjon på Filipstad i dag og Filipstad består hovedsakelig av harde flater. Det er to grøntområder i tilknytning til planområdet som peker seg ut og henvender seg mot Filipstad; hageanlegget og grøntdraget ved Generaldirektørboligen nordøst på Filipstad, parken og grøntdraget ved Framneshaven (Tinker n) nordvest på Filipstad. Framneshaven avgrenses av Framnesveien i vest, Munkedamsveien i nord, Framnes terrasse i øst og Drammensbanen i sør. Mot nord og vest ligger parken på en høyde. Parken har en åpenhet mot fjorden med forbindelse til Filipstad via en gangbro over E18. 10 Filipstad områderegulering - Vedlegg 1: Kvalitetsprogram

2.3 Områdereguleringen Planen tilrettelegger for et komplett bystrøk, med bolig, næring, service, rekreasjon, kultur og transportsystem. Totalt hjemles mellom 400.000 og 470.000 m² BRA gulvareal i de ulike planalternativene, med boligandel varierende mellom 38 og 46 %, og ca. 100 daa friareal. Et nøkkelprosjekt for miljøforbedring er å legge E18 i tunnel. Det foreligger flere alternative forslag til områderegulering. Omtalen av planløsningene er nyansert på de punkter hvor det foreligger ulike løsninger. Filipstad skal utvikles til å bli et nytt byområde med østre del som en utvidelse av sentrum. Eksisterende fergeterminal opprettholdes og det vises mulighet til å etablere snuhavn for ett eller to cruiseskip. Området får et stort innslag av boliger og rekreasjonsområder med åpenhet og allmenn tilgang til fjorden. Området er et viktig geografisk bindeledd mellom etablerte by- og boligområder på Skillebekk/Frogner og sentrum med de nyere byområdene på Aker Brygge og Tjuvholmen. Muligheten til å utvikle området til et kollektivknutepunkt med ny jernbanetunnel og underjordisk jernbanestasjon kan bli aktuelt når Jernbaneverket har konkludert på framtidig tunnelløsning. Utbyggingsavtaler vil sikre at offentlige arealer og anlegg ferdigstilles i takt med utbyggingen for øvrig. Filipstad områderegulering - Vedlegg 1: Kvalitetsprogram 11

Etappe 1: E18 i dagen 12 Filipstad områderegulering - Vedlegg 1: Kvalitetsprogram

2.4 Plankonseptet Byplangrepet baseres på oppbygging av seks ulike delområder hvor flere overlappende byromsstrukturer former det nye området: En sammenhengende havnepromenade Allmenninger som forbinder fjorden med bakenforliggende by Fjordpark som en hovedattraksjon på Filipstad Byrom med ulik karakter utvikles over tid Et bymessig gatenett for fotgjengere og syklister med tilknytning til eksisterende gate- og byromsstruktur Fjordtrikken som et sentralt strukturelt element på Filipstad Etappe 2: Filipstad fullt utbygget Filipstad områderegulering - Vedlegg 1: Kvalitetsprogram 13

2.5 Seks ulike delområder E18 Nordområdet Filipstad allé Hans Jægers kvartal Midtområdet Hjortnesterminalen Brannskjærparken Filipstad består av seks utbyggingsområder som er avgrenset av viktige offentlige rom og trafikale forbindelser. Delområdene er i ulik grad avhengig av omliggende byromsstrukturer. Avhengighetsgraden styrer utbyggingsrekkefølgen og vil ha betydning for arealbruken innenfor hvert delområde. Skissen viser de respektive delområdene. Plangrepet består av: Hans Jægers kvartal som forlengelse av sentrum med høy utnyttelse og høy andel næring og noe boliger med et nært samspill med Aker Brygge og Tjuvholmen Midtområdet blir et typologisk og arealbruksmessig bindeledd mellom Hans Jægers Kvartal og Nordområdet med stor andel bolig, og eventuelt skole og flerbrukshall Hjortnesterminalen består av en kaiplass til ferge og ny primærhavn for cruise i Oslo med plass til ett eller to store cruiseskip. Omkransende bebyggelse skjermer teminalen fra tilgrensende bebyggelse, byrom og park og kan ha publikumsrettede funksjoner på bakkeplan, eller skole og barnehage Nordområdet som bindeledd mellom nye Filipstad og bakenforliggende by med høy boligandel Lokk over E18 / Filipstad allé Brannskjærparken med mulighet for ulike funksjoner og attraksjoner 14 Filipstad områderegulering - Vedlegg 1: Kvalitetsprogram

2.6 Viktige byrom Havnepr omenaden Munkedamsallmenningen Framnes plass Generaldirektørallmenningen Filipstad allé Framnesallmenningen Aliplassen Odas plass Bokkens plass Havneprom enaden Brannskjærparken Byrommene på Filipstad er tilknyttet ulike bygge- og arealprogrammer som styrker byliv og fremmer utviklingen. De skaper aktivitet og er møteplasser som forutsetning for et bærekraftig samfunn på følgende måte: Framnesallmenningen er den grønne og aktive vestre forbindelsen mellom fjorden og byen som vil ha et aktivt byliv som kobler seg til skoleaktiviteter, idrett, lek og rekreasjon. Brannskjærparken er et stort grønt målpunkt på Filipstad som gir mange muligheter for opplevelse og aktivitet. Framnes Plass er kollektivknutepunkt og blir Filipstads ansikt for kollektivreisende. Aliplassen er den lokale møteplssen på Filipstad som ligger skjermet og sentralt plassert i området. Odas og Bokkens plass er Filipstads hovedtorg og ligger strategisk plassert knyttet til områder der folk beveger og oppholder seg. Generaldirektørallmenningen vil utgjøre en visuell grønn og kulturhistorisk akse mot den forhenværende NSBs Generaldirektørbolig på fjellknausen ved Nordområdet. Munkedamsallmenningen er den østre forbindelsen fra Aker Brygge/Tjuvholmen via Filipstad til de bakenforliggende bydeler. Havnepromenaden som strekker seg langs fjorden fra Bygdøy i vest til Alnas utløp i øst, binder sammen Filipstad med de øvrige delene av Fjordbyen. Havnepromenaden knytter sammen og overlapper flere viktig byrom på Filipstad. Den vil få et variert romforløp med soner for opphold, rekreasjon og ulike aktiviteter. Deler av havnepromenaden ligger på blokkmurskai, og det er ønskelig å plassere verneverdig kran her. Det vil være viktig å beholde noen av elementene for å ivareta maritime kulturminner. Filipstad områderegulering - Vedlegg 1: Kvalitetsprogram 15

2.7 Blågrønn struktur binder byen sammen Tinker n GD-parken Framnesallmenningen Brannskjærparken Grøntdraget ved Framneshaven (Tinker n) og Generaldirektørboligen i tilknytning til planområdet ivaretas, forsterkes og forlenges som sammenhengende blågrønne strukturer til fjorden. Allmenningene sikrer sammenhengen i den blågrønne strukturen. Brannskjærparken blir hovedattraksjon på Filipstad og det største grøntområde i tilknytning til vannet i Fjordbyen. Følgende elementer inngår: Fjordparken Brannskjærparken utvikles som en attraksjon for hele byen og det tilrettelegges for rekreasjon og aktiviteter på land og til vanns. Grøntområdet Framneshaven (Tinker n) forsterkes og forbindes med fjorden via Framnesallmenningen. Grøntdraget ved Generaldirektørboligen forsterkes vest- og nordover samtidig som det åpnes en siktakse ned til sjøen som romlig knytter seg til kanalen på Tjuvholmen. Aliplassen, Odas plass og Bokkens plass danner tre urbane byrom sentralt på området. Vann inngår som naturlig element i allmenningene. 16 Filipstad områderegulering - Vedlegg 1: Kvalitetsprogram

2.8 Bymessig gatenett tilrettelagt for fotgjengere og syklister E18 / Ring 1 Filipstad allé Framnesallmenningen Huitfeldts gate Odas plass E18 / Ring 1 E18 tunnel Gate Gatetun Byrommet hvor mennesker har førsteprioritet gir rom for utforming av arealer som fremmer oppholdskvalitet og byliv. Det vil oppleves positivt å gå og sykle, og det vil oppstå liv mellom husene. Dette vil være viktig for utviklingen av identiteten i bydelen og kan samtidig anspore til en bærekraftig livsstil hos beboerne. Følgende elementer inngår: Parkeringstilbudet er restriktivt og fortrinnsvis konsentrert til p-hus i tilknytning til Filipstadalléen med sidegater. Gående og syklende prioriteres internt i området. Tilgang til kollektivtrafikk og sykkelparkering blir god. Med unntak av adkomstveier, utformes gaterommene internt på Filipstad i all hovedsak som gatetun med lav kjørehastighet, samt noen gågater. Funksjonsblanding og korte avstander til de daglige gjøremål reduserer behovet for bruk av bil. Det tilrettelegges for et bytilpasset hovedveisystem hvor E18 legges i tunnel slik at trafikk til og fra indre by føres mest mulig under bakken. Ring 1 legges direkte over E18-tunnelen og blir den nye hovedgaten gjennom Filipstad; Filipstad allé. Gaten utformes med brede fortau, trerekker, sykkelfelt og gangfelt (etableres i forbindelse med kryss). Adkomstveiene utformes for å minimere gjennomgangstrafikk med tidlig avkjøring til p-hus under bakken. Fjordtrikken vil ha sin trase gjennom området i Huitfeldtsgate, Havnepromenaden, Framnesallmenningen og over Framnes plass. Holdeplasser lokaliseres i Huitfeldtsgate og på Framnes plass som overgangs- og møtested for alle reisende med buss, trikk, tog (uavklart), ferge og cruise. 4 Se infoboks gatetun s. 23. Filipstad områderegulering - Vedlegg 1: Kvalitetsprogram 17

Del 3 Kvalitetsnormer 3.1 Arealeffektivitet Overordnede føringer Fjordbyen skal bidra til en bærekraftig arealbruk. Fjordbyplanen 2.4.1 Fjordbyen skal ha konsentrert utnyttelse med blandet arealbruk for både byggeområder og rekreasjonsområder sentralt i Oslo. Fjordbyplanen 2.4.1 Det skal tilrettelegges for tilgjengelighet og midlertidig aktivitet i overgangsfasen mellom havnedrift og infrastruktur og byutvikling. Fjordbyplanen 2.1.10 Terminaler og cruisekaier skal fornyes og integreres i byutviklingen og det skal etableres et godt samvirke mellom fergeterminal, cruiseanløp og byaktiviteter. Fjordbyplanen 2.1.11 Bygningsmassen skal planlegges med maksimal fleksibilitet for alternative bruksområder over et langt tidsspenn. OMOP Fjordbyen Mål 3.1.1 Filipstad skal utvikles som et bærekraftig område med bymessig tetthet Tilrettelegge for høy utnyttelse rundt framtidig kollektivknutepunkt ved Framnes plass. E18 i tunnel gjennom Filipstad Sambruk av arealer i bebyggelse. Sambruk av uteareal Indikatorer : Faktisk utnyttelsesgrad sett i forhold til områdeplanens maksimale ramme % bebygd vs. ubebygd grunnareal Antall innbyggere (sluttevaluering) Andel av innbyggere med tilgang til lokalt servicetilbud innen 300 meter fra hjemmet (sluttevaluering) 3.1.2 Det skal avsettes tilstrekkelig friareal som tilfredsstiller beboernes og andre brukere av området sitt behov for idrett, rekreasjon og utfoldelse Lage et byromshierarki for variert bruk og opphold for beboere og besøkende: - En stor park tilrettelagt for arealkrevende aktiviteter i tilknytning til øvrige parkdrag - Urbane byrom med ulik funksjon og karakter - Havnepromenade tilrettelagt for ferdsel, opphold og fritidsaktiviteter og havnefunksjoner - Allmenninger som knytter bakenforliggende by sammen med vannet på tvers av området 18 Filipstad områderegulering - Vedlegg 1: Kvalitetsprogram

Indikatorer: Antall m² offentlig tilgjengelig areal Antall m² friareal totalt på området Variasjon i aktiviteter 3.1.3 Det skal legges til rette for lokalt dekkende handel, service og sosial- og kulturell infrastruktur Blandet arealbruk som bidrar til å ivareta ulike funksjoner Tilrettelegge for handel og service i 1. etasje i flest mulig gatefasader Utbygging av skole og barnehage som tilsvarer områdets behov Boliger tilpasset alle livsfaser Indikatorer: Andel handel, næring og bolig av totalt bruksareal; vise/beskrive sammensetningen av ulike funksjoner Andel av innbyggere med tilgang til lokalt servicetilbud innen 300 meter fra hjemmet 3.1.4 Midlertidig bruk og tilgjengelighet underveis i byggingen Bygg og arealer bør ikke stå tomme og ubrukte Området gjøres tilgjengelig og kjent for befolkningen underveis i utbyggingen ved midlertidig bruk av bebyggelse og områder etter hvert som havnevirksomheten avvikles Tilrettelegge for sammenhengende, midlertidig havnepromenade gjennom området under utbyggingen Indikatorer: Midlertidige aktiviteter i området 3.1.5 Bebyggelsen bør være arealeffektiv og gi muligheter til å endre funksjonen over tid Fleksible areal som er tilrettelagt for funksjonsendring Redusere ressursbruk ved effektive planløsninger i bolig- og kontorbygg Ekstra etasjehøyde i 1. etasje (4 meter) Indikatorer: Tetthet på kontorarbeidsplasser [m² BRA /ansatt] areal pr ansatt (sluttevaluering) Fordeling av leilighetstyper på antall rom ift areal Samlet netto BRA for bolig ift samlet BTA, og det samme for næringsbygg Filipstad områderegulering - Vedlegg 1: Kvalitetsprogram 19

3.2 Transport Overordnede føringer Det skal utvikles et helhetlig, tydelig og trygt gangtilbud som ivaretar behovene for trafikksikkerhet fremkommelighet og rekreasjon. Fjordbyplanen 2.5.2 Det skal utvikles et helhetlig, tydelig, og trygt sykkeltilbud som ivaretar behovene til både transportsyklister, lokal nyttetrafikk, tursykling, og trygghetssøkende syklister. Fjordbyplanen 2.5.3 Det skal utvikles et helhetlig kollektivtilbud basert på skinnegående løsning, med lokal og regional bussbetjening som supplement. Fjordbyplanen 2.5.4 Delområdene skal ha anløpssted for lokalferge. Fjordbyplanen 2.4.5 Størst mulig del av Fjordbyen skal være bilfri. Fjordbyplanen s. 15. I Fjordbyen skal den strengeste parkeringsnormen benyttes. Fjordbyplanen 2.5.6 Det lokale transportarbeidet skal i størst mulig grad begrenses av hensyn til bærekraft og trafikksikkerhet. Fjordbyplanen 2.5.4 For å redusere miljøbelastningen fra anløpte ferger etableres landstrømstasjoner som alle anløpte ferger må kobles til mens de er ved kai. Fjordbyplanen 2.4.1 Mål 3.2.1 Det skal legges til rette for å redusere transportbehovet, og for å minimere behovet for bruk av egen bil ved å bo og arbeide på Filipstad Legge til rette for blandet arealbruk med lokalt servicetilbud, slik at behovet for transport til, fra og inne på området reduseres Streng parkeringsnorm Hoveddelen av parkering skal skje under bakken lett tilgjengelig fra sidegatene fra Filipstad allé Varelevering ivaretas på privat grunn fortrinnsvis fra parkeringskjellere, eventuelt i lokalgatenettet med tidsregulering Parkeringsplasser for bilpoolordninger prioriteres Ladestasjoner for el-bil, og korttidsparkering prioriteres over bakken Tilstrebe 5 % av plassene med el-uttak Indikatorer: Andel av beboerne som benytter bil ved motoriserte reiser Andel av arbeidsreisende som benytter bil ved motoriserte reiser Antall parkeringsplasser for beboere Antall parkeringsplasser for ansatte 20 Filipstad områderegulering - Vedlegg 1: Kvalitetsprogram

3.2.2 Kollektivandelen for fritidsreiser blant bosatte på Filipstad skal utgjøre minst 60 % av alle motoriserte reiser over døgnet. Kollektivandelen blant arbeidsreiser til og fra Filipstad skal utgjøre minst 80 % av alle motoriserte reiser over døgnet. Optimalisere antall og plassering av holdeplasser Etablere felles holdeplassområder for omstigning mellom regional- og lokalbuss, trikk og andre former for kollektivtransport Prioritere fremkommelighet for buss og trikk Bygge ut kollektivbetjening i samarbeid med aktuelle kollektivselskap gjennom hele utbyggingen Etablere anløpssted for lokalferge Indikatorer: Andel av beboerne som benytter kollektivtrafikk ved motoriserte reiser (sluttevaluering) Andel av arbeidsreisende som benytter kollektivtrafikk ved motoriserte reiser (sluttevaluering) Andel personer som bor innen 300 meter fra en kollektivholdeplass 3.2.3 Størst mulig andel av den totale transporten til og fra Filipstad skal foregå til fots eller med sykkel. Sykkelandelen skal utgjøre minst 15 %. Det etableres hovedsykkelveg gjennom området langs Ring 1 med fokus på trafikksikkerhet Lokalgatenett med prioritet for myke trafikanter Opparbeide nettverk av trygge, trafikksikre og attraktive gang- og sykkelruter til, fra og inne på området og på tvers av Filipstad Allé, i alle faser av utbyggingen Lett tilgjengelige og trygge sykkelparkeringer til bolig, næring og det offentlige rom Tilstrekkelig og hensiktsmessig plassering av bysykkelstativ Passasjer for fotgjengere innenfor de enkelte utbyggingsfeltene Indikatorer: Andel av befolkningen og arbeidsreisende som går og sykler Antall utplasserte bysykler Antall offentlig og private sykkelparkeringsplasser Andel barn som går eller sykler til skolen 3.2.4 Oppnå tilfredsstillende luftkvalitet og støyforhold på Filipstad. E18 i tunnel Bruk av bebyggelsen langs Ring 1 for å redusere støy inn i området Lokalisering av boliger og skole i tilstrekkelig avstand fra støy- og forurensningskilder Reduksjon av utslipp fra ferge og cruisetrafikk ved at større skip, ferger og cruisebåter bør kobles på landstrøm Aktiv bruk av vegetasjon for reduksjon av støv Utforming av lokalgatenettet for å sikre lave transport hastigheter, og minst mulig støy og vibrasjon til omgivelsene. Utforme trikketraseen for å unngå strukturstøy/vibrasjonsstøy Indikatorer: Luftkvalitet målt i NO2, PM10 og PM2,5 Nivå dba i de viktigste offentlige rommene; Filipstad allé, Huitfeldts gate, Brannskjærparken, Framnesallmenningen, Aliplassen, Generaldirektørallmenningen og Havnepromenaden Filipstad områderegulering - Vedlegg 1: Kvalitetsprogram 21

3.3 By- og gaterom Overordnede føringer: Fjordbyen skal være en arena for alle og skal bidra til et mangfold. Fjordbyplanen 2.1.4 Universell utforming skal legges til grunn for overordnet sammenheng, lokalisering og utforming av offentlige oppholds- og gangareal, slik at trygg og konfliktfri adkomst og fremkommelighet kan sikres for alle mennesker, uavhengig av alder, ferdigheter eller funksjonsnivå. Fjordbyplanen 2.5.1. Oslo skal tilpasse seg klimaendringene og etablere flere grønne områder Kommunedelplan for torg og møteplasser, vedtatt i Oslo bystyre den 24.04.2009 Byøkologisk program 2011-2026, vedtatt av Oslo bystyre 23.03.2011 Fjordbyens arealer skal tilrettelegges for rekreasjon og fysisk aktivitet til lands og til vanns. Fjordbyplanen 2.1.6 Attraktive uterom skal bidra til aktivitet i områdene [ ] nye naturområder må etableres. Det skal etableres rekreasjonsarealer som dekker beboernes og besøkendes behov for slike. Rekreasjonstilbudet skal være variert og supplere det som finnes i tilliggende områder. OMOP Fjordbyen s 15. Mål: 3.3.1 Skape gode, varierte møteplasser og felles sosiale arenaer Gate- og byrom, herunder uteareal for barnehager og skole, utformes, møbleres og beplantes slik at det oppnås mangfold i bruk og opplevelse Tilrettelegge for varierte aktiviteter i de offentlige rommene Byrom og parker skal ha ulik karakter, størrelsesorden, lokalisering, funksjon, innhold og utforming for å skille mellom overordnede, sentrale og lokale byrom Nedtrappinger mot vannet og tilgjengelige areal for møte mellom vann og land Ivareta kulturhistorisk interessante elementer som gir opplevelser og historisk forståelse Prinsipiell belysningsplan for hvert delområde iht Belysningsplan for Oslo sentrum Parallelloppdrag/særskilte vurderinger av design, kvalitet og innhold for Havnepromenaden, Brannskjærparken Indikatorer: Bruk av og opphold i de offentlige rommene (sluttevaluering) Forholdstall mellom samlet BTA av bebyggelsen og samlet areal av parker og byrom 3.3.2 Det etableres lune (vind), stille (støy) soner i parker og byrom. Filipstad utformes med hensyn til forventede klimaendringer. Gjennomføre lokalklimaanalyse Bebyggelse, vegetasjon og landskap utformes for å skape lune og stille soner Landskap bør utformes og materialer velges for å håndtere økt nedbør og havstigning Beplantning og gatetrær nyttes for å redusere kaldtvinddrag og øke luftrensing Indikatorer: Måling av støy og vind 22 Filipstad områderegulering - Vedlegg 1: Kvalitetsprogram

3.3.3 Det legges til rette for by- og gaterom hvor funksjon og kvalitet ivaretas over tid Livsløpskostnader vurderes ved alle investeringer i det offentlige rom Indikatorer: At arealene fremstår med god kvalitet også over tid 3.3.4 Gi rom for et mangfoldig kulturliv på Filipstad Tilrettelegge for kulturelle aktiviteter og kulturintensive soner i det offentlige rom Sikre elementer/objekter med kulturhistorisk verdi Indikatorer: Størrelse og fordeling av areal (BRA) til kulturformål Infoboks - gatetun : Gatetun er en fellesbetegnelse i plan- og bygningsloven (PBL) for gatearealer med blandet trafikk og lav hastighet. Formålet med gatetun er å gi beboerne et sikkert og attraktivt utemiljø, uten at tilgjengeligheten til boligen blir for mye redusert. Tiltaket er ment å fremme opphold og lek på steder hvor trafikk med kjøretøyer har begrenset omfang. Gatetun utformes på fotgjengernes premisser, og det gjøres tiltak for å dempe farten og forbedre det visuelle miljøet. Gatetunet tilpasses lokalsamfunnets, behov og aktivitetene i bebyggelsen rundt for å skape et attraktivt utemiljø. Tiltaket berører en rekke trafikkregler og medfører egen skilting. Trafikkreglene bestemmer blant annet at det ikke skal kjøres fortere enn i gangfart og at kjørende har vikeplikt for gående. Følgende betingelser må være oppfylt for gatetun: 1. Området skal ikke ha gjennomgangstrafikk. 2. Ingen bolig innenfor sonen bør ha lengre kjøreavstand enn 300 m langs den mest hensiktsmessige veg ut av sonen. 3. Vegene i området skal være utformet uten oppdeling i kjørebane og gangbane (fortau). Det skal derfor ikke være noe gjennomgående høydeforskjell i veiens tverrprofil. 4. Fartsdempende tiltak som tillater passasje av alle kjøretøykategorier med behov for å kjøre i området, skal være etablert. 5. Biloppstillingsplasser skal være spesielt markert med skilt eller annen markering slik at parkeringsreguleringen kan håndheves. 6. Inn- og utkjøringstilknytning til vegnettet utenom området skal skje ved kryssing av kantstein. Kilde: Håndbok 50 Trafikkskilt, Håndbok 72 Fartsdempende tiltak, Trafikksikkerhetshåndboken (TØI). Filipstad områderegulering - Vedlegg 1: Kvalitetsprogram 23

3.4 Kunst i det offentlige rom Overordnede føringer Fjordbyen skal være en arena for alle og bidra til et mangfold. Fjordbyplanen 2.1.4 Kultur og identitet. Det skal satses aktivt på kultur, arkitektur og urban rekreasjon. Fjordbyplanen 2.1.9 Temporære aktiviteter som identitetsbygger. Det skal tilrettelegges for tilgjengelighet og midlertidig aktivitet i overgangsfasen mellom havnedrift og infrastruktur og byutvikling. Fjordbyplanen 2.1.10 Profilering og reiseliv. Fjordbyen skal profilere Oslo internasjonalt og vil være byens ansikt og første møte for tilreisende ferge- og cruisepassasjerer. Fjordbyplanen 2.1.11 Mål 3.4.1 Kunstsatsningen på Filipstad skal: presentere nyskapende kunst- og kulturopplevelser på et profesjonelt kunstnerisk nivå engasjere og gi Filipstad identitet og særpreg gi lokalbefolkning og besøkende et mangfold av kunst- og kulturopplevelser øke bruken av de offentlige rommene på Filipstad være attraktiv for nasjonale og internasjonale kunstnere Utvikle en overordnet kunstplan for Filipstad, i et samarbeid mellom Oslo kommune og grunneiere/utbyggere Utrede egnede gjennomføringsmodeller og finansiering av kunst på Filipstad i samarbeid med berørte aktører og stedlige virksomheter, turistnæringen eller andre sponsorer Legge hovedvekten av kunstsatsningen til offentlige flerbrukssoner som parker, byrom allmenninger og lokalgatenett Legge til rette for samarbeid på tvers av faggrenser Trekke inn kunstnere tidlig i prosessene Legge til rette for både permanente og temporære kunstuttrykk Legge til rette for årstidsrelaterte kunst- og kulturaktiviteter Indikatorer: Fellesarealer brukt til kunst og kulturopplevelser Attraktivitet for kunst og kulturopplevelser 24 Filipstad områderegulering - Vedlegg 1: Kvalitetsprogram

Blue bear. I see what you mean (blue bear) er laget av Lawrence Argent og står i Denver, ved Colorado Convention Center. Gatekunst Amsterdam 2011 Infoboks kunst i det offentlige rom: Det er viktig med en helhetlig tenking når det gjelder kunst og kultur, arkitektur og infrastruktur med tanke på bymenneskets behov for møteplasser, byrom, kunst og trivsel i offentlige rom. Kunst bidrar til gjenskaping og fremgang for området, identitet, særpreg og livskvalitet og trivsel for beboere og besøkende. For å kunne skape levedyktige kunst- og kulturarenaer er det avgjørende at det finnes både kunstfaglig, publikumsmessig og økonomisk grunnlag for etablering og videreføring. Kunst- og kulturaktører er i økende grad opptatt av å se virksomhetene i forhold til globale utfordringer rundt miljø, fordeling og forvalting av kulturarv og naturressurser. Samarbeid på tvers av fagområder som arkitektur, kunst, kulturvern og teknologi kan bidra til utvikling av nye bærekraftige løsninger for både bygging og drift av samfunnets møteplasser. Kunsten i offentlige rom blir til gjennom et samspill mellom institusjoner i offentlig og privat sektor, utbyggere og skapende kunstnere. Dette samspillet utgjør en lang rekke estetiske, etiske og økonomiske interesser. Produksjonen av kunst for det offentlige rom kan strekke seg over flere år. Dette krever langsiktig planlegging og samarbeid. Kunst er også kommunikasjon og tar oftere i bruk offentlige steder og nettverk utenfor museene der den kan intervenere på ulike måter. Samtidskunsten har flere offentlige og sosiale funksjoner enn den rent estetiske. Resultatet av kunstproduksjon kan være både permanente og temporære kunstprosjekter, skulptur, lys- og lydkunst, installasjoner i vann, film, fotografi, ny teknologi, litteratur og poesi, performance, sosiale og deltakende kunstprosjekter. Kunsten vil i ulik grad være integrert i de fysiske omgivelsene, på offentlige plasser, i gater og grønne områder og utforming av bygg og rom, og det er derfor viktig å starte samarbeidet med utøvende kunstner tidlig i planleggings- og prosjekteringsprosessene Filipstad områderegulering - Vedlegg 1: Kvalitetsprogram 25

3.5 Bebyggelse og bokvalitet Overordnede føringer Fjordbyen skal ha en variert arealbruk med en boligsammensetning med ulike priskategorier, eierformer og størrelser tilpasset ulike familiestørrelser og brukergrupper. Fjordbyplanen 2.1.8 Bebyggelsens funksjoner skal sikre aktivitet i byrommene over store deler av døgnet. Fjordbyplanen 2.2.1 Mål 3.5.1 Identitets skapende bebyggelse med høy arkitektonisk kvalitet. Utvikle gode eksempel på næringsbygg, signalbygg og boliger som kan tjene som forbilder og inspirasjon Bevare og rehabilitere utvalgte eksisterende bygninger Tilrettelegge for midlertidig bruk av bygg som skal rives i løpet av anleggsperioden Tilstrebe variasjon i byggehøyder innenfor det enkelte kvartal Indikatorer: Rehabiliterte bygninger 3.5.2 Bygge varierte leilighetstyper med høy bruks- og opplevelseskvalitet. Universell utforming iht gjeldende regelverk Fleksible planløsninger og innovative boligtyper God orientering av boligene og av oppholdsrom m hensyn til lys/utsikt Fasadelengde og leilighetsdybde fastlegges ut fra kvalitetskrav til boligen Rommelighet i bebyggelsen Indikatorer: Grunnplaner som fungerer godt både med åpen plan og med rominndeling Sol- og skyggediagrammer som viser solinnfall på fasader Redegjørelse for oppfyllelse av avstandskravet mellom fasader/balkonger 3.5.3 Gi plass til barns utfoldelse og aktivitet på Filipstad. Tilrettelegge for trygge snarveier mellom boligene og lekeplassene Skjerme lekearealer fra støy, forurensing og trafikk Flerfunksjonell bruk av utearealer Samlokalisering av ulike fasiliteter som styrker barn og unges interesser Indikatorer: Prosentandel felles uteoppholdsareal av totalt bruksareal til bolig Arealstørrelse avsatt til lekeplasser pr delområde Antall strøkslekeplasser i området Prosentandel uteareal anlagt på terreng/tak Antall soltimer målt på utearealer ved jevndøgn, 1. mai og 23. juni 26 Filipstad områderegulering - Vedlegg 1: Kvalitetsprogram

3.5.4 Skape et levende og variert kunst og kulturliv i og rundt bebyggelsen. Tilrettelegge for galleri, museer, atelier, kulturskole, bibliotek, kino, teater osv i bebyggelse og anlegg Tilrettelegge for samspill mellom kulturelle aktiviteter i bebyggelse og by- og gaterom Tilrettelegge for publikumsrettet virksomhet i størst mulig del av 1.-etasje-fasadene mot gate. Ta i bruk tomme lokaler og steder for midlertidig bruk i kunst-/kulturøyemed. Indikatorer: Antall/ type kulturinstitusjoner Andel løpemeter gatefasade til virksomhet av kulturell art Illustrasjon: Havnepromenaden og Odas plass Filipstad områderegulering - Vedlegg 1: Kvalitetsprogram 27

3.6 Energi Overordnede føringer Utbyggingen av Fjordbyen skal utvikles med en nullvisjon for energibruk med balanse i stasjonær energiforbruk og lokal energitilgang. Fjordbyplanen 2.6.6 Utbyggingen av Fjordbyen skal baseres på miljøvennlige og fremtidsrettede bygg med lavt energiforbruk og uten utslipp av klimagasser. Fjordbyplanen 2.4.2 Salgsavtaler skal inneholde strenge miljøkrav, deriblant mål om nullutslipp av klimagasser. Fjordbyplanen 2.6.4 Ved utbyggingen av Filipstadområdet må utbygger pålegges å etablere varmepumpestasjon i området som utnytter varmen i sjøvannet og tilfører dette til fjernvarmenettet. (Sak 444 08). For å redusere miljøbelastingen fra anløpte ferger etableres landstrømsstasjoner som alle anløpte ferger må tilkobles mens de er ved kai. Fjordbyplanen 2.4.1 Norge skal være karbonnøytral innen 2050. St.meld. nr. 34 Områdene i Fjordbyen skal etableres med null netto energiforbruk kombinert med lavt spesifikt forbruk i de respektive bygg, basert på overkapasitet fra varmepumper og vannbaserte løsninger, og tilknytning til byens fjernvarmenett. OMOP Fjordbyen Mål 3.6.1 Passivhusnivå skal tilstrebes for alle bygg Bygningsutforming og isolasjonstykkelse som gir svært begrenset varmetap Vindusareal og solskjermingsløsninger som balanserer ønske om dagslysbehov, passiv solvarme om vinteren og lite solvarmetilskudd om sommeren Tilstrekkelig plass til tekniske anlegg og kanalføringer, samt enkle føringsveier for å redusere behovet for vifteenergi Energieffektivt og behovsstyrt lys og utstyr Indikatorer: Beregnet netto energibehov iht. NS 3031 Vurdering av energibehov og andre relevante egenskaper iht. gjeldende retningslinjer for passivhus Måling av lekkasjetall etter ferdigstilling Byggets energibehov skal evalueres etter ett års drift. Tiltaksanalyse skal gjennomføres dersom målt forbruk er høyere enn beregnet. 28 Filipstad områderegulering - Vedlegg 1: Kvalitetsprogram

3.6.2 Filipstad skal dekke en stor del av sitt energibehov med fornybar energi, og i størst mulig grad være selvforsynt med energi Utrede mulighet for varmepumpebasert varme- og kjøleproduksjon på Filipstad Avsette tilstrekkelig areal til en mulig fremtidig varme- og kjølesentral Sikre mulighet for etablering av varme- og kjølesentral i reguleringsprosesser For det enkelte byggeprosjekt vurdere muligheten for egenproduksjon av energi Tilrettelegge for smartgrid for å levere lokal, fornybar energi, som sol og vindkraft, inn i strømnettet Indikatorer: Mengde (kwh) og andel av forbruk (%)fornybar varme pr. år produsert på Filipstad Mengde (kwh) og andel av forbruk (%)fornybar kjøling pr. år produsert på Filipstad Mengde (kwh) og andel av forbruk (%)fornybar el pr. år produsert på Filipsta 3.6.3 Tilrettelegge for bruk av fornybar energi, distribuert produksjon, og mer effektiv bruk av energi og overføringsnett. Alle bygg bør tilrettelegges med energimålere for forbruk av varme-energi, kjøle-energi og elektrisk energi for hver bruksenhet Indikatorer: Dokumentert installasjon av målere 3.6.4 Klimagassutslipp fra stasjonær energibruk skal minimeres Gjennomføre klimagassregnskap Indikatorer: Utslipp pr. innbygger Utslipp pr. bygning Filipstad områderegulering - Vedlegg 1: Kvalitetsprogram 29