Regelverket om konsekvensutredninger Formål og videreutvikling Thon Hotel Arena, Lillestrøm 3. desember 2013 Ina Rognerud Planavdelingen, 1
Disposisjon Bakgrunn/formål/hovedprinsipper Effektiviseringsbestemmelser i gjeldende regelverk Kunnskapsgrunnlag Forskriftsrevisjon Nytt direktivforslag 2
KU-historikk kort oppsummert KU-regelverket etablert i 1990 - Utgangspunkt: EU-direktiv for prosjekter - Omhandlet utbyggingstiltak som kan ha vesentlige virkninger for miljø, naturressurser og samfunn KU-regelverket utvidet til også å omfatte planer i 2005 - Utgangspunkt: EU-direktiv for planer Saklig virkeområde Ett felles regelverk for planer og tiltak etter plan- og bygningsloven og etter annet lovverk (kapittel 14 i pbl) 3
Formål Formålet med bestemmelsene er å sikre at hensynet til miljø og samfunn blir tatt i betraktning under forberedelsen av planer eller tiltak, og når det tas stilling til om, og eventuelt på hvilke vilkår, planer eller tiltak kan gjennomføres. (Forskrift om konsekvensutredninger 1) 4
Regelverket skal sikre: - Grundige prosesser - At virkninger blir belyst og dokumentert - Vurdering av alternativer - At virkningene blir hensyntatt som grunnlag for vedtak og gjennomføring av planer og tiltak - Grunnlag for vurdering av avbøtende tiltak/miljøoppfølgingsprogram 5
KU-plikt (hovedprinsipp) KU-forskriften skiller mellom: Planer og tiltak som alltid krever KU ( 2): - Vedlegg I Planer og tiltak som krever KU dersom kriterier i 4 utløses ( 3) - Krever en konkret vurdering - Vedlegg II KU-plikt gjelder planer og tiltak som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn. 6
Effektiv konsekvensutredning hva innebærer det? KU er en integrert del av planleggingen: Effektiv planlegging = effektiv KU Hva legger vi i effektivitetsbegrepet? Raskere prosesser? Mindre omfangsrike utredningsdokumenter? Et mest mulig relevant beslutningsunderlag? 7
Effektiviseringsbestemmelser i gjeldende KU-forskrift 1, tredje ledd: Saksbehandling etter forskriften skal også ivareta dokumentasjons- og utredningskrav som følger av annet lovverk 2, annet ledd og 3 annet ledd: Unntak fra konsekvensutredning der tiltaket er utredet på høyere plannivå 9, første ledd: Konsekvensutredningen skal være tilpasset plannivået og være relevant i forhold til de beslutninger som skal tas 8
Effektiviseringsbestemmelser i gjeldende KU-forskrift (II) 9, femte ledd (og 12 fjerde ledd): Det skal i arealdelen redegjøres for hvilke forhold om skal avklares og belyses senere 14, første ledd Planprogram kan integreres i planstrategien 14, annet og tredje ledd: Planprogram kan brukes fleksibelt Vedlegg III Konsekvensutredningen skal i nødvendig utstrekning omfatte:. 9
Hva er god nok kunnskap? - Konsekvensutredningen skal være et godt nok beslutningsgrunnlag for å fatte vedtak - Beslutningsrelevant kunnskap/problemstillinger som er av betydning for vurdering av planen/tiltaket - - ikke generell kunnskapsinnsamling - Skal ta utgangspunkt i foreliggende kunnskap dette er normalt tilstrekkelig - Dersom nødvendig skal kunnskapsgrunnlaget oppdateres eks ved manglende data om viktige forhold - Grunnlag for å avklare behovet for avbøtende tiltak/overvåking - Forhold som skal avklares og belyses i senere planarbeid 10
Revisjon av KU-forskriften Utgangspunktet er merknader fra ESA med hensyn til implementering av prosjektdirektivet : - Alle tiltakstyper på direktivets Annex I og II må gjenfinnes i forskriftens vedlegg I og vedlegg II - Størrelseskriterier kan ikke alene benyttes for å unnta tiltak fra vurderingsplikt - Alle vurderingskriterier på direktivets Annex III må gjenfinnes i forskriften ( 4) 11
Revisjon av KU-forskriften (II) Vi vurderer likevel noen effektiviseringstiltak : Fortsatt størrelseskriterier men i kombinasjon en tilleggsmekanisme for å sikre at også mindre tiltak vurderes Mer fleksible behandlingsmekanismer for Vedlegg IItiltak (særlig sektortiltak) Kan ansvarlig myndighet la være å fastsette plan- eller utredningsprogram? Samordning mot utredningskrav i naturmangfoldloven og vannforskriften 12
Revisjon av KU-forskriften (III) og på andre områder vurderer vi å stille mer detaljerte krav: Fokus på de samlede virkningene av planen eller tiltaket, også sumvirkninger. Kompetansekrav til utredere Innsamlede data skal samsvare med etablerte standarder og gjøres tilgjengelig for innlegging i offentlige databaser 13
EUs forslag til revidert prosjektdirektiv - Bakgrunn - Gjeldende direktiv 25 år - Stor ulikhet i praksis med hensyn til vurdering av de mindre tiltakene (vedlegg II) mellom medlemslandene - Stor variasjon i kvalitet på utredningsprosess og dokumenter - Fanger ikke opp nye, viktige utredningstema (klimaendringer, biodiversitet mv) - Behov for bedre samordning med andre EU- direktiver 14
EUs direktivforslag (forts) - Hovedtrekk - Detaljerte krav til vurderingsprosessen, omfatter både forslagsstiller og ansvarlig myndighet - Obligatoriske krav til avklaring av hva som skal utredes - Obligatorisk krav til alternativutredninger - Kvalitetskrav (akkreditering) og kvalitetskontroll - Obligatorisk krav til overvåking for tiltak med vesentlige miljøvirkninger - Samordning mot utredningskrav i andre EU-direktiv - Tidsfrister for myndighetenes behandling 15
Videreutvikling av KU-systemetmer krav til detaljer eller større krav til helhet? - Ikke noe entydig svar hva som skal utredes er avhengig av hva som skal planlegges - Vi ønsker fokus på kvalitet framfor kvantitet - Forskriften åpner for effektive plan- og utredningsprosesser - praksis er vel så viktig - Revidert EU-direktiv vil få stor betydning, men ser foreløpig ikke ut til å gi mindre detaljerte krav 16
Takk for meg Ina Rognerud iro@md.dep.no