MØTEINNKALLING FOR HOVEDUTVALG FOR LEVEKÅR

NORDRE LAND KOMMUNE TID: 17.04.2012 kl. 09.00 STED: DOKKA UNGDOMSSKOLE MØTEINNKALLING FOR HOVEDUTVALG FOR LEVEKÅR Gruppemøte: kl. 08.00 Eventuelle forfall meldes på telefon 61 11 60 46 Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE: Sak nr. Innhold: 15/12 16/12 17/12 18/12 19/12 20/12 21/12 22/12 FORPROSJEKT FASE 1 - ULIKE BOFORMER ORIENTERINGER DELEGERTE SAKER SOSIAL KOMPETANSEPLAN OG TRIVSELPLAN FOR NORDRE LAND-SKOLEN REVIDERING AV VEDTEKTER FOR KOMMUNALE SFO ENDRING AV VEDTEKTENE FOR BARNEHAGENE 2012 SAMHANDLINGSREFORMEN - STATUS FORPROSJEKTER ÅPEN POST NORDRE LAND KOMMUNE, den 11. april 2012. Monica Andersson leder

Lnr.: 4602/12 Arkivsaksnr.: 12/898 Arkivnøkkel.: G00 Saksbehandler: JLM Utskrift til: FORPROSJEKT FASE 1 - ULIKE BOFORMER Sammendrag: Forprosjektet Ulike Boformer er gjennomført i perioden august 2011 mars 2012. I tråd med anbefalingene i forprosjektets fagrapport foreslår rådmannen at fase 2 av forprosjektet startes, og at det igangsettes regulering av området ved Landmo til formål å kunne bygge heldøgnsbemannede omsorgsboliger. Samtidig må det iverksettes arbeid for å sikre leie/kjøp av arealet. Forprosjekt fase 2 skal utrede bygning som er universelt utformet og som er tilrettelagt for tilkobling av elektroniske hjelpemidler, kommunikasjons- og varslingssystem og annen velferdsteknologi, som en antar det blir stor utvikling av og økt bruk av i fremtiden. Kostnader ved bygg og bemanning innarbeides i kommunens økonomiplan. Rådmannen foreslår ikke annen bygging nå. Vedlegg: Fagrapport for forprosjektet fase 1, Ulike boformer. Kartutsnitt over Landmoområdet med forslag til plassering Kartutsnitt over Korsvollområdet Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: Samhandlingsreformen trådde i kraft 1. januar i år. Rådmannen har gitt prosjektleder som ble tilsatt i den forbindelse, blant annet et oppdrag med slik målsetting: Hvilke boformer er det nødvendig å tilby kommunens befolkning ut fra at vi vet at det i fremtiden vil bli flere kronikere, flere eldre, samt flere pasienter med sammensatte lidelser, livsstilsykdommer, rus og psykiatri. Disse må hjelpes til å best mulig mestre sykdommen sin. Fagrapporten som er vedlagt, er utarbeidet i en arbeidsgruppe bestående av: - Kjetil Holmen, enhetsleder, omsorg - Mary E. Gjefle, avdelingsleder, psykisk helsearbeid - Tine Pedersen, avdelingsleder, Soltun - Nina Lille-Homb, leder, tildelingskontoret

- Grethe Bjørke, fagleder, NAV - Astrid Kringli Hagen, avdelingsleder, eiendom - Frøydis Fretheim, prosjektleder Samhandlingsreformen Prosjektgruppa har jobbet i perioden oktober 2011 mars 2012. Flyktningetjenesten, miljøarbeidertjenesten og tilrettelagte tjenester har vært konsultert underveis. Samfunnsutviklingen vil sannsynligvis gi et økende behov innenfor helse- og omsorgstjenestene i årene fremover. Vi får en befolkning som blir eldre, samtidig som det kan se ut som mennesker med ulike livsstilssykdommer og psykiske vansker/lidelser også vil øke i antall. Samtidig vet vi at stadige medisinske fremskritt og forebyggende tiltak kan ha positiv påvirkning på befolkningens helsetilstand. Gjennom samhandlingsreformen videreføres og utvides kommunens ansvar og oppgaver. Samhandling mellom kommuner og helseforetak fremmes ved bestemmelser om lovpålagte samarbeidsavtaler, kommunal medfinansiering og betaling for utskrivingsklare pasienter fra dag 1. Lovverket Kommunens plikter reguleres i helse- og omsorgstjenesteloven som erstatter kommunehelsetjenesteloven og sosialtjenesteloven. Pasientenes/brukernes rettigheter reguleres i pasient- og brukerrettighetsloven. Yrkesutøvelsen reguleres i helsepersonelloven. Folkehelseloven pålegger kommunen et helhetlig ansvar for innbyggernes helse. Lov om sosiale tjenester i NAV har som formål å; bedre levekårene for vanskeligstilte, bidra til sosial og økonomisk trygghet, herunder at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig, og fremme overgang til arbeid, sosial inkludering og aktiv deltakelse i samfunnet. I 15 sier loven at; kommunen i Nav skal medvirke til å skaffe boliger til vanskeligstilte personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet. Dette medfører at egenansvaret for egen boligsituasjon er plassert hos den enkelte innbygger, kommunen har ikke plikt til å skaffe alle med behov for omsorgsboliger dette, men skal bidra til at alle personer skal ha et tilbud om bolig. I 27, om midlertidig botilbud heter det; Kommunen er forpliktet til å finne midlertidig botilbud for dem som ikke klarer det selv. I tillegg må da kommunen bidra til at disse personene raskt får tilbud om varig bolig. Hvem som ikke selv kan ivareta sine interesser er en vurdering, og hva og hvem som tilbys kommunal bolig varierer noe fra kommune til kommune. Sannsynlige utfordringer fremover Antall innbyggere i Nordre Land kommune over 67 år med et mulig hjelpebehov, vil sannsynligvis øke betydelig i årene fremover Levealderen vil øke og aldersdemens blir den største helsemessige utfordringen innen eldreomsorgen, antallet antas fordoblet frem til 2040. Ca 80 % av de som er på sykehjem i dag er demente. Om lag 50% av de som er demente, bor utenfor institusjon. Antall mennesker med livsstilssykdommer vil øke (KOLS, diabetes, overvekt, rus).

Det er mange som har lite støtte i familie og nettverk Det er noen som vokser opp uten å lære seg det mest basale for å fungere i egen husholdning, slik som matlaging, renhold og økonomistyring. Disse er sårbare i forhold til å utvikle rus/psykiatriproblemer. Det er sannsynlig at det blir færre frivillige omsorgsytere Økt behov for tjenester, men nedgang i arbeidsdyktig del av befolkningen kan skaffe økt konkurranse om kompetanse og det kan bli vanskeligere å skaffe kvalifisert og nok personale Morgendagens brukere vil stille større krav til individuelt tilpasset tjenestetilbud Samfunnet internasjonaliseres både med hensyn til arbeidskraft og innhenting av tjenester. Tjenestetilbudet Boformene til omsorgsformål har endret seg fra aldershjem med to- eller flersengsrom, felles kjøkken og bad i korridoren, til moderne sykehjem med enerom og eget bad, samt omsorgsboliger, ofte i form av leiligheter bygd sammen i tun eller blokkbebyggelse med base for hjemmetjenester og andre servicefunksjoner i umiddelbar nærhet. Folk ønsker som regel og skal få bo i egen bolig så lenge som mulig, og tjenester ytes på individuelt grunnlag som hjemmetjenester. For demente er det viktig med spesiell tilrettelegging med få hindringer og hvor de kan få være med å delta i dagliglivets oppgaver som er med og stimulerer sanser og funksjoner. De har også behov for tilrettelagt uteområde der de trygt kan ferdes. Mange av dagens beboere på sykehjemmet vil kunne klare seg i en slik bolig, som har et lavere omsorgsnivå enn sykehjem. Det er sannsynlig at det vil bli en stadig utvikling av teknologiske hjelpemidler som vil gi hjelpetrengende stadig større grad av selvstendighet, og for mange større verdighet. Boliger må legges til rette for slikt. Regjeringen legger gjennom investeringstilskuddet i Husbanken til rette for at sykehjem og omsorgsboliger som bygges og moderniseres med tilskudd, blir universelt utformet og tilpasset og tilrettelagt for mennesker med demens og kognitiv svikt. Det er grunn til å tro at boliger som er gode for mennesker med demens og kognitiv svikt å bo i, også er gode for de aller fleste i forhold til at den kommunale omsorgstjenesten nå dekker hele livsløpet fra barn og unge til voksne og eldre med en rekke ulike problemer, diagnoser og funksjonsnedsettelser. Trender og forskning tilsier at vi må tenke annerledes rundt hjelpetrengende og morgendagens eldre enn vi har gjort til nå, de vil antagelig ikke bosettes på et rolig sted, men være i tett interaksjon med resten av samfunnet. Sentrumsnærhet og lett tilgang til offentlig kommunikasjon er viktig både for de som skal bo og for de som skal arbeide her. Vurdering:

I framtida bør det bli like vanlig å forberede boligen sin på egen alderdom, som å tilrettelegge boligen slik som vi gjerne gjør i andre livsfaser. Fremtidas seniorgenerasjon kommer til å ha betydelige ressurser og kommer til å sette krav til å ha et aktivt liv som deltagere selv. Ved å ta i bruk ny teknologi og hjelpemidler kan en klare å mestre dagliglivet på egenhånd, og være mest mulig uavhengig. Det er sannsynlig at ny teknologi vil bli avdramatisert og normalisert og at mange eldre vil ha de mulighetene som finnes her for å øke selvhjulpenhet, og dermed verdighet. Det er viktig å ta del i fysiske, sosiale og kulturelle aktiviteter og i opplæring, opptrening og rehabilitering selv om en opplever funksjonsfall. Vi har mye kunnskap om at folk i hovedsak ønsker å bo i sitt eget hjem så lenge som mulig og at rehabilitering gir raskest fremgang når det foregår hjemme. Likevel vil vi ha behov for å tilby kommunale boliger til noen. I Nordre Land kommune er det mange boliger som er gode å bo i for eldre med noe bistandsbehov, men en vesenlig mangel i tjenestetilbudet er heldøgnsbemannede boliger som er spesielt tilrettlagt for demente. I forbindelse med Samhandlingsreformen er det et behov for å øke kapasiteten på korttidsplasser på rehabiliteringsavdelingen vår. De siste månedene har det vært et betydelig overbelegg. På sikt vil sannsynligvis behovet for korttidsplasser til både forebygging og rehabilitering øke, og kommunene får ansvar for et øhjelps-/observasjonstilbud fom 2016. Samtidig har vi heller ingen boliger med bemanningsmuligheter å tilby til unge voksne som av ulike årsaker har dårlig boevne eller til mennesker med rus og/eller psykiatrivansker/lidelser. Prosjektleder anbefaler i fagrapporten at det i Nordre Land kommune igangsettes et forprosjekt fase 2 der det utarbeides konkrete planer med tegninger og kostnadsberegninger for regulering, prosjektering, bygging og opparbeidelse av uteareal/sansehage av 16 heldøgnsbemannede omsorgsboliger ved Landmo. Ordningen med tilskuddene til bygging fra Husbanken er tidsbegrenset til ut 2013, vi har en sannsynlig økning på 10 demente i løpet av 7 år, en ytterligere rask stigning i antall deretter. Vi har hatt overbelegg på dagens omsorgssentra i den siste tiden. Vi vil også trenge flere korttidsplasser som en følge av Samhandlingsreformen. Det er en forutsetning at bygget blir for heldøgns pleie- og omsorg, at det blir universelt utformet og at det blir tilrettelagt for tilkobling av elektroniske hjelpemidler, kommunikasjons- og varslingssystem og annen velferdsteknologi. Under forutsetning av at bruken av teknologi avdramatiseres og normaliseres, vil dette gi nye muligheter for at eldre vil kunne øke grad av selvhjulpenhet i fremtiden. For mange vil dette ses på som et bidrag til å beholde mer verdighet. De som har utviklet en sterk grad av demens vil likevel også ha behov for særskilt tilrettelagt bolig og heldøgns pleie og omsorg. De som har sterk grad av psykiske vansker/lidelser og/eller dårlig boevne vil som oftest ha sterk øking av livskvalitet ved å få anledning til å bo i et bofellesskap. Begrunnelse for å legge boligene på Landmo er sentrumsnærheten med: - I og med at de nye heldøgnsbemannede omsorgsboligene på sikt skal frigjøre plass til korttidsplasser og rehabiliteringsplasser (og kanskje Ø-hjelps-plasser på lengre sikt) vil det være hensiktsmessig å etablere disse plassene i nærhet av det allerede etablerte tilbudet.

- Vi må sannsynligvis tenke annerledes rundt morgendagens eldre enn vi har gjort til nå, de vil antagelig ikke bosettes på et rolig sted, men være i tett interaksjon med resten av samfunnet. (Jfr anbefalinger fra Norsk Form) - størst mulighet for å skape høyt og tverrfaglig kompetansenivå - eventuelt lærings- og mestringssenter for brukere og pårørende, treningsgrupper, selvhjelpsgrupper vil sannsynligvis utvikles her - tettest til alle servicefunksjoner - best offentlig kommunikasjonstilbud - muligheten for å skape aktivitet i samarbeid med barnehager, skoler og frivillige lag og foreninger er omtrent lik, men Dokka har den videregående skolen - pårørende fra hele kommunen er sannsynligvis oftere i nærheten av Dokka og kan kombinere besøk med andre ærend, enn pårørende fra Dokka eller andre av grendene er i nærheten av Korsvold av ulike årsaker. Anslåtte kostnader ved ulik bygging Tradisjonell bygging Modulbygg Tilskudd fra Husbanken Kr. 33 333 x 840 = 28 mill Kr. 25 000 x 840= 21 mill Ca 25 % = ca 7 mill eller ca 5 mill Kr 150 00.- må avsettes til regulering av området Videre anbefaler prosjektleder at det prosjekteres et bygg ala boligene vi har i Rudsgata for mennesker med rus og/eller psykiatridiagnoser. Institusjonsplassene i spesialisthelsetjenesten er sterkt redusert de siste årene, men økningen i antall personer med disse lidelsene er økende. Byggekostnader i 2011 var kr. 7 mill, en kan regne med tilskudd fra Husbanken på ca. 30 % til dette formålet= 2,1 mill. Dette vil være et bygg som er lett å bruke til andre grupper/personer som trenger bolig også. Trenger ikke heldøgnsbemanning. Det anbefales til slutt fra prosjektleder å utrede bruk av 2 av leilighetene i Nybovegen for å utvikle et botilbud for unge voksne med dårlig boevne. Rådmannen ser at prosjektleder anbefaler videre utredning av botilbud til tre brukergrupper (i prioritert rekkefølge): demente rus/prykiatri unge voksne Rådmannen bestrider ikke behovet for disse boligene, men vil likevel, i denne omgang, kun anbefale å gå videre til forprosjekt fase 2 med heldøgnsbemannede omsorgsboliger for demente. Det er flere grunner til dette. Av argumenter nevnes; økonomisk investeringsnivå, kapasitet på gjennomføring av investeringsprosjekter, en mer grunnleggende diskusjon om hvem som skal dekke bobehov. Botilbud for rus/psykiatri og unge voksne kan tas opp på et senere tidspunkt, når det er gjort ytterligere avklaringer rundt rådmannens umiddelbare argumentasjon.

Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde hovedutvalg for levekår til å råde formannskapet til å fremme saken til kommunestyre med slik forslag til vedtak: Kommunestyret vedtar igangsettelse av et forprosjekt fase 2, der det utarbeides konkrete planer med tegninger og kostnadsberegninger for regulering, prosjektering, bygging og opparbeidelse av uteareal/sansehage av 16 heldøgnsbemannede omsorgsboliger ved Landmo. Til forprosjektet fase 2 vedtas en bevilgning på kr. 300.000,- samt kr. 150.000,- til regulering av vedtatt areal, totalt kr. 450.000,-, finansiert fra disposisjonsfond. NORDRE LAND KOMMUNE, den 11. april 2012. Jarle Snekkestad rådmann John Løvmoen

Utskrift Page 1 of 1 http://193.71.49.218/glt/content/printdynaleg.asp?left=557638.8575137857&bottom=6745167.689919179&right=558021.357513785... 21.03.2012

Utskrift http://193.71.49.218/glt/content/printdynaleg.asp?left=559602.7899551399&bottom=6759139.5693962285&right=560168.2899551399&top=6759522.0693962285&width=1428&height=966&themefla... Page 1 of 1 21.03.2012

Lnr.: 3981/12 Arkivsaksnr.: 12/784 Arkivnøkkel.: 033 Saksbehandler: LFU Utskrift til: ORIENTERINGER Administrasjonens innstilling: 1. Barnehageopptak v/camilla Gjerdalen 2. Barnehageutbygging status v/camilla Gjerdalen 3. SLT v/tore Mikkelstuen NORDRE LAND KOMMUNE, den 26. mars 2012 Bente Øverby Kommunalsjef Liv Furuseth

Lnr.: 4037/12 Arkivsaksnr.: 12/796 Arkivnøkkel.: 033 Saksbehandler: LFU Utskrift til: DELEGERTE SAKER Administrasjonens innstilling: 12/533 28.02.2012 DS 11/12 KULTUR//SVL 223 C21 Torpa Fotball, jenter 14 Søknad innvilget SØKNAD FRA TORPA FOTBALL JENTER 14 OM STØTTE TIL DELTAKELSE I DANA CUP 2012 Unntatt offentlighet ofl. 13 12/536 28.02.2012 DS 12/12 SIF//ROK Q50 &70 ********************* Søknad innvilget SØKNAD OM PARKERINGSTILLATELSE FOR FORFLYTNINGSHEMMEDE Unntatt offentlighet ofl. 13 12/735 21.03.2012 DS 13/12 VO//MMR F30 ************************** Søknad innvilget MELDING OM DELEGERT VEDTAK - INTRODUKSJONSORDNING - DELTAKELSE I INTRODUKSJONSORDNINGEN Unntatt offentlighet ofl. 13 12/395 23.03.2012 DS 14/12 SIF//ROK C00 &70 *********************** Søknad innvilget SØKNAD OM LEDSAGERBEVIS Unntatt offentlighet ofl. 13 12/722 23.03.2012 DS 15/12 SIF//ROK Q50 &70 ********************************* Søknad innvilget SØKNAD OM PARKERINGSTILLATELSE FOR FORFLYTNINGSHEMMEDE - FORNYELSE 12/724 28.03.2012 DS 16/12 KULTUR//SVL 223 C21 Hanne Mali Slettum Søknad avslått SØKNAD FRA HANNA MALI SLETTUM OM ØKONOMISK HJELP TIL KVALIFISERING FOR PL- LONDON 2012 12/728 28.03.2012 DS 17/12 KULTUR//SVL 242 U Nordre Land hagelag Søknad innvilget SØKNAD FRA NORDRE LAND HAGELAG OM DA MIDLER TIL HAGEFESTIVAL SOMMEREN 2012

Unntatt offentlighet ofl. 13 12/831 30.03.2012 DS 18/12 VO//MMR F30 ************************* Søknad innvilget MELDING OM DELEGERT VEDTAK - INTRODUKSJONSORDNING - SØKNAD OM DELTAKELSE I INTRODUKSJONSPROGRAM Unntatt offentlighet ofl. 13 12/837 02.04.2012 DS 19/12 VO//MMR A02 &73 **************** Søknad innvilget MELDING OM DELEGERT VEDTAK - LÆREPLAN I NORSK - SØKNAD OM OBLIGATORISK NORSKOPPLÆRING Unntatt offentlighet ofl. 13 12/838 02.04.2012 DS 20/12 VO//MMR A02 &73 ************************* øknad innvilget MELDING OM DELEGERT VEDTAK - LÆREPLAN I NORSK - SØKNAD OM OBLIGATORISK NORSKOPPLÆRING Unntatt offentlighet ofl. 13 12/840 02.04.2012 DS 21/12 VO//MMR A02 &73 ******************* Søknad innvilget MELDING OM DELEGERT VEDTAK - LÆREPLAN I NORSK - SØKNAD OM OBLIGATORISK NORSKOPPLÆRING Unntatt offentlighet ofl. 13 12/841 02.04.2012 DS 22/12 VO//MMR F30 ***************** Søknad innvilget MELDING OM DELEGERT VEDTAK - INTRODUKSJONSORDNING - SØKNAD OM DELTAKELSE I INTRODUKSJONSORDNINGEN 12/686 19.03.04.2012 DS 23/12 KULTUR//SVL 223 C Dokka barnehage Søknad innvilget SØKNAD FRA DOKKA BARNEHAGE OM STØTTE TIL TUR TIL VITENSENTERET PÅ GJØVIK Unntatt offentlighet ofl. 13 10/872 02.04.2012 DS 24/12 DBS//ESH FNR 28.07.00 ************ Søknad innvilget ENKELTVEDTAK OM SPESIALUNDERVISNING Unntatt offentlighet ofl. 13 12/845 02.04.2012 DS 25/12 VO//MMR F30 ************************* Søknad innvilget MELDING OM DELEGERT VEDTAK - INTRODUKSJONSORDNING - SØKNAD OM DELTAKELSE I INTRODUKSJONSPROGRAM Unntatt offentlighet ofl. 13 12/848 02.04.2012 DS 26/12 VO//MMR F30 ******************** Søknad innvilget

MELDING OM DELEGERT VEDTAK - INTRODUKSJONSORDNING - SØKNAD OM DELTAKELSE I INTRODUKSJONSORDNINGEN NORDRE LAND KOMMUNE, den 2. april 2012 Bente Øverby Kommunalsjef Liv Furuseth

Lnr.: 4583/12 Arkivsaksnr.: 12/891 Arkivnøkkel.: A20 Saksbehandler: LAG Utskrift til: SOSIAL KOMPETANSEPLAN OG TRIVSELPLAN FOR NORDRE LAND- SKOLEN Sammendrag: To av målområdene i prosjektet «Sosialfaglige stillinger i skolen» fra 2008-2011 har vært å få på plass en sosial kompetanseplan og en trivselsplan for skolene i kommunen. Begge dokumenter skal være styringsdokument for hvordan trening av sosial kompetanse skal foregå i Nordre Land skolen, og hvordan det skal jobbes for å forebygge mistrivsel, utestenging og mobbing. Å utvikle prososiale ferdigheter er en nødvendighet for å kunne forebygge og stoppe uønsket atferd. Tiltak for å utvikle sosial kompetanse må være en gjennomgående komponent i hele skolens faglige og sosiale virksomhet Trivsel er en viktig komponent i elevers læringsmiljø. Uten god trivsel vil ikke elevene være tilgjengelig for læring. I tillegg til disse to planene er det viktig at det er fokus på lærer-elev relasjoner. I grunnskolens satsning på prosjektet Lære å lære er det fokus på kompetansehevingen i klasseledelse, relasjonskompetanse og vurderingskriterier for alle ansatte i skolen. Disse komponentene er viktig grunnlag i arbeidet med elevers læringsmiljø, der sosial kompetanse og trivsel inngår. Vedlegg: Sosial kompetanseplan for 1. - 4. og 5. - 7. trinn Sosial kompetanseplan for ungdomsskolen (8.-10.trinn) Trivselsplan for Nordre Land-skolen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Oversikt over forebyggende programmer i Nordre Land skolen Saksopplysninger: Den sosiale kompetanseplanen og trivselsplanen er deler av Nordre Land-skolens systemer for å oppfylle sentrale krav i Opplæringsloven:

- 1-1: Elevane og lærlingane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet - 9a-1 «Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring.» - 9a-3 Skolen skal aktivt og systematisk arbeide for å fremje eit godt psykososialt miljø, der den enkelte eleven kan oppleve tryggleik og sosialt tilhør. Kunnskapsløftet, Stortingsmelding nr. 30 (03/04) og Generell del av læreplanverket gir skolene i oppgave å sette sosial kompetanse i system. Skolens fagplaner har mange gode og konkrete kompetansemål innen de ulike egenskaper som gjør at et barn kan opptre og bli betraktet som sosialt kompetent. Dette er egenskaper som empati, samarbeid, selvhevdelse, selvkontroll, ansvarlighet. Den sosiale kompetanseplanen er en måte å konkretisere skolens sosiale oppgaver på. Det å trives på skolen og ha et godt læringsmiljø rundt seg, og oppleve lek, glede og humor er viktig for å kunne lære. Det å ha en positiv personlighetsutvikling og lære seg gode samspillsregler kommer ikke av seg selv, men må trenes på. Ut fra de øvrige fagplanene, har det i de tre siste årene vært arbeidet med å få på plass en plan som kan være et metodisk opplegg for utvikling av ulike sosiale ferdigheter og som viser hvordan ferdigheter kan integreres i skolens fag, prosjekter og aktiviteter. Siden sosial kompetanse først og fremst uttrykkes gjennom handling, har skolen tatt i bruk flere praktiske verktøy som gir elevene mulighet til å trene på disse handlingene (jf.vedlegg forebyggende tiltak). Vurdering: Et sosialt kompetent barn vil oppleve mestring i ulike sosiale miljøer og situasjoner. De klarer å etablere og holde på vennskap, oppleve å bli likt og ønsket som venn og som et resultat av dette vil de oppleve trivsel og utvikling. Den sosiale kompetanseplanen blir da en handlingsplan på hvordan skolen skal gi elevene kunnskaper, holdninger og ferdigheter for å kunne delta aktivt i samfunnet og i felleskap med andre. For å bli en aktiv deltaker er det også viktig å være i et miljø der man trives. Verktøyene er i seg selv ikke tilstrekkelig for å få et godt læringsmiljø der man trives. For å trives er det viktig å være i et miljø hvor man blir akseptert slik man er og der man blir møtt med respekt. Dette må kombineres med lærere som representerer og demonstrerer positive holdninger og handlinger knyttet til dagliglivets situasjoner. Lærerens evne til å utøve klasseledelse er kanskje den viktigste suksessfaktoren for å kunne fremme prososiale ferdigheter hos barna. Det innebærer at det i tillegg til den sosiale kompetanseplanen og trivselsplan må fokuseres på klasseledelse og relasjonskompetanse hos de ansatte. God klasseledelse innebærer også at læreren klarer å forplikte og ansvarliggjøre elevene ovenfor hverandre og samtidig gjennomfører en anerkjennende praksis overfor elevenes arbeidsinnsats, atferd og prestasjoner. Alle elever er tjent med god klasseledelse, anerkjennelse og undervisningsdifferensiering innenfor fellesskapet. Forskning viser at det ikke er tilstrekkelig å ha fokus på den enkelte elevs særlige utfordringer. Klasseledelse og relasjonskompetanse er to av komponentene som nå vektlegges i kompetansehevingen sin er i gang i Nordre Land-skolen. Sosial kompetanseplan og

trivselsplan må derfor ses i sammenheng med det øvrige utviklingsarbeidet som er i gang i skolen, og bli en del av tiltakene for totalt sett å øke læringsutbytte for alle elever i skolen. Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde Hovedutvalg for levekår til å fatte slikt vedtak: Trivselsplan og sosial kompetanseplan tas til etterretning. NORDRE LAND KOMMUNE, den 10. arpil 2012 Bente Øverby Kommunalsjef Laila Gladbakke kolerådgiver

Nordre Land kommune OVERSIKT OVER FOREBYGGENDE PROGRAMMER PROGRAMMER MÅL TRIVSELSPLAN med rutine mot mobbing Sammenfatter alle tiltak som forebygger mobbing og fremmer god trivsel. TRYGG OPPVEKST Je vil trives Fortrinnsvis grupper i ungdomsskolen. ART (Aggression Replacement Training) - multimodalt program for trening av sosial kompetanse som består av 3 komponenter; sosial ferdighetstrening, sinnekontroll og moralsk resonnering PALS (positiv adferd-støttende læringsmiljø og samhandling). Benyttes som et skolesystem ved Torpa barneskole ORDENSREGLENE Være med på å skapa et positivt og trivelig miljø Ta avstand frå alle typer mobbing, rasisme og krenkende omtale av andre Reagere når mobbing blir oppdaget Å gi elevene sosial kompetanse slik at de kan mestre hverdagen sin ved å ta ansvar for egne valg og vise respekt for sine medmennesker gjennom å: sette ord på egne følelser få kunnskap om forsvarsmekanismer og hva som er normale ungdomsreaksjoner ta stilling i ulike valgsituasjoner lytte til andre utvikle positive mestringsstrategier Kunnskap om katastrofehemmeligheter Målet med ART er å øke deltakernes sosiale kompetanse gjennom systematisk opplæring av sosiale ferdigheter, sinnekontroll og evne til moralsk resonnering. Målet er at deltakerne gjennom observasjon og deltakelse i øvelser lærer å utvikle empatisk evne, håndtere eget sinne og ta i bruk hensiktsmessige sosiale ferdigheter som kan erstatte aggresjon og bygge positive nettverk. Å styrke barns sosiale kompetanse, forebygge og mestre atferdsproblemer på skolen. Dette vil gi: Bedre læringsmiljø og trivsel for elever og ansatte felles verdier og normer Felles ansvar for problemløsning av vanskelige situasjoner Mindre bråk og uro mer tid til læring Bedre læringslyst og motivasjon Økt kompetanse og mestringslyst Bedre samarbeid mellom skole hjem Formålet med ordensreglementet er å bidra til et godt samarbeid, trivsel, respekt og omsorg for hverandre. Reglementet skal fremme god orden og gode arbeidsvaner slik at læringsmiljøet blir best mulig. Formålet 1

ÖPP (Ørebro prevensjons/forebyggende program). Foreldres holdning til alkohol, rus og andre normbrudd, påvirker elevens valg og prestasjoner INDIVIDSAMTALER Temaer i samtalene kan være: o konflikthåndtering o den vanskelige samtalen o å stå ved sine egne grenser o gruppeprosesser o implementering av nye perspektiver SNAP (stop now and plan) Gjennomføres ofte i de små klassetrinnene. Er et verktøy i PALS, men kan benyttes på skoler som ikke deltar i PALS prosjekt. DET ER MITT VALG benyttets oftest i mellomtrinnet ved barneskolen. Ungdomsskolen vurderer programmet for sitt alderstrinn. med vurdering i orden og atferd er å bidra i sosialiseringsprosessen til eleven, skape et godt psykososialt miljø og kommunisere om eleven sin orden og atferd. Reglementet er også et viktig pedagogisk hjelpemiddel i arbeidet med å realisere Nordre Land skolenes helhetlige mål, slik de er nedfelt i opplæringsloven, Kunnskapsløftet og Kommunedelplan for grunnskolen. I tillegg er det samarbeid med buss selskapene om ordensregler og konsekvenser tilpasset denne arenaen. Dette er et foreldreintervensjonsprogram som har til hensikt: forebygge tidlig alkoholdebut redusere alkoholbruk og andre normbrudd blant ungdommer gjennom å påvirke foreldres holdning till at unge drikker alkohol Hensikten er at barn og ungdom får mulighet til å: Språksette egen hverdag Avdekke katastrofetanker Ha en voksenkontakt Avdekke helsesvikt og omsorgssvikt Det inngår som ett av flere tiltak i en individuell atferdsstøtteplan for å fremme barns sosiale ferdigheter gjennom å lære kognitiv problemløsning og sinnekontroll. å styrke barns sosiale kompetanse, forebygge og avhjelpe problematferd i skolens læringsmiljø gjennom pro-aktive strategier. Å være problemforebyggende og legge vekt på proaktive tiltak framfor reaktive tiltak. Å være et proaktive læringsmiljø som kjennetegnes av tydelige forventninger til positiv atferd og sosial kompetanse At ansatte legger vekt på positiv involvering, oppmuntring og umiddelbare forutsigbare reaksjoner ved negativ atferd og regelbrudd. Hjelpe barn og unge til å utvikle en positiv sosial atferd. Hjelpe barn og unge til personlig vekst og utvikling, samt hjelpe dem til å ta selvstendige valg. 2

OBSERVASJONER RASISME et proaktivt arbeid for å avdekket negative holdninger ift rasisme, homofili og fremmedfrykt. SKOLETEAM Rektor sitt møte, der lærer representant fra små-, mellom- og ungdomsstrinn er representert. Videre sitter representanter fra BVT(Barneverntjenesten) PPT, skolehelsetjenesten, psykisk helse sammen med en fra sosialfaglig veiledningstjenesten. RELASJONSKOMPETANSE- er en måte å arbeide relasjonsbasert, der man anvender instituttets (INREL) likeverdiget og fagpersonlige måte å arbeide på i veiledning MOTIVERENDE INTERVJU (MI). MI er et samtaleverktøy som har som mål å øke en persons vilje til å endre sin atferd basert på antagelsen om at den sterkeste motivasjonen mer sannsynlig vil lede til atferdsendringer. Utviklet av Karolinska Institutets folkhälsoakademi STEG FOR STEG benyttes i fra 3-4 klasse Steg for steg har til hensikt å lære barn prososiale ferdigheter og redusere impulsiv og aggressiv atferd. Støtte hjem og skole i det generelle forebyggende arbeid når det gjelder problematferd. Gi læreren et konkret metodisk verktøy for utvikling av elevmiljøet som ledd i det forebyggende arbeidet. Observere og registrere sosial samhandling eller atferd. Observere læringsmiljøet Systematisere arbeid for å oppfylle likestillingsloven 8 a, diskriminerings- og tilgjengelighetsloven 6 og diskrimineringsloven 5 Styrke tverrfaglig samarbeid En arena der vi har åpne kanaler for å kunne gi elever tidlig hjelp. En arena der det gis mulighet til å drøfte konkrete saker hvor det er nødvendig for å få en rask løsning for barn som sliter. Det er i dag ca 40 ansatte i kommunen som innehar kompetanse på dette området. Individsamtalene som gjennomføres på skolene av sos.fag, benytter prinsippene i relasjonsbasert ledelse. Det er avtalt veiledning av personell fra Institutt for relasjonsbasert ledelse for lærergrupper i småskolen Å hjelpe elever med både å UTFORSKE og å BEARBEIDE ambivalens overfor atferdsendring Å øke motivasjon til forandring når det gjeller risikofylte levevaner, livsstil eller situasjoner målsettinger: 1. Øke barns evne til å forstå egne og andres følelser ta andres perspektiv vise medfølelse og omtanke for andre 2. Redusere barnas impulsive og aggressive atferd ved å: bruke en metode for problemløsning i sosiale situasjoner trene på sosiale ferdigheter 3

ZIPPYS VENNER. Benyttes i 1.-2. klasse SOSIAL KOMPETANSE PLAN Planen skal innarbeides i skolens årsplaner. De ulike fagplanene vil definere klare mål for å styrke og trene på de egenskaper som elevene har behov for, for å bli sosial kompetent. Et sosialt og emosjonelt barn har følgende egenskaper: 1. Samarbeid dele med andre, hjelpe og følge beskjeder 2. Selvhevdelse - han en positiv oppfatning av seg selv 3. Selvkontroll kunne vente på tur, utsette behov og inngå kompromisser, samt kontrollere følelser 4. Ansvarlighet Ta ansvar for egne handlinger og viser respekt for andres eiendeler og arbeid 5. Lek, glede og humor kunne føle glede, spøke og gå ut og inn av lekerammen samt respektere regler 6. Empati klare å se ting fra andres synsvinkel, sette seg inn i andres situasjon, vise medfølelse og ha innsikt om seg selv ØVRIGE TILTAK Prosjektet sosialfaglig veileder i skolen 3. Dempe barnas sinnereaksjon ved å få barna til å bli oppmerksomme på hva som gjør dem sinte få dem til å legge merke til hvordan sinnet føles lære dem å bruke teknikker for å dempe sinnet Programmet har som hovedmål å forebygge emosjonelle vansker ved å stimulere til bedre mestring/takling av dagliglivets problemer (stressmestring). Konkrete mål er å utvikle barnas sosiale ferdigheter, gjøre dem bedre i stand til å identifisere og snakke om følelser, bedre deres kommunikative evner, utvikle vennskapsferdigheter og konfliktløsningsferdigheter samt lære dem å takle forandringer og tap og støtte andre barn som har det vanskelig. Målsettingen med planen er at elevene skal: Kunne mestre og oppleve mestring i ulike sosiale miljøer og situasjoner. Etablere og holde på vennskap Oppleve å bli likt og ønsket som venn Oppleve trivsel og utvikling. Mål med prosjektet er å sette sosial kompetanse i system i grunnskolen i Nordre Land kommune Prosjektet Lære å lære - Vektlegge klasseledelse - 4

Elevrådsarbeid knytta til utvikling av trivselsplan Elevundersøkelse om trivsel i 3. 7. og ungdomstrinnene Invitasjon til foresatte å delta på foreldreundersøkelse Invitasjon til lærere å delta på lærerundersøkelse Konferansetimer 2 ganger årlig der trivsel, mobbing tas opp sammen med elev og foresatt Allmøter for elever der mobbing/trivsel er tema Personalmøter der trivsel /mobbing er tema Utdeling av info brosjyre Elevens skolemiljø Skolehelsetjenesten - Skolevei / inspeksjon. Tilsyn med elever til og fra buss stasjon Samarbeid med buss selskap om ordensregler på buss. Fast treffpunkt med selskapene relasjonskompetanse Videreføre plan for systematisk kompetanseheving hos skolens ansatte. Det stilles faglige kvalitetskrav til undervisningen. Tid til kollega veiledning Konkurranse om tegninger og slagord Oppsummering og evt etterarbeid i samråd med personaleet, elevråd, FAU, Samarbeidsutvalg og Skolemiljøutvalget Forskrift om kommunens helsefremmede og forebyggende arbeid i skolehelsetjenesten formål er å fremme psykisk og fysisk helse, fremme gode sosiale og miljømessige forhold og forebygge sykdom og skade. 5

Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for 1.-4 og 5.-7. klasse. Gjeldende fra 01.01.2012. Planen evalueres årlig. 1

Definisjon: Terje Ogden har definert sosial kompetanse slik: Et sett av ferdigheter, kunnskaper og holdninger som trengs for å mestre ulike sosiale miljøer, som gjør det mulig å etablere og vedlikeholde sosiale relasjoner, og som bidrar til at trivsel økes og utvikling fremmes. Pålegg: Opplæringslova 1-1: Elevane og lærlingane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet og opplæringslova 9a-3 Skolen skal aktivt og systematisk arbeide for å fremje eit godt psykososialt miljø, der den enkelte eleven kan oppleve tryggleik og sosialt tilhør pålegger skolene å gi elevene anledning til å trene på sosiale ferdigheter. Målsetting. Elevene skal: Kunne mestre og oppleve mestring i ulike sosiale miljøer og situasjoner. Etablere og holde på vennskap Oppleve å bli likt og ønsket som venn Oppleve trivsel og utvikling. Egenskaper: 1. Samarbeid dele med andre, hjelpe og følge beskjeder 2. Selvhevdelse - han en positiv oppfatning av seg selv 3. Selvkontroll kunne vente på tur, utsette behov og inngå kompromisser, samt kontrollere følelser 4. Ansvarlighet Ta ansvar for egne handlinger og viser respekt for andres eiendeler og arbeid 5. Lek, glede og humor kunne føle glede, spøke og gå ut og inn av lekerammen samt respektere regler 6. Empati klare å se ting fra andres synsvinkel, sette seg inn i andres situasjon, vise medfølelse og ha innsikt om seg selv Evaluering: Evalueres årlig i sosialfaglig arbeidsgruppe. Første gang høsten 2012. Evalueringen sendes skolelederne. 2

1.-4. trinn Emne Mål Ferdighet Tiltak Empati Vise omtanke og respekt for andres følelser og synspunkter Å lytte til andre og gi respons til andre i samtaler Uttrykke tanker om livet, tap og sorg, godt og ondt og gi respons på andres tanker. Innsikt i andres levemåter Ta hensyn til andre Kunne sette seg inn i andres situasjon Sette ord på egne følelser Gi ros og oppmuntring Å være bevisst sine følelser Å forstå andres følelser Å lytte Å gi et kompliment Å vise at du liker noen Å hjelpe andre PALS Fadderordning Benjaminpris Vennegrupper Samarbeid Kunne dele med andre, hjelpe andre, følge regler og kunne ta imot beskjeder Føre en enkel dialog om samvittighet, etiske leveregler og verdier. Selvhevdelse Kunne be om informasjon, kunne presentere seg sjøl og sine meninger, og forholde seg aktivt til andres handlemåte og meninger Å kunne uttrykke egne tekster og opplevelser gjennom ord, tegning, bilder etc Fortelle fra egne opplevelser ift ulike aktiviteter Være deltakende i ei gruppe Å være hjelpsom (få hjelp og gi hjelp) Å kunne arbeide sammen med alle i gruppen Eleven kan følge regler i en lek. Være trygg sammen med andre Tørre å være seg selv Våge å være ærlig og innrømme feil Å dele noe Å hjelpe andre Å delta Å stille et spørsmål Å si takk Å håndtere frykt Å gi instruksjoner Å fremføre en klage Å svare på en klage Å takle å mislykkes Å belønne deg selv Grunnlovsjubileet Zippys venner Konflikthåndtering Uteaktiviteter Individuelle samtaler Flerkulturell kunst Delta i ulike religioners feiring 3

Emne Mål Ferdighet Tiltak Selvkontroll/ Samhandling Kunne tilpasse seg fellesskapet og ta hensyn til andre. Utsette egne behov ved å vente på tur og kunne inngå kompromisser Delta i undring og refleksjon over likheter mellom mennesker med ulik oppfatning av tros- og livssynsspørsmål Ta kontakt med andre på en god måte Vise vennlighet. Respektere når andre sier nei. Eleven lytter til andre Å reagere på erting Å vise at du liker noen Å forhandle Å håndtere å bli flau Å bruke selvkontroll Å starte en samtale Å føre en samtale SNAP på bestilling ART på bestilling Markere den internasjonale Holocaust dagen (27.januar) Ansvarlighet Ta ansvar for egne eiendeler og eget arbeid. Vise respekt for andres eiendeler og arbeid. Ta ansvar for å løse oppgaver. Ta ansvar for å følge gruppens/skolens regler Kan samarbeide med andre og rette seg etter flertallet Å vite hva som er mitt og ditt Ta ansvar for skolearbeidet Uttrykke glede Vise glede Å lytte Å følge instruksjoner Å stille et spørsmål Å be om unnskyldning Å sette seg et mål Flerkulturell kalender fra antirasistisk senter Lek Humor og glede Vise glede over egen og andres mestring. Kunne leke med andre. Kunne le og more seg sammen med andre Å si takk Å gi ett kompliment Å forstå andres følelser Å uttrykke sine følelser Andre eksempler Vi vil at ingen skal være utenfor, Trinnregler, Ordensregler, Stoppregelen, Arbeid mot mobbing, Fadderordning, Temadager,, Hjem skole samarbeid,elevråd, Elevsamtale 4

5. -7. trinn Emne Mål Ferdighet Tiltak Empati Vise omtanke og respekt for andres følelser og synspunkter Si hyggelige ting til hverandre Godta at andre er annerledes enn meg Å forstå at alle er like verdifulle Å lytte Å forstå andres følelser Å dele noe Å hjelpe andre Å være bevisst sine følelser Det er mitt valg Samarbeid Kunne dele med andre, hjelpe andre, følge regler og kunne ta imot beskjeder Samtale om etikk i forbindelse med ulike familieformer Diskutere rasisme og hvordan antirasistisk arbeid kan forebygge rasisme Å ta initiativ Fremheve det positive i hverandre Utnytte hverandres egenskaper i ei gruppe Å følge instruksjoner Å gi ett kompliment Å konsentrere seg om en oppgave Å bestemme seg for hva man skal gjøre Individuelle samtaler Verdigrupper (TO) Selvhevdelse Kunne be om informasjon, kunne presentere seg sjøl og sine meninger, og forholde seg aktivt til andres handlemåte og meninger Trygg på seg selv Gjøre egne valg Være bevisst egne følelser Å presentere seg selv. Å gi ett kompliment Å belønne deg selv Å være bevisst sine følelser Å uttrykke sine følelser Å sette seg et mål 5

Emne Humor og Mål Kjenne glede når andre gjør Ferdighet Å uttrykke sine Tiltak glede det bra følelser Selvkontroll/ Vise glede over egen og andres mestring. Kunne Kjenne Å vise vanlig glede høflighet når andre Å håndtere ta en beslutning å bli Samhandling leke med andre. Kunne le og more seg sammen med lykkes Å tåle motgang flau Å bruke ART på Kunne andre tilpasse seg fellesskapet og ta hensyn til Å Løse kunne konflikter le av seg med selv, ord og selvkontroll Å dele noe bestilling andre. Utsette egne behov ved å vente på tur og selvironi hjelpe andre når de trenger Å håndtere å bli kunne inngå kompromisser det holdt utenfor Pals Skal kunne forklare hva som skjer under puberteten og ha en samtale om ulik kjønnsidentitet og variasjon i seksuell orientering Diskutere helseskader som kan oppstå ved bruk av ulike rusmidler Å håndtere gruppepress Å være bevisst sine følelser Å ta en beslutning Lekegrupper Følge regler og prinsipp for samhandling og fair play Å føre en samtale Snap på Å unngå bråk med bestilling andre Ansvarlighet Vente på tur Ta ansvar for egne eiendeler og eget arbeid. Vise respekt for andres eiendeler og arbeid. Ta ansvar for å løse oppgaver. Å bidra til at alle i gruppen trives Føle ansvar for fellesskapet Ta ansvar for egne handlinger i faglige og Sosiale sammenhenger Å takle å mislykkes Å dele noe Å gi ett kompliment Å hjelpe andre Å unngå slagsmål Å be om hjelp Å stille et spørsmål Å be om unnskyldning 6

Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for 8-10. klasse Gjeldende fra 01.01.2012. Planen evalueres årlig. 1

Definisjon: Terje Ogden har definert sosial kompetanse slik: Et sett av ferdigheter, kunnskaper og holdninger som trengs for å mestre ulike sosiale miljøer, som gjør det mulig å etablere og vedlikeholde sosiale relasjoner, og som bidrar til at trivsel økes og utvikling fremmes. Pålegg: Opplæringslova 1-1: Elevane og lærlingane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet og opplæringslova 9a-3 Skolen skal aktivt og systematisk arbeide for å fremje eit godt psykososialt miljø, der den enkelte eleven kan oppleve tryggleik og sosialt tilhør pålegger skolene å gi elevene anledning til å trene på sosiale ferdigheter. Kunnskapsløftet og stortingsmelding nr 30 (03/04) Målsetting. Elevene skal: Kunne mestre og oppleve mestring i ulike sosiale miljøer og situasjoner. Etablere og holde på vennskap Oppleve å bli likt og ønsket som venn Oppleve trivsel og utvikling. Egenskaper: 1. Samarbeid dele med andre, hjelpe og følge beskjeder 2. Selvhevdelse - han en positiv oppfatning av seg selv 3. Selvkontroll kunne vente på tur, utsette behov og inngå kompromisser, samt kontrollere følelser 4. Ansvarlighet Ta ansvar for egne handlinger og viser respekt for andres eiendeler og arbeid 5. Lek, glede og humor kunne føle glede, spøke og gå ut og inn av lekerammen samt respektere regler 6. Empati klare å se ting fra andres synsvinkel, sette seg inn i andres situasjon, vise medfølelse og ha innsikt om seg selv Evaluering: Evalueres årlig i sosialfaglig arbeidsgruppe. Første gang høsten 2012. Evalueringen sendes skolelederne. 2

8. 10. trinn Emne: Mål Ferdighet Tiltak Empati Vise omtanke og respekt for andres følelser og synspunkter Samtale om oppgaver i familien og om variasjoner i familieformer Drøfte hvordan språk kan uttrykke og skape holdninger til enkeltindivider og grupper av mennesker Samarbeid Kunne dele med andre, hjelpe andre, følge regler og kunne ta imot beskjeder Utforme praktiske regler for samspill med andre og være med på å ta demokratiske avgjørelser Drøfte etiske spørsmål knyttet til menneskeverd og menneskerettigheter, likeverd og likestilling Selvhevdelse Kunne be om informasjon, kunne presentere seg sjøl og sine meninger, og forholde seg aktivt til andres handlemåte og meninger Beskrive roller i egen hverdag og undersøke hvilke forventninger det er til disser rollene Samtale om hva er identitet Utrykke egne opplevelser og begrunne egne synspunkter Å forstå at alle er like verdifulle Respektere andres synspunkt Kunne leve seg inn i andres situasjon Utnytte hverandres egenskaper i ei gruppe Kunne ta initiativ Være bevisst egne følelser Eleven kan grunngi egne standpunkt Å være bevisst sine følelser Å forstå andres følelser Å lytte Å gi ett kompliment Å vise at du liker noen Å hjelpe andre Å gi instruksjoner Å følge instruksjoner Å be om hjelp Å dele noe Å konsentrere seg om en oppgave Å håndtere selvmotsigende beskjeder Å bruke selvkontroll Å håndtere frykt Å fremføre en klage Å svare på en klage Å takle å mislykkes Å belønne deg selv Å håndtere gruppepress Å hevde dine rettigheter Verdigrupper (TO) 5 timer Empati på klassens time Valg og verdier (RLE) Dialog om ulike livssynsspørsmål Samfunnsfag- drøfte menneskeverd, rasisme og diskriminering Reflektere over mellom menneskelige relasjoner Vise evne til å skille mellom positivt og negativt ladede uttrykk (fag) Uttrykke egne meninger og opplevelser(norsk) Jobbe med selvbilde Grunnlovsjubileet Konflikthåndtering Flerkulturell kunst Delta i ulike religioners feiring 3

Emne Humor og Å Mål kunne le av seg selv, Ferdighet Å uttrykke sine følelser Tiltak glede selvironi Å håndtere å bli holdt Vise glede over egen og andres mestring. utenfor Samhandling Kunne leke med andre. Kunne le og more seg Å hevde gi ett kompliment dine ART på bestilling Kunne sammen tilpasse med andre seg fellesskapet og ta Løse konflikter med ord rettigheter Å vise at du liker noen hensyn Gjøre sitt til andre. til trivsel Utsette i samband egne med behov ved å vente måltider på tur og kunne inngå kompromisser Drøfte Planlegge spørsmål og gjennomføre kring en rus fest og misbruk sammen Redegjøre med andre for i forbindelse en konflikt med og kunne høytid drøfte og eller mulige en annen løsninger markering Gjøre rede for hvordan bruk av rusmidler kan føre til helseskader og drøfte forebygging av slike skader Gjøre rede for sammenhenger mellom ulike fysiske aktiviteter, livsstil og helse og hjelpe andre når de trenger det Å bruke selvkontroll Å reagere på erting Å be om lov Å håndtere å bli flau Å håndtere gruppepress Drøfte å se sammenheng mellom årsak og virkning (konsekvenser) Ta ansvar for egne handlinger. Viser respekt for andres eiendeler, arbeid og standpunkt. Skoletur Ansvarlighet Vente på tur Ta ansvar for egne eiendeler og eget arbeid. Vise respekt for andres eiendeler og arbeid. Ta ansvar for å løse oppgaver. Drøfte problemstillinger knyttet til seksualitet, ulik seksuell orientering, prevensjon, abort og seksuelt overførbare infeksjoner Ta ansvar for egne handlinger i faglige og Sosiale sammenhenger Å stille et spørsmål Å be om unnskyldning Å sortere problemer etter hvor viktige de er Å sette seg er mål Å finne ut årsaken til et problem Å ta en beslutning Å lytte Individuelle samtaler Jobbe med ordensregler Utvikle klasseregler Individuelle samtaler Trivselsplan i klasse Psykisk helse i skolen Verdigrupper (TO) 5 timer 4

Andre eksempler Vi vil at ingen skal være utenfor, Trinnregler, Ordensregler, Stoppregelen, Arbeid mot mobbing, Fadderordning, Temadager,, Hjem skole samarbeid,elevråd,, Elevsamtale 5

Nordre Land kommune Trivselsplan og rutine mot mobbing Skolene i Nordre Land er: Tegning: Anne Lene Hagen Rønningen 9 TBUS

Tegning: Heidi Skjøy Solberg 7B DBS Tegning: Silje Marie Erstad Lien 4 TBUS Tegning: Shabbir Ali Zade 9A DUS 2

1. MÅL Utgangspunkt opplæringslova 9a-1. Alle barn har rett til å trives på skolen 2. SLAGORD «Bra for alle» 3. DEFINISJON OG AVKLARING OM MOBBING En person er mobbet eller plaget når han eller hun, gjentatte ganger og over en viss tid, blir utsatt for negative handlinger fra en eller flere andre personer (Olweus) I forarbeidet til opplæringslova 9a sies det at alle former for krenkende ord eller handling skal undersøkes. Krenkende handling gjelder også utestenging. Elevens rett til å ha det bra på skolen er absolutt. Kjennetegn for trivsel: Ros og støtte Respekt Orden og arbeidsro Trivsel for elevene i Nordre Land skolene kjennetegnes ved: Bli sett og få ros og støtte fra lærere og medelever, og å bli godtatt som den du er. Vise respekt ved å si hyggelige ting- og å gjøre hyggelige ting mot hverandre. Orden og arbeidsro. Feks ha orden på bøkene sine, være stille. Aktiviteter som f. eks bygge hytte i skogen, skateboard rampe, lekestativ, paradis, spill og forskjellige leker. Inkludering og samhandling. Dvs at alle skal ha noen å være sammen med, og vi skal gjøre hverandre gode. Rettferdighet. F eks å bli tatt på alvor når noe skjer Omsorg ved å trøste hverandre 3

Kjennetegn ved mobbing kan være: Når man blir utsatt for negative handlinger som - Når noen sier vonde, ekle ting eller truer deg. - Når noen slår, dytter, sparker deg eller stenger deg inne eller lignende. - Når du blir stengt ute fra kameratflokken. - Når noen ler eller latterliggjør det du sier, eller konsekvent neglisjerer/ stiller spørsmål ved alt du sier. Mobbing er krenkinger satt i system. Erting Utestegning Maktkontroll Trakassering og plaging 4. FOREBYGGENDE PLAN Systematisk arbeid i skolemiljø: Si hyggelige ting Lære seg å dele Respekt Trivselsregler i klassene Ordensregler (Link til ordensreglement overordnet og lokalt) Trening av sosiale ferdigheter (Link til sosial kompetanseplan) 4

5. HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Hva skal vi gjøre når noen blir mobbet? Si ifra til en voksen Fortelle hva som skjer Samtale med mobber Observasjon Vi følger med Rutine ved mobbing - skal beskrive hvilke tiltak vi setter i verk når en alvorlig mobbesak skal løses. Se rutine mot mobbing. Rutinen som følger er ment som veiledende. Det er viktig at skolen selv kommer fram til et egnede tiltak som bygger på de prinsippene som er beskrevet i rutinen. Det viktige er at systematikk og ansvar er tydelig, og at skolen tar kontroll over saken. 5

Nordre land kommune RUTINE VED MOBBING Utarbeidet av: Sos.fag.veileder prosjektgruppe Rutine ved mobbing Godkjent Verson: 1 Revidering: Årlig Ansvar: Skoleleder 1. KVALITETSMÅL/ HENSIKT Sikre at skolen oppfyller krav i henhold til opplæringslova 9a-1: Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring. 2. GENERELT Skolen har ansvar for å sette på plass tiltak som er i tråd med regjeringens manifest mot mobbing anno 2009. Gjennomgås etter årlig revidering. 3. ANSVAR Rektorgruppa har ansvar for årlig revidering og gjennomgang av rutinen ved oppstart av nytt skoleår. Rektor har ansvar for at rutinen implementeres blant alle ansatte og elever. Rektor har ansvar for at det gjennomføres gjennomgang og evt øvelser med ansatte og elever Kontaktlærer har ansvar for å i verksette tiltak umiddelbart der det er mistanke om eller uttrykt mobbing i sin klasse / kontaktgruppe. Dette skal utføres sammen med de andre lærerne på trinnet. 4. UTFØRELSE Jamfør sjekkliste 5. EVALUERING/REGISTRERING 6