Sykdomsbyrde i Norge og globalt resultater fra Global burden of disease 2015

Like dokumenter
FOLKEHELSEKONFERANSE I HEDMARK 2016 Sykdomsbyrde og sosiale forskjeller i helse

kols et sykdomsbyrdeperspektiv

(klinisk) Helsepsykologi - Befolkningshelse

Sykdomsbyrde i Norge Helsekonferansen 7. mai 2013

Global sykdomsbyrde. Trygve Ottersen

Folkehelse i et samfunnsperspektiv

Rusmiddelbruk og ruslidelser kunnskap for folkehelse

Helse og sykdom i Norge

Hjerte- og karsykdom i fortid og fremtid: Trender for dødelighet, sykelighet og risikofaktorer

Helse, levekår og livsløp fra barn til voksen

Helsetilstanden i Norge Else Karin Grøholt

Folkehelsealliansen Nordland. 5. mai Velkommen!!

Folkehelseutfordringer. Samhandlingskonferansen Helse Nord- Trøndelag, 29. januar 2015 Anne Reneflot

Forebyggende helsearbeid; kosthold og helse

Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene?

rapport 2016:1 Sykdomsbyrde i Norge Resultater fra Global Burden of Diseases, Injuries, and Risk Factors Study 2013 (GBD 2013)

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv

RAPPORT SENTER FOR SYKDOMSBYRDE. Resultater fra Global Burden of Diseases, Injuries, and Risk Factors Study 2015 (GBD 2015)

Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene?

Folkehelseutfordringer i Trøndelag

HelseOmsorg21-monitor - redskap for å følge utviklingen i forskning og innovasjon for helse og omsorg

Rusforebyggende virkemidler som en del av kommunenes folkehelsearbeid

Bakgrunn for folkehelsearbeidet, hva er de nasjonale folkehelseutfordringene?

Mål for folkehelsearbeidet i Norge

BEDRE HELSE for ALLE fra kunnskap til handling

Forebyggende helsearbeid; kosthold og helse

Kosthold og livsstil - betydning for sykdomsutvikling

Rapport IS Samfunnsgevinster av å følge Helsedirektoratets kostråd

Hodepine som folkehelseproblem. Lars Jacob Stovner Professor i Nevrologi Leder av Nasjonal kompetansetjeneste for hodepine

Statistiske oppgaver over selvmord i Norge, Norden og de baltiske land. Suicide statistics in Norway, the Nordic and the Baltic countries

Vi har flere med hjerte- og karsykdommer enn landsgjennomsnittet, men er på omtrent samme nivå som nabokommunene våre.

Helse- og samfunnsøkonomi anvendelser innen forebygging og folkehelse

Forebygging lønner det seg?

OECD OG COMMONWEALTH FUND. Magne Nylenna, direktør, Kunnskapssenteret

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv

Frisklivssentraler. Ellen Eimhjellen Blom Seniorrådgiver, avd. grupperettet folkehelsearbeid

Nøkkeltall status og utvikling i helse- og omsorgssektoren. Helsedirektør Bjørn Guldvog 6. mars 2013

FOLKEHELSE STØV OG HELSEEFFEKTER AV LUFTFORUREINING KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT

Fastlegen, Edderkoppen.. Legens mulige påvirkning av pasientenes livsstil inkludert fysisk aktivitet. Toppen av isfjellet?

Folkehelseutfordringer og muligheter i Midt-Norge Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT). Innspill til folkehelsemeldingen Trondheim 31.5.

Kunnskapsbasert praksis

Rus som risikofaktor for skader og ulykker. Hans Olav Fekjær, 2013

Introduksjon av Nasjonalt råd for ernæring S E M I N A R O M SOSIAL ULIKHET I HELSE O G KO ST H O L D H E L S E D I R E K TO R AT ET

Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer

Kost - fysisk aktivitet og helse. Sigmund A Anderssen FTT Seksjon for idrettsmedisinske fag, Norges idrettshøgskole, Oslo

Kommunale frisklivssentraler - rammer og innhold

Er det mulig å forebygge demens? Overlege Arnhild Valen-Sendstad Klinikk for medisin v/ Lovisenberg Diakonale Sykehus

Psykisk helse i et samfunnsperspektiv hva kan vi gjøre for å forebygge psykiske problemer?

Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen

«Når sjela plager kroppen»

Samfunnskostnader ved ulykker og vurdering av tiltak for å redusere disse Hvorfor er Finansdepartementets rundskriv R-109/14 nyttig?

Aldring, sykelighet og dødelighet i LAR Hva kan gjøres?

Kvinner lever lenger, men er sykere

Ledningsnettet betydning i et samfunnsmessig helseperspektiv

Koronarsykdommens epidemiologi

Koronarsykdommens epidemiologi

Kommunens folkehelsearbeid. Alle snakker om folkehelse. Hva? Hvorfor? Hvordan?

Dødelighet hos pasienter med alvorlige psykiske lidelser. Anne Høye Psykiater PhD, UNN/UIT Psykiatriveka,

Alkohol og folkehelse - på leveren løs? Svein Skjøtskift Overlege, avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus

Dimensjonere offentlig politikk og tiltak for å håndtere risikofaktorer for ikke-smittsomme sykdommer

Støy og søvnforstyrrelser Hvilken betydning har dette for helsen vår?

Slik fremmer vi psykisk helse, forebygger psykiske lidelser og får men mer fornuftig samfunnsøkonomi

Helse-/samfunnsøkonomi anvendelser innen forebygging og folkehelse

Minoritetshelse på dagsorden Hva vet vi?

Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten

Status, fremdrift og mål for Prioriteringsutvalget

Helseutfordringene hvordan er de i din kommune? Geir Stene-Larsen Direktør, Nasjonalt folkehelseinstitutt

4 HVORFOR FRISKLIVSSENTRALER

Folkehelsen i Norge er generelt god

Folkehelseprofil Helse- og omsorgskomite

Beskrivelse Forventet levealder ved fødsel, beregnet ved hjelp av dødelighetstabell. 15 års gjennomsnitt. Sist oppdatert januar 2013.

Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer

Aldring, helse og funksjon

Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen Oppskrift for et sunnere kosthold

Støy og folkehelsen vår

Folkehelseplan Bydel St. Hanshaugen

Intensjonsavtale om tilrettelegging for et sunnere kosthold. mellom

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet

De store folkehelseutfordringene Hva er de største utfordringene - og de viktigste tiltakene? Grunnkurs C del 2 Bodø Kai Brynjar Hagen

Grunnkurs C Stavanger 2016 Folkehelselov og miljøretta helsevern

Leve hele livet. HUNT kommer til sør-trøndelag! - Folkehelsealliansen og frivilligheten - ABC for bedre mental helse

Hvordan forbedre det norske kostholdet? Statens, produsentenes og dagligvarebransjens rolle

Grunnkurs C Stavanger 2015 Folkehelselov og miljøretta helsevern

Kostrådene og FNs bærekraftmål som rammer for arbeidet med norsk kosthold

Dødelighet og dødelighetstabell

God helse - gode liv! Verdien av tilrettelagt fysisk aktivitet i psykisk helsearbeid. Assisterende helsedirektør Øystein Mæland

Drikkevannet, vårt viktigste næringsmiddel

Veileder for kommunale frisklivssentraler. Ellen Blom Seniorrådgiver avd forebygging i helsetjenesten Helsedirektoratet

Status, fremdrift og mål for Prioriteringsutvalget

En sunn sjel i et sunt legeme? Risiko- og beskyttelsesfaktorer for psykiske lidelser

Likeverdige helsetjenester i Vestre Viken Innføringskurs i Migrasjon og helse 16. og 17. september 2014

LUNGEDAGENE 2013 Oslo 2.november Knut Weisser Lind. Primærforebygging av. hjertekarsykdom - eller kort om noen av vår tids livsstilsproblemer

Fysisk aktivitet for sinnets helse Innlegg påp

Dødelighet og dødelighetstabell

Helsetjenesten rolle i det helsefremmende og forebyggende arbeidet. v/avd.direktør Henriette Øien

Barn og unges helse i Norge

Eldrebølge lge eller tsunami?

Dødelighet og dødelighetstabell

Nøkkeldata til kommunene. Byglandsfjord 16. september 2011

Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås

Transkript:

Folkehelsearbeid kurs C Sem Gjestegård, Asker 7. juni 2017 Sykdomsbyrde i Norge og globalt resultater fra Global burden of disease 2015 Stein Emil Vollset, MD, DrPH Leder, Senter for sykdomsbyrde, Folkehelseinstituttet, Oslo/Bergen Professor, Institutt for global helse og samfunnsmedisin, Universitetet i Bergen Affiliate professor, Institute for Health Metrics and Evaluation, University of Washington, Seattle

https://fhi.no/hn/sykdomsbyrde/ http://www.healthdata.org/policy-report/norway-state-nations-health https://fhi.no/globalassets/dokumenterfiler/rapporter/sykdomsbyrde_i_norge_2015.pdf http://www.aftenposten.no/viten/-sykdommene-som-stjeler-flest-friske-levear-621639b.html

Norge forventet levealder 1846-2016 84.2* År 40 50 60 70 80 Stagnasjon kvinner 1984-1989 Stagnasjon menn 1955-1974, 1984-1988 Fattigdom Krig-pandemi Krig Tobakk Farlig fett Usunt kosthold Fallende spedbarnsdødelighet 6.9 Overvekt Inaktivitet Alkohol Den kardiovaskulære revolusjon: antihypertensiva beta-blokkere acetylsalicylsyre trombolyse statiner bypass kirurgi koronar angioplastikk 80.6* 1850 1900 1950 2000 Datakilde: Human mortality database; *SSB-tall 2010-16 FHI rapport 2012:4 oppdatert

Dødelighet i Norge i store dødsårsaksgrupper, alle aldre 1951-2013 0 200 400 600 800 Menn Hjertekar Andre sykdommer Kreft Ulykker og vold 0 50 100 150 200 250 0 200 400 600 800 Kvinner 0 50 100 150 200 250 Age standardized with Nordic-2000 standard; gen_d10.r plot2011_3.r sev 15dec2011 1950 1960 1970 1980 1990 2000 2010 1950 1960 1970 1980 1990 2000 2010 FHI rapport 2012:4 oppdatert R-koder (-R95) redistribuert proporsjonalt etter alder, kjønn, år

2014-15 1993: Global Burden of Disease (GBD) prosjekt ved Verdensbanken og Verdens helseorganisasjon (WHO) WHO perioden 1998-2003: World Health Report 2002 GBD 2010 studien startet i 2007 ved Institute for Health Metrics and Evaluation (IHME) ved University of Washington i Seattle (hovedfinansiering fra Gates Foundation) I Lancet 2012 GBD 2013 - første gang for 188 land. Publisert i Lancet 2014-2015. GBD 2015 publisert i eget nummer av Lancet (oktober 2016) i samarbeid over 1500 forskere fra over 120 land. Resultater fra GBD 2015 på nett: www.healthdata.org GBD 2016 pågår for fullt skal publiseres i Lancet i september

Oktober 2016 Dødelighet og levealder Ikke-dødelig helsetap, forekomst DALY Friske leveår Risiko faktorer FNs TUSENÅRSMÅL SDG: FNs bærekraftsmål

Sykdomsbyrde Oversikt over befolkningers helsetilstand Sykelighet (helsetap) og dødelighet (Ikke-dødelig) helsetap + tapte leveår = DALY 316 sykdommer og sykdomsgrupper (inkluderer skader) 79 risikofaktorer og grupper av risikofaktorer Etter alder og kjønn og over tid/sted og med usikkerhetsmål 195 land/territorier 1990-2015 (I GBD 2016, for land med mer enn 200 millioner innbyggere, subnasjonale resultater)

Sykdomsbyrde: død og pine - kan de måles? Dødelighet (målt som tapte leveår*) + Sykelighet (ikke-dødelig helsetap**, pine) = SYKDOMSBYRDE (Samlemålet for sykdomsbyrde kalles DALY, forkortelse for «disability adjusted life years». På norsk: helsetapsjusterte leveår, gode leveår) * tidlige dødsfall teller mer; **sykdommens forekomst x sykdommens helsetapsvekt

Hva er tapte leveår (YLL)?

(Ikke dødelig) helsetap (YLD) = sykdomsforekomst x helsetapsvekt Salomon et al. Lancet Global Health 2015

Den norske sykdomsbyrden 2015 https://fhi.no/globalassets/dokumenterfiler/rapporter/sykdomsbyrde_i_norge_2015.pdf Kilde: Lancet, oktober 2016, www.healthdata.org Data kan lastes ned

Norge sykdomsbyrde 2015 0-79 år begge kjønn Hjertekar Kreft Selvmord Overdoser Trafikkdød (ikke-dødelig) Muskel-skjelett Psykiske lidelser GBD 2015

Risikofaktorer hva betyr de? Alle risikofaktorer forklarer 53% av død < 70år Atferdsfaktorer (Tobakk, kosthold, alkohol/illegale rusmilder, fysisk inaktivitet) 45% GBD 2015

Kosthold - mer planter, sunnere fett, mindre salt Antall Død Tapte leveår Helsetap DALY Alle <70 år Alle <70 år Alle <70 år Alle <70 år Alle kostholdsfaktorer 6 957 1 510 85 767 42 201 17 104 12 051 102 872 54 253 Lite frukt 1 369 374 18 992 10 632 3 665 2 760 22 658 13 393 Lite grønnsaker 1 626 354 20 165 10 119 1 470 866 21 634 10 984 Lite helkorn 1 268 315 16 827 9 185 5 043 3 910 21 870 13 095 Lite nøtter og frø 1 456 306 17 657 8 770 3 426 2 497 21 083 11 267 Lite melk 214 67 3 128 1 813 265 125 3 392 1 936 Mye rødt kjøtt 72 30 1 268 843 1 036 853 2 304 1 696 Mye bearbeidet kjøtt 641 165 8 652 4 737 4 526 3 535 13 178 8 272 Mye sukkerholdig drkke 22 11 446 340 352 312 798 651 Lite fiber 481 98 5 688 2 875 348 157 6 036 3 033 Lite kalsium 229 65 3 182 1 770 274 121 3 456 1 891 Lite omega-3 fettsyrer 957 233 12 424 6 591 0 0 12 424 6 591 Lite flerumettede fettsyrer 200 16 1 670 465 78 20 1 748 485 Mye transfett 114 26 1 483 782 83 43 1 566 825 Mye salt 877 170 10 252 4 585 1 598 883 11 850 5 468 Kilde: GBD 2015

Hvilke kostråd kan man hente fra GBD resultatene Mer plantekost (frukt, grønnsaker, helkorn, fiber, nøtter og frø) Mindre salt Mindre bearbeidet kjøtt Sunnere fett (mer omega-3, mer flerumettet, ikke transfett) Stemmer godt med de norske kostrådene Bedre data fra Norge (Norkost) og FAO i GBD 2015

Global Burden of Disease 2013: Tapte leveår Hjertesykdom dominerer Malaria Vold Veitrafikk Hjerneslag AIDS

Global Burden of Disease 2013: Sannsynlighet for å dø mellom eksakt alder 15 og 50 år etter årsak 188 land Swaziland (49.6%) Norge (3.5%) Data fra GBD 2013 Mortality and Causes of Death Collaborators. Lancet 2015

Global Burden of Disease Study: Levealder begge kjønn Norge 2015 82.0 år 12. plass 84.1 år (14.pl) 79.9 år (7.pl) www.healthdata.org 47 55 60 65 70 75 80 85 Data fra Global Burden of Disease Study 2015 www.healthdata.org

2015: Levealder og helsetapsjustert levealder (levealder fratrukket helsetap gjennom livet; «friske leveår») For Norge, 11.5 år lavere for kvinner og 9.5 år lavere for menn sammenliknet med forventet levealder. Data fra: GBD 2015. Lancet 2016

Island (+1.7år) og Japan (+2.2år) Island (+1.0år) og Sveits (+0.8år) Norske kvinners levealder (84.1 år, 14.plass) mot Norden og Japan (ikke vesentlig forskjellig fra Sverige og Finland Danmark (-1.7år) Forventet Levealder: GBD-tall for 2015 [Sverige (+0.5 år)] Norske menns levealder (79.9 år, 7. plass) mot Norden og Sveits Danmark (-1.6år) og Finland (-1.9 år) Data fra: GBD 2015

GBD 2013: Levealder begge kjønn 1990-2013 Forventet levealder - begge kjønn 30 40 50 60 70 80 90 Norden Afrikas sør-spiss Forventet levealder - begge kjønn 30 40 50 60 70 80 90 Globalt 188 land Data fra GBD 2013 www.healthdata.org 1990 2000 2010 År 1990 2000 2010 År

YEARS CHANGE IN LIFE-EXPECTANCY BOTH SEXES FROM 1990-2013 selfharm interpersonal violence HIV/AIDS & TBC GLOBAL: +6.2 Neonatal Diarre LRI etc LESOTHO: - 13 YEARS SWAZILAND: - 11.5 ZIMBABWE: -7.4 SOUTH AFRICA: - 4.1 NAMIBIA: - 1.7 BOTSWANA: -2.1 Cancer 1990 2010 DENMARK: +4.9 FINLAND: +5.5 NORWAY: +4.6 SWEDEN: +4.2 ICELAND: +4.7 Cardiovasc Data fra GBD 2013 www.healthdata.org 80 81 81 82 83

Lancet september 2016 og mai 2017 September 2016: Rangering av 188 land basert på 33 helserelaterte indikatorer fra FNs bærekraftsmål Mai 2017: Rangering av helsevesenet i 195 land basert på 33 dødsårsaker som påvirkes av helsetjenestetilbudet til den enkelte pasient

oppsummering Verdens største helseregnestykke Global Burden of Disease Study (www.healthdata.org) Gjort for 195 land/territorier inkludert Norge I Norge taper vi leveår av hjertekarsykdom og kreft Hos unge: selvmord, overdoser, trafikkdødsfall Vi har helsetap fra vondt i rygg og nakke, angst og depresjon Usunt kosthold, røyking, og høyt blodtrykk er risikofaktorene som betyr mest

www.healthdata.org Alle resultater i GBD 2015 tilgjengelige I visualiseringer: http://www.healthdata.org/results/datavisualizations GBD Compare PÅ NORSK!!! Nedlastbare data results tool http://ihmeuw.org/3zlc Folkehelseinstituttet: www.fhi.no/hn/sykdomsbyrde www.thelancet.com/gbd