Næringsforsyning ved økologisk frøavl av timotei, engsvingel og bladfaks Nutrient supply to organic seed crops of Phleum pratense, Festuca pratensis and Bromus inermis Trygve S. Aamlid Planteforsk Apelsvoll forskingssenter, avd. Landvik, N-4886 Grimstad, Norge The Norwegian Crops Research Institute, division Landvik, N-4886 Grimstad, Norway SAMMENDRAG Økologisk frøeng av Grindstad timotei, Fure engsvingel og Leif bladfaks ble etablert med bygg som dekkvekst på tre steder i Sørøst-Norge i 1998 og 1999. Grasartene ble sådd alene (såmengde 6 kg ha -1 ) eller sammen med Milkanova kvitkløver (6 + 1 kg ha -1 ). Frøengene ble ikke høstgjødsla, men fikk om våren 0, 30 eller 60 kg tot-n ha -1 i blautgjødsel fra storfe eller tørka hønsegjødsel. På grunn av konkurranse fra kløveren ble antall frøstengler og frøavlinga i første engår redusert ved samdyrking med kvitkløver. Denne reduksjonen ble helt eller delvis oppveid av større frøavling i andre og tredje engår, men i sum for tre engår var frøavlinga av timotei og engsvingel ikke større på ruter sådd med enn på ruter sådd uten kvitkløver. Innblanding av kløverfrø førte dessuten til vanskeligere sertifisering av timoteifrøpartiene. Bare for bladfaks økte andreårsavlinga så mye at såing sammen med kvitkløver kan anbefales på jord som nylig er omlagt til økologisk drift. Optimal N-gjødsling til timotei økte fra 30 kg N ha -1 i første til 60 kg N ha -1 i andre og tredje engår. Tilsvarende optimum til bladfaks var 0-20 og 60 kg N ha -1 og til engsvingel 0-20, 30 and 60 kg N ha -1 i henholdsvis første, andre og tredje engår. Sterkere N-gjødsling reduserte forekomsten av kvitkløver, både i frøenga og i rensa frøpartier, men det var ingen viktige samspill mellom gjødsling og såing med eller uten kvitkløver. ABSTRACT Organic seed crops of timothy cv. Grindstad, meadow fescue cv. Fure and smooth bromegrass cv. Leif were established in a cover crop of spring barley at three sites in SE Norway in 1998 and 1999. The grasses were sown in pure stand (seeding rate 6 kg ha -1 ) or mixed with white clover cv. Milkanova (6 kg grass seed + 1 kg clover seed ha -1 ). No fertilizer was applied in autumn, but in spring crops received 0, 30 or 60 kg of total (Kjeldahl) N ha -1 in cattle slurry or dried poultry manure. Due to competition from the clover, first year panicle numbers and seed s were lower on plots sown with white clover than on plots sown in pure stand. Although this was compensated by higher seed s due to heavier seed heads in the second and third ley year, the total seed s of timothy and meadow fescue over the three year period were not higher from mixed than from pure crops. Contamination of white clover seed also complicated certification of the timothy seed lots. Only in smooth bromegrass were second year seed s elevated to such an extent that inclusion of white clover may be justified, primarily on soils that have been converted to organic farming recently. Optimal N inputs to timothy seed crops increased from 30 kg N ha -1 in the first ley year to 60 kg N ha -1 in the second and third ley year. Corresponding figures in smooth bromegrass were 0-20 and 60 kg N ha -1 and in meadow fescue 0-20, 30 and 60 kg N ha -1 in the first, second and third year, respectively. Higher N inputs decreased the occurrence of white clover, both in the field and the cleaned seed lots, but interactions between inputs and sowing with or without white clover were mostly absent. Key words: Bromus inermis, Festuca pratensis, mixed cropping, nitrogen, organic seed production, Phleum pratense, Trifolium repens.
INNLEDNING Gjennom EU-forordning 180499 vil det i hele EØS-området fra 1.januar 2004 bli stilt krav om at alt frø og plantemateriale som skal brukes i økologisk landbruk, skal være økologisk dyrka. I Norge er det et politisk mål at 10% av landbruksarealet skal være lagt om til økologisk drift innen 2010. For å nå dette målet har Statens Landbrukstilsyn beregnet at den økologiske frøproduksjonen av de viktigste engvekstene timotei, engsvingel og rødkløver bør øke til henholdsvis 126, 57 og 46 tonn pr år innen 2009 (Anonym 2001). Dette behovet står i skarp kontrast til dagens økologiske frøavl, som de siste åra har utgjort bare 8-10 tonn timotei, 1-2 tonn engsvingel og 5-6 tonn rødkløver pr år. De største utfordringene ved økologisk engfrøavl er: 1. Bekjempelse av ugras og uønska kulturplanter slik at frøavlingene holder de nødvendige krav til renhet for å bli sertifisert på vanlig måte. Dette innebærer både forebyggende tiltak gjennom et fornuftig vekstskifte, direkte bekjempelse i gjenleggsår eller engår, og spesielle rensemessige tiltak for å fjerne vanskelige frøslag fra de økologiske partiene. 2. Næringsforsyning, spesielt forsyning av nitrogen til rett tid og i rett mengde ved økologisk grasfrøavl. 3. Høsting av kløverfrø uten tilgang på kjemiske nedsviingsmidler. 4. Bekjempelse av sopp og skadedyr, spesielt kløversnutebiller, ved økologisk frøavl av kløver. I Norge har vi hittil fokusert mest på de to førstnevnte problemstillingene. Spørsmålet om nitrogenforsyning ved økologisk grasfrøavl er særlig aktuelt da mye av frøavlen forgår i områder med liten tilgang på husdyrgjødsel. På Landvik hadde vi i perioden 1994-2001 er såkalt dyrkingssystemfelt som ble drevet uten husdyrgjødsel. Forsøk i dette feltet viste at var mulig å oppnå gode frøavlinger av 'Grindstad' timotei i andre engår dersom frøenga ble etablert sammen med Alpo alsikekløver eller den norske kvitkløverforedlinga Kvkv 9001. a i andre engår var gjennomgående litt større ved såing sammen med kvitkløver (920 kg ha -1 ) enn ved såing sammen med alsikekløver (859 kg ha -1 ). I første engår var det imidlertid ikke mulig å oppnå frøavlinger som tilfredsstilte renhetskrava for sertifisert frø (Aamlid 1999). En viktig innvending mot forsøka i dyrkingssystemfeltet på Landvik var at det ikke var mulig å ha med forsøksledd med husdyrgjødsel. I de fleste åra inngikk heller ikke kontrollruter der graset var sådd i reinbestand uten kløver. Det var også uheldig at kvitkløverforedlingen Kvkv 9001 ikke var offisielt godkjent, og at det derfor ikke var mulig å få kjøpt frø av sorten. (Pr mai 2002 er det fortsatt usikkert om Kvkv 9001 vil bli lansert som ny sort). Endelig var det ønskelig å vinne erfaring med økologisk frøavl av andre grasarter i tillegg til timotei. For å imøtekomme disse innvendingene er det nå gjennomført nye forsøk med næringsforsyning til økologisk frøeng av timotei, engsvingel og bladfaks. MATERIALE OG METODER Åmot x * Sande Forsøk ble etablert våren 1998 og 1999 på Planteforsk Landvik, hos Erling Gjessing i Sande, Vestfold, og på Buskerud landbruksskole, Åmot (Fig.1). Samtlige forsøk ble anlagt etter en splitt-blokk plan med tre gjentak og to forsøksfaktorer i kryss på storruter innafor hvert gjentak. Forsøksledda var som følger: * Landvik Fig.1. Kart over Sør-Norge med lokalisering av forsøksstedene. Fig. 1. Map of South Norway with experimental sites indicated.
Faktor 1: Type frøeng 1. Grindstad timotei (såmengde 6.0 kg ha -1 ). 2. Grindstad timotei pluss Milkanova kvitkløver (frøet blanda, såmengde 6.0 + 1.0 kg ha -1 ) 3. Fure engsvingel (såmengde 6.0 kg ha -1 ) 4. Fure engsvingel pluss Milkanova kvitkløver (frøet blanda, såmengde 6.0 + 1.0 kg ha -1 ) 5. Leif bladfaks (såmengde 6.0 kg ha -1 ) 6. Leif bladfaks pluss Milkanova kvitkløver (frøet blanda, såmengde 6.0 + 1.0 kg ha -1 ) Faktor 2: Gjødsling om våren i engåra A. Ingen gjødsling B. 30 kg total-n ha -1 i husdyrgjødsel C. 60 kg total-n ha -1 i husdyrgjødsel De ulike gjødselnivåene skyldtes det norske regelverket for økologisk produksjon, som inntil februar 2001 tillot en maksimal tilførsel av 60 kg tot-n ha -1 år -1 i form av konvensjonell husdyrgjødsel. På Landvik og i Buskerud ble husdyrgjødsla gitt som blautgjødsel fra storfe, og tilført mengde ble justert på grunnlag av analyser før spredning. I Vestfold ble nitrogenet i engåra tilført i form av pelletert hønsegjødsel godkjent til bruk i økologisk landbruk (Vadheim- Groplex NPK 8-2-5). Forsøka ble ikke høstgjødsla, verken i gjenleggsåret eller engåra. Av de tre forsøksstedene var det bare feltet i Sande som hadde vært drevet økologisk gjennom flere år. Feltet på Åmot hadde de siste åra fått mye husdyrgjødsel, men jorda var ikke inspisert og godkjent av den norske DEBIO-myndigheten. På Landvik ble feltene etablert på et skifte som hadde vært benyttet til konvensjonell frøavl, grønnsak- og potetdyrking til og med 1997. Gjenleggsåret 1998 ble derfor karensår, og skiftet ble DEBIO-godkjent i 1999. I 1999 ble forsøksfeltet i Buskerud lagt igjen uten dekkvekst i midten av juli. Ellers ble samtlige felt etablert med toradsbygg 'Sunnita' som dekkvekst, og gjenleggsåkeren ble gjødsla med 60 kg N ha -1 i form av blautgjødsel fra storfe. Om høsten i gjenleggsåret ble byggavlinga bestemt på samtlige forsøksruter. Gjennomsnittlig treskedato var 8.september. Bygghalmen ble fjerna etter tresking. Mellom blomstring og tresking i engåra ble forekomsten av kløver (både sådd kvitkløver og 'vill' kløver som spirte fra harde frø i jorda) bedømt som prosent av plantebestandet. Videre ble antall frøstengler telt i en eller flere rammer på et samla areal tilsvarende 0.25 m 2 (Buskerud), 0.27 m 2 (Vestfold) eller 0.36 m 2 (Landvik) i hver forsøksrute. Før dryssing (som regel om lag ei uke før forventa tresking) ble 100 tilfeldige frøtopper klippet pr rute, og disse ble seinere brukt til bestemmelse av gjennomsnittlig lengde (bare timotei) og vekt pr utreska frøtopp. Andre registreringer i engåra omfattet legdeprosenten ved høsting. Forsøksrutene ble treska direkte med forsøksskurtresker ved 20-30% vann i frøa. Gjennomsnittlig treskedato var 27.juli, 12.august og 22.august for henholdsvis engsvingel, timotei og bladfaks. a ble tørka og seinere rensa på laboratoriemaskiner i forsøksrenseriet på Landvik. For å skille gras- og kløverfrø ble det som regelbrukt triør, men det ble ikke lagt mer arbeid i rensinga enn det som vil være mulig i kommersielt frørenseri. Etter rensing ble en representativ frøprøve fra samtlige forsøksledd (kombinasjoner meduten kvitkløver x vårgjødsling) i hvert årsfelt analysert for renhetsprosent, innhold av kløverfrø og tusenfrøvekt i frølaboratoriet på Landvik. Ettersom bladfaks etablerte seg dårlig både på Landvik og i Buskerud i 1998, og ettersom også engsvingel etablerte seg dårlig i samme år i Buskerud, er alle årsfelt fra disse etableringene holdt utenfor sammendraga For timotei omfatter forsøksmaterialet dermed seks felt i første engår, seks felt i andre engår og tre felt i tredje engår. For engsvingel er tilsvarende antall felt henholdsvis fem, fem og to, og for bladfaks henholdsvis fire, fire og ett felt.
RESULTATER OG DISKUSJON Gjenleggsåret I gjennomsnitt for fem årsfelt var avlinga av bygg som dekkvekst mindre på ruter som hadde gjenlegg av gras pluss kvitkløver enn på ruter som bare hadde gjenlegg av gras. Utslaget var størst for bladfaks, som gjennomgående konkurrerte minst med kornet i gjenleggsåret (Fig. 2). Disse resultatene er i samsvar med nye norske forsøk med bruk av Milkanova som underkultur ved økologisk korndyrking (Trond Henriksen, pers. komm. 2002). --------------------- Kornavling Grain, kg hā 1 3350 3300 3250 3200 3150 3100 3050 3000 2950 2900 Timotei Phleum pratense Engsvingel Festuca pratensis Bladfaks Bromus inermis Uten kvitkløver Without 'Milkanova' Med kvitkløver With 'Milkanova' Fig.2. Virkning av gjenlegg av ulike grasarter med og uten kvitkløver på avling av bygg som dekkvekst i gjenleggsåret. Fig.2 Effect of undersowing three grasses with or without white clover on grain of spring barley in the year of establishment. Timotei ----------------------- Selv på ruter der det ikke var sådd kvitkløver utgjorde kløver (i hovedsak 'ville' planter av alsikekløver, rødkløver og kvitkløver) 12-14% av plantebestanden, og dette holdt seg stabilt gjennom hele engperioden (Tabell 1). Såing av kvitkløver mer enn fordoblet kløverbestandet i første engår, men kløverandelen avtok etter hvert og var i tredje engår på samme nivå som på ruter sådd uten Milkanova. Tilslaget av sådd kvitkløver i første engår var gjennomgående større på den nyomlagte jorda på Landvik enn på de andre feltene som hadde vært drevet økologisk ogeller med tilførsel av husdyrgjødsel gjennom flere år (data ikke vist i tabell). Gjødsling med husdyrgjødsel reduserte kløverinnslaget, og denne effekten økte med økende alder av frøenga (Tabell 1). På grunn av konkurransen fra kvitkløveren var det i første engår en klar tendens til lavere timoteifrøavling på ruter sådd med kvitkløver. I andre engår var det ingen sikker forskjell, og i tredje engår gikk tendensen i motsatt retning. I sum for engperioden var frøavlinga henholdsvis 1385 og 1371 kg ha -1 ved såing med eller uten Milkanova. Mens timoteifrøavlinga flata ut ved 30 kg N ha -1 i første engår, økte den opp til største gjødselmengde i de to siste engåra (Tabell 1). Problemet med forurensning av kløverfrø i det rensa timoteifrøet avtok utover i engperioden. Med unntak for kombinasjonen som var sådd uten kvitkløver og med sterkest gjødsling var det bare tredjeårsengene som tilfredsstilte det internasjonale kravet om maksimum 1% innblanding av en bestemt art i sertifisert frø. Sterkere gjødsling og såing uten kvitkløver førte til signifikant reduksjon av kløverinnblandinga i første og andre engår (Fig. 3).
Tabell 1. Virkning av såing med eller uten Milkanova kvitkløver og vårgjødsling med ulike mengder nitrogen i husdyrgjødsel på kløver (sådd kvitkløver og viltvoksende kløver) i prosent av plantebestand og frøavling (kg ha -1, korrigert til 100% renhet og 14% vann) av Grindstad timotei i første, andre og tredje engår. Table 1. Effects of sowing with or without white clover and of nitrogen inputs on clover (sown white clover and voluntary clovers) as % and seed (kg ha -1, adjusted to 100% purity and 14% water content) of timothy cv. Grindstad in the first, second and third ley year. Uten kvitkløver Without white clover Med kvitkløver With white clover % kløver i rensa timoteifrø % clover seed in cleaned seed of timothy Første engår First ley year Andre engår Second ley year Tredje engår Third ley year 14 369 12 479 12 523 31 297 19 521 14 567 P% 7 8 >20 >20 <1 15 kg tot-nha 0 25 284 19 402 18 409 30 20 359 15 523 11 563 60 22 357 12 575 9 663 P% 12 <5 10 <1 11 5 LSD 5% - 50-74 - 191 25 20 15 10 5 0 Første engår First ley year Andre engår Second ley year Tredje engår Third ley year ----------------------- Uten kvitkløver Without 'Milkanova', 0 kg Nha Uten kvitkløver Without 'Milkanova', 30 kg Nha Uten kvitkløver Without 'Milkanova', 60 kg Nha Med kvitkløver With 'Milkanova', 0 kg Nha Med kvitkløver With 'Milkanova', 30 kg Nha Med kvitkløver With 'Milkanova', 60 kg Nha Fig.3. Virkning av kombinasjoner av husdyrgjødsel og såing med eller uten kvitkløver på innhold av kløver i rensa timoteifrø i første, andre og tredje engår. Horisontal linje angir kravet til sertifisert frø. Fig.3. Effect of combinations of increasing N inputs and sowing with or without white clover on the contamination of clover seed in cleaned seed of timothy in the first, second and third ley year. Horizontal line indicates international standard for certified seed. ---------------------- Tabell 2 viser avlingskomponenter og legde i timoteifrøengene. I middel for alle tre engår hadde såing med eller uten kvitkløver ingen virkning på antall frøstengler, men førte til lengre og tyngre frøtopper med en tendens til større tusenfrøvekt. Ettersom størrelsen på timoteitoppene i hovedsak bestemmes under vekstpunktets differensiering i mai måned, mens tusenfrøvekta bestemmes fra blomstring til høsting, kan dette tyde på noe av nitrogenet som kvitkløveren hadde fiksert ble mineralisert i disse periodene. Gjennomsnittlig topplengde, toppvekt og tusenfrøvekt økte også med økende tilførsel av husdyrgjødsel opp til 30 kg N ha -1, mens antall frøstengler og legdeprosenten ved høsting økte opp til 60 kg N ha -1.
Noe overraskende kunne det verken for frøavling, avlingskomponenter eller noen av de andre parametrene påvises samspill mellom såing med eller uten kvitkløver og gjødsling med husdyrgjødsel. Ved frøavl av timotei synes det derfor ikke være mulig å kompensere for manglende tilgang på husdyrgjødsel ved å ta med kvitkløver ved såing av frøenga. I det hele viser resultatene at 'Milkanova' er lite egnet som underkultur nitrogenkilde ved økologisk timoteifrøavl. Med bakgrunn i erfaringene fra dyrkingssystemfeltet på Landvik (Aamlid 1999) 2002) er det rimelig at de mer småblada og mindre konkurransekraftige norske kvitkløversortene Norstar og Snowy egner seg bedre for dette formålet. ------------------------- Tabell 2. Hovedeffekter av såing med eller uten kvitkløver og ulik vårgjødsling på avlingskomponenter og legde i timoteifrøengene. Middel av 15 årsfelt. Table 2. Main effects of sowing with or without white clover and nitrogen input on seed components and lodging of timothy seed crops. Mean of 15 crops in various ley years. Frøstengler pr m 2 Panicles per m 2 Lengde pr u- treska frøtopp Length per unthreshed seed head, mm Vekt pr u- treska frøtopp Weight per unthreshed seed head, mg Tusenfrøvekt Thousand seed weight mg Legde ved høsting Lodging at seed harvest % Uten kvitkløver 470 43 276 645 11 Without Milkanova Med kvitkløver 463 46 308 658 19 With Milkanova P% >20 <5 <1 14 14 Vårgjødsling N input 0 kg tot-n ha -1 408 41 270 634 11 30 kg tot-n ha -1 478 46 300 656 14 60 kg tot-n ha -1 514 46 306 664 20 P% <0.1 <0.1 <0.1 <0.1 <1 LSD 5% 33 2 11 13 5 Engsvingel I enda større grad enn for timotei konkurrerte kløver kraftig med engsvingel i etableringsåret og første engår (Tabell 3a). Første års frøavling var da også klart mindre på ruter etablert med kvitkløver enn på ruter etablert uten kvitkløver. Dette ble delvis kompensert av større annetårsavling på ruter sådd med kvitkløver, noe som hadde sammenheng med at kløverandelen på disse rutene ble mer enn halvvert fra første til andre engår. I sum for hele engperioden var likevel frøavlinga mindre på ruter med Milkanova (1180 kg ha -1 ) enn på ruter uten Milkanova (1254 kg ha -1 ). Jamført med timotei viste engsvingel liten respons før økte mengder husdyrgjødsel om våren i engåra. Som hovedeffekt var det først i tredje engår en klar tendens til at frøavlinga økte med økende gjødsling helt opp til 60 kg tot-n ha -1. I andre engår ble det påvist sikkert samspill idet optimal gjødsling var 30 kg N ha -1 på ruter sådd med kvitkløver og 60 kg N ha -1 på ruter sådd uten kvitkløver (data ikke vist i figur eller tabell). I motsetning til for timotei var det ikke problemer med å skille kvitkløver fra engsvingel ved rensing slik at frøavlinga holdt kravet til sertifisert frø. Resultatene fra renhetsanalysene er derfor ikke tatt med for engsvingel. I et kommersielt frørenseri er det likevel grunn til å tro at separering av kløverfrø og engsvingelfrø på triør vil medføre større tap av engsvingelfrø jo større innslaget er av kløver i frøengene.
I middel for til sammen 12 årsfelt var legdeprosenten ved høsting av engsvingelfrøengene større på ruter sådd med Milkanova (58%) enn på ruter sådd uten Milkanova (49%). Såing med Milkanova førte til færre frøstengler (520 mot 605 m -2 ), men tyngre frøtopper (253 mot 221 mg). Gjødsling hadde ingen sikker virkning på antall frøstengler, men økte toppvekta og legdeprosenten helt opp til største nitrogenmengde (data ikke vist i tabell). ---------------------- Tabell 3. Virkning av såing med eller uten 'Milkanova' kvitkløver og vårgjødsling med ulike mengder nitrogen i husdyrgjødsel på kløver (sådd kvitkløver og viltvoksende kløver) i prosent av plantebestand og frøavling (kg ha -1, korrigert til 100% renhet og 14% vann) av (a) 'Fure' engsvingel og (b) 'Leif' bladfaks i første, andre og tredje engår. Table 3. Effects of sowing with or without white clover cv. Milkanova and of nitrogen inputs on clover (sown white clover and voluntary clovers) as % and seed of (a) meadow fescue cv. Fure and (b) smooth bromegrass cv. Leif in the first, second and third ley year. a) Engsvingel Meadow fescue Uten kvitkløver Without white clover Med kvitkløver With white clover Første engår First ley year Andre engår Second ley year Tredje engår Third ley year 29 289 18 640 9 557 64 167 27 694 14 562 P% <5 <5 <1 6 >20 >20 kg tot-nha 0 46 229 23 618 15 479 30 45 228 21 694 10 560 60 48 227 23 690 9 640 P% >20 >20 >20 >20 >20 <5 b) Bladfaks Smooth bromegrass Uten kvitkløver Without white clover Med kvitkløver With white clover Første engår First ley year Andre engår Second ley year Tredje engår Third ley year 45 24 11 236 5 79 42 0 14 320 5 69 P% 18 17 >20 >20 >20 kg tot-nha 0 48 12 17 231 6 74 30 42 11 11 292 5 75 60 40 14 9 311 4 72 P% 13 >20 17 5 >20 >20 LSD 5% - - - 65 - -
Bladfaks For bladfaks omfatter materialet 9 årsfelt, derav 5 årsfelt i Sande der jorda hadde vært drevet økologisk over lengre tid. Dominansen av disse feltene forklarer hvorfor kløverprosenten gjennomgående var lite påvirket av om frøengene var sådd med eller uten Milkanova (tabell 3b). Også i bladfaks gikk imidlertid kløverandelen kraftig tilbake med økende alder på frøenga. Konkurranse fra dekkveksten førte til liten eller ingen frøavling av bladfaks i første engår. I andre engår var frøavlinga på Landvik og i Buskerud signifikant større på ruter sådd med Milkanova enn på ruter sådd uten Milkanova, men siden dette var ikke tilfelle i Sande, var middeltalla for fire felt ikke signifikant forskjellige (Tabell 3b). Av tredjeårsenger ble det bare høsta ett felt av bladfaks, og disse resultatene må derfor tillegges mindre vekt. Hos bladfaks var det tendenser (5<P%<20) til at antall frøstengler og gjennomsnittlig vekt pr frøtopp økte med økende gjødsling opp til 60 kg tot-n ha -1. Til tross noe mer legde ved høsting (henholdsvis 21 og 16%), var det også en tendens til tyngre frøtopper på ruter sådd med 'Milkanova' (462 mg) enn på ruter sådd uten 'Milkanova' (413 mg). KONKLUSJON 1. På grunnlag av disse forsøka må vi frarå å ta med Milkanova kvitkløver som underkultur ved etablering av økologisk frøeng av timotei og engsvingel. Til bladfaks kan Milkanova være med på jord som nylig er omlagt til økologisk drift. Særlig i engsvingel vil Milkanova konkurrere og hemme danning av frøstengler i første engår. Seinere går bestandet av kvitkløver tilbake og etterlater nitrogen som gir større frøtopper og dermed større frøavling i andre og kanskje tredje engår. For timotei og engsvingel kan imidlertid denne avlingsgevinsten ikke veie opp for tapt frøavling i første engår. For timotei vil samsåing med Milkanova dessuten øke problemene med å få sertifisert frøpartiene på grunn av innblanding av kvitkløverfrø. Muligheten for å bruke andre sorter av kvitkløver eller andre arter av belgvekster som underkultur ved økologisk grasfrøavl bør undersøkes nærmere. 2. Foreløpige normer (kg tot-n ha -1 ) for vårgjødsliing av økologisk grasfrøeng er som følger: 1.engår 2.engår 3.engår Timotei 30 60 60 Engsvingel 0-20 30 60 Bladfaks 0-20 60 Ikke grunnlag I Norge er normen for tilførsel av husdyrgjdsel fra konvensjonelt landbruk nå øket til max. 80 kg tot-n ha -1 år -1. For engsvingel og bladfaks bør muligheten for å tilføre husdyrgjødsel om høsten, både i gjenleggsåret og engåra, undersøkes nærmere. 3. Ved økologisk grasfrøavl er det, særlig for bladfaks, men også for timotei og engsvingel, vanskelig å oppnå frøavlinger av tilfredsstillende størrelse og kvalitet i første engår. Den ordinære kontraktstida for økologisk grasfrøavl bør derfor utvides fra to til tre år. LITTERATUR Anonym 2001. Tiltak for å øke produksjonen av økologisk såvare og plantemateriale. Prosjektrapport, Landbrukstilsynet, 1.februar 2001. 22 s. Aamlid, T.S., 1999. Organic seed production of timothy (Phleum pratense) in mixed crops with clovers (Trifolium spp.) I: Herbage seed as a key factor for improving production and environmental quality. Proceedings of the fourth international herbage seed conference, Perugia, Italy 23-27 May 1999. s. 28-32.