Informasjons- og dialogmøte om beredskap i endring Anne Rygh Pedersen Avdelingsdirektør Hans Kristian Madsen Avdelingsleder
Kjøreplan Politidistrikt Vest, 28.10.15, kl. 10-13.30 10:00-10:15 Velkommen Anne Karin Hamre, Fylkesmann Sogn og Fjordane 10:15-11:15 Beredskap i endring Nødmeldingstjenesten og samlokalisering av 110 og 112 Beslutningsgrunnlag for ny organisering av brann- og redningsvesenet Fagskole for brann Anne Rygh Pedersen (DSB) Hans Kristian Madsen (DSB) Pause etter behov underveis i presentasjonen 11:15-11:45 Innspel om framtidig organisering av alarmsentraltenesta 11:45-12:35 Spørsmål og diskusjon Alarmsentralen KS 12:35-12:45 Oppsummering og avslutning DSB 12:45-13:30 Lunsj
Beredskap i endring? Ny utdanning kunnskapsutvikling Samlokaliserte nødsentraler Færre og større brann- og redningsvesen Målestokken endres Nye beredskapsregioner
Nye distrikter Vest Illustrasjon: politiet.no
Nye politidistrikter besluttet bredt flertall i Stortinget Fra 27 til 12 politidistrikter Politidirektoratet (POD) har foreslått administrasjonssteder 110 (brann) og 112 (politi) samlokaliseres. Samlokalisering med 113 utredes av HOD. Felles yttergrenser Stortingets vedtak 10. juni 2015 betyr Harmoniserte beredskapsgrenser Nødmeldetjenesten skal forbedres 12 nye lokale redningssentraler (LRS) Nye 110-regioner yttergrense som politiet
Administrasjonssteder i nye politidistrikt - forslag på høring Forslaget sendt ut på høring 05.10.15, høringsfrist 17.11.15. Om administrasjonssted gjelder Politimesterens kontor og lederstøtte Operasjonssentralen plasseres på samme geografiske sted 110 og 112 samlokaliseres på administrasjonsstedet DSB anmoder kommunene om å benytte høringen.
Nye 110-regioner - forslag på høring DSBs varsel om vedtak av nye 110-regioner sendt ut 06.10.15 - høringsfrist 10.12.15. Hjemmel i brann- og eksplosjonsvernloven 16. 110-regionene får sammenfallende yttergrenser med politidistriktene, samsvarer med Stortingets vedtak. Varsel av hvilke kommuner som vil bli pålagt å etablere 110-sentral i de nye 110-regionene sendes ut etter at POD har fattet endelig beslutning om administrasjonssteder.
Forbedring av nødmeldingstjenesten
Program for forbedring av nødmeldingstjenesten Overordnet målsetning Å sikre at nødmeldingstjenesten klarer å utnytte de samlede ressursene mer effektivt og gi en mer brukerrettet tjeneste med høyere kvalitet enn i dag. Programmet følger opp anbefalingene fra Nasjonalt nødmeldingsprosjekt Det skal igangsettes aktiviteter som vil skape en tryggere og bedre nødmeldingstjeneste for publikum og nødstilte. Programmet eies av JD Deltagere i programmet er POD, Hdir, DNK og DSB. Programmet skal sikre nasjonalt og tverretatlig perspektiv på forbedringstiltak Bilde: Colourbox
Program for forbedring av nødmeldingstjenesten - aktiviteter Produkt Pågående aktivitet, høst 2015 Beslutningsgrunnlag til regjeringen om gjennomføring av anbefalte forbedringstiltak. Innhenting av informasjon og erfaringer om pågående forbedringsaktiviteter innenfor nødmeldingstjenesten Tverretatlig analyse av funn Vurdering av fremtidige forbedringstiltak med nasjonalt og tverretatlig perspektiv Områder for forbedring Kapasitet Kompetanse Teknologi Forståelse av lovverk Styring og forvaltning Organisering
Samlokalisering 110 og 112
Samlokalisering - Overordnede føringer «...det er et mål å samlokalisere nødmeldingssentralene for brann og politi i samme bygg, og slik at de dekker de samme geografiske områdene....» (fra Stortingets behandling, Innst. 306 S (2014-2015), av Prop. 61 LS (2014-2015), (Nærpolitireformen)) «... brannvesenets 110-sentral følger de geografiske grensene til et politidistrikt, men samtidig slik at en 110-sentral kan omfatte mer enn ett politidistrikt. Departementet vil videreføre dette prinsippet ved etableringen av nye politidistrikter....» (Prop. 61 LS (2014-2015), (Nærpolitireformen)) Det er i forslag til statsbudsjett for budsjettåret 2016 (Prop. 1 S (2015-2016)) lagt inn midler for gjennomføring av 1-3 samlokaliseringsprosesser i 2016. DSB og POD har i fellesskap mottatt oppdrag om å starte planleggingsarbeidet. DNK skal bidra. Bilde: Colourbox
Samlokalisering - føringer for arbeidet I arbeidet med samlokalisering skal det skapes lokalt medeierskap og forankring til prosessene. Samlokalisering i 2016 vil gi nyttige erfaringer mtp. praktiske løsninger og økonomi. Sentralene som samlokaliseres i 2016 skal gjennomføres med lokalt samtykke. Bilde: Colourbox
Samlokalisering - prosesser og forberedende arbeid I 2015 gjennomføres planleggingsarbeid og forberedende aktivitet for gjennomføring av Stortingets vedtak. Dette innebærer blant annet Beskrivelse av flytteprosessene Rekkefølge på gjennomføringen Beskrivelse og vurdering av økonomi Identifisere behov i nye sentraler Kartlegging av behov for tilpasning av eksisterende tilgjengelig bygningsmasse Bilde: Colourbox
Dimensjonerende forhold - Samlokaliserte 110-sentraler Generell informasjon om dimensjonering av samlokaliserte 110-sentraler er utarbeidet. Informasjonen er formidlet til POD som ett av flere vurderingskriterier av administrasjonsstedenes egnethet for samlokalisering 110-sentralene (07.10.15) Notatet omhandler informasjon om OP-plasser, kvm i sentral og teknisk rom, generell informasjon om sentralene. Til grunn ligger følgende forhold: Beskrivelser, erfaringer og empiri knyttet til aktivitetsnivået i dagens sentraler En målsetting om å økt faglighet ved å legge til rette for et høyere aktivitetsnivå Tilrettelegge for mer effektiv drift av 110-sentralene
Samlokalisering i Tromsø første samlokaliseringsprosess med lokalt samtykke I 2016 et mål om å samlokalisere 1-3 sentraler med lokalt samtykke Samarbeidet med Tromsø 110-sentral om samlokalisering er startet opp DSB er i dialog med andre 110-sentraler for oppstart og sluttføring i 2016 Arbeidet med samlokalisering vil foregå i nært samarbeid med de enkelte sentralene
Kompensasjonsordning Stortinget har vedtatt at det skal utformes en kompensasjonsordning for 110-sentraler som blir nedlagt med ny struktur. (Vedtak 645 i Stortinget, 2015) Ordningen skal ivareta kommuner som har investert i nye nødmeldingssentraler etter 01.01.2010. DSB vil hente inn ekstern kompetanse for å utarbeide ordningen. Forslag til kompensasjonsordning skal overleveres JD i januar 2015.
Om 110-sentralens lovpålagte oppgaver DSB er opptatt av at 110-sentralen oppfyller lovpålagte oppgaver slik det følger av brann- og eksplosjonsvernregelverket. Sentrale oppgaver for en 110-sentral: Mottak av nødmeldinger Trippelvarsling Utalarmering av innsatsstyrke Veiledning av nødstilte og innringer Faglig støtte til brann- og redningsvesenet Det er et krav om at nødmeldinger blir forsvarlig mottatt, registret og fulgt opp. Herunder loggføring
Tilleggstjenester 110-sentralen kan løse andre oppgaver bestemt av kommunene. Flere 110-sentraler driver kommersielt DSB ønsker at 110-sentralene i hovedsak skal håndtere de lovpålagte nødrelaterte oppgavene. DSB forutsetter at den forretningsmessige driften i 110-sentralene drives i tråd med gjeldende lover og regler.
Beslutningsgrunnlag for ny organisering av brann- og redningsvesenet
Sentrale hendelser 1980-2015 1995/96 St. meld 12: brannog ulykkesalarmering 1987 Etabl. fagsentraler for nødmeldingstjenesten 1987 Brannlov 1995 Dimensjonerings -forskriften 2000 Politireform 2002/03 Brann og eksplosjonsvernloven (dagens) 2001-2003 110: reduksjon til 24 2011 22. juli 2008 Frolandsbrannen 2015 Nærpolitireformen 1980-1990- 2000-2010-
Brann følger tre ulike koordineringsløp REDNING FORURENSNING Materielle verdier Liv og helse Miljø Materielle verdier Den Politimester leder HRS - Sør og Nord kollektive ledelse Kystverket leder Kystverket FM samordner Fylkesmannen PMs - Stab 12 PD Politimester - LRS Den kollektive ledelse 32 regioner interkommunalt samarbeid IUA 428 kommuner med kommunal kriseledelse Kommunen Politi - innsatsleder Kommune Brann Staten Helse Staten Politi Kommune Kommune Etat Brann Etat Staten Sivilforsvaret Staten Forsvaret Frivillig FORF Skadevolder Politiet leder Kystverket kan ta over Et kommunalt ansvar
Ny organisering av brann- og redningsvesenet Ett eller flere brann- og redningsvesen innenfor de nye politidistriktene Utrede modeller for samarbeid, organisering og styring Vurdere behovet for regelverksendringer
Føringer for oppdraget Ledelse på heltid Etablere fag- og kompetansemiljøer innen Forebygging Håndtering av hendelser Samvirke Innsatstid opprettholdes Bedre utnyttelse av ressurser lokalt, regionalt og nasjonalt Innenfor grenser til nye PD og 110-regioner Gjennomføres innenfor dagens kostnadsramme Bilde: Colourbox
Arbeidsmetode Prosjektgruppe i DSB, e-post: bnob@dsb.no Brannstudien ligger til grunn Involvering av relevante aktører og kompetansemiljøer Arbeidet samkjøres med andre pågående utredninger og prosesser som har betydning for arbeidet Bilde: Colourbox
Ingen endring av lokal tilstedeværelse 620 brannstasjoner Dagens krav til innsatstid opprettholdes 10 min innsatstid fra brannstasjon dekker 95 % av befolkningen Nødanrop Anrop besvares Måles ikke idag Lokal tilstedeværelse av brannmannskaper og ressurser er viktig for god beredskap 20 min innsatstid fra brannstasjon dekker 98 % av befolkningen 30 min innsatstid fra brannstasjon dekker 99 % av befolkningen Utalarmering Innsats påbegynnes Måles idag
Pilotprosjekt større brann- og redningsvesen Pilot skal teste ut modell(-er) for større brann- og redningsvesen før endelig beslutning om organisering tas Syv forslag til pilotprosjekt ble mottatt, vurdert og rangert Vilkår for deltagelse Ledelse på heltid Etablere fag- og kompetansemiljø Positive deltagere Innenfor grensene for de nye PD Kommunal involvering og deltagelse Status: JD vurderer nå tre av søknadene Etablering av ett eller flere pilotprosjekter i 2015 Bilde: Colourbox
Nødnett
Nødnett Eierskap til utstyr må avklares God forvaltning og utvikling krever avklart eierskap DSB er nasjonal brannmyndighet med ansvar for å påse at viktige operative hensyn er ivaretatt at kommunale brann- og redningsvesen utnytter investeringen DSB følger opp nasjonal helhet samarbeid på direktoratsnivå regelverksutvikling Bilde: hdo.no
Fagskole for brann
Formål for arbeidet med fagskole for brann Økt samfunnssikkerhet, redusert sårbarhet og bedre beredskap gjennom styrking av brann- og redningsvesenets kompetanse til planlegging, forebygging og håndtering og læring.
NOU 2012:8 Ny utdanning for nye utfordringer Fremtidens utfordringer krever både mer breddekompetanse og mer spisskompetanse Brann- og redningsvesenene må ta større del i kommunenes helhetlige arbeid med beredskap, risiko og sårbarhet Mer anvendelig personell med bredere kompetanse Større mangfold Åpen utdanning med rett til lån fra Lånekassen
Fagskole Oppbygning studieløp Utdanning for heltidspersonell Beredskap 1 år Forebygging 1 år Nødalarmering 1 år Brann, redning og sikkerhet 1 år Relevant fagbrev / Generell studiekompetanse / Realkompetanse Utdanning for deltidspersonell Beredskap Emner deltid Forebygging 1 år Nødalarmering 1 år Emner deltid Brann, redning og sikkerhet 1 år
Fleksibilitet i gjennomføring Heltidsstudiet - Hovedtyngden i Tjeldsund - En del teoriundervisning i Harstad - Nødalarmering i Stavern Deltidsstudiet - Nettbasert teoriundervisning - Regional/lokal praksis
Effekter Samfunn Bedre beredskap Redusert sårbarhet Bedre samvirke Økt læringsevne Mer effektiv styring av utdanningen Brann- og redningsvesen, kommunen som helhet Jevnere og høyere kompetansenivå Mer anvendbart personell Høyere kvalitet på ROS-arbeid Mer effektive forebyggende tiltak Økt håndteringsevne Student Breddekompetanse Spisskompetanse Attraktive på arbeidsmarkedet Mer tilgjengelig utdanning
Effektmåling gjennom ulike perspektiver Lærere Brann- og redningsvesen Samarbeidspartnere Utdanning Kommune Student
Tiltakene operasjonaliseres nå. Kommunene er sentrale parter i de fremtidige endringene Informasjon, engasjement og deltagelse er forutsetninger for gode prosesser
Nye distrikter Vest Illustrasjon: politiet.no