Hvorfor samvirke? -for det vi ikkje gjør aleine -for det vi gjør bedre sammen

Like dokumenter
Hva er samvirke? International Cooperative Alliance, 1995.

Samvirke hva og hvorfor? Ragnhild Duserud, Felleskjøpet Agri SA

Hva betyr samvirke for meg som bonde? Landbrukshelga i Akershus Hurdal, Ole-Jakob Ingeborgrud

Samvirke som forretningsstrategi

Samvirke som foretaksform

En samvirkebedrift og dens plass i verdikjeden. Harald A. Lein Nestleder Felleskjøpet Agri

Landbrukssamvirke hva og hvorfor. Einar Myki

Samvirke, trenger vi det? 1

Markedsordninger i landbruket og landbrukets løsninger for mindre klimautslipp

For de som ønsker. å løfte sammen

Ung Bonde i et samvirke Eli Berven

Samvirke, trenger vi det?

Vann, avløp og nye rettsregler 2009 Andelslag og ny samvirkelov

Markedsmekanismer for en markedsregulator

Samvirke og ny regjering. Chr. Anton Smedshaug

Hvorfor produsere mat i Norge?

Markedsregulerings betydning og arbeidet i markedsbalanseringsutvalget v/kjersti Hoff

Politikk virker! Frøydis Haugen, 2. nestleder i Norges Bondelag

Vi får Norge til å gro!

Høringsuttalelse Markedsbalanseringsutvalget

-Om 40 år 9 mrd. mennesker (er 7 mrd i dag). - Om 20 år er vi 1 mill. flere mennesker i Norge -Velferdsøkning på jorda. Spiser mer kjøtt.

Endringer i markedsordninger for kjøtt og egg

2. Hva er markedsbalansering (markedsregulering)?


Markedsbalansering i kjøttsektoren v/jakob Simonhjell, Totalmarked kjøtt og egg, Nortura Hvorfor markedsregulering og hvordan balanserer vi markedet?

Landbrukspolitikk og marked. Lars Petter Bartnes NMBU studenter 2. November 2016

Sveinung Svebestad. Nye konkurranseforhold i verdikjeden for kjøtt

Endringer i markedsordninger for kjøtt og egg

Jordbruksforhandlinger

FOU Kan samvirkeforetak være aktuelt for kommuner. Presentasjon v/ KS Bedrift

Aktuelle problemstillinger ved jordbruksoppgjøret 2014

Hva vil vi med regionale landbruksråd?

Tine i samfunnet. KVALITETSDAGENE 2010 Oslo, 18. juni Konsernsjef Hanne Refsholt

Framtidsbonde = Samvirkebonde

Maten finner. LandbrukspolitiKKen. på 10 minutter

Landbrukspolitikk Berit Hundåla

Eierskap i matindustrien

MEDLEMSINFORMASJON OM EGENKAPITAL I NORTURA. Løft for framtida. Obligatorisk andelsinnskudd Medlemskapitalkonto Frivillig innskudd

Markedsordningen for korn

Samvirke. Hvem skal eie verdiskapningen? Hege Ericson Daglig leder Inn på Tunet Trøndelag SA. Tlf

Inn på tunet. -En verden av muligheter. Hege Lindstrøm Daglig leder Inn på tunet Norge SA. Tlf

Velkommen. Markedsreguleringer et gode for fellesskapet eller gammelt tankegods?

Tilbakeblikk på jordbruksforhandlingene Hurdalsjøen 27.januar 2013 Harald Milli.

Framtidsbonde = Samvirkebonde

Vi er rike, men hvert land vil først sørge for sine ved matmangel

Høringsuttalelse Evaluering av markedsbalanseringstiltak i jordbruket

Jordbruksforhandlinger. NMBU 1.november 2016 Brita Skallerud

Landbrukspolitikk. Marit Epletveit, Rogaland Bondelag

Markedsordningene i landbruket Skei 9. mars 2012

Markedsbalansering NMBU studenter 28. oktober 2015 Jakob Simonhjell

Jakob Simonhjell Totalmarked kjøtt og egg Nortura SA.

Velkommen til Nortura Unge bønder 2017 Kåre Pedersen, rådgiver

Holdninger til landbrukspolitikk og landbrukssamvirket hos medlemmer av Nortura

Beskyttede betegnelser. Et potensielt landbrukspolitisk virkemiddel eller et halmstrå for småskalaprodusenter?

Invitasjon til kurs for Unge Bønder på februar 2015

Årsmøtet i Norske Felleskjøp 2015

Møte med Mat- og landbruksministeren. Oslo, 5. desember 2013

Bedring av dyrevelferden? Styringsmuligheter og fordeling av ansvar. Unni Kjærnes Statens institutt for forbruksforskning

Unge bønder II 13.februar 2001

Hvordan få gjennomslag for prosjekter? Norsk Landbrukssamvirkes målretta arbeid for nye prosjekter. Knut Moksnes

Markedsordningen for korn en grunnleggende innføring

Markedsordningen for korn en grunnleggende innføring

Felleskjøpet Agri. Hvem vi er og hva vi gjør

Østfoldkorn AS eller SA?

i landbrukssamvirket

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning

Bondelagets rolle i arbeidet med utvikling av norsk økologisk landbruk!! Birte Usland Norges Bondelag Dialogmøte Gardermoen 22 okt 2015

Bondens butikk. Ny salgskanal for Bondens marked?

Hvordan løfte norsk kornproduksjon. Elverum 30 mai 2016

Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri

Som det fremgår nedenfor eier hvert av Aksjefondene aksjer. Aksjefondene er følgelig klassifisert som aksjefond for norske skatteformål.

Innspill til jordbruksoppgjøret 2018

Større enn en stor by!

DE VIKTIGSTE SELSKAPSFORMENE. Velg riktig selskapsform

Handel og Kontor er DIN organisasjon! Riktig lønn Trygghet og trivsel i hverdagen Arbeidstid å leve med

Bærekraftig matproduksjon på norsk jord

NOTAT JORDBRUKSAVTALEN HVA KREVES, HVA OPPNÅS?

Coops satsning på økologisk mat

Felleskjøpet Agri. John Arne Ulvan, Konsernsjef

Regional handlingsplan for økologisk landbruk. Strategi, tiltak, status og utfordringer. Trond Ballestad

Anbefaling om god eierstyring

Utfordringer og muligheter

Ot.prp. nr. 69 ( )

Landbrukspolitikk i det blå To år med dagens regjering. Hvor står vi, hvor går vi? Kristin Ianssen Norges Bondelag

Jordbruksmelding 2016 «Endring og utvikling En fremtidsrettet jordbruksproduksjon» eller et massivt angrep på landbrukspolitikken?

EIERSTYRING FOR FRAMTIDA

Stormøte Korn Østfold/Akershus Bondelag. Askim, 01. mars 2017

Forprosjektrapport Varmegjenvinning

SAMVIRKE OG MARKEDSORDNINGER

Inn på tunet. - En verden av muligheter - Hege Ericson Inn på tunet utvalget, Norges Bondelag Daglig leder, Inn på Tunet Trøndelag

Pensjonssparingen når nye høyder

Hvordan gir vi mennesker nye muligheter sammen?

Konkurransetilsynets merknader

Landbrukspolitikk Jordbruksforhandlinger Inntekt virkemidler. Berit Hundåla

Markedsbalansering og litt til NMBU studenter 1. november 2016 Jakob Simonhjell

Hvordan er mulighetene for økt integrasjon i de viktigste pelagiske eksportmarkedene?

Dataflyt og beslutningsgrunnlag. Forprosjekt

Entreprenørskap er viktig for verdiskaping og bosetting. Janne Sjelmo Nordås, statssekretær Samvirkefrokosten, Oslo,

Markedsregulering Omsetningsrådets rolle Presentasjon Landbruk arena Kristin Taraldsrud Hoff Direktør for næringspolitikk

Transkript:

Hvorfor samvirke? -for det vi ikkje gjør aleine -for det vi gjør bedre sammen Ung Bonde i Bodø 31 mars Astri Liland, Norsk Landbrukssamvirke

Hvorfor velger bedrifter forskjellige organisasjonsformer? En organisasjonsform påvirkes av markedets størrelse: En geografisk organisering krever at markedet har en viss størrelse. bedriftens størrelse: I små bedrifter kan ikke de ansatte spesialisere seg på oppgaver, de må ofte jobbe med flere forskjellige arbeidsoppgaver. Samme person må kanskje svare på telefon, lage lunsj for kollegaer og skrive brev. I en større bedrift kan disse oppgavene fordeles på flere personer. bedriftens oppgaver: Det kreves en annerledes organisering om bedriften jobber med prosjekt enn dersom den jobber med like oppgaver hele tiden. produktsortiment: En større bedrift har gjerne et bredt sortiment og selgere som spesialiserer seg på produkttyper. Små bedrifter kan ha et begrenset produktsortiment med selgere som må kjenne alle produkttypene. bedriftskulturen: Hvilken filosofi står ledelsen for? Hvilke tradisjoner har bedriften? Bedriften kan ha gode erfaringer med en bestemt organisasjonsform og ønsker derfor å fortsette med den. Kopiert fra LDNA http://ndla.no/nb/node/97729?fag=52293

Organisasjonsformen samvirke Samvirket: bonden slipper å selge varene sine selv Samvirket lever innenfor politiske rammebetingelser Samvirkene + faglagene: opplysning og politisk påvirkning

Historien om norsk samvirke? Tiden som beskrives i denne boken beskriver godt hvorfor behovet oppsto

Samvirkeprinsippene: Frivillig og åpent medlemskap Demokratisk medlemskontroll Medlemmets økonomiske deltakelse Selvstyre og uavhengighet Utdannelse, opplæring og informasjon Samvirke mellom samvirkeforetak Samfunnsansvar

Samvirkelov Norge var et av få land som ikke hadde egen Samvirkelov inntil «Lov om samvirkeforetak» trådte i kraft 1.januar 2008. Samvirkeloven gjelder for alle samvirkeforetak med unntak av Gjensidige forsikringsselskap, boligbyggelag og borettslag, som alle har egen lovgivning. Det at en har fått en egen lov gjør det enklere og mer oversiktlig både å etablere og å drive et samvirkeforetak.

Hvorfor gå sammen i samvirker? For å dekke et behov: For eksempel manglende markedsadgang eller barnehageplass. God løsning fordi: - Anvendelig foretaksform hvor medlemmenes nytte av virksomheten er viktigere enn kapitalavkastning. - Foretaksformen passer for mennesker som ønsker å skape seg sin egen arbeidsplass, og som synes det er rettferdig at overskudd fordeles etter arbeidsinnsats / deltakelse i virksomheten. Krever lite startkapital. Samvirke det du ikke klarer alene!

Eksempler på andre samvirkeforetak

Norsk Landbrukssamvirkes selskaper

Den norske landbruksmodellen og samvirkets landbrukspolitiske rolle Markedsregulering Jordbruksavtale Importvern Samvirke Uten importvern vil vi ha minimal norsk matproduksjon. Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag forhandler med Staten. Samvirkeorganisasjonene har ansvar for å ta ut pris i markedet innenfor rammen av jordbruksavtalen. Markedsregulering er et avgjørende virkemiddel for å sikre landbruk over hele landet.

Hva kan samvirkene tilby bonden? Pris, samvirkebedriftene setter standarden i markedet Sikkerhet for avsetning forutsigbarhet Rådgiving Medbestemmelse Sterke merkevarer Markedspåvirkning/makt Avlsarbeid Markedstilpasning og markedsoversikt Forskning og utvikling

V E R D I S K A P I N G AVL GENETIKK FÔR FORING RÅVARE- PRODUKSJON MARKEDS- ORDNING INDUSTRIELL FOREDLING GENO/NORSVIN FELLESKJØPET BONDEN FELLESKJØPET - NORTURA - T I N E MARKEDS- FØRING DISTRIBUSJ: DAGLIG- VARE- KJEDENE F O R B R U K E R E

Samvirke på verdensbasis 1 milliard enkeltmedlemmer i samvirkeforetak. Ca. 750 000 samvirkeforetak. Samvirkeforetakene skaper rundt 100 millioner arbeidsplasser. Dette er ca. 20% mer enn hva multinasjonale selskaper gjør. De 300 største samvirkene i verden har en samlet inntekt tilsvarende bruttonasjonalproduktet til verdens niende største økonomi.

Samvirke Brukereid Brukerstyrt Inntekt gjennom deltakelse (medlemsnytte) Alle andelseiere har lik innflytelse Ledelse ved demokratiske prosesser Kan ikke kjøpes opp Aksjeselskap Investoreid Investorstyrt Inntekt gjennom avkastning på innsatt kapital (kapitalutbytte) Aksjeeierne har innflytelse etter innskutt kapital Fleksibel ledelse med vide fullmakter i aksjeloven Aksjer kan omsettes, selskapet kan kjøpes opp

Langsiktig og norsk eierskap! En samvirkebedrift kan ikke kjøpes opp, og foretaksformen garanterer således for et langsiktig og norsk eierskap.

Landbrukssamvirkene har en rolle i norsk matproduksjon Landbrukssamvirkene tar hånd om deler av jordbruksoppgjøret

Markedsregulering i praksis Markedsregulering Opplysningsvirksomhet Mottaksplikt Forsyningsplikt Informasjonsplikt Avsetningstiltak Faglige tiltak

Det viktigste dere skal husk er : Et samvirkets suksess er opplevd brukernytte!