Fylkesmannen i Troms Cecilie Daae, direktør DSB 11. januar 2017
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Samordningsansvar på nasjonalt nivå for samfunnssikkerhet og beredskap Fagdirektorat brann, farlige stoffer, el- og produktsikkerhet Sivilforsvaret Etatsstyring av Fylkesmannen på samfunnssikkerhetsområdet Internasjonalt kontaktpunkt Styringsdialog med NSO Styrer Det Lokale El-tilsynet Ca. 650 ansatte Underlagt Justis- og beredskapsdepartementet Foto: DSB
DSBs roller DSB er et forvaltningsorgan direkte underlagt Justisdepartementet og utfører sitt oppdrag med utgangspunkt i rollene som Fagorgan Regelverksforvalter Iverksetter på samfunnssikkerhetsområdet Tilsynsorgan
Våre utfordringer 1. Klima 2. Terror 3. Helse 4. Teknologi 5. Tillit 6. Sikkerhetspolitikk 7. Økt migrasjon 8. Hybride hendelser Foto: DSB/Sivilforsvaret
Meld. St. 10 (2016-2017): Risiko i et trygt samfunn (1) Presenterer regjeringens arbeid med samfunnssikkerhet Regjeringens strategi i et fireårsperspektiv Sammen med langtidsplanen for forsvaret og kommende stortingsmelding om norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk utgjør meldingen regjeringens helhetlige politikk på samfunnssikkerhet
Meld. St. 10 (2016-2017): Risiko i et trygt samfunn (2) Digitale sårbarheter og IKT-sikkerhet Alvorlige naturhendelser Alvorlig kriminalitet Smittsomme sykdommer og farlige stoffer CBRNE Krisehåndtering Sivilt-militært samarbeid og totalforsvaret Holdninger, kultur og ledelse for en god samfunnssikkerhet Læring etter hendelser og øvelser Foto: Fredrik Naumann
Norge er et stort lite land og det får vi ikke gjort så mye med. Spørsmålet er hvordan vi skal møte de beredskapsmessige utfordringene dette medfører. Nøkkelen ligger i styrket kommunikasjon og bedre forståelse for at vi må løse oppgavene i fellesskap; lokalt regionalt nasjonalt. Foto: DSB Foto: DSB
Videreutvikling av totalforsvaret og styrkingen av samfunnets motstandsdyktighet
Totalforsvarskonseptet Totalforsvarskonseptet omfatter gjensidig støtte og samarbeid mellom sivil og militær side for å forebygge, planlegge for, og forhindre kriser, inkludert sikkerhetspolitiske kriser, væpnet konflikt og krig Samfunnets grunnleggende krisehåndteringsevne og Forsvarets kapasitet skal til sammen utgjøre den motstandskraften som er nødvendig for å kunne møte alle slags trusler mot det norske samfunnet.
Større uønskede hendelser Krig Væpnet konflikt Normalt Uønskede hendelser Må kunne bistå med relevante kapasiteter i hele skalaen fra de små hendelsene til krig
Baseline requirements NATOs komite for sivil beredskapsplanlegging (CEPC) har etablert syv forpliktende krav til medlemslandene NATOs kollektive forsvar bygger på at medlemslandene har en godt fungerende sivil beredskap og motstandsdyktige kritiske samfunnsfunksjoner og infrastruktur. Det foreligger retningslinjer og konkrete mål for hver av de syv kravene
The Seven Baseline Requirements 1. Sikre kontinuitet for styresmaktene og kritiske offentlige tjenester 2. Sikre en robust kraftforsyning 3. Sikre evnen til å håndtere ukontrollert forflytning av mennesker 4. Sikre robust mat- og vannforsyning 5. Sikre evnene til å håndtere masseskadesituasjoner 6. Sikre robuste sivile kommunikasjonssystemer 7. Sikre robuste transportsystemer
To linjer Hva må vi sikre oss mot? I. «All hazard» og motstandsdyktighet II. Sivilt-militært samarbeid og totalforsvaret Hvilke funksjoner er det viktig å sikre?
Program for videreutvikle totalforsvaret og øke motstandsdyktigheten i samfunnskritiske funksjoner Det ble under regjeringskonferansen 3. november 2016 besluttet å etablere et program som skal: (1) videreutvikle totalforsvaret og (2) øke motstandsdyktigheten i kritiske samfunnsfunksjoner.
Målsettinger Utvikle et moderne totalforsvar tilpasset nye utfordringer, rammebetingelser og forutsetninger innen utgangen av 2020 Styrke robustheten i det sivile samfunn for å øke samfunnets motstandsdyktighet mot alle typer kriser Foto: Helsedirektoratet
Videreutvikling av totalforsvaret Utarbeide en felles plattform for planlegging Alle myndigheter må ta inn over seg sin rolle i totalforsvaret og utvikle sin beredskap i henhold til dette Private virksomheter må involveres Øke evnen til å håndtere trusler som verken er entydige eller territorielt fokusert
Andre fokusoppgaver
Dagens Sivilforsvar (0-alternativet) Personell 8000 Materiell Nødvendig styrking (0 + alternativet) Personell 8000 Materiell + Distrikt x 20 Materiell Kostnad Tilpasset fremtidens samfunnsbehov (Kapasitetsstyrking) Personell 6700 + + + Distrikt x 20 Kostnad + Spisset (Redusert oppgaveportefølje) Personell 8000 Materiell + + Konsepter Distrikt x 10 Kostnad Distrikt x 10 Kostnad + +
Brannstigen Program for utvikling av brann- og redningsvesenet Fremtidens brann- og redningsvesen Forbedret nødmeldetjeneste Risikobasert forebygging Ny utdanning Foto: Colourbox
Samfunnssikkerhetsarbeid (og ROS)
Fykesbarometret 2015-2016 100 FYLKESBAROMETER 2015-2016 80 Prosent 60 40 20 58 52 60 43 38 40 44 44 58 57 61 65 65 55 48 50 51 55 57 60 62 63 66 66 67 68 71 71 54 48 48 43 44 47 49 41 0 2015 2016
Fylkes-ROS for Troms 2016-2019 Beskriver store hendelser som kan ramme samfunnet og som kommuner eller etater ikke kan håndtere alene 17 scenarier innenfor temakategoriene: naturhendelser store ulykker tilsiktede hendelser Oppfølgingsplan 2016-2019
Økt turisme Ulendt terreng Spenningssøkende turister Skaper beredskapsutfordringer Turisme Foto: DSB
Lov om kommunal beredskapsplikt helhetlig ROS Kommunen skal: ivareta befolkningens sikkerhet og trygghet jobbe systematisk og helhetlig med samfunnssikkerhet (på tvers av sektorer) Fra Stryn under Dagmar, 2011 Flom Vestfold 2015 Foto: DSB
Grunnlag for helhetlig samfunnssikkerhetsarbeid Helhetlig ROS gir: oversikt over risiko og sårbarhet kunnskap for å forebygge og redusere risiko og sårbarhet kunnskap om beredskap for å håndtere restrisiko kunnskap om krisehåndtering ved uønskede hendelser Oversikt Forebygging Beredskap Krisehåndtering
Kommunal beredskapsplikt tverrfaglig og sektorovergripende Samfunnsutvikling med økt gjensidig avhengighet Samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid innen flere kommunale ansvarsområder Kommunal beredskapsplikt gir oversikt og utfyller beredskapspliktene
Oppfølging av helhetlig ROS Plan- og bygningsloven stiller krav om et helhetlig plan- og styringssystem Kommunen skal i sikre at planleggingen settes inn i et bredere samfunnsperspektiv som legger til rette for styrking og utvikling av den sektorovergripende samfunnsrettede planleggingen Helhetlig ROS Mål og plan for oppfølging Samfunnssikkerhet i planer etter plan- og bygningsloven Beredskapsplanlegging
Øvelser med kommunene Kommunens beredskapsplan skal øves hvert annet år Scenarioene for øvelsene bør hentes fra kommunens helhetlige risiko- og sårbarhetsanalyse Kommunen skal øve sammen med andre kommuner og relevante aktører der valgt scenario og øvingsform gjør dette hensiktsmessig (Kommunal beredskapsplikt 7) Fylkesmannen skal gjennomføre øvelser i kommuner med overordnet beredskapsplan dersom ressurssituasjonen tillater det (TB 2016)
Fylkesmannens arbeid med øvelser Fylkesmannens samfunnssikkerhetsinstruks kap. V 4. ta initiativ til og tilrettelegge for beredskapsøvelser og andre kompetansehevende tiltak i fylket 5. ta initiativ til og følge opp evalueringer etter øvelser og hendelser for å sikre læring og utvikling av samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet lokalt og regionalt
Ny veileder under arbeid Kommunene er veilederens primære målgruppe. Kommunen er lokal planmyndighet og har det endelige ansvaret for planer etter PBL. Kommunen ivaretar samfunnssikkerhet gjennom å utarbeide planer, stille krav og veilede forslagsstillere/utbyggere og følge opp planforslag.
Arealplan, reguleringsplan, byggesak ROS-analyse i arealplan avdekke potensiell fare (hensynsoner) ROS-analyse på reguleringsplannivå reell fare (sikkerhetskrav i TEK10) faresonekart anbefales Byggesak utbygger må dokumentere at utbygging er sikker GIS-kart, Tromsø kommune.
Evalueringsrapport etter skredulykken i Longyearbyen
Funn fra hendelser og øvelser Foto: Fredrik Naumann/Felix Features Vi blir bedre og bedre, men: kan bli bedre på systemer og rutiner for informasjonsdeling bør ha bedre kjennskap til og kunnskap om samarbeidsaktørers planverk den som øver vil bli holdt ansvarlig
Oppsummering Kommunens arbeid med samfunnssikkerhet skaper bevissthet og oversikt over risiko og sårbarheter i kommunen etablerer kunnskap om hvordan dette påvirker kommunen ha beredskap og god krisehåndteringsevne læring om hvordan trygge og robuste lokalsamfunn kan utvikles sikre samarbeid og samordning lokalt Foto: Bjarne Boge
En passe dose sikkerhet «Vi lever i det tryggeste sekund i historien, på det tryggeste sted på kloden. NYT det! Det er ikke nødvendig å rope Ulv! Hver gang en laboratoriemus får en skjelving» «Trygghet er livets grunnmur. Men for å være trygg, må du inngå samliv med fare» Per Fugelli Foto: Jarvin - Eget verk, Wikipedia commons