Utfordringer og mulige tiltak, sett fra konsulentens ståsted

Like dokumenter
Konsekvensutredning ved energiutbygging i Norge en studie av ansvarsforhold og tilhørende utfordringer

BIOLOGISK MANGFOLD Evaluering av dokumentasjonen i småkraftprosjekt

Driftsinspektørsertifisering

Biologisk mangfold. Evaluering av dokumentasjonen. Geir Gaarder, Miljøfaglig Utredning

GSU-listen kvalitetssikring og videre arbeid

KOMMUNENS PLIKT TIL INTERNKONTROLL I INTRDUKSJONSORDNINGEN

Lærlinger og veiledere en utfordring

Hallgeir Jenssen, EURES rådgiver NAV Troms. NAVs rolle i lokalt integreringsarbeid

Onix Personell - Self Service. av Kjetil Bakkan

Norges vassdrags- og energidirektorat. Veileder 3/2010 Konsesjonsbehandling av vannkraftsaker Ragnhild Stokker

GOD JOBB - GODE FORELDRE?

Kommunereformen Nasjonal reform Regionale og lokale prosesser. Prosess/framdrift og utredning

Erfaringer fra planlegging på tvers av fylkesgrenser

KARTLEGGING AV PRIVATE FOSTERHJEMSTILBUD

Sentre for fremragende utdanning (SFU) Torunn Klemp

Arbeidsprogram. Unge funksjonshemmede

Hvordan kan vi forenkle og forbedre plan- og enkeltsaksbehandlingen

Regelrett eller rett regel? Håndtering og praktisering av regelverket for havbruksnæringa

Møteprotokoll NR. 3/15 STYREMØTE NTL Universiteter og høgskoler 18. mars 2015, Gardermoen

Konsekvensutredninger nytt og nyttig

OU-prosessen: Oppsummering fra nettverkssamlingene

Difi som navet i en lærende offentlig sektor

UTVIKLINGSPROGRAM BOLIGSOSIALT ARBEID

KONGSVINGER KOMMUNE. Presentasjon 17. september Helse/omsorg Gruppe 5 Rushåndtering

1. NKRF skal maksimere innflytelse knyttet til faglig utvikling og rammevilkår for revisjon av og tilsyn med kommunal sektor

VA konferansen 2009 Molde 25 juni Kristine Grünert Bærum Kommune

Prosjekt for oversikt over helsefaglig forskning Kartlegging og anbefaling av løsning. Prosjektgruppen v/sandra Nilsen

Studieplan 2019/2020

Naturveiledning i SNO og DN

NAV Rana. Oppsummering fra landsomfattende tilsyn med utgangspunkt i barns livssituasjon. Helse og omsorgsutvalget mai 2013

Inneklimakonferansen Tønsberg

TIDLIG INNSATS - STATUS I FORHOLD TIL VEDTAK I BUDSJETT

Delkonkurranse G: Naturmiljø

Høringsuttalelse til NOU 2010: 8: Med forskertrang og lekelyst

Fjellkysten Gunnar Berglund

et utviklingsprogram for ledere individ gruppe organisasjon

PROSJEKTPLAN «VURDERING FOR LÆRING» MOELV UNGDOMSSKOLE

Venture Cup ønsker bistand fra NiT til rekruttering av Mentorer fra Trøndersk næringsliv til Venture Cup

2. Metode. 2.1 introduksjon

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Bystyret /10 RAPPORT ETTER FORVALTNINGSREVISJON - ARBEIDSGIVERROLLEN

Planlegging og gjennomføring

KOMPETANSEKARTLEGGING BERGEN NÆRINGSRÅD HØST 2016 KOMPETANSEKARTLEGGING HØST 2016 N = 400

Planlegging av årets tilsynsaksjon på avløp Akkreditering Ny veileder om kommunen som myndighet på avløpssiden Primærrensing og slam Bruk av data fra

Årsplan Sosialantropologisk institutt

Verktøy og fellesskap i små skoler

Kompetanseutvikling og livslang læring blant seniorer. Glenn Ruud, kompetansedirektør Wilhelmsen

Hvorfor klimatilpasning?

Frivilligheten + kommunen = sant. Kartlegging av frivillige lag og foreninger i Karmøy kommune 2016: Ressurser, muligheter, utfordringer og samarbeid

Sak : Høringssaker

Program for basiskompetanse i arbeidslivet BKA. Læringsnettverkets strategiseminar 10.juni 2010

Konsekvensutredning av overordnete planer etter plan- og bygningsloven

Rapport om selskapskontroll 2013 Ås kommune Forvaltningen av kommunens eierinteresser

Koordinerende enhet Helse- og omsorgsavdelingen Fylkessamling for koordinerende enheter

Velkommen til tredje møtet i prosjektlederforum for kommunereformen. Hovde gård, Ørlandet, 8-9. januar 2015

HR plan 2016 for virksomhet Brandengen skole

Veileder for sentral risiko- og sa rbarhetsvurdering (ROS) av et felles system i UH-sektoren

FORSKERUTDANNINGSUTVALGET Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

Evaluering av. Trygge lokalsamfunn i Vestfold. Oslo 24.april 2015 Anne Slåtten, Vestfold fylkeskommune

Tenk enkelt! Forenkling skaper verdier. System og Sikkerhet

PROGRAM FOR SAMARBEIDET

1. Hvilken utdanningsbakgrunn er vanligst blant bedriftens ansatte? (Huk av for minimum en og maksimum tre)

VELKOMMEN TIL FELLESSAMLINGEN

NKRFs Kontrollutvalgskonferanse februar Arnt-H Steinbakk. Mobil

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

Naturveiledning i SNO og DN

PROGRAM FOR TOPPLEDERGRUPPER I STATEN

Strategi Vedtatt

Norsk Asfaltforenings studietur 2010

Strategi for EU-nettverket

Sammen er vi sterke! Sluttrapport

Kommunal beredskapsplikt Gir nye krav en bedre beredskapsevne?

VEILEDNING AV NYUTDANNEDE LÆRERE UTLYSING AV MIDLER FOR 2008 KAPITTEL 226, 281 OG 231

Etatsprogrammet NATURFARE. infrastruktur, flom og skred (NIFS)

Veiledning Luftfartstilsynets godkjenning av opplæringsprogram for FNT personell.

Studieadministrative prosesser Oppsummering av kartlegging Studentservice - Rådgivning for studenter med funksjonshemming. Innledende kartlegging

23. Møte i Standardiseringsrådet

Tillit og troverdighet på nett. Tillit. troverdighet. på nett. Cato Haukeland, 2007

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Brusetkollen skole

Erfaring med likebehandling av kommunale og private barnehager- sammendrag og anbefalinger

Styrket veilederkompetanse for BIOINGENIØRER

Boligsosial veileder. Gi gjennomføringskraft til strategien og bidra til bedre måloppnåelse i det boligsosiale arbeidet lokalt.

Bilde fra Øyeren. Mange brukerinteresser våtmark/ fugl, vernet som naturreservat, landbruk, kraftproduksjon. Det er en utfordring å få til et

ABC-opplæringen. Introduksjon

Nasjonal satsing på Vurdering for læring

Tellinger og fortellinger; verktøy for kvalitetsvurdering- og utvikling, jf opplæringsloven og F. 2-1

EFFEKTEVALUERING AV ICDP En randomisert kontrollert studie blant familier i Norge

Kommunale årsverk i psykisk helse- og rusarbeid 1. Definisjon Antall årsverk, totalt og gruppert på utdanningsnivå, i psykisk helse- og

Risikonivå og aktørroller i forbindelse med transport av farlig gods

Utfordringer og muligheter i et regionalt plansystem

Prosjekt Finnmarksmodell barnevernet. Presentasjon samling OSO-barnevern i Tromsø den

Yngre personer med demens

Forslag til Arbeidsprogram. for. Unge funksjonshemmede

En forløpsguide for Assistert selvhjelp

HVA SKAL TIL FOR AT ARBEIDSPRAKSIS SKAL FØRE TIL ANSETTELSE? Erfaringer og refleksjoner fra Haugesund

Er din organisasjon på nett? Sluttrapport

NORDVOLLS VEILEDNINGSMODELL

St.meld. nr 18 ( ) Læring og fellesskap. Unni Dagfinrud, seniorrådgiver, Fylkesmannen i Hedmark

FFKF-møte // REFERAT. // Møtedato: // Referent: Inger Marie Øgaard. FFKF-samling på KulØr n i Hemne

Utviklingshemming og demens utredning og utredningsverktøy. Prosjektkoordinator/fagkonsulent Synnøve Bremer Skarpenes NKS Olaviken, FoU-avdelingen

Realkompetansevurdering i kommuner. Sluttrapport

Transkript:

Utfordringer og mulige tiltak, sett fra konsulentens ståsted Kjetil Mork, miljørådgiver

Tilgang på kompetent personell For enkelte artsgrupper finnes det kun en håndfull «eksperter». Svært vanskelig å rekruttere erfarne fagfolk. Svært tid- og ressurskrevende å bygge opp kompetansen på enkelte artsgrupper (jf. «10.000 timers regelen»). Hva kan gjøres? Mye mer fokus på artskunnskap på universiteter og høyskoler. Opprette et eget masterstudie for naturkartleggere? Lærlingeordninger? «Uformelle nettverk» som mose- og lavklubber er bra, men... «Formelle nettverk» med forpliktende samlinger i arbeidstida bør på plass! Økt fokus på overføring av kunnskap fra ekspertene til de i sjiktet under.

Utredningsprogrammene Utredningsprogrammene er med få unntak lite konkrete med tanke på omfang av feltarbeid, krav til kartleggerkompetanse, etc. Dette gir stort sprik i tilbudene. Fare for nedprioritering av feltarbeid for å vinne oppdragene (høyt prispress). 70 60 50 40 30 20 10 0 0 50 100 150 200 250 300 350 400

Utredningsprogrammene Utredningsprogrammene er med få unntak lite konkrete med tanke på omfang av feltarbeid, krav til kartleggerkompetanse, etc. Dette gir stort sprik i tilbudene. Fare for nedprioritering av feltarbeid for å vinne oppdragene (høyt prispress). 16 14 12 10 8 6 4 2 0 0 5 10 15 20 25

Utredningsprogrammene Utredningsprogrammene er med få unntak lite konkrete med tanke på omfang av feltarbeid, krav til kartleggerkompetanse, etc. Dette gir stort sprik i tilbudene. Fare for nedprioritering av feltarbeid for å vinne oppdragene (høyt prispress). Hva kan gjøres? Stille mer konkrete krav til bl.a. omfanget av feltarbeid og kartleggerkompetanse. Fylkesmannens miljøvernavdeling bør få større innflytelse ved fastsettelse av KU-programmene (ikke bare være en «vanlig» høringspart). Gjerne konkrete anbefalinger vedr. fokus for utredningen, kartleggerkompetanse, antall dagsverk, kartleggingstidspunkt, etc.

Mangelfull bestillerkompetanse Store utbyggere/kunder har ofte god bestillerkompetanse og en klar miljøpolicy. Kvalitet vektes høyt -> gode utredninger. Dette er i stor grad er fraværende hos mange private og/eller mindre utbyggere/kunder. Klarer ikke å skille «klinten» fra «hveten», og prisen blir det avgjørende kriteriet -> mindre gode utredninger. Hva kan gjøres? Vi kan ikke påvirke kompetansen til utbyggerne, men Gode KU-programmer med konkrete krav til kartleggerkompetanse og omfang av feltarbeid vil kunne bedre situasjonen. Utarbeide en egen «Kartleggingsstandard/-veileder», med en kortversjon for innkjøpere/bestillere («Kartlegging for dummies»)?

Hva kan konsulentbransjen selv bli bedre på? Mye mer fokus på opplæring (dvs. slakke på debiteringskravet). Økt samarbeid med tanke på kompetanseoppbygging og erfaringsutveksling. Bli flinkere til å innse egne (faglige) begrensninger og hente inn ekstern bistand ved behov. Unngå at feltarbeid blir en salderingspost i tilbudene. Sette mye mer fokus på usikkerhet i KU-rapportene, følge opp denne i konsekvensvurderingen og foreslå oppfølgende undersøkelser. Og sikkert mer

Sertifisering av feltbiologer God tanke, men trolig svært komplisert og byråkratisk å gjennomføre. Hva må til for å bli sertifisert hva er godt nok?

Sertifisering av feltbiologer God tanke, men trolig svært komplisert og byråkratisk å gjennomføre. Hva må til for å bli sertifisert hva er godt nok?

Sertifisering av feltbiologer God tanke, men trolig svært komplisert og byråkratisk å gjennomføre. Hva må til for å bli sertifisert hva er godt nok?

Etterkontroll Vil trolig ha en «oppdragende virkning». Bør fokusere på å avsløre langvarige og grove «overtramp».

Etterkontroll Vil trolig ha en «oppdragende virkning». Bør fokusere på å avsløre langvarige og grove «overtramp». Bør være en «intern» prosess mellom den som kontrollerer og den som blir kontrollert. Unngå uthenging av enkeltpersoner i media. Svartelista er allerede lang nok, om man ikke i tillegg skal inkludere majoriteten av biologene i konsulentbransjen. Hvem skal utføre kontrollen? En statlig miljørevisjon?

Oppsummering Annet Etterkontroll Bedre KU-program / veiledere Kompetanseoppbygging

Takk for meg! multiconsult.no