Foreldresamarbeid som tema i lærerutdanningen Artikkel publisert i bladet Utdanning 8.mars 2012 Av Christopher Beckham, Foreldreutvalget for grunnopplæringen og Margrethe Haug Syversen, Høgskulen i Sogn og Fjordane Kommunikasjon mellom skole og foreldre Kan man være skikket som lærer uten å kunne kommunisere med foreldrene? Våre erfaringer tilsier at lærerhverdagen blir mye tyngre og vanskeligere om man ikke har foreldrene med på laget. For barnas læring og trivsel er det av uvurderlig betydning at lærere og foreldre kommuniserer godt. Hvordan ivaretar grunnutdanningen lærernes profesjonelle samspill med foreldrene? Skolen skal ta initiativ og sørge for at foreldre informeres, blir hørt og får delta i viktige avgjørelser for barnas skolegang, i samsvar med Opplæringsloven og forskriftene. Når temaet tas opp med dagens lærerstudenter, gir de inntrykk av at dette ansvaret er noe de gruer seg for. Hvorfor gjør de det? Hva slags teori og forskningsbasert kunnskap legges til grunn for fremgangsmåte og innhold i kommunikasjonen med de foresatte? Hvordan forberede gode foreldremøter? Temaet blir gjerne utprøvd og drøftet gjennom praksisperiodene. Men hva foregår i samspillet mellom teorifelt og praksis? Rammeplaner for lærerutdanning har endret seg i samsvar med skolereformene de to siste tiår. Planer for ny grunnskolelærerutdanning (GLU 1-7 og 5-10) ble profesjonens svar på Kunnskapsløftet(2006) med justert grunnopplæring for lærere fra 2010. Nyere skolepolitiske dokumenter, blant annet St.m.11(2008-09) Læreren Rollen og utdanningen, løfter kommunikasjon og relasjonsbygging frem som avgjørende kompetanse for lærere i tillegg til lederegenskaper og andre sosiale ferdigheter. Betydningen av skolens samarbeid med hjemmet blir også lagt stor vekt på i Ungdomsskolemeldinga, St.m. 22 (2010-11) Motivasjon Mestring Muligheter. Nordisk prosjekt om foreldresamarbeid Foreldreutvalget for grunnopplæringen(fug) og Høgskulen i Sogn og Fjordane (HiSF) ønsker å legge frem erfaringer fra et nordisk utviklingsprosjekt (Nordplus Horizontal 2009-2011), som har fått startmidler fra Nordisk Ministerråd. Initiativ til søknaden ble tatt fra foreldreorganisasjoner i de fem land: Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige. Sammen med en lærerutdannings-institusjon fra hvert land var prosjektmålet å belyse foreldresamarbeid som tema i de enkelte lands grunnleggende kvalifisering til yrket. Det ble også reist spørsmål om mulighet for etter- eller videre-utdanning av lærere. Landene hadde forskjellige tradisjoner for hvilken plass temaet hadde hatt i utdanningen, og prosjektpartnerne var innstilt på å videreutvikle dette området. De finske deltagerne hadde gjennom flere år prøvd ut modulbaserte avgrensede kurs. Skolelederfunksjonen var tillagt stor vekt i denne modellen (Sandén 2008). Når rektor var tydelig i sin tillitsbygging overfor foreldre, ble det gode vekstmuligheter for samarbeid. Det finske universitetet som deltok i prosjektet, fulgte også forskningsmessig progresjon i dette arbeidet: Først en kartlegging av behov, dernest videreutvikling av plan for studium som så ble prøvd ut og tilslutt evaluert. På Island har de fra høsten 2011 bestemt seg for tilsvarende prioritering. I likhet med Finland bygger de ut all sin lærerutdanning til masternivå. Som del av den avsluttende sertifisering til lærer, ligger også et obligatorisk kurs med begynnende kvalifisering til å 1
ta ansvar for skolens samspill med hjemmet. Denne kursmodulen kan også utvides med flere studiepoeng. Slik sikres lærerstudentene en kompetansegivende del av utdanningen knyttet til foreldresamarbeid. I Danmark kunne de allerede ved prosjektstart vise til et omfattende studieplanarbeid. Det munnet ut i tilbud til kommuner og skoler som fikk mulighet til å søke skolering. Fullført studium kvalifiserer for tilsetting som skole-hjem-veileder i delstilling ved den enkelte skole. Denne høsten prøves modellen i første omgang ut innen den danske grunnleggende skolelærerutdanning. I Sverige skjer modulutviklingen i fellesskap mellom praksisfelt og lærerutdanning. Med utgangspunkt i skolehverdagen søkes det etter utfordringer som kan snus til noe positivt og forbedre praksis. Med forskende partnerskap etter aksjonsmetoden går de målrettet inn for utvikling av lærernes profesjonelle samspill i forhold til foreldre. Vi må understreke at eksemplene her dreier seg om én av landets lærerutdanninger, mer eller mindre i fellesskap med oppdragsgiverne, altså den største foreldreorganisasjon i det enkelte land. Prosjektet ble avsluttet høsten 2011. Det munnet ut med en nordisk videnbank til foreldresamarbeid som tema i lærerutdanningene. Hvilke innspill til styrking av temaet i utdanninga skjer i vårt land? Resultatet av det norske bidrag Her har de to institusjoner, foreldreutvalget og høgskolen, jobbet tett sammen, både med teori og praksis. Vi har deltatt i hverandres forum, planlagt, gjennomført og drøftet resultater av felles opplegg. Det er utviklet en ressurspakke tenkt for undervisning, primært til lærerutdanningen. Her fins materiell som grunnlag og bruk i egen undervisning. Det er fagartikler til temaet, og utvalgte gode eksempler fra grunnskole og lærerutdanning, kombinert med konkrete praktiske opplegg. Det gis oppdatering i regelverk om foreldreinvolvering i skolen, samt utdrag fra nyere forskningsresultater. Etter utprøving av materialet har vi gjort følgende vurderinger: Lærerutdannere er, i likhet med andre lærere, i stor grad selvstendige i sin tilrettelegging av undervisning. Samtidig er de stadig på jakt etter inspirasjon og diskuterer gjerne arbeidsmåter. Å legge frem en ferdig plan som mal for alle, ville kanskje frustrere mer enn være til hjelp. Norske lærere, uansett hvilket nivå de underviser på, vil nødig bli omtalt som funksjonærer. I vårt superdemokrati kan det bli vanskelig å slå igjennom med nye ideer, uttalte en tidligere kulturminister i et radiointervju nylig. Vi er mer lagledere enn å være den store på toppen. Et vedtak er aldri avgjort. Det forteller bare at vi går inn i en ny fase. Her var kulturområdet utgangspunkt. Vi ser at dette også omfatter undervisning. Det er en av årsakene til at prosjektgruppen ikke ønsket å lage et ferdig opplegg som lærerne måtte følge. Isteden ble det en ressurspakke som kan lette forberedelsene for lærerne. Intensjonen er at vi med dette er underveis til en sterkere synliggjøring av foreldrenes betydning i skolen. Vi har erfart at for å bli gode på foreldresamarbeid gjennom utdanningen, gir det en ekstra gnist å ha skoleforeldrenes talspersoner med i undervisningen. Det kan forenkle 2
tillitsprosessen, vi blir kjent og trygge på hverandre. Gjennom å utvikle felles materiell og jobbe sammen om tverrfaglige tema, som Hjem- skole, kan det gi ekstra mening. Eller for å sitere noen av studentene, etter en temadag med prosjektet: Det var lett å kople til eigen praksis, og bra å få relativt opne diskusjonar. Vi fekk konkrete svar på aktuelle problemstillingar, som vi faktisk lurar på. Vi vart meir bevisste på foreldra si rolle. Dette handler om studentenes profesjonelle danningsprosess. Et kjennetegn her er å være bevisst sine egne standpunkt og ansvar, men samtidig forstå og respektere andres perspektiv (Arneberg 2009). På Høgskulen i Sogn og Fjordane har vi også ved slike anledninger involvert foreldrerepresentanter fra skoler i nærmiljøet. Og studentene deltar gjerne ved klasseforeldremøter når de er i praksis. Bygge tillit Thomas Nordahl legger i sin forskning stor vekt på likeverd, gjensidig anerkjennelse og tillit mellom skolens ansatte og foreldre. Om samarbeidet skal fungere, må skolen lytte til foreldrene og kunne ta deres perspektiv. Hvis skolen karakteriser enkelte foreldre som ressurssvake, ødelegges samtidig muligheten til et gjensidig og likeverdig samarbeid. Det er umulig å vise respekt og gi medvirkning til noen du betrakter som ressurssvak og mindreverdig. (Nordahl 2007, s.31) Hanne Knudsen(2008) sier i sin avhandling at det i stor grad er monolog fra lærernes side. Hun fant at skolen så på foreldrene som subjekter, som enten taler skolens språk, er ofre som må hjelpes, eller motstandere som må bekjempes. I stor grad opplevde hun at skolen inviterte foreldrene til å overlate myndigheten til skolen. Samtidig forventet skolen at foreldrene skulle delta på den måten skolen definerte. Gjennom lærerutdanningen bør studentene få kunnskap om hvordan de best mulig kan få etablert en likeverdig dialog, og hvordan foreldrene kan få medvirkning i skolen. Når samarbeidet blir vanskelig Både foreldre og lærere kan oppleve at samarbeidet blir problematisk. Lærere kan være bekymret for barnet og oppleve at dette er vanskelig å ta opp med foreldrene. Om lærere sier noe som kan oppleves som kritikk av barnet, kan foreldre mene at dette er et privat område som lærere skal holde seg unna. Foreldrene på sin side kan være bekymret for hvordan barnet har det på skolen og opptre følelsesladet og ubehersket. Det sies at foreldre kommuniserer med hjertet, og skolen kommuniserer med hodet. Da kan det lett oppstå misforståelser og vanskelige situasjoner. Begge parter har et ansvar for å sette barnas beste i fokus og opptre som voksenpersoner. Skolen må også være klar over at foreldre er svært sårbare når det gjelder egne barn. Makten ligger i yrkesrollen, og derfor må den profesjonelle være den som tar initiativ til å skape et godt samarbeidsklima, hevder Drugli og Onsøien (2010). Når man har en grunnleggende åpenhet og tillit, kombinert med forståelse av å ha et felles ansvar for barnet, er det lettere å snakke om bekymringer og problemer og finne gode løsninger dersom vanskeligheter oppstår. Nordahl (2007) skriver at det bare er partnerrollen som utløser et nært samarbeid, og dette bør være idealet i samarbeidet mellom skole og hjem. Det innebærer både rettigheter og forpliktelser for foreldrene. Drugli og Onsøien er opptatt av at skolen må øke engasjementet hos foreldre som ikke tror at de har særlig betydning for barnets læring, og som selv ikke tar initiativ til samarbeid. Det er god mulighet for å nå disse foreldrene ved å vise dem at deres 3
engasjement er ønsket og tatt vel imot. Emilie Kinge (2009) har skrevet en bok om relasjonskompetanse og foreldresamarbeid. Hun beskriver foreldre som etter møte med de profesjonelle uttaler: Det inntrykket jeg hadde, var at jeg var håpløs. Jeg klarte ikke å oppdra ungen min. Hvilken hjelp får disse foreldrene til å være støttende for sine barn? Kinge legger vekt på empati og anerkjennelse. Skolen skal bidra til å styrke foreldre-barn relasjonen og være med på å styrke barnets selvbilde. Om man lykkes i å hjelpe foreldrene til å opptre trygt og støttende overfor sine barn, har man lykkes som fagperson. Praksisfeltet I hvilken grad er de praktiserende lærerne interessert i å oppdatere seg på nyere kunnskap og ferdigheter innen dette området? I noen sammenhenger tyder det på at den private tause erfaringskunnskap råder. Det kan bety at den enkelte skoles indre kultur avgjør det hele, og dermed muliggjør store forskjeller i måten å tilrettelegge for et konstruktivt foreldresamarbeid. Det skjer mye, både innen forskning og faglig utvikling knyttet til foreldresamarbeid nå, noe dette prosjektet har gitt oss innblikk i. Blant annet viser vi til en ny PHD avhandling som understreker hvordan foreldrenes forventninger til skolen kan slukne (Westergård 2010, 2011). Vi mener at dagens lærere vil dra fordel av å orientere seg i retning av slik faglitteratur, gjerne kombinert med skoleutvikling knyttet til egen arbeidsplass. Det handler mye om grunnholdninger og roller (Nordahl 2007). Slik kunnskap kan gjøre det lettere å se foreldre som ressurs for barnas læring, og gjerne som samarbeidspartner og støttespiller for læreren. Hvordan kan vi nå disse lærerne? Klasseledelse Høgskulen i Sogn og Fjordane er i gang med etter- og videreutdanning i klasseledelse, der hele kollegier melder seg på. Dette fører til spennende prosesser innad i personalet, og mellom skoler. Foreldresamarbeid kan være et relevant og ønsket tema for utviklingsarbeid i flere sammenhenger. Med aksjonsforskning som metode (Tiller 2006) går de systematisk til verks, på jakt etter utfordringer som kan omgjøres til noe positivt. Som innholdsfokus i selve lærerutdanningen er det gode muligheter til å synliggjøre foreldresamarbeidet gjennom observasjon og utprøving på praksisskolene. Det skjer gjennom oppgaver og veiledet planlegging i forkant, med videreføring i refleksjon og diskusjon etter utprøving. Målet er studentens pedagogiske vekst og bevisstgjøring, med innsikt i foreldrenes betydningsfulle påvirkning for barnets læring og utvikling. Litteraturliste: Arneberg, Per: (2008) Pedagogisk dannelse og etikk Cappelen akademiske Drugli, May Britt og Onsøien, Ragnhild: (2010)Vanskelige foreldresamtaler gode dialoger Cappelen Damm Kinge, Emilie: (2009) Hvor er hjelpen når den trengs? Om relasjonskompetanse. Om foreldresamarbeid. Gyldendal Knudsen, Hanne: (2008) Har vi en aftale? (U)mulighetsbetingelser for mødet mellom folkeskole og familie PH.d-afhandling. Danmarks Pædagogiske Universitetsskole 4
Nordahl, Thomas: (2007) Hjem og skole, hvordan skape et bedre samarbeid? Universitetsforlaget Sandén, Torbjørn: (2008)Rektorens rolle i samspillet mellom hjem og skole et finsk perspektiv. Foredrag på NOKO-konferanse i Stockholm Tiller, Tom: (2006) Aksjonslæring forskende partnerskap i skolen. Motoren i det nye læringsløftet. Høyskoleforlaget Westergård, Elsa (2010): Parental disillusionment with school. Prevalence, correlates, development and prevention. PhD Thesis Universitetet i Stavanger Westergård Elsa: (2011) Skolens møte med foreldrenes behov. I Midthassel Unni m.fl. (red) Tidlig intervensjon og systemrettet arbeid for et godt læringsmiljø. Universitetsforlaget Ideer og verktøy til bruk i undervisningen ligger på hjemmesidene: www.fug.no www.hisf.no/foreldresamarbeid 5