RÅDMANN VEILEDER I EGENBEREDSKAP Er du uforberedt? Klima og beredskap
Innhold Innledning...4 Hva er egenberedskap?...5 Klima og egenberedskap...7 Kommunen... 7 Mediene... 7 Forsikring... 7 Kompetanseløftet...8 Kommunalt ansatte... 8 Innbyggerne... 8 Dette bør du tenke på... 9 Andre kilder til nyttig tips og informasjon...10
Innledning De lokale konsekvensene av klimaforandringer i Kristiansand er blant annet hyppigere ekstremvær, særlig kraftig nedbør. Offentlig sektor og infrastruktureiere har god kunnskap og innsikt i endringene og hvilke konsekvenser det kan føre til, og jobber svært aktivt med å forebygge, tilpasse og styrke sine tjenester, materiell og utstyr for å imøtekomme endringene. Men hva med innbyggerne? Når et ekstremvær inntreffer, rammer det ikke bare bedrifter og organisasjoner, men også enkeltpersoner. Det er ikke alle som vet hva klimaendringene egentlig innebærer for seg selv. Mye av informasjonen som kommer frem er i mange tilfeller motstridende, gjelder andre land eller nevnes i en global sammenheng. Det er ingen tvil om at det skjer mye med klimaet, men det ikke alltid like lett å ta den informasjonen og trekke ned til lokal betydning og konsekvenser, og hva en selv kan gjøre for å forebygge og tilpasse egen eiendom og bolig. På bakgrunn av dette søkte Kristiansand kommune Miljødirektoratet og Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder prosjektstøtte til prosjektet Egenberedskap. Veilederen Klima og egenberedskap er resultatet av prosjektet Egenberedskap som Kristiansand kommune gjennomførte i 2015 med støtte fra Miljødirektoratet og Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder. Hovedmålet med prosjektet var at kommunen med relevante aktører skulle gi innbyggerne et kompetanseløft innenfor klima og egenberedskap og med vinklingen «hva kan jeg gjøre». Veilederen er ment for kommunalt ansatte, og har til hensikt å gi en introduksjon til kommunene om hvordan de kan bidra til å spre kunnskap om lokale klimaendringer, klimatilpasning og egenberedskap til sine innbyggere. 4 VEILEDER EGENBEREDSKAP KLIMA OG BEREDSKAP
Hva er egenberedskap? Det er stort fokus på at lokale, regional og nasjonale myndigheter skal være godt forberedt og ha god beredskap i møte med uønskede hendelser, enten det gjelder sosiale utfordringer, klimaendringer eller infrastruktur. Det gjelder også for en rekke bedrifter, organisasjoner og institusjoner i privat, offentlig og frivillig sektor. Men beredskap er også en personlig oppgave, enten det er jobbrelatert eller i den private sfæren. Det er denne beredskapen vi definerer som egenberedskap. Andre steder defineres den som privat beredskap eller beredskap i hjemmet.¹ Når en uønsket hendelse inntreffer, er det ikke gitt hvem som berøres. Det kan like gjerne være deg som noen andre, kommuner eller bedrifter. For at samfunnet på best mulig måte skal lykkes i motstå, håndtere og normalisere seg etter en inntruffet uønsket hendelse, er det viktig at hver og en av oss har grunnleggende kunnskap om beredskap. I tillegg er det viktig at vi har en forståelse og kunnskap om hvordan en best mulig kan forebygge og redusere risiko i eget liv. Alle mennesker kalkulerer automatisk ulike typer av hverdagsrisiko, for eksempel ved å gå eller sykle på rødt eller over veier uten lysregulering. Mange har grunnleggende kunnskaper om beredskap, for eksempel livreddende førstehjelp eller brannslukning. Dette er et gode eksempler på egenberedskap hvor en kan håndtere akutte hendelser, enten det er på jobb eller privat. Egenberedskap er altså den kunnskapen du selv har til å møte g håndtere ulike situasjoner på best mulig måte. Noen situasjoner krever opplæring og kunnskap. Denne veilederen tar for seg egenberedskap knyttet til klima og klimatilpasning, men kan like gjerne ta for seg en annen tematisk utfordring, generell beredskap eller kombinere flere temaer. Generell egenberedskap kan gjerne kobles på et hvert tema, og er stort sett relevant uavhengig av tema. ¹ Kilde: Røde Kors [URL] https://www.rodekors.no/vart-arbeid/beredskap/personlig-beredskap/, 3.4.2017 Sikker hverdag [URL] http://www.sikkerhverdag.no/din-beredskap/hendelser-og-kriser/beredskap-i-hjemmet/, 3.4.2017 VEILEDER EGENBEREDSKAP KLIMA OG BEREDSKAP 5
Bilde 1: VG meldte at temperaturen på kloden har gått rett til værs høsten 2016. Bilde 2: Bildet viser en artikkel i TV2 sommeren 2015. Dette er typisk for mediene og melde; motstridende informasjon. Dette kan bidra til at det er vanskelig å forholde seg informasjonen. 6 VEILEDER EGENBEREDSKAP KLIMA OG BEREDSKAP
Klima og egenberedskap Kommunen Kommunene har et overordnet ansvar for å ivareta befolkningens sikkerhet og trygghet, og opprettholde kritiske samfunnsfunksjoner, også under kriser og andre uønskede hendelser. Det betyr likevel ikke at kommunen står ansvarlig for at hver innbygger gjør alt riktig og følger alle planer, anbefalinger, råd og krav fra nasjonale og lokale myndigheter. Alle har et individuelt ansvar for å følge slikt opp selv, enten det gjelder trafikksikkerhet, barns sikkerhet, egen helse eller innenfor andre områder. Kommunen kan derimot bidra med å spre informasjon og dele kunnskap, enten det er fra nasjonalt og/eller lokalt nivå. Mange organisasjoner, bedrifter og institusjoner jobber aktivt med å opplyse og spre kunnskap innenfor sitt fagfelt til innbyggerne som en del av deres arbeid og ansvar. Innenfor klima og klimatilpasning er det mange aktører, og det er ofte vanskelig å vite hvem eller hva du skal forholde deg til. Det skyldes mange aktører, ulik tilnærming og forskningsresultater og ulike interesser. Mediene Mediene er en av de viktigste kildene til informasjon for innbyggerne. Innenfor klima og klimaendringer kan vi for eksempel lese om at temperaturen og havnivået stiger raskere enn først antatt til at det vil stige saktere enn først antatt. Det står mye om naturkatastrofer og ekstremvær som rammer, både nasjonalt og internasjonalt, og det er liten tvil om det har skjedd noe med klimaet. Snøfall på steder som ikke har opplevd snø på flere tiår, og varmerekord på den nordlige halvkule for å nevne noe. Mye av den informasjonen som vi mottar gjennom mediene er vanskelig å ta innover seg og håndtere som relevant informasjon for meg eller deg fordi det gjelder globalt eller nasjonalt nivå, er motstridene informasjon eller ser ikke ut å berøre deg. Bilde 1 og 2 på venstre side er typiske eksempler på motstridene informasjon som meldes i mediene. Det er mindre fokus på lokale forandringer og konsekvenser. Det kan bidra til manglende ansvarsfølelse blant innbyggerne for egen bolig, eiendom og eiendeler. Forsikring Tendensene viser at mange støtter seg til kommunen og forsikringsselskapene, og at de tar ansvar når noe skulle skje. Men det har kommet indikasjoner fra forsikringsbransjen at endringer kan komme med tanke på ansvarsfordeling. Det gjelder både mellom forsikringsbransjen, privatmarkedet og bedriftsmarkedet. Hva slags endringer er ikke bestemt, men det kan for eksempel være høyere pris for forsikring eller høyere krav til kundene. Dette ser vi i andre europeiske land.² I dag er det flere eksempler på rettslige tvister mellom forsikringsselskapene og kommuner knyttet til det økonomiske ansvaret for skader etter ekstremvær. Deler av forsikringen går ut på å dekke plutselige og uforutsette skader og tap (avhengig av selskap og polis). Et av flere spørsmål er om skader knyttet til ekstremvær er plutselige hendelser. Det er ofte meldt i god tid, og i flere tilfeller er det tid til å iverksette tiltak for å redusere risiko og konsekvenser. Hva er da plutselige hendelser? Når det meldes et ekstremvær setter mange kommuner inn ekstra beredskap ut i fra den angitte situasjonen, enten det er på eget initiativ eller på oppfordring fra Fylkesmannen. Mediene er blant de viktigste kildene til informasjon ved ekstremvær, og mange kommuner bruker lokale medier for å nå ut til sine innbyggere om lokal informasjon og konsekvenser av et meldt ekstremvær. ² Kilde: Finans Norge [URL] https://www.finansnorge.no/contentassets/97955a8aa0bf4cba9583b6326f03defd/ebeltoft_bull_3_13.pdf, 3.4.2017 VEILEDER EGENBEREDSKAP KLIMA OG BEREDSKAP 7
Kompetanseløftet Kommunalt ansatte I kommunene er det mange som jobber med klimarelaterte spørsmål og beredskap. På bakgrunn av det, valgte vi i Kristiansand kommune i prosjektet Egenberedskap å arrangere et heldagsseminar for kommunalt ansatte for å gi dem et kompetanseløft og bygge felle forståelse for utfordringsbilde. Tanken var at skal kommunen kunne bistå innbyggerne må de ha samme kunnskapsgrunnlag og utgangspunkt for å svare, enten det er miljø- og rådgivere, beredskapskoordinatorer eller saksbehandlere i byggesaker. Programmet var derfor tilpasset et bredt publikum for kommunalt ansatte som dekket nasjonale forventninger til kommunen innenfor klimatilpasning og beredskap, ansvar hos infrastruktureiere og til lokal kunnskap og konsekvenser av klimaforandringene. Nødetater, politikere og infrastruktureiere. Dette bør du tenke på: Hva er målet med arrangementet? Hvem er målgruppen/målgruppene? Program tilpasset de to mål og målgrupper Innbyggerne Når kommuneansatte har fått sitt kunnskapsløft, handler det videre om hvordan en som kommune med relevante aktører kan formidle dette ut til innbyggerne. I prosjektet Egenberedskap valgte Kristiansand kommune å arrangere en temadag for innbyggerne som formidlings- og kunnskapsarena. Vi valgte å gjennomføre temadagen med informasjonsstands fra en rekke aktører. Ved informasjonsstanden til Kristiansand kommune sto det representanter fra beredskap, plan- og bygg, ingeniørvesenet og transport og miljø. Fokuset denne dagen var «hva kan jeg gjøre», og kommunen stilte bredt for å kunne besvare og formidle ulike sider av klima og beredskap. I tillegg til kommunen hadde brannvesenet, Redningsselskapet, Røde Kors, Sivilforsvaret og dykkerklubben informasjonsstand, hvorfor noen hadde materiell til å øve. Lokal kunnskap til innbyggerne var et viktig fokus, og det ble laget en fl yers som ble gitt ut. Formatet på denne ble lagt opp til at informasjonen kunne henges opp på et sted hjemme, for eksempel i sikringsskapet eller ved førstehjelpsskrinet. Informasjonsbrosjyren ble festet til et nøkkelbånd, se bilde under. Den største utfordringen var hvordan en skulle trekke folk til arrangementet. Her ble det tydelig at en må ha en rød tråd mellom mål, målgruppe, tidspunkt og arena for å få best resultat. 8 VEILEDER EGENBEREDSKAP KLIMA OG BEREDSKAP
Dette bør du tenke på: Hva er tema for arrangementet? Hva er målet med arrangementet? Hvem er målgruppen/målgruppene? Barn og unge? Enslige? Barnefamilier? Par i etableringsfasen? Eldre? Andre grupper? Sårbare grupper? Hva er den beste arenaer for å nå ut til målgruppen/målgruppene? Lage en ny arena for formidling? Bruke kjente arenaer med mange besøkende? Kombinere kjent og ny arena? Hvilke aktører skal involveres? Forsikringsbransjen? Meteorologisk institutt Nødetater? eller liknende? Infrastruktureiere? Bygg- og anleggsbransjen Kommunen hvilke enheter? Andre offentlige etater? Frivillige organisasjoner? Private organisasjoner? Bedrifter? Hvordan formidle budskapet på best mulig måte? Skal informasjonen være kun tekstbasert eller skal det formidles gjennom både tekst og praksis, for eksempel mindre kurs og øvelser? Informasjonsstands? Kombinasjon med informasjonsstands og foredrag? Hvilken informasjon skal selges og formidles? Hvordan selge og formilde denne informasjonen? Medie- og formidlingsstrategi i forkant av arrangementet? Medie- og formidlingsstrategi under arrangementet? VEILEDER EGENBEREDSKAP KLIMA OG BEREDSKAP 9
Andre kilder til nyttig tips og informasjon Sjekk huset www.klimatilpasning.no/sjekk-huset Sikker hverdag www.sikkerhverdag.no Klimatilpasning www.klimatilpasning.no Norsk klimaservicesenter klimaservicesenter.no/faces/desktop/index.xhtml Sikker til sjøs www.redningsselskapet.no/sikker-til-sjos Elsikkerhet www.elsikkerhetsportalen.no 10 VEILEDER EGENBEREDSKAP KLIMA OG BEREDSKAP
Heading VEILEDER EGENBEREDSKAP KLIMA OG BEREDSKAP 11
Kristiansand kommune Postboks 417 Lund 4604 Kristiansand Tlf: 38 07 50 00 www.kristiansand.kommune.no Tress Design www.tressdesign.no