OVERENSKOMST. mellom. NÆRINGSLIVETS HOVEDORGANISASJON med tilsluttede landsforeninger og deres medlemmer YRKESORGANISASJONENES SENTRALFORBUND/ NEGOTIA

Nær ngsl ve shovedor gan sasj on( NHO)harca.25. 000medl emmer. D ssespennerf r asmåf am l ee debedr f er lmul nasj onal esel skaperde f l es ebr ansj er,menf l er al l eavmedl emsbedr f eneersmåogmel l oms or e bedr f er.t lsammensyssel se erd sseca.575. 000år sver k. NHOsf or mål spar agr aff as sl åranho skalar be def oramedl emmenef år ar be dsv l kårogu v kl ngsmul ghe ersom s yr kernær ngsl ve skonkur r ansedyk gheogl ønnsomhe,ogder vedskapegr unnl agf orengodl eve-og l vss andar deøkonom sksunogveks kr af gsamf unn. NHOf el l esskapebes åravnho sen r al,15r eg onf or en ngersom dekkeral l e f yl keneog18l andsf or en ngersom spes el var e armedl emmenesbr ansj e n er esser.vj obbersammenf ormedl emmenevår el okal,nasj onal og n er nasj onal.ial l el eddavor gan sasj onenerde l l sval g ef r amedl emsbedr f enesom bes emmerr e n ngenf orar be denho.fl er ehundr ebedr f sl eder es ers yr er,r ådogu val gogs kr eraor gan sasj onenar be dermed sakersom opp arbedr f ene.vgj ennomf ør er ar f f or handl ngermed ar be ds aker or gan sasj onenepåvegneavmedl emsbedr f ene.fagl gdyk gemedar be der enhof el l esskapes år lmedl emmenesd spos sj onf orr ådg v ngog ve l edn ngar be dsg ver spør smål.vår målerås kr eenl ønns-ogpr sveks som kkeerhøyer eennl andvhandl ermed,merf l eks bl ear be ds dsor dn nger ogenkonkur r ansedyk gska e-ogavg f spol kk.ivår omf a endenær ngspol skear be dervopp a avhel esamf unne su v kl ng,f or dde eber ør er medl emmeneogder esr ammev l kår.enkonkur r ansedyk gof f en l gsek or,e godu dann ngssys em,r eduser e r anspor kos naderogsa s ngpå nf r as r uk urereksempl erpåoppgavernho ar be dermed. Føl gosspå www. nho. no h ps: / / www. f acebook. com/ nhos den h ps: / / w er. com/ NHO_no Nego aerenor gan sasj onf oransa ef or skj el l ge yperpr vanær ngsl v ogv r ksomhe al l ebr ansj er.meds ner und22.000medl emmerernego adens ør s eor gan sasj onenys pr va. Sal gsf unksj onær av al en Nego a YS Yr kesor gan sasj onenessen r al f or bund NHO Nær ngsl ve shovedor gan sasj on Nego asv sj oneråal l dvær e l s edederavgj ør el ser asom l ønns-og ar be dsv l kår f oråb dr a lenbedr ear be dsdagogf l er emul ghe erf or vår emedl emmer. Nego abes r ebersegpåådr veensm d goppf øl g ngavmedl emsgr uppene l passel okal ebehov,medvekpå l gj engel ghe,kval eogef f ek v e. Besøkosspå:www. nego a. no Facebook/ Nego aef or bundys 20162018

1 Overenskoms 211 Salgsfunksjonærer Uløp: 31.05.2018 OVERENSKOMST mellom NÆRINGSLIVETS HOVEDORGANISASJON med lsluede landsforennger og deres medlemmer og YRKESORGANISASJONENES SENTRALFORBUND/ NEGOTIA for SALGSFUNKSJONÆRER 2016 2018

2 INNHOLDSFORTEGNELSE: DEL I HOVEDAVTALEN NHO-YS... 4 DEL II TARIFFAVTALEN... 4 1 OMFANG... 4 2 LOKALE SÆRAVTALER... 4 3 ANSETTELSE... 4 3.2 Ledge og nyoppreede sllnger... 5 3.3 Bruk av deld... 5 3.4 Innlee av arbedsakere... 5 4 LIKESTILLING... 6 5 ARBEIDSTID... 6 6 OVERTID... 8 7 ENDRINGER I ARBEIDSOMRÅDET... 8 8 ARBEIDSORDNING... 9 9 LØNNS- OG FORHANDLINGSBESTEMMELSER... 9 9.1 Lønnspolkk... 9 9.2 Før de lokale lønnsforhandlngene... 10 9.3 De årlge lokale lønnsforhandlngene... 11 9.4 Eer de lokale lønnsforhandlngene... 12 9.5 Bedrfer med færre enn 3 medlemmer som går nn under avalen... 12 9.6 Organsasjonsmessg behandlng... 12 9.7 Den rådgvende nemnd... 12 9.8 Tlleggsregulerng for å ree opp skjevheer... 12 9.9 Enkelpersoners re l å a opp sn lønn eller vlkår for øvrg... 12 9.10 Avlønnngsform... 13 9.11 Lokal avale om lønnssysem... 13 9.12 Felleserklærng om lønnssysemer... 13 10 LØNNSENDRING VED SKIFTE AV STILLING ELLER VIKARIAT I HØYERE STILLING... 13 10.1 Skfe av sllng... 13 10.2 Vkara høyere sllng... 14 11 KOMPENSASJON FOR HJEMMEKONTOR OG LAGER... 14 12 UTGIFTSREFUSJONER... 14 13 PERSONVERN I ARBEIDSLIVET... 14 14 ANSIENNITET VED INNSKRENKNINGER... 15 15 SALGSMÅL... 15 16 FERIE... 15 16.1... 15 16.2 Spesel om eksrafere for ansae over 60 år... 15 17 LØNN UNDER MILITÆRTJENESTE... 15 18 ETTERLØNN VED DØDSFALL... 16 19 LØNN UNDER SYKDOM, SVANGERSKAP OG FØDSEL SAMT OMSORGSPERMISJON... 16 19.1... 16 19.2 Lønn under omsorgspermsjon... 16 20 OPPLÆRING, ETTER- OG VIDEREUTDANNING... 17 20.1 Kompeansehevng... 17 20.2 Fr forbndelse med udannng på kveldsd... 17 20.3 Oversk over arbedserfarng, kurs og prakss... 17 21 SENIORPOLITIKK... 17 22 OPPSIGELSE... 17 23 SPESIELLE FORDELER... 18 24 TAUSHETSPLIKT... 18 25 TILLITSVALGTE... 18 26 KORTE VELFERDSPERMISJONER... 19 28 UORGANISERTE BEDRIFTER TARIFFREVISJONER... 19

3 29 VALG AV ANSATTES REPRESENTANTER TIL STYRER OG UTVALG... 20 30 AVTALENS VARIGHET... 20 DEL III... 20 BILAG... 20 RETNINGSLINJER FOR ORGANISASJONSMESSIGE MØTER... 21 FUNKSJONÆRAVTALENS RÅDGIVENDE NEMND... 23 A V T A L E OM ET OPPLYSNINGS- OG UTVIKLINGSFOND OPPRETTET AV NÆRINGSLIVETS... 24 KOMPETANSE... 26 ETTER- OG VIDEREUTDANNING... 27 LØNNSANSIENNITET VED MILITÆR FØRSTEGANGSTJENESTE... 30 SLUTTVEDERLAGSAVTALEN... 31 AVTALE OM KORTE VELFERDSPERMISJONER AV 1972 MED ENDRINGER... 42 AVTALE OM NY AFP-ORDNING... 44 FERIE M.V.... 47 AKTIVITETSPROGRAM MELLOM YS OG NHO - LIKESTILLING MELLOM KVINNER OG MENN... 49 NEDSETTELSE AV ARBEIDSTIDEN PER 1. JANUAR... 51

4 Del I Hovedavalen NHO-YS Del II Tarffavalen 1 OMFANG Denne avale gjelder for salgsfunksjonærer, dvs. for funksjonærer hvs vesenlgse oppgaver er salg og/eller salgsfremmende vrksomhe uenfor arbedsgverens fase arbedssed. Denne overenskoms kan gjøres gjeldende som arffavale bemannngsforeak/vkarbyrå som har ansae som blr led u, og som ufører arbed under denne overenskomsens vrkeområde, jf. førse ledd. Se 3.4 og Blag 6. Hvs denne avale ønskes gjor gjeldende en bedrf som er lslue NHO, skal forbunde skrflg underree NHO, med opplysnnger om hvlke kaegorer av funksjonærer avalen ønskes gjor gjeldende for. Avalen rer auomask kraf hvs NHO kke har res nnvendnger nnen 1 måned fra moagelsen av underrenngen. 2 LOKALE SÆRAVTALER Parene er enge om a denne overenskoms er en rammeavale og de er parenes nensjon a overenskomsen bør ufylles med særavaler. 3 ANSETTELSE 3.1 Skrflg bekrefelse ved anseelse Ved anseelsen skal salgsfunksjonæren moa: 1. Skrflg arbedsavale hvor anseelsens ar, sllngsbeegnelse, månedslønn, evenuell prøved og gjensdg oppsgelsesfrs fremkommer, jfr. arbedsmljølovens 14-6. Prøveden skal som hovedregel kke oversge 6 måneder. 2. Arbedsreglemen 3. Bedrfens reseregulav

5 Merknad: I forbndelse med mdlerdge anseelser, vses l arbedsmljølovens 14-9. 3.2 Ledge og nyoppreede sllnger Ledge og nyoppreede sllnger skal som hovedregel kunngjøres på en slk måe a de ansae bedrfen får anlednng l å søke. Deldsansae salgsfunksjonærer som har arbede bedrfen sammenhengende de foregående 6 måneder, gs under ellers lke vlkår, forrnnsre ved anseelser så san dee er praksk mulg. 3.3 Bruk av deld I lfelle arbedsaker hevder a de kke er samsvar mellom aval sllngsandel og faksk omfang, skal vrksomheen og den ansae drøfe den ansaes krav om øk sllngsandel opp mo vrksomheens behov for arbedskraf. 3.4 Innlee av arbedsakere 3.4.1 Så dlg som mulg, og før bedrfen nngår avale om å lee nn arbedsakere hh. gjeldende regler arbedsmljølovens 14-12 og 14-13, skal omfang og behov drøfes med de llsvalge, jf. Hovedavalens 9-3 9-6. Dee gjelder kke nnlee av vkarer som skal ersae enkelpersoner. Bedrfen skal fremlegge lgjengelg nformasjon, slk a de llsvalge ser a nnleen er råd med lov- og arffavale. I bedrfer som har, eller sår fare for å gå l oppsgelser og permernger, vses denne sammenheng spesel l regler om permerng og oppsgelser Hovedavalen kap. VIII. Vkarer, jf. arbedsmljøloven 14-9 (1) b), skal ersae fraværende personer. 3.4.2 Ved nnlee av arbedsakere fra bemannngsforeak/vkarbyrå gjelder arbedsmljøloven 14-12. Ansae bemannngsforeak / vkarbyrå skal, så lenge nnleeforholde varer, ha samme lønns- og arbedsvlkår som gjelder nnleebedrfen samsvar med arbedsmljølovens 14-12a (forslag Prop 74L). Besemmelsen nnebærer a pensjon kke omfaes av lkebehandlngsprnsppe. Dersom bemannngsforeake /vkarbyrå kke er bunde av arffavale mellom YS og en arbedsgversammenslunng gjelder kke blagene 3,8,10,12 og 13. 3.4.3 Innleebedrfen plker å g bemannngsforeake / vkarbyråe de nødvendge opplysnngene for a vlkåre om lkebehandlng som følger av pk.3.4.2 kan oppfylles, sam å forplke bemannngsforeake/ vkarbyråe l dee vlkåre.

6 På anmodnng fra de llsvalge skal bedrfen dokumenere lønns- og arbedsvlkår som er gjeldende hos bemannngsforeake/ vkarbyråe når nnlede arbedsakere skal arbede nnen denne avalens vrkeområde. 3.4.4 Hovedavalens kapel 6 gjelder også forhold l nnlede med følgende unnak: Dersom uleebedrfen er bunde av Hovedavalen mellom YS og NHO, er vser om den uledes lønns- og arbedsforhold e forhold mellom parene uleebedrfen. Tllsvalge og bedrfsrepresenan fra nnleer kan på forespørsel bså forhandlngene med nformasjon om avalene nnleebedrfen. Dersom uleebedrfen kke er bunde av Hovedavalen mellom YS og NHO, kan llsvalge nnleebedrfen a opp med nnleer påsander om mslghold av lkebehandlngsprnsppe pk. 3.4.2 slk a nnleer kan få avklar og evenuel ree opp forholde. 3.4.5 Innlede arbedsakere skal preseneres for llsvalge nnleebedrfen. Parene lokal skal ved drøfng av nnlee også drøfe ressurser l llsvalgsarbed, jfr Hovedavalens 6-6. Punkene 3.4.2, 3.4.3, 3.4.4 og 3.4.5 verksees på samme dspunk som lovens endrnger rer kraf, jfr. Prop 74L (2011 2012) 4 LIKESTILLING Parene er enge om både senral og lokal å forsee arbede med å lreelegge forholdene slk a kvnner og menn gs lke mulgheer l å a del de forskjellge arbedsoppgaver. Bedrfen skal sn personalpolkk varea lkesllngsperspekve ved rekruerngs- og anseelsesprosesser, lønn, forfremmelser og kompeansegvende eer- og vdereudannng. Parene er enge om a de skal være lk lønn for arbed av lk verd (sllng, arbeds- og ansvarsområder, sam resulaoppnåelse mv.). I arffperoden skal parene den enkele bedrf drøfe forhold omkrng lkesllng og lkelønn med henblkk på evaluerng og uvklng av eksserende lak og vrkemdler, dersom en av parene krever de. 5 ARBEIDSTID 1. Arbedsden kan varere som følge av ulke akveer, sesongvarasjoner osv. Ved fasseelse av arbedsden, skal de as mes mulg hensyn l rasjonell drf. Over en lengre perode, nnl e år, skal mdlerd salgsfunksjonærens arbedsd lsvare 37,5

7 mer pr. uke, se punk 7. Dee forusa a salgsfunksjonæren faller nn under arbedsmljølovens kapel 10. 2. Salgsfunksjonærens arbedsd må nnordnes de renngslnjer som gjelder på bedrfen for denne gruppe, sam lpasses bedrfens rueopplegg, kundenes forrenngsd m.v. Hvs bedrfen ønsker å endre gjeldende renngslnjer, skal saken drøfes med de llsvalge før endrngen gjennomføres. 3. Dersom de er en del av salgsfunksjonærens arbedsordnng a oppgavene vsse dager skal uføres ved bedrfens fase arbedssed, gjelder bedrfens almnnelge arbedsd for funksjonærer dsse dagene. 4. I salgsfunksjonærenes arbedsd nngår også nødvendg hjemmearbed (f.eks. budsjeerngs- og oppfølgngsarbed) og pålag møevrksomhe. 5. Arbedsd, rueopplegg og andre forhold av beydnng for salgsfunksjonærenes arbedssuasjon, skal drøfes jevnlg med de llsvalge. Dee skal skje mnmum 2 ganger pr. år og de skal skrves refera fra møe. Denne besemmelse ersaer kke Hovedavalens 9-3. Eer krav fra de llsvalge plker bedrfen å fremlegge en oversk over hvor mye den enkele salgsfunksjonær har arbede. Denne plken går kke u over de som følger av arbedsmljøloven. 6. Tlgjengelgheseknolog Parene er enge om a lgjengelgheseknolog kan påvrke forholde mellom arbedsd og frd. De er vkg a den ansae kan påvrke bruken av eknolog slk a ndvduelle behov for frd vareas. Parene oppfordres derfor l å drøfe rammene for anvendelse av eknolog. Slke drøfelser kan blan anne nneholde: Arbedsgvers forvennnger Godgjørelse for pålag arbed uenfor ordnær arbedsd 7. Fleksble a) Der parene lokal er enge om de, kan de som en forsøksordnng verksees bedrfslpassede ordnnger som går u over overenskomsens besemmelser for så vd gjelder arbedsd og godgjørelser for dee. Slke ordnnger skal forelegges forbund og landsforenngen l godkjennelse. b) De er adgang l å gjennomsnsberegne arbedsden eer reglene arbedsmljølovens 10-5. Tarffavalens parer kan bdra l a slke avaler eableres.

8 c) De kan forelgge ndvduelle behov for avvkende arbedsdsordnnger, frdsønsker mv. Slke ordnnger avales med den enkele eller de llsvalge, f. eks. form av gjennomsnsberegne arbedsd eller mekonoordnng. Indvduelle avaler sår lbake for avaler nngå med de llsvalge. 6 OVERTID Salgsfunksjonærer som faller nn under arbedsmljølovens kapel 10 skal kompenseres for pålag overd. For overdsarbed beales per me en melønn + e overdsllegg faslag prosen av melønnen. Overdslleggene er: 50 % for alle overdsmer som nedenfor kke er reguler med 100 % 100 % på vrkedager den mellom kl. 21.00 og kl. 08.00 forusa a dee arbede er påbegyn før kl 06:00. på søn- og hellgdager og på dager før søn- og hellgdager eer ordnær arbedsds slu fra kl. 12.00 på lørdager hvs 5 dagers uke med lørdagsfr er nnfør for nevne funksjonærgruppe Tmelønn for den enkele arbedsaker beregnes på følgende måe: Tmelønn = månedslønn ukemeall x 4 1/3 Kompensasjon for overd beregnes med ugangspunk faslønn (grunnlønn). 7 ENDRINGER I ARBEIDSOMRÅDET Endrnger - eller skfe av - den enkele salgsfunksjonærs salgsdsrk, kunder og kundegrupper eller vareprogram, kan førse skje eer a bedrfen har drøfe dee med den/de

9 berøre salgsfunksjonærer(er). Denne besemmelse forrnger kke de vern salgsfunksjonæren har eer arbedsmljøloven. Dersom den/de berøre salgsfunksjonær(er) ønsker de, skal bedrfen også drøfe saken med de llsvalge. 8 ARBEIDSORDNING Arbedsordnngen på bedrfen skal prakseres på en måe som ar lbørlg hensyn l nensjonene arbedsmljølovens kapel 4. Hvs en av parene mener a arbedsdsordnngen som prakseres på bedrfen er urmelg, kan saken hvs enghe kke oppnås lokal, brnges nn for organsasjonene. 9 LØNNS- OG FORHANDLINGSBESTEMMELSER 9.1 Lønnspolkk Lønnspolkken skal sammen med overenskomsens lønnsbesemmelser, være fundamene for en sysemask lønnsfasseelse bedrfen. En bevss lønnspolkk undersøer bedrfens mål og sraeger ved å ydelggjøre hva som nnvrker på den enkele medarbeders lønnsnvå og lønnsuvklng bedrfen, og ved å g rammer for hvordan lønnen skal fassees. Lønnspolkken skal fremme verder, holdnnger, handlnger og resulaer. En gjennomarbede lønnspolkk skaper engasjemen hos medarbederne ford mulgheen l å påvrke egen lønn øker, for eksempel gjennom kompeanseuvklng, øk ansvar, fleksble eller forbedrede resulaer. Lønnspolkken skal være kjen. Bedrfen og de llsvalge skal søke å komme frem l enghe om de renngslnjer og vurderngskrerer som legges l grunn for lønnsfasseelsen. Dsse må være kjen. 9.1.1 Indvduell lønnsfasseelse og lønnsdfferenserng. Bedrfen skal en gang per år vurdere de ndvduelle lønnngene for alle medlemmer av forbunde, herunder medarbedere som er fraværende på grunn av svangerskaps- /adopsjonspermsjon. Evenuelle regulernger foreas eer en saklg vurderng av de krav som sees l sllngen og vedkommendes jobbuførelse. Lønnsdfferenserngen mellom funksjonærene bedrfen skal foreas så referdg som mulg baser på sllngs- og yelsesvurderng. Dfferenserngen må kunne begrunnes krerene for sllngs- og yelsesvurderng, og må kke favorsere de ene kjønn.

10 Med sllngs- og yelsesvurderng menes: Sllngsvurderng: En vurderng av sllngens arbeds- og ansvarsområde og de kompeansekrav som slles. Vurderngen skal gjøres uavhengg av sllngsnnehaveren. Yelsesvurderng (vurderng av jobbuførelse): En vurderng av den enkele funksjonærs måe å uføre arbede på. Ved den ndvduelle lønnsvurderng skal også den kompeanse som e relevan fagbrev represenerer llegges vek. Tllsvalgarbed bør vurderes posv forbndelse med lønns- og karrereuvklng. Indvduell lønnsfasseelse foruseer dalog/samale mellom leder og medarbeder. Tlbakemeldng om sllngsvurderng, jobbuførelse og evenuelle forbedrngsområder gs den enkele mns en gang per år som e ledd en oppfølgnng. Lederen skal g medarbederen en lbakemeldng om den vurderng som er gjor, begrunnelsen for denne og evenuelle lønnsmessge konsekvenser. Medarbederen må gs anlednng l å kommenere vurderngen. 9.2 Før de lokale lønnsforhandlngene På forespørsel skal de llsvalge få ulever: Lse over ndvduelle lønnnger for forbundes medlemmer ved bedrfen. Slke lser skal også kunne uleveres l andre der. Gjennomsnlg lønnsuvklng fra de foregående år for de ulke arbedsakersammenslunnger og arbedsakerkaegorer (merkanle funksjonærer, eknske funksjonærer, arbedsledere, operaører osv.) ved bedrfen. Informasjon om de økonomske rammer for avsluede forhandlnger for andre arbedsakergrupper bedrfen. Bedrfens regnskap og planer skal fremlegges og preseneres. Se for øvrg Hovedavalen 9-7. Parene skal felleskap gjennomgå de fre krerer, se 9.3, med ske på å komme frem l en felles forsåelse. Merknad: Planer omfaer budsje.

11 9.3 De årlge lokale lønnsforhandlngene En gang årlg skal de føres reelle forhandlnger mellom bedrfen og de llsvalge om de generelle lønnsnvå og lønnsuvklng for bedrfens funksjonærer med ugangspunk : - bedrfens økonom - produkve - fremdsusker - konkurranseevne. Lønnsnvåe skal lpasses bedrfsmessge, bransjemessge og lokale forhold. Med bedrfsmessge forhold menes også lønnsnvåene for andre sammenlgnbare grupper bedrfen. De er en forusenng a begge parer møer l forhandlngene med nødvendge fullmaker. Ved forhandlngene kan blan anne følgende as opp: Premsser og hovedrekk for åres lønnsoppgjør. Lønnsnvåe og lønnsuvklngen ved bedrfen. Sørrelsen på den økonomske rammen for åres lønnsregulerng for forbundes medlemmer Proflen på oppgjøre, for eksempel forholde mellom ndvduel og generel llegg, for åres lønnsregulerng for forbundes medlemmer. Forhold lknye enkelpersoner som de llsvalge mener har få en urkg lønnsmessg plasserng. De regulernger som blr en følge av forhandlngene skal gjøres gjeldende fra en på forhånd fassa dao. Fra forhandlngene skal de sees opp prookoll, der parenes syn fremkommer. Som hovedregel bør dsse forhandlngene skje nnen 15. sepember. Lønnsendrnger som følger av skfe av sllng, se 10.1, skal kke nngå beregnngen av den gjennomsnlge oale lønnsregulerng eer denne paragraf. De samme gjelder for lønnsøknng som følge av uvde arbedsd.

12 9.4 Eer de lokale lønnsforhandlngene Eer a de lokale lønnsforhandlngene er avslue, og før den enkele funksjonær blr orener om sn ndvduelle lønnsregulerng, skal de llsvalge oreneres og gs anlednng l å fremlegge s syn på lønnsregulerngen for forbundes medlemmer. Informasjonen møe omfaer kke de llsvalges egen lønn. De vl bl orener av nærmese overordnede. Orenerngen l den enkele funksjonær er ledelsens ansvar. De llsvalge har aushesplk om lønnsregulerngene nnl medlemmene er nformer av nærmese overordnede. 9.5 Bedrfer med færre enn 3 medlemmer som går nn under avalen I bedrfer som dlgere har prakser a de llsvalge kan a opp den gjennomsnlge oale regulerng, også ved færre enn 3 personer, skal denne prakss kke endres. 9.6 Organsasjonsmessg behandlng Dersom de llsvalge har vesenlge nnvendnger mo gjennomførngen av forhandlngene eller den gjennomsnlge oale regulerng/sørrelsen på og forholde mellom de ndvduelle og generelle llegg, kan saken brnges nn for forbunde som ar sllng l evenuell organsasjonsmessg behandlng. Organsasjonsmessg behandlng skal som hovedregel være slufør nnen 20. okober. Lokale lønnsvser skal som hovedregel oversendes landsforenngene NHO senes 1. okober. Prosedyre for gjennomførng av organsasjonsmessge møer følger av blag 1. 9.7 Den rådgvende nemnd Oppnås kke enghe mellom bedrfen og de llsvalge ved organsasjonsmessg behandlng, kan saken brnges nn for Den rådgvende nemnd som skal avg anbefalng om løsnng av vsen råd med de regler som følger av blag 2. 9.8 Tlleggsregulerng for å ree opp skjevheer Bedrfen kan forea lleggsregulernger uenom regulerngsdaoen for å ree opp skjevheer. De llsvalge skal nformeres så snar regulerngene er gjennomfør. 9.9 Enkelpersoners re l å a opp sn lønn eller vlkår for øvrg Hvs den enkele funksjonær oppfaer sn lønn eller vlkår for øvrg som så urmelg a de gr grunnlag for omvurderng, kan vedkommende selv eller den llsvalge, a dee opp.

13 I forbndelse med slke saker kan funksjonæren eller de llsvalge også be om a sllngsbeskrvelse uarbedes, evenuel oppdaeres. En sllngsbeskrvelse uarbedes normal av bedrfsledelsen samarbed med den funksjonær de gjelder, eller en person som er ansa samme ype sllng. Sllngsbeskrvelsen bør beså en generell beskrvelse av sllngen, og må nneholde lsrekkelge opplysnnger l å kunne forea en objekv vurderng av sllngen. 9.10 Avlønnngsform Lønnen kan fassees som en fas års- eller månedslønn, alernav som en kombnasjon av fas års- eller månedslønn og provsjon/bonus av salge med en garaner mnsennek. Dersom en av parene ønsker endrnger lønnsformen, skal de avholdes e forhandlngsmøe mellom parene før endrngen verksees. Tmelønnede skal beales for helge-/høydsdager samsvar med arbedsplanen. 9.11 Lokal avale om lønnssysem Parene den enkele bedrf kan nngå skrflg avale om å benye e anne lønnssysem. Organsasjonene kan ye faglg bsand. Før avalen as bruk skal forbund og landsforenng oreneres. Organsasjonene anbefaler a de forbndelse med nnførng av slke sysemer nedsees e parssammensa uvalg som ureder saken før evenuell avale nngås. 9.12 Felleserklærng om lønnssysemer Organsasjonene undersreker beydnngen av e akv arbed for øk produkve og lønnsomhe på den enkele bedrf. Dee er nødvendg for å syrke bedrfens konkurranseevne og mulggjøre nvesernger som skrer bedrfene på lengre sk. Parene arbedslve vl derfor arbede for a lokal lønnsfasseelse fremden knyes l påvselge yelses- og/eller resulaforbedrnger baser på lønnssysem uvkle e samarbed på bedrfen. 10 LØNNSENDRING VED SKIFTE AV STILLING ELLER VIKARIAT I HØYERE STILLING 10.1 Skfe av sllng Dersom en salgsfunksjonær skfer sllng eller får en varg vesenlg endrng s arbedsområde/arbedsoppgaver, skal de foreas en ny lønnsvurderng baser på nnholde den nye eller endrede sllngen.

14 Skfe av sllng skal dskueres med vedkommende funksjonær, slk a endrede arbedsvlkår blr meddel vedkommende før sllngen lres. Ny lønn skal gjøres gjeldende med vrknng fra dspunke for sllngsendrngen. 10.2 Vkara høyere sllng Ved vkara sllng med mer kvalfser og ansvarsfull arbed som varer u over 3 uker sammenheng (kke ferevkara), beales e llegg som fassees u fra lønnen for den høyere sllng. Slk godgjørelse beales fra førse dag. 11 KOMPENSASJON FOR HJEMMEKONTOR OG LAGER Dersom salgsfunksjonæren blr pålag å benye egne lokaler l s salgsarbed, skal dee kompenseres. 12 UTGIFTSREFUSJONER Salgsfunksjonærenes dokumenere ugfer som nødvendge elefoner, poro o.l., dekkes av bedrfen. Ugfer forbndelse med reser, f.eks. l kos og losj, bruk av egen bl, dekkes henhold l bedrfens regler. De vses for øvrg l Agenurlovens 38 som for den lyder: Den handelsresende har krav på særskl godgjørelse for ugfer l reser, underhold under reser, poro, elegrammer, elefonsamaler og lknende ugfer. Arbedsgveren plker på anmodnng å g den handelsresende nødvendg forskudd l deknng av slke ugfer. Besemmelsene denne paragrafen kan kke fravkes l skade for den handelsresende. 13 PERSONVERN I ARBEIDSLIVET Uvklngen av dgal eknolog kan g ufordrnger for personvern arbedslve. De er derfor vkg å skre lfredssllende kunnskap om personvern bedrfen. De lokale parene vl fellesskap søke å verksee hensksmessge lak for å skre a bruk av eknologen er råd med gjeldende lov- og avaleverk.

15 14 ANSIENNITET VED INNSKRENKNINGER Hvs bedrfsnnskrenknnger medfører reduksjon personalanalle, as de under ellers lke vlkår hensyn l ansenne bedrfen. 15 SALGSMÅL Den enkele salgsfunksjonær skal dela uarbedelsen av egne salgsmål. 16 FERIE 16.1 Fere gs eer besemmelsene fereloven og ege blag l overenskomsen. Ved uregnng av ferepenger regnes 1 måned = 26 arbedsdager. 16.2 Spesel om eksrafere for ansae over 60 år De er en forusenng a arbedsakerens ønske når de gjelder avvklng av eksraferen, møekommes så lang som mulg. Organsasjonene er mdlerd enge om a eksraferen for eldre arbedsakere kke kan kreves avvkle på e dspunk som skaper vesenlge vanskelgheer for bedrfen. Bedrfen kan slke lfeller kreve a arbedsakeren velger e anne dspunk for avvklng av sn eksrafere. 17 LØNN UNDER MILITÆRTJENESTE Tl salgsfunksjonærer som har mns 6 måneders anseelse bedrfen, og som beordres l mlærjenese, beales: a) For samle førsegangsjenese halv lønn nnl 3 måneder, med fradrag av den godgjørelse vedkommende moar fra de offenlge, unna famlellegg. b) For senere jenesegjørng, full lønn nnl 1 måned, med fradrag av den godgjørelse vedkommende moar fra de offenlge, herunder også famlellegg. For salgsfunksjonærer som kke hovedsakelg er lønne med fas lønn gjelder: Grunnlage for beregnngen skal være den gjennomsnlge provsjonsforjenese de sse 12 måneder + gjeldende faslønnsandel på de dspunk jenesen påbegynnes.

16 Foransående besemmelser gjelder også salgsfunksjonærer som blr beordre l ordnær plkg jenese Hemeverne, Svlforsvare eller Polreserven. Besemmelsene gjelder kke for salgsfunksjonærer under opplærng. Forusennger Bealng av lønn under mlærjenese foruseer a salgsfunksjonæren arbeder bedrfen mns 3 måneder umddelbar eer avjen mlærjenese. Frarer salgsfunksjonæren eer egen oppsgelse nnen uløpe av denne d, har bedrfen adgang l å forea moregnng lgodehavende vedkommende måe ha bedrfen. I henhold l denne paragraf kan arbedsaker avkreves erklærng for å få bealng. Merknad Avjen førsegangsjenese Forsvare skal godskrves som lønnsansenne ved anseelse førse sllng eer avslue jenese. 18 ETTERLØNN VED DØDSFALL Hvs en salgsfunksjonær med mns 3 års anseelse bedrfen dør, skal bedrfen ubeale ekefelle/samboer, uforsørgede barn eller andre personer som avdøde forsørge, e beløp som lsvarer full forjenese for 2 måneder. Grunnlage for beregnngen skal være den gjennomsnlge provsjonsforjenese de sse 12 måneder + gjeldende faslønnsandel på de dspunk beregnngen er akuell å uføre. Hvs bedrfen har pensjonsordnng, gruppelvsforskrng eller andre rygdeordnnger som lfaller de eerlae, kommer ubealngen fra dsse ordnngene l fradrag. 19.1 Se lov om folkerygd. 19 LØNN UNDER SYKDOM, SVANGERSKAP OG FØDSEL SAMT OMSORGSPERMISJON Ansae omfae av denne overenskoms, slles på lk lnje med de øvrge funksjonærer bedrfen med hensyn l lønn under sykdom. 19.2 Lønn under omsorgspermsjon Bedrfen dekker ordnær lønn permsjonsden for ansae som nnvlges omsorgspermsjon samsvar med arbedsmljølovens 12-3.

17 20 OPPLÆRING, ETTER- OG VIDEREUTDANNING 20.1 Kompeansehevng Parene er enge om a de er nødvendg for bedrfen l enhver d å ha kvalfsere funksjonærer. Parene undersreker beydnngen av opplærng, udannelse/vdereudannelse og a dee drves planmessg, med ske på å kvalfsere funksjonærer for akuelle arbedsoppgaver. Bedrfen må derfor arbede for en konnuerlg oppdaerng av den enkele funksjonærs kompeanse, slk a den l enhver d er mes mulg samsvar med bedrfens behov. Dersom godkjen undervsnng skjer nnenfor arbedsden skal praksk og økonomsk lreeleggng drøfes. 20.2 Fr forbndelse med udannng på kveldsd Salgsfunksjonærer som ar udannng på kveldsd som har lknynng l ege arbed, har re l mnmum 2 mers frd mellom arbedes slu og skoledens begynnelse, forusa a undervsnngen sarer kl. 1600 eller senere. Ved eksamen forbndelse med slk udannng, gs de fr uen lønnsrekk eksamensdagen. Evenuell fr l nødvendg eksamensforberedelse kan avales lokal. 20.3 Oversk over arbedserfarng, kurs og prakss På forespørsel har den enkele arbedsaker re l å få en oversk over sn arbedserfarng, kurs og prakss relaer l arbedsforholde. 21 SENIORPOLITIKK Parene er enge om både senral og lokal å arbede for a de legges l ree for en personalpolkk slk a eldre arbedsakere kan forsee å arbede frem l ordnær pensjonsalder. Senorpolkk bør nngå som e ledd personalpolkken. De forusees a parene på den enkele bedrf dskuerer arbedssuasjonen for eldre arbedsakere. 22 OPPSIGELSE 1. Oppsgelsens form, avgvelse og nnhold, se arbedsmljølovens 15-4. 2. Oppsgelsesfrser, se arbedsmljølovens 15-3 og Lov om handelsagener og handelsresende 40 (agenurloven). Nevne besemmelse agenurloven kan fravkes ved ndvduell avale.

18 I prøveden gjelder en gjensdg oppsgelsesfrs på 14 dager, med mndre annen frs skrflg er aval. 3. Vern mo usaklg oppsgelse, oppsgelsesvern ved sykdom, ved svangerskap og eer fødsel og ved mlærjenese, se arbedsmljøloven 15-8 om 15-10. 4. Salgsfunksjonærens re l å kreve forhandlnger, rese søksmål og de frser som gjelder den forbndelse, se arbedsmljøloven 17-3 og 17-4. 5. Ved fraredelse plker bedrfen å g salgsfunksjonæren en aes. Aesen skal nneholde opplysnnger om når vedkommende lråde og fraråde, hvlke arbed som er ufør, sam evenuel vurderng av dykghe og personlge egenskaper. 23 SPESIELLE FORDELER Besemmelsene denne avale forrnger kke speselle fordeler som er fassa ved skrflg eller munlg avale. 24 TAUSHETSPLIKT Salgsfunksjonærene er forplke l å bevare absolu aushe forrenngsanlggender som de egenskap av frmaes funksjonærer får kjennskap l. 25 TILLITSVALGTE Tllsvalge bedrfer med en landsomfaende salgsorgansasjon møer andre ufordrnger enn llsvalge bedrfer med fas arbedssed. Tllsvalge landsomfaende salgsorgansasjoner skal ha anlednng l å varea sne verv på en lfredssllende måe, uavhengg av egen og medlemmenes geografske plasserng. For å uføre e god llsvalgarbed er de nødvendg å holde god konak med bedrfsledelsen og egne medlemmer. Dee nnebærer a llsvalge som geografsk er plasser uenfor bedrfens hovedkonor skal gs anlednng l jevnlge møer med ledelsen. Ugfer l slke møer beales av bedrfen. Medlemskonaken vl hovedsakelg måe foregå pr. brev og elefon. Nødvendge ugfer den forbndelse dekkes av bedrfen. I forbndelse med møer arranger av bedrfen hvor hele eller deler av salgsapparae delar, skal de llsvalge gs rmelg d l e møe med egne medlemmer.

19 26 KORTE VELFERDSPERMISJONER De skal nngås avale på den enkele bedrf om kore velferdspermsjoner. Ordnngen skal mns omfae de generelle regler som gjelder for kore velferdspermsjoner nnenfor NHOs avaleområde. Se Blag 9. 27 SLUTTVEDERLAG OG AFP De l enhver d gjeldende besemmelser vedrørende sluvederlag og AFP gjelder for denne avale. Se Blag 8 (Sluvederlag) og Blag 10 (AFP). 28 UORGANISERTE BEDRIFTER TARIFFREVISJONER For uorgansere bedrfer som er bunde av denne overenskoms gjennom dreke avale med forbunde (såkale lredelsesavaler, hengeavaler eller erklærngsavaler ), der parene er enge om å lre den l enhver d gjeldende overenskoms, gjelder følgende: Dsse bedrfer omfaes av arffrevsjoner mellom overenskomsens parer, uen a erklærngsavalen ses opp. Som følge av a forbunde og de uorgansere bedrfer er enge om å lre den l enhver d gjeldende overenskoms, gjennomføres de kke særskl forhandlng og/eller meklng mellom forbunde og de uorgansere bedrfer, de forhandlng/meklng mellom overenskomsens parer også omfaer/gjelder mellom forbunde og de uorgansere bedrfer. Når YS/forbunde ser opp overenskomsen, varsles de uorgansere bedrfer om dee ved kop av oppsgelsen. Dee varsel regnes som forugående oppsgelse av arffavalen og lfredssller arbedsvslovens krav for verkseelse av lovlg arbedskamp. Forbunde har re l å a medlemmer dsse bedrfer u arbedskamp med varslng av plassoppsgelse og evenuell plassfraredelse h. frsene Hovedavalens 3-1 nr. 1, 2 og nr. 4, samdg som de varsles plassoppsgelse/plassfraredelse hovedoppgjøre. Evenuell arbedskamp uorgansere bedrfer opphører samdg med opphør av arbedskampen hovedkonflken. Når de er slue ny avale mellom parene overenskomsen, gjelder denne for de uorgansere bedrfer uen særskl vedakelse. Dsse besemmelser er en nødvendg konsekvens av Hovedavalens 3-1 nr. 3. Dersom forbunde eller bedrfen ønsker å gjennomføre en selvsendg arffrevsjon må erklærngsavalen ses opp h. de oppsgelsesregler som gjelder.

20 29 VALG AV ANSATTES REPRESENTANTER TIL STYRER OG UTVALG Valg av represenaner l syre, bedrfsuvalg, bedrfsforsamlng, avdelngsuvalg, arbedsmljøuvalg og som for øvrg er omal lovverke, skal foregå skrflg og hemmelg. Tlhører de semmeberegede nnenfor salgsfunksjonærens valggrupper flere organsasjoner, skal llsvalg for dsse rådslå om nnkallelsen l møe og møeledelsen og for øvrg hvordan valge skal ordnes. 30 AVTALENS VARIGHET Denne avale gjelder fra 1. jun 2016 l og med 31. ma 2018 og vdere e år om gangen med mndre den av en av parene blr skrflg sag opp med mns 2 o måneders varsel. Del III Tl forhandlngsprookollen av 9. okober 1986: Parene er enge om a de er en forusenng a NOFUs medlemmer som går nn under Salgsfunksjonæravalen blr omfae av den. Parene er vdere enge om a der hvor Funksjonæravalen dlgere er gjor gjeldende for salgsfunksjonærer, skal parene lokal komme frem l en hensksmessg avklarng av avaleforholde. Oslo, okober 2016 NÆRINGSLIVETS HOVEDORGANISASJON YRKESORGANISASJONENES SENTRALFORBUND NEGOTIA

21 Blag 1 Renngslnjer for organsasjonsmessge møer 1. Målsenng Måle for møe er å blegge den oppsåe lønnsvsen og legge l ree for gode forhandlngsprosesser fremover. Forusenngen for dee vl være en felles forsåelse av bedrfens suasjon, særlg knye l de fre krerer. I den grad slk felles forsåelse kke er mulg, må e organsasjonsmessg møe mnmum kunne bdra l a begge parer får e skkkelg nnblkk den annen pars vurdernger av grunnlage for åres lønnsramme. Når de gjelder den ndvduelle lønnsfasseelsen skal e slk møe bdra l a runer knye l ndvduell vurderng gjennomgås. 2. Delakere Lokale represenaner: - Bedrfens ledelse - Tllsvalge Senrale parer: - Delakere fra landsforenng - Delakere fra forbunde 3. Gjennomførng av møe a) Hvs parene kke blr enge om noe anne, skal møe gjennomføres slk 1. Fellesmøe med gjennomgang av de punker som er nevn under punk 3c 3e. 2. Møe mellom de lokale parer hvor saken gjennomgås på ny, baser på anbefalnger og råd fra de senrale represenaner. 3. Fellesmøe hvor møe oppsummeres og avslues med oppse av prookoll. b) Grunnlag for møe er den lokale prookoll. Prookollen bør nneholde parenes krav og lbud, sam begrunnelser for dsse. c) De lokale parer skal hver for seg redegjøre for hva som lgger l grunn for de krav som ble sl nnlednngsvs. På samme måe skal de redegjøres for de lbud som ble g ved forhandlngenes sar. Begge parer må kunne forklare hvordan de har vurder de fre krerer, og hvlke evenuelle andre forhold man ønsker å påberope seg.

22 De vl her være naurlg å berøre hvlke bakgrunnsmaerell og øvrg nformasjon som er fremlag. Parene skal også redegjøre for og begrunne de evenuelle endrnger krav og lbud som har skjedd underves forhandlngene. I den grad en av parene opplever a de kke har vær før reelle forhandlnger, må grunnlage for dee konkreseres. d) Arbedsgver skal redegjøre for prosessen med ndvduell lønnsfasseelse vrksomheen, herunder hvem som er ansvarlg for å vurdere medarbederne og når dsse vurderngene er forea. e) Med bakgrunn foransående nformasjon fra begge parer, skal de senrale parer komme med begrunnede synspunker på hvordan arffavalens besemmelser er varea. I llegg kan de senrale parene bdra med forslag l løsnng av den lokale lønnsvsen. De senrale parene kan evenuel også g råd om endrnger de prosesser som lgger l grunn for både lønnsforhandlnger og ndvduell lønnsfasseelse.

23 Blag 2 Funksjonæravalens rådgvende nemnd 1 Formål De opprees en rådgvende nemnd (DRN) som skal behandle lokale lønnsvser som kke har la seg løse gjennom lokale forhandlnger eller organsasjonsmessg behandlng. Den rådgvende nemnd skal g en anbefalng l parene om hvordan vsen bør løses. Hver av parene kan ensdg brnge saken nn for DRN. 2 Saksbehandlngsregler Krav om behandlng DRN skal som hovedregel sendes landsforenng/forbund nnen 1. november. Behandlngen skal som hovedregel være slufør nnen kalenderåre. Parene lokal er forplke l å møe l behandlngen. Saken skal preseneres munlg av de lokale parer. De skal som hovedregel gjennomføres skrflg saksforberedelse. De skal være anlednng for de lokale parer l å la seg bså av forbund/landsforenng saksbehandlngen. DRN kan velge å rekke nn eksern kompeanse eller personer fra de lokale parer når man ser seg jen med de. Reglene denne avale, suppler med vsemålslovens regler så lang de passer, skal gjelde for saksbehandlngen. 3 Tema for Den rådgvende nemnds behandlng I hovedsak skal følgende o vseema behandles: 1. Tvser angående den oale gjennomsnlge lønnsregulerng, de vl s rammen for oppgjøre. 2. Tvser angående sørrelsen på og forholde mellom de ndvduelle og generelle llegg. Vurderngskrerene Funksjonæravalen legges l grunn for DRNs behandlng, jfr 6.2.2, sam renngslnjer for de organsasjonsmessge møer. Se blag 1 l overenskomsen. 4 Den rådgvende nemnd - delakere DRN oppnevnes for arffperoden og skal beså av en fas oppnevn leder og o medlemmer. NHO og YS oppnevner e medlem hver. Lederen oppnevnes av NHO og YS fellesskap. Oppnås kke enghe om leder, skal Rksmeglngsmannen upeke denne. 5 Den rådgvende nemnds anbefalng Anbefalngen er rådgvende. Parene lokal skal gjennomgå de ge anbefalnger og drøfe mulge konsekvenser. Der anbefalngen kke as l følge lokal, skal dee skrflg begrunnes overfor DRN. 6 Den rådgvende nemnds omkosnnger De organsasjoner som er nvolver den enkele vs dekker fellesskap omkosnngene knye l DRNs leder.

24 Blag 3 Blag l overenskoms av 2012 NHO YS/Negoa A V T A L E om e Opplysnngs- og uvklngsfond oppree av Nærngslves Hovedorgansasjon (NHO) og - Negoa (Endre sse gang 2011) ------ 1 Formål Fonde har l formål å gjennomføre eller søe lak l fremme av opplysnng og udannelse norsk arbedslv. 2 Vrkemdler Opplysnngs- og udannngslakene, herunder kurs- og skolevrksomhe, skal bla. a ske på 1. en moderne skolerng av llsvalge med særlg vek på produkve, mljø, økonom og samarbedsspørsmål, 2. udannng av bedrfsledere og ansae nnenfor de samme områder som nevn punk 1, 3. forberedelse, lreeleggng og uvklng av opplærngslak, 4. gjennom ulke lak bdra l øk verdskapnng, 5. fremme av e god samarbed nnenfor den enkele bedrf. 3 Fnanserng Fondes mdler brnges l vee ved a arbedsgverne hver kvaral eerskuddsvs nnbealer kr 198,- (l sammen kr 792,- per år), for hver av de ansae medlemmer av Negoa som er omfae av arffavale mellom Negoa og NHO. I de kr 198,- er nkluder kr 42,25 (l sammen kr. 169,- per år) som rekkes av den enkele arbedsakers lønn ved hver rekk. Innbealngsordnngen og rekkordnngen gjelder for heldsansae sam for deldsansae med 50 % av arffmessg besem gjennomsnlg normalarbedsd eller mer.

25 Preme beales også for fraværsperode som skyldes sykdom nnl 3 måneder, permerng nnl 14 dager og for annen mlærjenese enn førsegangsjenese nnl 28 dager. Preme blr dsse lfelle bare å beale dersom arbedsageren gjenoppar s arbed bedrfen. Trekk av arbedsagerens premeandel foreas samle ved førse lønnsubealng eer a arbede er gjenoppa. 4 Innkrevng av preme Den preme som er nevn 3 nnbealer arbedsgveren under e l fondes syre. De bedrfer som er bunde av overenskomsen med Negoa vl av fondes syre moa krav om nnbealng av preme. 5 Admnsrasjon Fonde ledes av e syre på 4 medlemmer, hvorav parene oppnevner 2 hver. Verve som syreformann alernerer mellom Negoa og NHO 2 år ad gangen. 6 Mdlenes anvendelse og fordelng Fondssyre fasseer for hver år de beløp som forskuddsvs skal avsees l fellesformål som en fnner de ønskelg å søe. Fondes øvrge mdler dsponeres - med en halvpar l hver - av spesaluvalg oppnevn av hver av de o hovedorgansasjonene. De uarbedes spesalvedeker for dsse uvalgs vrksomhe. NHO og Negoa holder hverandre gjensdg underree om de planer spesaluvalgene har for mdlenes anvendelse og for hvlke lak som har vær gjennomfør. Alle bedrfer som nnbealer l fonde, skal eer nærmere fassae regler ha adgang l å dela lak som fnanseres av fondes mdler. 7 Regnskap og årsberenng Fondes regnskapsår er kalenderåre. Ved hver regnskapsårs avslunng uarbedes e årsregnskap som skal revderes av en sasauorser revsor ansa av fondes syre. Regnskape sendes sammen med årsberenngen l NHO og Negoa. 8 Oppløsnng Ved fondes evenuelle oppløsnng lfaller de nnesående mdler NHO og Negoa, slk a hver organsasjon moar de beløp som den henhold l avalens 6 var berege l å dsponere. Gjenværende mdler må anvendes overenssemmelse med avalens 2.

26 Blag 4 Kompeanse Kompeanse Inernasjonalserng og omsllng krever syrke kompeanseuvklng nærngslve. Konkurranseevne foruseer høy faglg kompeanse blan medarbederne bedrfene. Bare konkurransedykge bedrfer kan g rygge arbedsplasser. Fag- og yrkesopplærngen er særlg vkg for bedrfenes konkurranseevne. Bedrfenes fremd vl være avhengg av vedlkehold og fornyelse av de ansaes kompeanse. De vl derfor være av sor beydnng for bedrfene, de ansae og samfunne a bedrfene har e høy faglg nvå. U fra dee er parene enge om følgende: Karleggng Den enkele bedrf må ha e ansvar for å karlegge og analysere bedrfenes kompeansebehov med bakgrunn bedrfenes forrenngsdé og sraeg. Gjennomførngen av dee arbede skal sørs mulg usreknng skje samarbed mellom parene. Opplærng På bakgrunn av karleggngen planlegges og gjennomføres de kompeansehevende lak. Dee kan f. eks. skje gjennom de daglge arbede, gjennom bruk av nerne og ekserne kurs, selvsuder og konferanser. Bedrfen og den enkele har således hver for seg og fellesskap e ansvar for å varea kompeanseuvklngen. U fra egne behov skal bedrfene bdra l å dekke opplærngskosnader forbunde med verkseelsen av lak knye l opplærng henhold l dee punk. Offenlge oppgaver YS og NHO vl arbede for a myndgheene bdrar l å syrke kompeanseuvklngen gjennom å sørge for a alle deler av de offenlge skole- og udannngssyseme, herunder voksenopplærngen, lbyr relevan opplærng som er organser slk a den blr arakv for arbedslve.

27 Eer- og vdereudannng Blag 5 Vdereuvklng av kompeansereformen Behov for kompeanseuvklng Parene er enge om a kompeanseuvklng bedrfene er e prorer sasnngsområde. De er derfor nødvendg å nensvere arbede med å a Hovedavalens kap XVIII bruk på en konsrukv måe. Hovedavalen foruseer a karleggng av behov for kompeanse og verkseng av lak skjer e samarbed mellom bedrfens ledelse og de ansae. Parene undersreker beydnngen av å eablere og vdereuvkle en dalog på den enkele bedrf som kan smulere dee samarbede. De er av sor beydnng a dalogen kan forene bedrfens behov for å ree nveserngene kompeanseuvklng nn mo de som er samsvar med bedrfens behov og planer for vdere uvklng, og den enkele medarbeders behov for å ha nnflyelse på sn egen kompeanseuvklng. Opplærngsuvalg Parene fremhever behove for yerlgere movasjon l kompeanseuvklng. De er derfor nødvendg a de samarbede Hovedavalens kap XVIII foruseer, kan organseres nnenfor sysemaske rammer. Som e ledd å uvkle dee samarbede, kan spørsmål knye l kompeanseuvklng drøfes og behandles de enkele bedrfsuvalg (jfr. Hovedavalens kap XII). Alernav kan parene ved den enkele bedrf bl enge om å nedsees e ege opplærngsuvalg med o represenaner for hver av parene. For øvrg kan parene lokal besemme a andre allerede eablere uvalg som for eksempel forhandlngsuvalge kan fungere som opplærngsuvalg. Uvalge skal søke å legge forholdene l ree for å fordele bedrfens udannngslbud slk a fles mulg av de arbedsakere som er neresser kan dela. Kompeanseplaner Parene er enge om a de ved den enkele bedrf skal uvkles og holdes ved lke en sysemask plan for kompeanseuvklng. Planen skal a ugangspunk en vurderng av kompeansebehovene for å løse de oppgavene bedrfen sår overfor, og beskrve nødvendge lak for kompeanseuvklng. Kompeanseplanen bør: - Ajourholdes årlg. - Movere l faglg uvklng. - Inneholde planer for gjennomførng av kompeanseuvklngslak for den enkele medarbeder. - Kompeanseplanen bør legge l ree for a medarbedere får kompeansehevng gjennom avleggelse av fag- eller svenneprøve gjennom praksskanddaordnngen (jfr. opplærngslova, 3-5). I slke lfeller dekker bedrfen ugfer l evenuelle kursavgfer, læremaerell og prøveavgfer.

28 Små og mellomsore bedrfer For a arbede med kompeanseuvklng skal bl mes mulg hensksmessg også for små og mellomsore bedrfer, bør de uvkles nye modeller for samarbed mellom flere bedrfer (jfr. opplærngskonorene og -rngene for lærlngordnngen). Søe l lvsopphold ved udannngspermsjon Alle arbedsakere har få en ndvduell re l udannngspermsjon ved lov veda av Sornge 1999, jfr. arbedsmljølovens, kap VIII A. Regheene l udannngspermsjon skrer lkebehandlng av alle arbedsgvere og arbedsakere. Ansvare for å dekke ugfer forbndelse med kompeanseuvklng for arbedsakere avhenger av formåle med de enkele lak: - Udannng råd med bedrfens behov skal dekkes av den enkele bedrf (jfr. Hovedavalen kap XVIII). - Udannng som bygger på lov om re l udannngspermsjon må fnanseres på annen måe, for eksempel gjennom Saens Lånekasse. For å skre helheen e framdg sysem, foruseer parene a også prnsppene som er nedfel Hovedavalens kap XVIII allmenngjøres. Dersom man deler den sse gruppen nn o, kan de sklles mellom følgende udannngskaegorer og fnanserngsansvar: 1. Udannng l anne fagområde. Dee må fnanseres gjennom ordnnger som for eksempel Lånekassen. 2. Eer- og vdereudannng nnen samme fagområde, men u over bedrfens behov (jfr. HA kap XVIII). Ansvar for fnanserng av lvsopphold under permsjon for denne gruppen er uavklar. Parene er enge om a eablerng av ordnnger for søe l lvsopphold for gruppen under punk 2 gjennom arffoppgjørene vl legge ensdge byrder på arffbundne bedrfer. De må derfor være en forusenng a en evenuell slk ordnng bygger på lke regheer og plker for hele arbedslve både prva og offenlg sekor, og gjelde alle arbedsakere og arbedsgvere. Parene mener derfor a uvklngen av ordnngen må skje e samspll mellom arbedslves parer og de polske myndgheer. Vdere fremdrf Hovedorgansasjonene vser l Rksmeglngsmannens møebok fra lønnsoppgjøre 1999 mellom YS og NHO og de grunnlag for fremdrf som ble lag der. Vdere vses de l brevvekslng mellom Rksmeglngsmannen, parene og sasmnseren vedrørende søeordnng l lvsopphold ved udannngspermsjon forbndelse med meklng lønnsoppgjøre år 2000 mellom LO og NHO. Hovedorgansasjon vl eablere de samarbed som blr nødvendg for å følge dee opp.

29 Blag 6 Ansae vkarbyrå Besemmelsen regulerer forhold bemannngsforeak/vkarbyrå som er omfae av denne overenskoms jf. 1. 1. Denne overenskoms kan gjøres gjeldende som arffavale bemannngsforeak/- vkarbyrå som har ansae som blr led u, og som ufører arbed under denne overenskomsens vrkeområde jf 1. 2. Arbedsakere skal ha en skrflg arbedsavale samsvar med besemmelsene arbedsmljøloven. 3. De skal for alle oppdrag usedes en skrflg oppdragsavale nneholdende alle relevane opplysnnger om oppdrages ar, nnhold og varghe. 4. Oppsgelse og avskjed gjelder samsvar med arbedsmljølovens besemmelser. 5. Dersom arbedsaker lbys anseelse nnleebedrfen, kan han/hun frare eer oppsgelse når oppsgelsesden uløper, med mndre parene blr enge om noe anne. I oppsgelsesden har arbedsaker re l å forsee arbede nnleebedrfen dersom oppdrage besår. 6. Ved ulee l bedrf som er bunde av denne overenskomsen, gjelder lønns- og arbedsvlkårene nnleebedrfen, jf. 3.4.2. 7. Ved ulee l bedrf som kke er bunde av denne overenskoms, gjelder lønns- og arbedsvlkårene som aval uleebedrf så lenge dsse kke er srd med krave om lkebehandlng arbedsmljøloven. 8. Lønnsplken løper henhold l den ansaes arbedsavale. Ved permerng eller opphør av arbedsforholde gjelder arbedsmljøloven og Hovedavalen.

30 Blag 7 Blag l overenskoms av 2016 LØNNSANSIENNITET VED MILITÆR FØRSTEGANGSTJENESTE Av forskjellge årsaker er de bare en redjedel av hver ungdomskull som avjener førsegangsjenese. Dsse grupper mser e års yrkesakve eller forsnkes e år sn udannelse. Gjennomfør førsegangsjenese gr den verneplkge en erfarng som er av verd ved den senere udannng/yrkesakve, og de er derfor vkg a de som har avjen sn verneplk Forsvare kke sees lbake for andre med hensyn l lønnsansenne. På denne bakgrunn er parene enge om a: Avjen førsegangsjenese Forsvare skal godskrves som lønnsansenne ved anseelse førse sllng eer avslue jenese.

31 Blag 8 Sluvederlagsavalen Gjeldende fra 01.01.2011, med språklge endrnger 2014 sam endrnger 2016 1 1.0 GENERELT 1.1 Oppreelse Sluvederlagsavalen ble opprnnelg nngå mellom Landsorgansasjonen Norge (LO) og Norsk Arbedsgverforenng (N.A.F) nå Nærngslves Hovedorgansasjon (NHO) de følgende Parene jfr. Rkslønnsnemndas kjennelse av 14. jun 1966, med senere endrnger. Avalen råde kraf 1. okober 1966 og nngår som en del av hver enkel arffavale mellom forbund lslue LO og NHO. Avalen kan av hver av Parene ses opp med 2 måneders varsel l uløp 1. aprl forbndelse med arffrevsjonen. Hvs den kke ses opp, gjelder den vdere l uløpe av nese arffperode. 1.2 Formål og personkres Hensken med denne avale er å ye økonomsk kompensasjon l arbedsakere som eer fyle 50 år og l og med fyle 66 år, blr sag opp uen a oppsgelsen skyldes ege forhold, eller når arbedsforholde opphører som følge av uførhe eller kronsk sykdom. 1.3 Ressllng Sluvederlagsordnngen er en selvsendg jurdsk person med egen regnskapsførng. Sluvederlagsordnngens mdler holdes skl fra Parenes mdler og hefer kke for deres forplkelser. Dee er kke l hnder for a Sluvederlagsordnngen nnkrever og fordeler Opplysnngs- og uvklngsfonds mdler på vegne av LO og NHO og evenuelle andre arbedsaker- og arbedsgverorgansasjoner, såfrem mdlene holdes skl fra mdlene Sluvederlagsordnngen. Sluvederlagsordnngen ved syre kan rese og moa søksmål. Aval verneng er alle lfelle Oslo, som vedas ved lslunng l Sluvederlagsordnngen eller ved fremseng av krav om AFP. 1 Skaeloven 5-15 ble endre 18. desember 2015, med vrknng fra 1.1.2016. Eer dlgere skaelov 5-15 førse ledd boksav a, var sluvederlag fra Sluvederlagsavalen mellom LO og NHO kke regne som nnek. Dee medfører a personer som oppfyle vlkårene for sluvederlag senes pr. 31.12.2015 får dee ubeal skaefr, og a personer som oppfyller vlkårene for sluvederlag eer 1.1.2016 kke får dee ubeal skaefr. Klassfserng av sluvederlag som skabar nnek kan også medføre a ubealng av sluvederlag påvrker re l andre yelser fra de offenlge, f. eks uførerygd og arbedsledghesrygd. Dee er kke endelg avklar per aprl 2016.

32 2.0 KOLLEKTIVE VILKÅR 2.1 Hvlke bedrfer som er lslue Tlslue Sluvederlagsordnngen er: a) Tarffbundne medlemsbedrfer NHO som har avale med forbund nnenfor LO. b) Tarffbundne bedrfer uenfor NHO som har arffavale med forbund nnenfor LO. c) Tarffbundne medlemsbedrfer NHO som kke har arffavale med forbund nnenfor LO, når arbedsgver og arbedsakere er bl enge om a bedrfen skal slue seg l ordnngen. Slk lslunng må godkjennes av syre for Sluvederlagsordnngen. d) Tarffbundne bedrfer lhørende andre arffområder enn de som faller nn under boksavene a c forusa a Parene er enge om a arffområde skal være med. Ved brudd på evenuelle vlkår som er sa for slk lslunng medhold av førse ledd, kan Parene eer nnsllng fra syre rekke llaelsen lbake. e) Bedrfer som eer dlgere avale hadde anlednng å være lslue på frvllg bass. Tlslunngen skjer auomask om bedrfen har nngå arffavale som omfaer Sluvederlagsblage l LO NHO. Når en bedrf er med Sluvederlagsordnngen, så omfaer premeplken samlge arbedsakere. 2.2 Inn og ureden av Sluvederlagsordnngen Tlslue Sluvederlagsordnngen blr bedrfen fra de dspunk arffavale hvor Sluvederlagsblage l LO NHO nngår, rer kraf. De påhvler den relevane arfforgansasjon å forea lmeldng og konrollere a vlkårene for delakelse er lfredssl. Bedrfer som er bl medlem må oppreholde s medlemskap så lenge bengelsene for medlemskap eer arffavalen er lsede. Ved oppsgelse av arffavalen arffperoden gjelder premeplken l Sluvederlagsordnngen lkevel alld u arffperoden. Dee gjelder lkevel kke frvllg lmelde bedrfer jfr. pk. 2.1, boksav e som kan re u med umddelbar vrknng. Preme beales frem l uredelsesdao. Dersom vlkårene for delakelse kke lenger er oppfyl, påhvler de den relevane arfforgansasjon umddelbar å melde fra l Sluvederlagsordnngen. Frvllge lmelde bedrfer kan på ege nav re u av Sluvederlagsordnngen når de måe ønske. I de lfeller hvor bedrfen er lslue en arbedsgverorgansasjon skal denne anses for relevan arfforgansasjon. For øvrg foreas lmeldng av den akuelle arbedsakerorgansasjon.