MGL1NO101 Norsk 1- Litteratur og leseopplæring 1, GLU 1-7 Disposisjon Utfyllende opplysninger og kommentarer Emnenavn Norsk 1, modul 1, Litteratur og leseopplæring, Norwegian 1, module, 1Literature and literacy Studieprogram Grunnskolelærerutdanning 1-7 Organisasjonstilhørighet Dato for godkjenning Emnekode Nivå NLA Høgskolen, Avdeling for lærerutdanning 23.11.2016 MGL1NO101 Bachelor Studiepoeng 10 Forkunnskapskrav Se programplan Anbefalte forkunnskaper Tilbys som enkeltemne Startsemester Varighet Studiested Relevans i studieprogrammet Undervisningsspråk Innledning Læringsutbytte Nei Vår Ett semester Obligatorisk del av grunnskolelærerutdanningen 1-7 Bergen Norsk Emnet Litteratur og leseopplæring 1 har særlig fokus på barne- og ungdomslitteratur, litteraturdidaktikk og den andre leseopplæringen på barnetrinnet. Ved NLA høgskolen går Norsk 1, 1-7 (30 sp) over tre år á 10 studiepoeng. Læringsutbyttebeskrivelsene slik de er formulert i Nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanning 1. -7. trinn gjelder derfor etter endt studium tredje studieår. Noen av punktene vil vektlegges alle tre år, mens andre punkt vil ha
hovedfokus i de ulike emnene i Norsk 1. Etter fullført emne «Litteratur og leseopplæring 1» har studenten følgende læringsutbytte: Kunnskap Studenten har kunnskap om hva som kjennetegner muntlige, skriftlige og sammensatte tekster i ulike sjangre og medium har kunnskap om grunnleggende litteraturteori og litteraturdidaktikk har kunnskap om et utvalg skjønnlitterære tekster beregnet på barn og ungdom har kunnskap om ulike tilnærminger til litteratur og lesing i barneskolen har bred kunnskap om metoder i den andre leseopplæringen på barnetrinnet har kunnskap om nasjonale prøver og andre aktuelle kartleggingsverktøy angående lesing på barnetrinnet kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid som er relevant for norskfaget på 1.-7. trinn i litterære emner og den videre leseopplæringen Ferdigheter Studenten kan anvende kunnskap om hva som kjennetegner ulike tekster og sjangre i arbeid med muntlige, skriftlige og mulitmodale tekster i ulike media kan formidle litteratur og legge til rette for at elevene kan utøve og utvikle litterær kompetanse kan legge til rette for tilpasset opplæring for en sammensatt elevgruppe kan vurdere relevante norskfaglige læremidler med tanke på ulike elevers læring kan kartlegge og vurdere leseferdigheter og gi læringsfremmende respons til alle elever mestrer bokmål og nynorsk og kan undervise elever i begge målformer kan skrive akademiske fagtekster og delta i faglige samtaler knyttet til barneskolelærerpraksis i relevante fora Generell kompetanse Studenten kan legge til rette for at elevene blir tekstkyndige, trygge lesere som kan delta aktivt i klasserommet og på andre sosiale arenaer kan planlegge og gjennomføre norskundervisning i ulike emner og for elever med ulik bakgrunn på barnetrinnet og kan reflektere over egne valg og praksis som norsklærer kjenner til norskfagets historie og egenart som språk -, kultur- og litteraturfag kan reflektere over valg av metode og aktuell vitenskapsteori i norskfaglig forskings- og utviklingsarbeid
Innhold Arbeids- og undervisningsformer Emnet Litteratur og leseopplæring, norsk 1 vil ha et særlig fokus på tekstarbeid og leseopplæring i barneskolen etter begynneropplæringen. Studentene skal arbeide med et bredt utvalg litterære tekster og utvide egen kunnskap om språk, tekst og form, og bruke og reflektere over denne kunnskapen i møte med praksis og andre fag. Norskfaget vil kunne samarbeide med andre fag der dette er naturlig. Forelesninger, seminar med aktiv studentdeltakelse, gruppeseminar, grunnskolepraksis, selvstudium Studentene bør organisere samarbeid også utenfor obligatorisk undervisning, f.eks. kollokviegrupper. Arbeidsomfang 300 timer inkludert selvstudium. Eksamens- og vurderingsformer Arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være godkjent for at eksamen kan gjennomføres: utkast til fagtekst som blir vurdert av lærer og medstudent respons på medstudents utkast til fagtekst presentasjon av selvvalgt roman i gruppe deltagelse i tre nettsamtaler praksisoppgave liste over selvvalgt pensum deltagelse i all undervisning (minst 80 % tilstedeværelse) Vurderingsuttrykk Avsluttende vurdering Nærmere opplysninger om arbeidskravenes innhold og tidspunkt for gjennomføring vil bli gitt i årsplanen for faget ved studiestart. Alle obligatoriske arbeidskrav må være godkjente før studenten kan gå opp til eksamen. Både skriftlige og muntlige arbeidskrav blir vurdert til Godkjent/Ikke godkjent Individuell fagtekst og refleksjonsnotat. Studenten leverer inn en fagtekst basert på videreutvikling av utkastet til fagtekst og et refleksjonsnotat. Begge må være bestått for bestått eksamen. Fagteksten skal ha et omfang på 2500 ord, og refleksjonsnotatet et omfang på ca. 300 ord. Målform på eksamenstekstene blir oppgitt ved semesterstart. Tillatte hjelpemidler Vurderingsuttrykk Alle Det gis gradert karakter fra A F
Eksamensspråk Norsk Progresjonskrav Praksis Evaluering av emnet Se egen praksisplan Det vil bli foretatt emneevaluering i henhold til kvalitetssystemet for NLA Høgskolen. I tillegg kan emneansvarlig gjennomføre mindre evalueringer. Studentene kan gi tilbakemelding på emnet i forbindelse med undervisning og til emneansvarlig. Andre bestemmelser Pensum Med forbehold om endringer Aase, L. (2005). Litterære samtalar. I B. K. Nicolaisen & L. Aase (Red.), Kulturmøte i tekstar. Litteraturdidaktiske perspektiv (s. 106 124). Oslo: Det Norske Samlaget. Anmarkrud, Ø. & Refsahl, V. (2010). Gode lesestrategier på mellomtrinnet. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. Birkeland, T. & Mjør, I. (2012). Barnelitteratur sjangrar og teksttypar. Oslo: Cappelen /LNU (kap. 2 kap. 4 og kap. 6 kap. 10) (? s) Bjerke, C., Jansson, B.K., & Skjelbred, D. (2014). Norskfaget. I Jansson, B.K & Traavik, H. (red.). Norskboka 2. Norsk for grunnskolelærerutdanning 1-7. Oslo: Universitetsforlaget (s. 13-29) (16 s) Brink, L. (2008). Lesing og boksamtaler på mellomtrinnet. I Bjar, L. (red.). Det er språket som bestemmer. Læring og språkutvikling i grunnskolen. Bergen: Fagbokforlaget/LNU (s. 175-201) (27 s) Brudholm, M. (2011). Læseforståelse hvorfor og hvordan. København: Akademisk Forlag. (s. 20 32) (11 s) Elmenhorst, C. (2001). Skrinet med det rare i. Oslo: Yrkeslitteratur (s 25-35) (10s) Fjørtoft, H. (2014). Norskdidaktikk. Bergen: Fagbokforlaget/LNU (s 15-41, s 101-125 og 239-270) (81 s) Haug, K. H., Jamissen, G. & Ohlmann, C. (Red.). (2012). Digitalt fortalte historier. Refleksjon for læring (s. 9 75). Oslo: Cappelen Damm Akademisk. Hennig, Å. (2010). Litterær forståelse. Innføring i litteraturdidaktikk (s. 32 46 og s. 96 118). Oslo: Gyldendal Akademisk. Helgevold, L. & Engen, L. (Red.). (2006). Fagbok i bruk. Grunnleggende ferdigheter. Stavanger: Lesesenteret.
Håland, A. & Ulland, G. (2014). Litteraturdidaktikk på barnetrinnet. I Jansson, B.K & Traavik, H. (red.). Norskboka 2. Norsk for grunnskolelærerutdanning 1-7. Oslo: Universitetsforlaget (s. 255-278) (23 s) Jansson, B. K., Traavik, H. & Ulland, G. (2014). Vurdering av skriving og lesing. I Jansson, B.K & Traavik, H. (red.). Norskboka 2. Norsk for grunnskolelærerutdanning 1-7. Oslo: Universitetsforlaget (s. 219-240) (21 s) Kaldestad, P.O. & Knudsen, H. (2006) Diktboka. Om arbeid med poetiske tekstar i skolen. Oslo: Cappelen/LNU (s. 62-94) (32 s) Kverndokken, K. (2012). 101 måter å lese leseleksa på om lesing, lesebestilling og tekstvalg (s. 9 54). Bergen: Fagbokforlaget. Lillesvangstu, M., Tønnessen, E. S. & Dahll-Larssøn, H. (Red.). (2007). Inn i teksten - ut i livet. Nøkler til leseglede og litterær kompetanse (s. 14 146). Bergen: Fagbokforlaget / LNU. Løvland, A. (2010) Faglesing som risikosport. I Tønnesen, E.S. (red.). Sammensatte tekster. Barns tekstpraksis. Oslo: Universitetsforlaget (s. 158-170) (12 s) Løvland, A. (2006). Sammensatte tekster en multimodal utfordring? I E. Maagerø & E. S. Tønnessen (Red.), Å lese i alle fag (s. 109 124). Oslo: Universitetsforlaget. Maagerø, E. (2002). Utvikling av sjangerkompetanse. I Bjorvand, A.M. & Tønnesen, E.S. (red.) Den andre leseopplæringa. Utvikling av lesekompetanse hos barn og unge (s. 32 52). Oslo: Universitetsforlaget (20 s) Maagerø, E. (2002). Heltefortellinger og andre fortellinger med lykkelig slutt. I Bjorvand, A.M. & Tønnesen, E.S. (red.) Den andre leseopplæringa. Utvikling av lesekompetanse hos barn og unge (s. 174 195). Oslo: Universitetsforlaget (21 s) Pollan, B. (1997). Samiske beretninger. Oslo: Aschehoug (s. 25 41) (16 s) Rogne, Wenke M. & Stømsø, H. I. (2013). Lesing av delvis motstridende tekster i syvende klasse. Acta Didactica Norge 7 (1). 15 s Skardhammar, A.K. (2011). Litteraturundervisning. Teori og praksis. Oslo: Universitetsforlaget (160 s) Skjelbred, D. (2014). Læringsressurser: vurdering og bruk. I Jansson, B.K & Traavik, H. (red.). Norskboka 2. Norsk for grunnskolelærerutdanning 1-7. Oslo: Universitetsforlaget (s. 291 302) (11 s) Skjelbred, D. & Bjørkvold, T. (2014). Tekst og tekstkyndighet. I Jansson, B.K & Traavik, H. (red.). Norskboka 2. Norsk for grunnskolelærerutdanning 1-7. Oslo: Universitetsforlaget (s. 31-52) (21 s)
Solberg, O. (2007). Inn i eventyret. Norsk og europeisk forteljekunst. Oslo: Cappelen (s. 13 53) (40 s) Ulland, G. & Håland, A. (2014). Litteraturdidaktikk en introduksjon. I Jansson, B.K & Traavik, H. (red.). Norskboka 2. Norsk for grunnskolelærerutdanning 1-7. Oslo: Universitetsforlaget (s. 241-253) (12 s) Ulland, G., Palm, A. & Andreassen, R. (2014). Den andre lese- og skriveopplæringa: lesing. I Jansson, B.K & Traavik, H. (red.). Norskboka 2. Norsk for grunnskolelærerutdanning 1-7. Oslo: Universitetsforlaget (s. 113-134) (21 s) Aamotsbakken, B. & Knudsen, S.V. (2008). Sjangrer i gjenbruk. Oslo: Gyldendal akademisk. (s. 13 25) (12 s) 706 s. Primærtekster: Ca. 20 sider nordisk lyrikk med hovedvekt på lyrikk for barn 1 drama 5 romaner (barne- og ungdomsromaner og en roman for voksne) 5 kortprosatekster 4 fagbok for barn 5 sakprosatekster 4 bildebøker 2 digitale tekster