Høst og vår. VLE101 eller VLE102 + VLE103 VLE104 + VLE105

Transkript

1 Lesing 1 og 2 Studiepoeng: Undervisningsstart: Høst Undervisningssemester: Vurdering: Høst og vår Emnekode: Lesing 1 VLE101 eller VLE102 + VLE103 Lesing 2 VLE104 + VLE105 Kompetanse for kvalitet Studiet i Leseopplæring består av to studieenheter Lesing 1 og Lesing 2, hver på 30 studiepoeng, og er en del av det statlige systemet for kompetanseutvikling som ble etablert fra Systemet innebærer blant annet gratis studieplasser og delvis fri vikar under studiet for pedagogisk personale. Formålet med Kompetanse for kvalitet - strategi for videreutdanning er å styrke elevenes læring og motivasjon i grunnopplæringen ved å øke lærernes faglige, fagdidaktiske og pedagogiske kompetanse gjennom målrettet og landsdekkende gjennomføring av videreutdanning. Strategien skal bidra til å øke læreryrkets status og styrke tilliten til skolens kvalitet. Faglig ansvar: Deltakerne på Lesing 1 og 2 søker om studieplass via Utdanningsdirektoratets nettside. Lesesenteret ved Universitetet i Stavanger har det faglige ansvaret. Fagpersoner: Åse Kari Hansen Wagner, Senterleder Toril Frafjord Hoem, emneansvarlig Lesing 1 Lise Helgevold, emneansvarlig Lesing 2 Mål: Lesing 1 og Lesing 2 legger vekt på å belyse sentrale aspekt ved hva det innebærer å være leselærer i alle fag. Målet er at deltakerne skal øke sin kompetanse til å iscenesette god lese- og skriveopplæring basert på innsikt i nyere teorier om lesing og skriving. Sentralt i begge studiene er drøfting av ulike måter å legge til rette for lese- og skrivesituasjoner som kan fremme læring for alle elever i alle fag. Studiene ser på lesing i et bredt tekstperspektiv. Det handler om lesing av både fagtekster og skjønnlitterære tekster, og det blir også satt fokus på samlesing av tekster som består både av verbaltekst, bilder, grafer, tabeller og andre meningsskapende ressurser. Kunnskap om hvordan ulike typer kartleggingsverktøy og lesetester kan brukes som grunnlag for tilpasset undervisning utgjør også en viktig del av studiene. 1

2 Læringsutbytte Lesing 1 Lesing 2 Kunnskaper Studenten skal ha kunnskaper om - hva funksjonell skriftkyndighet innebærer i vår globale verden. - hvilke metoder forskning viser at fremmer leseferdigheter. - sammenhenger mellom lesing og skriving og muntlig bruk av språket. - hvordan en kartlegger leseferdighet. - hva det innebærer å lese sammensatte tekster og å lese på skjerm. - hvordan IKT kan brukes som verktøy i lese- og skriveundervisningen. Kunnskaper Studenten skal ha kunnskaper om - forskning om sammenhenger mellom vurdering og læring. - problemstillinger knyttet til det å vurdere ulike læreverk med hensyn til lesing. - spesielle utfordringer elever kan møte når de skal lese og lære når norsk er andrespråk. - formelle krav til en akademisk framstilling. - metoder en kan ta i bruk for å kunne studere sin egen praksis med et forskerblikk. Ferdigheter Studentene skal kunne - reflektere over egen praksis i lys av nyere teorier om lesing. - ta i bruk effektive og læringsfremmende metoder og prinsipper i leseopplæringen. - drive systematisk arbeid med litteratur og lesestimulering. - bruke skolebibliotek som støtte i leseopplæringen. - sette i gang tiltak som forebygger lesevansker og som hjelper de elevene som strever. Ferdigheter Studentene skal kunne - bruke vurdering for å fremme læring. - vurdere styrker og svakheter ved ulike typer læremidler til bruk i skolen. - tilpasse lese- og skriveopplæringen til elever med norsk som andrespråk. - formulere problemstillinger og planlegge og gjennomføre et FOU-arbeid. - finne, vurdere og henvise til relevant fagstoff i tilknytning til et FOU-arbeid, og framstille dette slik at det belyser en valgt problemstilling. - bruke relevant praktisk og teoretisk kunnskap i et utviklingsarbeid og kan evaluere og videreutvikle dette. Generell kompetanse Studentene skal kunne - planlegge å gjennomføre varierte arbeidsoppgaver alene og sammen med andre - formidle sentralt fagstoff både muntlig og skriftlig. - utveksle synspunkter og erfaringer med andre med bakgrunn i fagfeltet om lesing og skriving, og gjennom dette bidra til å utvikle god praksis når det gjelder leseopplæring. Generell kompetanse Studentene skal kunne - planlegge å gjennomføre varierte arbeidsoppgaver alene og sammen med andre. - formidle sentralt fagstoff både muntlig og skriftlig. - utveksle synspunkter og erfaringer med andre med bakgrunn i fagfeltet om lesing og skriving, og gjennom dette bidra til å utvikle god praksis når det gjelder leseopplæring. 2

3 Målgruppe og opptakskrav: Studiene i Lesing 1 og 2 tilbys til lærere fra trinn. Studiet vil passe for lærere i alle fag. Opptakskrav er godkjent lærerutdanning, førskolelærerutdanning eller tilsvarende utdanning. Deltakernes egen yrkespraksis vil knyttes til og brukes som utprøvingsarena og refleksjonsgrunnlag. Derfor er det en forutsetning at deltakerne er i jobb og kan ha praktisk utprøving i egen klasse mellom samlingene. Modulbaserte studier: Planmessig er studiet lagt opp som følgende: Lesing 1: VLE101 Modul 1 og Modul 2 (30 sp) eller VLE102 Modul 1 (15sp) + VLE103 Modul 2 (15sp) VLE101 Modul 1 og Modul 2 (30 sp) er et emne for studenter som ønsker å ta begge modulene på Lesing 1 (30 sp). VLE102 er et emne for studenter som ønsker å avslutte etter modul 1 (15 sp) på Lesing 1 og VLE103 er da et emne for de studentene som på et senere tidspunkt ønsker å gå videre på Lesing 1 og bygge på med modul 2 (15 sp). Lesing 2: VLE104 Modul 1 (15 sp) + VLE105 Modul 2 (15 sp) Studentene tilbys 3 emner innenfor hver modul med tilhørende emnesamlinger på to dager i hvert emne. Mellom samlingene vil det være leseperioder, gjennomføring av ulike arbeidskrav og faglig kontakt skjer via It`s learnings læringsplattform. Modul 1 Lesing 1 Lesing 2 Tema 1 (Tema brukes i stedet for emne) Tema 2 Tema3 Modul 2 Tema1 Hva er god begynneropplæring i lesing og skriving? eller Lesing som grunnleggende ferdighet i fag. Kartlegging og forebygging av lese- og skrivevansker. Lesestimulering, litteraturformidling/skolebibliotek. Å lese for å lære fag. Vurdering for læring. Hvordan vurdere skriftspråkkompetanse i forhold til kompetansemål i Kunnskapsløftet? Læremiddelkunnskap. Vurdering av ulike typer læremidler, eks lærebøker, digitale læringsressurser. Lesing og skriving når norsk er andrespråket. Tema 2 Skriving og muntlighet. FOU-arbeid Tema 3 Multimodal kompetanse. 3

4 I første emne i første modul vil studentene ha valg om enten begynneropplæring eller lesing som grunnleggende ferdighet i fag alt etter hvor de har sitt arbeid. Arbeidskrav: Til hvert emne skal studentene skrive et refleksjonsskriv etter samlingen, delta i nettdiskusjoner om ulike problemstillinger og skrive en fagtekst individuelt eller holde muntlig framlegg på bakgrunn av et gruppearbeid. De individuelle fagtekstene skal i hovedsak ta utgangspunkt i arbeid i egen klasse. Utgangspunktet er at deltakerne prøver ut, reflekterer over, vurderer og drøfter arbeid/ metoder/ opplegg med fokus på lesing, skriving eller muntlighet. Skrivingen av fagtekster er satt inn i en prosessorientert ramme ved at studentene gir hverandre respons før de leverer teksten for godkjenning og respons hos faglærer. Disse fagtekstene kan bearbeides gjennom hele studiet, og vil danne grunnlag for mappevurdering. Når det gjelder den siste modulen i Lesing 2, som er et empirisk arbeid på egen skole, (FOU-arbeid) vil det være en samling med fokus på aksjonslæring og hvordan en kan planlegge å gjennomføre et utviklingsprosjekt. Arbeidskrav i denne modulen vil være å utarbeide en prosjektbeskrivelse med en problemstilling, mål, metode, teorigrunnlag og framdriftsplan som må godkjennes av faglærer før studenten går i gang med prosjektet. Det vil videre bli gitt veiledning på prosjektet på bakgrunn av veiledningsdokument underveis i prosjektperioden. Denne veiledningen blir gitt i grupper. Til slutt må studentene skrive en rapport som skal danne grunnlag for avsluttende muntlig eksamen. Alle arbeidskrav må være godkjent for å kunne avlegge eksamen. Vurdering: Lesing 1 VLE101 Modul 1 og Modul 2 (30sp): Mappeevaluering Eksamensmappa skal inneholde to fagtekster i bearbeidet utgave sammen med et presentasjonsskriv, og til hver av fagtekstene skal det også leveres et refleksjonsskriv. Omfang på mappen: Mappen skal inneholde et innledningsskriv som presenterer mappen på ca 450 ord (ca en side). To fagtekster på hver 2250 ord, men tilhørende refleksjonsskriv på maks 900 ord. Mappens omfang skal da til sammen bestå av ca 6750 ord. Det gis karakter på eksamensmappen etter vanlig karakterskala A-F. VLE102 Modul 1 (15 sp): Mappeevaluering 4

5 Eksamensmappen skal inneholde en fagtekst i bearbeidet utgave med tilhørende presentasjonsskriv og refleksjonsskriv. Mappen skal ha et omfang på ca 3600 ord. Det gis karakter på eksamensmappen etter vanlig karakterskala A-F. VLE103 Modul 2 (15sp): Mappeevaluering Eksamensmappen skal inneholde en fagtekst i bearbeidet utgave med tilhørende presentasjonsskriv og refleksjonsskriv. Mappen skal ha et omfang på ca 3600 ord. Det gis karakter på eksamensmappen etter vanlig karakterskala A-F. Lesing 2 VLE104 Modul 1 (15sp): Mappeevaluering Mappevurdering som på Lesing 1, med en fagtekst og tilhørende skriv i mappen. Mappen skal ha et omfang på ca 3600 ord. Det gis karakter på eksamensmappen etter vanlig karakterskala A-F. VLE105 Modul 2 (15sp): Muntlig presentasjon og prosjektrapport FOU-arbeidet, som er de siste 15 stp i Lesing 2, vurderes ut fra muntlig presentasjon på 30 minutter og innlevert prosjektrapport. Det gis karakter på presentasjonen etter vanlig karakterskala A-F. Åpent for privatister: Nei Studentevaluering: Sluttevaluering 5

6 Litteratur Det vil være muligheter for å velge deler av litteraturen ut fra hvilket trinn en arbeider på og hvilke fag en underviser i. Noen av artiklene legges ut på itslearning i pdf-format (Små endringer i litteraturlista kan forekomme) Lesing 1 Tema 1: Begynneropplæring eller Lesing som grunnleggende ferdighet i fag Begynneropplæring: Håland, A. (red.). (2005). Leik og læring. Grunnleggjande lese- og skriveopplæring på 1. trinn. Lesesenteret. + filmmateriale Lundetræ, K. og Walgermo, B. R. (2014). Leseopplæring å komme på sporet. I K. Lundetræ og F. E. Tønnesen (red.). Å lykkes med lesing. Tidlig innsats og tilpasset leseopplæring. Oslo: Gyldendal Akademisk Solheim, R og Aasen, A. J. (2011). Rettleidd lesing. Ei ramme for den første leseopplæringa. I Norsklæreren nr Traavik, H. og Alver, V. R. (2008). Skrive- og lesestart. Skriftspråkutvikling i småskolealderen. 2. utgave. Bergen: Fagbokforlaget. (Kap. 1-9 ) Tønnesen, F. E. og Uppstad, P. H. (2014). Leseundervisning. I K. Lundetræ og F. E. Tønnesen (red.). Å lykkes med lesing. Tidlig innsats og tilpasset leseopplæring. Oslo: Gyldendal Akademisk Lesing som grunnleggende ferdighet i fag: Skjelbred, D. og Aamotsbakken, B. (red.). (2010). Lesing av fagtekster som grunnleggende ferdighet. Oslo: Novus forlag. (kap 1 + en valgfri artikkel) Traavik, H, Hallås, O. Ørvig, A. (2009). Grunnleggende ferdigheter i alle fag. Oslo: Universitetsforlaget. (Kap valgfrie kapitler knyttet til fag en underviser i). Fellespensum tema 1: Bråten, I. (2007). Leseforståelse innledning og oversikt. I Bråten, I. (red.). Leseforståelse. Lesing i kunnskapssamfunnet teori og praksis. Oslo: Cappelen. Akademisk forlag. (kap. 1 ). Gabrielsen, E. (2014). Noen korte historiske tilbakeblikk. I K. Lundetræ og F. E. Tønnesen (red.). Å lykkes med lesing. Tidlig innsats og tilpasset leseopplæring. Oslo: Gyldendal Akademisk. Håland, A. Helgevold, L. og Hoel, T. (2008). Lesing er. Lesesenteret. Maagerø, E og Tønnessen, E. S. (2006). Å lese i alle fag. I Maagerø, E og Tønnessen, E. S Å lese i alle fag. Oslo: Universitetsforlaget. (Kap. 1) Roe, A. (2014). Lesedidaktikk etter den første leseopplæringen. Oslo: Universitetsforlaget (Forord + Kap. 1 og 2). NB: Ny utgave kommer i juli 2014 Skjelbred, D. (2006). Sjanger og lesemåter i fag. I Maagerø, E og Tønnessen, E. S. Å lese i alle fag. Oslo: Universitetsforlaget. (Kap. 2) 6

7 Tema 2: Kartlegging og forebygging av lese- og skrivevansker Andreassen, R. (2006). Hvordan kartlegger vi elevenes lesestrategier? I L. Helgevold og L. Engen, L. Fagbok i bruk. Grunnleggende ferdigheter. Lesesenteret. Austad, I. (1994). Lettlestbøker og lesbarhet. Bøker som er lette å avkode og lette og forstå. I Norsklæraren nr Bråten, I. (2007). Leseforståelse komponenter, vansker og tiltak. I: Bråten, Ivar (red.) Leseforståelse. Lesing i kunnskapssamfunnet teori og praksis. Cappelen Akademisk forlag (kap. 3). Engen, L. og Andreassen, A. B. (2007). Ny start for skriftspråklig utvikling. Lesesenteret eller Knivsberg, A.M. og Heber, E. (2009). Lese- og skrivevansker. Fra teori til IKT-baserte tiltak. Lesesenteret. Færevåg, M. K. og Gabrielsen, N.N. (2014). Kartlegging av Lese- og skriveferdighet, utfordringer og muligheter. I K. Lundetræ og F. E. Tønnesen (red.). Å lykkes med lesing. Tidlig innsats og tilpasset leseopplæring. Oslo: Gyldendal Akademisk. Færevåg, M.K. og Stangeland, E. B. Barn vi skal være spesielt oppmerksomme på i begynneropplæringen. I K. Lundetræ og F. E. Tønnesen (red.). Å lykkes med lesing. Tidlig innsats og tilpasset leseopplæring. Oslo: Gyldendal Akademisk. For de som ikke arbeider med begynneropplæring kan disse to kapitlene kan byttes ut med Refsdahl (2012). Refsdahl, V. (2012). Når lesing er vanskelig. Leseopplæring på grunnleggende nivåer for unge og voksne. Oslo: Cappelen Akademisk. (Kapittel 4, 5 og 6) Reichenberg, M. og Lundberg, I. (2008). Väd är lättläst? Specialpedagogiska skolmyndigheten. Kan lastes ned på: Teigland, A. S. (2002). Lettlestbøker for hvem. I Norsklæraren Tønnessen, F. E. og Uppstad, P.H. (2014). Leseflyt. I K. Lundetræ og F. E. Tønnesen (red.). Å lykkes med lesing. Tidlig innsats og tilpasset leseopplæring. Oslo: Gyldendal Akademisk. Et valgfritt kartleggingsverktøy med tilhørende veiledningsmateriell 7

8 Tema 3: Litteraturformidling/Lesestimulering/skolebibliotek Hennig, Å. (2012). Effektive lesere snakker sammen. Innføring i litterære samtaler. Oslo: Gyldendal Akademisk. Lillesvangstu, M. mfl. (red.) (2007). Inn i teksten - ut i livet. Fagbokforlaget. (Kapittel 1-7, 9-10) Maagerø, E. og Tønnessen, E. S. (2002). På vandring i fortellingens og kulturens skoger. I Bjorvand, A. M. og Tønnessen, E. S Den andre leseopplæringa. Utvikling av lesekompetanse hos barn og unge. Universitetsforlaget. Hoel, T. (2005). Perlejakten- på sporet av gode leseprosjekter i skolen. Lesesenteret. Hoel, T. (2010). Lesing i skolebiblioteket. Lesesenteret. Håland, A. og Ulland, G. (2014). Litteraturdidaktikk på barnetrinnet.. I H. Traavik og B. Jansson. (red.). Norskboka 2. Oslo: Universitetsforlaget Skaftun, A. (2010). Litteraturens nytteverdi. Fagbokforlaget/LNU (Kapittel 2) Smidt, Jon (red.). (2009). Norskdidaktikk - ei grunnbok. 3. utg. Oslo: Universitetsforlaget. Del 3.3. Arbeid med skriftlige tekster lesing og litteraturarbeid. Velg to av artiklene. Ulland, G. og Håland, A. (2014). Litteraturdidaktikk en introduksjon. I H. Traavik og B. Jansson. (red.). Norskboka 2. Oslo: Universitetsforlaget. Aase, L. (2009). Litterære samtalar. I Nicolaysen, B. K. & L. Aase (red.): Kulturmøte i tekstar. Litteraturdidaktiske perspektiv. Oslo: Samlaget, (s. 9 31). Tema 4: Å lese for å lære fag Andreassen, R. (2014). Undervisning som fremmer leseforståelse. I K. Lundetræ og F. E. Tønnesen (red.). Å lykkes med lesing. Tidlig innsats og tilpasset leseopplæring. Oslo: Gyldendal Akademisk. Anmarkrud, Ø. (2007). Spesielt dyktige læreres leseundervisning med fokus på leseforståelse. I : Bråten, I. (red.) Leseforståelse. Lesing i kunnskapssamfunnet teori og praksis. Oslo: Cappelen Akademisk forlag (kap. 10) eller Anmarkrud, Ø. og Refsdal, R Gode lesestrategier på mellomtrinnet. Oslo: Cappelen akademisk forlag. Bråten, I. og Strømsø, H. (2007). Forståelse av multiple tekster. I Bråten, I. (red.) Leseforståelse. Lesing i kunnskapssamfunnet teori og praksis. Oslo: Cappelen Akademisk forlag. (kap. 8 ). Hoem, T. F. og Nielsen. I. (2014). Lesing av multiple tekster. En tilnærming til Palestina-konflikten som eksempel i samfunnsfag. I Norsklæreren 3/ Mork, S. og Erlien, W. (2010). Språk og digitale verktøy i naturfag. Oslo: Universitetsforlaget Helgevold, L. og Engen, L Fagbok i bruk. Grunnleggende ferdigheter. Lesesenteret. Kapittel 1, 5 og 7 Mortensen-Buan, A. B. (2006). Lesestrategier og fagtekster i klasserommet. I Maagerø, E og Tønnessen, E. S. (2006). Å lese i alle fag. Oslo: Universitetsforlaget. (Kap. 9). Roe, A. (2014). Lesedidaktikk etter den første leseopplæringen. Oslo: Universitetsforlaget. (Kap. 3, 4, 5, 6, 7 ). Sekundærlitteratur: Fagstoff og pedagogiske ressurser til arbeid med lesing i alle fag som er publisert på Kverndokken, K måter å lese leseleksa på om lesing, lesebestilling og tekstvalg. Bergen: Fagbokforlaget. 8

9 Tema 5: Multimodal kompetanse Kulbrandstad, L. I. (2008). Lese- og skrivepraksiser foran dataskjermen. I Bjar, L. (red.). Det er språket som bestemmer! Bergen: Læ ring og språkutvikling igrunnsko Fagbokforlaget Lersbryggen Mørk, K. (2007). Med skriftlige og skjermbaserte tekster i skolesekken. I M. Lillesvangstu, mfl. (red). Inn i teksten - ut i livet. Bergen: Fagbokforlaget. Løvland, A. (2011). På jakt etter svar og forståing. Bergen: Fagbokforlaget Mangen, A. (2008). Lesing på skjerm. Lesesenteret Otnes, H. (2009). Å være digital. I Otnes, H (red.). Å være digital i alle fag. Universitetsforlaget Otnes, H. (red.). Å være digital i alle fag. Oslo: Universitetsforlaget. En valgfri artikkel knyttet til fag en underviser i. Tønnessen, E.S. (red.). (2010). Sammensatte tekster. Barns tekstpraksis. Oslo: Universitetsforlaget. (Kap. 1 + to valgfrie artikler). Tema 6: Skriving og muntlighet Grimnes, L. Børresen, B. og Svenkerud, S. (2012). Muntlig kompetanse. Bergen: Fagbokforlaget. Hertzberg, F. (2006). Skrivekompetanse på tvers av fag. I Elstad, E. og Turmo, A. Lesestrategier. Søkelys på lærernes praksis. Oslo: Universitetsforlaget. Eller Klæboe, G. og Sjøhelle, D. K. (2013). Veiledet lesing i begynneropplæringen. Oslo: Cappelen Damm Akademisk Hertzberg, F. (2008). Sjangerskriving i ungdomsskolen: Fortelling er ikke nok. I Bjar, L. (red.). Det er språket som bestemmer! Læ ring og språkutvikling ig Bergen: Fagbokforlaget. Eller Håland, A. (2007). Dialogar om tekst. Praktisk arbeid med elevtekstar i norskfaget. Oslo: Universitetsforlaget. Hoem, T. F. (2014). Å bevege seg i tekster og sette tekster i bevegelse. I K. Lundetræ og F. E. Tønnesen (red.). Å lykkes med lesing. Tidlig innsats og tilpasset leseopplæring. Oslo: Gyldendal Akademisk. Håland, A. (2009). Skriv slik at nokon får lyst til å lesa teksten din. I: Knudsen, S. m.fl. (red.). Lys på lesing. Lesing av fagtekster i skolen. Oslo: Novus forlag eller Øgreid, A. K. 2008: Stjålen skrivefrihet? Om argumenterende skriving på ungdomstrinnet. I Nergård, M.E. og I. Tonne (red.). Språkdidaktikk for norsklærere. Mangfold av språk og tekster i undervisninga. Oslo: Universitetsforlaget. Kvithyld, T., Kringstad, T. og Melby, G. (2014). Gode skrivestrategier. På mellomtrinnet og ungdomstrinnet. Oslo: Cappelen Damm akademisk Kvithyld, T. og Aasen, A. J. (2011). Fem teser om funksjonell respons på elevtekster. I: Smidt, J. Solheim, R. og Aasen, A. J På sporet av god skriveopplæring ei bok for lærere i alle fag. Skrivesenteret. Smidt, J. Solheim, R. og Aasen, A. J. (2011). På sporet av god skriveopplæring ei bok for lærere i alle fag. Skrivesenteret. Del 1 + En valgfri artikkel. Smidt, J. og Lorentzen, R. T. (red.). (2008). Å skrive i alle fag. Oslo: Universitetsforlaget. (Del 1 og 2 + en valgfri artikkel knyttet til fag en underviser i fra Del 4 eller 5). Fagstoff og pedagogiske ressurser til arbeid med skriving i alle fag som er publisert på 9

10 Lesing 2 Tema 1: Planlegging og vurdering: Fjørtoft, H. (2008). Effektiv planlegging og vurdering. Rubrikker og andre verktøy for lærere. Bergen: Fagbokforlaget. Evensen, L. S. (2009). Vurdering av skrivekompetanse: En kompleks utfordring. I O. K. Haugaløkken m.fl. Tekstvurdering som didaktisk utfordring, Oslo: Universitetsforlaget, (s 15-23). Helgevold, L. og Engen, L Veiledningshefte til Leselos. Kan lastes ned på Hoem, T. F. (2014) Vurdering for læring. I I M. E. Frislied og H. Traavik, H. (red.). Lese, skrive regne. Pedagogikk og fagdidaktikk i begynneropplæringen. Oslo: Universitetsforlaget. Roe, A Lesedidaktikk etter den første leseopplæringen. Oslo: Universitetsforlaget. (Del III, kap. 8 og 9). Slemmen, T. (2010). Vurdering for læring i klasserommet. Oslo: Cappelen Akademiske. Sjøhelle, D. K. (2011). Vurdering av sammensatte tekster vanskelig men nødvendig. I Smidt, J. Solheim, R. og Aasen, A. J På sporet av god skriveopplæring ei bok for lærere i alle fag. Trondheim: Tapir/ Skrivesenteret. Skjelbred, D. (2006). Elevens tekst. Et utgangspunkt for skriveopplæring. Oslo: LNU/Cappelen Akademisk forlag. Tema 2: Læremiddelkunnskap Kverndokken, Kåre. (2012). 101 måter å lese leseleksa på om lesing, lesebestilling og tekstvalg. Bergen: Fagbokforlaget. (Kapittel 3.). Reichenberg, M. (2007). La det bli et eventyr å lese lærebøker. I: Bråten, I. (red.) Leseforståelse. Lesing i kunnskapssamfunnet teori og praksis. Oslo: Cappelen Akademisk forlag (Kapittel 4). Skjelbred, D. (2010). De mangfoldige realfagstekstene. Om lesing og skriving i matematikk og naturfag. Bergen: Fagbokforlaget (Velg faget matematikk eller naturfag) eller Skjelbred, D. og Aamotsbakken, B.(red.). (2010). Lesing av fagtekster som grunnleggende ferdighet. Del 3, Teksten. s Oslo: Novus forlag. Skjelbred, D. (2009). Lesing og oppgaver i lærebøker. I Knudsen, S. m.fl. (red.). Lys på lesing. Lesing av fagtekster i skolen. Oslo: Novus forlag. Aamotsbakken, B. (2009). Identitet gjennom lesing. I Knudsen, S. m.fl. (red.). Lys på lesing. Lesing av fagtekster i skolen. Oslo: Novus forlag. For de som jobber med begynneropplæring Dahle, A. E. (2001). Hva er god begynneropplæring i lesing? I Norsklæraren nr Høigaard, A. (2002). Tilbake til gamlemåten? Tendenser i ti nye abc-er. I Norsklæraren nr 5/2002 Skjelbred, D. (2001). Vanskelige abc-bøker, enkle svar på kompliserte spørsmål? I Norsklæraren nr

11 Tema 3: Lesing og skriving når norsk er andrespråket Aukrust, V. G. (2007). Røverkjøp og bra kjøp : Om språk og leseforståelse i et utviklingsperspektiv. I Bråten (red.) Leseforståelse. Lesing i kunnskapssamfunnet teori og praksis. Oslo: Cappelen Akademiske. Bøyesen, L. og Mossige, M. (red.). (2009). Mangfold i språk og tekst. Leseopplæring i et flerspråklig perspektiv. Utdanningsdirektoratet/Lesesenteret. Hvistendal, R Jeg må lære noe av dette. Lesing som vei til kunnskap for språklige minoriteter. I Elstad, E. og Turmo, A. (2006). Lesestrategier. Søkelys på lærernes praksis. Oslo: Universitetsforlaget. (Kap. 5). Melby-Lervåg, M. og Lervåg, A. (2011). Hvilken betydning har morsmålsferdigheter for utviklingen av leseforståelse og dets underliggende komponenter på andrespråket. En oppsummering av empirisk forskning. I Norsk pedagogisk tidsskrift, 5, s Molander, B. og Skauge, I. L. (2009). Lese, lære, lykkes. Oslo: Gyldendal Akademisk. Moskvil, M.E. (2006). Når den minoritetsspråklige møter fagteksten. I Maagerø, E. og Tønnessen, E. S Å lese i alle fag. Oslo: Universitetsforlaget. Wagner, Å. K. og Walgermo, B. R. (2014). Flerspråklige barns språk- og leseutvikling. I K. Lundetræ og F. E. Tønnesen (red.). Å lykkes med lesing. Tidlig innsats og tilpasset leseopplæring. Oslo: Gyldendal Akademisk. Aarsæther, F. (2008). Flerspråklighet og flerspråklig praksis. I: Nergård, M. E. og I. Tonne (red.). Språkdidaktikk for norsklærere. Mangfold av språk og tekster i undervisninga. Oslo: Universitetsforlaget. Nett-tekster: Idéhefte. Språklig og kulturelt mangfold en ressurs i opplæringen: HiOA/NAFO/Idehefte.-Spraaklig-og-kulturelt-mangfold-en-ressurs-i-opplaeringen Kartleggingsmateriell. Språkkompetanse i grunnleggende norsk Utdanningsdirektoratet: Veiledning til Språkkompetanse i grunnleggende norsk Utdanningsdirektoratet og NAFO: Fou-arbeid Postholm, M. B. og Moen T. (2009). Forsknings- og utviklingsarbeid i skolen. En metodebok for lærere, studenter og forskere. Oslo: Universitetsforlaget. Håndbok om akademisk skriving kan lastes ned fra + ca. 500 sider med relevant faglitteratur avhengig av innretning på FOU-arbeid. 11