Evaluering av byregionprogrammet. Survey februar 2017 Foreløpige resultater og forventede effekter

Like dokumenter
Evaluering av utviklingsprogrammet for byregioner

Regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping Agder

Regionale utviklingsmidler. Regional samling for kontrollutvalg

FoU-Strategi for Trøndelag Sør-Trøndelag fylkeskommune Rådgiver Susanna Winzenburg

Strategisk plan for Fjellregionen

Arena-programmets hovedmål

Evaluering av byregionprogrammet

Fosen regionråd Næringsvennlig region Presentasjon UTKAST sluttrapport

Byregionprogrammet (ByR)

Behov for kraftsamling og prioritering: - Ringeriksregionen; Ringerike, Hole og Jevnaker

Partnerskapskonferansen 2014 LOKAL OG REGIONAL NÆRINGSPOLITIKK. Fylkesrådmann Egil Johansen

Politisk samarbeid i Innlandet

Søknad Byregion Fase 2

Namdalen i lag og Byregionprogrammet. Susanne Bratli og Bente Estil

Kommunestyremøte. 14. desember Programleder SPIRE Linda Flaaten-Stokkan

Gjøvikregionen Næringsråd AS eget styre. Gjøvikregionen Regionråd, eget «styre» Gjøvikregionen Reiseliv, styrt av næringsråd, eget markedsstyre

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet

Hvordan rigge seg i kommunene? Lampeland 20. november 2018, Anne Irene Myhr

OVERORDNET STRATEGI. Kunnskap framtid verdiskapning

Byregionprogrammet. Utkast til revidert prosjektplan 2017 Prosjektleder Bård Vestøl Birkedal

Prosjektmandat Hovedprosjekt. Digitale plan- og byggesaksprosesser (Satsningsområde 9 i Regional Digitaliseringsstrategi for )

Regional næringsutvikling og samarbeid om næringspolitikk mellom kommuner Forsker Knut Onsager NIBR/OsloMet

Etablering av en ressurs som prosjektleder for gjennomføring av satsingsområdene i Strategiplan Havbruk Salten 2017/2027

Næringsplan for Holtålen kommune

Søknad Byregion Fase 2

Attraktivitet i Hedmark. Hamar 28. mai 2013 Knut Vareide

Programteori for attraktivitet. EVA-seminar Drammen 18. september 2013 Knut Vareide

INNSPILL TIL NY STORTINGSMELDING OM BÆREKRAFTIGE BYER OG STERKE DISTRIKTER

REGIONAL PLAN FOR VERDISKAPING OG NÆRINGSUTVIKLING. Prosjektleder Sissel Kleven

Programmet hadde en økonomisk ramme på kr ,-. Finansiert 50/50 av INVEST og Innherred Samkommune.

Kjøreplan. 10:10-10:20 Hva ønsker vi å oppnå med Hålogalandsrådet? v/politiske ledere

Samfunnssikkerhet og beredskap. Verdiskapingsinitiativet i Vestfold

Omstillingsprogrammet i Sauda

Hva gjør et sted attraktivt?

Kort oppsummering av utviklingen i Øst-Telemark

UTVIKLINGSPLAN Rådmannsforum

REGIONAL PLAN FOR RINGERIKSREGIONEN. Orientering for kommunestyret i Hole kommune 17.Juni 2019

Næringsutvikling, forskning og innovasjon i Østfold Innovasjonstalen 2016 Østfold, 16. juni 2016

Strategisk næringsplan Elverum kommune. Grovt utkast pr. 27. februar 2014

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst.

Drøftingsmøte i prosjektet Samspill og regional vekstkraft i Tromsøregionen, kl , 14. november 2014 i Tromsø Rådhus

Nye ideer blir nytt næringsliv. Solveig Holm Bergen Næringsråd 21. oktober 2011

Omstilling Kvænangen. Handlingsplan 2018

Handlingsprogram 2015 for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser.

Regionplan Agder 2030 Verdiskaping gjennom regionalt samarbeid

Attraktivitet. Kristiansand 8 mai 2013 Knut Vareide

Handlingsplan 2014/2015 Nordkapp kommune

Økonomiske utviklingsmidlers betydning for fylkeskommunen som regional samfunnsutvikler

Saksbehandler Kristin Lind Søker (vår ref.) Lenvik kommune v/rådmann Margrethe Hagerupsen

Programteori for attraktivitet. Oslo 20 juni 2013 Knut Vareide

Byregionprogrammet Sluttrapportering for Listerregionen

HANDLINGSPLAN FOR REGION MIDT-BUSKERUD

Attraktivitet kultur og samspill. Fredrikstad, 3. juni 2014 Knut Vareide

Innovasjonsstrategi for Nordland

Regional plan for verdiskaping og innovasjon - forslag til planprogram - høring. Utvalg Møtedato Saksnummer Kommunestyret

Årsrapport Hovedresultater av VRI i 2015 VRI-

Samspill i spredte regioner i lys av Attraktivitetsmodellen. Hell, 21. mai 2014 Knut Vareide

Akkvisisjon av virksomheter til Hamarregionen Søknad om støtte- Nettverk- og klyngeutvikling

Byregionen Harstad Formål:

Utviklingsprosjekt. Strategiprosess i Helse Møre og Romsdal HF. Nasjonalt topplederprogram kull 10

Bosetting. Utvikling

Handlingsplan Versjon: 1.2. Behandlet av styringsgruppa: Vedtatt av kommunestyret:

FoU-strategi for Rogaland. Ny kunnskap for økt verdiskapning

Operasjonalisering av SNP Fosen 2016 til prosjektplan

Indikatorrapport Buskerud

Et samordnet initiativ for å øke regionens attraktivitet og konkurransekraft.. Veien videre

Tilsagnsnr. Vurdering

Utfordringer ved å nå mål for befolkningsvekst og næringsvekst i Larvik. Knut Vareide Telemarksforsking

Helhetlig samfunnsanalyse. Utviklingsprogrammet for byregioner Begrenset anbudskonkurranse

Handlingsprogram for Drammensregionen. (vedtatt av Rådet for Drammensregionen 9. februar 2009)

Vedtatt i kommunestyret

Hvordan kan kommunene utvikle tiltak for å styrke levekårene i sin kommune?

IKT-kompetansesenter i Ringsaker

Trøndelagsplanen Vi knytter fylket sammen

Handlingsplan 2019 for Haugaland Vekst IKS

Søknad Byregion Fase 2

INNOVASJON OG NYSKAPING

Næringsstrategiens tiltaksdel Vedlegg 2 til strategi for næringsutvikling i Sørum,

Regional planlegging og regional utvikling to sider av samme sak? Gerd Slinning, avdelingsdirektør Regionalpolitisk avdeling

Næringssamarbeid i Kristiansandsregione n

NTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet

Fylkeskommunens strategiplan og strategisk bruk av regionale utviklingsmidler. Gleny Foslie, Ida Munkeby Sør-Trøndelag fylkeskommune

Det norske innovasjonssystemet to hovedutfordringer. 10. november 2010 Rolf Røtnes, Econ Pöyry

Regional Plan for Verdiskaping og

Handlingsplan FoUi-strategi

Organisering av reiseliv

Sakspapirer. Utvalg: Formannskapet Møtedato: Møtested: Telefonmøte Møtetid: 09:00. Saksliste

KUNNSKAPSBASERT FOLKEHELSEARBEID OG REGIONALT SAMARBEID. Fylkesforum for folkehelse, «Samarbeid gir god folkehelse» 27. mars.

Behov for kraftsamling og prioriterin. Analyse av regionenes unikhet og fortrinn i Buskerud

Fagsamling for klyngeledere: Måling av resultater av klyngesamarbeid. Oslo, 14. november 2018

STRATEGIDOKUMENT

Velkommen til frokostmøte. Næringsutvikling i Modum. 11. sept I Modum strekker vi oss lenger!

SPIRE 4 Handlingsplan mars 2016 Programleder Linda Flaaten-Stokkan

HANDLINGSPLAN Omstillingsarbeidet i Meråker

Regionplan Agder 2030 På vei mot høringsutkastet

P6 virkemidler Helhetlig virkemiddelbruk. Bente Bjerknes

Til: Formannskapene i medlemskommunene som tilsammen utgjør representantskapet i Ofoten regionråd. Administrasjonssjefene i medlemskommunene

Distriktssenteret sin rolle i LUK-arbeidet, etter LUK-satsinga. Avdelingsleder Ingvill Dahl Nasjonal LUK-samling Gardermoen 18.

Strategisk næringsplan for Kongsvinger

Sigdal. Strategisk samling i Sigdal

Transkript:

Evaluering av byregionprogrammet Survey februar 2017 Foreløpige resultater og forventede effekter IRIS NIBR

Spørsmål i surveyen (avkryssing, tekst) Hovedmål, Delmål, Tiltak (1-3) Resultater prosjektet har bidratt med fram til 15 februar (4-5) 14 hovedtyper resultater hvorav 9 har ytterlige spesifisering Angi hvor mye prosjektets bidrag til resultatet har vært Kommentarer Bedre samhandling? (6) Resultater i prosjektperioden m/ kommentarer (7-8) Forventede effekter (11 typer) (9-10) Fordeling av effekter i byregionen (11) Utfordringer for måloppnåelse (11 typer) (12) Uforutsette problemer (13) Vil hovedmålet nås? (14) Framdrift (15)

Sammenhengen hovedmål delmål - tiltak De fleste har 3 5 delmål og like mange tiltak Mange eksempler på god og logisk sammenheng mellom hovedmål, delmål og tiltak Jo mer konkret jo bedre Flere gode eksempler på organisering av BYR som flere spesifikke delprosjekter En del eksempler på mål og delmål som det vil være vanskelig å vite om en oppnår Eksempler på at delmål og tiltak er like Mange tiltak har karakter av intern koordinering, samordning og planlegging mellom kommunene; dvs. tilrettelegging for felles strategi og handling En del etablering av nye organisasjoner / gründerhus / næringshager /nettverk En del utadrettede tiltak mot næringsliv En del analyser og kunnskapsoversikter En del lobby / påvirkningsarbeid rettet mot statlige instanser En del profileringsarbeid

Hvilke resultater har prosjektet bidratt med fram til 15 februar 2017: Felles utviklingsavtaler, strategier eller handlingsplaner Felles kompetanse om regionens Møteplasser (faglige, politiske/administrative) Informasjons- og kunnskapsnettverk Samarbeid næringsliv og utdanningsinstitusjoner Tilpasset utdanningstilbud Relevant og kompetent arbeidskraft Tilrettelegging for næringsutvikling Økt konkurransekraft, nye bedrifter, flere arbeidsplasser Infrastruktur, areale og lokaler Stedsutviklings- og attraktivitetstiltak Profilering av regionen Offentlig sektor Andre resultater 7 7 7 7 14 15 17 19 23 24 26 27 35 37 0 5 10 15 20 25 30 35 40

Dobling Dobling Dobling Dobling

Prosjektets bidrag til: Felles kompetanse og strategier Felles utviklingsavtaler, strategier eller 48% 43% 9% N=23 Felles kompetanse om regionens fortrinn, 34% 46% 20% N=35 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 100% Svært mye Mye Noe Litt Prosjektets bidrag til: Nye eller bedre møteplasser (faglige, politiske/administrative) N=37 Prosjektets bidrag til: Nye eller bedre informasjonsog kunnskapsnettverk N=27 Internt i offentlig sektor 24% 32% 27% 16% Mellom aktører i offentlig sektor 26% 37% 26% 7% 4% Mellom offentlig- og privat sektor for styrket næringsutvikling Mellom offentlig- og privat sektor for styrket samfunnsutvikling 11% 5% 43% 32% 27% 41% 14% 5% 14% 8% Mellom private og offentlige aktører som arbeider med Mellom private og offentlige aktører som arbeider med 4% 52% 4% 22% 59% 37% 4% 11% 4% Annet 5% 27% 38% 16% 14% Annet 22% 56% 11% 11% 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 100% Svært mye Mye Noe Litt Intet bidrag 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 100% Svært mye Mye Noe Litt Intet bidrag

Prosjektets bidrag til: Arbeidskraft og kompetanse Samarbeid mellom næringsliv og utdanningsinstitusjoner i regionen 11% 58% 32% N=19 Tilpasset utdanningstilbud til regionens arbeids- og næringsliv 14% 57% N=7 Tilgang på relevant og kompetent arbeidskraft i regionen 57% 14% N=7 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 100% Svært mye Mye Noe Litt

Prosjektets bidrag til: Tilrettelegging for næringsutvikling, innovasjon og entreprenørskap N=26 På felt regionen har spesielle fortrinn og muligheter 19% 38% 38% 4% Innenfor veletablerte næringer og/eller klynger 4% 23% 50% 12% 12% Mellom/på tvers av veletablerte næringer og/eller klynger 4% 12% 62% 8% 15% På helt nye områder 12% 38% 31% 12% 8% Annet 4% 8% 50% 8% 31% 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 100% Svært mye Mye Noe Litt Intet bidrag

Prosjektets bidrag til: Næringsutvikling i regionen N=15 Mer konkurransedyktige bedrifter 27% 27% 33% 13% Flere nye bedrifter 7% 27% 27% 40% Flere arbeidsplasser i eksisterende bedrifter 53% 33% 13% Annet 13% 53% 33% 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 100% Svært mye Mye Noe Litt Intet bidrag

Prosjektets bidrag til: Infrastrukturutvikling N=14 Samordning av samferdselstiltak 21% 36% 7% 7% Koordinering av arealplanlegging 7% 21% 21% 21% Samordning av tilrettelegging for næringslokalisering 7% 21% 14% Annet 57% 7% 36% 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 100% Svært mye Mye Noe Litt Intet bidrag

Prosjektets bidrag til: Stedsutvikling og attraktivitet N=17 Enighet om økt satsing på attraktivitetstiltak i regionen 41% 35% 18% 6% Økt samordning mellom kommunene innen bostedsattraktivitet (bolig, tjenesteyting, stedsutvikling) 12% 35% 41% 12% Økt samordning mellom kommunene innen besøksattraktivitet (opplevelse, kultur, reiseliv, handel) 41% 41% 18% Økt samordning mellom kommunene innen næringsattraktivitet 18% 24% 47% 12% Annet 6% 12% 71% 12% 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 100% Svært mye Mye Noe Litt Intet bidrag

Prosjektets bidrag til: Profilering N=24 Vesentlig bedre profilering av regionen 25% 25% 33% 17% Erfaring med nye måter å profilere regionen på 21% 8% 13% Økt samarbeid mellom kommunene om profilering 21% 33% 33% 13% Annet 8% 17% 38% 13% 25% 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 100% Svært mye Mye Noe Litt Intet bidrag

Prosjektets bidrag til: Endring i offentlig sektor N=7 Nye offentlige virksomheter 43% Flere arbeidsplasser i offentlige virksomheter 43% Innovasjon i offentlig sektor 43% 0 0,1 0,2 0,3 0,4 0,5 0,6 0,7 0,8 0,9 1 Svært mye Mye Noe Litt Intet bidrag

Kommentarer til resultatene Med prosjektresultater mener vi resultater som kan spores tilbake til prosjekttiltakene «Resultatene kommer etter hvert vis tålmodighet» - mye vil komme etter at prosjektperioden er over Når jeg har krysset av betyr det ikke at alt er ferdigstilt Vanskelig å vurdere prosjektets bidrag fordi BYR ikke markedsføres som sådan men inngår i byregionalt utviklingsarbeid Mange av resultatene er sammenvevd med andre satsinger Vi trenger tid til å justere prosjektet pga. organisatoriske endringer Resultater avhenger av at strategiplanen og tilhørende tiltak blir vedtatt Vanskelig å «måle» konkrete resultater men bedre samhandling og bedre tillit er vesentlig Økt samarbeid og samhandling gir uansett positive effekter og økte muligheter «Me har for høge måltall på nokre tiltak, men vil kunne gjennomføre ein stor del»

25 Har prosjektet bidratt til bedre samhandling mellom by- og omlandskommunene om nærings- og samfunnsutvikling? 20 15 10 5 0 I stor grad I noen grad I liten grad Ingen grad

Hovedkategorier effekter Økt regional samarbeidsog utviklingsevne Bedre næringsutviklingsapparat Bedre tilgang på rel. arb. kraft Vekst i privat sektor Vekst i offentlig sektor Med effekter menes økonomisk vekst (verdiskaping, arbeidsplasser) og økt institusjonell kapasitet til å understøtte den økonomiske veksten

Andre typer effekter Med effekter menes økonomisk vekst (verdiskaping, arbeidsplasser) og økt institusjonell kapasitet til å understøtte den økonomiske veksten Gjennomsnittlig nevnes 3 andre type effekter fra hvert prosjekt Positivt med tydelige oppfatninger og forventninger om effekter av prosjektet Noen kan karakteriseres som resultater Dels dublering av den 11 punkts effektlisten Dels presisering av den 11 punkts effektlisten Nye typer effekter: Befolkningsvekst Næringsklynger Spesifikt om reiselivsnæringen Tettsteds- og senterutvikling

Hvordan de «forventede effektene» antas fordelt i regionen? 35 % 8 % 3 % 3 % 38 % Jevn fordeling i alle kommuner i regionen Mest i en bykommune Mest fordelt på flere by- og senterkommuner Mest utenom by- og senterkommunen(e) Usikkert 13 % Annen geografisk fordeling

Hva er hovedutfordringene for prosjektgjennomføring? For stor styringsgruppe For mange partnere 1 1 Skifte av prosjektledere 3 For mange og små delprosjekter 4 Prosjektleders kapasitet 8 For svak oppslutning eller forankring av prosjektet hos 9 Annet 11 Økonomiske ressurser For dårlig samarbeid mellom kommunene 13 13 Kommunereformprosessen 19 Prosjektteamets kapasitet 24 0 5 10 15 20 25 30 35 40

Andre utfordringer for prosjektgjennomføring Nasjonale og regionale beslutninger og utviklingstrekk virker mot utviklingsprosjektet Regionreformen Svak oppslutning hos deltakende kommuner Ulik forankring hos deltakerkommunene Umodent regionalt samarbeid Tiltak utfordrer kommunegrensene Prosjektet krever en sterkere markedsorientering Prosjektet motarbeides i virksomheter som lever av offentlige bevilgninger og som driver samfunnsutvikling Mangler ressurser til informasjon/kommunikasjon Varige endringer trenger mer tid

Utfordringer og foran/bak tidsplan Annet, skriv: Kommunereformprosessen For dårlig samarbeid mellom kommunene For svak oppslutning eller forankring av prosjektet hos eksterne partnere For mange og små delprosjekter For mange partnere For stor styringsgruppe Skifte av prosjektledere Prosjektleders kapasitet Prosjektteamets kapasitet Økonomiske ressurser Påplan 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% Bakplan

Er det realistisk å nå prosjektets hovedmål? Hvordan ligger prosjektet samlet sett an i forhold til tidsplanen for prosjektet? 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 57% 43% 0% 0% I stor grad I noen grad I liten grad Ingen grad 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 57% 35% 3% 5% Foran På planen ½ år bak Lengre bak