Møteinnkalling. Midtre Namdal samkommune - Komite plan og økonomi. Utvalg: Møtested: Høihjelle, Namdalshagen Dato: Tidspunkt: 09:00

Møteinnkalling Utvalg: Midtre Namdal samkommune - Komite plan og økonomi Møtested: Høihjelle, Namdalshagen Dato: 24.04.2017 Tidspunkt: 09:00 De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har gyldig forfall, eller ønsker sin habilitet i enkeltsaker vurdert, melder dette så snart som mulig på telefon 46 89 88 49 eller pr mail til Ingvill.Dahl@mnsk.no Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling. 20.04.2017 Sakliste Utvalgssaksnr PS 1/17 Innhold Årsberetning 2016 - Midtre Namdal samkommune PS 2/17 Årsregnskap Midtre Namdal Samkommune 2016 PS 3/17 Kontrollutvalgets årsrapport 2016 PS 4/17 Kontrollutvalgets årsplan 2017 PS 5/17 Endring av samarbeidsavtalen for Midtre Namdal samkommune 6-10 Steinar Lyngstad/sign. Leder Ingvill Dahl/sign. sekretær

Sakliste Utvalgssaksnr PS 1/17 Innhold Årsberetning 2016 - Midtre Namdal samkommune PS 2/17 Årsregnskap Midtre Namdal Samkommune 2016 PS 3/17 Kontrollutvalgets årsrapport 2016 PS 4/17 Kontrollutvalgets årsplan 2017 PS 5/17 Endring av samarbeidsavtalen for Midtre Namdal samkommune 6-10

Midtre Namdal samkommune Administrasjonssjefen Saksmappe: 2017/2266-5 Saksbehandler: Ingvill Dahl Saksframlegg Årsberetning 2016 - Midtre Namdal samkommune Utvalg Utvalgssak Møtedato Midtre Namdal samkommune - Komite plan og økonomi 1/17 24.04.2017 Midtre Namdal samkommunestyre 8/17 28.04.2017 Administrasjonssjefens innstilling Samkommunestyret vedtar årsberetning for 2016 for Midtre Namdal samkommune slik den er framlagt fra administrasjonssjefen. Hjemmel for vedtaket er: Kommunelovens 48

Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat U 15.03.2017 Oversendelse av årsberetning KomRev Trøndelag IKS, avdeling Namsos X 15.03.2017 Årsberetning 2016 - adm.sjefens forslag U 17.03.2017 Underskrevet fullstendighetserklæring KomRev Trøndelag IKS, avdeling Namsos Vedlegg: 1 Årsberetning 2016 - Administrasjonssjefens forslag Saksopplysninger / vurdering Samkommunen skal i følge Kommunelovens 48, hvert år utarbeide årsberetning. Årsberetningen oversendes kommunestyrene som den årlige rapporten om samkommunestyrets virksomhet, jfr Samarbeidsavtalen 4-3. Årsberetningen er vedlagt i sak om årsregnskap.

ÅRSBERETNING 2016 ADMINISTRASJONSSJEFENS FORSLAG 15.03.2017 0

Årsberetning 2016 Administrasjonssjefens forslag INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Sammendrag...2 2 Midtre Namdal Samkommune...3 2.1 Hovedmålsettinger...3 2.2 Organisering...3 2.3 Administrativ organisering...4 2.4 Utviklingsoppgaver i Midtre Namdal samkommune i 2016...4 2.5 Befolkningsutvikling i MNS...5 2.6 Regnskapet 2016...6 2.7 Rammeområder kommentarer til budsjettavvik...7 2.8 Investeringsregnskap-økonomi...7 2.9 Økonomisk status...8 2.10 Personal...9 2.11 Utfordringer 2017 og årene framover...9 3 Årsmelding fra virksomhetene...10 3.1 Administrasjon...10 3.2 Interne tjenester. IT og kvalitet...11 3.3 Skatteoppkreveren...14 3.4 Lønn og regnskap...15 3.5 Barnevern...17 3.6 Kommuneoverlege...23 3.7 NAV...27 3.8 Utvikling...31 3.9 Miljø og landbruk...35 3.10 Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT)...38 4 Økonomiske oversikter...44 4.1 Regnskapsskjema 1A...44 4.2 Regnskapsskjema 1B...45 4.3 Investeringer 2A...46 4.4 Investeringer 2B...47 4.5 Fordeling av kostnader mellom medlemskommunene i samkommunen...47 1

Årsberetning 2016 Administrasjonssjefens forslag 1 Sammendrag Midtre Namdal Samkommune ble etablert 09.09.09 som et forsøk på å prøve ut en helhetlig og forpliktende styringsmodell for interkommunalt samarbeid. Samkommunemodellen er fra 01.01.2014 vedtatt som permanent organisasjonsmodell for de interkommunale tjenestene for kommunene Fosnes, Namdalseid, Namsos og Overhalla. Endring i kommuneloven betyr at samkommunen må legges ned senest 31.12.2019. Behovet for interkommunale tjenester og hvordan disse eventuelt skal organiseres må være på plass i god tid før 2020. Det er viktig for MNS sine ansatte og MNS sine ansvarsområder at det avklares så raskt som mulig om og eventuelt hvordan samarbeidet skal videreføres. Dette arbeidet skal starte i 2017. Samkommunestyret behandlet i sak 40/15 handlingsprogrammet for 2016-2019 og budsjettet for 2016. Handlingsprogrammet angir målsetningene for 2016. Dette dokumentet beskriver måloppnåelse for MNS og virksomhetene i MNS. Årsrapporten består av 3 deler: I første del presenteres aktivitet og måloppnåelse for samkommunens politiske og administrative ledelse, samt regnskapet for samkommunen. I del 2 presenteres aktivitet og måloppnåelse for samkommunens virksomheter. Denne delen er basert på årsmeldinger fra tjenestestedslederne. Del 3 presenterer regnskapsoversikter. 2016 var et stabilt driftsår for MNS. Kommunereformen har hatt stor betydning for MNS som utviklingsorganisasjon. MNS har hatt fokus på å utvikle gode tjenester for deltakerkommunen og innbyggerne i Midtre Namdal fram til 2020. MNS har hatt oppgaver med kunnskapsinnhenting for ulike kommunesammenslåingsalternativer også i 2016. I tillegg har MNS bistått med utarbeidelsen av intensjonsavtalene mellom først 6 kommuner, så 3 kommuner. Også 2016 har vært utfordrende for barnevernet, men hovedinntrykket er allikevel at MNS er i ferd med å utvikle både kvalitet og kapasitet i barnevernet. Flere parametere viser nå god utvikling (f.eks. antallet fristbrudd, andelen barn med tiltaksplaner), bemanningen stabiliserer seg og sykefraværet har gått ned. En milepæl er at kontorsituasjonen har fått en god om enn midlertidig løsning. Revisjon av sosialpolitisk plan var en viktig sak for Nav i 2016. Arbeidet med utviklinga av legevaktsamarbeidet går videre med mål om at ikke bare kommunene i MNS, men alle Namdalskommunene skal være rustet til å møte akuttforskriften når den innfases fra 2018. Kommunene i MNS har siden 2011 hatt felles interkommunal sosialpolitisk plan som den første region i landet. PPT arbeider fortsatt med systemrettet arbeid for å få til en gradvis endring fra spesialundervisning til tilpasset opplæring. MNS har også vedtatt revidert utviklingsplan i 2016. Planen har gitt gode utviklingsmål, men arbeidet med planen har også bidratt til å utvikle samarbeidsstrukturene i regionen. MNS Miljø og landbruk tok raskt fatt i utfordringene knyttet til omstillingen for kyllingprodusentene med å igangsette et eget prosjekt der også Grong og Høylandet var med. Samkommunen hadde som helhet på tjenesteområdene (eks. finansposter) et mindreforbruk på 2,4 mill kroner i 2016. Både Nav og Miljø og regnskap bidro sterkt til dette mindreforbruket. For Miljø og landbruk skyldes til stor del sykepengerefusjoner og ubrukte lønnsmidler, for NAV er det mindreforbruk i tiltaksbudsjettene. Barnevernet hadde et merforbruk på 3,6 mill. kroner i tiltaksbudsjettet og til utgifter til fylkesnemnd og tingrett for Namsos kommune. Denne overskridelsen ble varslet i tertialrapportene. 2

Årsberetning 2016 Administrasjonssjefens forslag 2 Midtre Namdal Samkommune 2.1 Hovedmålsettinger Hovedmålsettingene for samkommunesamarbeidet er nedfelt i samarbeidsavtalen mellom kommunene vedtatt våren 2009. Formålet med samarbeidet er todelt: 1. Sikre god kvalitet, effektiv ressursbruk og utviklingskraft til beste for innbyggere og brukere i Midtre Namdal 2. Prøve ut en helhetlig og forpliktende styringsmodell for interkommunalt samarbeid Deltakerkommunene har følgende hovedmål for den kommende fireårsperioden: Bedre kvalitet på service til innbyggerne gjennom videreføring og videreutvikling av dagens MNS-samarbeid Bedre ressursbruk og uttak av økonomiske stordriftsfordeler Bedre organisering av regionens politiske, administrative og faglige kompetanseressurser Bedre forutsetninger for forpliktende regional samhandling og aktiv mobilisering mot andre kommuner, fylkeskommunen og staten Etablering av et mottaksapparat og en beredskap for ivaretakelse av nye oppgaver og virkemidler Økt påvirkningskraft i forhold til fylkeskommunen, staten og andre aktører Styringsmodellen skal bidra til følgende mål: Forenkling av det samlede interkommunale styringssystemet i retning av færre aktører, tydeligere ansvarsplassering og mer effektive samhandlingsprosesser Demokratisering av samarbeidet gjennom overgang til mer rettferdige representasjonsordninger og bedre dialog mellom MNS og kommunestyrene Vitalisering av regionrådets politiske roller som strategisk organ og styreorgan Effektivisering av den administrative styringen Utvikling av samarbeidets innhold, inkludert tilføring av nye oppgaveområder 2.2 Organisering 2.2.1 Politisk organisering Figuren viser politisk organisering i Midtre Namdal samkommune. Midtre Namdal Samkommunestyre består av 23 medlemmer med følgende fordeling: Namsos kommune: 11 medlemmer Overhalla kommune: 5 medlemmer Namdalseid kommune: 4 medlemmer Fosnes kommune: 3 medlemmer Samkommunestyret har i 2016 hatt 4 møter og behandlet 46 saker. 3

Årsberetning 2016 Administrasjonssjefens forslag Samkommunestyret har i 2016 behandlet flere årsmeldinger, budsjett- og regnskapssaker, høringssaker, jordlovssaker og motorferdselssaker. Utviklingsplan og sosialpolitisk plan ble behandlet. 2.2.2 Politisk ledelse Midtre Namdal samkommunestyre har fram til 11.11.16 vært ledet av ordføreren i Fosnes kommune Trygve O. Sandvik. Varaordfører i denne perioden har vært ordfører i Namsos kommune Arnhild Holstad. Etter 11.11.16 har samkommunestyret vært ledet av ordfører i Namdalseid kommune Steinar Lyngstad med ordfører i Namsos kommune Arnhild Holstad som varaordfører. 2.2.3 Komiteer og utvalg Samkommunen har som egen juridisk enhet et eget kontrollutvalg som avgir egen årsberetning. Samkommunestyret har opprettet 3 komiteer med ansvar for henholdsvis næring, miljø- og landbruksområdet, helse-, barn og velferdssektoren og plan og økonomi. Antallet møter og antall politiske saker for 2016 går fram av tabellen. I tillegg har alle komiteer behandlet en rekke drøftings- og orienteringssaker. 2.3 Administrativ organisering Figuren viser den administrative organiseringen og hvilke virksomheter som er lagt under samkommunen. MNS har felles leder med staten i NAV. MNS har ingen egne ansatte i IKT, kjøper tjenester fra eierkommunene. IKT leder i Namsos koordinerer IKT tjenesten i de 4 kommunene. Det har ikke vært utskiftninger i ledergruppen i 2016. Utvalg Komité næring, miljø og landbruk Komité helse, barn og velferd Komité plan og økonomi Antall Antall saker møter 14 5 4 5 12 4 Kontrollutvalg 21 4 2.4 Utviklingsoppgaver i Midtre Namdal samkommune i 2016 Handlingsprogrammet fastslo 8 utviklingsområder for 2016. Under redegjøres kort for arbeidet med disse områdene. 2.4.1 Skogbruksprosjektet Det 3-årige skogbruksprosjektet, som er et interkommunalt prosjekt for hele Namdalen, er ferdig i april 2017. Prosjektet har hatt fokus på regional samordning, økt aktivitet og verdiskaping gjennom aktivitetspådriving rettet direkte mot skogeierne. Prosjektet har rapportert gode resultater. Samkommunestryet har i sak 34/16, på oppfordring fra Region Namdal, behandlet og innvilget støtte både fra MNS-budsjettet og fra regionalt fond til en forlengelse av skogbruksprosjektet i ytterligere 3 år. 4

Årsberetning 2016 Administrasjonssjefens forslag 2.4.2 Kommunale ø-hjelpstilbud og legevaktsamarbeidet Samkommunestyret behandlet i sak 2/16 rapporten fra utviklingsprosjektet. Rapporten konkluderer med at kommunens løsning for det kommunale ø-hjelpstilbudet ikke påvirker legevakten i slik grad at det får økonomiske og/eller administrative konsekvenser. Den nye akuttforskriften vil derimot gi MNS- og LINA-samarbeidet utfordringer. Det er også på høy tid å komme ut at brakkene som midlertidige lokaler og inn i permanente og tilrettelagte lokaler. Det er også kommet inn flere forslag til utvidelse og utvikling av samarbeidet. Rapporten dannet grunnlag for videre utviklingsarbeid som vil bli ferdigstilt i 2017. 2.4.3 Implementering av mye økonomisystemer Arbeidet er gjennomført ihht. framdriftsplanen. Forventet innsparings- og rasjonaliseringseffekter både for MNS lønn og regnskap og i kommunene synes å ha vært realistiske selv om vi må vente til på å se alle resultatene av dette før i 2017 og 2018. 2.4.4 Utviklingsplan revidering Ny revidert utviklingsplan ble behandlet i sak 16/16. Veien fram til planen har vært litt utfordrende, men planen framstår nå som omforent og god. Planen vil være et godt utgangspunkt for næringsarbeidet i MNS fram mot 2020. 2.4.5 Sosialpolitisk plan revidering Ny revidert sosialpolitisk plan ble behandlet i samkommunestyret i sak 15/16. Med revisjonen vil sosialpolitisk plan være et godt styringsdokument fram mot 2020. Planen peker også på flere utviklingsoppgaver i perioden, bl.a. arbeidet med å systematisere og forbedre samhandlingen med det øvrige hjelpeapparatet. 2.4.6 Felles rutiner og retningslinjer for oppreisning for tidligere barnevernsbarn Dette punktet har ikke vært fulgt opp. 2.4.7 Næringsapparatet i MNS En ekstern vurdering av næringsapparatet i kommunene er blitt gjennomført og konklusjonene presentert i samkommunestyresak 31/16. Evalueringens hovedkonklusjoner var at MNS-kommunene hadde et næringsapparat som svarte godt til målsettingene. Arbeid med organisering av næringsapparatet vurderes i forbindelse med nedleggingen av MNS. Det ble påpekt noen forbedringspunkter bl.a. økt samhandling med politisk og administrativ ledelse samt bedret samhandling mellom næringslivsaktørene. Det er gjort konkrete tiltak for å imøtekomme forbedringspunktene. 2.5 Befolkningsutvikling i MNS Folketallet i hver kommune danner grunnlaget for beregningen av fordelingen av kostnadene mellom kommunene i MNS på de fleste virksomhetsområdene. Politikk/administrasjon, utvikling og IT/kvalitetssikring har 50 % lik fordeling, og 50 % fordelt etter innbyggertall. Kommuneoverlege og legevakt har en fordeling på 40 % likt og 60 % etter innbyggertall, lønn og regnskap har en fordeling med 25 % likt og 60 % etter folketall, mens NAV, barnevern og skatteoppkrever fordeles etter 10 % likt og 90 % etter innbyggertall. PPT er fordelingen 10 % fast og 90 % etter elevtall. Når det gjelder fordeling miljø og landbruk fordeles kostnadene etter 25 % etter innbygger og 75 % etter antall 5

Årsberetning 2016 Administrasjonssjefens forslag gårdsbruk med produksjon. Tiltaksbudsjettet for barnevern og NAV fordeles konkret til den enkelte kommune ut i fra gjeldende vedtak tilhørende den enkelte kommune. Tabellen under viser befolkningsutviklingen i perioden 2011 2016. Endring i % 2011-2011 2012 2013 2014 2015 2016 2016 1703 Namsos 12917 12993 13083 13026 13010 13051 1,0 1725 Namdalseid 1705 1695 1676 1644 1622 1593-6,6 1744 Overhalla 3692 3675 3732 3751 3825 3840 4,0 1748 Fosnes 659 654 642 630 633 628-4,7 MNS 18973 19017 19133 19051 19090 19112 0,7 Folketallet i MNS-kommunene samlet sett har vært stabilt i de siste 5 årene. Regionen har ikke fått tatt del av befolkningsveksten i Norge. Overhalla har hatt en god befolkningsvekst. 2.6 Regnskapet 2016 2.6.1 Driftsregnskapet Hovedoversikt Regnskap Budsjett Beløp i 1000 kr. 2016 2016 Avvik Regnskapsskjema 1a (årsregnskap) Netto driftsinntekter - 99 201-103 960-4 758 Netto finans 550 1 248 698 Netto avsetninger 0 69 69 Korr ført i drifta -550 0 550 Til fordeling rammeområder -99 201-102 604-3 403 Regnskapsskjema 1b (årsregnskap) Netto driftsutgifter rammeområder 99 201 102 604 3 403 Regnskapsmessig mindreforbruk 0 0 0 Driftsregnskapet er gjort opp i balanse. 2.6.2 Til fordeling fagområder Driftsinntekter Netto driftsinntekter Regnskap Budsjett Avvik Beløp i 1000 kr 2016 2016 Overføring fra deltakerkommuner -99 201-102 604-3 403 Momskompensasjon 0 0 0 Avskrivninger/kalk.rente 0 0 0 SUM -99 201-102 604-3 403 Avviket mellom budsjetterte inntekter og regnskapsførte netto driftsinntekter er på kr. 3 402 603,-. 6

Årsberetning 2016 Administrasjonssjefens forslag 2.7 Rammeområder kommentarer til budsjettavvik Regnskapstallene viser totalt et mindreforbruk på kr. 3 402 603,-. Tiltak i barnevernet refunderes direkte fra den enkelte kommune, og barnevern tiltak har totalt et merforbruk på vel 2,2 mill kr, men det er store variasjoner mellom kommunene. Barnevern administrasjon viser et mindreforbruk på kr 715 606,- på administrasjon (fordeles etter nøkkel). For øvrig vises til avdelingsvis rapport i kap 3. 2.8 Investeringsregnskap-økonomi Oversikten under viser at investeringene har vært innenfor IT området i 2016. Investeringsregnskapet er gjort opp i balanse. 7

Årsberetning 2016 Administrasjonssjefens forslag 2.9 Økonomisk status 2.9.1 Drift Driftsregnskapet er gjort opp i balanse. Dette resultatet skyldes at deltakerkommunene tar ansvaret for avvik i sine regnskap i regnskapsåret, slik at avvik i samkommunens regnskap derfor dekkes opp i regnskapsåret. Budsjettavviket i samkommunen innenfor rammeområdene er på kr. 3 402 603. 2.9.2 Likviditet Likviditeten i MNS er påvirket av at vi har sikre betalere i gjennom deltagerkommunene. 8

Årsberetning 2016 Administrasjonssjefens forslag I tillegg sitter MNS med en stor andel bundne driftsfond. Dette gjør at likviditeten vurderes til å være tilfredsstillende. 2.10 Personal 2.10.1 Arbeidsmiljø og sykefravær Sykefraværet er pr 31.12 er 4,9 %. I henhold til handlingsplan for IA-arbeid skal MNS innen utgangen av 2016 ha et arbeidsnærvær på 94,4%. Målet er nådd og inntrykket er at alle enheter arbeider godt med å forebygge og redusere sykefraværet. Det er spesielt grunnlag for å trekke fram det arbeidet som er gjort i barnevernet. De hadde gjennom flere år sykefravær på 10-14%. I 2016 var sykefraværet 4,1%. Godt og metodisk arbeid fra ledelse, ansatte og bedriftshelsetjeneste har gitt resultater. 2.10.2 Andre personalpolitiske områder Fra 01.01.14 ble MNS arbeidsgiver for alle ansatte i MNS-virksomheter, og har nå utviklet egen arbeidsgiverpolitikk basert på Namsos kommunes arbeidsgiverpolitikk pr 01.01.14. Verneombudsordningen og partssammensatte utvalg er nå på plass og i funksjon. AMU har i tillegg til nærværsarbeidet, vært opptatt av dårlige lokaler for PPT og barnevernet i Familiens Hus. 2.10.3 Kvalitetssikring MNS har etablert et kvalitetssystem basert på Namsos kommune sitt system. Systemet er tilgjengelig på intranettet. Det er vedtatt eget økonomireglement der mange kvalitetssikringselementer er lagt inn. I tillegg har alle fagavdelinger egne fagspesifikke kvalitetssystem med rutinebeskrivelser, kvalitetsindikatorer og resultatmål. Måloppnåelse og utviklingstrekk rapporteres i ulike sammenhenger og nivå. Til samkommunestyret gjennom årsberetning og årsregnskap, tertialrapporter og temarapporter. Det er lagt opp til månedlige rapporter til kommunene via rådmennene på kritiske områder som tiltaksbudsjettet i barnevernet. Det rapporteres også månedlig til administrasjonssjefen fra alle avdelinger. KomRev og Kontrollutvalgets arbeid er også en viktig element i kvalitetssikringen. 2.10.4 Etikk MNS har eget etisk regelverk basert på Namsos kommunes regelverk. Regelverket er tilgjengelig i den elektroniske personalhåndboken. 2.10.5 Likestilling Det arbeides generelt for å fremme likestilling i alle ledd i MNS. Det oppfattes som det er tilfredsstillende kjønnsbalanse i virksomhetene. Administrasjonssjefen vurderer at det ikke er nødvendig å iverksette tiltak for å bedre kjønnsbalansen i noen av virksomhetene pr i dag. Andelen kvinnelige ledere i MNS sin ledergruppe er ved årsskifte 44 %. 2.11 Utfordringer 2017 og årene framover Regjering har vedtatt å fjerne samkommunehjemmelen i kommuneloven med virkning fra 2020. Vedtaket knyttes til gjennomføringen av kommunereformen. Tre av våre eierkommuner har vedtatt en intensjonsavtale om kommunesammenslåing pr 01.01.2020. Organisering av interkommunalt samarbeid etter 2020 skal avklares innen samme tidsfrist. MNS vil de nærmeste årene ha fokus på god drift av de tjenestene som MNS har ansvar for. Arbeidet med avviklingen og overgangen til den nye organiseringen vil starte fra 2017 etter at vedtak om kommunereform er fattet i Stortinget og Nye Namsos har fått sin organisasjon på plass. Det er viktig for MNS sine ansatte og ansvarsområder at 9

Årsberetning 2016 Administrasjonssjefens forslag det avklares så raskt som mulig om og eventuelt hvordan samarbeidet skal videreføres. Det vises forøvrig til utfordringene rapportert i årsmelding fra virksomhetene i kap. 3. 3 Årsmelding fra virksomhetene 3.1 Administrasjon Leder for enheten: Administrasjonssjef Tor Brenne 3.1.1 Beskrivelse av område Området omfatter administrasjonssjef, sekretær og prosjektansatt for Region Namdals byregionprosjekt «Namdalen i lag». Administrasjonssjefen ivaretar rådmannsfunksjonene i MNS, dels som innstillende myndighet overfor samkommunestyret og komiteene, og dels som ansvarlig iverksetter av vedtak. Namdalseid kommune organiserer sentralbordtjenester for deltakerkommunene i MNS. MNS v/administrasjonssjefen er avtalepart på vegne av kommunene for sentralbordordningen. 3.1.2 Ressursinnsats drift Det er avsatt 1,6 stilling til administrasjon av MNS. 3.1.3 Sykefravær- nærvær Sykefraværet pr 31.12.16 er på 1,8 %. 3.1.4 Mål og måloppnåelse Måloppnåelse er stor grad knyttet til MNS som helhet og slik presentert i kap. 2. Det vises også til kap.2 når det gjelder hendelser i 2016 og utfordringer framover. MNS har bidratt til kunnskapsinnhentingen for ulike kommunesammenslåingsalternativer og også bidratt til prosessledelse og sekretærhjelp i forhandlingene om intensjonsavtalene, først i 6- kommunegruppen og senere for de tre kommunene som senere vedtok å slå seg sammen. 3.1.5 Økonomi 3.1.5.1 Økonomisk oversikt drift pr 31.12 Tjenester R2013 R2014 R2015 B2016 R2016 Avvik 9000 Politikk 573 623 483 902 512-390 9100 Administrasjon 1 086 1 402 1 204 1 603 1 414-189 9140 Sentralbord 678 850 850 900 850-50 Sum 3 318 2 875 2 537 3 405 2 776-629 3.1.5.2 Budsjettavvik Ansvar 9000 (politikk), 9100 (administrasjon) og 9140 (sentralbord) viser samlet et mindreforbruk på til sammen kr 629 000,- som hovedsakelig skyldes lavere utgifter til revisjon, mindre politisk aktivitet enn budsjettert (som ble rapportert i tertialrapport) og større inntekter i administrasjonen (salg av tjenester). 10

Årsberetning 2016 Administrasjonssjefens forslag 3.2 Interne tjenester. IT og kvalitet Leder for enheten: Ivar Stenvik 3.2.1 Beskrivelse av fagområdet IT/kvalitet har som hovedoppgaver drift, vedlikehold og implementering av IT infrastruktur/kommunikasjonsløsninger i kommunene Flatanger, Fosnes, Namdalseid, Namsos og Overhalla og drift av kvalitets- og avvikssystemet i Namsos kommune. Avdelingen selger også driftstjenester til Høylandet kommune. Avdelingen bruker i all hovedsak sine ressurser på drift av IKT- løsningene, men selger driftstjenester til MNS og øvrige kommuner. IT- tjenestene har blitt et sentralt område som krever medvirkning i forhold til anskaffelser/anbud, prosjekter og planlegging av nye tiltak og tjenester. 3.2.2 Tjenesteproduksjon Tjenesteproduksjon Omfang 2013 Omfang 2014 Omfang 2015 Omfang2016 pr 31.12 pr. 31.12 pr. 31.12 pr. 31.12 Brukere i det administrative 3200 3400 3400 3400 nettverk Elever i grunnskole 2700 2700 2700 2700 Brukerhenvendelser registrert i supportsystemet i 2016 Nye 4695 Ikke løst 619 40% av registreringene er meldinger som genereres av automatiserte løsninger. 3.2.3 Ressursinnsats drift Personalressurser pr. 31.12. 1 Avdelinger Årsverk 2013 Årsverk 2014 Årsverk 2015 Årsverk 2016 IT MNS totalt 10 10 9 9 Namsos 8 8 7 7 Salg av ressurser fra Namsos 2,5 2,5 2,5 2,5 Namsos kommune har 1 lærling, som også utfører oppdrag i MNS- kommunene. 3.2.4 Sykefravær nærvær 2013 2014 2015 2016 IT 5,6% 3,7% 3,5% 5% 3.2.5 Mål og måloppnåelse IT MNS har fått erfaring med prosjektstyring og dokumentasjon av gevinstrealisering, og ser at dette er et godt utgangspunkt for prosjektarbeid. IT MNS har i økende grad blitt involvert i prosjektarbeid i flere av kommunene, og det er veldig positivt. Imidlertid krever dette betydelig arbeidsinnsats som går på bekostning av ordinære driftsoppgaver. IT MNS har oppfylt mål om ny lagringsløsning, bytte av infrastruktur og anskaffet nytt program for beskyttelse mot skadelig programvare. Vi kom ikke i mål med anskaffelse av løsning for nettverkskontroll og styring, implementering av Office365 og 1 Disse er ansatte i kommunene og har dermed ikke MNS som arbeidsgiver. 11

Årsberetning 2016 Administrasjonssjefens forslag sammenslåing av områdene for oppvekst og administrasjon. Vi kom heller ikke i mål i forhold til ny avtale for telefoni, og ny avtale for bredbåndsleveranse fra NTE til Flatanger, Namdalseid, Fosnes og Namsos er heller ikke satt i drift. Arbeidet med dette pågår og vi venter å oppnå ferdigstillelse innen utgangen av april. 3.2.6 Økonomi 3.2.6.1 Økonomisk oversikt drift pr 31.12 Tjenester R2014 R2015 B2016 R2016 Avvik Selskap 50, IT MNS 4 121 3 523 3 982 3 687-295 3.2.6.2 Økonomisk utvikling Utviklingen av økonomien bygger på organisasjonens behov og bruk, inngåtte avtaler og lønnsvekst. Nye avtaler vil ofte medføre økte driftsutgifter i forhold til den generelle prisstigningen, men også på grunn av at organisasjonen krever økt ytelse og større volum. 3.2.6.3 Budsjettavvik IT MNS har hatt mindreforbruk på fasttelefoni, lisenser og kjøp av tjenester. Ny sikkerhetsprogramvare ble anskaffet så sent at det ikke fikk full uttelling for 2016. 3.2.6.4 Økonomisk oversikt investering Tiltak Består av Bevilgning ink. Mva. Kostnad ink. mva. 9140 Utskifting lagringsløsning 1 100 1 023 Lagringsløsning 9010 Infrastruktur Switcher, trådløskontroller, servere, 500 615 trådløspunkter 9101 Programvare for nettv. Styring Cisco Prime nettverksovervåkning og styringsløsning 196 0 Utskifting av lagringsløsning gjennomført innenfor bevilget ramme. Nye servere i infrastruktur har hatt prisøkning på grunn av dollarkursen, og man gikk over bevilget ramme. Programvare for nettverksstyring ble ikke bestilt innen utgangen av året, fordi man var avhengig av å få en prøveversjon for å fastslå konkret volumet av lisenser for løsningen. Løsningen ble testet i november og desember, og det ble ved årsskiftet konkludert på konkret volum. Da hadde imidlertid kostnaden fra forslaget ble fremmet høsten 2015 til anskaffelsestidspunktet steget pga. dollarkursen. Det vil derfor her bli behov for å be om en tilleggsbevilgning i 2017. 3.2.7 Begivenheter i 2016 Det ble i januar 2016 signert ny avtale med NTE for leveranse av bredbånd til lokasjoner på Namdalseid, Statland, Flatanger, Fosnes, Otterøy og Namsos. Avtalen er i sluttfasen i forhold til implementering. Organisasjonen hadde første infeksjon med kryptolocker, hvor flere tusen filer ble kryptert. Det har i 2016 vært en stor økning i ulike varianter skadelig programvare, og IT MNS har brukt store ressurser personellmessig for å tette hull. Ny antivirus- løsning er installert. Office365 skulle implementeres i organisasjonen i 2016, men prosessen ble satt på vent i forhold til avklaring av muligheten for å ha felles løsning for både administrasjon og oppvekst. Høsten 2016 ble det klart at dette var mulig og at det ville bidra til forenklet drift og bedre brukerløsninger. 12

Årsberetning 2016 Administrasjonssjefens forslag Rådmannsgruppen ga sin tilslutning til en sammenslåing av de to eksisterende løsningene, og prosessen er nå i gang. IT MNS har i 2016 vært gjenstand for forvaltningsrevisjon. Namsos kommune tok i 2016 i bruk nytt skoleadministrativt system. Dette utløste bruk av store ressurser fra IT MNS i forhold til at løsningen ikke ble funksjonell ved oppstart etter sommerferien. IT MNS lanserte høsten 2016 en ny supportløsning. Formålet var å få på plass en løsning med bedre og enklere brukergrensesnitt. IT MNS tok i bruk ny ROS- modul. Anbud ny telefoniløsning har pågått i hele 2016, og har vært krevende. Prosessen pågår fortsatt. 3.2.8 Utfordringer framover IT-sjefen mener at IT- avdelingen har ikke hatt en personellutvikling som står i forhold til økte oppgaver. Nye tiltak som krever økt innsats fra IT iverksettes uten at dette kompenseres. Manglende fokus på felles strategi i MNS resulterer i at IT-avdelingen må fordele sine ressurser på flere oppgaver og løsninger. Det er et faktum at volumet av utstyr som knyttes til IT-løsningene har økt sterkt, og dermed har også behovet for bistand økt betydelig. IT-avdelingen har i tillegg i økende grad blitt en viktig ressurs i svært mange prosjekter og anbudsforespørsler. Mobiltelefoni og mobile enheter med tilknytning til de kommunale tjenester er i sterk økning, og krever betydelig økt innsats fra IT-tjenesten. Kommunereformen og arbeidet med sammenslåing av tre kommuner til nye Namsos kommune har betydd og vil fortsatt kreve stor innsats fra IT. IT-avtaler, lisenser og kontrakter vil medføre at IT vil få en rolle i de aller fleste arbeidsprosesser som skal munne ut i en ny felles kommune og et tilbud til de kommuner som velger å bestå. Det er vanskelig å se for seg muligheten for å opprettholde normal drift og samtidig bruke ressurser på nye prosjekter og anbudsprosesser. I tillegg har sikkerhet møtt utfordringer knyttet til angrep fra datakriminelle. IT MNS har i denne sammenheng lagt en strategi for å minske konsekvenser av et angrep, særlig i forhold til krypteringsprogrammer. Man vil imidlertid aldri kunne sikre seg mot et utbrudd, bare begrense konsekvensene. Det er grunn til å tro at datakriminalitet med løsepenger, utpressing og skadeverk vil øke og blir mer raffinert i årene som kommer. Aktiviteten har i 2016 økt til et omfang som legger beslag på betydelige ressurser fra teknisk driftspersonell. Innen 1. juni 2017 må IT MNS ha fremforhandlet en ny lisensavtale med Microsoft. Dette kommer i vårhalvåret til å gå parallelt med en oppgradering for brukerne til Office365. Office365 vil i betydelig grad bidra til å få ryddet på plass utfordringer knyttet til lagring av filer for den enkelte bruker og for felleskonti. Det er også en forventet effekt at man får enklere og bedre samhandlingsløsninger. Ny intranettløsning er etterspurt, og man forventer at dette skal ivaretas av kommunikasjonsgruppe for nye Namsos. Ny personvernlovgivning trer i kraft 1. januar 2018. Dette innebærer et betydelig forutgående arbeid i organisasjonene med å få på plass nytt innhold i kvalitetssystemet for sikker informasjonsbehandling og gjennomgang med organisasjonen. 13

Årsberetning 2016 Administrasjonssjefens forslag 3.3 Skatteoppkreveren Leder for enheten: Gretha Sjursen 3.3.1 Beskrivelse av fagområdet Skatteoppkreverkontoret har ansvaret for innkreving av skatter og avgifter, føring av skatteregnskap, regnskapskontroll og informasjon til deltakerkommunenes arbeidsgivere og skatteytere. I tillegg til deltakerkommunene i MNS har kontoret også ansvar for skatteoppkreverfunksjonen i Flatanger og Høylandet, Lierne og Røyrvik kommune. Kontoret utfører også arbeidsgiverkontroll på timebasis for kommunene Vikna og Leka. Fra 2017 vil vi også utføre arbeidsgiverkontroll for Namsskogan kommune. Årsrapport og årsregnskap for skatteoppkreverfunksjonen er sendt hver enkelt kommune. Kontrollutvalget fremlegger årsrapport, årsregnskap og revisorberetning for kommunestyret. 3.3.2 Tjenesteproduksjon Kommunenes andel av skatteinngangen 2016 (Alle tall i 1000 kr.) 2015 2016 Endring Namsos 267 296 +29 Overhalla 75 82 +7 Namdalseid 27 31 +4 Flatanger 23 26 +3 Fosnes 11 11 0 Høylandet 23 27 +4 Lierne 31 30-1 Røyrvik 12 12 0 Som tabellen ovenfor viser er det stort sett en økning i skatteinngangen. Årsak er kommentert nærmere i den enkelte kommunes årsrapport. 3.3.3 Ressursinnsats Personalressurser Avdelinger Årsverk 2013 Ansatte 2013 Årsverk 2014 Ansatte 2014 Årsverk 2015 Ansatte 2015 Årsverk 2016 Ansatte 2016 5 6 5 5 4 5 4,5 5 3.3.4 Sykefravær nærvær Utvikling i sykefravær Avdelinger Tiltak: Oppfølging iht fastsatte rutiner 2014 3,3 % 2015 1,4% 2016 4,7% Økning i sykefravær skyldes at en person har vært sykemeldt i en periode. Sykefraværet er ikke relatert til arbeidsplassen. 3.3.5 Mål og måloppnåelse Kontorets mål er følgende: 14

Årsberetning 2016 Administrasjonssjefens forslag Arbeidsgiverkontrollen skal bidra til økt etterlevelse, redusert svart økonomi og korrekte grunnlagsdata Skatte- og avgiftsregnskapet skal være korrekt og á jour Innkrevingen skal holde et godt faglig nivå, være effektiv og sikre betalingsviljen 3.3.5.1 Skatteinnfordringen Det har også i 2016 vært en positiv utvikling av skatterestansene da det er en nedgang for de fleste deltakerkommunene, og kontoret har oppnådd resultatkrav som er fastsatt i samarbeid med Skatt Midt-Norge. 3.3.5.2 Arbeidsgiverkontrollen 5,1 % av arbeidsgiverne i deltakerkommunene er kontrollert. Det er totalt avholdt 79 arbeidsgiverkontroller inklusive salg til andre kommuner. Av disse gjelder 15 byggeplasskontroller som er utført sammen med Skatt Midt-Norge. I tillegg til 79 kontroller er det avholdt 8 personallistekontroller. Byggeplass- og personallistekontroller avholdes hos utvalgte grupper hvor arbeidskriminalitet kan være utbredt. Kontoret har i 2016 oppnådd bedre resultat enn kravet på 5 %. For å nå målene og ha ressurser til å utføre arbeidsgiverkontroll for øvrige kommuner, har vi økt bemanningen fra 4,5 til 5 stillinger. Dvs at en person som tidligere hadde 50% stilling nå har 100%. I forbindelse med arbeidsgiverkontrollen er det avdekt at det er oppgitt kr 4 446 157 i for lite personinntekt, og kr 1 496 268 i for lite oppgitt arbeidsgiveravgiftsgrunnlag. I tillegg er det avdekket uregelmessigheter hos ca 43 % av de kontrollerte. 3.3.6 Økonomi 3.3.6.1 Økonomisk oversikt drift pr 31.12 Tjenester R2014 R2015 B2016 R2016 Avvik 1 392 1 330 2 183 1 725-458 3.3.6.2 Økonomisk utvikling Det er en økning i forbruket på ca. kr 390 000 fra 2015 til 2016. Årsaken er at vi fra og med september 2016 igjen har økt fra 4,5 til 5 stillinger. 3.3.6.3 Budsjettavvik Regnskapet for 2016 viser et overskudd på ca. kr 450 000 som i hovedsak skriver seg fra vakanse i stilling deler av året, økning i salgsinntekter, og en nedgang i frankeringsutgifter og husleie. 3.3.7 Begivenheter i 2016 2016 har vært et normalt driftsår, og vi har i løpet av 2016 startet et samarbeid med Skatt Midt- Norge hvor vi har fokus på kampen mot svart arbeid. 3.3.8 Utfordringer framover Vi kjenner ikke til at 2017 vil by på noe spesielle utfordringer. En har som tidligere år utfordringen med å opprettholde god kvalitet og kvantitet på våre oppgaver. 3.4 Lønn og regnskap Leder for enheten: Jan Arne Alstad 15

Årsberetning 2016 Administrasjonssjefens forslag 3.4.1 Beskrivelse av fagområdet Lønn og regnskap har ansvaret for daglig føring av regnskap, produksjon av lønn og innfordring av kommunale gebyrer og krav på vegne av deltagerkommunene og MNS. I tillegg utføres de samme tjenestene for Høylandet kommune i et vertskommunesamarbeid etter kommunelovens 28. Enheten har inngått avtale med Flatanger kommune om salg av lønnstjenester, og avtale med Fosnes kommune om salg av økonomisjeftjenester. Leder for enheten har økonomisjeffunksjonen i MNS. 3.4.2 Tjenesteproduksjon På vegne av kommunene har det i løpet av 2016 vært 5.679 personer som har mottatt lønn eller andre godtgjørelser fra MNS lønn/regnskap med en samlet verdi på kr. 1 086,6 mill. Kommune Antall Mill Kr Overhalla 827 167,4 Namdalseid 513 97,1 Namsos 2 617 575,4 Fosnes 292 39,1 Høylandet 404 80,9 MNS 597 67,6 Flatanger 429 59,1 3.4.2.1 Faktureringer (innbetalinger) På vegne av kommunene har det i løpet av 2016 vært utstedt 75 157 fakturaer fra MNS lønn/regnskap med en total verdi på kr 415,8 mill. 39 213 transaksjoner ble betalt elektronisk, dvs. ved avtalegiro eller E-faktura. Kommune Antall Mill kr Elektroniske Overhalla 13 572 54,2 7 328 Namdalseid 6 808 27,2 3 228 Namsos 46 026 277,2 24 730 Fosnes 2 885 11,7 1 193 Høylandet 5 395 20,1 2 734 MNS 471 25,4 0 3.4.2.2 Fakturabehandling (utbetalinger) På vegne av kommunene har det i løpet av 2016 vært behandlet og utbetalt 47 591 fakturaer fra MNS lønn/regnskap med en samlet verdi på kr 869,3 mill. 26 502 av disse fakturaene var elektroniske det vil si at de kommer som fil inn i våre systemer. Kommune Antall Mill kr Elektroniske Overhalla 8 324 159,8 3 816 Namdalseid 4 309 73,1 1 914 Namsos 24 554 429,0 15 358 Fosnes 2 977 91,0 1 295 Høylandet 4 689 62,4 2 407 MNS 2 738 54,0 1 712 3.4.3 Ressursinnsats Stillingsressursen ved avdelingen er på 15,6 årsverk. Bemanningen har vært stabil gjennom hele 2016. 16

Årsberetning 2016 Administrasjonssjefens forslag 3.4.4 Sykefravær nærvær Avdeling Tiltak: 2016 Lønn og regnskap Oppfølging ihht fastsatte rutiner 2,2 % 3.4.5 Mål og måloppnåelse Hovedmål: Lønn- og regnskapsfunksjonen skal fremstå som effektiv, samordnet og kvalitativ og kunne avgi lønn, regnskap og styringsinformasjon pålitelig og tjenlig til rett tid. Delmål: Kvalitetssikring av lønns- og regnskapsproduksjonen Effektivisering av lønn- og regnskapsfunksjonen skal frigjøre ressurser og bidra til at funksjonen totalt sett skal bli billigere for deltagerkommunene Utvikle et stabilt og robust fagmiljø Målrettet kompetanseutvikling Avklare og dekke behov for spesialist- og generalistkompetanse 3.4.6 Økonomi 3.4.6.1 Økonomisk oversikt drift pr 31.12 Tjenester B2016 R2016 Avvik 7 879 7 588-290 Regnskapsmessig mindreforbruk ved avdelingen skyldes i hovedsak at avdelingen selger økonomisjeftjenester til Fosnes kommune uten at det enda er økt bemanning i forhold til salget. MNS lønn/regnskap er pålagt effektiviseringstiltak på til sammen kr 1 250 000,- i perioden 2013-2015. Kr 500 000,- ble tatt i 2013 og kr 500 000,- i 2014. Resterende kr 250 000,- ble innarbeidet og tatt i budsjett for 2015. Det er også pålagt effektiviseringstiltak framover i økonomiplanperioden på til sammen kr 250.000,- 3.4.7 Begivenheter i 2016 Avdelingen har i 2016 jobbet med implementering av nye Webmoduler innenfor lønnsområdet. Elektronisk timeregistrering og elektronisk personalmelding er tatt i bruk, mens forberedelser til ny elektronisk reiseregningsmodul er gjort, og rulles ut våren 2017. Den gledelige utviklingen i forhold til elektroniske transaksjoner har fortsatt inn i 2016. 3.4.8 Utfordringer framover Effektivisere arbeidsprosesser gjennom å ta i bruk eksisterende og nye hjelpemidler/funksjonalitet i økonomisystemene Utvikle likhetstenkningen gjennom samordning av arbeidsprosesser innenfor lønns-, regnskapsog innfordringsområdet 3.5 Barnevern Leder for enheten: Kirsti Myrvang 3.5.1 Beskrivelse av fagområdet Midtre Namdal har organisert felles barneverntjeneste for kommunene Namsos, Overhalla, Fosnes og Namdalseid siden den 01.09.04, og fra den 09.09.09 som del av MNS. Den myndighet og de oppgaver som deltakerkommunene har etter lov om barneverntjenester er overført til samkommunen 17

Årsberetning 2016 Administrasjonssjefens forslag og leder av barneverntjenesten i samkommunen. Siden 01.01.12 har Flatanger kommune hatt avtale med MNS om kjøp av barneverntjenester. 3.5.2 Tjenesteproduksjon 7/18 8/16 17/17 10/14 7/20 17/4 35/35 34/22 Tjenesteproduksjon, MNS barnevern 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Antall barn med nye meldinger 191 180 179 242 288 194 176 Ant. undersøkelser startet 168 111 207 215 165 195 147 Ant. avsluttede undersøkelser 141 131 133 310 146 225 156 Undersøkelser over 3 måneder (fristbrudd) 108 85 103 187 41 63 11 Ant. barn med hjelpetiltak i hjemmet 138 184 175 152 153 154 196 Ant. av disse har fått utarbeidet egen tiltaksplan 93 46 63 140 Omsorgstiltak (Bvl. 4-12, 4-4,6., + over 18 år) 18 20 31 53 63 82 74 Av disse har fått utarbeidet egen omsorgsplan 17 10 17 22 23 28 40 Ant. barn som MNS fører tilsyn med i fosterhjem 2 32/32 39/38 39/39 44/44 Ant. av disse som har fått tilsyn etter lovkravet 2 Ant. barn som MNS skal følge opp i fosterhjem 2 40/54 52/54 45/59 48/55 Ant. av disse som har fått oppfølging etter lovkravet 2 Fig 1.: Utviklingstall fra de mest sentrale områder, MNS barnevern 3.5.2.1 Meldinger. Nedgang i antall. Tallene fra 2016 viser en nedgang i antall nye bekymringsmeldinger for nye barn. Alvorlighetsgraden er relativt høy i meldingene som kommer inn, og som følge av det er henleggelsesprosent lav sammenlignet med både fylkes- og landsgjennomsnittet. I barnevernsstatistikken registreres ikke meldinger som «nye meldinger» når de omhandler barn som barneverntjenesten allerede har tiltak for, eller i tilfeller der barneverntjenesten allerede har igangsatt undersøkelsessak for barnet. Slike meldinger registreres som tilleggsopplysninger i pågående sak, og kommer ikke fram i nasjonal statistikk. MNS barnevern har i alt registrert 345 bekymringsmeldinger. Av disse er det 176 meldinger om barn der barneverntjenesten fra før av har tiltak eller undersøkelse, og 169 meldinger gjelder barn som barneverntjenesten ikke har tiltak/undersøkelse overfor. Antall bekymringsmeldinger var på det høyeste i perioden 2013-2014, samme periode som tilsynssaken pågikk. Det kan ha sammenheng med økt fokus på barn med behov for tiltak fra barneverntjenesten. MNS barnevern skal i 2017 ha dialogmøter i alle MNS-kommunene, hensikten er å få konstruktiv dialog om samarbeidsoppgaver, og å informere om oppgaver og mandat som ligger til barnevernet. Møtene legges opp i samarbeid med hver enkelt kommune. Ut fra erfaring fra andre kommuner kan det forventes økning i antall meldinger i perioder med fokus på informasjon. 2 Tallene gjelder for hhv. 1. og 2. halvår. Begge halvår er tatt med for å vise relativt stor variasjon. 18

Årsberetning 2016 Administrasjonssjefens forslag 3.5.2.2 Undersøkelser. God kontroll på fristbrudd. Det har ikke vært fristbrudd ved undersøkelser i MNS barneverntjeneste siden april 2016. Fra januar til april var det i alt 10 barn som ikke fikk undersøkelsen avklart innenfor fristen på 3 måneder. Dette skyldes etterslep fra sommeren 2015. Fristbruddene blir statistikkført først når saken er ferdig undersøkt, og ble derfor registrert ved avslutning av undersøkelse i 2016. MNS barnevern har nå god kontroll på å behandle undersøkelsene innen frist, men det er en realitet at det fortsatt krever stor intern kontroll og høyt fokus for å hindre fristbrudd. Fravær av fristbrudd har vært et mål som har vært mulig å nå gjennom flere tiltak; Tilbakelagt etterslep fra flere år tilbake Styring og internkontroll gjennom bedre rutiner, og økt fokus på overholdelse av frist Økning og stabilisering i bemanning på «mottak- og undersøkelsesteamet» 3.5.2.3 Hjelpetiltak. Økt antall barn med behov for hjelpetiltak, bedre plan for tiltak. Utviklingen fra 2015 til 2016 viser ca. 20 % økning i antall barn som mottar hjelpetiltak etter barnevernloven i MNS-kommunene samlet. Økningen kan sees i sammenheng med: Økning i antall gjennomførte undersøkelser i 2015 Behov for å igangsette tiltak for et høyt antall av disse barna Relativ høy alvorlighetsgrad i meldingene som kommer inn, få henleggelser Etterslep i igangsetting, evaluering og justering av tiltak Det er et mål for barneverntjenesten å gi intensiv og tilpasset hjelp, slik at flest mulig familier på sikt selv klarer omsorgsoppgavene. Tjenesten har også i 2016 hatt utfordringer med å igangsette vedtatte hjelpetiltak overfor alle barn, og flere har måttet vente uforsvarlig lenge. Det har hatt sammenheng med manglende kapasitet både på saksbehandler- og tiltakskonsulentsida. Med økning i saksbehandlerressurs i 2016 har MNS barnevern kommet nærmere målet om at alle barn med hjelpetiltak skal få utarbeidet sin egen plan for tiltaket (tiltaksplan), og iverksettelse av tiltak til rett tid. Det er likevel et stykke igjen til at alle barn får rett hjelp til rett tid, og til at lovkravene er oppfylt når det gjelder igangsetting av hjelpetiltak. Tilgang på tiltak er en av utfordringene. 3.5.2.4 Barn med omsorgstiltak. Manglende oppfølging og tilsyn med barn i fosterhjem. Alle barn under omsorg skal få utarbeidet egen omsorgsplan, og dette har vært et bevisst satsingsområde for tjenesten. Omsorgsplanene er grunnlaget for den videre oppfølging barn i fosterhjem skal få den tiden de er under kommunens omsorg. Tabellen under viser framgang i antall barn med utarbeidet omsorgsplan. 19

Årsberetning 2016 Administrasjonssjefens forslag Oppfølging og tilsyn med barn med omsorgstiltak, er en særdeles viktig oppgave for barneverntjenesten, men som MNS barnevern i 2016 ikke har klart å oppfylle tilfredsstillende. Det er bekymringsfullt og beklagelig at det fortsatt er enkeltbarn i fosterhjem som ikke får lovpålagte antall oppfølging- og tilsynsbesøk. Dette har årsak i flere forhold som har påvirket både oppgavestyring og saksbehandlerkapasitet: Fire av seks saksbehandlere i omsorgsteamet hadde sin oppstart i teamet i 2016 Teamet var uten teamleder andre halvår. Økning i antall saker behandlet i rettssystemet har økt i antall. I alt var MNS barnevern i fylkesnemnd, tingrett og lagmannsrett 38 ganger i løpet av året. Konsekvensen er at flere barn, fosterforeldre og biologiske foreldre ikke har fått den oppfølging de har krav på. Det er særlig uheldig at situasjonen er noe forverret siste halvår. Figur 6 og 7: Viser antall barn som har krav (etter barnevernloven) på oppfølging og tilsyn i fosterhjem, og antallet som fikk oppfølging og tilsyn etter lovkravet i 2016. 3.5.3 Ressursinnsats Etter vedtak i samkommunestyret i MNS ble det besluttet å tilføre barneverntjenesten 5 faste 100% stillinger slik at tjenesten i 2016 har hatt en grunnbemanning på 25,25 faste stillinger. Tjenesten har i tillegg fått tilført midler fra fylkesmannen tilsvarende 1,3 årsverk med halvårseffekt i 2016, som styrkningsmidler for opprydding i gamle saker. Tjenesten har leid inn i ansatte i midlertidige stillinger i disse stillingene. Barneverntjenesten overtok sommeren prosjektlederansvaret fra NAV for prosjektet «Samhandling for utsatte barnefamilier» Et fellesprosjekt for NAV, barnevern og rus/psykisk helsetjeneste i Namsos kommune/mns. I 2016 var prosjektet belastet tilsvarende 1 årsverk. 20

Årsberetning 2016 Administrasjonssjefens forslag 3.5.4 Sykefravær nærvær Utvikling i sykefravær pr. 31.12 Avdeling. Tiltak 2012 2013 2014 2015 2016 MNS barnevern Økt grunnbemanning, iverksatt utbedring av kontorlokaler og plan for utvikling av barneverntjenesten, herunder organisering, helsefremmende tiltak og kompetansetiltak. 14,5 9,1 14,6 11,30 4,9 3.5.5 Mål og måloppnåelse Barneverntjenesten skal sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse eller utvikling får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid. Videre skal barneverntjenesten bidra til at barn og unge får trygge oppvekstvilkår. Målgruppe; utsatte barn 0-18 år (ettervern 18 23 år). Viser til detaljert målbeskrivelse i tjenesten sin virksomhetsplan med mål for hvert enkelt team. Barneverntjenesten i MNS arbeider fortsatt med å nå oppsatte mål for virksomheten. De viktigste målene nådd i 2016: Nedgang i fristbrudd ved undersøkelser (se figur) Økning i antall barn med tiltaksplan (se figur) Alle barn fikk egen saksbehandler/kontaktperson i barneverntjenesten høsten 2016 Økt antall barn med hjelpetiltak fikk sin sak evaluert jevnlig (minimum hver 3. måned) Systematiske evalueringer var omtrent fraværende ved utgangen av 2015 Økning i antall barn som har fått utarbeidet omsorgsplan (se figur) Økt nærværsprosent, sykefravær stabilisert i rundt 4-5 % Stabilisering av personalgruppa høsten 2016. Alle stillinger besatt. Selv om barneverntjenesten har hatt god måloppnåelse på mange områder i 2016, gjenstår det en del før alle lovkrav utføres på en forsvarlig og kvalitetsmessig god nok måte. Oppfølging og tilsyn med barn i fosterhjem har hatt en lite ønsket utvikling (figur 6 og 7). 3.5.6 Økonomi 3.5.6.1 Økonomisk oversikt drift pr 31.12 Budsjett MNS Rapportert avvik Regnskap Avvik budsjett Avvik fra tertialrapport Administrasjon 14 061 0 13 345-716 -716 Tiltak/kommune Namsos 18 920 4 000 22 575 3 655-375 Overhalla 4 287 200 3 830-457 -257 Namdalseid 3 620 0 2 773-846 -846 Fosnes 1 700 0 1 593-106 -106 Sum tiltak 28 527 30 772 Sum MNS 42 588 2 000 44 118 1 530 3.5.6.2 Økonomisk utvikling Det er fortsatt en økning av utgiftene på tiltaksbudsjettet for barneverntjenesten. Dette skyldes fortsatt økt aktivitet på tiltak og da særlig på tiltak for barn utenfor familien. Alle indikasjoner tyder 21

Årsberetning 2016 Administrasjonssjefens forslag på at utgiftene vil komme til å øke. Dette er knyttet spesielt til omsorgstiltak. Det har vært stor aktivitet på området med flere akuttplasseringer og nye omsorgsplasseringer. 3.5.6.3 Budsjettavvik Drift: Det er et mindreforbruk på administrasjonen som skyldes i hovedtrekk følgende forhold: Et mindreforbruk på overtid grunnet et minkende behov for å tilkalle ansatte utenfor ordinær arbeidstid da særlig helg. Dette skyldes at barneverntjenesten har vært en del av barnevernsvakta og behovet for utrykking på helg har blitt vesentlig mindre. Den andre faktoren som forklarer avviket er utnyttelse av tilførte stillinger. Barneverntjenesten fikk tilført fem nye faste stillinger i 2016. I tillegg har tjenesten fått tilført midler fra fylkesmannen 1,3 stilling samt at tjenesten i 2016 har hatt midlene i forbindelse med samhandlingsprosjektet med NAV. I 2016 har det vært stor «turn over» i tjenesten og i løpet av året er det ansatt 13 nye personer i tjenesten. 13 nye som skal ha opplæring og støtte for å kunne utføre arbeidet de er satt til. Dette har vært utfordrende for tjenesten og har bidratt til et mindre forbruk på lønn. Det var først i oktober -16 at tjenesten var besatt i alle stillingene de hadde til rådighet. Tiltaksbudsjettene: Namsos: Overforbruk 3,6 millioner. Skyldes et fortsatt høyt driftsvolum. Dette skyldes i hovedsak flere barn i nemnd og rett enn tidligere, og et høyt volum på antall barn under omsorg. Overskridelsen er mindre enn 4 millioner som ble meldt som merforbruk for Namsos i andre tertial. Dette skyldes en familie på fem barn som ikke ble plassert utenfor hjemmet i september som forutsett. Overhalla: Mindreforbruk på tiltak i hjemmet og tiltak utenfor hjemmet. Dette skyldes fortsatt endringen fra kompenserende tiltak til endringstiltak samt at det ikke har vært økning i antall barn som er plassert utenfor hjemmet i 2016. Namdalseid Avviket skyldes at det ikke har vært plassert barn i institusjon i Namdalseid i 2016. Det var budsjettert med ett barn. Institusjonsoppholdet ble avsluttet tidlig på året. Fosnes: Mindreforbruket på 100.000 skyldes at det ikke har vært saker i nemnd og rett i 2016 samt at dreiningen fra kompenserende tiltak til endringstiltak i hjemmet. 3.5.7 Begivenheter i 2016 Vinteren 2016: Egenrevisjon med tema mottak av meldinger. Avvik ble lukket under tilsynsperioden. Første halvår: Sykefraværet kom ned på 3-tallet, og ble der i flere måneder. Fra 1. mars: MNS barnevern ble med i barnevernvaktsamarbeidet i Nord-Trøndelag. Gjennom året hadde barnevernvakta (BVV) 25 oppdrag i MNS-kommunene. April: Ingen fristbrudd ved undersøkelser fra april og ut året. Oktober: Alle stillingshjemler omsider besatt. 22

Årsberetning 2016 Administrasjonssjefens forslag Oktober: Nestlederstilling besatt etter vakanse over ett år. Desember: Flytting av kontorlokaler, slik at tjenesten nå er samlet og har bedre kontorlokaler til alle ansatte. 3.5.8 Utfordringer framover Barneverntjenesten i MNS står fortsatt foran utfordringer, og vil jobbe systematisk med å finne gode og stabile løsninger, samtidig som det arbeides med å stadig forbedre kvalitet i innholdet av oppgavene som gjøres. Tjenesten blir MITT LIV-barnevern fra 1.1.2017, noe som vil utfordre tjenesten på økt medvirkning for barn og unge i alle oppgaver. Oppgaveløsning: Tjenesten skal i 2017 innfri alle lovkrav i forhold til tilsyn og oppfølging av barn i fosterhjem. Flere interne tiltak settes systematisk inn for å nå målet innen utgangen av året. Fokus å kvalitetsforbedring i all oppgaveløsning for hele tjenesten. Omdømme: Barnevernet er generelt utsatt for kritikk. MNS barnevern må være opptatt av å bygge opp sitt omdømme i alle oppgaver som utføres, og tilliten til tjenesten bygges opp videre, slik at det blir meldt fra om barn med behov for hjelp fra barnevernet. Økt medvirkning: Tjenesten skal i 2017 ha økt fokus på barns og foreldres medvirkning i alle prosesser i barnevernets arbeid. Inspirasjonen kan hentes fra Mitt Liv og Barnevernsproffene, men endringene må skje i det daglige arbeidet som utføres av hver enkelt. Kapasitet ifht oppgaver: Kommunale barneverntjenester må være forberedt på variasjon i antall barn med behov for tiltak. I framtiden vil det bli nødvendig å øke tilgang på og kompetanse på virksomme tiltak og metoder. Det gjelder også oppgaver innenfor fosterhjemsarbeidet som kommunene gradvis får økt ansvar for. Samarbeid med andre instanser: Videreutvikle samarbeid med andre instanser som helsestasjoner, legekontor, NAV, PPT, Bup, sykehusavdelinger, Bufetat, skoler, barnehager, SFO, familievernkontor, flyktningetjenester, oppfølgingstjeneste, krisesenter og andre aktuelle. Samarbeidsutvikling må skje i enkeltsaker, men også på et mer overordnet ledernivå. Det legges opp til dialogmøter med alle kommunene i MNS fra våren 2017. Personal: Å rekruttere, beholde og videreutvikle fagkompetanse vil bli svært viktig for MNS barnevern i årene framover. For å kunne imøtekomme kompetansekravene må tjenesten fokusere på videreutdanning, veiledning og systematisk opplæring. Det vil bli nødvendig å igangsette tiltak for å klare denne oppgaven godt nok, og vurderes et kompetanseprosjekt som svar på kravene. 3.6 Kommuneoverlege Leder for enheten: Kommuneoverlege Haldor Tømmervik Holien. 3.6.1 Beskrivelse av fagområdet Kommuneoverlegen skal løse oppgaver som er pålagt kommunene i forhold til kommunal samfunnsmedisin. Aktuell stilling er 50 %, og stillingens arbeidsoppgaver omfatter: Miljørettet helsevern, smittevern og helsemessig beredskap Legevakttjeneste inklusiv legevaktssentral Folkehelsekoordinator 23

Årsberetning 2016 Administrasjonssjefens forslag Helsestatistikk og epidemiologi Organisasjon, ledelse og kvalitetssikring Sosialmedisinske funksjoner (enkeltindivid/grupper) Kunnskap om og anvendelse av helsenettet Medvirkning og rådgivning i henhold til kommunehelsetjenesteloven og pågående endringsarbeid/reformen som for eksempel samhandlingsreformen MNS er vertskommune for de samfunnsmedisinske tjenestene for Flatanger kommune (omfatter ikke folkehelsekoordinator) og Osen kommune. 3.6.2 Legevaktsordningen i MNS Legevakten omfatter deltagerkommunene i samkommunen og kommunene Flatanger og Osen. Disse bemannes av allmennleger og turnusleger fra deltagende kommuner samt enkelte sykehusleger og andre vikarleger. Antall leger i vakt avhenger av flere faktorer: Antall turnusleger, alder på fastleger og andre vaktfritak. Ved utgangen av 2016 deltok 17 leger i vaktordningen. 4 leger var fritatt fra legevaktsarbeid i henhold til særavtale, herav 3 stk. pga. helsemessige plager. Legevakt har ansvar for hverdager mellom 1530 (1500 sommertid) til 2300, samt helg og helligdager. Namsos bidro med 11 legevaktsleger (herav en turnuslege), Fosnes hadde en vaktlege, Namdalseid og Overhalla stilte med to leger. Flatanger hadde en lege og Osen hadde ved utgangen av 2016 ingen leger i vakt. Kommuneoverlegen har arrangert kursrekke sammen med radiologisk avdeling 2016/2017 med godt oppmøte fra legene. Det er skiftet IT løsninger på legevakt i 2016; nå brukes journalsystem SystemX som også mange av legekontor i vårt nedslagsområdet også bruker. Vi har videreført samarbeidsutvalg for legevakt. Forbruket av legevakttjenester er ganske likt fra år til år, med et relativt overforbruk av tjenesten for kommunen nærmest vaktsentralen. Legevakttjenesten har mottatt noen avvik i 2016, de fleste av disse er lukket. Det eksisterer to tilsyn fra Fylkeslege i NT med hendelser fra 2016, men disse er ikke saksbehandlet hos Fylkeslege enda. Kommune Fastlege Oppmøte Sykebesøk Rådgivning Konf Sum Innb. Pr 1000 innb. 1633 Osen 36 110 30 49 5 314 997 315 1703 Namsos 797 3059 883 883 107 6929 13083 530 1725 Namdalseid 79 272 81 113 18 768 1676 458 1744 Overhalla 184 615 75 177 18 1400 3732 375 1748 Fosnes 23 86 24 26 3 209 642 326 1749 Flatanger 61 140 40 49 17 419 1120 374 3.6.3 Namdal legevaktsentral Fra 02.01.15 ble Namdal legevaktssentral opprettet under MNS. Sentralen besvarer henvendelser på legevaktstelefon fra 15 kommuner i Namdalen samt Osen og Bindal. Fra 01.09.15 ble det innfaset et nasjonalt legevaktsnummer (116117). Tabellen viser antall henvendelser til legevaktstelefonen. 24

Årsberetning 2016 Administrasjonssjefens forslag 3.6.4 Status miljørettet helsevern Aktivitet Status pr 31.12.2016 1 Tilsyn med skoler og barnehager iht. forskrift om miljørettet helsevern i skoler og barnehager For en del skoler og barnehager er den helsemessige godkjenningen midlertidig trukket tilbake i påvente av lukking av avvik fra 2010 2012, som fortsatt står åpne (samme status som året før) En av kommunene har igangsatt prosess ved å lukke avvik, etter varsel om retting. Dokumenttilsyn relatert til ny forskrift iverksatt i 2 kommuner. Oppfølging av tilsyn i et utvalg av private barnehager Oppfølging av funn fra tilsyn 2011/2012 i Midtre Namdal i alle 6 kommuner med bistand til lukking av avvik. Tilsyn et utvalg av private barnehager med utgangspunkt i reviderte krav i ny veileder (2013) fra Helsedirektoratet. Bistand i tilknytning til nybygg / restaurering av barnehager og skoler i flere kommuner Godkjenning av midlertidig barnehagebygg 2 Tilsyn med badeanlegg Lukking av avvik pågår Oppstart av bistand med utgangspunkt i foreldreklage ved barnehage Salg av tjenester relatert til gjennomføring av tilsyn ved videregående skole Bistand relatert til konkret inneklimaproblem i kunst- og håndverksrom ved skole 3 Tilsyn legionella Starter i 2 nye kommuner, avsluttet i 1 kommune Legionella-tilsyn ovenfor sykehuset Namsos fortsetter 4 Tilsyn solarium Oppstart av tilsynsplanlegging og gjennomføring av tilsyn ved 3 virksomheter 5 Bygge / plansaker Rådgivning vedrørende utforming av nye offentlige kommunale bygg, blant annet barnehage og skole Rådgivning i tilknytning til utbygging av kommunalt badeanlegg 6 ROS-analyse bistand Bistand til helseledergruppe i midtre Namdal Gjennomføring av intern prosess i fagområdet miljørettet helsevern, som grunnlag for planlegging av tilsyn Bistand til privat barnehage og skole 7 Deltagelse/rådgivning i Bistått i forbindelse med internrevisjon i Overhalla kommune tilknytning til ISO 14001 miljøstyring 8 Rådgivning Utplassering av legestudent en dag 9 Undervisning Avvikshåndtering for et utvalg av private og offentlige skoler og barnehager Undervisning ved videregående skole for gruppe studenter om inneklima Undervisning ved Universitetet Nord om kvalitetsarbeid i helsevesenet for en gruppe studenter Deltagelse i planlegging og gjennomføring av fagdag i miljørettet helsevern i regi av Fylkesmannen i N-T 10 Deltagelse på faglig Deltatt på 4 møter nettverksforum i miljørettet helsevern i Nord-Trøndelag 11 Oversiktsdokument for folkehelse Bidratt i fagråd i en av kommunene Intern rådgivning ovenfor folkehelsekoordinator 12 Nettverk for miljørettet Deltatt i redaksjonskomite for tidsskriftet «Miljø og helse» folkehelsearbeid 13 Deltagelse på kurs etc Årskonferanse miljø og helse ef Anne Johanne Lajord har ledet prosessen og folkehelsekoordinator har deltatt sammen med folkehelsegruppa og ledergruppen i Fosnes. Dokumentet ble behandlet og vedtatt i kommunestyret i mars 2015. Oversiktsdokument er under utarbeidelse i Namdalseid og Overhalla. Personalsjef Torgeir Skevik leder prosessen i Namdalseid og Kultursjef Johan Ludvik 25 3.6.5 S tat us fol ke hel se ko or di na tor tarb eid et ove rsi kts do ku me nt sa mm en me d Fos nes ko mm une. Hel seog om sor gssj U

Årsberetning 2016 Administrasjonssjefens forslag Lund leder prosessen i Overhalla for å utarbeide en oversikt. Folkehelsekoordinator og prosjektmedarbeider fra Kommuneoverlegen har deltatt i arbeidet. Det er foretatt ulike møter og intervju i begge kommuner. Representanter fra Rådgivende folkehelseteam (Fylkesmann i Nord- Trøndelag, Nord-Trøndelag fylkeskommune, KS og HUNT) har deltatt i prosessen. Begge kommuner har arrangert egne folkehelsedager. Oversiktsdokumentene er planlagt behandlet i kommunestyrene i februar (Overhalla) og juni (Namdalseid) 2016. Representant i frisklivsnettverk i Nord-Trøndelag sammen med representant fra Ytre Namdal, Verdal kommune, Værnesregionen, Fylkesmann, Fylkeskommune, brukerrepresentant og Helseforetak. Målsettingen for nettverket er å arrangere møteplasser for kompetanseheving og erfaringsutveksling vedrørende friskliv for kommuner i Nord-Trøndelag. Representant for MNS og Osen vedrørende Ansvarlig alkoholhåndtering i regi Fylkesmannen. Har hatt to møter i 2015 og samarbeider med politiråd for Midtre Namdal (Flatanger, Fosnes, Namdalseid, Namsos og Overhalla) og Høylandet i Indre Namdal. Hovedmålsetting er å heve debutalderen for alkohol og redusere overskjenking. Kommuner og helseforetak har ulike tjenesteavtaler og folkehelsekoordinator har deltatt i gruppen Fagråd forebygging, tjenesteavtale 10. Fokusområder er frisklivstilbud og lærings- og mestringstjenester i kommuner og sykehus. Deltatt på nettverksmøter med folkehelsekoordinatorer i Nord-Trøndelag arrangert av Nord- Trøndelag fylkeskommune og Fylkesmannen i Nord-Trøndelag. Fokus er kompetanseheving og informasjon om ulike folkehelsesatsninger. Sunne Steg, tilbud til barn, unge og familier med overvekt og fedme. Prosjekt i perioden sommer 2012 - vår 2015. Tilbudet er nå avsluttet og kommunene implementerer deler av tilbudet i egen kommune. Fullførte Master i kunnskapsledelse med tema hentet fra Sunne Steg. Prosjektgruppemedlem i Overvekt og Folkehelse i regi St Olavs Hospital. Undervisning for Masterstudenter på NTNU i februar og april, helsevitenskap; Forankring av folkehelsearbeid, helsefremmende og forebyggende arbeid i Midtre Namdal og presentasjon av hvordan etablere forebygging og behandling av barnefedme i MNS. Undervisning for elever ved Olav Duun videregående skole, 1. års studenter, avslutning av helseprosjekt. Deltatt i arbeidsgruppe i Fosnes kommune for å utarbeide rus- og psykiatriplan. Har presentert ulike prosjekt fra Midtre Namdal på Namdalskonferansen, HINT i april og på konferanse i regi Marthe og Joralfs hjelpefond på Snåsa i juni. Er representant for Midtre Namdal i Folkehelsealliansen i Nord-Trøndelag. Et samarbeidsforum mellom kommuner, helseforetak, Nord Universitetet, HUNT, Trygg trafikk Fylkeskommunen, Fylkesmannen med flere. Deltatt i ulike folkehelsemøter i de ulike kommunene etter forespørsel. Er hovedverneombud for MNS. 3.6.6 Status samfunnsmedisin og smittevern Arbeid med deltagelse i konsekvensutredning interkommunal legevakt MNS/LINA har tatt mye av tiden i 2016. Vi har deltatt tverrfaglig med samarbeidspartnere senest primo desember med tematisering legedekning i Namdalen, felles utfordringer og satsningsområder. Med hensyn til smittevern har 2016 forløpt uten store pandemier. Det har vært sporadiske tilfeller av MRSA samt et større utbrudd av Norovirus ved Namsos helsetun. Dette medførte en del oppfølgingsarbeid for kommuneoverlegen. Vi har generelt i vårt distrikt en del tilfeller av tuberkulose, HIV og hepatitt som settes i sammenheng med andelen asylsøkere/flyktninger. Videre kontroll av dødsmeldinger og videre rapportering. Deltatt i lokale samhandlingsmøter med andre kollegaer, foretak og andre organisasjoner. 26

Årsberetning 2016 Administrasjonssjefens forslag 3.6.7 Ressursinnsats drift Personalressurser 2015 Personalressurser 2016 Årsverk Ansatte Sykefravær Årsverk Ansatte Sykefravær Kommuneoverlegen 1,5 2 1,8 % 1,5 2 0,6 % Folkehelse 1 1 0 % 1 1 0,0 % Legevakttjenesten 1,1 3 24,1 % 1,1 3 30,2 % 3.6.8 Økonomi Tjenester R2013 R2014 R2015 B2016 R2016 Avvik Kommuneoverlegen 1 538 1 490 1 692 1 608 1 578-30 MNS legevakt 1 333 1 407 1 447 1 563 1 614 51 3.6.9 Utfordringer framover Bistand til Namsos kommune i forbindelse med ferdigstilling oversiktsdokument folkehelse Endre legevaktstruktur for å fylle krav i akuttforskriften Arbeide for at legevakten får gode fasiliteter i anledning prosjektering nybygg Sykehuset Namsos/ruste opp dagens lokaler Etablere gode samhandlingsarenaer for videreføring bruk av lyd/bilde i legevaktsammenheng Oppfølging strålevernforskriften spesielt alderskontroll solarier Revidere smitte- og beredskapsplaner Arbeide med oppløsning av MNS og etablering av nye Namsos kommune 3.7 NAV Leder for enheten: Marthe Mosand Viken 3.7.1 Beskrivelse av fagområdet Arbeids- og velferdsforvaltningen (NAV) omfatter både den statlige arbeids- og velferdsetaten og de delene av kommunens tjenester som finnes på det enkelte NAV-kontor. Gjennom et likeverdig samarbeid mellom kommune og stat er målet å få flere i arbeid og aktivitet og færre på stønad. Minimumsløsningen for kommunale tjenester i NAV er definert som Lov om sosiale tjenester i Arbeids- og Velferdsetaten. I tillegg har kommunene i MNS overført oppgaver innenfor: Husbankens bostøtteordning Husbankens startlån (med unntak av Overhalla) 3.7.2 Ressursinnsats 3.7.2.1 Ressursinnsats drift Personalressurser pr. 31.12. Årsverk 2014 Årsverk 2015 Årsverk 2016 Stat 20,5 20,8 20,15 Kommune 13,3 12,8 13,4 3.7.3 Sykefravær nærvær Utvikling i sykefravær pr. 31.12 Sykefravær 2014 Sykefravær 2015 Sykefravær 2016 27

Årsberetning 2016 Administrasjonssjefens forslag Statlige ansatte (inkl Flatanger) 6,6% 12,2 % 6,4 % Kommunalt ansatte 10,2 % 7,5 % 15,3 % Tjenesten har hatt et jevnt høyt sykefravær i hele 2016 som i hovedsak skyldes noen få langtidsfravær. Det oppleves imidlertid som at tjenesten har jobbet godt med forebyggende arbeid og nærvær og er ved overgangen til 2017 ned på et betydelig lavere nivå. 3.7.4 Mål og måloppnåelse Målet om Arbeid til alle skal oppnås gjennom et godt samarbeid mellom stat og kommune. Både den statlige og den kommunale delen av NAV tildeles årlig prioriteringer og føringer. Med bakgrunn i nasjonale mål og satsningsområder er det for den kommunale delen av NAV utarbeidet sosialpolitisk plan for Midtre Namdal for perioden 2016-2019. Planen beskriver og analyserer trekk i utviklingen i Midtre Namdal som kan skape eller opprettholde sosiale problemer. Videre beskriver planen tiltak og prioriteringer som skal bedre levekårene for vanskeligstilte, bidra til sosial integrering med vekt på likeverd og likestilling, bidra til tiltak som legger til rette for aktiv deltakelse i samfunnet samt bidra til sosial og økonomisk trygghet for Midtre Namdals innbyggere. Planen skal også foreslå bedret samarbeid med sektorer og forvaltningsnivåer for å nå sosialpolitiske mål for kommunene i Midtre Namdal. Med bakgrunn i nasjonale mål og strategier samt funn i arbeidet med planen er det beskrevet grupper som tjenesten skal prioritere i kommende periode samt foreslått tiltak/virkemiddel. Prioriterte grupper og tiltak for tjenesten i 2016 har med bakgrunn i dette vært følgende: 3.7.4.1 Ungdom under 25 år Tjenesten skal bidra til å forebygge «utenforskap» blant ungdom mellom 16 og 25 år, bistå slik at flere fullfører og består videregående skole, samt sikre at ungdom som mottar sosial stønad skal i tiltak/ordinært arbeid så raskt som mulig. Tiltak i 2016: Faste møter med OT-tjenesten ved Olav Duun videregående skole en gang per uke Eget ungdomsteam o Deltar på nettverkssamlinger i fylket for å sikre kompetanseheving på området o Ansatte som jobber med gruppen gis rom for «tettere oppfølging» av brukerne blant annet ved færre brukere å følge opp per ansatt. Tilby arbeidsrettede tiltak rettet mot ungdom og de utfordringene som gjelder spesielt for gruppen Samarbeid med frivilligheten om arbeidstreningsplasser for ungdommer som mottar sosialhjelp 3.7.4.2 Innvandrere Tjenesten skal bidra til å forebygge «utenforskap» blant innvandrere i Midtre Namdal samt sikre at innvandrere som mottar sosialstønad er i tiltak/arbeid. Tiltak i 2016: Faste møter med flyktningetjenestene o For å sikre gode overganger mellom flyktningetjenesten og NAV o For å sikre at NAV kommer tidlig inn i med arbeidsrettede tiltak i introduksjonsprogrammet Tilby arbeidsrettede tiltak rettet mot innvandrer og de utfordringene som gjelder spesielt for gruppen 28

Årsberetning 2016 Administrasjonssjefens forslag 3.7.4.3 Lavinntektsfamilier Tjenesten skal bidra til å forebygge «utenforskap» blant lavinntektsfamilier i Midtre Namdal samt bidra til at barn og unge i lavinntektsfamilier ikke blir skadelidende. Tiltak i 2016: Samarbeid med barnevernet: Prosjektmidler fra fylkesmannen til arbeid med styrket samhandling Styrket fokus på barnets beste og sosial integrering ved behandling av søknad om sosialstønad 3.7.4.4 Personer med gjeldsbyrde Tjenesten skal tilby opplysning, råd og veiledning for å forebygge gjeldsproblematikk og legge til rette for at terskelen for å oppsøke råd og veiledning ved gjeldsproblemer blir lavere. Videre skal det sikres at tjenestens tilbud om gjeldsrådgivning gjøres mer kjent i det offentlige rom. Ungdom og barnefamilier med gjeldsproblematikk er prioriterte grupper. Tiltak i 2016: Informasjon om tjenesten o Til samarbeidspartnere o Media Forsøk med lavterskeltiltak i publikumsmottak o Mulighet for «drop in» samtaler Redusert ventetid 3.7.4.5 Styrking av brukermedvirkning Tjenesten skal bedre brukeropplevelsen i arbeids og velferdsforvaltningen Tiltak i 2016: Faste møter med eget brukerutvalg for tjenesten Informasjon om tjenesten til ulike brukerorganisasjoner Brukerundersøkelse 3.7.4.6 Styrket kontakt med næringslivet Hovedmålet for arbeidet er å få flere i arbeid og gjennomføre bedre brukermøter. Å få flere i arbeid krever økt kontakt med arbeidslivet der hvor arbeidsplassene befinner seg. I 2016 har tjenesten hatt økt fokus på den interne markedskompetansen. Tjenesten til arbeidsgivere er spesialisert på utvalgte personer som har kontakten opp mot arbeidsgivere, noe som i sin tur har medført økt rekruttering og inkludering. 3.7.5 Økonomi 3.7.5.1 Økonomisk oversikt drift pr 31.12 Tjenester R2015 B2016 R2016 Avvik 2016 24200 Sosial rådgivning og veiledning 7 550 8 328 8 093-235 27600 Kvalifiseringsordningen 1 978 3 183 2 376-806 28100 Økonomisk sosialhjelp 6 269 5 948 5 675-273 Sum -1 314 Tabell 1 Budsjett og regnskap 2016 3.7.5.2 Tiltak pr kommune Ser vi på de to største postene i tiltaksregnskapet ser disse slik ut pr kommune: Tjenester R2015 B2016 R2016 Avvik 2016 29

Årsberetning 2016 Administrasjonssjefens forslag 27600 Kvalifiseringsordningen Namsos 1 379 1 972 1 572-399 Overhalla 598 904 804-99 Namdalseid 0 185 0-185 Fosnes 0 122 0-122 28100 Økonomisk sosialhjelp Namsos 4 993 4 229 4 632 403 Overhalla 902 1 258 703-554 Namdalseid 216 269 271 2 Fosnes 156 192 68-124 Tabell 2 Fordelt på kommune 3.7.6 Begivenheter i 2016 I mars 2016 spesialiserte tjenesten jobbingen opp mot arbeidsgivere for å nå målene om flere i arbeid. 2 årsverk har jobbet tett og systematisk med tjenester til arbeidsgivere noe som i sin tur har medført økt rekruttering og inkludering. Ordningen er besluttet videreført i 2017. Sosialpolitisk plan for Midtre Namdal for perioden 2016 2019 ble vedtatt i samkommunestyret i juni 2016. Det har vært lagt ned et grundig arbeide for å kartlegge nåsituasjonen i samkommunen mht. sosiale problemer samt forslå tiltak som kan bedre levekårene for vanskelig stilte, bidra til sosial integrering, kan bidra til aktiv deltakelse i samfunnet samt bidra til sosial og økonomisk trygghet for Midtre Namdal sine innbyggere. Tjenesten har i 2015 og 2016 rekruttert 7 nye ansatte. Tjenesten opplever nå å ha en stabil bemanning. Tjenesten har inngått samarbeid med MN Vekst samt frivilligsentraler som tilbyr «arbeidstreningsplasser» som kan utføres av mottakere av sosialhjelp. J.f lovfestet aktivitetsplikt på sosialhjelp. Det ble i 2016 opprettet et kompetansesenter for tyngre gjeldssaker på Steinkjer som betjener kontorene i Nord Trøndelag. Kompetansesenteret har behandlet 19 saker fra Midtre Namdal i 2016 og har frigjort noe tid til gjeldsrådgiverne lokalt til å jobbe mer forebyggende. Det forebyggende arbeidet har i hovedsak bestått i informasjon om tjenesten til ulike aktører. Det har samtidig vært en økning i antall saker som er behandlet av gjeldsrådgiverne lokalt. Tjenesten har hatt en stor økning i antall formidlinger, fra 75 i 2015 til 176 i 2016. Formidling vil si direktemeldt stilling til NAV-kontoret hvor NAV-kontoret finner kandidater og tilviser til arbeidsgiver. Tjenesten har hatt 2 studenter i praksis samt en person i arbeidspraksis i 2016 3.7.7 Utfordringer framover Samhandling med andre etater og formalisering av dette j.f sosialpolitisk plan Flere ungdom faller utenfor arbeidslivet, spesielt økning av psykiske lidelse. Viktige med målrettete tiltak mot denne gruppen for å møte utfordringen. Utvikle ungdomsteamet i takt med utfordringsbildet. Flere arbeidsledige med ikke-vestlig innvandrer bakgrunn. Utvikle organisering og tiltak i takt med utfordringsbildet for gruppen. Økning av personer med gjeldsproblemer i samkommunen gjør at det fremover blir viktig med veiledning i tidlig fase. 30

Årsberetning 2016 Administrasjonssjefens forslag Økning av barn som lever i familier med vanskelig økonomisk situasjon gjør at det blir viktig med fokus på barnet, samt samhandling med andre etater for å sørge for best mulig oppvekstsvilkår for barn i Midtre Namdal. Sluttføre prosjekt «bedre samhandling mellom NAV og barneverntjenesten i Midtre Namdal» og sikre at utviklet samhandling implementeres i ordinær drift. NAV Midtre Namdal fikk midler fra Fylkesmannen i 2014 for å utvikle bedre samhandling rundt barnefamilier og man går inn i det siste året med prosjektmidler. Fortsatt økt bruk av kvalifiseringsprogrammet, for å sikre økt deltakelse i arbeidslivet for langtidsmottakere av sosial stønad eller som står i fare for å bli det. 3.8 Utvikling Leder for enheten: Odd Arne Flasnes 3.8.1 Beskrivelse av fagområdet Formålet med MNS Utvikling er å løse regionale og lokale kommunale oppgaver med nærings- og samfunnsutvikling under ledelse av samkommunestyret som har det overordnede ansvar for næringspolitikk og tilrettelegging for næringsutvikling. MNS Utvikling er kommunenes førstelinjetjeneste i forhold til lokalt næringsliv og Innovasjon Norge, og yter støtte til fornyelse, omstilling og etableringer i regionen. Ordningen bidrar til økt kompetanse i arbeidet med næringsutvikling og samfunnsutvikling. MNS Utvikling arbeider for de 4 kommunene som deltar i samkommunen som til sammen utgjør nærmere 50 % av Namdalens befolkning. 3.8.1.1 Tilrettelegging for ny virksomhet Diskusjonspartner vedr. etablering/utvikling av forretningsmodell/forretningsplan, herunder veiledning i søknadsprosesser Formidler tilbud om etablereropplæring, kontakt med offentlige myndigheter og ulike fagmiljøer, andre bedrifter og investorer Informasjon om offentlige støtteordninger Utarbeider næringsfaglige vurderinger for arbeidssøker via NAV Saksbehandler søknadsprosjekter for regionalt næringsfond der søker er innenfor lokalt/regionalt marked Tilbyr inntil 10 timer veiledning kostnadsfritt til den enkelte etablerer Gir praktisk hjelp om aktuelle tomter og lokaliteter for en eventuell etablering 3.8.1.2 Tilrettelegge for å delta i utviklingsarbeid i eksisterende bedrifter/næringsliv MNS Utvikling oppsøker bedrifter og kartlegger behov og utfordringer samt bistår i utviklingsprosesser der det er ønskelig Informerer om offentlige virkemidler og kan foreta forhåndsvurderinger i forhold til finansieringssaker Tilrettelegger for etablering av nettverk mellom bedrifter og bedrifter/offentlige myndigheter Formidler kontakt med fagmiljø/forskningsinstitusjoner/bedrifter etter behov Deltar som diskusjonspartner sammen med bedriften ved bedriftsutviklingsprosjekter Saksbehandler søknadsprosjekter for det regionale næringsfondet (egen orientering for søkere er utarbeidet) Gir praktisk hjelp om aktuelle tomte- og lokaliteter for en eventuell etablering Veileder bedriften i forbindelse med søknadsprosesser 31

Årsberetning 2016 Administrasjonssjefens forslag 3.8.1.3 Være samkommunens faginstans i utviklingsspørsmål Initiere, etablere og delta i regionale og lokale utviklingsprosjekter Utarbeider og gjennomfører regionale utviklingsprosesser og utviklingsprogram Er saksbehandlere for samkommunen i næringssaker Forestår den daglige ledelsen av kommunale næringsbygg, herunder drift og utbyggingsprosjekter Forvalter økonomiske virkemidler på vegne av regionen MNS Utvikling er samkommunens førstelinjetjeneste overfor lokalt næringsliv og yter støtte til fornyelse, omstilling og etableringer Bistår kommunene i arbeidet med utvikling av offentlige infrastrukturtiltak 3.8.2 Tjenesteproduksjon Tjenesteproduksjon 2014 2015 2016 Veiledning etablerere 30 25 32 Veiledning/møter med bedrifter 448 250 456 Prosjektledelse 12 4 9 Daglig ledelse av selskaper 1 1 1 Forvaltning av regionalt næringsfond 40 26 50 Initiering av utviklingsprosjekter 6 5 5 3.8.3 Ressursinnsats drift Personalressurser pr. 31.12. (årsverk) Avdelinger 2014 2015 2016 Hovedkontor Namsos 3,0 2,9 2,7 Avdelingskontor Fosnes 1,0 0,1 0,1 Sekretær 0,3 0,3 0,3 Sum: 4,3 3,3 3,1 Prosjektstillinger 1,3*) 2,1*) 1,0 *) Hvorav 60% stilling utleid til Høylandet kommune 3.8.4 Sykefravær nærvær Utvikling i sykefravær pr. 31.12 Avdelinger Tiltak Sykefravær 2014 Sykefravær 2015 Sykefravær 2016 Hovedkontor Namsos Ja 4,1 13,9 0,7 Avdelingskontor Fosnes 0 - - Sum: 4,1 13,9 0,7 3.8.5 Mål og måloppnåelse MNS Utvikling har ikke hatt noen målparametere utenom de målene som er definert i Utviklingsplan for Midtre Namdal. Denne planen er ikke ment å være et styringsprogram for kontoret, men et verktøy for partnerskapet i den hensikt å legge til rette for en positiv næringsutvikling i regionen. Det redegjøres under for aktuelle målparametere. Nyetablerte bedrifter i Midtre Namdal samkommune 2016 200 Etableringer MNS 32 100 0 Namsos Namdalseid Overhalla Fosnes 2016 2015 2014 2013

Årsberetning 2016 Administrasjonssjefens forslag Som vi ser av tabellen nedenfor ble det etablert 160 bedrifter i Midtre Namdal samkommune i 2016 mot 148 nye foretak i 2015. Dette er en økning på 7,5 % i forhold til året før. For Nord- Trøndelag ble det etablert nærmere 1000 nye bedrifter i 2016. Andelen kvinner og ungdom som etablerer egen virksomhet er på samme nivå som tidligere år. Nyetablerte bedrifter som har fått veiledning i 2016 For 2016 har 39 etablerere i vår region fått veiledning/oppfølging av MNS Utvikling. Som det framgår av diagrammet ovenfor er antall nyetableringer for Namsos relativt stabil, mens det for de andre kommunene varierer noe mer. Eksternt tilførte virkemidler i 2016 For 2016 ble det fra Innovasjon Norge tilført 25,2 mill. kr til bedrifter i Midtre-Namdal samkommune mot 60,3 mill. kroner i 2015. Dette gjelder alle bransjer samlet sett og utgjør en nedgang på 35,1 mill. kroner sammenlignet med året før. En forklaring på dette er svingninger i forhold til nye prosjekter. For Overhalla ble det i for eksempel i 2015 bevilget 35 mill. kroner mot 7 mill. kroner i 2016. Regionalt næringsfond 2016 Fordelingen mellom fellesprosjekter og kommuner følger av nedenstående tabell. Fellesprosjekter er satsinger som kommer alle kommunene til gode. En forklaring på at Overhalla og Namdalseid i 2016 kommer ut med få søknader til det regionale næringsfondet synes å være at de har fått et betydelig bidrag fra Innovasjon Norge og fellesprosjekter. Utviklingssjefen har delegert myndighet til å forvalte det regionale næringsfondet innenfor kurante saker definert i regionalt utviklingsprogram RUP. For 2016 har fondet fått tilført 2 400 000 kroner fra Nord- Trøndelag fylkeskommune. Det er behandlet i alt 44 saker og det er gitt tilsagn på til sammen 2 939 672 kr mot 2 578 000 kr og 26 saker i 2015. En trend er at regionale prosjekter for MNS/Namdalen utgjør en stor andel av tilsagnsbeløpene. I forhold til rapportering til Nord- Trøndelag fylkeskommune vises til tabellen nedenfor som viser måloppnåelsen for 2016. Indikatorer forvaltning av regionalt næringsfond 2016 Indikator Mål Resultat 2016 Avvik Næringsutvikling 90 % 86 % -4 % Kompetanseutvikling 50 % 40 % -10 % Innovasjon 40 % 22 % -18 % Internasjonalisering 20 % 8 % -12 % Ungdom 20 % 26 % +6 % Likestilling 20 % 12 % -8 % Kultur 10 % 10 % 0 % Miljø 20 % 6 % -14 % Kommunikasjoner/infrastruktur 20 % 22 % +2 % Attraktivitet/livskvalitet 20 % 34 % +14 % 33

Årsberetning 2016 Administrasjonssjefens forslag Kommune/År 2014 2015 2016 Fosnes 161 430 185 Overhalla 263 21 575 Namdalseid 0 85 133 Namsos 897 926 1 305 Felles MNS 1 538 1 116 742 Sum 2 860 2 578 2 940 3.8.6 Økonomi 3.8.6.1 Økonomisk oversikt drift pr 31.12 Tjenester B 2015 R 2015 B 2016 R 2016 Avvik 9400 MNS Utvikling 2 683 1 927 2 683 2 659-24 9405 Regionalt Næringsfond 2 640 2 648 2 496 2 917 421 3.8.6.2 Budsjettavvik For 2016 er det et positivt budsjettavvik på kr 23 961 som tilsier at driften inkludert prosjekter har blitt slik som budsjettert og rapportert underveis i 2016. Resultatet for regionalt næringsfond viser et merforbruk på kr 421 277 som er finansiert av bevilgningen på kr 2 400 000 fra NTFK, kr 96 090 i renteinntekter og bruk av fond på kr 421 277. Det blir gitt tilsagn som er gyldig i inntil 2 år, derfor er det ikke overensstemmelse med regnskapet som avlegges for året og fondsprogrammet som benyttes for forvaltning av det regionale næringsfondet. 3.8.7 Begivenheter i 2016 Større prosjekter som Utvikling har jobbet med i 2016 er Visit Namdalen SA reiseguide og nettportal, Heimkjær Namdalen 2016, EMINA, Mobil- og bredbånd i MNS, Utviklingsplan for MNS, Namsos Havn, Fengselsprosjekt i Namsos. 3.8.8 Utfordringer framover Eksternt: Det vil være en stor utfordring å oppnå målsetningen om 1000 flere arbeidsplasser innen 2020 med dagens bemanning. Det er jo ikke bare MNS Utviklings ansvar, men det fordrer at våre samarbeidspartnere i næringsapparatet også bidrar godt, og at samhandlingen oss imellom er god. Fortsatt satsinger innen bredbånd og mobildekning er en utfordring på grunn av lite tilgjengelige virkemidler. Det er fortsatt de samme utfordringer med hensyn til lav andel ungdommer og kvinner som velger å etablere egen virksomhet i vår region Lav rekruttering innen fiske, her burde det vært ressurser til å kjøre et rekrutterings-prosjekt for å få flere unge til å satse. En nedgang på rammen til regionalt næringsfond på 27 % i forhold til 2016 og endringer til generelle virkemidler kan bidra til å hemme næringsutviklingen i distriktene. Det jobbe med ny forretningsmodell for Visit Namdalen. Internt: Fortsette et systematisk arbeid på synliggjøring av hva MNS Utvikling jobber med og for hvem og hvilken rolle vi har i forhold til det øvrige næringsapparatet i regionen Fortsette det gode samarbeidet og dialogen med den enkelte kommune. 34

Årsberetning 2016 Administrasjonssjefens forslag At det er tilgjengelige ressurser til å jobbe med tiltakene for å nå de ambisiøse målene i Utviklingsplanen. 3.9 Miljø og landbruk Leder for enheten: Oddbjørn Riseth 3.9.1 Beskrivelse av fagområdet Formålet med enheten er å utføre felles forvaltningsoppgaver og utviklingsoppgaver under ledelse av samkommunestyret med ansvar for miljø- og landbrukspolitikken. Midtre Namdal samkommune miljø og landbruk skal: Være utviklingsorientert og offensiv i forhold til nye oppgaver og utfordringer Yte støtte til fornyelse og omstilling i landbruksnæringen Sikre en samordnet og balansert avveining av miljø- og næringsinteresser Sikre en kompetent, effektiv og habil forvaltning til beste for innbyggerne og brukerne i hele regionen Midtre Namdal samkommune har overtatt kommunenes ansvar og oppgaver etter følgende lover med tilhørende forskrifter: Naturmangfoldloven Viltloven Laks- og innlandsfiskeloven Motorferdselloven Friluftsloven Jordloven Skogbruksloven Odelsloven Konsesjonsloven Forpaktningsloven I praksis har samkommunestyret ansvaret for følgende sakstyper innenfor ovennevnte områder: Alle forvaltningssaker av juridisk karakter Alle økonomiske virkemidler som er regelbestemt og individretta, for eksempel produksjonstilskudd Alle økonomiske virkemidler for næringsutvikling, herunder miljømidler, kulturlandskapsmidler, skogmidler etc Samkommunestyret har i hovedsak delegert til administrasjonen å avgjøre alle saker av ikke prinsipiell betydning. Hovedmål Miljø og landbruk har nedfelt sine hovedmål i en strategisk plan. Planen inneholder målsettinger, strategier og tiltak for 5 forskjellige satsningsområder: Strategisk plan 2015-2019 Bidra til å utnytte ressursene på gården Satse på kompetanse i landbruket Satse på miljø og klima Videreutvikle landbrukets positive omdømme Sikre rammevilkårene for landbruket i Midtre Namdal 35

Årsberetning 2016 Administrasjonssjefens forslag 3.9.2 Ressursinnsats Personalressurser pr. 31.12. Avdelinger Årsverk 2013 Årsverk 2014 Årsverk 2015 Årsverk 2016 Ansvarsområde 9410 9,1 9,1 9,1 9,1 3.9.3 Sykefravær nærvær Utvikling i sykefravær pr. 31.12. Avdelinger 2013 2014 2015 2016 Ansvarsområde 9410 4,1 % 2,1 % 2,3 % 9,0 % aværet skyldes en langtids sykemelding. Øk nin g i syk efr 3.9.4 Mål og måloppnåelse 3.9.4.1 Tjenesteproduksjon Antall søkere om produksjonstilskudd: Omfang 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Antall søkere 390 372 361 358 353 337 323 Antallet søkere om produksjonstilskudd viser hvor mange aktive landbruksforetak det er i regionen. Antallet har blitt gradvis redusert de siste årene. Produksjonsomfanget i regionen blir likevel opprettholdt bl.a. gjennom bruksutbygging og jordleie. Nedgangen har liten betydning for etterspørselen etter tjenester, da det er de minst aktive som slutter med drift i egen regi. Nye kontrollrutiner for produksjonstilskudd tilsier heller økt arbeidsmengde. Antallet eiere av landbrukseiendommer reduseres ikke i samme takt som antall aktive brukere, og etterspørselen etter våre tjenester fra øvrige innbyggere i regionen opprettholdes. Søknader på investeringsmidler hos Innovasjon Norge viser interessen hos bønder i Midtre Namdal for å investere. Tabellen viser antall søknader. Det er et betydelig antall bruk som er fornyet, og det er mange som står for tur. Det er spesielt i bygninger innen tradisjonelt jordbruk det har blitt investert. De siste 2 årene er det noe økt satsning på ammeku, og noe redusert utbygging for melkeproduksjon pga høye priser og lite tilgang på kjøp og leie av kvoter. 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Bruksutvikling 19 21 20 8 4 14 10 16 9 7 Tilleggsnæring 2 7 8 3 2 2 5 1 1 5 Sum 21 28 28 11 6 16 15 17 10 12 3.9.4.2 Mål og måloppnåelse Tilbakemeldinger om måloppnåelse er basert på hva som er utført i forhold til arbeidsplanen for året. Arbeidsplan baseres på strategisk plan, og bygges opp etter samme mønster som Strategisk plan for miljø- og landbruksforvaltningen i Midtre Namdal, med aktuelle tiltak under de ulike satsingsområdene. 36

Årsberetning 2016 Administrasjonssjefens forslag I 2016 har det vært mindre tilgjengelig arbeidsressurs pga. langvarig sykemelding hos leder. Dette har ført til at forvaltningsoppgavene har måttet bli prioritert, og at det har blitt noe mindre satsing på utviklingsoppgaver enn beskrevet i arbeidsplanen. 3.9.4.3 Prosjekter i drift Følgende prosjekter har vært i drift i 2016: Omstilling i kyllingproduksjonen Utarbeidelse av skogbruksplaner i Namsos og etterarbeid med skogbruksplaner i Namdalseid. Avsluttet 2016 Skogrydding langs veg. Årlig Biologisk mangfold/bekjemping av fremmede arter. Årlig Mat i grønt reiseliv Oppfølging av miljøregistreringer i Myrelva Ny bestandsplan for elg i Namdalseid kommune Deltakelse i dyrevelferdsprosjekt i regi av Nord-Trøndelag bondelag 3.9.5 Økonomi 3.9.5.1 Økonomisk oversikt drift pr 31.12 Tjenester R2013 R2014 R2015 B2016 R2016 Avvik 32900 Landbruk 5 364 5 769 6 107 6 486 5 667-819 32952 Viltforvaltning 0-3 21 70 12-58 32953 Fiskeforvaltning 1-4 0 0 1 1 32954 Miljøforvaltning 20 0 0 41 3 38 Sum 5 384 5 761 6 127 6 597 5 683-914 3.9.5.2 Budsjettavvik MNS miljø og landbruk har et mindreforbruk på kr 914 000 i forhold til budsjettet. Innsparingene skyldes i hovedsak: Refusjon sykepenger for langtidssykemeldt leder, uten at det ble leid inn vikar Til sammen 30 % permisjon i stilling i forhold til lønnsbudsjettet Noe innsparing på flere driftsposter gjennom nøysomhet Høyere inntekter enn forventet på behandlingsgebyr og salg av tjenester Lavere utviklingsaktivitet på grunn av langtidssykemelding Lavere aktivitet enn forventet til viltforvaltning og miljøforvaltning, blant annet ingen skadefellingsforsøk på rovdyr 3.9.6 Begivenheter i 2016 Det har vært stor aktivitet på «spesielle miljøtiltak i landbruket» - SMIL. Dette gjelder særlig hydrotekniske tiltak, tiltak for å bedre dyrkingsforholdene på dyrka jord. MNS miljø og landbruk har hatt prosjektledelse for et felles omstillingsprosjekt for kylling produsentene i Midtre Namdal Samkommune, Høylandet kommune og Grong kommune. Gjennom egeninnsats og felles innsats i prosjektet har kyllingprodusentene som har måttet slutte med kyllingproduksjon kommet fram til ny bruk av kyllingfjøsene. 37

Årsberetning 2016 Administrasjonssjefens forslag I etterkant av dyretragedien på Jøa i 2015 har MNS miljø og landbruk deltatt på et dyrevelferdsprosjekt i regi av Nord-Trøndelag bondelag. Det har resultert i en mer systematisk oppfølging av husdyrholdere for å minske risikoen for at større dyretragedier skal oppstå. MNS miljø og landbruk har videreført prosjektet «Mat i grønt reiseliv». Flere av aktørene som har deltatt er i ferd med å investere i ny virksomhet innen prosjekttemaet. 3.9.7 Utfordringer framover Utfordringene framover er knyttet til gjennomføring av ny strategisk plan gjennom arbeidsplan for 2017. I strategisk plan 2015-2019 er visjonen for Miljø- og landbruksforvaltningen «Næring og trivsel på naturens premisser». Hovedmålet med strategisk plan er å bidra til en positiv utvikling i landbruket i Midtre Namdal og ivaretakelse av naturgrunnlaget. Planen inneholder en beskrivelse av rammebetingelser og virkemidler som finnes i landbruket. Det er pekt på en rekke utviklingstrekk som vil påvirke landbrukets utvikling i årene fremover. Global matmangel, klima og miljø, teknologisk utvikling, kompetansebehov, investeringsbehov, inntekts- og kostnadsutvikling, generasjonsskifter, tilgang på arbeidskraft, bondens egenskaper som bedriftsleder, rovdyr og utvikling av nye markeder for gårdens ressurser er noen av utviklingstrekkene som er beskrevet. Mål for planperioden: 1. Bidra til å utnytte ressursene på gården 2. Satse på kompetanse i landbruket 3. Satse på miljø og klima 4. Videreutvikle landbrukets positive omdømme 5. Sikre rammevilkårene for landbruket i Midtre Namdal Det er ellers utfordringer knyttet til avvikling av samkommunen/etablering av nye Namsos. Det er viktig å få avklart framtidig organisering av miljø og landbruk i Midtre Namdal slik at vi får planlagt framtidig bemanning og eventuell fordeling av bemanning. 3.10 Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) Leder for enheten: Åse Kristiansen 3.10.1 Beskrivelse av fagområdet Pedagogisk-Psykologisk tjeneste er en lovpålagt kommunal tjeneste hjemlet i opplæringslovens 5 og barnehagelovens 19. Tjenesten betjener barn i barnehage, grunnskole, videregående skole og voksne med spesifikke opplæringsbehov. PP-Tjenesten har ifølge opplæringslovens 5.6 to hovedmandat; tjenesten skal hjelpe skolen i arbeidet med kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling for å legge opplæringen bedre til rette for elever med særlige behov, og tjenesten skal sørge for at det blir utarbeidet sakkyndig vurdering der loven krever dette. I de senere år har betydningen av tjenesten sitt mandat knyttet til arbeid med kompetanseutvikling i skole og barnehage blitt understreket. I Meld.St 18(2010-11) Læring og fellesskap understrekes det at tjenesten skal arbeide forebyggende slik at barnehagene og skolene i størst mulig grad kommer i forkant av problemer og lærevansker. I meldingen introduseres fire forventninger til PP-tjenesten; PP-tjenesten skal være tilgjengelig og bidra til helhet og sammenheng, arbeide forebyggende, bidra til tidlig innsats i barnehage og skole og være en faglig kompetent tjeneste i alle kommuner og 38

Årsberetning 2016 Administrasjonssjefens forslag fylkeskommuner. Utdanningsdirektoratet har i 2016 utdypet de fire forventningene med kvalitetskriterier for tjenesten. PPT ble fra 01.01.14 organisert som en felles tjeneste i Midtre Namdal Samkommune (MNS). Den organisatoriske endringen er innarbeidet i en samarbeidsavtale mellom kommunene. Komité helse, barn og velferd er fagkomité for PPT. PP-Tjenesten bistår da kommunene Namsos, Overhalla, Fosnes og Namdalseid. I tillegg kjøper Flatanger kommune og Nord Trøndelag Fylkeskommune tjeneste hos PPT. PPT støtter seg til Faglig råd i drøftinger av faglige utforminger og faglig retning. Faglig råd er satt sammen av oppvekstsjefene i Namsos kommune, Overhalla kommune, Namdalseid kommune, Fosnes kommune, Flatanger kommune og rektor ved Olav Duun Videregående Skole. PPT-leder har det faglige, administrative og personalmessige ansvaret for tjenesten. 3.10.2 Ressursinnsats Forventningene til PPT s tjenesteproduksjon er beskrevet i Opplæringsloven og Barnehageloven. For å ivareta disse må PPT hjelpe skolene/barnehagene med organisasjonsutvikling, bidra med kompetanseutvikling, angi forsvarlig opplæringstilbud og vurdere realistiske opplæringsmål. PPT må videre kunne vurdere tilpassing til ordinær opplæring, vurdere utbytte av opplæringstilbud og vurdere læreforutsetninger. PPT må kunne vurdere behov for spesialpedagogisk hjelp til barn med særlige behov i barnehagen. PPT s tjenesteproduksjon inkluderer å ha faste besøk på skoler og barnehager, delta på samarbeidsmøter på tvers av etater og avdelinger og delta i kommunale og interkommunale nettverk og arbeidsgrupper. Tjenesteproduksjonen består av utredning av førskolebarn, grunnskoleelever, elever i videregående skole og voksne samt ulikt systemrettet arbeid knyttet til barn med særlige behov og kompetanseheving i barnehager og skole. Tjenesteproduksjon Omfang 2014 Omfang 2015 Omfang 2016 Henvisninger 125 133 135 Antall aktive saker 648 596 530 Kommunene i vårt tjenesteområde har siden 2013 hatt et samarbeid for å redusere et økende omfang av spesialundervisning og samtidig bedre det tilpassede opplæringstilbudet til elevene i grunnskolen. PPT har hatt et samarbeid med kommunene om dette, og det har ført til en fortsatt dreining i oppgaver ved at en har fått en ønsket reduksjon i antall saker etter 5.1, og en større grad av tilstedeværelse i skolene for PP rådgiverne i tjenesten. Antall henvisninger i 2016 er stabil i forhold til forrige år, men tjenesten har fortsatt mange henviste som ikke har vedtak om spesialundervisning. Rådgivere samarbeider/veileder da på skolene omkring tema knyttet til tilpassing av undervisningen i ulike fag og på ulike trinn. Vi har og hatt systemrettet arbeid knyttet til atferd/atferdsregulering og deltatt med innlegg på fagdager og foreldremøter. Vi har fortsatt en nedgang i antall saker, som skyldes at vi i økende grad avslutter saker der det ikke er behov for spesialundervisning. Antall saker 2016 Henviste totalt Henviste 2016 Førskole totalt Henviste 2016 Grunnskole totalt Henviste 2016 Flatanger 26 6 3 2 23 4 Fosnes 17 3 1 0 16 3 Namdalseid 28 7 3 2 25 5 Namsos 260 49 27 8 233 41 Overhalla 79 13 11 5 68 8 ODVS 87 12 Annet 33 41 Sum 530 135 45 17 382 88 39

Årsberetning 2016 Administrasjonssjefens forslag Det er da i 2016 påbegynt 135saker, 41 av disse var rehenvisninger, gjenåpning av sak eller voksne. Det var i alt 530 saker som var aktive. Det vil si at hver rådgiver i snitt har en saksmengde på rundt 56 saker. Alle sakene med unntak av fire har blitt påbegynt innen tre måneder. De som er registrert under annet er i hovedsak voksne, noen voksne er og registrert under Namsos Kommune som har eget opplæringssenter for voksne. PPT har et stillingsbudsjett på 11,9 stilling som fordeler seg slik; Årsverk Stillingsbudsjett 11,9 Leder 1,0 Sekretær 1,0 Salg Olav Duun vg.skole 1,0 Fagstillinger 8,5 Psykolog 0,4 Fordeling årsverk fagstilling skole ut fra beløp Namsos 4,36 Overhalla 1,54 Namdalseid 0,71 Flatanger 0,52 Fosnes 0,37 Sum skoler 7,50 Førskolebarn/BH 1,00 Til sammen 8,50 3.10.3 Sykefravær nærvær Sykefraværet har variert mellom 0,6% og 11,1% i løpet av året. Gjennomsnittet for året har vært 1,8%. Fraværet har i hovedsak vært knyttet til sykdommer hvor en naturlig har behov for å restituere seg. Tilretteleggingstiltak er gjennomført i forhold til å forebygge arbeidsrelatert fravær. Fortsatt preges det fysiske og psykososiale arbeidsmiljøet av at flere ansatte må dele kontor med hverandre. Det er meldt avvik som ikke kan lukkes i forhold til å kunne ta telefonsamtaler når en sitter på eget kontor, dårlig luft og manglende mulighet til konsentrasjon når en skriver. Arbeidet preges av dette, og et mål er at alle ansatte får egne kontor. I løpet av 2016 har vi fått gjennomført at en i hovedsak er to på hvert kontor, ett kontor deles av tre medarbeidere. 3.10.4 Mål og måloppnåelse Mål for perioden har vært; Unngå å opparbeide venteliste Tjenesten har i perioden hatt venteliste på fire saker, en i forhold til førskolebarn, to i grunnskolen og en voksen. Tjenesten har ellers ikke hatt ventelister ut over tre måneder. Reduksjonen i antall barn som har spesialundervisning etter 5.1 har ikke ført til en markert endring i antall henviste, slik at det er flere saker som arbeides med sammen med skolen, men etter 1.3 i opplæringsloven. Det at vi ikke har venteliste skyldes at rådgiverne ut fra en faglig forståelse ønsker å unngå lang venting, men det fører til at rådgiverne har et stort arbeidspress. Dette vil over tid ha konsekvenser for muligheten til å drive utviklingsarbeid. Intern organisering som gir gode tjenestetilbud 40

Årsberetning 2016 Administrasjonssjefens forslag Tjenesten ble 01.04.14 delt inn i to team, hvor det ene betjener Namsos kommune, det andre Overhalla, Namdalseid, Flatanger og Fosnes. Dette teamet betjener også Olav Duun Videregående skole og voksne. Intensjonen er å bedre mulighetene for et nærmere samarbeid og kompetansedeling i ulike saker, og å ha et mindre forum å drøfte enkeltsaker i. Omstillingen er nå institusjonalisert, og har og gitt nye måter å samarbeide på som har beriket organisasjonen. Teamene har organisert seg med en teamleder som vi har utarbeidet en funksjonsbeskrivelse for. I forbindelse med et samarbeid med Namsos kommune om begynneropplæring i lesing er to medarbeidere gitt egne funksjoner i en treårsperiode. Vår organisering er imidlertid under stadig evaluering, og vi vil ha en gjennomgang i 2017 for å se hvordan vi videre kan utvikle oss. Dette og sett i forhold til at kommunestrukturen er i en endringsprosess. Samarbeid med skoleeiere om tidlig innsats i skole og barnehage Det ble påbegynt et utviklingsarbeid i 2014, og vi har hatt fokus på oppstart og implementering av ulike måter å samarbeide med skolene på når det gjelder tilpasset opplæring inn under ordinær undervisning og organisering av spesialundervisning. Endring i opplæringsloven om skolens plikt til å vurdere utbyttet av opplæringen før vedtak om spesialundervisning har også i denne sammenheng hatt fokus. Dette utviklingsarbeidet har ført til en endring i samarbeidet med kommunene/skolene, og har ført til at andelen elever med vedtak om spesialundervisning er gått ned. Tjenesten har dreid mer over på å ivareta mandatet om mer systemrettet arbeid. PPT har i samarbeid med Indre og Ytre Namdal PPT hatt fire kursdager med organisasjonspsykolog Stein Jonny Valstad i løpet av året hvor vi har økt alle ansattes kompetanse på endringsarbeid i organisasjoner. Statped sørøst v/vigdis Refsahl bidrar og med veiledning og prosess-støtte knyttet til arbeidet i grunnskolen/barnehagene i Namsos kommune og i videregående skole. En har i Namsos Kommune nå etablert et prosjekt hvor kommunen sammen med PPT vil videreutvikle begynneropplæringen slik at den er kvalitetssikret og forskningsbasert. Dette arbeidet inkluderer og barnehagene i kommunen. Målet er primært å bedre elevenes lese-, og skriveferdigheter. Egen prosjektbeskrivelse er laget; Lek med språket til lesingen går som en lek. Prosjektet mottar støtte fra fylkesmannen i Nord Trøndelag. Tidlig innsats i Barnehagene Tjenesten har fortsatt arbeidet med oppfølging av TRAS i barnehagene, og har og deltatt på og initiert arbeidet med Danseskjema ; Kvalitetssikring av barns språkferdigheter i barnehagene. Oppfølging av dette har vært konkretisert i en avtale med Overhalla kommune hvor en har et samarbeid/veiledning i alle barnehagene i løpet av to års periode. Intensjonen er å gi implementeringsstøtte til kommunen. Samarbeide med Statped Midt Prosjekt fra problemfokus til læringsfokus Våren 2014 ble vi invitert til et samarbeid med Statped Midt; Fra problemfokus til læringsfokus, med fokus på barn med nevrobiologiske vansker. Dette har vært et samarbeid mellom Statped Midt, PPT i Indre, Midtre og Ytre Namdal. Vi har hatt felles fagdager om emnet, og to rådgivere på hver tjeneste har ansvar for en case som de skal gjennomføre under veiledning av Statped. Underveis gjennom dette arbeidet vil casen tas opp til drøfting i kollegiet, slik at arbeidsmåten blir kjent for alle. Arbeidsmåten baserer seg på en pedagogisk analysemodell. Anne Karin Veisetaune, Nettum Hansen, Jarl Sandhaug, Svein Astrup og og Bente Børsum deltar fra Statped. Arbeidet har i 2016 vært fortsatt implementering, og selv om erfaringene er gode er det store utfordringer i forhold til prioriteringer av tidsbruk. Statped Midt og statped sørøst deltar fortsatt med bistand i et systemsamarbeid knyttet til tilpasset opplæring/leseopplæring i Namsos kommune og ved Olav Duun vgs. Vigdis Refsahl deltar fra Statped. 41

Årsberetning 2016 Administrasjonssjefens forslag Kompetanseutvikling/Utdanning Fire medarbeidere har i 2016 avsluttet videreutdanning i SEVU PPT. Tre har avlagt eksamen i læringsmiljø og gruppeledelse, en i rådgivning og veiledning. En ansatt har avlagt eksamen ved UiO(Universitetet i Oslo) som leseveileder. Tre ansatte har påbegynt Masteroppgave ved NTNU og planlegger eksamen i 2017. I tillegg har ansatte deltatt på kurs for PP-rådgivere i regionen, og leder har deltatt på Lederkonferanse for PP-tjenesten og faste ledermøter i Nord Trøndelag. 3.10.5 Økonomi 3.10.5.1 Økonomisk oversikt drift pr 31.12 B 2016 R 2016 Avvik 9250 PPT 8 646 8 775 129 3.10.5.2 Budsjettavvik Budsjett avviket er i 2016 på kr 128 000. Overforbruket skyldes i hovedsak et noe for høyt forbruk av vikarmidler. Det ble bevilget færre midler til etterutdanning SEVU-PPT fra Udir enn forventet i 2016, slik at vikarmidler måtte dekkes over eget budsjett. For å beholde godt kvalifiserte vikarer har en sett det som nødvendig å leie disse inn sammenhengende slik at de kunne være disponible når en hadde behov. Dette gjaldt og i forbindelse med oppstart av et samarbeidsprosjekt om begynneropplæring i Namsos kommune hvor en forlenget et vikariat slik at tjenesten måtte dekke vikarmidler i forkant av prosjektets oppstart. For å kunne ivareta tjenestens mandat er det en forutsetning å ha godt kvalifiserte medarbeidere, og det at PPT nå også har meget godt kvalifiserte vikarer er nødvendig for å beholde kontinuitet i driften ved fravær. En vikar har i løpet av 2016 søkt på utlyst 50% stilling og blitt fast ansatt. Tjenesten hadde et overforbruk på datautstyr på kr 18 900. Dette skyldes at flere ansatte har hatt behov for nye mobiltelefoner og datamaskiner. Tjenesten har og et overforbruk på kurs og foredragsholdere. Dette skyldes i noen grad at en valgte å prioritere at alle ansatte var med på Fagtorg som var en satsing på PP-tjenestene i Region Midt med Statped som arrangør. PPT er en tjeneste med få ansatte, men hvor kompetanse etterspørres innen mange ulike fag og kompetanseområder. Det ble derfor vurdert som nødvendig å delta på samlinger hvor tjenestens mandat og oppgaver drøftes sammen med andre tjenester. 3.10.6 Utfordringer framover Tjenesten har mange ulike forventninger stilt til seg. Statlige føringer er tydelige på at det ønskes en dreining inn mot en større satsing på systemrettet arbeid. Samtidig har Spesialisthelsetjenesten og Statped forventninger til faglig arbeid knyttet til individsaker som forutsetter god utredningskompetanse og kompetanse i forhold til oppfølging etter utredning. Dette betyr at selv om PPT får redusert antall individuelle saker etter 5.1, vil de sakene som PPT arbeider med være komplekse, og det forventes at kommunene tar oppgaver som tidligere lå til spesialisthelsetjenesten. I tillegg er det forventninger i skolene til mer tilstedeværelse og veiledning/samarbeid om godt faglig nivå knyttet tilpasset opplæring. Å opprettholde et godt faglig arbeid sammen med skolene om organisering og faglig tilrettelegging av tilpasset undervisning og spesialundervisning er fortsatt et område som er utfordrende og fortsatt vil vektlegges. Fra august 2016 er tjenestens mandat overfor barn beskrevet i barnehageloven. I forarbeidet til lovendringen beskrives det en forventning om at tjenesten skal drive med tidlig innsats og utviklingsarbeid og kompetanseheving i barnehagene. Leder for PPT mener dette er en stor utfordring å få til innenfor nåværende stillingsressurs, og signaliserer at det trengs videre drøftinger om hvordan dette kan løses. 42

Årsberetning 2016 Administrasjonssjefens forslag Tjenesten har i flg. leder for PPT ikke god nok kapasitet til å ivareta de forventninger som stilles til både sakkyndighetsarbeid overfor barn med særlige behov og organisasjons og kompetanseutvikling i skoler og barnehager. U.dir. har i 2016 beskrevet kvalitetskriterier til tjenesten som en må arbeide for å innfri. Det er ikke en nasjonal norm for hvor omfattende tjenesteområde hver stilling skal ha, og en utfordring å foreta prioriteringer. Det understrekes i kvalitetskriteriene at det er skoleeier sammen med PP-tjenesten som må definere innholdet av de ulike områdene. Dette er et viktig samarbeidsområde for tjenesten. Tjenesten balanserer mellom kvalitet og kvantitet i arbeidet, og det er behov for en gjennomgang av kvaliteten på sakkyndige utredninger i forhold til de endringer som er kommet de senere år. Det at en prøver å opprettholde kravet om ikke å ha ventelister gir store utfordringer i forhold til arbeidsmengde og kvalitet i hver sak. Det Statlige tjenesteapparatet og helseforetaket har en mer spesialisert/avgrenset oppfølging knyttet til enkeltsaker, og det er forventninger til at PPT har både utrednings-, og oppfølgingsarbeid i saker som er henvist dit. Leder for PPT mener at det er behov for både psykologstilling og rådgiverstilling i nær fremtid. Utvikling av et godt nok tjenestetilbud til Minoritetsspråklige barn er en utfordring vi fortsatt trenger å arbeide med. I tillegg vil det være en utfordring å bistå kommunene i tilrettelegging av tilbud til flyktninger. Bruk av digitale hjelpemidler i undervisning er fortsatt et område som tjenesten trenger å utvikle mer kompetanse i. Noen ansatte har deltatt på ulike kurs, men det er nødvendig med en mer planmessig prioritert satsing om vi skal dekke behovet innen området. Husleiekontrakten i Familiens Hus er fornyet med 5 år (fra 2016). Det er planlagt endring av lokaler slik at barneverntjenesten tar i bruk 2.etg i Familiens Hus, og PPT og Namsos Helsestasjon tar i bruk lokalene barneverntjenesten flytter ut av i 1.etg. PPT mener at lokalene fortsatt ikke er tilfredsstillende i forhold til deres behov. 43

Årsberetning 2016 Administrasjonssjefens forslag 4 Økonomiske oversikter 4.1 Regnskapsskjema 1A 44

Årsberetning 2016 Administrasjonssjefens forslag 4.2 Regnskapsskjema 1B 45

Årsberetning 2016 Administrasjonssjefens forslag 4.3 Investeringer 2A 46

Årsberetning 2016 Administrasjonssjefens forslag 4.4 Investeringer 2B 4.5 Fordeling av kostnader mellom medlemskommunene i samkommunen Regnskap 2016 Fordelingsnøkler Kommune Namsos Overhalla Namdalseid Fosnes Sum Innbyggertall pr 01.07.2015 13 046 3 785 1 629 628 19 088 Deltakeransvar 53,6 23,1 14,8 8,7 100 Elevtall 01.08.2015 1 691 509 190 61 2 451 Antall landbruk 01.08.2015 64 136 98 27 325 Regnskap Fordelingsnøkkel Ordning Regnskap Namsos Overhalla Namdalseid Fosnes Sum Likt Innbygg Andre Skatteoppkrever 1 724 795 1 104 075 350 932 175 597 94 191 1 724 795 10 % 90 % Utviklingsavdeling 2 659 039 1 241 061 596 013 445 843 376 121 2 659 039 50 % 50 % Miljø og landbruk 5 683 431 1 810 507 2 065 468 1 406 588 400 868 5 683 431 25 % 75 % IT 3 687 314 1 720 991 826 497 618 255 521 571 3 687 314 50 % 50 % Lønn og regnskap 7 588 227 4 363 986 1 602 778 959 958 661 505 7 588 227 25 % 75 % Barnevernadm. 13 345 394 8 542 646 2 715 293 1 358 660 728 795 13 345 394 10 % 90 % Barnevernstiltak, 24400 3 462 302 2 457 575 487 996 482 985 33 746 3 462 302 100 % Barnevernstiltak, 25100 3 496 524 2 967 022 218 969 314 508-3 974 3 496 524 100 % Barnevernstiltak, 25200 23 813 831 17 150 666 3 123 205 1 976 229 1 563 731 23 813 831 100 % Legevakt 1 614 012 823 275 353 429 244 047 193 262 1 614 012 40 % 60 % Kommuneoverlege 1 578 250 805 033 345 598 238 639 188 980 1 578 250 40 % 60 % Politisk 512 144 239 034 114 795 85 872 72 443 512 144 50 % 50 % Administrasjon 1 413 856 659 893 316 910 237 062 199 990 1 413 856 50 % 50 % Sentralbord 850 000 488 835 179 536 107 530 74 099 850 000 25 % 75 % Økonomisyst 1 033 518 482 377 231 659 173 291 146 191 1 033 518 50 % 50 % Sak-/arkivsystem 405 012 189 032 90 782 67 909 57 289 405 012 50 % 50 % PLO-system 957 207 446 760 214 554 160 496 135 397 957 207 50 % 50 % Kartsamarbeid 473 395 220 949 106 110 79 375 66 962 473 395 50 % 50 % NAV administrasjon 8 093 071 5 180 532 1 646 640 823 935 441 964 8 093 071 10 % 90 % NAV tiltak, 27600 2 376 595 1 572 321 804 273 - - 2 376 595 100 % NAV tiltak, 28100 5 675 406 4 632 691 703 473 271 234 68 007 5 675 406 100 % NAV tiltak, 28300 - - - - - - 100 % Kalk renter og avskrivninger - - - - - - 50 % 50 % Finans -16 557-7 728-3 711-2 776-2 342-16 557 50 % 50 % PPT 8 774 633 5 667 800 1 859 374 831 549 415 909 8 774 633 10 % 90 % Sum 99 201 398 62 759 335 18 950 572 11 056 785 6 434 707 99 201 398 47

Midtre Namdal samkommune Lønn- og regnskapsavdelingen Saksmappe: 2017/2372-3 Saksbehandler: Jan Arne Alstad Saksframlegg Årsregnskap MNS 2016 Utvalg Utvalgssak Møtedato Midtre Namdal samkommune - Komite plan og økonomi 2/17 24.04.2017 Midtre Namdal samkommunestyre 9/17 28.04.2017 Administrasjonssjefens innstilling Samkommunestyret vedtar driftsregnskapet i Midtre Namdal Samkommune som vedlagt. Samkommunestyret vedtar investeringsregnskapet i Midtre Namdal Samkommune som vedlagt. Investeringsregnskapet viser et merforbruk på kr. 1.588.864,94 som skyldes manglende låneopptak i 2016. Følgende budsjettjustering vedtas i investeringsregnskapet: K: 09100 8100 88000 9999 kr. 1.588.865,- Bruk av lån D: 05803 8100 88000 9999 kr. 1.588.865,- Oppdekking i investeringsregnskapet Samkommunestyret vedtar med dette et samlet låneopptak i 2017 på kr. 2.753.000,- Vedtaket oversendes kommunestyrene i deltagerkommunene til orientering. Hjemmel for vedtaket er:

Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat U 16.03.2017 Årsregnskap 2016 MNS med noter KomRev Trøndelag IKS, avdeling Namsos I 17.03.2017 Oversendelse av revisjonsberetning 2016 - Midtre Namdal samkommune S 30.03.2017 Årsregnskap Midtre Namdal Samkommune 2016 I 07.04.2017 Kontrollutvalgets saksprotokoll sak 7/17 av 06.04.17 KomRev Trøndelag IKS, avdeling Namsos KomSek Trøndelag IKS Vedlegg: 1 Revisors beretning 2 Årsregnskap Midtre Namdal Samkommune 2016 med noter 3 Kontrollutvalgets saksprotokoll sak 7/17 av 06.04.17 Saksopplysninger / vurdering Regnskapsforskriftens 10 og kommunelovens 48 regulerer behandling av årsberetning og årsregnskap for kommunene. Samkommunen er hjemlet i kommunelovens kap. 5B og følger kommunelovens bestemmelser på dette området. Regnskapssjefen skal levere årsregnskap til revisor innen 15. februar og revisor skal utarbeide revisorberetning til samkommunestyret før behandling senest 30. juni. MNS sine driftsregnskaper vil alltid gå i balanse, da vedtektene praktiseres slik at deltagerkommunene dekker merforbruk og tilgodeses mindreforbruk ut ifra vedtatte fordelingsnøkler og reviderte budsjett i året. Investeringsregnskapet er avsluttet med et regnskapsmessig merforbruk på kr. kr. 1.588.865,-. Årsaken til dette er at lån vedtatt i regnskapsåret 2016 ikke ble tatt opp. Samkommunestyret har i sitt møte 11.11.16 (budsjettvedtaket) vedtatt å ta opp lån for 2017 på kr. 1.164.000,- Det foreslås nå å finansiere investeringene i 2016 og 2017 i ett låneopptak som foretas i 2017, samlet kr. 2.753.000,-

Administrasjonssjefensinnstilling

ÅRSREGNSKAP 2009- INNHOLD: Regnskap: Driftsregnskap Balanse Regnskapsskjema 1A Drift Regnskapsskjema 1B Drift Endring i arbeidskapital Anskaffelse og anvendelse av midler Investeringsregnskap Regnskapsskjema 2A Investering Regnskapsskjema 2B Investering

Driftsregnskap 2016 Noter Regnskap Revidert Opprinnelig Regnskap 2016 Budsjett Budsjett 2015 Driftsinntekter Brukerbetalinger 50 333 - - 47 635 Andre salgs- og leieinntekter 9 304 285 6 486 100 6 959 100 10 228 290 Overføringer med krav til motytelse 130 412 011 124 449 285 124 784 285 121 849 299 Rammetilskudd 2 225 000 - - - Andre statlige overføringer 2 505 000 - - 1 960 000 Andre overføringer 680 142 280 000 280 000 190 027 Skatt på inntekt og formue - - - - Eiendomsskatt - - - - Andre direkte og indirekte skatter - - - - Sum driftsinntekter 145 176 771 131 215 385 132 023 385 134 275 250 Driftsutgifter Lønnsutgifter 75 849 324 71 861 614 72 698 382 69 035 714 Sosiale utgifter 8 178 519 8 787 000 8 964 000 8 331 548 Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon 25 268 720 21 708 471 21 709 703 22 925 008 Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon 21 009 808 18 254 000 18 467 000 21 655 484 Overføringer 15 970 271 10 637 000 10 687 000 16 593 457 Avskrivninger 1 417 763 1 394 000 1 394 000 1 555 736 Fordelte utgifter -3 481 905-1 122 000-1 472 000-3 352 692 Sum driftsutgifter 144 212 500 131 520 085 132 448 085 136 744 254 Brutto driftsresultat 964 270-304 700-424 700-2 469 004 Finansinntekter Renteinntekter og utbytte 387 169 275 000 275 000 450 726 Mottatte avdrag på utlån 260 460 410 000 410 000 206 519 Sum eksterne finansinntekter 647 629 685 000 685 000 657 244 Finansutgifter Renteutgifter og låneomkostninger 73 222 359 000 309 000 82 838 Avdrag på lån 8 864 010 718 000 3 426 000 894 165 Utlån 557 262 515 000 515 000 503 064 Sum eksterne finansutgifter 1 494 494 1 592 000 4 250 000 1 480 066 Resultat eksterne finanstransaksjoner -846 865-907 000-3 565 000-822 822 Motpost avskrivninger 1 417 763 1 394 000 4 052 000 1 555 736 Netto driftsresultat 1 535 168 182 300 62 300-1 736 090 Interne finanstransaksjoner Bruk av tidligere års regnsk.m. mindreforbruk - - - - Bruk av disposisjonsfond - - - - Bruk av bundne fond 12 2 485 770 157 000 277 000 4 214 249 Sum bruk av avsetninger 2 485 770 157 000 277 000 4 214 248

Overført til investeringsregnskapet - - - - Dekning av tidligere års regnsk.m. merforbruk - - - - Avsatt til disposisjonsfond - - - - Avsatt til bundne fond 12 4 020 939 339 300 339 300 2 478 158 Sum avsetninger 4 020 939 339 300 339 300 2 478 158 Regnskapsmessig mer/mindreforbruk - - - 0

Balanse 2016 Noter Regnskap 2016 Regnskap 2015 EIENDELER Anleggsmidler 4 19 160 715 12 939 418 Herav: Faste eiendommer og anlegg - - Utstyr, maskiner og transportmidler 4 5 206 399 4 393 514 Utlån - - Aksjer og andeler 5 45 999 15 652 Pensjonsmidler 3 13 908 317 8 530 252 Omløpsmidler 24 358 492 21 993 684 Herav: Kortsiktige fordringer 6 496 244 4 550 238 Premieavvik - - Obligasjoner - - Kasse, postgiro, bankinnskudd 17 862 248 17 443 447 SUM EIENDELER 43 519 207 34 933 102 EGENKAPITAL OG GJELD Egenkapital 11 369 518 10 479 372 Herav: Disposisjonsfond 12 75 721 106 068 Bundne driftsfond 12 13 841 568 12 306 399 Ubundne investeringsfond - - Bundne investeringsfond 12 12 510 12 510 Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK Drift Regnskapsmessig mindreforbruk - - Regnskapsmessig merforbruk - - Udisponert i inv.regnskap - - Udekket i inv.regnskap -1 588 865 Likviditetsreserve Kapitalkonto 15-971 416-1 945 605 Langsiktig gjeld 20 132 131 15 059 531 Herav: Pensjonsforpliktelser 3 17 453 183 11 516 573 Andre lån 7 2 678 948 3 542 958 Kortsiktig gjeld 22 12 017 558 9 394 200 Herav: Annen kortsiktig gjeld 10 840 311 7 579 594 Premieavvik 3 1 177 247 1 814 606 SUM EGENKAPITAL OG GJELD 43 519 207 34 933 102

MEMORIAKONTI Memoriakonto - 174 508 Herav: Ubrukte lånemidler - 174 508 Andre memoriakonti - - Motkonto for memoriakontiene - -174 508

Regnskapsskjema 1A - Drift 2016 Regnskap Revidert Opprinnelig Regnskap Utenfor rammeområder: 2016 Budsjett 2016 Budsjett 2016 2015 1 Skatt på inntekt og formue - - - - 2 Ordinært rammetilskudd - - - - 3 Skatt på eiendom - - - - 4 Overføring fra deltagerkommuner 99 201 398 102 604 000 102 604 000 93 408 812 5 Andre generelle statstilskudd - - - 1 960 000 5 Kalk rente - 146 000 146 000-5 Avskrivinger/kalk.rente - 1 210 000 1 210 000-6 Sum frie disponible inntekter 99 201 398 103 960 000 103 960 000 95 368 812 7 Renteinntekter og utbytte 387 168 - - 450 726 8 Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler) - - - 9 Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter 73 222 38 000 38 000 82 838 10 Tap finansielle instrumenter (omløpsmidler) - - - 11 Avdrag på lån 864 010 1 210 000 1 210 000 894 165 12 Netto finansutgifter -550 064-1 248 000-1 248 000-526 277 13 Til dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk - - - - 14 Til ubundne avsetninger - - - 15 Til bundne avsetninger 16 Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk - - - - 17 Bruk av ubundne avsetninger - - - - 18 Bruk av andre avsetninger Motpost kalk kostnader -69 000-69 000 19 Netto avsetninger - -69 000-69 000-20 Overført til investeringsregnskapet - - - - Korreksjoner ført drifta 550 064 - - 797 709 21 Til fordeling drift 99 201 398 102 604 000 102 604 000 95 640 244 22 Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) 99 201 398 102 604 000 102 604 000 95 640 244 23 Regnskapsmessig mer-/mindreforbruk -0 - - -

Regnskapsskjema detaljert - Drift 2016 Regnskap Revidert Opprinnelig Regnskap 2016 Budsjett Avvik Budsjett 2015 Politisk 512 144 902 000-389 856 902 000 482 897 Administrasjon 1 413 856 1 603 000-189 144 1 603 000 1 204 033 Skatteoppkreveren 1 724 795 2 183 000-458 205 2 183 000 1 330 044 Informasjonsteknologi og k 3 687 314 3 982 000-294 686 3 982 000 3 522 807 IT fagsystemer 2 869 132 3 084 000-214 868 3 084 000 2 909 161 Kalk renter og avskrivninge - - - - 1 555 736 Sentralbord 850 000 900 000-50 000 900 000 850 000 MNS Lønn og regnskap 7 588 227 7 879 000-290 773 7 879 000 6 785 256 PPT 8 774 633 8 646 000 128 633 8 646 000 8 465 941 Barnevern 44 118 051 42 588 000 1 530 051 42 588 000 41 542 736 Legevakt 1 614 012 1 563 000 51 012 1 563 000 1 446 821 Kommuneoverlegen 1 578 250 1 608 000-29 750 1 608 000 1 691 558 NAV 16 145 071 17 459 000-1 313 929 17 459 000 15 798 500 Utviklingsavdelingen 2 659 039 2 683 000-23 961 2 683 000 1 927 301 Miljø- og landbruksforvaltn 5 683 431 6 597 000-913 569 6 597 000 6 127 451 Finans -16 558 927 000-943 558 927 000 - Sum rammeomr - netto dr 99 201 397 102 604 000-3 402 603 102 604 000 95 640 242

Endring i arbeidskapital Endring i arbeidskapital: Regnskap 2016 Regnskap 2015 OMLØPSMIDLER Endring betalingsmidler 418 801 5 033 522 Endring kortsiktige fordringer 1 946 006-4 227 309 Endring premieavvik - - ENDRING OMLØPSMIDLER (A) 2 364 807 806 213 KORTSIKTIG GJELD Endring kortsiktig gjeld (B) -2 623 357-1 324 758 ENDRING ARBEIDSKAPITAL (A-B) -258 550-518 545

Anskaffelse og anvendelse av midler 2016 Anskaffelse og anvendelse av midler: Regnskap Revidert Opprinnelig Regnskap 2016 Budsjett Budsjett 2015 Anskaffelse av midler Inntekter driftsdel (kontoklasse 1) 145 176 771 131 215 385 132 023 385 134 275 250 Inntekter investeringsdel (kontoklasse 0) 440 602 457 000 457 000 240 331 Innbetalinger ved eksterne finanstransaksjoner 822 137 2 514 000 2 514 000 2 811 736 Sum anskaffelse av midler 146 439 510 134 186 385 134 994 385 137 327 317 Anvendelse av midler Utgifter driftsdel (kontoklasse 1) 142 794 737 129 700 085 130 961 085 135 188 518 Utgifter investeringsdel (kontoklasse 0) 2 202 855 2 286 000 2 286 000 1 337 931 Utbetaling ved eksterne finanstransaksjoner 1 525 961 1 622 347 4 250 000 1 493 921 Sum anvendelse av midler 146 523 553 133 608 432 137 497 085 138 020 370 Anskaffelse - anvendelse av midler -84 044 577 953-2 502 700-693 053 Endring i ubrukte lånemidler -174 508 - - 174 508 Endring i arbeidskapital -258 552 577 953-2 502 700-518 545 Avsetninger og bruk av avsetninger: Avsetninger 4 020 939 339 300 339 300 3 535 050 Bruk av avsetninger 2 516 117 187 347 277 000 4 228 103 Til avsetning senere år 1 588 865 - - - Netto avsetninger -84 044 151 953 62 300-693 053 Int overføringer og fordelinger Interne inntekter mv 4 899 669 3 286 000 5 844 000 5 408 294 Interne utgifter mv 4 899 669 3 712 000 3 278 000 5 408 294 Netto interne overføringer - -426 000 2 566 000 0

Investeringsregnskap 2016 Regnskap Revidert Opprinnelig Regnskap 2016 Budsjett Budsjett 2015 Inntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom - - - - Andre salgsinntekter - - - - Overføringer med krav til motytelse - - - - Kompensasjon for merverdiavgift 440 602 457 000 457 000 240 330 Statlige overføringer - - - - Andre overføringer - - - - Renteinntekter, utbytte og eieruttak - - - - Sum inntekter 440 602 457 000 457 000 240 330 Utgifter Lønnsutgifter - - - - Sosiale utgifter - - - - Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon 1 723 724 2 286 000 2 286 000 1 097 600 Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon 38 560 - - - Overføringer 440 571 - - 240 330 Renteutgifter, provisjoner og andre fin.utg. 1 120 - - - Fordelte utgifter - - - - Sum utgifter 2 203 975 2 286 000 2 286 000 1 337 930 Finanstransaksjoner Avdragsutgifter - - - - Utlån - - - - Kjøp av aksjer og andeler 30 347 30 347-13 854 Dekning av tidligere års udekket - - - 1 056 892 Avsetninger til ubundne investeringsfond - - - - Avsetninger til bundne fond - - - - Avsetninger til likviditetsreserve Sum finansieringstransaksjoner 30 347 30 347-1 070 746 Finansieringsbehov 1 793 720 1 859 347 1 829 000 2 168 346 Dekket slik: Bruk av lån 174 508 1 829 000 1 829 000 2 154 492 Mottatte avdrag på utlån - - - - Salg av aksjer og andeler - - - - Overføringer fra driftsregnskapet - - - - Bruk av disposisjonsfond 30 347 30 347-13 854 Bruk av ubundne investeringsfond - - - - Bruk av bundne fond - - - - Bruk av bundne investeringsfond - - Bruk av likviditetsreserve Sum finansiering 204 855 1 859 347 1 829 000 2 168 346 Udekket/udisponert 1 588 865 - - -

Regnskapsskjema 2A - Investering 2016 Regnskap Revidert Opprinnelig Regnskap 2016 Budsjett Budsjett 2015 Investeringer i anleggsmidler 2 203 975 2 286 000 2 286 000 1 337 931 Finanstransaksjoner Kjøp av aksjer og andeler 30 347 30 347-13 854 Avdrag på lån - - - - Dekning av tidligere års udekket - - - 1 056 892 Avsetninger - - - - Årets finansieringsbehov 2 234 322 2 316 347 2 286 000 2 408 677 Finansiert slik: Bruk av lånemidler 174 508 1 829 000 1 829 000 2 154 492 Inntekter fra salg av anleggsmidler - - - - Tilskudd til investeringer - - - - Kompensasjon for merverdiavgift 440 602 457 000 457 000 240 331 Mottatte avdrag på lån og refusjoner - - - - Andre inntekter - - - - Sum ekstern finansiering 615 110 2 286 000 2 286 000 2 394 823 Overført fra driftsregnskapet - - - - Bruk av avsetninger 30 347 30 347-13 854 Sum finansiering 645 457 2 316 347 2 286 000 2 408 677 Udekket/udisponert 1 588 865 - - -

Regnskapsskjema 2B - Investering 2016 Regnskap Revidert Opprinnelig Regnskap 2016 Budsjett Budsjett 2015 2011 IKT infrastruktur 615 030 500 000 500 000 1 337 931 Programvare for nettverksstyring - 196 000 196 000 - Utskifting av lagringsløsning del 2 1 022 498 1 100 000 1 100 000 - Elektronisk arkiv - sikker sone 203 125 100 000 100 000 - Visma moduler økonomi/personal 363 323 390 000 390 000 - Sum 2 203 976 2 286 000 2 286 000 1 337 931

Regnskapsmappe for kommuner og fylkeskommuner Kommune/enhet: Midtre Namdal Samkommune Emne: Noteoppstillinger Utarbeidet dato/sign.: 10.2.2017/HW Hovedreferanser: Forskrift om årsregnskap og årsberetning (for kommuner og fylkeskommuner) (FKR) 5, 12 nr. 3 og 13 Forskrift om særbudsjett, særregnskap og årsberetning for kommunale og fylkeskommunale foretak (FKFR) 10 Kommunal regnskapsstandard (KRS) nr. 6 Noter og årsberetning Arkiv: År: 6.3 2016 Dette skjemaet inneholder forslag til noteoppsett til årsregnskapet. Dette arket gir en innledning og forklaring til bruken av skjemaet, mens de øvrige arkfanene inneholder konkrete forslag til noteoppstillinger. Det er en arkfane per note. Ved å klikke på linkene nedenfor kommer du til de enkelte noteoppstillingene. Forslaget til noteoppstillinger i dette skjemaet skal dekke de krav og anbefalinger som gis i regnskapsforskriften (FKR) og KRS nr. 6. Rekkefølgen følger forslaget til rekkefølge i vedlegg 1 til KRS nr. 6. Et standardisert forslag til noteoppstillinger, som det foreliggende, vil aldri kunne bli dekkende for alle aktuelle forhold i den enkelte kommune. De kommuner som har spesielle forhold som er av vesentlig betydning for å bedømme kommunens økonomiske aktivitet og stilling, må ta inn noter som inneholder informasjon om slike forhold. Generell veiledning til bruk av skjemaet: Forslag til konkret innhold i notene står skrevet med vanlige typer, og de aller fleste bør kunne benytte dette innholdet uforandret. Det som står skrevet med kursiv skrift er kommentarer og veiledning. Dette må den enkelte kommune stryke og ev. erstatte med egen omtale der dette er aktuelt. Rød skrift angir at kommunen må fylle inn videre tekst eller at det foreligger valg hvor kommunen må velge det alternativet som passer den enkelte. Linker til notene: Regnskapsprinsipper og vurderingsregler Organisering av kommunens virksomhet (regnskapsenheter) Kommentar: Note 1: Arbeidskapital Note 2: Ytelser til ledende personer Note 3: Pensjoner Note 4: Anleggsmidler Note 5: Aksjer og andeler i varig eie Note 6: Salg av finansielle anleggsmidler Note 7: Langsiktig gjeld Note 8: Avdrag på lån Note 9: Garantiansvar Note 10: Andre vesentlige forpliktelser Note 11: Finansielle eiendeler og forpliktelser til virkelig verdi Note 12: Avsetning og bruk av fond Note 13: Strykninger og korrigeringer Note 14: Endring av regnskapsprinsipp og regnskapsmessig merforbruk Note 15: Kapitalkonto Note 16: Investeringsoversikt Note 17: Selvkostområder Note 18: Usikre forpliktelser, betingede eiendeler mv Note 19: Vesentlige poster Note 20: Virkning av endring regnskapsprinsipp, estimatendringer og feil Note 21: Etablering og avvikling av KF Note 22: Mellomværende med KF, interkommunale samarbeid mv. Note 23: Interkommunale samarbeid Forskriftsbestemt Forskriftsbestemt Forskriftsbestemt Forskriftsbestemt Forskriftsbestemt Forskriftsbestemt Forskriftsbestemt Forskriftsbestemt Forskriftsbestemt Kan utelates Kan utelates Kan utelates Kan utelates Obligatoriske noter for fylkeskommuner: Note 24: Resultatoppstillinger maritime og offshorerelaterte sikkerhetskurs Note 25: Resultatoppstillinger tannhelsetjenesten Forskriftsbestemt Forskriftsbestemt Kan utelates Kan utelates Obligatoriske noter for KF: Note 26: Fordringer og gjeld til egen kommune, andre KF mv. Note 27: Fordeling av foretakets inntekter og utgifter Note 28: Ytelser til ledende personer Forskriftsbestemt Forskriftsbestemt Forskriftsbestemt

Regnskapsprinsipper og vurderingsregler Kommuneregnskapet er finansielt orientert, og skal vise alle økonomiske midler som er tilgjengelige i året, og anvendelsen av disse. Inntekter og utgifter skal tidsmessig plasseres i det året som følger av anordningsprinsippet. Anordningsprinsippet betyr at alle kjente utgifter, utbetalinger, inntekter og innbetalinger i løpet av året som vedrører kommunens virksomhet skal fremgå av drifts- eller investeringsregnskapet i året enten de er betalt eller ikke. Regnskapet er avlagt i henhold til god kommunal regnskapsskikk, herunder kommunale regnskapsstandarder (KRS) utgitt av Foreningen for god kommunal regnskapsskikk (GKRS). Pensjoner Midtre Namdal Samkommune har siden 1.1.2014 vært juridisk arbeidsgiver for sine ansatte. Pensjonspremie er derfor ført i regnskapet på vanlig måte, med en amortisering på 1 år. Omløpsmidler Omløpsmidlene er vurdert til laveste verdi av anskaffelseskost og virkelig verdi. Samkommunen har ikke markedsbaserte verdipapirer som inngår i en handelsportefølje. Anskaffelseskost Ved lånefinansiering av investeringer er renteutgiftene lagt til anskaffelseskost i samsvar med anbefalt løsning i KRS nr. 2. Kommunens anleggsmidler er aktivert til brutto anskaffelseskost, dette i samsvar med anbefaling til kommunal regnskapsskikk nr 2. Prinsipper: Alle kostnader knyttet til de ulike ordningene i samkommunen fordeles mellom kommunene ut i fra en fordelingsnøkkel. Regnskapet blir gjort opp i balanse og et budsjettavvik blir tilbakeført eller krevd inn fra den enkelte kommune i hht. fordelingsnøkkel og innbyggertall pr. 01.07. i året før regnskapsåret. Kostnader knyttet til barnevernstiltak, blir belastet den enkelte kommune uten bruk av fordelingsnøkkel. Disse tiltakene relateres til den enkelte kommune ut i fra de konkrete behov som oppstår i den enkelte kommune. Kostnader knyttet til tiltak innenfor NAV belastes den enkelte kommune. Dette gjelder kvalifiseringsordningen, økonomisk sosialhjelp og bistand til etablering av bolig.

Note 1 Endring i arbeidskapital Balanseregnskapet : 31.12.2016 31.12.2015 Endring 2.1 Omløpsmidler 24 358 492 21 993 684 2.3 Kortsiktig gjeld 12 017 558 9 394 200 Arbeidskapital 12 340 934 12 599 485-258 550 Drifts- og investeringsregnskapet : Beløp Sum Anskaffelse av midler : Inntekter driftsregnskap 145 176 771 Inntekter investeringsregnskap 440 602 Innbet.ved eksterne finanstransaksjoner 822 137 Sum anskaffelse av midler 146 439 510 146 439 510 Anvendelse av midler : Utgifter driftsregnskap 142 794 737 Utgifter investeringsregnskap 2 202 855 Utbetalinger ved eksterne finanstransaksjoner 1 525 961 Sum anvendelse av midler 146 523 553 146 523 553 Anskaffelse - anvendelse av midler -84 044 Endring ubrukte lånemidler (økning +/reduksjon-) Endring arbeidskapital i drifts-og investeringsregnskap -174 508-258 552 Endring arbeidskapital i balansen -258 550 Differanse (forklares nedenfor) -1 Forklaring til differanse i arb.kapital : Beløp Sum Ikke vesentlig 1 0 0 1 1 Dersom det har vært vesentlige endringer i arbeidskapitalen gjennom året, bør dette forklares nærmere.

Note 2 Antall årsverk og ytelser til ledende personer og revisor Ytelser til ledende personer Lønn og annen godtgjørelse Godtgjørelse for andre verv Tilleggsgodtgjørelse Naturalytelser Administrasjonssjef 775 000 0 0 0 Ordfører 69 108 0 0 0 Antall årsverk i MNS i 2016 er 89,3 Godtgjørelse til revisor Kommunens revisor er Komrev Trøndelag IKS. Samlede godtgjørelser til revisor utgjør kr 162 000,- Dette gjelder både revisjon, rådgivning og andre tjenester. Revisjon omfatter regnskapsrevisjon, forvaltningsrevisjon og diverse attestasjonsoppdrag. Komsek er sekretariat for kontrollutvalget. Godtgjørelse for 2016 utgjør kr 36 100,-

Note 3 Pensjoner Generelt om pensjonsordningene i kommunen Kommunen har kollektive pensjonsordninger i Kommunal Landspensjonskasse (KLP) som sikrer ytelsesbasert pensjon for de ansatte. Pensjonsordningen omfatter alders-, uføre-, ektefelle-, barnepensjon samt AFP/tidligpensjon og sikrer alders- og uførepensjon med samlet pensjonsnivå på 66% sammen med folketrygden. Pensjonene samordnes med utbetaling fra NAV. Premiefond Premiefondet er et fond for tilbakeført premie og overskudd. Eventuelle midler på premiefondet kan bare brukes til fremtidig premiebetaling. Premiefondet fremgår ikke av kommuneregnskapet, men bruk av fondet reduserer faktisk betalte pensjonspremier. 2016 2015 Innestående på premiefond 01.01. -2 672 0 Tilført premiefondet i løpet av året 181 897 226 482 Bruk av premiefondet i løpet av året 181 348 229 154 Innestående på premiefond 31.12. -2 125-2 672 Regnskapsføring av pensjon Etter 13 i årsregnskapsforskriften skal driftsregnskapet belastes med pensjonskostnader som er beregnet ut fra langsiktige forutsetninger om avkastning, lønnsvekst og G-regulering. Pensjonskostnadene beregnes på en annen måte enn pensjonspremien som betales til pensjonsordningen, og det vil derfor normalt være forskjell mellom disse to størrelsene. Forskjellen mellom betalt pensjonspremie og beregnet pensjonskostnad betegnes premieavvik, og skal inntekts- eller utgiftsføres i driftsregnskapet. Premieavviket tilbakeføres igjen neste år. MNS har 1 årig amortisering. Regnskapsføringen av pensjon innebærer et unntak fra de grunnleggende prinsippene for kommuneregnskapet om at alle kjente utgifter og inntekter i året skal tas med i årsregnskapet for vedkommende år (kl 48 nr 2). Regnskapsføringen av premieavvik og amortisering av premieavvik har hatt innvirkning på netto driftsresultat i 2016 ved at regnskapsførte pensjonsutgifter er kr. 1 120 121 høyere enn faktisk betalte pensjonspremier. Bestemmelsene innbærer også at beregnede pensjonsmidler og pensjonsforpliktelser er oppført i balansen som henholdsvis anleggsmidler og langsiktig gjeld. Økonomiske forutsetninger for beregning av pensjonskostnaden Forventet avkastning pensjonsmidler Diskonteringsrente Forventet årlig lønnsvekst Forventet årlig G- og pensjonsregulering KLP 4,60 % 4,00 % 2,97 % 2,20 % Spesifikasjon av samlet pensjonskostnad, premieavvik pensjonsforpliktelser og estimatavvik Spesifikasjon av pensjonskostnad og årets premieavvik 2016 2015 Årets pensjonsopptjening, nåverdi 6 928 726 6 641 079 Rentekostnad av påløpt pensjonsforpliktelse 671 344 444 055 - Forventet avkastning på pensjonsmidlene -487 524-273 785 Administrasjonskostnader 293 994 298 847 Netto pensjonskostnad (inkl. adm.) 7 406 540 7 110 196 Betalt premie i året 6 286 419 5 383 644 Årets premieavvik 1 120 121 1 726 552 Pensjonsmidler, pensjonsforpliktelser og akkumulert 2016 2015 premieavvik Arb.giveravg. Arb.giveravg. Brutto påløpte pensjonsforpliktelser pr.31.12. 17 281 168 881 340 11 371 662 579 955 Pensjonsmidler pr. 31.12. 13 908 317 709 324 8 530 252 435 043 Netto pensjonsforpliktelser pr 31.12. 3 372 851 172 015 2 841 410 144 912 Årets premieavvik 1 120 121 57 126 1 726 552 88 054 Sum gjenstående premieavvik tidligere år (pr. 01.01.) 1 726 552 88 054 1 069 060 54 522 Sum amortisert premieavvik dette året -1 726 552-88 054-1 069 060-54 522 Akkumulert premieavvik pr. 31.12 1 120 121 57 126 1 726 552 88 054 2016 2015 Pensjons- Pensjons- Pensjons- Pensjonsmidler Estimatavvik og planendringer forpliktelser midler forpliktelser Estimatavvik 31.12. dette år 754 343-1 343 023 1 265 370-1 219 572 Virkningen av planendr. etter 13-3 bokstav C 0 0 0 0

Note 4 Anleggsmidler EDB-utstyr, kontormaskiner Anleggsmaskiner mv. Brannbiler, tekniske anlegg Boliger, skoler, veier Adm.bygg, sykehjem mv. Tomteområder Immaterielle eiendeler Anskaffelseskost 01.01 7 880 082 7 880 082 Årets tilgang 2 202 855 2 202 855 - herav overført fra egne KF 0 Årets avgang 0 - herav overført til egne KF 0 Anskaffelseskost 31.12 10 082 937 0 0 0 0 0 0 10 082 937 Akk avskrivninger 31.12-4 876 538-4 876 538 Netto akk. og rev. nedskrivninger 0 Akk. avskr. og nedskr. 31.12. 0 Bokført verdi pr. 31.12 5 206 399 0 0 0 0 0 0 5 206 399 Herav finansielle leieavtaler 0 0 0 0 0 0 0 0 Årets avskrivninger -1 389 970 0 0 0 0 0 0-1 389 970 Årets nedskrivninger 0 0 0 0 0 0 0 0 Årets reverserte nedskrivninger 0 0 0 0 0 0 0 0 SUM Tap ved salg av anleggsmidler 0 0 0 0 0 0 0 0 Gevinst ved salg av anleggsmidler 0 0 0 0 0 0 0 0 Økonomisk levetid 5 år 10 år 20 år 40 år 50 år Avskrivningsplan Lineær Lineær Lineær Lineær Lineær Ingen avskr. Ved nedskrivning av anleggsmidler skal det opplyses om forutsetningene som er lagt til grunn for nedskrivningen, herunder årsak til nedskrivning og hvordan virkelig verdi er fastsatt.

Note 5 Aksjer og andeler i varig eie Henvisning Eventuell Balanseført Balanseført Eierandel i markeds- verdi verdi Selskapets navn balansen selskapet verdi 31.12.2016 31.12.2015 Egenkapitaltilskudd KLP 22141000 0 % kr - kr 45 999 kr 15 652 Sum kr - kr 45 999 kr 15 652

Note 7 Langsiktig gjeld Fordeling av langsiktig gjeld: 31.12.2016 31.12.2015 Neste års avdrag Gj.snittlig gjenstående løpetid (år) Gjeldsbrevslån/banklån 2 678 948 3 542 958 864 010 2 Obligasjonslån 0 0 0 0 Sertifikatlån 0 0 0 0 Husbanklån 0 0 0 0 Finansielle leieavtaler 0 0 0 0 Sum bokført langsiktig gjeld 2 678 948 3 542 958 864 010 0 0 Langsiktig gjeld i særregnskap 0 0 0 0 Sum bokført langsiktig gjeld i særregnskap 0 0 Kommunens samlede eksterne lånegjeld 2 678 948 3 542 958 Langs.gjeld Gj.sn. Fordeling av langsiktig gjeld etter rentebetingelser 31.12.2016 rente Langsiktig gjeld med fast rente : kr - 0,00 % Langsiktig gjeld med flytende rente : kr 2 678 948 1,70 %

Note 8 Avdrag på lån Avdrag på lån til investeringer i varige driftsmidler Kommunen beregner minste tillatte avdrag jf. kommuneloven (koml) 50 nr. 7, ved å : beregne minste tillatte avdrag på lån etter en forenklet formel. Avskrivningene beregnes som sum langsiktig gjeld dividert på sum anleggsmidler (jf. koml 50 nr. 1 og 2) mulitplisert med årets avskrivninger i driftsregnskapet. Denne forenklede formelen gir et minstekrav til avdrag som tilsvarer avskrivninger (kapitalslitet) på lånefinansierte anleggsmidler. Forholdet mellom betalte avdrag om minimumsavdrag 2016 2015 Utgiftsførte avdrag i driftsregnskapet 864 010 894 165 Bergnet minimumsavdrag 1 120 880 682 892 Avvik -256 870 211 273 Avdrag på lån til videre utlån og forskotteringer Mottatte avdrag på videreutlån og forskotteringer skal uavkortet benyttes til nedbetaling av kommunens innlån. Eventuelle mottatte avdrag som ikke er benyttet til nedbetaling av gjeld avsettes til avdragsfond (bundet investeringsfond) Jf. også KRS nr. 3 Lån, opptak, avdrag og refinansiering punkt 3.4 nr. 2. 2016 2015 Mottatte avdrag på startlån 0 0 Utgiftsførte avdrag i investeringsregnskapet 0 0 Avsetning til/bruk av avdragsfond 0 0 Saldo avdragsfond 31.12. 0 0

Note 10 Andre vesentlige forpliktelser Opplyse om langsiktige forpliktelser utover langsiktig gjeld som har vesentlig betydning for kommunens drifsregnskap fremover. F.eks. leasingavtaler, langsiktige leieavtaler og avtaler om drift av kommunale tjenester. MNS leier biler fra Namsos kommune, med en varighet på 10 år. I tillegg er det leid bilder fra Europcar og Bilpartner. Regnskap 2016 viser totalt kr 480 473,- til dette formålet. Oversikt over langsiktige husleieavtaler: (tall fra 2014) Virksomhet Lokalitet Avtalepart Kontraktens varighet Husleie inkl. fellesutgifter Noter MNS Legevakt Legevakt Namsos sykehus Helse Nord-Trøndelag HF 180 204 vi MNS, Adm. KommuneoverleNamdalshagen NiB 01.09.2020 558 000 i MNS Utvikling, Fosnes Kommunehuset Fosnes Fosnes kommune - 37 410 ii Barnevern Familiens Hus Namsos kommune 01.01.2017 1 298 233 PPT Familiens Hus Namsos kommune 01.01.2017 1 058 079 NAV, Namsos Hansen-gården Siva Namsos Eiendom 05.11.2017 831 535 iii NAV, Fosnes Kommunehuset Fosnes Fosnes kommune 01.01.2014 60 533 NAV, Overhalla Kommunehuset, Overhalla Overhalla kommune 31.05.2023 267 800 NAV, Namdalseid Samfunnshuset, Namdalseid Namdalseid kommun 01.08.2018 78 333 L&R og Skatteoppkreveren CG7 MAVI XI AS 01.04.2018 513 233 iv M&L Overhalla Servicebygget NLR Namdal - 187 200 M&L Namdalseid Kommunehuset Namdalseid kommun 6 mnd 104 900 M&L Namdalshagen Namdalshagen NiB 01.09.2020 15 000 IKT Namsos brannstasjon- serverr Namsos kommune 01.01.2021 32 660 v Sum 5 223 120 [i] Inkl. strøm, felleskostnader, tilgang møteromsavdeling, kantine, vask av lokaler. Fordeling husleie: 412 500, kantine, 13.500, strøm 69 000, vask 17 500, felleskostnad 45 500. [ii] Inkl. strøm, felleskostnader, tilgang møterom, vask av lokaler. Har ikke hjemmel for regulering av husleie i avtalen [iii] Lys, varme, kjøling (strøm) 56 800,- Renhold 122 525,- Vakthold 14 210,- Vaktmestertjenester 24 500,- Avfallshåndtering 24 500,- Beløpet er kommunal andel (71/29) Totalt areal er 1120m2 [iv] Inkl felleskostnader, strøm, renhold 98 000,- [v] Inkl 9748,- i strøm (vi) Husleie 15 017,- pr mnd, i tillegg kommer 23 686,- ref lønn og sos utg pr mnd

Note 12 Avsetning og bruk av fond Beholdning 01.01. Avsetninger Bruk av fond i driftsregnskapet Bruk av fond i inv.regnskapet Beholdning 31.12. Disposisjonsfond kr 106 067 kr - kr - kr (30 347) kr 75 720 Bundne driftsfond kr 12 306 398 kr 4 020 938 kr (2 485 770) kr - kr 13 841 566 Ubundne investeringsfond kr - kr - kr - kr - Bundne investeringsfond kr 12 510 kr - kr - kr 12 510 Samlede avsetninger og bruk av avsetninger kr 12 424 975 kr 4 020 938 kr (2 485 770) kr (30 347) kr 13 929 796 Bruk av og avsetning til fond i driftsregnskapet Beholdning 01.01. Avsetninger Bruk av fond Beholdning 31.12. Disposisjonsfond Regnskapsskjema 1A Disposisjonsfond kr 106 067 kr - kr (30 347) kr 75 720 Opprinnelig budsjett kr - kr - Justert budsjett kr - kr - Regnskapsskjema 1B kr - kr - kr - kr - Sum disposisjonsfond regnskapsskjema 1B kr - kr - kr - kr - Bundne driftsfond Regnskapsskjema 1A Bundne driftsfond kr - kr - kr - kr - Opprinnelig budsjett kr - kr - Justert budsjett kr - kr - Regnskapsskjema 1B kr - kr - kr - kr - Sum bundne driftsfond regnskapsskjema 1B kr - kr - kr - kr - Overføring til investeringsregnskapet Regnskapsskjema 1A Overføring til investeringsregnskapet kr - kr - Opprinnelig budsjett kr - kr - Justert budsjett kr - kr - Regnskapsskjema 1B kr - kr - kr - kr - Sum overf. til inv.regnskapet regnskapsskjema 1B kr - kr - kr - kr - Bundne fond Beholdning 01.01. Avsetninger Bruk av fond Beholdning 31.12. Bundne driftsfond Bundne driftsfond kr 12 306 398 kr 4 020 938 kr (2 485 770) kr 13 841 568 Sum kr 12 306 398 kr 4 020 938 kr (2 485 770) kr 13 841 568 Bundne investeringsfond Bundne investeringsfond kr 12 510 kr - kr - kr 12 510 Sum kr 12 510 kr - kr - kr 12 510

Note 15 Kapitalkonto Saldo 01.01. kr (1 945 605) Økning av kapitalkonto (kreditposteringer) Aktivering av fast eiendom og anlegg kr - Reversert nedskrivning av fast eiendom og anlegg kr - Aktivering av utstyr, maskiner og transportmidler kr 2 202 855 Kjøp av aksjer og andeler kr - Reversert nedskrivning av aksjer og andeler kr - Utlån kr - Aktivert egenkapitalinnskudd pensjonskasse kr 30 347 Avdrag på eksterne lån kr 864 010 Økning pensjonsmidler kr 5 378 065 Reduksjon pensjonsforpliktelser kr - Reduksjon av kapitalkonto (debetposteringer) Avgang fast eiendom og anlegg kr - Av- og nedskriving av fast eiendom og anlegg kr - Avgang utstyr, maskiner og transportmidler kr - Av- og nedskrivning av utstyr, maskiner og transportmidler kr 1 389 970 Avgang aksjer og andeler kr - Nedskrivning av aksjer og andeler kr - Avdrag på utlån kr - Avskrivning utlån kr - Reduksjon egenkapitalinnskudd pensjonskasse kr - Bruk av midler fra eksterne lån kr 174 508 Reduksjon pensjonsmidler Økning pensjonsforpliktelser kr 5 936 610 Urealisert kurstap utenlandslån kr - Saldo 31.12. kr (971 416)

Note 16 Investeringsprosjekter Vedtatt utgiftsramme Regnskapsført tidligere år Regnskapsført i år Årets budsjett Sum regnskapsført Gjenstår av utgiftsramme Prosjekt IKT infrastruktur 500 000-615 030 500 000 615 030-115 030 Programvare for nettverksstyring 196 000 - - 196 000-196 000 Utskifting av lagringsløsning del 2 1 100 000-1 022 498 1 100 000 1 022 498 77 502 Elektronisk arkiv - sikker sone 100 000-203 125 100 000 203 125-103 125 Visma moduler økonomi/personal 390 000-363 323 390 000 363 323 26 677 Sum 2 286 000-2 203 976 2 286 000 2 203 976 82 024

Note 19 Spesifikasjon av vesentlige poster og transaksjoner Uvanlige og vesentlige poster som er sentrale for å forstå og analysere regnskapet skal spesifiseres. Dette kan være vesentlige enkeltposter som for eksempel kundefordringer, andre fordringer, utlån og kortsiktig gjeld. Det kan også være vesentlige transaksjoner som inntektsførte tilskudd i driftsregnskapet som er avsatt til fond, salg av aksjer, utskilling av del av virksomheten i kommunale foretak, AS eller lignende. Salg til kommuner Ordning Regnskap Brutto omsetning Salg Salg i % av brutto oms Politisk 512 144 2 423 980-0 % Administrasjon 1 413 856 2 545 215 63 677 3 % Skatteoppkreveren 1 724 795 3 192 542 1 048 000 33 % Informasjonsteknologi og kvalitet 3 687 314 4 991 601 567 000 11 % IT fagsystemer 2 869 132 4 474 458 769 000 17 % Kalk renter og avskrivninger - 1 417 763 181 000 0 % Sentralbord 850 000 850 000-0 % MNS Lønn og regnskap 7 588 227 10 698 334 1 337 100 12 % PPT 8 774 633 11 953 999 715 000 6 % Barnevern 44 118 051 53 121 709 515 000 1 % Legevakt 1 614 012 2 665 680 628 000 24 % Kommuneoverlegen 1 578 250 3 058 111 66 693 2 % NAV 16 145 071 22 517 575-0 % Utviklingsavdelingen 2 659 039 6 385 316 282 817 4 % Miljø- og landbruksforvaltningen 5 683 431 2 917 367 183 124 6 % Finans -16 558 229 108-0 % Sum 99 201 397 133 442 759 6 356 411 5 %

Note 20 Virkning av endring av regnskapsprinsipper, regnskapsestimater og korrigering av tidligere års feil Vi har vurdert dette til ikke å være en aktuell note i regnskapet for 2016.

Note 21 Etablering/avvikling av KF Vi har vurdert dette til ikke å være en aktuell note i regnskapet for 2016.

Note 22 Fordringer og gjeld til kommunale foretak, samarbeid og samkommune jf. kommuneloven 27, kap. 5B og kap. 11 31.12. 2016 31.12. 2015 Kommunal virksomhet - navn: Fordringer Gjeld Fordringer Gjeld Kortsiktige poster Fosnes kr 199 509 kr 310 180 Overhalla kr 58 655 kr 177 196 Namsos kr 7 124 859 kr 5 086 822 Namdalseid kr 738 526 kr 342 883 Lina-kommunene kr 297 623 kr 409 509 Sum kortsiktige poster kr 7 124 859 kr 1 294 313 kr 5 264 018 kr 1 062 572 Langsiktige poster kr - kr - kr - kr - kr - kr - kr - kr - kr - kr - kr - kr - Sum langsiktige poster kr - kr - kr - kr -

Note 23 Interkommunalt samarbeid etter kommuneloven 27 Vi har vurdert dette til ikke å være en aktuell note i regnskapet for 2016.

Regnskap 2016 Fordelingsnøkler Kommune Namsos Overhalla Namdalseid Fosnes Sum Innbyggertall pr 01.07.2015 13 046 3 785 1 629 628 19 088 Deltakeransvar 53,6 23,1 14,8 8,7 100 Elevtall Antall landbruk 01.08.2015 01.08.2015 1 691 64 509 136 190 98 61 27 2 451 325 Regnskap Fordelingsnøkkel Ordning Regnskap Namsos Overhalla Namdalseid Fosnes Sum Likt Innbygg Andre Skatteoppkrever 1 724 795 1 104 075 350 932 175 597 94 191 1 724 795 10 % 90 % Utviklingsavdeling 2 659 039 1 241 061 596 013 445 843 376 121 2 659 039 50 % 50 % Miljø og landbruk 5 683 431 1 810 507 2 065 468 1 406 588 400 868 5 683 431 25 % 75 % IT 3 687 314 1 720 991 826 497 618 255 521 571 3 687 314 50 % 50 % Lønn og regnskap 7 588 227 4 363 986 1 602 778 959 958 661 505 7 588 227 25 % 75 % Barnevernadm. 13 345 394 8 542 646 2 715 293 1 358 660 728 795 13 345 394 10 % 90 % Barnevernstiltak, 24400 3 462 302 2 457 575 487 996 482 985 33 746 3 462 302 100 % Barnevernstiltak, 25100 3 496 524 2 967 022 218 969 314 508-3 974 3 496 524 100 % Barnevernstiltak, 25200 23 813 831 17 150 666 3 123 205 1 976 229 1 563 731 23 813 831 100 % Legevakt 1 614 012 823 275 353 429 244 047 193 262 1 614 012 40 % 60 % Kommuneoverlege 1 578 250 805 033 345 598 238 639 188 980 1 578 250 40 % 60 % Politisk 512 144 239 034 114 795 85 872 72 443 512 144 50 % 50 % Administrasjon 1 413 856 659 893 316 910 237 062 199 990 1 413 856 50 % 50 % Sentralbord 850 000 488 835 179 536 107 530 74 099 850 000 25 % 75 % Økonomisyst 1 033 518 482 377 231 659 173 291 146 191 1 033 518 50 % 50 % Sak-/arkivsystem 405 012 189 032 90 782 67 909 57 289 405 012 50 % 50 % PLO-system 957 207 446 760 214 554 160 496 135 397 957 207 50 % 50 % Kartsamarbeid 473 395 220 949 106 110 79 375 66 962 473 395 50 % 50 % NAV administrasjon 8 093 071 5 180 532 1 646 640 823 935 441 964 8 093 071 10 % 90 % NAV tiltak, 27600 2 376 595 1 572 321 804 273 - - 2 376 595 100 % NAV tiltak, 28100 5 675 406 4 632 691 703 473 271 234 68 007 5 675 406 100 % NAV tiltak, 28300 - - - - - - 100 % Kalk renter og avskrivninger - - - - - - 50 % 50 % Finans -16 557-7 728-3 711-2 776-2 342-16 557 50 % 50 % PPT 8 774 633 5 667 800 1 859 374 831 549 415 909 8 774 633 10 % 90 % Sum 99 201 398 62 759 335 18 950 572 11 056 785 6 434 707 99 201 398 Budsjett Ordning Budsjett Namsos Overhalla Namdalseid Fosnes Sum Skatteoppkrever 2 183 000 1 398 000 444 000 222 000 119 000 2 183 000 Utviklingsavdeling 2 683 000 1 253 000 601 000 450 000 379 000 2 683 000 Miljø og landbruk 6 597 000 2 102 000 2 397 000 1 633 000 465 000 6 597 000 IT 3 982 000 1 858 000 893 000 668 000 563 000 3 982 000 Lønn og regnskap 7 879 000 4 531 000 1 664 000 997 000 687 000 7 879 000 Barnevernadm. 14 061 000 9 000 000 2 861 000 1 432 000 768 000 14 061 000 Barnevernstiltak, 24400 3 149 000 2 000 000 500 000 500 000 149 000 3 149 000 Barnevernstiltak, 25100 4 267 000 3 300 000 400 000 466 000 101 000 4 267 000 Barnevernstiltak, 25200 21 111 000 13 620 000 3 387 000 2 654 000 1 450 000 21 111 000 Legevakt 1 563 000 798 000 342 000 236 000 187 000 1 563 000 Kommuneoverlege 1 608 000 820 000 352 000 243 000 193 000 1 608 000 Politisk 902 000 421 000 202 000 151 000 128 000 902 000 Administrasjon 1 603 000 748 000 359 000 269 000 227 000 1 603 000 Sentralbord 900 000 518 000 190 000 114 000 78 000 900 000 Økonomisyst 1 139 000 531 000 255 000 191 000 162 000 1 139 000 Sak-/arkivsystem 480 000 224 000 108 000 80 000 68 000 480 000 PLO-system 1 030 000 481 000 231 000 173 000 145 000 1 030 000 Kartsamarbeid 435 000 202 000 98 000 73 000 62 000 435 000 NAV administrasjon 8 328 000 5 331 000 1 694 000 848 000 455 000 8 328 000 NAV tiltak, 27600 3 183 000 1 972 000 904 000 185 000 122 000 3 183 000 NAV tiltak, 28100 5 948 000 4 229 000 1 258 000 269 000 192 000 5 948 000 NAV tiltak, 28300 - - - - - - Kalk renter og avskrivninger - - - - - - Finans 927 000 433 000 208 000 155 000 131 000 927 000 PPT 8 646 000 5 585 000 1 832 000 819 000 410 000 8 646 000 Sum 102 604 000 61 355 000 21 180 000 12 828 000 7 241 000 102 604 000

Avvik Ordning Namsos Overhalla Namdalseid Fosnes Sum Skatteoppkrever -293 925-93 068-46 403-24 809-458 205 Utviklingsavdeling -11 939-4 987-4 157-2 879-23 961 Miljø og landbruk -291 493-331 532-226 412-64 132-913 569 IT -137 009-66 503-49 745-41 429-294 686 Lønn og regnskap -167 014-61 222-37 042-25 495-290 773 Barnevernadm. -457 354-145 707-73 340-39 205-715 606 Barnevernstiltak, 24400 457 575-12 004-17 015-115 254 313 302 Barnevernstiltak, 25100-332 978-181 031-151 492-104 974-770 476 Barnevernstiltak, 25200 3 530 666-263 795-677 771 113 731 2 702 831 Legevakt 25 275 11 429 8 047 6 262 51 012 Kommuneoverlege -14 967-6 402-4 361-4 020-29 750 Politisk -181 966-87 205-65 128-55 557-389 856 Administrasjon -88 107-42 090-31 938-27 010-189 144 Sentralbord -29 165-10 464-6 470-3 901-50 000 Økonomisyst -48 623-23 341-17 709-15 809-105 482 Sak-/arkivsystem -34 968-17 218-12 091-10 711-74 988 PLO-system -34 240-16 446-12 504-9 603-72 793 Kartsamarbeid 18 949 8 110 6 375 4 962 38 395 NAV administrasjon -150 468-47 360-24 065-13 036-234 930 NAV tiltak, 27600-399 679-99 727-185 000-122 000-806 405 NAV tiltak, 28100 403 691-554 527 2 234-123 993-272 594 NAV tiltak, 28300 - - - - - Kalk renter og avskrivning - - - - - Finans -440 728-211 711-157 776-133 342-943 557 PPT 82 800 27 374 12 549 5 909 128 633 Sum 1 404 335-2 229 428-1 771 215-806 293-3 402 602

Kontrollutvalget SAKSPROTOKOLL SAK 007/17 KONTROLLUTVALGETS UTTALELSE TIL MIDTRE NAMDAL SAMKOMMUNES ÅRSREGNSKAP 2016 Saksgang Møtedato Saksbehandler Saksnr. Arkiv Kontrollutvalget 06.04.2017 Einar Sandlund 007/17 434-1799-5.3 Samkommunestyret Kontrollutvalgets vedtak 1. Kontrollutvalget tar Midtre Namdal samkommunes årsberetning for 2016 til orientering. 2. Kontrollutvalget vedtar vedlagte forslag til uttalelse til samkommunestyret vedrørende Midtre Namdal samkommunes årsregnskap for 2016. 3. Kontrollutvalgets uttalelse sendes samkommunestyret for fremleggelse i forbindelse med behandlingen av årsregnskapet

SAKSBEHANDLING/SAKSGANG Saksbehandlers forslag til vedtak: 1. Kontrollutvalget tar Midtre Namdal samkommunes årsberetning for 2016 til orientering. 2. Kontrollutvalget vedtar vedlagte forslag til uttalelse til samkommunestyret vedrørende Midtre Namdal samkommunes årsregnskap for 2016. 3. Kontrollutvalgets uttalelse sendes samkommunestyret for fremleggelse i forbindelse med behandlingen av årsregnskapet. Behandling Adm.sjef, regnskapssjef og revisor orienterte om hhv. sitt arbeid vedr. regnskapet. Forslag i møtet: Ingen Avstemming: Enstemmig Endelig vedtak: 1) Kontrollutvalget tar Midtre Namdal samkommunes årsberetning for 2016 til orientering. 2) Kontrollutvalget vedtar vedlagte forslag til uttalelse til samkommunestyret vedrørende Midtre Namdal samkommunes årsregnskap for 2016. 3) Kontrollutvalgets uttalelse sendes samkommunestyret for fremleggelse i forbindelse med behandlingen av årsregnskapet. Vedlegg 1. Forslag til uttalelse til Midtre Namdal samkommunes årsregnskap for 2016. 2. Revisjonsberetning for 2016, KomRev Trøndelag IKS 3. Revisjonsnotat 2016, KomRev Trøndelag IKS 4. Midtre Namdal samkommunes årsregnskap for 2016 5. Midtre Namdal samkommunes årsberetning for 2016 Ikke trykte vedlegg 1. Kommuneloven med forskrifter Saksopplysninger Årsregnskapets funksjon er å gjøre rede for tilgangen på og anvendelsen av de midlene som er stilt til rådighet. Årsregnskapet må sees i sammenheng med kommunens årsmelding - hvor det også redegjøres for arbeidet gjennom året og hva som er oppnådd. Sammen er derfor disse blant de viktigste dokumentene en kommune avgir i løpet av året. Årsregnskapet for 2016 Årsregnskapet for 2016 er gjort opp i balanse og viser kr. 99 201 398.- til fordeling drift.

Driftsregnskapet nøkkeltall Regnskap 2016 Budsjett 2016 Regnskap 2015 Til fordeling drift 99 201 398 102 604 000 95 640 244 Netto driftsresultat 1 535 169 182 300-1 736 090 Bruk av tidligere års avsetninger 2 485 770 157 000 4 214 248 Årets avsetninger - 4 020 939-339 300-2 478 158 Regnskapsmessig overskudd / mindreforbruk 0 0 0 Revisjonsnotatet opplyser at samkommunen fortsatt mangler finansreglement. Det opplyses også at det betalt kr. 256 870.- for lite i forhold til minste tillate avdrag etter forenklet metode. Dette er på kr. 1 120 881.-. Investeringsregnskapet 2016 Dette regnskapet viser et finansieringsbehov på kr 2 234 975.- og hvor kr 1 588 865.- står udekket. Årsberetningen for 2016 I årsberetning for 2016 blir det redegjort for samkommunens drift og aktivitet gjennom året. Se vedlagte årsberetning for Midtre Namdal samkommune for 2016. Revisjon Revisjonen skal planlegges, gjennomføres og rapporteres slik lov, forskrift og god kommunal revisjonsskikk krever. Revisor skal også vurdere risikoen for at det kan foreligge feilinformasjon i årsregnskapet som følge av misligheter og feil. Midtre Namdal samkommunes årsregnskap er revidert av KomRev Trøndelag IKS. Revisor tilfredsstiller de krav som er stilt i kommunelovens 78 og 79 og i forskrift om revisjon i kommuner og fylkeskommuner. Dersom revisor avdekker mangler eller svakheter gjennom revisjonen av regnskapet, vil revisor etter en fast og innarbeidet praksis sende et revisjonsnotat til administrasjonssjefen med kopi til kontrollutvalget. Forhold som tas opp i et revisjonsnotat er av mindre vesentlig betydning, og vektlegges ikke ved vurderingen av hvorvidt regnskapet kan godkjennes eller ikke. Enkelte forhold anser lovgiver som så vesentlige at revisor skriftlig skal påpeke dem overfor kontrollutvalget, med kopi til administrasjonssjefen. Jf. forskrift om revisjon 4: 1. «mangler ved plikten til å sørge for ordentlig og oversiktlig registrering og dokumentasjon av regnskapsopplysninger, 2. feil og mangler ved organiseringen av den økonomiske internkontrollen, 3. misligheter, 4. feil som kan medføre feilinformasjon i årsregnskapet, 5. om det ikke er redegjort for vesentlige avvik mellom beløpene i den revisjonspliktiges årsregnskap og regulert budsjett slik det fremstår etter gyldige vedtak/endringer fattet på riktig beslutningsnivå, 6. begrunnelse for manglende underskrift ved bekreftelser overfor offentlige myndigheter som gis i henhold til lov eller forskrift, og 7. begrunnelse for å si fra seg oppdrag etter 16.»

Slike brev skal nummereres fortløpende, og omtales gjerne som nummererte brev. Kontrollutvalget har plikt til å påse at påpekninger som nevnt i nummerte brev bli fulgt opp og utbedret. Samkommunen vil på sin side ha en tilsvarende plikt til å utbedre de påpekte mangler og svakheter. Ved vesentlige mangler og svakheter ved økonomiarbeidet og regnskapsføringen (årsregnskapet), vil revisor måtte avgi sin revisjonsberetning med forbehold for virkningen av disse. Er summen av avdekkede feil omfattende vil revisor ikke kunne anbefale at regnskapet blir godkjent slik det foreligger (negativ revisjonsberetning). Revisors beretning 2016 For 2016 har revisjonen avgitt beretning 17.03.2017. Beretningen er avgitt uten merknader og forbehold. Kontrollutvalgets uttalelse Kontrollutvalget skal avgi uttalelse til kommunens årsregnskap. Det vises her til forskrift om kontrollutvalg 7, hvor det bl.a. heter: Når kontrollutvalget er blitt forelagt revisjonsberetningen fra revisor, skal utvalget avgi uttalelse om årsregnskapet før det vedtas av kommunestyret eller fylkestinget. Uttalelsen avgis til kommunestyret eller fylkestinget. Kopi av uttalelsen skal være formannskapet / kommunerådet eller fylkesutvalget / fylkesrådet i hende tidsnok til at det kan tas hensyn til den før dette organet avgir innstilling om årsregnskapet til kommunestyret / fylkestinget. Vurdering Saksbehandler viser til revisor sin avgitte beretning. Revisjonsberetningen er avgitt uten forbehold og presiseringer. Saksbehandler gjør kontrollutvalget oppmerksom på at revisjonsnotatet sier det fortsatt mangler finansreglement, noe som også er påpekt tidligere år, at betalte låneavdrag er mindre enn minste tillatte beregningsmåte og investeringsregnskapet er oppgjort med et udekket finansieringsbehov på kr 1 588 865.-. Det anbefales at kontrollutvalget avgir en uttalelse i tråd med forslaget gitt i vedlegg. Kontrollutvalget har imidlertid anledning til å knytte kommentarer opp mot årsregnskapet og årsberetningen.

Midtre Namdal samkommune Administrasjonssjefen Saksmappe: 2017/570-2 Saksbehandler: Ingvill Dahl Saksframlegg Kontrollutvalgets årsrapport 2016 Utvalg Utvalgssak Møtedato Midtre Namdal samkommune - Komite plan og økonomi 3/17 24.04.2017 Midtre Namdal samkommunestyre 10/17 28.04.2017 Kontrollutvalgets innstilling Midtre Namdal samkommunestyre tar Kontrollutvalgets årsrapport for 2016 til orientering. Hjemmel for vedtaket er:

Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat I 19.01.2017 Oversendelse av saksprotokoll Kontrollutvalget S 23.01.2017 Kontrollutvalgets årsrapport 2016 KomSek Trøndelag IKS Vedlegg: 1 Kontrollutvalgets årsrapport 2016 Saksopplysninger / vurdering Saken ble behandlet i Kontrollutvalget i sak 004/17. Årsrapporten følger vedlagt.

Midtre Namdal samkommune Administrasjonssjefen Saksmappe: 2016/9889-2 Saksbehandler: Ingvill Dahl Saksframlegg Kontrollutvalgets årsplan 2017 Utvalg Utvalgssak Møtedato Midtre Namdal samkommune - Komite plan og økonomi 4/17 24.04.2017 Midtre Namdal samkommunestyre 11/17 28.04.2017 Administrasjonssjefens innstilling Midtre Namdal samkommunestyre tar Kontrollutvalgets årsplan 2017 til orientering. Hjemmel for vedtaket er:

Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat I 23.11.2016 Oversendelse av saksprotokoll fra Kontrollutvalget KomSek Trøndelag IKS Vedlegg: 1 Saksprotokoll 021-16 2 Kontrollutvalgets årsplan 2017 Saksopplysninger / vurdering Det vises til vedlagte sak 021/16 Kontrollutvalgets årsplan for 2017.

Kontrollutvalget SAKSPROTOKOLL SAK 021/16 KONTROLLUTVALGETS ÅRSPLAN 2017 Saksgang Møtedato Saksbehandler Saksnr. Arkiv Kontrollutvalget 23.11.2016 Einar Sandlund 021/16 434-1799-5.3 Kontrollutvalgets vedtak: 1. Kontrollutvalget vedtar det fremlagte forslag til Kontrollutvalgets møteplan / årsplan for sin virksomhet i 2017 med slik endringer: Møtet 26.01.17 flyttes til 19.01. Besøk samkommunal enhet flyttes til senere møte. Aprilmøtet kan bli flyttet pga. regnskapsavslutningen. 2. Kontrollutvalgets årsplan oversendes samkommunestyret til orientering

SAKSBEHANDLING/SAKSGANG Saksbehandlers forslag til vedtak: 1. Kontrollutvalget vedtar det fremlagte forslag til Kontrollutvalgets møteplan / årsplan for sin virksomhet i 2017. 2. Kontrollutvalgets årsplan oversendes samkommunestyret til orientering. Behandling Forslag i møtet: Omforent tilleggsforslag: Møtet 26.01.17 flyttes til 19.01. Besøk samkommunal enhet flyttes til senere møte. Aprilmøtet kan bli flyttet pga. regnskapsavslutningen. Avstemming: Enstemmig Endelig vedtak: 1. Kontrollutvalget vedtar det fremlagte forslag til Kontrollutvalgets møteplan / årsplan for sin virksomhet i 2017 med slik endringer: Møtet 26.01.17 flyttes til 19.01. Besøk samkommunal enhet flyttes til senere møte. Aprilmøtet kan bli flyttet pga. regnskapsavslutningen. 2. Kontrollutvalgets årsplan oversendes samkommunestyret til orientering Vedlegg Forslag til Kontrollutvalgets årsplan/møteplan for 2017. Ikke trykte vedlegg 1. Gjeldende plan for forvaltningsrevisjon. 2. Gjeldende plan for selskapskontroll. 3. Kommuneloven. 4. Forskrift om kontrollutvalg. Saksopplysninger Forslag til kontrollutvalgets møteplan / årsplan for 2017 følger vedlagt denne saken. Årsplanen for 2017 samler kontrollutvalgets planer for sin virksomhet og er utarbeidet på et overordnet nivå. Planen inneholder derfor ikke en detaljert beskrivelse av kontrollutvalgets virksomhet. Det legges opp til 4 møter i 2017, samme antall som i planen for inneværende år. Utkast til årsplan må ses på som en skisse over de aktiviteter kontrollutvalget vil ta for seg i løpet av året, se også vedlegg til årsplanen. Kontrollutvalget bør alltid innenfor planen ha rom til å omprioritere dersom vanskelige eller viktige saker skulle komme frem gjennom revisors arbeid eller på annen måte. Av viktige dokumenter som ligger til grunn for årsplanen er Plan for forvaltningsrevisjon og Plan for selskapskontroll. Årsplanen skal ikke vedtas av samkommunestyret, men sendes kommunestyret til orientering. Saken legges med dette frem til drøfting i kontrollutvalget.

Årsplan for 2017 Vedtatt av kontrollutvalget i møtet den 23.11.2016, sak 021/16 Postboks 2564, 7735 Steinkjer Telefon 74 11 14 76 E post: post@komsek.no Web: www.komsek.no KONTROLLUTVALGETS ÅRSPLAN FOR 2017 SIDE 1 AV 6

INNHOLDSFORTEGNELSE 1 KONTROLLUTVALGET... 3 1.1 KONTROLLUTVALGETS HJEMMEL... 3 1.2 KONTROLLUTVALGETS ANSVAR... 3 2 KONTROLLUTVALGETS ARBEIDSOMRÅDE... 4 3 KONTROLLUTVALGETS VIRKSOMHET... 4 3.1 MØTER I KONTROLLUTVALGET... 4 3.2 REGNSKAPSREVISJON... 4 3.3 FORVALTNINGSREVISJON... 4 3.4 SELSKAPSKONTROLL... 4 3.5 ANDRE OPPGAVER... 4 3.5.1 GJENNOMGANG AV MØTEPROTOKOLLER... 4 3.5.2 BEFARING/BESØK... 5 3.5.3 ORIENTERING FRA POLITISK OG ADMINISTRATIV LEDELSE... 5 3.5.4 BESTILLING FRA SAMKOMMUNESTYRET... 5 3.5.5 HENVENDELSER FRA PUBLIKUM... 5 3.5.6 TILSYN MED REVISJONEN... 5 3.5.7 RAPPORTERING... 5 4 KONTROLLUTVALGETS BUDSJETT 2017... 5 5 PLAN FOR MØTEVIRKSOMHETEN I 2017... 5 KONTROLLUTVALGETS ÅRSPLAN FOR 2017 SIDE 2 AV 6

INNLEDNING Samkommunestyret har det øverste tilsyn med forvaltningen i samkommunen, og kan forlange enhver sak lagt fram for seg til orientering eller avgjørelse. De kan omgjøre vedtak av andre organer eller administrasjonen i samme utstrekning som disse kunne omgjøre vedtaket selv. Samkommunestyret skal påse at samkommunens regnskaper revideres på betryggende måte. Kontrollutvalget forestår det løpende tilsyn med forvaltningen på samkommunestyret sine vegne. Den kommunale egenkontrollen som utøves av kontrollutvalget må ikke forveksles med samkommunens internkontroll. Samkommunens internkontroll er administrasjonssjefens ansvar. 1 KONTROLLUTVALGET Midtre Namdal samkommunestyre valgte kontrollutvalg for Midtre Namdal Samkommune(MNS) på 4 faste medlemmer i sitt møte den 13. november 2015, Sak PS 041/15. Faste medlemmer: Per Arve Lie(leder) Anne Strøm Bjøru(nestleder) Reidar Viken Åsa Skjærvik Tranås Varamedlemmer: Jørgen Hoffmann Kari Mørkved Hustad Tom Arve Hågensen Egill Vatne Kommune: Namdalseid Namsos Overhalla Fosnes Kommune: Namsos Overhalla Namdalseid Fosnes 1.1 KONTROLLUTVALGETS HJEMMEL Kontrollutvalgets arbeid er regulert av: Kommunelovens(koml.) 76 til 80 Forskrift om kontrollutvalg i kommuner og fylkeskommuner Forskrift om revisjon i kommuner og fylkeskommuner Kommunestyret kan i tillegg til de lovpålagte oppgaver og prosedyrer fastsette eget reglement for kontrollutvalget som vil kunne gi nærmere regler for kontrollutvalget. 1.2 KONTROLLUTVALGETS ANSVAR På vegne av samkommunestyret skal kontrollutvalget føre det løpende tilsyn og kontroll med samkommunens forvaltning, herunder påse at samkommunen har en forsvarlig revisjons-ordning, jfr. Forskrift om kontrollutvalg 4. Kontrollutvalget skal påse at samkommunens regnskaper blir revidert på en betryggende måte. Kontrollutvalget skal videre påse at det føres kontroll med at den økonomiske forvaltning foregår i samsvar med gjeldende bestemmelser og vedtak, og at det blir gjennomført systematiske vurderinger av økonomi, produktivitet, måloppnåelse og virkninger ut fra samkommunestyrets vedtak og forutsetninger. Kontrollutvalget skal påse at det føres kontroll med forvaltningen av samkommunens interesser i selskaper, dersom slike finnes. Kontrollutvalget skal ikke overprøve politiske prioriteringer som er foretatt av samkommunens folkevalgte organer. KONTROLLUTVALGETS ÅRSPLAN FOR 2017 SIDE 3 AV 6

2 KONTROLLUTVALGETS ARBEIDSOMRÅDE Kontrollutvalget skal føre det løpende tilsyn og kontroll med hele forvaltningen i samkommunen. 3 KONTROLLUTVALGETS VIRKSOMHET 3.1 MØTER I KONTROLLUTVALGET Møtene i kontrollutvalget er åpne. Møtene vil være lukket i saker/orienteringer der lov- og regelverk hjemler taushetsplikt. Kommunenes ordførere og samkommunens revisor har møte- og talerett i kontrollutvalgets møter. Det legges opp til 5 møter i 2017, se vedlegg. 3.2 REGNSKAPSREVISJON Kontrollutvalget skal påse at samkommunens årsregnskap blir revidert på en betryggende måte, herunder holde seg løpende orientert om revisjonsarbeidet og påse at det foregår i samsvar med de bestemmelser som følger av lov og forskrift, god kommunal revisjonsskikk og kontrollutvalgets instrukser, eller avtaler med revisor. Kontrollutvalget skal avgi uttalelse om årsregnskap og årsmelding til samkommunestyret før det tas opp til behandling. Kontrollutvalget skal følge opp revisors merknader til regnskapet. 3.3 FORVALTNINGSREVISJON Plan forvaltningsrevisjon 2016 2019 ble behandlet i samkommunestyret den 23.09.2016 og fattet følgende vedtak: 1. Samkommunestyret slutter seg til det fremlagte forslag til plan for forvaltningsrevisjon for perioden 2016 2019. 2. Samkommunestyret vedtar med utgangspunkt i fremlagt plan slikt forvaltningsrevisjonsprosjekt i prioritert rekkefølge: - IKT (igangsatt, rapport leveres vinteren 2017) - NAV - Barnevern 3. Samkommunestyret gir kontrollutvalget myndighet til å foreta endringer og omprioriteringer i planen i planperioden. 3.4 SELSKAPSKONTROLL Samkommunen er ikke medeier i selskaper. Selskapskontroll gjennomføres i den enkelte kommune etter vedtatte planer. 3.5 ANDRE OPPGAVER Kontrollutvalget kan til enhver tid ta opp saker som ligger innenfor dets ansvars- og kompetanseområde. 3.5.1 GJENNOMGANG AV MØTEPROTOKOLLER På oppdrag fra kontrollutvalget gjennomgår revisor jevnlig møteprotokoller fra samkommunestyret. Primært er fokuset på saker av vesentlig økonomisk betydning. Hensikten med gjennomgangen er å påse at vedtakene fattes i tråd med lov, forskrift, regelverk og overordnede planer. Dersom revisor ikke har merknader som kontrollutvalget bør følge opp videre, tas denne rapporteringen som et ledd i revisors ordinære statusrapportering. KONTROLLUTVALGETS ÅRSPLAN FOR 2017 SIDE 4 AV 6

3.5.2 BEFARING/BESØK Kontrollutvalget legger opp til å besøke en eller flere samkommunale enheter i løpet av 2017. 3.5.3 ORIENTERING FRA POLITISK OG ADMINISTRATIV LEDELSE Kontrollutvalget kan hos samkommunen, uten hinder av taushetsplikt, kreve enhver opplysning, redegjørelse eller ethvert dokument og foreta de undersøkelser som det finner nødvendig for å gjennomføre oppgavene, jfr. koml. 77.7. Dersom det er ønskelig av hensyn til behov for saksopplysninger, kan kontrollutvalget også innkalle samkommunens administrasjonssjef i forbindelse med behandling av saker i møtene. Administrativ ledelse bør normalt være til stedet ved kontrollutvalgets møte når regnskap og årsberetning for foregående år skal behandles. 3.5.4 BESTILLING FRA SAMKOMMUNESTYRET Kontrollutvalget skal føre tilsyn med forvaltningen på vegne av samkommunestyret, og vil følge opp saker / prosjekter samkommunestyret ønsker skal følges opp. 3.5.5 HENVENDELSER FRA PUBLIKUM Kontrollutvalget kan ta i mot henvendelser fra publikum, men kontrollutvalget er imidlertid ikke et klageorgan og har ikke avgjørelsesmyndighet på forvaltningsområdet. Kontrollutvalget avgjør selv i hvilken form og grad henvendelser fra publikum skal følges opp. 3.5.6 TILSYN MED REVISJONEN Kontrollutvalget er pålagt å føre tilsyn med revisjonens arbeid. Denne funksjonen utøves gjennom sekretariatet for den enkelte kommune i samkommunen. 3.5.7 RAPPORTERING Kontrollutvalget skal rapportere årlig til samkommunestyret om sin virksomhet. 4 KONTROLLUTVALGETS BUDSJETT 2017 Kontrollutvalget har utarbeidet forslag til eget budsjett for kontroll- og tilsynsarbeidet i 2017, jfr. sak 018/16 den 21.09.16. Budsjettet ble vedtatt av samkommunestyret i sak 037/16 den 11.11.16. Kontrollutvalgets forlag til budsjettramme for kontroll- og tilsynsarbeidet skal behandles av samkommunestyret. 5 PLAN FOR MØTEVIRKSOMHETEN I 2017 Se vedlegg med kontrollutvalgets møteplan. Denne gir en oversikt over behandling av faste saker. Kontrollutvalget forbeholder seg retten til på eget initiativ å foreta endringer i planen og evt. gå inn på andre saker eller prosjekter som ikke er nevnt. Endring av møteplan kan også bli nødvendig av hensyn til saksgang eller av andre årsaker. Dersom ikke annet blir bestemt, holdes møtene i Namdalshagen på Namsos. KONTROLLUTVALGETS ÅRSPLAN FOR 2017 SIDE 5 AV 6

Vedlegg Kontrollutvalgets møteplan 2017 Temaer til behandling 2017 19.01 06.04 22.06 20.09 22.11 Referatsaker X X X X X Orientering fra sekretær(rapport kontaktmøte med revisjonen) X Orientering fra revisjonen X X X Statusrapport revisjonsarbeidet X X Kontrollutvalgets årsrapport 2016 X Orientering fra adm.sjef/administrasjonen(når KU ber om det) X Planlagte orienteringer fra administrasjonen Barnevern, oppfølging av statlig tilsyn m.v. Miljø/Landbruk Rapport avvikle MNS Besøke samkommunal enhet X Uttalelse til årsregnskap/årsmelding 2016 X Forvaltningsrevisjon(rapporter) X X Undersøkelser X Revisjonsstrategi mv. X Oppdragsansvarlig revisors uavhengighet X Kontrollutvalgets årsplan/møteplan for 2018 X Budsjett for kontroll og tilsynsarbeidet 2018 X Oppfølging av saker(inkl. eksterne tilsyn) X Andre saker(når det foreligger saker) X X X X KONTROLLUTVALGETS ÅRSPLAN FOR 2017 SIDE 6 AV 6

Midtre Namdal samkommune Administrasjonssjefen Saksmappe: 2017/3260-1 Saksbehandler: Tor Brenne Saksframlegg Endring av samarbeidsavtalen for Midtre Namdal samkommune 6-10 Utvalg Utvalgssak Møtedato Midtre Namdal samkommune - Komite plan og økonomi 5/17 24.04.2017 Midtre Namdal samkommunestyre 7/17 28.04.2017 Administrasjonssjefens innstilling Samkommunestyret anbefaler at kommunestyrene i Fosnes, Namdalseid, Namsos og Overhalla å fatte følgende vedtak: Samarbeidsavtale for Midtre Namdal samkommune 6-10 endres til: 6-10 Sosialtjenesten i NAV Den myndighet og de oppgaver som deltakerkommunene har etter lov av 18. desember 2009 nr. 131 om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltingen, overføres samkommunen.