NiN en enkel innføring Heidrun A. Ullerud 2-dagers NiN-kurs, 22. mars 2017
Hva er dette?
Skog? Tørr? Fattig? Hvilke trær? Hvor tett står trærne? Busker? Død ved? Drift i skogen? NiN: Hovedtype (HT) Kartleggingsenhet Tresjiktsdekning (1AG-A0) Busksjiktsdekning (1AG-B) Artssammensetning (1AR_A) Type skog (7SD-0) Skogsmark Lyngskog 25-50% 5-10% 75-100% Bartredominans Naturskog T4 C9 5 3 4B 1
Hovedtype Kartleggingsenhet Tresjiktsdekning Busksjiktsdekning Artssammensetning Type skog Skogsmark Lyngskog 25-50% 5-10% 75-100% Bartredominans T4 C9 5 3 4B NA Naturskog
Naturtype i Naturmangfoldsloven: en ensartet type natur som omfatter alt plante- og dyreliv og de miljøfaktorene som virker der Hvilken naturtype er dette?
Hvilken naturtype er dette? Åpen jordvannsmyr Litt kalkfattige og svakt intermediære myrflatemyrer Hovedtype Kartleggingsenhet Tresjiktsdekning Busksjiktsdekning Artssammen setning 0 0-2,5% - - V1 C2 0 1 0 - Type skog
Systemer for beskrivelse av natur Lang tradisjon ulike retninger Ulike systemer DN-håndbok 13 Fremstad Skog og landskap Fra 2009: Natur i Norge (NiN)
Hvorfor NiN? Naturmangfoldloven naturtyper Ett felles system Bedre kunnskapsgrunnlag Etterprøvbare metoder i typeinndelingen Kan beskrive tilstand
Rødliste for naturtyper Habitat for arter Lyngskog, 25-50% tresjiktsdekning, barskog, naturskog Modellering prediksjoner Arealdekkende kartlegging NiN Beskrive arealer tilstand m.m. Utvalgskartlegging Fremmede arter risiko Overvåking utvikling Økologiske grunnkart Økosystemer definisjoner
Hvordan er NiN bygd opp? Nivåene kalles naturmangfoldsnivåer
Natursystem er fokus i dette kurset Foto: Trond Simensen
Natursystem 3 nivåer Hovedtypegrupper Hovedtyper Kartleggingsenhet/Grunntyper Dette kalles «generaliseringshierarki»
Natursystem: 7 hovedtypegrupper dette kurset er terrestrisk
Natursystem 3 nivåer Hovedtypegrupper Hovedtyper Kartleggingsenhet/Grunntyper + Beskrivelsessystemet
Natursystem 3 nivåer Fastmarkssystemer Hovedtypegrupper Hovedtyper Kartleggingsenhet/Grunntyper + Beskrivelsessystemet
Fastmarkssystemer (T) T1 Nakent berg Naturlig åpen mark uten jorddekke T3 Fjellhei, leside og tundra Naturlig åpen mark over skoggrensa 45 hovedtyper Forskjellig: Jorddekke Tredekke Grad av menneskelig påvirkning osv
T4 Skogsmark Naturlig mark, over 10% tresjiktsdekning
T21 Sanddynemark Områder som holdes åpne av vindtilført ny sand
T32 Semi-naturlig eng Engpregete, åpne eller tresatte områder formet av ekstensiv hevd gjennom lang tid
T43 Plener, parker og liknende Områder med intensiv hevd uten hyppig markbearbeiding, ikke jordbruksmark
Natursystem 3 nivåer Fastmarkssystemer Hovedtypegrupper Hovedtyper Kartleggingsenhet/Grunntyper + Beskrivelsessystemet
Natursystem 3 nivåer Fastmarkssystemer Hovedtypegrupper T4 Skogsmark Hovedtyper Kartleggingsenhet/Grunntyper + Beskrivelsessystemet
T4 Skogsmark Naturlig mark, over 10% tresjiktsdekning Variasjon langs 3 gradienter Kalk Uttørkningsfare Kildevannspåvirkning 20 grunntyper/kartleggingenheter
KA - Kalkinnhold KA - Kalkinnhold Fastmarksskogsmark 4 Svært kalkrik T4-C4 Kalklågurtskog T4-C8 Bærlyngkalklågurtskog T4-C12 Lyngkalklågurtskog T4-C16 Lavkalklågurtskog 3 Middels kalkrik T4-C3 Lågurtskog T4-C7 Bærlyng-lågurtskog T4-C11 Lyng-lågurtskog T4-C15 Lav-lågurtskog 2 Intermediær T4-C2 Svak lågurtskog T4-C6 Svak bærlyng-lågurtskog T4-C10 Svak lyng-lågurtskog T4-C14 Svak lav-lågurtskog 1 Kalkfattig T4-C1 Blåbærskog T4-C5 Bærlyngskog T4-C9 Lyngskog T4-C13 Lavskog Ikke kildepåvirket 1 Frisk mark 2 Intermediær 3 Nokså tørkeutsatt 4 Svært tørkeutsatt UF - Uttørkingsfare 4 Svært kalkrik 3 Middels kalkrik T4-C18 Høgstaudeskog T4-C19 Litt tørkeutsatt høgstaudeskog T4-C20 Tørkeutsatt høgstaudeskog 2 Intermediær T4-C17 Storbregneskog 1 Kalkfattig Kildepåvirket 1 Frisk mark 2 Intermediær 3 Nokså tørkeutsatt 4 Svært tørkeutsatt UF - Uttørkingsfare
LKM - Lokal Kompleks Miljøvariabel Flere miljøvariabler varierer på samme måte Gir variasjon i arter langs én gradient 57 ulike LKM finnes Grunnlag for inndeling i hovedtyper (hlkm og slkm) Grunnlag for grunntyper (hlkm og tlkm) Brukes også i beskrivelsessystemet (ulkm)
KA - Kalkinnhold KA - Kalkinnhold Fastmarksskogsmark 4 Svært kalkrik T4-C4 Kalklågurtskog T4-C8 Bærlyngkalklågurtskog T4-C12 Lyngkalklågurtskog T4-C16 Lavkalklågurtskog 3 Middels kalkrik T4-C3 Lågurtskog T4-C7 Bærlyng-lågurtskog T4-C11 Lyng-lågurtskog T4-C15 Lav-lågurtskog 2 Intermediær T4-C2 Svak lågurtskog T4-C6 Svak bærlyng-lågurtskog T4-C10 Svak lyng-lågurtskog T4-C14 Svak lav-lågurtskog 1 Kalkfattig T4-C1 Blåbærskog T4-C5 Bærlyngskog T4-C9 Lyngskog T4-C13 Lavskog Ikke kildepåvirket 1 Frisk mark 2 Intermediær 3 Nokså tørkeutsatt 4 Svært tørkeutsatt UF - Uttørkingsfare 4 Svært kalkrik 3 Middels kalkrik T4-C18 Høgstaudeskog T4-C19 Litt tørkeutsatt høgstaudeskog T4-C20 Tørkeutsatt høgstaudeskog 2 Intermediær T4-C17 Storbregneskog 1 Kalkfattig Kildepåvirket 1 Frisk mark 2 Intermediær 3 Nokså tørkeutsatt 4 Svært tørkeutsatt UF - Uttørkingsfare
Hvordan vet vi hva som er hva? Vi ser på artene: Gran, mose, blåbær Lite kalk, lav uttørkingsfare, ikke kildepåvirket T4-C1 Blåbærskog Gran, liljekonval Kalk, lav uttørkingsfare, ikke kildepåvirket T4-C3 Lågurtskog
Natursystem 3 nivåer Fastmarkssystemer (T) Hovedtypegrupper T4 Skogsmark Hovedtyper Kartleggingsenhet/Grunntyper T4-C3 Lågurtskog T4-C1 Blåbærskog T4-C9 Lyngskog + Beskrivelsessystemet
Beskrivelsessystemet Beskrive variasjon som ikke inngår i typene Gir mulighet for å vise tilstand All variasjon kan beskrives Hovedtype (HT) Kartleggingsenhet Tresjiktsdekning (1AG-A0) Busksjiktsdekning (1AG-B) Artssammensetning (1AR_A) Skogsmark Lyngskog 25-50% 5-10% 75-100% Bartredominans T4 C9 5 3 4B NA Type skog (7SD-0) Naturskog
Beskrivelsessystemet viser treslag
Kart og kartframstilling av Mathilde Norby Lorentzen og Eva Lieungh Eriksen.
En kort repetisjon All norsk natur kan beskrives med NiN Type + beskrivelsesvariabler gir fleksibilitet NiN-systemet er tema videre i dag Men et godt system gir ikke nødvendigvis gode kart Bruk av NiN er tema i morra
Kartlegging er å forenkle naturen 1. Typebestemmelse av natur 2. Avgrensing av kartfigurer 3. Tilegning av variabler fra beskrivelsessystemet T4-C9 Lyngskog T1-C2 Nakent berg T2-C1 Åpen grunnlendt mark
Fra flyfoto til kart
Kartleggingsregler Foto: Anders Bryn, Eidsvoll
Samme typesystem ulike regler Målestokk 1:50.000 Lite mosaikk Minsteareal 10 dekar Målestokk 1:25.000 Mye mosaikk Minsteareal 2 dekar
Formål avgjør målestokk
Grunntype vs. kartleggingsenhet Lav- og lyngskoger Lyngskog
Grunntype vs. kartleggingsenhet 2
Spørsmål? Takk til Anders Bryn & Rune Halvorsen