Kartlegging av naturtyper
|
|
- Vigdis Aas
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Kartlegging av naturtyper Av: Heidrun A. Ullerud (NHM), Johanne H. Nitter og Tore Hana (HVGS), Kari Beate Remmen (UiO). Fag og trinn: Naturfag og geografi, Vg1 Skole: Hersleb videregående skole Samarbeidspartner: Naturhistorisk museum 1. Velg tema. Tema: Kartlegging av naturtyper Mange innfallsvinkler: Fortelling: Har du hørt historien til området, hvordan det utviklet seg fra en bondegård til en Botanisk Hage? Logisk: Stemmer kart og terreng? Numerisk/tall/statistikk: Hvor mye areal dekker en naturtype? Kan en naturtype dekke større areal enn andre typer? Estetisk: Hvilken naturtype fascinerer deg, er noen naturtyper vakrere/finere enn andre? Eksistensielt: Hva er natur, trenger vi natur, kan natur oppstå og forsvinne? Praktisk: Hvordan gjør forskere feltarbeid for å kartlegge natur? Sosialt: Hvordan samarbeider forskerne om å kartlegge natur? Hva skal samfunnet med kartlegging av natur, hvorfor er det viktig? 2. Finn et oppdrag som elevene skal løse. Oppdraget slik det ble presentert for elevene: Til elever i Vg1 ved Hersleb videregående skole Oppdragsbrev: Klimasenter i Naturhistorisk museums botaniske hage Naturhistorisk museum har fått penger til å bygge et klimasenter i botanisk hage. Klimasenteret skal være åpent for skoleelever og andre som ønsker å lære mer om jordens klima og hvordan det har forandret seg gjennom tiden. Men det er en utfordring. Hvor skal klimasenteret bygges? I botanisk hage har vi mange fine trær, plener og bygg. Noen planter og trær er sjeldne eller kommer fra den andre siden av jordkloden. Folk som jobber på museet er derfor litt usikre på hvor klimasenteret bør ligge. For å finne ut dette ønsker vi innspill fra elever i naturfag og geografi ved Hersleb
2 videregående skole. Det er viktig for oss å vite hva elevene mener, fordi klimasenteret skal være for skoleelever, familier og andre som har lyst til å besøke museet. Vi gir dere herved i oppdraget å komme med forslag på hvor klimasenteret skal ligge. Oppdraget består i å: Tegne kart over botanisk hage og finne ut hvilke naturtyper vi har her Gjennomføre feltarbeid i botanisk hage for å kartlegge naturtypene i botanisk hage Forslå plassering av klimasenteret. Valget skal begrunnes med deres observasjoner av naturtyper. Løsning på oppdraget med plassering på kart presenteres for en jury fra Naturhistorisk museum, Hersleb vgs og Universitetet i Oslo 12. mai. Vi håper dere stiller dere positive til oppdraget og imøteser deres tilbakemelding på saken. Med vennlig hilsen Museumsdirektør Heidrun A. Ullerud PhD stipendiat 3. Hvilke kunnskaper og ferdigheter trenger elevene for å løse oppdraget? Kunnskap (hva må elevene kunne av teori, begreper) o Flyfoto o Kart o Målestokk og areal o Naturtype er et område med spesielt miljø (jord, vann etc.) eller menneskelig påvirkning (bygning, klipping av plen etc.) som gjør at det er forskjellig og har andre planter enn andre typer natur. o Kartlegging o Bærekraftig utvikling Metode (hvilke ferdigheter må elevene få anledning til å øve seg på for å løse oppdraget, for eksempel: kunne samle inn data) o Orientering på et flyfoto o Gjenkjenne naturtyper i felt basert på observasjoner o Regne ut areal av områder o Finne grense mellom ulike naturtyper o Angi prosentvis dekning av trær for et område o Kunne forskjellen på løvtrær og bartrær o Bruke feltbok til å notere observasjoner, umiddelbare spørsmål og hypoteser, etc.
3 Hensikt (hva er hensikten med kunnskapen, hva den brukes til i arbeidslivet, i samfunnet?) o Forskere og de som forvalter naturen trenger å ha oversikt over variasjon i naturen, hvilke ulike typer natur vi har. o For å ikke utrydde noen naturtyper, må vi ha oversikt over hvilke naturtyper vi har, hva vi har mye av og lite av. o Folk som jobber i kommunen etc. bruker kartlegging av naturtyper når de skal bestemme om det skal bygges veier, boliger etc. o Alt dette har noe med bærekraftig utvikling å gjøre. Form/formidling (hvilke regler og former må elevene kunne for å formidle det de har funnet ut) o Hvordan lese kart, hvordan tegne inn naturtyper på flyfoto o Hvordan forskere skriver og tegner ned observasjoner, spørsmål og foreløpige tolkninger i feltboka mens de er ute i felt. Disse feltnotatene er helt avgjørende for å sammenligne kartlegging med andre forskere, slik at det kan bli enige om det mest «riktige kartet». o Hvordan forskerne presenterer resultatene sine (poster, konferanse). 4. Hva kan elevene gjøre sammen med partneren som de ikke kan gjøre i klasserommet? Forskeren (Heidrun A. Ullerud) undersøker kartlegging av naturtyper, selve kartleggingen og metoden for hvordan det skal gjøres i praksis. Hun hjelper elevene med å lære kartleggingsregler, og elevene hjelper forskeren med å utvikle undervisning og kartleggingsverktøy for noen uten forkunnskap om kartlegging. 5. Velg aktiviteter som setter elevene i stand til å løse oppdraget. 1. Forarbeid. Mål: elevene skal vite hva kart, flyfoto og målestokk er, og være i stand til å anvende de tre enkleste kartleggingsreglene til å identifisere forskjellige naturtyper i et flyfoto over botanisk hage. Tid: 90 min. Lærer spør elevene om de husker Heidrun, som var på besøk i klassen før høstferien. Spør: er det noen som husker hva Heidrun jobbet med, hva hun forsket på og
4 hvordan hun forsker? Si at Heidrun nå står litt fast med kartleggingen og at hun trenger innspill fra elevene på Hersleb vgs. Introduser oppdraget vis frem oppdragsbrevet. Heidrun (forsker ved NHM) og ansatte ved NHM trenger innspill fra elevene til hvor det nye klimasenteret skal plasseres i botanisk hage. Gjennomgå kriteriene i oppdragsbrevet skjønner elevene dem? Fortell elevene at de nå må forberede seg på å løse oppdraget. Det skal de gjøre ved å prøve å jobbe på samme måte som Heidrun gjør å kartlegge natur. A. Vis elevene et kart og et flyfoto. Spør: vet dere forskjellen på disse? Hvis dere skulle forklart det til noen andre, hvordan ville du forklart forskjellen på kart og flyfoto? B. Del elevene inn i grupper på tre. Hver gruppe får et flyfoto over botanisk hage. Be elevene om å: Markere områder på bildet hvor de tror det er en naturtype, og begrunne hvorfor. Sammenligne med en annen gruppe har de markert de samme «naturtypene»? Oppsummer i plenum ved å stille følgende spørsmål: Har de markert plen, bygg og trær som naturtyper? Hva er det som gjør en type natur til en naturtype? Sørg for at elevene får med seg at bygg (hus) også er en naturtype. Fortell elevene at alt er natur, selv om det ikke er naturlig. Spør: hva tror dere vil skje med et område dersom det ikke blir rørt av mennesker på 150 år? Hva vil skje med bygg? Hva vil skje med blomsterbed? Elevene vil antakeligvis svare at bygningene ikke kommer til å endre seg på samme måte som blomsterbedet. Avslutt diskusjonen med å si «bygg og blomsterbed er forskjellige naturtyper fordi de vil utvikle seg forskjellig over tid. Bygg kommer ikke til å endres mye, og er derfor en annen naturtype enn for eksempel blomsterbed». Skriv definisjonen på tavla: «Naturtype er et område med spesielt miljø (jord, vann etc.) eller menneskelig påvirkning (bygning, klipping av plen etc.) som gjør at det er forskjellig og har andre
5 planter enn andre typer natur». Følg opp definisjonen med å fortelle at Heidrun kartlegger naturtyper. Det kan være nyttig når vi skal bygge noe, en vei eller en skole eller et klimasenter i botanisk hage, slik som dere har fått i oppdrag om å gjøre. Si til elevene at de nå skal lære noen av reglene som Heidrun bruker når hun kartlegger natur: i. Alt er en naturtype ii. Hvert område kan bare være en naturtype iii. Den naturtypen det er mest av bestemmer naturtypen Si til elevene at de nå skal bruke disse tre reglene til å tegne inn/markere naturtyper i flyfotoet. Når elevene har tegnet inn området, ber du dem sette navn på de områdene (de kan foreslå «skog», «vei», «hus», «plen» osv. Hverdagsord er helt greit på dette tidspunktet). Hvor mange «naturtyper» har dere identifisert/funnet? C. Oppsummering i klassen: be elevene komme med sine navn på naturtypene skriv ned forslagene deres på tavla, slik at dere får ei liste. Fortell elevene: «Heidrun og de andre forskerne kan ikke bruke disse hverdagsnavnene på naturtypene. De må holde styr på 741 naturtyper totalt! De må ha noen naturfaglige navn eller betegnelser på disse naturtypene og de må ha en kode- «merkelapp» en forkortelse for hver av dem». Ved siden av elevenes hverdagsord på naturtypene skriver du ned det naturvitenskapelige begrepet og koden, slik at dere får en kolonne med elevenes hverdagsbegrep og naturvitenskapelige betegnelser: T1 Nakent berg T4 Skogsmark T32 Semi-naturlig eng T35 Løs sterkt endret fastmark (dekket av jord, sand/grus, silt/leire) T37 Ny løs fastmark (asfalt, løs betong, avfallsdeponi og lignende) T39 Hard sterkt endret fastmark (blottlagt fast fjell og bygninger) T42 Blomsterbed og lignende T43 Plener, parker og lignende
6 D. Be elevene skrive den naturvitenskapelige koden på naturtypene på sitt kartfor eksempel hvis de markert en et område med naturtype «hus», skriver de «T39». Forsikre elevene om at de ikke må kunne de naturvitenskapelige betegnelsene og koden utenat, de får naturtypeatlaset på slutten av timen. E. I denne gjennomgangen kommer kanskje elevene frem til at det ikke finnes noe naturvitenskapelig betegnelse på «skog». Når elevene oppdager det, avslører du: «skog er ikke en egen naturtype. Det er hva som er på bakken under skogen gress, planter etc. som bestemmer hva slags naturtype det er. Da kaller Heidrun og co det for skogsmark. Det betyr at dere ikke kan definere «skog» som en naturtype på flyfotoet. Hva vil dere kalle det da?» (Dette kan legge opp til at elevene må ut å sjekke hva slags naturtype som er under trærne). F. Oppsummer sammen med elevene: nå har de brukt flyfoto av botanisk hage til å kartlegge naturtyper, slik som Heidrun gjør. Minn dem på oppdraget plassering av klimasenteret. Gjennomfør Tenk-par-del: hvor vil de foreslå at det skal ligge? Be om begrunnelse, uten å evaluere svarene. G. Minn elevene om å sjekke værmeldingen og kle seg etter været til neste time (evt. Kan påminnelsen sendes via Fronter/ITL). Varme klær og gode sko. 2. Feltarbeid i botanisk hage Stemmer kart og terreng? Tid: fagdag, 4 timer. Mål: elevene skal teste ut Elevene møter i klasserommet, for å få de nødvendige beskjedene før de går ut i botanisk hage. De skal bli så godt forberedt at de vet hva de skal sette i gang med når de kommer opp i botanisk hage. A. Del ut kartene til elevene fra forrige time. Minn dem på oppdraget. Spør: vet dere nok om hvor klimasenteret bør bygges, bare ut fra å se på flyfotoet? Følg opp elevsvar med å spørre om de kan tenke seg hva Heidrun ville gjort? Hvordan jobber Heidrun med å kartlegge naturtyper? (Her bør elevene komme frem til feltarbeid, evt. hjelp dem med å komme frem til det). B. Si til elevene at de snart skal ut på feltarbeid i botanisk hage for å sjekke om kart og terreng stemmer grensene som de har tegnet inn på kartet, stemmer de med virkeligheten? Fortell elevene hva de skal se etter be dem skrive ned i «feltboka» a. Bruk kartet stemmer naturtypen med virkeligheten? Bruk
7 naturtypeatlas b. Må grensen på naturtypen justeres? i. Grenser skal trekkes midt mellom naturtyper ii. Grensene skal ha en nøyaktighet på +/- 2m. iii. Ingen områder som er mindre enn 250 m2 (f.eks. 15,8*15,8 m) skal kartlegges som egne naturtyper iv. Ingen områder som er smalere enn 5 m skal kartlegges som egne naturtyper v. I tillegg til naturtypen skal det kartlegges tredekke: 1. For områder med trær skal det angis hvor stor andel av området de dekker (4 delt?) 2. Det skal angis hva slags type trær det er (bartrær/løvtrær) 3. Trær skal ikke brukes til å vise hvor grensa mellom ulike naturtyper går Snakk med elevene om kartleggingsreglene ovenfor forstår de dem, vet de hva de skal se etter? Si at kartleggingsreglene skal hjelpe dem til å bestemme grensene for naturtypene. Spør elevene hvordan vil dere finne ut om et område er større eller mindre enn 250m2? Eller smalere enn 5m? Her skal elevene komme frem til at de trenger noe måleutstyr. Etter det får de utdelt målebånd etc. Snakk med dem om hva de skal bruke målebåndet til hvilke kartleggingsregler det er relevant for. I felt/botanisk hage: halvparten av klassen jobber med analoge kart, halvparten digitalt. Heidrun forteller at hun skal bruke kartene til undervisning av studenter. De gjør en jobb for Heidrun. 3. Etterarbeid anvende observasjoner fra feltarbeidet til å justere kartene og løse oppdraget. Tid: 90 min. A. Begynn med å oppsummere feltarbeidet. Spør elevene: hva fant dere? Be dem sammenligne med kartet de tegnet i forarbeidet hva er forskjellen på disse kartene? Forhåpentligvis har de tegnet flere detaljer på kartet fra feltarbeidet. Understrek for elevene at forskerne må ut i felt for å se detaljer i naturen det
8 holder som regel ikke bare å kartlegge fra et flyfoto. B. Si til elevene: nå har dere vært i botanisk hage og kartlagt naturtyper. Dere har nok data for å løse oppdraget bestemme hvor klimasenteret skal ligge. Bli enige på gruppa hvor dere mener klimasenteret skal ligge. Plasseringen skal begrunnes med deres egne observasjoner av naturtyper i botanisk hage. C. Samle inn noen eksempler fra gruppene hvor vil de plassere klimasenteret? Hvis de ikke begrunner ut fra naturtyper gi dem et minutt til å tenke på det. Minn dem om at museet vil at de skal begrunne ut fra naturtyper gjør de ikke det har de ikke løst oppdraget! Er klassen uenig? Har gruppene foreslått mye forskjellige plasseringer? D. Når elevene har begrunnet valg av plassering ut fra naturtyper, spør du: er det andre hensyn å ta enn naturtyper? Hvilke andre begrunnelser kan dere komme på? (her kan elevene nevne, avstand til parkering, kollektivtransport, billettluke, kafe, solforhold, tilgjengelighet for rullestol osv.). Skriv ned elevenes forslag på tavla. Når dere har en liste gjør en Par-Del: hvilken begrunnelse mener dere er viktigst naturtyper eller nærhet til kafeen? E. Be elevene forberede en kort presentasjon av løsningen på oppdraget. Si at de skal vise det frem for en jury bestående av Heidrun (PhD-stipendiat), Anders Bryn fra styringsgruppa for klimasenteret ved NHM, prosjektleder for Lektor2 Kristine Bakkemo Kostøl og Anette Braathen fra Lektor2. F. Presentasjon av løsning på Oppdraget. Etter at elevene har løst sitt, forteller Heidrun hva som er ideen og begrunnelsen til museumsdirektøren. Spør elevene: Er de enige med museumsdirektørens forslag? G. Oppsummer av undervisningsopplegget: Lærer spør elevene: nå har dere fått et oppdrag og prøvd å kartlegge naturtyper- hvordan jobbet dere som forsker Heidrun? Hva var likhetene og forskjellene mellom hvordan dere jobbet og Heidrun jobbet? Evt spør om de likte å jobbe med et oppdrag og si at Heidrun skal bruke kartene de har lagd. H. Heidrun takker for hjelpen og kartene Formidling av Kartleggingsprosjektet Stipendiat Heidrun A. Ulleruds blogg om kartleggingsprosjektet på forskning.no
Hvordan kan stipendiater på NHM samarbeide med lærere og elever om undervisning?
Hvordan kan stipendiater på NHM samarbeide med lærere og elever om undervisning? Eksempler fra samarbeidsprosjekt mellom Hersleb VGS og NHM Av: Kari Beate Remmen, Lene L. Delsett, og Kristin Vesterkjær
DetaljerMikroplast. 1. Velg tema.
Mikroplast Av: Kjersti S. Bækkedal og Silje Hesenget Rosness (Solvang ungdomsskole), Kari Beate Remmen (UiO). Fag og trinn: Naturfag, 10. trinn Skole: Solvang ungdomsskole Samarbeidspartner: Norsk Institutt
DetaljerElgbeitetaksering. Av: Kerstin Laue Fag og trinn: Naturfag og matematikk, 8. trinn Skole: Gimle skule Samarbeidspartner: Faun Naturforvaltning AS
Elgbeitetaksering Av: Kerstin Laue Fag og trinn: Naturfag og matematikk, 8. trinn Skole: Gimle skule Samarbeidspartner: Faun Naturforvaltning AS 1. Velg tema. Tema: Naturforvaltning- elgbestanden i Fyresdal
DetaljerFra boller og refleksvest til læring - hvordan lykkes med undervisning utenfor klasserommet? Anette Braathen og Kristine B. Kostøl
Fra boller og refleksvest til læring - hvordan lykkes med undervisning utenfor klasserommet? Anette Braathen og Kristine B. Kostøl Kjært barn, mange navn Andre læringsarenaer, feltarbeid, uteundervisning,
DetaljerKurs for Newtonrom 27.mars
Kurs for Newtonrom 27.mars Utforskende arbeidsmåter Kari Beate Remmen Førsteamanuensis ved Institutt for skoleforskning og lærerutdanning, UiO Kari Beate Remmen PhD feltundervisning i geofag for vgs Samarbeid
DetaljerHjelp, jorda er utsatt for overgrep!
Lærerveiledning Hjelp, jorda er utsatt for overgrep! Passer for: Antall elever: Varighet: 10. trinn, Vg1 Hel klasse 60 minutter Hjelp, jorda er utsatt for overgrep! er et skoleprogram som tar for seg utfordringene
DetaljerNysgjerrigper. Forskningsrådets tilbud til barneskolen. Annette Iversen Aarflot 2. november 2018 Nysgjerrigperkonferansen. Nysgjerrigpermetoden
Nysgjerrigper Forskningsrådets tilbud til barneskolen Annette Iversen Aarflot 2. november 2018 Nysgjerrigperkonferansen Nysgjerrigpermetoden 1 Mål for kurset: Du har fått god kunnskap om Nysgjerrigpermetoden.
DetaljerNysgjerrigper. Forskningsrådets tilbud til barneskolen. Nysgjerrigpermetoden. Annette Iversen Aarflot 10. november 2017 Nysgjerrigperkonferansen
Nysgjerrigper Forskningsrådets tilbud til barneskolen Annette Iversen Aarflot 10. november 2017 Nysgjerrigperkonferansen Nysgjerrigpermetoden 2 Mål for kurset: Du har fått god kunnskap om Nysgjerrigpermetoden.
DetaljerVERDENSDAGEN FOR PSYKISK HELSE 2018
VERDENSDAGEN FOR PSYKISK HELSE 2018 PEDAGOGISK OPPLEGG UNGDOMSSKOLEN OG VIDEREGÅENDE SKOLE Årets tema: «Vær raus» Målgruppe: Ungdomsskole og videregående skole Merk: det finnes et eget opplegg for barneskole,
DetaljerGjenvinn spenningen!
Lærerveiledning Gjenvinn spenningen! Passer for: Varighet: 5.-7. trinn 90 minutter Gjenvinn spenningen! er et skoleprogram hvor elevene får lære hvordan batterier fungerer og hva de kan gjenvinnes til.
DetaljerNysgjerrigpermetoden for elever. Arbeidshefte for deg som vil forske selv
Nysgjerrigpermetoden for elever Arbeidshefte for deg som vil forske selv facebook.com/nysgjerrigper.no nys@forskningsradet.no nysgjerrigper.no Om Nysgjerrigpermetoden og dette heftet Nysgjerrigpermetoden
DetaljerHvorfor er så mange barn på Facebook før de har fylt 13 år?
Hvorfor er så mange barn på Facebook før de har fylt 13 år? Innlevert av 7C ved Voksen skole (Oslo, Oslo) Årets nysgjerrigper 2012 Ansvarlig veileder: Christian Ljosland Antall deltagere (elever): 6 Innlevert
DetaljerMuntlighet i opplæringen
17. NOVEMBER 2015 Muntlighet i opplæringen NAFO 12.november 2015 Førstelektor Beate Børresen Generelt Muntlighet er en av fem grunnleggende ferdigheter i LK06 Ferdighetene skal være midler til læring Vi
DetaljerÅrsplan i naturfag for 7.trinn 2013/2014
Årsplan i naturfag for 7.trinn 2013/2014 Uke Kompetansemål Delmål Arbeidsmåter Vurdering 34-41 Undersøke og beskrive blomsterplanter. Undersøke og diskuter noen faktorer som kan påvirke vekst hos planter.
DetaljerMange erfaringer i mange rom. Merethe Frøyland Naturfagsenteret
Mange erfaringer i mange rom Merethe Frøyland Naturfagsenteret Hva skal til for at unge blir motivert og engasjert og lærer? Målet = dybde forståelse Å forstå innebærer å forstå et kunnskapsområde (kunnskap)
DetaljerHALVÅRSPLAN/ÅRSPLAN. Fag: Naturfag. Klasse: 6.trinn. Uke Kompetansemål Tema/ Innhold Arbeidsmåte Vurdering. Kap. 3: I bekkedalen
HALVÅRSPLAN/ÅRSPLAN Fag: Naturfag Klasse: 6.trinn Uke Kompetansemål Tema/ Innhold Arbeidsmåte Vurdering 34-36 - Planlegge og gjennomføre undersøkelser i minst et naturområde, registrere, observere og systematisere
DetaljerÅrsplan Naturfag 5B, skoleåret 2016/2017
Årsplan Naturfag 5B, skoleåret 2016/2017 Gaia 5 naturfag Uke Tema Arbeidsmetoder og aktiviteter Kompetansemål Læringsmål 35-36 Hvordan vet vi egentlig det? Forsøk: skifter hvite roser farge hvis vi tar
DetaljerSMARTcamp! Hvordan gjennomføre en SMARTcamp?
SMARTcamp! SMARTcamp kan inngå som 1 av de 5 Regnmakeraktivitetene som må gjennomføres før skolen blir en Regnmakerskole. Ved å ta i bruk SMARTcamp som aktivitet slår man to fluer i en smekk, nemlig å
DetaljerGeorøtter og Feltføtter Noen strategier for feltarbeid i en geotop
Kari Beate Remmen & Merethe Frøyland Georøtter og Feltføtter Noen strategier for feltarbeid i en geotop Georøtter og Feltføtter i tid 1. ÅR Lærere på videreutdanningskurs i geofag og didaktikk 2. ÅR Undersøkelse
DetaljerForord Kapittel 1 Sonja M. Mork og Gard Ove Sørvik: Utforskende arbeidsmåter og grunnleggende ferdigheter i naturfag
Innhold Forord...9 Kapittel 1 Sonja M. Mork og Gard Ove Sørvik: Utforskende arbeidsmåter og grunnleggende ferdigheter i naturfag....11 Idafossilet et eksempel på hvordan forskere jobber...11 Utvikling
DetaljerNiN en enkel innføring. Heidrun A. Ullerud 2-dagers NiN-kurs, 22. mars 2017
NiN en enkel innføring Heidrun A. Ullerud 2-dagers NiN-kurs, 22. mars 2017 Hva er dette? Skog? Tørr? Fattig? Hvilke trær? Hvor tett står trærne? Busker? Død ved? Drift i skogen? NiN: Hovedtype (HT) Kartleggingsenhet
DetaljerHvordan kan resultatene fra nasjonale prøver brukes i den videre leseopplæringen?
Hvordan kan resultatene fra nasjonale prøver brukes i den videre leseopplæringen? skrevet av seniorrådgiver Cecilie Weyergang og rådgiver Morten Skar ved ILS, UIO De nasjonale prøvene i lesing er et godt
DetaljerSå, se, smak og samarbeid
Så, se, smak og samarbeid Et undervisningsopplegg i utforskende læring for 4.-7. klasse Utarbeidet av Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Beregnet tid: Forarbeid 1 timer, besøk i Botanisk hage
DetaljerHALVÅRSPLAN/ÅRSPLAN 2018/2019. Fag: Naturfag. Klasse: 6.trinn. Uke Kompetansemål Tema/ Innhold Arbeidsmåte Vurdering. Kap.
HALVÅRSPLAN/ÅRSPLAN 2018/2019 Fag: Naturfag Klasse: 6.trinn Lærere : Ellinor Bolette Langåker og Øydis Westersjø Læreverket er Yggdrasil. Vi bruker i tillegg en del filmer eksempelvis fra Nrk Super. Uke
DetaljerIngvil Olsen Djuvik. Lærer på Seljord barneskule FRILUFTSEMINAR UTESKOLE
Ingvil Olsen Djuvik Lærer på Seljord barneskule FRILUFTSEMINAR UTESKOLE Skien, 17. april 2013 Begynneropplæring i naturen Naturen er en perfekt arena for begynneropplæring. Naturen er full av former, farger,
DetaljerInspirasjon fra læringsteori - utfordringer og muligheter
Inspirasjon fra læringsteori - utfordringer og muligheter Læring? Men hvordan skal de få det til da? Alle elevene tenkere jo at det er et sted man går bare for å ha det gøy. Johannes 12 år Læring i vitensentre
DetaljerVed sist møte brukte vi tid på «Mobbingens psykologi» samt hvordan dere kan gjennomføre en økt i klasserommet om dette.
Mobbingens psykologi / En mobbesituasjon Ved sist møte brukte vi tid på «Mobbingens psykologi» samt hvordan dere kan gjennomføre en økt i klasserommet om dette. 1. Hvordan gå gjennom / forstå «Mobbingens
DetaljerHvorfor er det slik?
Vi er en klasse med 26 smarte, engasjerte og kule elever. Vi har vært med på nysgjerrigperprosjektet for første gang, og vi har hatt det kjempegøy! Vi har lært masse, og hatt det morsomt sammen alle sammen.
DetaljerLITT OM HVORFOR VI LURER
LITT OM HVORFOR VI LURER Mange på vår skole sier at de synes at skole er kjedelig. Vi ønsket å finne ut om det er sant eller om det bare er noe de sier. Vi lurte også på om det er forskjell mellom trinnene
DetaljerLokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo
Lokal læreplan i muntlige ferdigheter Beate Børresen Høgskolen i Oslo Muntlige ferdigheter i K06 å lytte å snakke å fortelle å forstå å undersøke sammen med andre å vurdere det som blir sagt/gjøre seg
DetaljerLOKAL LÆREPLAN I MUNTLIGE FERDIGHETER
LOKAL LÆREPLAN I MUNTLIGE FERDIGHETER Beate Børresen Høgskolen i Oslo FERDIGHETER OG SJANGERE I DENNE PLANEN Grunnleggende ferdigheter lytte snakke spørre vurdere Muntlige sjangere fortelle samtale presentere
DetaljerZippy-time 4.1. Hvordan gjenkjenne en god løsning? Innledning. Mål. Delmål. Du trenger. Historie. Aktivitet 1: En god løsning. 10m.
Zippys venner Modul 4 Zippy-time 4.1 Hvordan gjenkjenne en god løsning? Mål å takle konflikter. Delmål å se kjennetegn ved en god løsning. Innledning Minn barna på reglene og les dem høyt. Samle inn Hjemmeaktivitetsarkene
DetaljerÅrsplan Naturfag Lærer: Tonje E. Skarelven 5.Trinn
Årsplan Naturfag Lærer: Tonje E. Skarelven 5.Trinn Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Tema: Forskerspiren Formulere naturfaglige spørsmål om noe han eller hun lurer på,
DetaljerVI SORTERER METALLER NATURFAG MATEMATIKK trinn min.
1 av 5 sider Oppgave VI SORTERER METALLER 5. 7. trinn 60 90 min. 60 90 minutter. Sett av mer tid hvis dere skal bruke tetthet for å identifisere metallene. SENTRALE BEGREPER: Kildesortering, resirkulering,
DetaljerLAG DIN EGEN ISKREM NATURFAG trinn 90 min. SENTRALE BEGREPER: Faseovergang, kjemi, molekyl, atom, fast stoff, væske, gass
1 av 5 sider Oppgave LAG DIN EGEN ISKREM 5. 7. trinn 90 min. ca. 2 undervisningsøkter på 45 min SENTRALE BEGREPER: Faseovergang, kjemi, molekyl, atom, fast stoff, væske, gass ANBEFALT FORHÅNDSKUNNSKAP:
DetaljerÅRSPLAN I NATURFAG FOR 5. TRINN, SKOLEÅRET
ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 5. TRINN, SKOLEÅRET 2016-2017 Faglærer: Asbjørn Tronstad og Jon Erik Liebermann Fagbøker/lærestoff: Gaia 5 Naturfag, 1,5 klokketimer dvs. 2 skoletimer (45 min) pr. uke Læringstrategier/Gr
Detaljer1. Dette lurer vi på!
Hei! Vi er klasse 3B på Bekkestua barneskole. Vi liker å forske fordi det er gøy og lære nye ting. Vi liker og lage hypoteser og rapport. Det er gøy lage og utføre forsøk. Det er bra og oppleve at eksperter
DetaljerNysgjerrigper. Forskningsrådets tilbud til barneskolen. Annette Iversen Aarflot Forskningsrådet, 13.november 2015 Nysgjerrigperkonferansen 2015.
Nysgjerrigper Forskningsrådets tilbud til barneskolen Annette Iversen Aarflot Forskningsrådet, 13.november 2015 Nysgjerrigperkonferansen 2015 Side Mål for kurset: Du har fått god kunnskap om Nysgjerrigpermetoden.
DetaljerUndervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt
Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis
DetaljerHvem trenger hvilke typer NiN-data? Hvordan kan disse kartlegges?
Hvem trenger hvilke typer NiN-data? Hvordan kan disse kartlegges? Anders Bryn Naturhistorisk Museum, UiO NiN-kurs 23. mars 2017 10.15 11.00 Foto: Anders Bryn, Ringsaker Rødliste for naturtyper Habitat
DetaljerKunne observere, registrere og beskrive hva som skjer med et tre eller en annen flerårig plante over tid.
Årsplan i naturfag, 3. klasse 2018-19 Uke Tema/fagemne Kompetansemål (eleven skal kunne) 34 Naturvett Beskrive hva som kan 35 Naturvett Beskrive hva som kan Kriterier (eleven kan når ) Jeg kan forklare
DetaljerZippys venner Modul 6. Zippy-time 6.1. Ulike mestringsstrategier. Les historie 6, og vis illustrasjonene. Ta en pause i historien ved?
Zippys venner Modul 6 Zippy-time 6.1 Ulike mestringsstrategier Regelplakat Illustrasjoner for denne modulen (illustrasjon 1-6) Tegnepapir Mål mange forskjellige mestringsstrategier i ulike situasjoner.
DetaljerNaturfag 6. trinn 2015-16
Naturfag 6. trinn 2015-16 Gjennomgående mål til alle emne: Forskarspiren Disse målene vil være gjennomgående til alle tema vi arbeider med dette skoleåret. Noen mål er skrevet inn i planen på enkelte tema,
DetaljerKommentarer til eksempelinnleveringene
Kommentarer til eksempelinnleveringene Det er lagt ut 4 eksempelinnleveringer, en som er nesten perfekt og får 100 poeng uten opprunding. De andre 3 er kommentert i detalj her. Merk at tilbakemeldingene
DetaljerModul nr Nordlys - Himmelsk dans
Modul nr. 1861 Nordlys - Himmelsk dans Tilknyttet rom: Newton Steigen 1861 Newton håndbok - Nordlys - Himmelsk dans Side 2 Kort om denne modulen Nordlyset - Himmelsk dans er et undervisningsopplegg om
DetaljerModul nr Nordlys - Himmelsk dans
Modul nr. 1405 Nordlys - Himmelsk dans Tilknyttet rom: Ikke tilknyttet til et rom 1405 Newton håndbok - Nordlys - Himmelsk dans Side 2 Kort om denne modulen Nordlyset - Himmelsk dans er et undervisningsopplegg
DetaljerVERDENSDAGEN FOR PSYKISK HELSE 2018
VERDENSDAGEN FOR PSYKISK HELSE 2018 PEDAGOGISK OPPLEGG BARNEHAGE Årets tema: «Vær raus» Målgruppe: Barnehage (3-6 år) Mål: Å vite hvordan vi kan være snille med hverandre ved å dele, hjelpe andre, si fine
DetaljerDersom spillerne ønsker å notere underveis: penn og papir til hver spiller.
"FBI-spillet" ------------- Et spill for 4 spillere av Henrik Berg Spillmateriale: --------------- 1 vanlig kortstokk - bestående av kort med verdi 1 (ess) til 13 (konge) i fire farger. Kortenes farger
DetaljerForskerspiren. nye læringsml. Inst. for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen. Forskerspiren som Hovedområde
Forskerspiren Åpne forsøk: nye læringsml ringsmål? Stein Dankert Kolstø Inst. for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen Forskerspiren som Hovedområde de Naturvitenskapen framstår r påp to måter m
DetaljerBoblende Fargerikt Hot! Sonja M. Mork, Jane Braute og Berit Haug Naturfagsenteret
Boblende Fargerikt Hot! Sonja M. Mork, Jane Braute og Berit Haug Naturfagsenteret Oversikt Introduksjon Hovedprinsipper bak Forskerføtter og leserøtter Les det! Gjør det! Skriv det! Si det! Oppsummering
DetaljerNy generell del av læreplanverket for grunnopplæringen
SkoleProffene og Forandringsfabrikkens innspill til Ny generell del av læreplanverket for grunnopplæringen Forandringsfabrikken Forandringsfabrikken er en nasjonal stiftelse som har som mål å bidra til
DetaljerForskerspiren. ringsmål? nye læringsml. Inst. for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen
Forskerspiren Åpne forsøk: nye læringsml ringsmål? Stein Dankert Kolstø Inst. for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen Forskerspiren som Hovedområde de Naturvitenskapen framstår r påp to måter m
DetaljerÅrsplan i naturfag for 7.trinn 2017/2018
Årsplan i naturfag for 7.trinn 2017/2018 Lærebok: Yggdrasil 7 Utarbeidd av Jostein Dale, Sæbø skule Bokmål Uke 34-41 Emne: Høye fjell og vide vidder Kompetansemål: Undersøke og beskrive blomsterplanter.
DetaljerUNDERVISNINGSOPPLEGG FOR VIDEREGÅENDE SKOLE
UNDERVISNINGSOPPLEGG FOR VIDEREGÅENDE SKOLE «KJÆRE BORN OG ANDRE» brev fra fangenskap 1940 1945 Informasjonshefte for lærere Velkommen til Falstadsenteret! For at elevene skal få en utbytterik dag på Falstadsenteret,
DetaljerÅRSPLAN for skoleåret 2016 /2017 i Naturfag
ÅRSPLAN for skoleåret 2016 /2017 i Naturfag Faglærer: Cato Olastuen Fagbøker/lærestoff: Gaia 7 Uke 33-38 39-41 Læreplanmål (kunnskapsløftet) - beskrive kjennetegn på noen plante-, sopp- og dyrearter og
DetaljerMÅLING AV TYNGDEAKSELERASJON
1. 9. 2009 FORSØK I NATURFAG HØGSKOLEN I BODØ MÅLING AV TYNGDEAKSELERASJON Foto: Mari Bjørnevik Mari Bjørnevik, Marianne Tymi Gabrielsen og Marianne Eidissen Hansen 1 Innledning Hensikten med forsøket
DetaljerRAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I SAMFUNNSFAGENE ELEVER 2015
RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I SAMFUNNSFAGENE ELEVER 2015 Gjelder for alle utdanningsprogram Fagkoder: GEO1001, SAF1001, REL1001, HIS1002, HIS1003, SAM3001, SAM3003, SAM3017, SAM3018, SAM3019, SAM3021, SAM3037,
DetaljerLæringsressurser om drivhuseffekt og klimaendringer. Øystein Sørborg, oystein.sorborg@naturfagsenteret.no
Læringsressurser om drivhuseffekt og klimaendringer Øystein Sørborg, oystein.sorborg@naturfagsenteret.no et nasjonalt ressurssenter for naturfagene i opplæringen styrke kompetansen i og motivasjon for
DetaljerGrunnregler for å snakke og tenke sammen
Grunnregler for å snakke og tenke sammen Disse aktivitetene kan brukes til å introdusere begrepet grunnregler, dele idéer om hvilke ord som kan være viktige i samtaler og sammen komme frem til et sett
DetaljerLa oss starte med et høvelig forsøk. Kjent fra før? Det er ikke bare å gjøre et forsøk Vi må også utnytte læringsarenaen som skapes
La oss starte med et høvelig forsøk Kjent fra før? Det er ikke bare å gjøre et forsøk Vi må også utnytte læringsarenaen som skapes Arbeidsmåter Forskerspiren i praksis Barnetrinnet Anders Isnes Bergen
DetaljerVurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring
Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring Akershus 20.03.14 v/ Line Tyrdal Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be either positive
DetaljerModul nr WeDo Milo utforsker vekt og friksjon (3. trinn)
Modul nr. 2028 WeDo 2.0 - Milo utforsker vekt og friksjon (3. trinn) Tilknyttet rom: Newton Meløy 2028 Newton håndbok - WeDo 2.0 - Milo utforsker vekt og friksjon (3. trinn) Side 2 Kort om denne modulen
DetaljerPedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen
Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler
DetaljerKundesamtale teste hypoteser
Kundesamtale teste hypoteser 1 Forberedelser: Lean Business Modell (forretningsideen) Hvem vil ha problemet / Målgruppen som du tror har problemet Problem: De problemene vi antar at kundene har Samt en
DetaljerNysgjerrigper-konkurransen Hvordan kan vi se at noen lyver?
Forskningsrapport Nysgjerrigper-konkurransen 2017 Hvordan kan vi se at noen lyver? Forskere: 7.trinn ved Gullhaug skole (Bærum, Akershus) Nysgjerrigper-konkurransen arrangeres av Norgesforskningsråd Forord
DetaljerEn håndbok og to filmer om barnevern til bruk i skolen
En håndbok og to filmer om barnevern til bruk i skolen 1 INTRODUKSJON Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) har i samarbeid med Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet utviklet Kommunikasjonsstrategien
DetaljerHva er bærekraftig utvikling?
Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes en plan for fremtiden, for planeten og for alle som bor her. Planen er bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er å gjøre verden til et bedre sted for alle
DetaljerFIRST LEGO League Jr.: Tips & Tricks til økter uke for uke
FIRST LEGO League Jr.: Tips & Tricks til økter uke for uke Her finner du et forslag til hvordan en kan legge opp lagets økter gjennom prosjektperioden. Du som veileder kan også velge å se bort fra denne
Detaljeren lærerveiledning for grunnskolen av Kathrine Wegge
en lærerveiledning for grunnskolen av Kathrine Wegge Figenschou forlag 2015 Design og omslag: Lilo Design ISBN: 978-82-93335-23-8 www.figenschouforlag.no www.facebook.com/figenschouforlag Denne lærerveiledningen
DetaljerÅ fremme begrepsforståelse i naturfag
Å fremme begrepsforståelse i naturfag Berit Haug Stipendiat Høstekonferanse Forskerføtter & Leserøtter 4. november 2013 Overordnet mål Hvordan kan begrepsundervisning styrke naturfaglig forståelse? - hvordan
DetaljerAnne Grete I. Husan Inger Kristine Jensen Marit Johnsrud Guri Langholm ARBEIDSBOK NATURFAG OG SAMFUNNSFAG FOR BARNETRINNET
Anne Grete I. Husan Inger Kristine Jensen Marit Johnsrud Guri Langholm ARBEIDSBOK NATURFAG OG SAMFUNNSFAG FOR BARNETRINNET 1 Familien før og nå Familier er forskjellige Lisa bor sammen med mamma, pappa
DetaljerLESE-TEST. (Nivå 1 - GNO)
LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) Reza er 17 (år alder årer). Han bor i Stavanger, men han (før kommer reise) fra Afghanistan. Han (besøk bor - kom) til Norge for to år (siden senere før). Reza går på Johannes
DetaljerÅrets nysgjerrigper 2009
Årets nysgjerrigper 2009 Prosjekttittel: Er gjesping smittsomt? I så fall, hvorfor? Klasse: 5 og 6 Skole: Samfundets skole Egersund (Eigersund, Rogaland) Antall deltagere (elever): 3 Dato: 30.04.2009 Side
DetaljerUke Kompetansemål Periodemål/ukemål Lærebøker Læringsstrategier, metode 34-38
Uke Kompetansemål Periodemål/ukemål Lærebøker Læringsstrategier, metode 34-38 Vakre vekster Planlegge og gjennomføre undersøkelser i noen naturområder i samarbeid med andre Undersøke og beskrive blomsterplanter
DetaljerPilotprosjekt MAT1100 høst Skrevet av Inger Christin Borge og Jan Aleksander Olsen Bakke, vår 2017.
Pilotprosjekt MAT1100 høst 2016 - Skrevet av Inger Christin Borge og Jan Aleksander Olsen Bakke, vår 2017. Høstsemesteret 2016 gjennomførte Matematisk institutt (MI) ved UiO, som en del av et pilotprosjekt
DetaljerOppgavestreng Halvering/dobling i multiplikasjon
Oppgavestreng Halvering/dobling i multiplikasjon Mål Generelt: Resonnere omkring egenskaper ved tall regneoperasjoner. Bruke ulike representasjoner i utforskning begrunnelse av egenskaper strategier. Spesielt:
DetaljerTakk for fine framføringer
Takk for fine framføringer Etter oppfordring Kan skolene sende meg det dere har brukt i dag og som foreligger elektronisk? Presentasjoner små hefter - annet? Det blir lagt på Mattelyst-siden til gjensidig
DetaljerNiN kartlegging og generelt om naturkartlegging. Anders Bryn & Heidrun A. Ullerud Naturhistorisk Museum, Universitetet i Oslo
NiN kartlegging og generelt om naturkartlegging Anders Bryn & Heidrun A. Ullerud Naturhistorisk Museum, Universitetet i Oslo Miljødirektoratet Lillehammer 4. september 2014 Arbeidet med NiN Typifiseringssystem
DetaljerDen naturlige skolesekken - utdanning for bærekraftig utvikling i praksis
Den naturlige skolesekken - utdanning for bærekraftig utvikling i praksis Sesjon Eksterne aktører, 9. februar Lene Halvorsen lene.halvorsen@naturfagsenteret.no Velkommen Tildelt midler 2017/18 Besøkssenter
DetaljerUKEPLAN FOR 4A UKE 37: SEPTEMBER
UKEPLAN FOR 4A UKE 37: 11. 15. SEPTEMBER Engelsk 09.45: 09.45: 09.45: 09.45: 09.45: Matte Matte Svømming Musikk Ann Kunst og håndverk 12.45: 12.45: Slutt 12.45: 12.45: 12.45: Naturfag Engelsk Renate Engelsk
DetaljerBARE KAOS ELLER MENINGSFYLT LÆRING LINE JOHNSEN ÅSSIDEN VGS
BARE KAOS ELLER MENINGSFYLT LÆRING LINE JOHNSEN ÅSSIDEN VGS HVA VIL DU HØRE OM I DETTE VERKSTEDET Litt om meg og min bakgrunn Elevene på Åssiden vgs byggfag Tankene bak det jeg gjør Konkrete undervisningsopplegg
DetaljerENERGIMERKE DETEKTIVER
ENERGIMERKE DETEKTIVER Mål: Elevene skal vite hvor de kan finne informasjon om energibruket til et elektrisk apparat og er kjent med innholdet i energimerkelapper. Elevene skal vite hvilke fordeler de
DetaljerRegning som grunnleggende ferdighet Ny GIV! Akershus. Hefte med praktiske eksempler
Regning som grunnleggende ferdighet Ny GIV! Akershus Hefte med praktiske eksempler Tone Elisabeth Bakken Sandvika, 12.september 2011 På denne og neste tre sider er det kopier fra Tangentens oppgavehefte:
DetaljerEksempler på lekpregede læringsaktiviteter
Eksempler på lekpregede læringsaktiviteter Illustrasjon: Pixabay.com Eksempel 1 Sorteringsaktivitet Ute: planter, blader, kongler, steiner, skjell, sportegn etter dyr, småkryp Inne: leketøy, geometriske
DetaljerUndring i fjæra Et liv på stranda for solelskende slappinger eller pansrede tøffinger?
Lærerveiledning Passer for: Varighet: Undring i fjæra Et liv på stranda for solelskende slappinger eller pansrede tøffinger? 4. - 5. trinn 1 dag Undring i fjæra er et pedagogisk program utviklet av Statens
DetaljerProsjektet «Naturfag, naturligvis!» Litt om bakgrunnen for prosjektet
Prosjektet «Naturfag, naturligvis!» Litt om bakgrunnen for prosjektet Questback-undersøkelse sendt til 177 tidligere naturfagstudenter ved Høgskolen i Oslo, 132 svar (svarprosent ca. 75) Formål: Tilbakemelding
DetaljerÅ finne ut ved å snakke sammen
Å finne ut ved å snakke sammen Disse aktivitetene kan brukes som støtte for elever ved at de kan utforske hva slags muntlige ferdigheter de allerede har og se hvordan de kan videreutvikles, bruke og evaluere
DetaljerUndervisningsopplegg trinn
Undervisningsopplegg 5. 7. trinn Utviklet av FRIs Rosa kompetanse skole 2018. Tilbakemeldinger og forslag til endringer sendes til eivind@foreningenfri.no Jon Eltons vitaminfattige liv bevisstgjøring av
DetaljerModul nr Fra fjord til bord
Modul nr. 1897 Fra fjord til bord Tilknyttet rom: Newton Steigen 1897 Newton håndbok - Fra fjord til bord Side 2 Kort om denne modulen "Fra fjord til bord" er et undervisningsopplegg der elevene gjennom
DetaljerModul nr Gull og gråstein
Modul nr. 1943 Gull og gråstein Tilknyttet rom: Newton Alta 1943 Newton håndbok - Gull og gråstein Side 2 Kort om denne modulen Praktisk informasjon Modulplan Forarbeid i skolen I Newton-rommet 9.00-9.15:
DetaljerNaturhistorisk museum Universitetet i Oslo
Naturhistorisk museum Universitetet i Oslo Til: Styret for Naturhistorisk museum Sakstype: Vedtak Saksnr.: V-SAK 4 Journalnr.: 2019/2483 Møtedato: 04.06.2019 Notatdato: 28.05.2019 Saksansvarlige: Lindheim/Lønnve
DetaljerTakk for fine framføringer
Takk for fine framføringer Etter oppfordring Kan skolene sende meg det dere har brukt i dag og som foreligger elektronisk? Presentasjoner små hefter - annet? Det blir lagt på Mattelyst-siden til gjensidig
DetaljerSeksualitetsundervisning i skolen En kartlegging blant elever i 10. klassetrinn og 1 VGS
Seksualitetsundervisning i skolen En kartlegging blant elever i 10. klassetrinn og 1 VGS Dato:19.06.2017 Prosjekt: 17100931 Innhold 1 Metode og gjennomføring Side 3 2 Konklusjoner og hovedfunn Side 6 3
DetaljerDet magiske klasserommet fred Lærerveiledning
Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning www.reddbarna.no/klasserom Innholdsfortegnelse Kjære lærer s. 3 Oversikt over Det magiske klasserommet fred s. 4-7 Aktuelle kompetansemål s. 7 Undervisningsopplegg
DetaljerÅrsplan i naturfag 2017/2018
Årsplan i naturfag 2017/2018 Antall timer pr. uke: 3 Lærer: Øystein Grønnevik Læreverk: Yggdrasil og utvalgte oppgaver i Forskerspiren Nettsted: http://lokus123.lokus.no/index.jsp?sitenodeid=3385964&didlogin=true
DetaljerArnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter
Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Klasseromsferdigheter Ferdighet nr. 1: 1. Se på den som snakker 2. Husk å sitte rolig 3. Tenk på
DetaljerParallell 1: Rapportskriving i utforskende arbeidsmåter
Parallell 1: Rapportskriving i utforskende arbeidsmåter Lære å argumentere naturvitenskapelig 15.00 16.00 Prof. Stein Dankert Kolstø Stip. Idar Mestad Universitetet i Bergen, Institutt for fysikk og teknologi
Detaljer17.03.2016. Barn + stein og fossiler noe magisk skjer. Undring. Jørn H. Hurum Professor i paleontologi Naturhistorisk museum Universitetet i Oslo
Barn + stein og fossiler noe magisk skjer Jørn H. Hurum Professor i paleontologi Naturhistorisk museum Universitetet i Oslo Undring 1 2 3 Formidlingen av geologi En av de første vitenskapene unger støter
DetaljerÅrsplan - Naturfag. Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering
Årsplan - Naturfag 2019-2020 Årstrinn: Lærer: 7. årstrinn Kjetil Kolvik Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Tema: Forskerspiren
DetaljerÅrsplan i naturfag 2018/2019
Årsplan i naturfag 2018/2019 Antall timer pr. uke: 2,5 Lærer: Marianne Galta/ Marianne L. Wikre Læreverk: Yggdrasil og utvalgte oppgaver i Forskerspiren Nettsted: http://lokus123.lokus.no/index.jsp?sitenodeid=3385964&didlogin=true
Detaljer