Mikroplast. 1. Velg tema.

Transkript

1 Mikroplast Av: Kjersti S. Bækkedal og Silje Hesenget Rosness (Solvang ungdomsskole), Kari Beate Remmen (UiO). Fag og trinn: Naturfag, 10. trinn Skole: Solvang ungdomsskole Samarbeidspartner: Norsk Institutt for Vannforskning, NIVA, avd. Oslo. 1. Velg tema. Tema: Plast Mange innfallsvinkler: Fortelling: Fortellingen om hvordan plasten ble funnet opp Logisk: Hva skjer hvis mennesker og dyr spiser plast? Estetisk: Er plast vakkert, brukes plast i kunst? Eksistensiell/filosofisk: Trenger vi plast? Hvordan ville vi levd uten plast? Hva skulle vi laget ting av da? Praktisk: Kan vi undersøke hvor mange ting vi bruker plast til hjemme og på skolen? Hvor mye plast (i kg?) kan vi finne i vårt nærområde? Sosialt: Plukker vi med oss plastsøppelet vårt når vi er på tur/stranda andre sosiale settinger? Plukker vi med oss andres? Numerisk/statistikk: Kan vi regne ut hvor mye plast vi bruker i året, vet vi hvor mye plast som havner i havet osv.. 2. Finn et oppdrag som elevene skal løse. Oppdraget slik det ble presentert for elevene: Plast i form av svært små partikler, såkalt mikroplast, er blitt et globalt miljøproblem. Forskere finner plast i over halvparten av vannprøvene fra verdenshavene. Det er manglende data på mikroplastkonsentrasjon, og det er behov for å vurdere omfanget av mikroplastforurensingen langs kysten av Norge. Norsk Institutt for vannforskning (NIVA) ønsker derfor hjelp av eleven ved Solvang ungdomsskole til å avdekke plastforsøpling i strandsonen og vannmassene ved Hvalstrand. I denne sammenheng ønsker vi også at elevene skal vurdere kvaliteten på et nytt fluoriserende

2 apparat NIVA har kjøpt inn for å avdekke mikroplast. Del 1: NIVA ønsker at eleven undersøker to deler av det marine miljøet: 1. Havet: eleven tar en vannprøve og analyserer på laboratoriet. Del 2: 2. Strandsonen: elevene leter etter plast i transekter i strandsonen. NIVA har kjøpt inn et nytt og uprøvd vitenskapelig instrument: et fluoriserende apparat. Dette apparatet skal kunne hjelpe oss å analysere prøver for å avgjøre hva som er plast, og hva som bare ligner på plast. Vi ønsker at eleven skal teste ut det nye apparatet ved analyse av prøvene fra Hvalstrand. Resultatene presenteres for NIVA i lunsj-møte Hvilke kunnskaper og ferdigheter trenger elevene for å løse oppdraget? Kunnskap (hva må elevene kunne av teori, begreper) o Plast er et kunstig (syntetisk) stoff som ikke brytes ned i naturen. Det blir værende lenge i naturen. o Plast lages av olje og gass. o Større biter av plast kan skade dyr ved at de setter seg fast eller på andre måter får det rundt kroppen. o Mikroplast er bittesmå plastdeler som kommer ut i naturen hovedsakelig fra menneskers avfall. I naturen spises dette av dyr, spesielt plankton, fisk og fugl. o Mikroplast kan inneholde giftige stoffer som er skadelig for dyr og mennesker. o Å forhindre at for mye plast kommer ut i naturen er viktig for bærekraftig utvikling. o Bærekraftig utvikling handler om å ta vare på behovene til mennesker som lever i dag, uten å ødelegge fremtidige generasjoners mulighet til å dekke sine. Metode (hvilke ferdigheter må elevene få anledning til å øve seg på for å løse oppdraget, for eksempel: kunne samle inn data) o Feltarbeid og laboratoriearbeid hvordan NIVA-forskerne bruker

3 feltarbeid til å samle data/observasjoner, og hvordan man kvantifiserer det på laboratoriet for å forske på plast i naturen. Hensikt (hva er hensikten med kunnskapen, hva den brukes til i arbeidslivet, i samfunnet?) o Kunnskap om plast er viktig for å unngå at for mye plast havner i naturen, særlig i havet. Dette er viktig for å sikre bærekraftig utvikling. Form (hvilke regler og former må elevene kunne for å formidle det de har funnet ut) o Rapport, film eller forskerplakat etter IMRaD-strukturen (introduksjon, metode, resultater, diskusjon). 4. Hva kan elevene gjøre sammen med partneren som de ikke kan gjøre i klasserommet? NIVA bidrar med reelle problemstillinger som forskere ved NIVA jobber med om plastproblematikken. De låner ut spesialutstyr og bidrar i utarbeidelse av felt- og laboratorieprotokoll. I tillegg gir NIVA flere faglige innlegg, samt presenterer og mottar oppdraget. 5. Velg aktiviteter som setter elevene i stand til å løse oppdraget. 1. Forarbeid: A. Kick-off hvor temaet og oppdraget introduseres med besøk fra forsker i NIVA. B. Forelesning/teoribolk om plast, samt samtale om hvor vi finner plast i hverdagen. Hva er plast? Hvorfor er plast så vanlig? Er plast farlig? Har det noe å si for deg? Viser så en PowerPoint om plast (se vedlegg). Lærer har også laget en Sway som elevene har tilgang til under hele perioden, hvor det er samlet stoff om temaet som elevene skal bruke som kilder: C. Helklassesamtale om hvorfor forskere publiserer resultater, og gjennomgang av IMRaD-strukturen (se vedlegg) som verktøy for deling av kunnskap. Elevene velger om de vil presentere løsningen på oppdraget i rapport-form, som film eller forskerplakat. D. Elevene setter seg inn i feltprotokollen (se vedlegg), herunder definisjon av

4 mikro- meso- og makroplast. Hvor skal vi (se på kart over området), hva slags utstyr trenger vi (elevene hjelper til med å pakke og sørge for at de har det de trenger ut i fra protokollen de har fått utdelt), hvordan skal vi organisere plastinnsamlingen? Elevene deles i grupper ut i fra hvilket sluttresultat de vil levere. 2. Feltarbeid: Elevene reiser til Hvalstrand, får utdelt utstyr og følger prosedyren beskrevet i protokollen for prøvetaking. Elevene dokumenterer arbeidet med notater, bilder og film. Elevene merker alle prøver, og lærer tar med innsamlingene tilbake til skolen for videre analyser på laboratoriet. 3. Etterarbeid: A. Leseoppdrag: a. Les teksten «Hvor mye plast havner i havet?» Les teksten og strek under ord og setninger som sier noe om hvor plasten kommer fra. Les teksten en gang til og strek under tall og setninger som sier noe om hvor mye plast som havner i havet. Les teksten en tredje gang og strek under ord og setninger som sier noe om hvordan plasten havner i havet. Fjerde lesing: strek under ord og setninger som sier noe om hva forskerne er usikker på, hva vi må vite mer om. b. Les teksten «Enorme plastmengder i havet» med samme leseoppdrag som i punktet over. B. Laboratoriearbeid a. Lærer og elever gjennomgår protokoll for laboratoriearbeid (se vedlegg). Hva er oppdraget, og målet med laboratoriearbeidet? Hva kan være mulige feilkilder? (forurensning av prøver, og at elevene ikke kan stole blindt på det fluoriserende apparatet det finnes plast som ikke lyser opp ved denne metoden, i tillegg til at gjenstander av annet materialet enn plast kan lyse). b. Elevene fjerner synlig søppel fra prøvene, og prøver å sortere søpla i

5 grupper etter størrelse og begrunne hvorfor de har sortert som de har gjort. c. Elevene studerer videre sine prøver med lupe for å telle plast, og med det fluoriserende apparatet for å telle fragmenter av mikroplast. Elevene lager og studerer i tillegg kontroll-prøver av tannpasta og skrubbekrem med kjent innhold av mikroplast, for å bedre kunne vurdere resultatene av sine egne prøver. d. Elevene samler sine resultater i et felles Excel-ark C. Elevene jobber med sluttresultatet (rapport/film/forskerplakat etter IMRaDstruktur) med veiledning ved behov. Disse elevene har mye trening i å skrive naturfaglige tekster, så lærer gjennomgår kun et godt eksempel, og IMRaDmalen, før elevene starter arbeidet med å svare på oppdraget. D. Elevene får veiledning på førsteutkastet fra lærer muntlig eller på It s Learning E. Presentasjon for NIVA 4. Refleksjon/metasamtale A. Klassen ser en film fra NIVA der de takker for hjelpen, og presenterer en kort rapport fra sin nyeste forskning. Avslutningsvis viser lærer noen nyhetsoppslag som viser at mikroplast i kroppspleieprodukter er forbudt i USA fra 2017, og at blant annet Svanemerket nå krever at produkter som skal merkes med den grønne svanen, må dokumentere at de ikke inneholder mikroplast. Elevene drøfter hva de kan gjøre for å forhindre at for mye plast havner i fjorden og i havet. B. Helklassesamtale om hvordan det har vært å løse et oppdrag i samarbeid med en fagperson. Ville du løst oppdraget annerledes dersom du fikk sjansen på nytt? Likheter og forskjeller mellom måten dere har jobbet på, og måten forskerne jobber på? Hva tenker dere om realfag i arbeidslivet? Hvordan så løsningen på oppdraget ut til slutt? Eksempler på elevprodukter ligger som vedlegg!