Møteprotokoll Utvalg: Møtested: Telefonmøte Dato: 07.09.2015 Tidspunkt: 09:00 Arbeidsutvalg for Langsua nasjonalparkstyre Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Olav Olstad Leder Liv Solveig Alfstad Medlem Kjell Berge Melbybråten Nestleder Fra administrasjonen møtte: Navn Stilling Marit Vorkinn nasjonalparkforvalter Ulf Ullring nasjonalparkforvalter Underskrift: Vi bekrefter med underskriftene våre at det som er ført på de sidene vi har signert i møteboka, er i samsvar med det som ble vedtatt på møtet. Olav Olstad Liv Solveig Alfstad Kjell Berge Melbybråten
Saksliste Utvalgssaksnr Innhold Lukket Arkivsaksnr ST 29/2015 Godkjenning av innkalling 2003/4333 ST 30/2015 ST 31/2015 Sak - Espedalen landskapsvernområde - Legging av klopper/gangsbaner ved Vestfjellhytta - DNT Lillehammer Sak - Dokkfaret landskapsvernområde - Utsetting av saltstein til elgjakt - Valdrestjønnhøgda jaktlag v/vidar Olsen 2015/5369 2015/4248
LANGSUA NASJONALPARKSTYRE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2015/5369-2 Saksbehandler: Marit Vorkinn Dato: 28.08.2015 Utvalg Utvalgssak Møtedato Arbeidsutvalg for Langsua nasjonalparkstyre 30/2015 07.09.2015 Sak - Espedalen landskapsvernområde - Legging av klopper/gangbaner ved Vestfjellhytta - DNT Lillehammer Forvalters innstilling Langsua nasjonalparkstyre gir DNT Lillehammer tillatelse til å anlegge klopper/gangbaner ved Vestfjellhytta som beskrevet i søknaden datert 19.09.15 (søknaden er feildatert, den kom inn pr. mail til saksbehandler 19.08.15). Dispensasjonen er gitt med hjemmel i verneforskriften for Espedalen landskapsvernområde 3, punkt 1.3 m. Det settes følgende vilkår for dispensasjonen: DNT Lillehammer er ansvarlig for ettersyn og vedlikehold av kloppene. Ved utskifting av materialer skal gamle materialer (impregnert materiale) behandles som spesialavfall etter gjeldende lover og regler på det tidspunkt materialene fjernes. Saksprotokoll i Arbeidsutvalg for Langsua nasjonalparkstyre - 07.09.2015 Vedtak Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Saksopplysninger Fra Bødalsnysetra til den nye Vestfjellhytta er stien på bløt på noen partier. Dette gjelder særlig på begge sider av bekken som renner ut av Slivatnet. DNT Lillehammer søker derfor om å anlegge klopper/gangbaner i ca. 20-25 meters lengde på begge sider av bekken, og en enkel klopp over bekken på ca. 4 meter (se figur på neste side). Materialene som vil bli brukt, er impregnert furu som er 148 mm brede og 36 mm tjukke. Plankene blir skrudd sammen to og to, liggende 90 på korte planker av samme dimensjon, med passende
mellomrom. Betegnelsen på materialene er «cuimp k-virke C18». De ferdige gangbanene blir ca 30 cm brede. DNT Lillehammer ønsker å transportere materialer inn med helikopter i henhold til gjeldende dispensasjon (2015/3151). Forholdet til grunneier er regulert gjennom avtale med Statskog om tilrettelegging og merking av Jotunheimstien fra Skjelbreia til Liumseter (25.11.2005). Kommunene har vurdert tiltaket som ikke søknadspliktig etter Plan- og bygningslova. Klopping langs stien på begge sider av bekken Ny hytte Søknaden er vurdert i samsvar med: Verneforskrift for Espedalen landskapsvernområde av 11. mars 2011 (280) Lov om forvaltning av naturens mangfold (Naturmangfoldlova) av 19. juni 2009 Verneforskrift og verneformål Langsua nasjonalpark med tilliggende verneområder ble vedtatt opprettet gjennom verneplan for Langsua av Kongen i statsråd 11. mars 2011. Langsua nasjonalparkstyre har forvaltningsmyndigheten for alle verneområdene med unntak av Hynna naturreservat. Fylkesmannen i Oppland er fortsatt forvaltningsmyndighet for Hynna, fordi det er et Ramsar-område med internasjonal vernestatus. Formålet med Espedalen landskapsvernområde er å ta vare på et natur- og kulturlandskap med økologisk verdi, kulturell verdi, opplevelsesverdi, og som er identitetsskapende (jf. 1 i verneforskriftene). Videre er formålet å ta vare på og opprettholde et egenartet og vakkert natur- og kulturlandskap der seterlandskapet med beitebruk, seterbebyggelse og setervoller, kulturminner m.m. utgjør en vesentlig del av landskapets egenart, og å ta vare på biologisk mangfold som preger landskapet, herunder naturtyper som bl.a. naturbeitemark og slåttemark. Allmennheten skal også gis anledning til natur- og landskapsopplevelse gjennom utøvelse av naturvennlig og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging. I landskapsvernområdet skal det ikke foretas inngrep som vesentlig kan endre eller virke inn på landskapets særpreg eller karakter, jfr. verneforskriften 3, punkt 1.1. Forskriftens 3, 1.3 m åpner imidlertid for at forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til bygging av bruer og legging av klopper.
Vurdering Bløte partier på stier fører gjerne til at folk går utenom de bløte partiene. Med en viss trafikkmengde vil også tråkk utenom opprinnelig stitrasé kunne bli bløte, slik at det dannes nye stier i stadig større sirkel utenom det bløte partiet. Lokaliteten det her er snakk om ligger mellom en eksisterende setergrend og den nye turisthytta. Det er i dag et godt opparbeidet råk fra Revsjøvegen fram til Bødalsnysetra, slik at en her vil kunne få betydelig dagsturtrafikk i tillegg til flerdagersvandring langs DNTs rutenett. Klopplegging vil derfor sannsynligvis gi mindre skade på naturgrunnlaget enn dersom ferdselen skal skje uten slike klopper. Tiltaket er også enkelt reversibelt. Kloppleggingen vurderes derfor ikke til å stride mot verneformålet, og det vil ikke påvirke verneverdiene nevneverdig. Kloppingen vil skje i et område der det allerede er tekniske inngrep, slik at tiltaket ikke vil skape presedens for stinettet i verneområdene i Langsua generelt. Retningslinjer for klopplegging vil for øvrig bli nærmere vurdert i det arbeidet som er igangsatt med forvaltningsplan for verneområdene i Langsua. Kunnskapen om området er godt dokumentert gjennom verneplanprosessen og de undersøkelser som seinere er gjennomført (nml 8), slik at det ikke er nødvendig å bruke føre-var-prinsippet (nml 9). Tiltaket har begrenset utstrekning slik at belastningen på økosystemet blir lite (nml 10). Prinsippet om kostnadsdekning ved miljøforringelse (nml 11) vurderes ikke som relevant i denne sammenheng. Det settes vilkår om forsvarlig behandling av materialer som etter hvert skiftes ut (nml 12). Forvalter mener etter en samlet vurdering at vilkårene for å gi dispensasjon etter verneforskriften 3, punkt 1.1. er tilstede.
LANGSUA NASJONALPARKSTYRE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2015/4248-3 Saksbehandler: Ulf Ullring Dato: 31.08.2015 Utvalg Utvalgssak Møtedato Arbeidsutvalg for Langsua nasjonalparkstyre 31/2015 07.09.2015 Sak - Dokkfaret landskapsvernområde - Utsetting av saltstein til elgjakt - Valdrestjønnhøgda jaktlag v/vidar Olsen Forvalters innstilling Langsua nasjonalparkstyre gir Valdrestjønnhøgda jaktlag v/ Vidar Olsen dispensasjon til å legge ut to saltsteiner i Dokkfaret landskapsvernområde som angitt med koordinater. Dispensasjonen er gitt med hjemmel i 4 Generelle dispensasjonsbestemmelser i verneforskrift for Dokkfaret landskapsvernområde av 11. mars 2011. Følgende vilkår til gjelder: 1. Tillatelsen gjelder for perioden. 2015 2016, i tråd med vår nåværende praksis for dispensasjoner. 2. Saltsteinene må plasseres på slitesterk mark. Fuktige og bløte områder skal unngås. 3. Saltsteinene må plasseres på koordinatene angitt i søknaden. 4. Dersom det oppstår vesentlige slitasjeskader på mark og vegetasjon, må viltsteinene fjernes. Saksprotokoll i Arbeidsutvalg for Langsua nasjonalparkstyre - 07.09.2015 Vedtak Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Saksopplysninger Valdrestjønnhøgda jaktlag v/vidar Olsen har søkt om å få utplassere to saltsteiner for elg (viltsteiner) nederst i Dokkfaret landskapsvernområde, i lia mellom Valdrestjønna og Liomsetervegen, UTM-kor. 32v0547342/6784026, og 0547298/6783415, se kartutsnitt nedenfor.
Naturtype: Gammelskog, lokal verdi Søknad om plassering av saltstein for elg 2015-2017 De søker om å få plassere viltsteiner her i perioden 2015 2017. Steinenes plassering har også vært brukt tidligere for samme formål, og praksisen med oppsetting av viltstein har lenge vært vanlig i området. Jaktlaget har også søkt om to plasseringer av tilsvarende viltstein også inne i Hynna naturreservat, øst for Valdrestjønna. Denne søknaden har vært rettet til Fylkesmannens miljøvernavdeling, som er forvaltningsmyndighet for Hynna NR. Steinene vil bli hengende ute året rundt. For å begrense tilgangen til saltstein for andre dyrearter, vil steinene henges opp i et tre ved hjelp av stropp. Bruken av viltstein er overfor Fylkesmannen begrunnet med viltstell, og ikke for å lokke elgen hit under jakta. Søkeren regner likevel med at deler av elgbestanden vil bruke områdene der saltsteinene er plassert oftere enn tilliggende områder, men det blir presisert at tiltakene ikke skal gjennomføres for å lokke elgen bort fra nabovald i forbindelse med elgjakta. Verneformål og verneforskrifter Søknaden er behandlet etter: Forskrift om Dokkfaret LVO av 11. mars 2011 Lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) av 19. juni 2009 nr. 100. Hovedformålet med Dokkfaret LVO er å ta vare på et natur- og kulturlandskap med økologisk verdi, kulturell verdi, opplevelsesverdi og som er identitetsskapende (verneforskriften 1). Videre er formålet å ta vare på et stort naturområde med rikt dyre- og planteliv, et særegent og vakkert natur- og kulturlandskap, et biologisk mangfold som preger landskapet, herunder gammel barskog og artene knyttet til denne naturtypen, og ta vare på vassdragsnatur og naturformer med kvartærgeologiske forekomster. Etter 3 er området vernet mot tiltak som vesentlig kan endre eller påvirke landskapets særpreg eller karakter. Det skal legges vekt på den samlede virkningen av tiltak. Etter 3 pkt. 2.1 skal plantelivet beskyttes mot skade og ødeleggelse som kan endre landskapets særpreg vesentlig. Etter pkt. 7.1 er all forurensning og forsøpling, og all bruk av kjemiske midler som kan påvirke naturmiljøet forbudt.
Forvaltningsmyndigheten kan etter 3 pkt. 1.2 g) gi dispensasjon til oppsetting av saltstein og lignende for beitebruk, og etter pkt. 1.3 w) til nødvendige tiltak i forbindelse med artsforvaltning. Tiltak som ikke passer inn under noen av de spesifiserte dispensasjonsbestemmelsene kan vurderes etter 4 Generelle dispensasjonsbestemmelser, dersom tiltaket ikke strider mot verneformålet og heller ikke vil kunne påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig, jf. naturmangfoldloven 48. I tillegg skal søknaden vurderes etter de miljørettslige prinsippene i naturmangfoldloven (nml.) 8-12 og vise hvordan disse er vektlagt, jf. nml. 7 om prinsipper for offentlig beslutningstaking. Vurdering Det finnes ingen spesifiserte vernebestemmelser (Verneforskriften for Dokkfaret LVO 3) som direkte omhandler utsetting av saltstein for vilt. Bestemmelsen om saltstein i pkt. 1.2 g) gjelder for organisert husdyrbeiting. Bestemmelsen om nødvendig tiltak i forbindelse med artsforvaltning ( pkt. 1.3 w) kan også omfatte bruk av viltstein, men da som et faglig vurdert og behovsprøvd tiltak («nødvendighetskriteriet») utført i en helhetlig sammenheng. Vi må derfor vurdere denne saken etter de Generelle dispensasjonsbestemmelsene ( 4). Først og fremst skal ikke tiltaket stride mot verneformålet og heller ikke kunne påvirke verneverdiene nevneverdig. Sikkerhetshensyn eller vesentlige samfunnsinteresser er ikke aktuelle kriterier i denne saken. Naturmangfoldloven (nml.) 8 krever at kunnskapsgrunnlaget skal være tilstrekkelig oppfylt før vedtak fattes i saken. Kunnskapen om naturgrunnlaget og verneverdier i området bedømmes å være god, da det er utført kartlegging av biologisk mangfold i det aktuelle området. Naturbasen viser at det er registrert en gammelskogslokalitet av lokal verdi (verdi C) i nærheten av viltstein-plasseringene (se kartutsnitt), men denne vil ikke bli direkte berørt. Ellers er det ingen kjente registreringer av viktige naturtyper eller sårbart biologisk mangfold på eller nær plasseringene. Plasseringene ligger også i Dokkfarets skogbrukssone, hvor skogsdrift kan foregå etter godkjent skogbruksplan. Området er derfor etter verneprosessens kartlegginger bedømt å være robust og uten viktige biologiske verneverdier. Vi mener derfor at kunnskapskravet er oppfylt for den omsøkte plasseringen, og at det derfor heller ikke er behov for å benytte føre-var-prinsippet (nml 9). Sett i lys av kravet om økosystemtilnærming (nml. 10), er vi noe betenkt over at utsetting av viltstein kan bli et svært utbredt og varig fenomen i verneområdene. Isolert sett har hver enkelt viltstein liten innvirkning på økosystemet, men sett i lys av potensialet som ligger i at alle jaktlag vil benytte seg av 4 viltsteiner, slik dette jaktlaget gjør, så snakker vi om et tresifret antall viltstein alle verneområdene i Langsua sett under ett (Kjølv Falklev pers. meld.). Det kan ikke utelukkes at det i sum ville ha en vesentlig innvirkning på først og fremst elgens bruk av landskapet, men også ha andre effekter på økosystemet som kan tenkes å være uheldig. Dette bør utredes videre. For det omsøkte tiltaket i dagens situasjon, og begrenset i tid og rom som det er, vil imidlertid effekten på helheten trolig være minimal, jf. nml 10. Men vi kan heller ikke utelukke at gjennomtenkt bruk av viltstein kan være et nyttig forvaltningsvirkemiddel også i verneområder. En rask rundspørring viste at det er delte meninger om nytteeffekten. En artikkel i bladet Hjortevilt kaller dette for godt viltstell, mens professor Olav Hjeljord ved NMBU, en nestor i norsk viltforskning, mener at vi ikke har nok kunnskap om effekten av dette til å kunne kalle det viltstell. Han kjenner ikke til forskning på effekten av å sette ut slik saltstein for elg, og tviler på nytteverdien (pers. med.). Han er klar på at elgen i alle fall ikke har et næringsmessig behov for slik saltstein. Vårt SNO-oppsyn Kjølv Falklev sier at det er mange meldinger om at elgen slutter å bruke saltplassene når brunsten kommer, og dermed også i jaktperioden. Saltsteinen bidrar derfor neppe til å holde elgen på plass under jakta. Kjølv kan også fortelle at beitebrukere noen steder har klaget på utsetting av viltstein, da det har trukket beitende husdyr til steder det ikke er ønskelig at de går. Vi kjenner ikke til at det skal være et
problem ved de omsøkte plasseringene, siden det ligger utenfor nærmeste hamning for frittgående beitedyr og 1-2 km fra nærmeste seter med melkekyr. Vi vurderer det derfor slik fra de opplysninger vi har innhentet at utlegging av saltstein for elg (viltstein) neppe kan kalles viltstell i den formen dette nå foregår. Som Fylkesmannen, antar vi at elgen som holder til i de aktuelle områdene kan dekke sine behov for mineralnæring gjennom den maten den finner ute i naturen, og kjenner ikke til dokumentasjon som tilsier noe annet. Imidlertid ser vi at dette kan ha en nytteverdi for jegerne, da det gir dem en anledning til å bli kjent med den elgen som bruker området i løpet av sommeren. Og vi har så langt heller ikke kommet over informasjon om at dette er skadelig for økosystemet ellers. Det ser heller ikke ut til at slike viltsteiner trekker dyr vekk fra andre jaktområder, da det nok er langt sterkere krefter som trekker på dyra idet brunsten inntrer. Forstyrrelser i forbindelse med jaktutøvelsen vil også spille inn. Nærområdet til viltsteinene kan bli utstatt for mye tråkk og slitasje. Dette vil påvirke markforhold og vegetasjon. Alt etter grunnforholdene kan slitasjeskadene bli vesentlige. Nml. 11 sier at kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver, og det kan ha relevans i denne saken. For å forebygge skader på vegetasjonen, må viltsteinene plasseres slitesterk mark, jf. nml. 12 om miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. Saltavrenning og smitte fra gjødsel til drikkevannskilder er også en problemstilling, jf. verneforskriften 3 pkt. 7.1 om Forbud mot forurensning. Imidlertid er det så vidt vi kjenner til ingen brønner i umiddelbar nærhet og nedstøms fra dette området som kan bli berørt. For å oppsummere: Det finnes ingen spesifiserte vernebestemmelser for utsetting av viltstein, og tiltaket må derfor vurderes etter 4 Generelle dispensasjonsbestemmelser. Praksisen med å sette ut viltstein for elg har ingen betydning som viltstell, og er i denne sammenheng dermed ikke et nødvendig tiltak i forbindelse med artsforvaltning. Det har imidlertid en praktisk nyttig funksjon for elgjegere som ønsker å gjøre seg kjent med elgbestanden i sitt jaktområde. I vurderingen av søknaden etter 4, har det jf. nml. 48 blitt lagt særlig vekt på at tiltaket ikke skal stride mot verneformålet og heller ikke kunne påvirke verneverdiene nevneverdig. Det omsøkte tiltaket er ingen trussel mot kjente verneverdier i Espedalen LVO, verken i form av landskapsinngrep eller biologiske verneverdier. Det omsøkte tiltaket er dermed heller ingen trussel mot verneformålet. Den samlede belastningen av det omsøkte tiltaket på økosystemet i verneområdet og tilgrensende verneområder som helhet vil være minimal, jf. nml. 10. Derimot, sumeffekten av at dette kan bli en utbredt praksis i verneområdene som helhet, bør vi i verneområdeforvaltningen undersøke nærmere i framtida med tanke på eventuelle langsiktige økologiske effekter. Det kan lokalt oppstå stor slitasje på mark og vegetasjon der viltsteinene plasseres. De bør derfor plasseres på mest mulig slitesterk mark, dvs. holde seg unna fuktig mark.