Møteprotokoll. Arbeidsutvalg for Langsua nasjonalparkstyre. Utvalg: Møtested: Telefonmøte Dato: Tidspunkt: 08:00

Transkript

1 Møteprotokoll Utvalg: Møtested: Telefonmøte Dato: Tidspunkt: 08:00 Arbeidsutvalg for Langsua nasjonalparkstyre Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Olav Olstad Leder Liv Solveig Alfstad Medlem Kjell Berge Melbybråten Nestleder Fra administrasjonen møtte: Navn Stilling Ulf Ullring Nasjonalparkforvalter Underskrift: Vi bekrefter med underskriftene våre at det som er ført på de sidene vi har signert i møteboka, er i samsvar med det som ble vedtatt på møtet.

2 Saksliste Utvalgssaksnr Innhold Lukket Arkivsaksnr ST 1/2015 Godkjenning av protokoll/innkalling 2003/4333 ST 2/2015 ST 3/2015 Sak - Espedalen landskapsvernområde - Søknad om utplassering av åte, viltkamera og åtevarsler for lisensjakt på jerv i Landbrukskontoret i Lillehammer-regionen Sak - Langsua nasjonalpark - Haldorbu landskapsvernområde - Søknad om plassering av åte og viltkamera, samt motorferdsel i forbindelse med lisensjakt på jerv ved Klantebu eller Langsudalsbua i Øystre Slidre kommune Langsua jaktlag 2014/ /8354 ST 1/2015 Godkjenning av protokoll/innkalling Saksprotokoll i Arbeidsutvalg for Langsua nasjonalparkstyre Vedtak Innkallingen ble godkjent.

3 LANGSUA NASJONALPARKSTYRE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2014/ Saksbehandler: Ulf Ullring Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Arbeidsutvalg for Langsua nasjonalparkstyre 2/ Espedalen landskapsvernområde - Søknad om utplassering av åte, viltkamera og åtevarsler for lisensjakt på jerv i Landbrukskontoret i Lillehammer-regionen Forvalters innstilling Langsua nasjonalparkstyre gir Landbrukskontoret i Lillehammer-regionen tillatelse til utplassering av åte, åtevarsler og viltkamera ved Febua på Revsjøen i Gausdal kommune innenfor Espedalen landskapsvernområde (LVO), for lisensjakt på jerv fram til 15. februar Følgende vilkår gjelder: Landbrukskontoret står som søker og har derfor ansvaret for organisering og gjennomføring av jakta i samarbeid med godkjente lisensjegere. Gjennomføringen av jakta skal foregå i tråd med prosjektet «Effektiv lisensfelling av jerv i Oppland» og med gjeldende lovverk forøvrig. Egen motorisert transport av jegere inn og ut er ikke tillatt. Utstyret skal tas ned og fjernes fra Febua ved jaktslutt. Eventuelle etterlatenskaper skal ryddes opp ved jaktslutt. Saksprotokoll i Arbeidsutvalg for Langsua nasjonalparkstyre Vedtak Forvalters innstilling ble enstemming vedtatt.

4 Søknad og saksopplysninger Landbrukskontoret i Lillehammer-regionen søkte om tillatelse til utplassering av åte, åtevarsler og viltkamera i Espedalen landskapsvernområde (LVO), ved Saubua (Febua) på Revsjøen i Gausdal for lisensjakt på jerv fram til 15. februar Landbrukskontoret står som søkere og organiserer jakta i samarbeid med godkjente lisensjegere. I fjor høst ble det opprettet et jervejaktprosjekt i Oppland: «Effektiv lisensfelling av jerv i Oppland». Nasjonalparkforvalteren har siden starten jevnlig hatt kontakt med Fylkesmannens prosjektmedarbeider Erik Sandberg. Prosjektet er en del av bestandsforvaltningen av jerv ioppland, og er igangsatt av «Rovviltnemda i region 3» for å få til en mer effektiv bestandsregulering gjennom mer effektiv lisensjakt. Jervebestanden har økt utover bestandsmålet og det er ønskelig å regulere bestanden gjennom lisensjakt framfor ekstraordinære bestandsregulerende tiltak i regi av SNO. For å effektivisere jakta, så vil prosjektet hjelpe jegerne med kompetanse, penger og utstyr. Aktuelt utstyr er åtebuer, åtevarsler og viltkamera. Prosjektet legger vekt på at åtet er lett å komme til for jegere slik at jaktutøvelsen kan bli effektiv. Det vil si rimelig enkel og rask adkomst fra bilvei. Det er ikke søkt om motorferdsel i forbindelse med denne jakta, da åte og utstyr ble kjørt inn med en allerede godkjent transport til Febua. Jegerne kan gå ut og inn til åtet/bua på ski er det opplyst. Lokalisering og opplegg er godkjent av fylkesprosjektet «Effektiv lisensfelling av jerv i Oppland», og både åte og utstyr er besørget av prosjektet. Plasseringen er valgt etter at flere alternativer i god tid er diskutert med nasjonalparkforvalteren og fjellstyret, og tillatelse er innhentet fra grunneieren Statskog. Verneformål og vernebestemmelser Formålet med Espedalen LVO er å ta vare på et natur- og kulturlandskap med økologisk verdi, kulturell verdi, opplevelsesverdi, og som er identitetsskapende, jf. 1 i verneforskriften for Espedalen LVO. Videre er formålet å ta vare på et stort sammenhengende naturområde, med dets landskapsformer og løsmasser, naturtyper, dyre- og planteliv, inkludert et egenartet og vakkert seterlandskap med bebyggelse og kulturminner. Allmennheten skal også gis anledning til natur- og landskapsopplevelse gjennom et naturvennlig og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging. Vernet er likevel ikke til hinder for jaktutøvelse i tråd med gjeldende lovverk, jf. 3 pkt. 3 a). Landskapet er vernet mot inngrep jf. 3 pkt 1.1, men det kan likevel gis tillatelse til nødvendige tiltak i forbindelse med artsforvaltning, jf. 3 pkt. 1.3 x). Formålet med Langsua nasjonalpark er å ta vare på et stort, sammenhengende og i det vesentlige urørt og villmarkspreget naturområde som inneholder særegne og representative økosystemer og landskap som er uten tyngre naturinngrep ( 1 i verneforskriften for Langsua NP). Videre er formålet blant annet å ta vare på områdets biologiske mangfold med arter og naturtyper, dets landskap og geologiske forekomster, og dets kulturminner. Allmennheten skal også gis anledning til natur- og landskapsopplevelse gjennom et naturvennlig og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging.

5 Vurdering Søknaden er vurdert etter Verneforskriften for Espedalen landskapsvernområde av 11. mars Verneforskriften for Langsua nasjonalpark av 11. mars LOV nr 100: Lov om forvaltning av naturens mangfol (naturmangfoldloven (nml) ) Kunnskapsgrunnlaget for å vurdere det omsøkte tiltaket er godt, jf. kravene i naturmangfoldloven (nml) 8, og prinsippet om «føre var» jf. nml 9 kommer derfor ikke til anvending. Lisenjakt på jerv er en jaktform innenfor gjeldende lovverk (viltloven og naturmangfoldloven 15), og bruk av åte er en del av denne jaktformen. Slik åtejakta er derfor tillatt i Espedalen LVO, jf. verneforskrifen 3 pkt. 3 a). Vi må likevel vurdere plasseringen av åtet, åtevarsler og viltkamera i forhold til verneområdets verneformål og verneverdier, og siden den omsøkte åteplasseringen ligger nær grensen til nasjonalparken, må vi vurdere eventuelle effekter for verneformål og verneverdier også for Langsua nasjonalpark. Nasjonalparkforvalteren har vært med på å diskutere aktuelle åteplasseringer i forkant av søknaden sammen med Gausdal fjellstyre sitt oppsyn og søkeren. Opplysninger og synspunkter har vært hentet inn fra SNO og prosjektet «Effektiv lisensfelling av jerv i Oppland». Jakta skal foregå midtvinters på en tid hvor mulighetene for påvirkning på andre verneverdier er minst. Marka på stedet er snødekt og frossen og lite påvirkbar. Det er først og fremst dyrelivet i området som kan la seg påvirke av tiltaket. På denne tida av året vil det først og fremst si dyr som overlever i fjellet på rov eller åtsler, og som derfor neppe påvirkes negativt av tiltaket, snarere tvert imot. Åtet er et kadaver av et viltlevende hjortedyr fra et område ikke vesentlig langt unna verneområdet, og det er ikke stedsfremmed med et slikt kadaver her. Det er ingen kjente yngleområder i umiddelbar nærhet som kan bli forstyrret i den perioden tiltaket gjennomføres. Som sagt, har også nasjonalparkforvalteren etter invitasjon fra Landbrukskontoret deltatt i diskusjonen om plassering av åtet, og har hatt god anledning til å sette foten ned for uakseptable lokaliseringer på et tidlig tidspunkt. Det går skispor og transportløype langs veien inn til Febua tidlig på vinteren, men nå som det er snø nok i terrenget til at det ordinære løypenettet er kjørt opp, ligger Febua godt unna hovedferdselen knytta til friluftsliv i dette fjellområdet. Verneformålet enkelt friluftsliv med uforstyrret naturopplevelse virker derfor tilstrekkelig ivaretatt med dette opplegget. Siden åte og utstyr er kjørt inn sammen med ordinær godkjent varetransport til Febua, så utløser ikke tiltaket ekstra behov for motorferdsel. Det er en overkommelig skitur for jegerne langs skiløype og transportløype inn til Febua fra Synstgardseter. Febua er også ei utleiehytte med godkjenning for transport av baggasje og utstyr i forbindelse med bruk. Det ser heller ikke ut til at verneformål og verneverdier i nasjonalparken vil bli vesentlig berørt. Samlet belastning på økosystemet med dette opplegget vil derfor neppe øke vesentlig, jf. kravene i nml 10, og vurdering etter nml 11 er ikke nødvendig. Bruk av åtevarsler og viltkamera er ikke tradisjonelt en del av åtejakta. Dette er nye tekniske hjelpemidler som er kommet til i de siste årene. I dette tilfellet er det prosjektet «Effektiv lisensfelling av jerv i Oppland» initiert av Rovviltnemda som ønsker at slike hjelpemidler skal benyttes for å effektivisere lisensjakta, og de sørger også for dette utstyret til jegerne. Denne effektiviserte lisensjakta

6 er en strategi i artsforvaltningen av jerv i Oppland. Verneforskriftene for samtlige verneområder i Langsua har spesifiserte bestemmelser som tillater «nødvendige tiltak i forbindelse med artsforvaltning» og motorferdsel i forbindelse med dette. Her er det viktig å merke seg ordet «nødvendig», da dette peker på at tiltaket skal være grunnet i en solid faglig vurdering. Prosjektet «Effektiv lisensfelling av jerv i Oppland» har en prosjektledelse som går igjennom åteplassering og opplegg som alle interesserte jaktlag melder inn, og kun de som vurderes som effektive etter prosjektets kriterier får deres godkjennelse og støtte i form av utstyr og økonomisk tilskudd. Vi legger derfor stor vekt på denne faglige vurderingen til prosjektgruppa. I dette tilfellet støtter prosjektet søkeren med både åte, utstyr og økonomiske midler, som jo betyr at de har godkjent opplegget i tråd med deres målsetting. Vi mener derfor at opplegget med åteplassering, åtevarsler og viltkamera i denne søknaden tilfredstiller kravene til «nødvendige tiltak i forbindelse med artsforvaltning» etter en grundig faglig vurdering. I lys av dette og den antatt samlede belastning på økosystemet i Espedalen landskapsvernområde og den nærliggende Langsua nasjonalpark, ansees derfor kravet i nml 12 om forsvarlige teknikker og driftsmetoder som tilfredsstilt.

7 LANGSUA NASJONALPARKSTYRE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2014/ Saksbehandler: Ulf Ullring Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Arbeidsutvalg for Langsua nasjonalparkstyre 3/ Sak - Langsua nasjonalpark - Haldorbu landskapsvernområde - Søknad om plassering av åte og viltkamera, samt motorferdsel i forbindelse med lisensjakt på jerv ved Klantebu eller Langsudalsbua i Øystre Slidre kommune Langsua jaktlag Forvalters innstilling Langsua nasjonalparkstyre avslår søknaden fra jaktlaget Langsua om utplassering av åte og viltkamera ved Klantebu eller Langsudalsbua innenfor Langsua nasjonalpark i forbindelse med lisensjakt på jerv i Øystre Slidre kommune. Saksprotokoll i Arbeidsutvalg for Langsua nasjonalparkstyre Vedtak Forvalterens innstilling ble vedtatt med 2 mot 1 stemme. Utvalgsmedlem Kjell Berge Melbybråten stemte imot innstillingen, og fremmet følgende alternative forslag til vedtak: «Det gis tillatelse til utplassering av åte og viltkamera ved Klantebu eller Langsudalsbua innenfor Langsua nasjonalpark i forbindelse med lisensjakt på jerv i Øystre Slidre kommune. Gjennomføringen av jakta skal foregå i tråd med gjeldene loverk Det gis løyve til inntil 10 turer med snøscooter for inntransport av åte og utstyr samt opprydning Egen motorisert transport av jegere inn og ut er ikke tillatt. Utstyret skal tas ned og fjernes ved jaktslutt. Eventuelle etterlatenskaper skal ryddes opp ved jaktslutt. All kjøring skal varsles SNO ved Kjølv Falklev.»

8 Søknad og saksopplysninger Langsua jaktlag v/stig Hermundstad søkte om tillatelse til utplassering av åte og viltkamera i Langsua nasjonalpark, enten ved Klantebu eller Langsudalsbua i Øystre slidre kommune for lisensjakt på jerv fram til 15. februar De søker også om tillatelse til motorferdsel med to snøskutere i følge til utkjøring av åte og viltkamera, til vedlikehold av åtet og til frakt av jegere inn og ut. I forbindelse med omsøkt motorferdsel søker de også om å få stikke skuterløypa. Transporten skal foregå fra Selstølshøgda eller Vesleskag, gjennom Haldorbu landskapsvernområde (LVO) alt etter hvor langt inn veien er brøyta. I søknaden opplyser de at de ønsker å legge åtet på Klantebu eller Langsudalsbua inne i nasjonalparken, fordi de tror at jerven er mest aktiv der inne, siden det tidligere både har vært tap av sau til jerv i disse områdene og at jerven har hatt ynglehi i nærheten. Begge stedene ble også brukt til åteplassering under lisensjakt på jerv vinteren De tilføyer at det er en praktisk og sikkerhetsmessig forutsetning for jakt i et så værhardt område så langt fra vei at de får tillatelse til å kjøre jegerne inn og ut med snøskuter. I fjor høst ble det opprettet et jervejaktprosjekt i Oppland: «Effektiv lisensfelling av jerv i Oppland». Prosjektet er en del av bestandsforvaltningen av jerv i Oppland, og er igangsatt av «Rovviltnemda i region 3» for å få til en mer effektiv bestandsregulering gjennom mer effektiv lisensjakt. Jervebestanden har økt utover bestandsmålet og det er ønskelig å regulere bestanden gjennom lisensjakt framfor ekstraordinære bestandsregulerende tiltak i regi av SNO. For å effektivisere jakta, så vil prosjektet hjelpe jegerne med kompetanse, penger og utstyr. Aktuelt utstyr er åtebuer, åtevarsler og viltkamera. Prosjektet legger vekt på at åtet er lett å komme til for jegere slik at jaktutøvelsen kan bli effektiv. Det vil bl.a. si enkel adkomst fra bilvei. Nasjonalparkforvalteren har siden starten på prosjektet hatt kontakt med Fylkesmannens prosjektmedarbeider Erik Sandberg for å holde seg informert om prosjektet og om eventuell jakt i eller nær verneområdene i Langsua. Direktoratet for Naturforvaltning ga i brev av «Prinsipielle retningslinjer for bruk av motorferdsel i forbindelse med åtejakt på jerv.» (se vedlegg). Her legger direktoratet vekt på at en eventuell dispensasjon til motorferdsel i forbindelse med jakta kun skal gjelde for transport av åte av en størrelse som nødvendiggjør transport. Bruk av snøskuter til å transportere jegere skal ikke tillates, og bruk av snøskuter i jaktutøvelsen er også forbudt. Begge åteplasseringene ligger inne i nasjonalparken og inne i den mest urørte og uforstyrra delen av verneområdene i Langsua, hvor fravær av inngrep, motorferdsel og støy er en viktig del av verneformålet. Fravær av forstyrrelser i dette området er også viktig for rovfugl som overvintrer i fjellet, og for tamrein på vinterbeite. Det har tidligere vært gjennomført svært tilsvarende lisensjakt på jerv med åteplassering på de samme stedene som det nå er søkt om. Langsua nasjonalparkstyre ga den et annet jaktlag fra Øystre Slidre tillatelse til plassering av åter for lisensjakt på jerv på både Langsudalsbua og Klantebua, med tilhørende tillatelse til gjentatt transport med snøskuter kjøring av åte etter behov og ti turer med baggasje og utstyr. Tillatelsen den gangen ble begrunnet i den helt spesielle situasjonen med høyt tap av sau til jerv i flere år, og yngling av jerv i dette området.

9 Nasjonalparkforvalteren ble tidlig informert om planene og har gitt en prinsippiell forhåndsvurdering til landbrukskontoret i Øystre Slidre , og har hatt dialog med landbrukskontoret i Øystre Slidre, SNO og fylkesprosjektet for å finne alternative åteplasseringer som er mindre problematiske. Åteplasseringene som jaktlag Langsua nå søker om og opplegget deres for øvrig er ikke godkjent av fylkesprosjektet «Effektiv lisensfelling av jerv i Oppland» fordi opplegget ikke fyller prosjektets kriterier for effektiv lisensjakt på jerv. Jaktlaget har i søknaden likevel holdt fast ved disse åteplasseringene, til tross for at det er gitt klare signaler om at de er problematiske og til tross for at det samtidig finnes flere gode alternative åteplasseringer som kan velges istedet. Verneformål, vernebestemmelser og forvaltningsplan Formålet med Langsua nasjonalpark er å ta vare på et stort, sammenhengende og i det vesentlige urørt og villmarkspreget naturområde som inneholder særegne og representative økosystemer og landskap som er uten tyngre naturinngrep ( 1 i verneforskriften for Langsua NP). Videre er formålet blant annet å ta vare på områdets biologiske mangfold med arter og naturtyper, dets landskap og geologiske forekomster, og dets kulturminner. Allmennheten skal også gis anledning til natur- og landskapsopplevelse gjennom et naturvennlig og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging. Formålet med Haldorbu LVO er å ta vare på et natur- og kulturlandskap med økologisk verdi, kulturell verdi, opplevelsesverdi, og som er identitetsskapende, jf. 1 i verneforskriften for Haldorbu LVO. Videre er formålet å ta vare på områdets landskapsformer og løsmasser, naturtyper, dyre- og planteliv, inkludert et egenartet og vakkert seterlandskap med bebyggelse og kulturminner. Allmennheten skal også gis anledning til naturopplevelse gjennom et naturvennlig og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging. Vernet er likevel ikke til hinder for jaktutøvelse i nasjonalparken i tråd med gjeldende lovverk, jf. verneforskriftene for Langsua NP 3 pkt. 3.1 a). Landskapet er vernet mot inngrep jf. 3 pkt. 1.1, men det kan likevel gis tillatelse til «nødvendige tiltak i forbindelse med artsforvaltning», jf. 3 pkt. 1.3 l). Forvaltningsmyndigheten kan også gi tillatelse til «nødvendig motorferdsel i forbindelse med tiltak som er nødvendig for artsforvaltning i samsvar med pkt. 1.3 l)», jf. 3 pkt. 6.3 l). I tråd med lovgivningen for motorferdsel i utmark, verneformålet og utkastet til forvaltningsplan for verneområdene i Langsua, er det et overordnet mål å holde motorferdselen i nasjonalparken på et minimum. Vinterstid tillates kun helt nødvendig kjøring, og slik nødvendig kjøring styres unna de mest uberørte områdene av nasjonalparken, samt reirlokaliteter for rovfugl og beite- og kalvingsområder for tamrein. Vurdering Søknaden er vurdert etter Verneforskriften for Langsua nasjonalpark av 11. mars Verneforskriften for Haldorbu landskapsvernområde av 11. mars LOV nr 100: Lov om forvaltning av naturens mangfol (naturmangfoldloven (nml) ) «Prinsipielle retningslinjer for bruk av motorferdsel i forbindelse med åtejakt på jerv.» Direktoratet for Naturforvaltning ga i brev av

10 Verneverdiene er godt utredet i samband med vernet i 2011, og seinere gjennom supplerende registrering og overvåkning. Nasjonalparkforvalteren har også fått opplysninger fra Statens naturoppsyn, fra prosjektet «Effektiv lisensfelling av jerv i Oppland» og fra landbrukskontoret i Øystsre Slidre. Kunnskapsgrunnlaget for å vurdere det omsøkte tiltaket er dermed godt, jf. kravene i naturmangfoldloven (nml) 8, og prinsippet om «føre var» jf. nml 9 kommer derfor ikke til anvending. Lisenjakt på jerv er en jaktform innenfor gjeldende lovverk (viltloven og naturmangfoldloven 15), og bruk av åte er en del av denne jaktformen. Slik åtejakta er derfor tillatt i Langsua NP, jf. verneforskriften 3 pkt 3.2 a). Vi må likevel vurdere plasseringen av åtet og viltkamera i forhold til verneområdets formål, verneverdier og vernebestemmelser. Nasjonalparkforvalteren har etter spørsmål fra Anne Frugård ved Landbrukskontoret i Øystre Slidre kommet med sine vurderinger om dette på et tidlig tidspunkt (oktober 2014), og slik deltatt i diskusjonen om plassering av åtet. Lisensjakta på jerv foregår midtvinters på en tid hvor mulighetene for påvirkning på andre verneverdier er minst. Marka på stedet er snødekt og frossen og lite påvirkbar. Det er først og fremst dyrelivet i området som kan la seg påvirke av tiltaket. På denne tida av året vil det først og fremst si dyr som overlever i fjellet på rov eller åtsler, og som derfor neppe påvirkes negativt av åtet, snarere tvert imot. Bruk av viltkamera er ikke tradisjonelt en del av åtejakta. Dette er nye tekniske hjelpemidler som er kommet til i de siste årene. I dette tilfellet er det prosjektet «Effektiv lisensfelling av jerv i Oppland» initiert av Rovviltnemda som ønsker at slike hjelpemidler skal benyttes for å effektivisere lisensjakta, og de sørger også for dette utstyret til jegerne som er med i prosjektet. Verneforskriften for Langsua har spesifiserte bestemmelser som tillater «nødvendige tiltak i forbindelse med artsforvaltning», jf. 3 pkt. 1.3 l), og motorferdsel i forbindelse med dette, jf. 3 pkt. 6.3 l). Her er det viktig å merke seg ordet «nødvendig», da dette peker på at tiltaket skal være grunnet i en solid faglig vurdering. Vi legger til grunn at Roviltnemda har vurdert bruk av dette utstyret som «nødvendige tiltak i forbindelse med artsforvaltning» i sin strategi for mer effektiv bestandsregulering av jerv i Oppland. I tillegg til at åte og utstyr må kjøres inn, så forutsetter søkeren også en tillatelse til transport av jegere inn og ut fra åtet ved Klantebu eller Langsudalsbua etter behov, av hensyn til framkommelighet og sikkerhet. De søker også om å få stikke skuterløypa fram til åtet av samme grunn. Med brøytet vei inn til stølslaget Vesleskag er det ved gode forhold en overkommelig skitur for jegerne inn til åtet. Men terrenget er åpent og værhardt, og ved dårlige forhold vil adkomsten midtvinters raskt kunne bli mye lengre og vanskelig. Dette forutsetter dermed et udefinerbart antall skuterturer for å sikre en vellykket jakt. Åteplasseringen og opplegget for øvrig slik som beskrevet i søknaden, vil dermed utløse et vesentlig behov for motorferdsel i de mest urørte og uforstyrrede deler av Langsua nasjonalpark, hvor fravær av inngrep, motorferdsel og støy, av hensyn til både naturopplevelse og dyreliv, er en viktig del av verneformålet, og hvor motorferdselforbudet derfor skal håndheves strengt. Motorferdsel i forbindelse med den omsøkte åtejakta vil komme i tillegg til helt nødvendig motorferdsel i forbindelse med tamreindrift, kvisting av skiløyper, varetransport til hytter mm. Vurdert i tråd med naturmangfoldloven (nml) 10 om økosystemtilnærming og samlet belastning, så vil omsøkt motorferdsel kunne bety en vesentlig økt belastning, og dermed komme i konflikt med verneformålet og målsettingen om minst mulig motorferdsel i dette området. I sitt brev av med overskriften «Prinsipielle retningslinjer for bruk av motorferdsel i forbindelse med åtejakt på jerv», gjør Direktoratet for naturforvaltning det helt klart at en eventuell

11 dispensasjon til motorferdsel i forbindelse med lisensjakt kun skal gjelde for transport av åte av en størrelse som nødvendiggjør transport. Bruk av snøskuter for transport av jegere skal ikke tillates, skriver direktoratet, og bruk av snøskuter i jaktutøvelsen er også forbudt etter viltloven. Det lar seg derfor ikke gjøre å tillate motorisert transport av jegere inn og ut fra åtet uten å bryte disse retningslinjene. Men naturmangfoldloven 14 sier at andre viktige samfunnsinteresser også skal vektlegges, og verneforskriftens 4 åpner for å gjøre dette i tråd med 48 i naturmangfoldloven, hvor det står at «Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra vernevedtak dersom. hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig». Om bestandsregulering av jerv gjennom lisensjakt er en slik vesentlig samfunnsinteresse - noe den synes å være jf. formålet med prosjektet «Effektiv lisensfelling av jerv i Oppland», hvor lisensfelling blir beskrevet som det mest ønskelige tiltaket for bestandsregulering av jerv så er neste spørsmål om tiltaket som beskrevet og omsøkt er nødvendig, slik det også skal være i forbindelse med tiltak for artsforvaltning, jf. verneforskriften 3 pkt. 1.3 l), og for motorferdsel i forbindelse med dette, jf. 3 pkt. 6.3 l). Prosjektet «Effektiv lisensfelling av jerv i Oppland» har en prosjektledelse som vurderer opplegg som søker om støtte fra prosjektet, og kun de som vurderes som effektive etter prosjektets kriterier får deres godkjennelse og støtte i form av utstyr og økonomisk tilskudd. Søkeren i dette tilfellet, Langsua jaktlag, har fått avslag på sin søknad om støtte for sitt opplegg, blant annet fordi åteplassering og opplegg forøvrig verken regnes som effektivt eller nødvendig. Tvert imot har man prøvd å få jaktlaget til å velge åteplasseringer som er lett tilgjengelige fra bilvei, og dermed langt lettere å følge opp, blant annet åteplasseringer utenfor verneområdene. Dette viser at det omsøkte tiltaket inne i nasjonalparken ikke tilfredsstiller kravet om nødvendighet, hverken etter 3 pkt. 1.2 l) om «nødvendige tiltak i forbindelse med artsforvaltning», eller for å kunne tillates av hensyn til vesentlig samfunnsinteresse etter nml 48. Erfaringene fra lisensjakt i 2013 med de samme åteplasseringene, viste at dette opplegget ikke er effektivt. I følge SNO-oppsynet resulterte det i mye snøskuterkjøring i området og ingen jaktuttelling. Ifølge landbrukskontoret i Øystre Slidre ble det etter jegernes eget utsagn «for slitsomt» å passe åtet der inne, jf. epostutveksling mellom meg og landbrukskontoret. Søkeren opplyser i søknaden at de tror at dette er en god åteplassering fordi de vet at jerven har tatt sau, hatt ynglehi og på andre måter vært aktiv inne i dette området. Dette er et standpunkt som helt og holdent er basert på tro og ikke på kunnskap om jervens biologi og adferd. Sakkyndige på jerv sier tvert imot at dette er helt uvesentlig for plasseringen av åtet. Det er langt mer vesentlig at jegerne kan komme til åtet på kort varsel og enkelt kunne bruke mye tid der, og det uten behov for motorisert transport av jegerne i utmarka. Vi legger stor vekt på den faglige vurderingen til prosjektgruppa for «Effektiv lisensfelling av jerv i Oppland», på vurderinger fra erfarne SNO-folk og til erfaringene fra tidligere jakt her inne og fra andre steder i landet. Sannsynligheten for mye motorferdsel i et område hvor dette ikke er ønskelig og ikke i tråd med verneformålet, sammen med et lite effektivt jaktopplegg, som verken er nødvendig eller ønskelig, tilsier at kravet i naturmangfoldloven 12 om forsvarlige teknikker og driftsmetoder i dette tilfellet ikke er tilstede.

12 For å konkludere: Det omsøkte opplegget for åtejakt på jerv er ikke i tråd med verneformålet og verneforskriftene i Langsua nasjonalpark, vil bryte med nasjonale retningslinjer for motorferdsel i forbindelse med lisensjakt på jerv, vurderes ikke som effektiv åtejakt av prosjektet «Effektiv lisensfelling av jerv i Oppland», og er ikke nødvendig av hensyn til vesentlige samfunnsinteresser jf. naturmangfoldloven 48, siden fullgode og bedre alternativer finnes. Langsua nasjonalstyre vil derfor ikke godkjenne søknaden fra Langsua jaktlag.