Foods of Norway Biomasse fra skog og hav blir til fôr Margareth Øverland, NMBU NMBU, Ås, 03.09.2015 Margareth Øverland Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1
Senter for forskningsdrevet innovasjon Startet september 2015 Varighet: 8 år Budsjettramme på > 200 mill.
Bioøkonomien Økonomisk verdiskaping basert på fornybare biologiske ressurser 3
2015-2023 ( ~NOK 215 Mill). Tre fakultet ved NMBU: 1. Biovitenskap Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap 2. Kjemi, bioteknologi og matvitenskap 3. Veterinærhøgskolen
Internasjonalt samarbeid Aktivt samarbeid med Universiteter og forskningsinstitutt USDA-ARS U. Minnesota U. Saskatchewan U. Wageningen U. Copenhagen U. Århus Swedish Agricultural U. Scottich Assoc. Marine Sci. U. of Chile U. Western Australia
Foods of Norway i media Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 7
Matsikkerhet Utfordringer: klimatiske endringer, begrensa landbruksareal, overavhengig av importerte fôrressurser Foto: NMBU; Spire, Shutterstock
Muligheter Tilgang på store naturressurser Unik tverrfaglig kompetanse innen bioteknologi, fôrprosessering, ernæring, avl og genetikk Foto: NMBU, Shutterstock
Akvakulturnæringen er i sterk vekst Utfordringer Begrensa tilgang på marine fôrressurser Stor avhengighet av importerte råvarer Bærekraft hotos: Directory of fisheries, Shutterstock, M. Øverland 10
Trær framtidas fôr? Norsk skog er vår største bioressurs ~ 43% av norsk landareal Stående biomasse: ~ 912 mill. m 3 NMBU i stikkord Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 11
Prosess: Fôr fra trebiomasse Trebiomasse 1. Trebiomasse 2. Mekanisk behandling 4. Enzymatisk hydrolyse 5. Sukker 6. Fermentering med gjær Animalsk restråstoffer Resultat: Gjærmel 30 l fermentor på Ås campus Kilde: Øverland og Skrede, 2016; J. of the Sci for Food & Agriculture
Nye enzymer gjør de grønne bioressursene tilgjengelige Trebiomasse er krever nye verktøy Nye enzymer Vanlige enzymer Kilde: Vaaje-Kolstad m fl., Science, 2010
Kretsløpet
Aktiviteter i labben NMBU i stikkord Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 15 Margareth Øverland & Vincent Eijsink
Nytt bioraffineri-laboratorium ved NMBU NMBU i stikkord Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 16
Gjær fermentering: Småskala forsøk og oppskalering 3 ml plastrør 150 ml flasker 30 L fermeter 3 L fermeter 50 000 tonn
Bioraffenerifabrikk, Borregaard,Sarpsborg Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 18
Gjær fra trær som fôr Inneholder ~ 50-60% protein Proteinnkilde Gunstig aminosyreprofil God smakelighet God tarm helse Kilde: Øverland & Skrede 2016, J. Sci. of Foods and Agriculture
Fôringsforsøk med laks Små og storskala forsøk Effekt på vekst og helse Foto: Fiskelaboratoriet på NMBU, Ås-campus
Gjær i fôr til laks Gode produksjonsresultater Høg tilvekst, høgt fôropptak, og god fôreffektivitet Fisketarm God tarmhelse Motvirker tarmbetennelse hos laks Reparerer skadet tarm Gir gunstig tarmflora Tarmtotter Kilde: Øverland et al., 2013; Aquaculture; Grammes et al., 2013; PlosOne.
Forsøk med gjær i fôr til smågris på Ås gård
Forsøk med gjær til smågris 0% Gjær 6% 12% 18% Startvekt 10 ± 1 Kg 48 Smågriser Fôropptak, tilvekst, fôrutnyttelse Fordøyelighet av næringsstoffer Diare Tarmhelse
Forsøksgrisene på Ås gård Individuell fôring Fôropptak Tilvekst Fôrutnyttelse Helse Smågrisene som fikk gjær
Slakting og prøveuttak på Ås
Hemicellulose fra trær som prebiotika Woodprebiotics prosjektet Hemicellulose Foto: Skog på Ås
Estimert bruk av skog til fôr 10% gjær i kraftfôr til husdyr og fisk 2017: Dagens kraftfôrproduksjon vil kreve 345 000 tonn gjær 2030: Prognoser viser et behov for 690 000 tonn gjær Estimert forbruk av tømmer, millioner fast m 3 2017 2030 2,7 millioner m 3 *
Tang og tare som fôr Dyrking av tare Brunalger: Sukkertare, Butare, Fingertare Tare som proteinkilde: Stor tilgang på biomasse Krever ikke landbruksareal, gjødsel, eller fersk vann Kan dyrkes i sjøvann Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 28
Dyrking av tare på Frøya, 3 April 29
Tang og tare Bruksområder Fôr Mat Kjemikalier Binde- og fortyknings midler Makroalgebiomasse Kosttilskudd Bioenergi Gjødsel Foto: CeBiB
Historisk perspektiv Melkekuforsøk med tang og tare ved NMBU (NLH) i 1912
Bioraffinering av trær og tare Bioraffinering gir best mulig utnyttelse av biomassen. Da utnyttes både sukker, nitrogen og andre næringsstoffer. Biomasse Prosess Bruksområde BIOFEED Norges miljø- og biovitenskapelige universitet
Konklusjon: Nye norske fôrressurser er mulig! Forskningsresultater som kan forventes Nye fôrressurser fra fornybar biomasse Innovativ fôrteknologi Forbedret fôrutnyttelse og mer robuste husdyr ved genetisk tilpassing Høgkvalitets matprodukter basert på norske fôrressurser 2020 Semi-industriell produksjon og evaluering 2023 Infrastruktur og kommersialisering
Kontaktinformasjon Centre Director: Professor Margareth Øverland margareth.overland@nmbu.no Centre Coordinator: Gro Steine gro.steine@nmbu.no Web Page: Facebook: Twitter: https://www.foodsofnorway.net/ https://www.facebook.com/nmbufon/ https://twitter.com/foodofnorway Foods of Norway Norwegian University of Life Sciences