Grønn bioøkonomi og vekst på Innlandet

Transkript

1 BioSmia bioøkonomisenter Grønn bioøkonomi og vekst på Innlandet Bioøkonomi? all industri og økonomiske sektorer som produserer og utnytter biologiske ressurser herunder jordbruk, skogbruk, reindrift, havbruk, fiskeri og tilhørende industrier. 1

2 Grønn konkurransekraft mat og skog Produksjonsverdien av jordbruk, skogbruk og matproduksjon anslås til 650 mrd i 2050 Regjeringens bioøkonomistrategi: Kjente ressurser - uante muligheter 4 innsatsområder Samarbeid på tvers Marked for fornybare produkter Effektiv utnyttelse og lønnsom foredling Bærekraftig produksjon og uttak NFR, IN, og Siva 2

3 «Arena Heidner» Grønn bioøkonomi og bærekraftig matproduksjon Anders T. Øfsti Klyngeleder 31 partnere Nasjonal klynge med internasjonal relevans Total omsetning 61 mrd NOK, ansatte 3

4 Geno Global og Genus ABS Norwegian Red Biomasse Råvare: kommunalt avløpsvann Ambisjon: redefinere renseanleggenes rolle Produkt: biologisk rensing, gjenvinning av fosfor og nitrogen 4

5 Norske fjørfebein kan bli verdt 8 milliarder kroner Bioco AS Enzymatisk hydrolyse Produkter til Sportsernæring Forsterkete dietter kjæledyrfôr Norske Dagros er i verdens fjongeste butikker 5

6 Biovotec eggeskallmembran til sårheling BioSmia bioøkonomisenter Grønn bioøkonomi og vekst på Innlandet 6

7 Nesten alt kan lages av biomasse Kilde: NHO, Mot bioøkonomien Tremekanisk: Industrialisert, urbant trebyggeri 7

8 FOODS OF NORWAY Biodrivstoff (2. gen.) 8

9 Biokull Industriell anvendelse? Billig og effektiv fjerning av CO2 fra kretsløpet Agronomisk effekt? Utnyttelse av biomasse 9

10 Biofabrikk - insekter Fiskeoppdrett Restråstoff fra mat omdannes til høyverdig protein til oppdrettsfisk gjennom insekter. Insekter er del av fiskens naturlige fôr og har derfor mer riktig aminosyresammensetning enn soya Restråstoff fra matindustri Biogass Antec Biogas (NMBU utv.) Tel-Tek reaktor (Telemark) 10

11 Eksport: Norsk fenalår gjør suksess i Paris BioSmia Et markedsdrevet bioøkonomisenter 11

12 BioSmia Treteknisk industri Biomasse og finkjemi «Biomining» Genetikk Market Customer Reproduk sjon Innovasjonssenter «Norsk» Fôr Verdikjedeinno vasjon Tidenes mulighet for Innlandet!? Østlendingen,

13 Tusenkronersspørsmålet? "I fremtiden er det ikke de store som spiser de små, det er de raske som spiser de trege" HANS GEELMUYDEN 13

14 Takk for oppmerksomheten! Takk for oppmerksomheten! 14

15 BioSmia bioøkonomisenter Grønn bioøkonomi og vekst på Innlandet Fra sorte til grønne karboner Fra dette..til dette 15

16 Nesten alt kan lages av biomasse Kilde: NHO, Mot bioøkonomien Verdiskapingen i de grønne næringene kan vokse fra 250 til 750 milliarder 16

17 52000 nye arbeidsplasser i Innlandet? Arbeidsplasser bioøkonomi Innlandet I dag er om lag 14% arbeidsplassene i Innlandet knyttet til bioøkonomi 42 % i fremtiden? I dag Potensial Kilde: NILF-rapport , NILF-rapport , SSB Tabell: BioSmia Et markedsdrevet bioøkonomisenter 17

18 Hva vil vi? Hovedmål: Å etablere et nasjonalt bioøkonomisenter med en portefølje av markedsdrevne innovasjonsprosjekter innen bioøkonomi Viktige delmål: Å etablere senteret innen utgangen av 2016 Utrede nodestruktur med representasjon i alle de fire regionene i Hedmark Å etablere samarbeid og partnerskapsavtaler med relevante aktører Å etablere tilgang til/ samarbeid med relevante pilotanlegg for forskningsprosjekter og prøveproduksjon Biosmia med noder Hamar: Fokus på genetikk og foredling, restråstoff. Heidner / matindustri Node Kongsvinger: Skogindustri, matindustri Node Elverum: Skogindustri, matindustri Node Tynset: Økologisk mat, fôrutvikling 18

19 Bioøkonomisenter Innlandet Interessenter/ fagmiljø Eksisterende næringsliv Gründere Næringshager Innovasjon Norge SIVA Kommuner Fylkeskommunen/ Fylkesmann Politikere Høgskole/ Universitet Forskningsmiljøer Høgskolen i Hedmark (Innlandet) NMBU NIBIO NTNU Treteknisk institutt NOFIMA Nord Universitetet Universitetet i York 19

20 Tidenes mulighet for Innlandet!? Østlendingen, Tusenkronersspørsmålet? 20

21 Hvorfor BioSmia? Det grønne skiftet og bioøkonomien er fremtiden Innlandet har vi naturgitte forutsetninger og sterke produksjonsmiljøer innen bioindustri Alt ligger til rette for at Innlandet kan ta en ledende nasjonal rolle innen bioindustri "I fremtiden er det ikke de store som spiser de små, det er de raske som spiser de trege" HANS GEELMUYDEN 21

22 Takk for oppmerksomheten! 22

23 BÆREKRAFTIG MATPRODUKSJON 23

24 Antibiotika i husdyrproduksjonen «Superbugs will kill every 3 seconds» 24

25 VG FOODS OF NORWAY 25

26 Utvikling i råvarebruk i norsk laksefôr Kilde: Ytrestøyl et al., 2014, FHL «BIOSMIA BIOØKONOMISENTER» Teknologi og innovasjon for bærekraftig matproduksjon og bioraffinering av restråstoff fra jordbruk og skogbruk 26

27 Høy verdi Medisin Teknologi Mat Fôr, materialer og kjemikalier Biodrivstoff Lav verdi Biogass og gjødsel Nasjonalt Bioøkonomisenter starter regionalt + 27

28 BioSmia Treteknisk industri Genetikk Biomasse og finkjemi «Biomining» Market Customer Innovasjonssenter Verdikjedeinno vasjon Reproduk sjon «Norsk» Fôr Takk for oppmerksomheten! 28

29 Biofabrikk - insekter Fiskeoppdrett Restråstoff fra mat omdannes til høyverdig protein til oppdrettsfisk gjennom insekter. Insekter er del av fiskens naturlige fôr og har derfor mer riktig aminosyresammensetning enn soya Restråstoff fra matindustri Laksen spiser.hva? 29

30 Utvikling i råvarebruk i norsk laksefôr Kilde: Ytrestøyl et al., 2014, FHL Genetikk og avl 30

31 Veien til suksess Innsamling av data og oppbygging av databaser Dairy DAIRY FARMER Advisors Production, health, fertility Laboratory analysis Veterinary Diagnostics, treatment GENO: Insemination data Breeding data Heritage trees Semen & blood samples Isolated DNA Info from Meat processing plants Biological samples: Bull dams & sons Avkomsgransking vs. Genomisk seleksjon SNP Single Nucleotide Polymorphism 31

32 CRISPR/Cas9 32

33 Antibiotikaresistens 2050 Annerledeslandet Norge Før: Nå: Før: Nå: 33

34 FOOD HEALTH CLIMATE ENERGY Takk for oppmerksomheten! 34

35 Takk for oppmerksomheten! 35