Halvor Hektoen 27, januar, Landbrukets rolle i bioøkonomien

Transkript

1 Fjellandbrukets rolle i bioøkonomien Halvor Hektoen 27, januar, 2016

2 Opprettet 2014 etter fusjon mellom NVH og UMB

3 Ås gård Nye forsøksfjøs NMBU kvm, ferdig våren 2015

4 De nye veterinærbyggene, kvm, kostnad 7,5mrd., ferdig i 2019

5 Bioøkonomi Bærekraftig omdanning av fornybar biomasse til energi, mat, fôr, materialer, kjemikalier inkl. medisiner, fiber- og andre industriprodukter. Omfatter skogbruk, jordbruk/husdyrbruk, fiskeri og havbruk, samt næringsvirksomhet knyttet til bærekraftig høsting og videreforedling av biomasse fra disse næringene

6 Det grønne skiftet BNP og velferd Bioøkonomien Oljebasert økonomi Naturbasert økonomi

7 Erstatte olje med: Biomasse = bioøkonomiens «olje»

8 Bioøkonomien er sirkulær

9 Bioøkonomi tre hovedspor Øke produksjon av biomasse og øke produktiviteten i dagens primærproduksjon landbruk/fiske/havbruk Skape økt merverdi av biomassen - bioraffinering Utnytting av reststoffer «avfall»

10 Bioproduktenes verdihierarki V O L U M Farma Matingredienser Kosmetikk, oppløsningsmidler, rensemidler Maling, lakk Fôr Basiskjemikalier, cellulose, papir Biodrivstoff Energi (varme og strøm) M E R V E R D I Biomasse

11 Bygge på våre fortrinn Rik på naturressurser/råvarer blå-grønn sektor Høy produktivitet og høyt kunnskaps- og utdanningsnivå Høyt utviklet teknologi overføring av kunnskap/teknologi Samarbeid mellom ulike aktører offentlig/privat/samvirke/fou Økonomisk handlekraft

12 Produktivitetsøkning i 110,0 landbruket 107,5 105,0 102,5 100,0 97,5 95,0 92,5 90,0 87,5 85,0 82,5 80,0 77,5 75,0 72,5 70,0 67,5 Inntekter utenom direkte tilskudd Arbeid 65,

13 Skogbruk Skog og trebasert industri mest biomasse Tilvekst og stående skogvolum har økt 2.5 x på år Kun halve tilveksten avvirkes Hogst, planting og skogkultur må økes vesentlig i åra som kommer

14 Økt planteproduksjon Bærekraftig økning Nydyrking Større avlinger Nye sorter Presisjonsgenetikk Presisjonsjordbruk Klimatilpasning

15 Presisjonsfenotyping

16 Presisjonsgenetikk utvikle artene Mer presist utvalg ved bruk av genetiske markører Kan doble den genetiske framgangen sammenlignet med tradisjonell foredling

17 Klimatilpasning Muligheter Økt temperatur, økt CO 2, lengre vekstsesong Økt vekst vår og høst, økt avling? Nye og mer høyverdige vekster 6 C Utfordringer Kombinere lenger vekstsesong med god vinterherdighet Mindre snødekke, mer isdekke => mer vinterskade? 12 C Mer nedbør og endret nedbørsmønster => vassmetting, oversvømmelser => såing og innhøsting vanskeligere, mer soppskader osv.

18 Norskprodusert mat 90 % fra husdyr er frå husdyr)

19 Husdyravl Fôrutvikling Effektiv husdyrproduksjon- Utnytte våre fortrinn Dyrehelse/Antibiotikabruk Dyrevelferd Teknologi Samarbeid

20 Approximate productivity (as % of 1940) Genetikk og avl kanskje det kraftigste verktøyet i husdyrbruk og akvakultur 300 Chickens Dairy cows 200 Pigs Salmon 100 Other species Source: Eknath et al 1991

21 Antibiotika i husdyrproduksjonen ESVAC 2011

22 Aftenposten 5. mars 2013 Båten som berger oss. Norsk landbruk er bare en båtlast unna havari. En månedlig skipslevering av soyabønner fra Brasil er det som holder dyreholdet vårt flytende.

23 Foods of Norway

24 Kombinering av råstoffene Trevirke Halm Kjemisk, enzymatisk mikrobiologisk bioraffinering Fôr BioKjemikalier Bagasse frå sukkerroer BioDrivstoff

25 Borregaard: «Wood to food» helt nye produkter gjennom bioraffinering

26 Fra bioråvarer til biobaserte produkter Villfisk Akvakultur Tang og tare Alger Trevirke Halm Planteoljer Gjødsel Slakteavfall Husholdningsavfall enzymer foredling fermentering Mat Fôr Spesialkjemikalier Kosmetikk Legemidler Bioplast Tekstiler Papir, papirmasse Smøremidler Bioenergi

27 Overgang til bioøkonomi kommer ikke av seg selv!

28 Noen utfordringer vilje til å satse! Høyt lønnsnivå Lav oljepris Kompetanse / FoU Innovasjon Kapital / Investeringsbehov Marked Handelshindringer Timelønnskostnader i industrien 2013 (NOU 2013:12)

29 Ny kunnskap og infrastruktur Forskning med relevans for primærnæringene Forskning som kan gi høyverdiprodukter/bioraffinering Bioprospektering lær av akvanæringen Pilot- og demonstrasjonsanlegg Innovasjonssentre hvor forskning og næring møtes

30 Innovasjonstrøkk

31 Økonomiske virkemidler Aktiv næringsstøtte som i olje- og havbruksnæringen Risikoavlastning - utløse investeringer fra private investorer. Øke kunnskapen og synliggjøre vekstpotensialet i bionæringene for å økt investering Skatteincentiver, avgiftslettelser for oppstartsselskaper Såkornstøtte til gründere og selskaper

32 Markedspush nødvendig Pålegg om bruk av biobaserte råvarer: Offentlig innkjøp Pålegg om innblanding av biodrivstoff i bensin Økt bruk av biogass: offentlig og privat transport (busser, varetransport, ferger) Konsumentkampanjer kjøp biobaserte varer Merking av produkter Biobasert Næringsnøytralitet fører ikke fram

33 Takk for oppmerksomheten