Regional medfinansiering Forskningssenter Miljøvennlig energi (FME), Bioenergi

Transkript

1 Saknr. 15/ Saksbehandler: Espen Køhn Regional medfinansiering Forskningssenter Miljøvennlig energi (FME), Bioenergi Innstilling til vedtak: Fylkesrådet mener at en etablering av et Forskningssenter Miljøvennlig energi (FME) Bioenergi bygger oppunder den strategiske satsingen på bioøkonomi i Innlandet. På den bakgrunn utarbeides det en intensjonserklæring mht. deltakelse gjennom engasjement og regional medfinansiering fra Hedmark fylkeskommune hvis FME Bioenergi blir realisert. Støttebeløp er satt til kr pr. år i inntil en fem til åtte års periode. Inndekning av fylkeskommunens medfinansiering avklares internt når søknaden eventuelt er godkjent i Forskningsrådet, men vil fortrinnsvis dekkes med midler avsatt på fond til næringsutvikling med hovedvekt på skog/tre. Fylkesrådet forutsetter at øvrige fylker nevnt i saksutredningen bidrar med regional medfinansiering for en evt. realisering av FME Bioenergi. I tillegg tas det forbehold om årlig medfinansiering på bakgrunn av Stortingets årlige bevilgninger til fylkeskommunen. Vedlegg: - Intensjonserklæring regional medfinansiering FME Bioenergi - Invitasjon SINTEF Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder

2 Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

3 Saksutredning Regional medfinansiering Forskningssenter Miljøvennlig energi (FME), Bioenergi Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11. Innledning og bakgrunn Hedmark og Oppland fylkeskommune har fått en forespørsel om deltakelse i et konsortium for utvikling av et Forskningssenter for miljøvennlig Energi (FME). I forbindelse med søknadsprosessen må det vedlegges en intensjonserklæring (letter of intent) fra aktører i konsortiet. Dersom FME Bioenergi blir realisert skal Hedmark bidra med kr i inntil fem til åtte år. Foreliggende sak gjelder underskrift av intensjonsavtale mht. støtte for utvikling av FME Bioenergi. Saksopplysninger fakta Forskningsprogrammene Forskningsrådet har tre ulike ordninger som skal fremme grunnleggende forskning på høyt internasjonalt nivå og internasjonalisering. Disse senterordninger er langsiktige investeringer i forskning som skal bygge opp sterke forskningsmiljøer. Mens SFF (Senter for Fremragende Forskning) er fokusert på vitenskapelig kvalitet uten hensyntagen til samfunnsmessig nytte, skal SFI (Senter for Forskningsdrevet Innovasjon) og FME (Forskningssenter for Miljøvennlig Energi) være rettet mot kunnskapsbehovene i næringslivet. SFI og FME skal fremme samarbeidet mellom sterke forskningsmiljøer og FoU-aktive bedrifter, og har som mål å styrke langsiktig forskning som fremmer innovasjon og verdiskaping. FME er et program som kun er rettet mot energi, men finansieres fra 2 ulike program i Forskningsrådet. SFI-konseptet kan også sees i lys av de regionale Norwegian Centres of Expertise (NCE), men ordningen skiller seg fra SFI-satsingen ved at NCE primært skal støtte nettverksbygging. Det er 10 ulike FMEer. Et nærliggende er CenBio (Bioenergy Innovation Centre) som NMBU er vert for og Sintef Energiforskning har den praktiske ledelsen for. CenBio er spesielt rettet mot biovarme og konsentrerer seg særlig om tre oppgaver: å øke mengden og tilgjengeligheten av norsk biomasse som kan brukes til energiproduksjon, å forbedre effektiviteten ved konvertering av biomasse til bioenergi, og forbedre lønnsomheten i bioenergibransjen SINTEF Trondheim ønsker et samarbeid om å etablere et senter for Forskningssenter for Miljøvennlig Energi (FME) som i samarbeide med nasjonale og internasjonale forskningsmiljøer og industri skal undersøke mulighetene som ligger i alternative anvendelser for bioråstoffer fra jord, skog, avfall og marin sektor. Det søkes etablert et prosjekt med 5+3 års varighet. Prosjektet skal evalueres etter 2,5 år mht. evt videreføring de siste tre åra. Senteret søker å ha årlige budsjetter på 30 millioner, hvorav 50 % kommer fra Forskningsrådets ENERGIX-program og det resterende deles likt mellom forskningsinstitusjoner (egeninnsats) og næring (både egeninnsats og penger). Søknadsfrist er 25.november 2015 og senteret kan tidligst ha oppstart i august I tillegg til SINTEF og relevante forskningsmiljøer er det søkt involvering fra Nord- og Sør-Trøndelag, Østfold og Akershus samt Hedmark og Oppland. Telemark fylkeskommune skal ha signalisert en intensjon om å bli med på

4 finansieringen med til sammen 5 millioner over 8 år. En deltagelse fra fylkeskommunene krever «a letter of intention» som kan følge søknaden. Konseptet som er utarbeidet av SINTEF peker bredt på alle mulighetene for videre forskning. Det er helt klart nødvendig å snevre inn til mer spesifikke fokusområder. Det opplyses fra SINTEF at det også er intensjonen. De ønsker at de samarbeidende partnerne skal bidra aktivt i å peke ut det som er viktigst for dem og hva som har størst mulighet for kommersialisering. Vurderinger Senteret er tenkt mye bredere enn bare å omhandle skogressursen. Men for skogkjeden, som er særlig relevant fra vår side, vil det ha nytte med utvikling av biokombinater som kan sikre lønnsom videreforedling av biprodukter fra tremekanisk industri og massevirket. En kan også tenke seg slakteavfall, ikke salgbare kvaliteter fra grønnsak - og potetproduksjon og kornavrens som eksempler på råvarer i et slikt kombinat. Biogass er også en mulighet i et biokombinat som evner å utnytte de ulike fraksjoners særegenheter spesifikt. I arbeidsdokumentet pekes det spesielt mot biodrivstoff. I framtida bør det gi grunnlag for flere etableringer enn det som var sett som mulig tidligere. En innretning på forskningen som også tar med hva andre sluttproduktene kan være for å sikre lønnsomhet, er en forutsetning for å kunne lykkes i praksis. Videre forskning på området er viktig for å lykkes. I tillegg må det det ikke minst spisses i samarbeide med næringsaktører som kan ha mulighet til å kommersialisere resultatene. I denne sammenheng kan det nevnes at det er et helt nyetablert selskap med sentrale, regionale aktører, som arbeider med en biokombinatløsning i Elverum. Sjøl om det nok er et godt stykke fram til eventuelt produksjon, så har det aktuelle selskapet intensjon om å gå inn med kr i FME prosjektet. Antydet beløp for fylkeskommunene er kr (og oppover) pr. år. Slik utkastet foreligger p.t., ligger det ikke inne noen konkrete kompetanseutviklingsmuligheter for Innlandet. Pr. i dag er det sentrert rundt miljøene SINTEF, NTNU, PFI og NMBU. HiT (Høgskolen i Telemark) er med på lista over FoU-miljøer som en søker å ha et samarbeide med, noe som trolig har sammenheng med sentrale industrimiljøers og Telemark fylkeskommunes finansielle deltagelse. En effekt av eventuell deltagelse, bør være økt kompetanse i Innlandet forutsatt at vi har mottagerkompetanse som kan nyttiggjøre seg en slik deltagelse. SINTEF legger som forutsetning for realisering av senteret en deltagelse fra skogkjeden. Hva landets største skogfylker signaliserer om FoU på området, kan også være et moment. Ett av målene for Skogoffensiven er å bidra til ny masseforbrukende industri med stort volum. Slik sett kan deltagelse i programmet defineres til å ligge innenfor målsetningen for Skogoffensiven. Hedmark og Oppland har også vedtatt å utarbeide en felles bioøkonomistrategi. Det er naturlig og vurdere dette programmet /prosjektet også i den sammenheng. Fylkeskommunenes deltagelse vil neppe være avgjørende for evt. etablering. Det er en langsiktig investering som en ikke kan vite resultatet av heller ikke mht en eventuell etablering av ny industri. Det er opplagt synergier mellom de blå og grønne verdikjeder som også kan hentes ut gjennom prosjektet. Fylkeskommunenes deltagelse kan påvirke at forskningen også løser utfordringer i de

5 grønne verdikjedene og ikke blir et reint blått senter. Prosjektet virker godt fundert og har i seg spennende muligheter. Konseptet, som er utarbeidet av SINTEF, peker bredt på alle mulighetene for videre forskning. Det er helt klart nødvendig å snevre inn til mer spesifikke fokusområder. Det opplyses fra SINTEF at det også er intensjonen. De ønsker at de samarbeidende partnerne skal bidra aktivt i å peke ut det som er viktigst for dem og hva som har størst mulighet for kommersialisering. Deltakelse i etablering av FME Bioenergi kan evt. finansieries over midler avsatt i tilknytning til Skogoffensiven. Konklusjon Fylkesrådet er av den oppfatning at FME Bioenergi støtter opp under strategiske satsninger i Hedmark og Innlandet. Selv om FME Bioenergi ikke støtter FOU miljøer eller bedrifter i regionen direkte, vil FoU på dette området gi effekter på lengre sikt. Deltakelse i denne type programmer/prosjekter medfører forpliktelser i 5-8 år. Hvis FME Bioenergi blir en realitet ønsker fylkesrådet at Innlandet tar en aktiv rolle i utviklingen av prosjektet for å sikre størst effekt i regionen. Fylkesrådet legger til grunn at Oppland fylkeskommune deltar på samme vilkår som Hedmark.