Fôrer vi fisken syk på planteingredienser?
|
|
- Peder Aronsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Fôrer vi fisken syk på planteingredienser? Margareth Øverland, Aquaculture Protein Centre, CoE Innhold Kort introduksjon av APC Utfordringer ved ruk av planteråvarer Resultater ved ruk av planteråvarer Hvordan løse utfordringene Konklusjon 1
2 Aquaculture Protein Centre s visjon Sikre ærekraftig vekst i akvakulturnæringen ved å idra med integrert grunnleggende ernæringsmessig, fysiologisk, patologisk og teknologisk viten som er nødvendig for optimalruk av proteini i fôr til oppdrettsfisk Tre forskningsområder 39 Ansatte 5 Assosierte Administrasjonen UMB, Ås Margareth Øverland Feed Ingredients & Processing UMB, Ås Margareth Øverland Gut & Health NVH, slo Åshild Krogdahl Protein & Amino acid Metaolism Nofima Marine Sunndalsøra StåleHelland FIP GH PAM 2
3 Akvakultur og Akvafôr Produksjon & Prognose Data from various sources WAS meeting in Mexico, Sept, 2009 Hensikt Evaluere nye proteinfôrmidler og utvikle nye prosesseringsmetoder for å kunne optimalisere fôr til oppdrettsfisk. Planter Eks. soya Mikroer Eks. Methylococcus capsulatus Animalia Eks. Krill (E. Supera) 3
4 Forskning med planteproteiner i APC. Utfordringer: Plantefôrmidler Aminosyresammensetning Protein- og energikonsentrasjon Smakelighet Antinæringsstoffer (ANF) Genmodifisering 4
5 De mest relevante ANFs: Unknown??? P i P i P i Fytate P i P i P P i Enzyme inhiitors Sterols Lectins Phytate H estrogens Alkaloider (lupamin) Saponins Fire Glucosinolate Gossypol Tannins Gal Gal Gal Glu c Fru c ligosaccharides (verascose) Soyaønner mfattende studert i forsøk med laksefisk God tilgang Lav pris Høgt innhold av protein, med god aminosyreprofil Blir rukt som modell for å studere andre planteråvarer 5
6 Soyaenteritt, histologi i aktarm Fiskemel Normal ak-tarm Soyamel Enteritt Tarmflora i aktarm fastsittende og i tarminnholdet Fiskemel Soymel Stor forskjell i type akterier og i antall påvist ved dyrking og DNA-karakterisering 6
7 Smitteforsøk med infeksiøs panceras nekrose (IPN) hos laks Fiskene le fôret med fiskemel-, planteasert eller kommersielt fôr Resultatene viser: Kommersielt fôr gav lavest dødelighet. Planteasert fôr gav høgest dødelighet. Fiskene er mer utsatt for åde IPN, ILA, Furunkolose-infeksjon Økt stress på pancreas Bakke et al., 2008, APC Sammenligning mellom LT-fiskemel og hvetegluten i fôr til laks Storeakken et al., 2000, Aquaculture. Erstatning av opp til 35% protein fra hvetegluten ga lik tilvekst som LT-fiskemel. Proteinfordøyeligheten økte med økende mengde hvetegluten i fôret. Ikke alle plantefôrmidlene er prolematiske, men de er kostare! 7
8 Screening av plantefôrmidler i fôr til laks: 20% Legumer og oljefrø Protein Lipid Apparent digestiility, % Fish meal con ntrol Corn g gluten Soy yean Sunfl lower Lu upine eseed d pea Whole faa ea an Dehulled faa ean Rape Field Aslaksen et al., 2007, Aquaculture 272, Planteråvarene ga lik eller økt fettfordøyelighet, ortsett fra soyamel Flere plantekilder ga lik proteinfordøyelighet som fiskemel Ingen enteritt le funnet, ortsett fra fisk fôret med soyamel Erteproteinkonsentrat i fôr til laks Effekt på tilvekst og fôrforruk P < Øverland et al., 2009, Aquaculture 288,
9 Hvordan løse utførdringene med planteproteiner Kondisjonør: ~90ºC Ekstruder: ~ ºC Tørking: ~90-110ºC Reduksjon av varmelaile ANF ved ekstrudering 9
10 Denaturering av trypsininhiitorer (TIA) Før ekstrudering Etter ekstrudering 10 TIA, mg per g DM TIA, mg per g feed Moisture, % Temperature, oc 2 0 Soyamel Rå soya Zimonja Romarheim et al , Arch. Anim. Nutr. 59, Trypsininhiitorene le redusert til et akseptaelt nivå i åde soyamel og rå soya ved ekstrudering Fytinsyre (IP 6 ) Soy Lupin Rapeseed Wheat Maize Sunflower 10
11 Røntgenilde av hel fisk fôret med fytinsyreholdig fôr * * * a a Helland et al Bakgrunn n-line enzymehandling temp 0º 10º 20º 30º 40º 50º 60º Fôrenzym Prolemstilling: Fôrenzymer har liten effekt hos kaldtvannsfisk Løsning: Inkuering med fôrenzymer før ekstrudering 11
12 APC har utviklet nye og innovative metoder for å redusere uheldige komponenter i plantefôrmidler coater Mikser/ inkuator Prekondisjonør ekstruder tørker cooler Noen nøkkelresultater Inkuasjonsforsøk Vanninnhold Temperatur Tid a IP6, g kg -1 Fytinsyre (IP6) le redusert med opp til 86% i en soy/hvete landing c 35 Moisture, % 40 d 50 c Temperature, o C 45 Denstadli et al. 2006, J. Agr. Food Chem. 54:
13 Inorganisk P 90-95% enyttet som mineralgjødsel 5-7% enyttet som tilskudd i dyrefôr (MCP, DCP) Prisen på P: Økte med 600% fra Reduksjon av ANF ved fermentering 1. Rapsfrømel Aspergillus x 2 2. Bomullsfrømel Rhizopus Fermentor ANF reduksjon Fôr 13
14 ppsummering Den sterke veksten i oppdrettsnæringa fører til økt ehov for nye proteinkilder i fiskefôr: Fremtidig fiskefôr fô krever kominasjon av ulike proteinkilder, åde marine, fra planter og mikroer, og co-produkter fra varmlodige husdyr Mange planteaserte proteinkilder må forehandles ved fremstilling av fôr slik at næringsverdien lir høy, og at fisken ikke påføres feilernæring eller andre lidelser En må foreta riktig utvalg av råvarer og kominasjoner av disse for å oppnå gode produksjonsresultater og helse Prosesseringsnivå må tilpasses slik at produksjonskostnadene holdes lave 14
Økt utnyttelse av næringsstoffer og redusert effekt av antinæringsstoffer fôrprosessering for en bedre fiskehelse
Økt utnyttelse av næringsstoffer og redusert effekt av antinæringsstoffer fôrprosessering for en bedre fiskehelse MARGARETH ØVERLAND 1,2, ANDERS SKREDE 1,2, LIV TORUNN MYDLAND 1,2, METTE SØRENSEN 1,2,
DetaljerAquaculture Protein Centre Faglig synergi UMB VI og NVH. Ås, 23 mai, 2008 Margareth Øverland
Aquaculture Protein Centre Faglig synergi UMB VI og NVH Ås, 23 mai, 2008 Margareth Øverland Aquaculture Protein Centre s visjon Sikre bærekraftig vekst i akvakulturnæringen ved å bidra med integrert grunnleggende
DetaljerBærekraftige fôrressurser laksen blir vegeterianer. Margareth Øverland Universitetet for miljø og biovitenskap, Ås
Bærekraftige fôrressurser laksen blir vegeterianer Margareth Øverland Universitetet for miljø og biovitenskap, Ås Produksjon av fiskefôr Behov for fiskefôr og prognoser mot 2030 Global fôrproduksjon: Totalt
DetaljerForskningsorientert innovasjon og verdiskapning i BioMar og verdiskapning i BioMar. Avd. leder FoU Trygve Sigholt & Seniorforsker Marie Hillestad
Forskningsorientert innovasjon og verdiskapning i BioMar og verdiskapning i BioMar Avd. leder FoU Trygve Sigholt & Seniorforsker Marie Hillestad BioMar - Norge 2 BioMar Norge AS Stiftet av Dyno Industrier
DetaljerVi utfordrer fôrindustrien. Nasjonalt nettverksmøte i Tromsø 16.-17. februar Trond Mork Pedersen
Vi utfordrer fôrindustrien Nasjonalt nettverksmøte i Tromsø 16.-17. februar Trond Mork Pedersen Hva er likheten? Agenda Torskefôr Et eksempel på råvarebruk Protein og proteinråvarer Marine Vegetabilske
DetaljerBioProtein. Protein for fremtidens matproduksjon
BioProtein Protein for fremtidens matproduksjon Med naturgass som næringskilde Gassmaks prosjekt: UMB, UiB, IRIS/UiS, StatoilHydro 1 BioProtein Ny proteinkilde Potensiale for industriutvikling 2 Proteiner
DetaljerFra lav-verdi biomasse til høy-verdi fôrressurs hvilke muligheter finnes? Margareth Øverland Aquaculture Protein Centre
Fra lav-verdi biomasse til høy-verdi fôrressurs hvilke muligheter finnes? Margareth Øverland Aquaculture Protein Centre Produksjon av laksefisk i Norge og globalt 2,5 Produksjon og verdi av laks og regnbueørret
DetaljerMikrober - en framtidig bærekraftig fôrressurs.
Mikrober - en framtidig bærekraftig fôrressurs. Liv Torunn Mydland Odd Helge Romarheim, Thor Landsverk, Anders Skrede, Fabian Grammes, Stanko Skugor, Trond Storebakken, Anne- Helene Tauson, Karl Shearer,
DetaljerBedre mineralernæring gir bedre kvalitet og mindre tap
Bedre mineralernæring gir bedre kvalitet og mindre tap Grete Bæverfjord, Nofima «Tapsreduksjon i sjø -Hvor god kan norsk laksenæring bli? «Nofima-seminar AquaNor 2013 15.08.2013 Nofimaseminar AquaNor 2013
DetaljerTarmens immunrespons påvirkes av alternative proteinkilder i fôr
Tarmens immunrespons påvirkes av alternative proteinkilder i fôr Resultater fra APCs forskning gjennom 10 år Anne Marie Bakke, Michael H. Penn, Trond M. Kortner, Jinni Gu, Marianne Frøystad-Saugen, Jim
DetaljerRessursutnyttelse i norsk lakseoppdrett i 2010
Ressursutnyttelse i norsk lakseoppdrett i 2010 Trine Ytrestøyl, Gerd Marit Berge, Mette Sørensen, Turid Synnøve Aas, Magny Thomassen, Bjarne Hatlen, Bente Ruyter, Torbjørn Åsgård (Nofima) Erik Skontorp
DetaljerOppdrettsnæringens behov for fôr
Oppdrettsnæringens behov for fôr Trygve Berg Lea, Bærekraftsansvarlig Skretting Seminar Genøk Juni 2015 - GM fôr: markedsbehov og forbrukeraksept Gardemoen 5 juni 2015 1 Skretting produksjon av fôr til
DetaljerHvordan ser laksen ut ernæringsmessigom 10 år?
Hvordan ser laksen ut ernæringsmessigom 10 år? Grethe Rosenlund, Skretting ARC Øyvind Oaland, Marine Harvest Dialogkonferansen: Laks og human helse, Stavanger, 29.02.2012 På Mærkanten 5/2001 ..og i 2022
DetaljerFordøyelse i tidlige livsstadier:
Proteinfordøyelse hos torsk Prosjektgruppe stor torsk: Grethe Rosenlund, Nutreco Ørjan Karlsen & Rolf Erik Olsen: HI Ann Cecilie Hansen & Gro-Ingunn Hemre, NIFES Torskelarver: Kristin Hamre, Audil Kvåle,
DetaljerFra trær til fôr Råvarer i fôrproduksjon utfordringer og muligheter
Fra trær til fôr Råvarer i fôrproduksjon utfordringer og muligheter Oslo 15.05.2014 Margareth Øverland Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Behov for nye norske fôrråvarer Matsikkerhet - norsk
DetaljerMiljøregnskap oppdrettslaks
13.10.2015 Miljøregnskap oppdrettslaks FHF havbrukssamling, presentert av Erik Skontorp Hognes, SINTEF Fiskeri og havbruk, Forskningsbasert rådgivning. 1 Agenda Hva er livsløpsregnskap? Miljøregnskap av
DetaljerSjømat sin rolle i mat- og ernæringsikkerhet
Sjømat sin rolle i mat- og ernæringsikkerhet Dr Bente E. Torstensen Forskningsdirektør Fiskeernæring Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) UTFORDRINGENE Mat og ernæringsikkerhet
DetaljerFoods of Norway Biomasse fra skog og hav blir til fôr
Foods of Norway Biomasse fra skog og hav blir til fôr Margareth Øverland, NMBU NMBU, Ås, 03.09.2015 Margareth Øverland Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Senter for forskningsdrevet innovasjon
DetaljerNye norske råvarer til fôr er mulig!
Nye norske råvarer til fôr er mulig! Margareth Øverland, Norges miljø og biovitenskaplige universitet, NMBU NMBU, Ås, 03.09.2015 Margareth Øverland Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Matsikkerhet
DetaljerForskning en forutsetning for godt fôr. Grethe Rosenlund Nutreco ARC, Stavanger
Forskning en forutsetning for godt fôr Grethe Rosenlund Nutreco ARC, Stavanger 1 Torsk - behov for høyt proteinnivå i fôret En utfordring å etablere et bredere utvalg av proteinråvarer til torskefôr for
DetaljerHvordan kan norsk husdyrproduksjon bidra til mer bærekraftig mat?
Hvordan kan norsk husdyrproduksjon bidra til mer bærekraftig mat? Frokostseminar 30 oktober, 2015 Margareth Øverland, NMBU NMBU, Ås, 03.09.2015 Margareth Øverland Norges miljø- og biovitenskapelige universitet
DetaljerFoods of Norway Biomasse fra hav og skog blir til fôr
Foods of Norway Biomasse fra hav og skog blir til fôr Margareth Øverland, NMBU NMBU, Ås, 03.09.2015 Margareth Øverland Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Bioøkonomien Økonomisk verdiskaping
DetaljerLAXA FEEDMILL Ltd. Norsk Røyeforum Gunnar Örn Kristjánsson Østersund 15. Mars 2010. PDF created with pdffactory Pro trial version www.pdffactory.
LAXA FEEDMILL Ltd LAXA RØYEFÔRR Norsk Røyeforum Gunnar Örn Kristjánsson Østersund 15. Mars 2010 Laxa Feedmill Ltd Etablert på Island året 1985 som ISTESS. Eiere var Islandske bedrifter med 52% og Skretting
DetaljerFISKEOPPDRETT - EN BLÅ REVOLUSJON. Professor Atle G. Guttormsen
FISKEOPPDRETT - Professor Atle G. Guttormsen MITT UTGANGSPUNKT Verden trenger mer mat (og mange vil ha bedre mat) En kan produsere mer mat på to måter 1) Bruke dagens arealer mer effektivt 2) Ta i bruk
DetaljerKommende behov til nye råstoffkilder til fôr. Grethe Rosenlund, Skretting ARC
Kommende behov til nye råstoffkilder til fôr Grethe Rosenlund, Skretting ARC Estimert global industriell fôrproduksjon i 2009 for hovedgrupper av husdyr (totalt 708 mill.tonn) (FAO) AQUACULTURE 4% 30 %
DetaljerFoods of Norway - Nye Fôrressurser Hva betyr dette for norsk korn?
Foods of Norway - Nye Fôrressurser Hva betyr dette for norsk korn? Margareth Øverland, NMBU Hvete Bygg Havre Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 0 Foods of Norway aims to feed fish and farm
DetaljerFoods of Norway blir fôrmarkedet en ny bærebjelke for skogbruket? Margareth Øverland, NMBU
Foods of Norway blir fôrmarkedet en ny bærebjelke for skogbruket? Margareth Øverland, NMBU Foods of Norway aims to feed fish and farm animals using sustainable new ingredients Three faculties Tre fakulteter
DetaljerMikroalger i fiskefôr: - Status og muligheter
Mikroalger i fiskefôr: - Status og muligheter Kjell Inge Reitan NTNU Institutt for biologi kjell.i.reitan@ntnu.no Globale utviklings-trender Verdens befolkning vil øke, med en prognose på 9 milliarder
DetaljerRessursbudsjett for Norsk lakseproduksjon i 2010 og 2012
Ressursbudsjett for Norsk lakseproduksjon i 2010 og 2012 Trine Ytrestøyl ogtorbjørn Åsgård Ernæring og fôrteknologi Nofima trine.ytrestoyl@nofima.no www.nofima.no Matproduksjonen må økes med 70% innen
DetaljerHypoksi hos laks i sjøvann. Frode Oppedal, Færøyene
Hypoksi hos laks i sjøvann Frode Oppedal, Færøyene o Fisken forbruker oksygen og skaper hypoksi o Hypoksi i merder o Effekter av hypoksi o Avlusing: atferd og oksygen Oksygenforbruk kan kalkuleres V 02
DetaljerBærekraftig sjømatnæring verden over? Alf-Helge Aarskog, CEO Marine Harvest
Bærekraftig sjømatnæring verden over? Alf-Helge Aarskog, CEO Marine Harvest Agenda Oversikt over utvikling av villfangst globalt Oversikt over utvikling av oppdrett globalt Bærekraftig utvikling Fremtidens
DetaljerProteinråvarer i fôr til kjæledyr og produksjonsdyr trender og krav med hensyn til kvalitet og økonomi
Proteinråvarer i fôr til kjæledyr og produksjonsdyr trender og krav med hensyn til kvalitet og økonomi Hallgeir Sterten Felleskjøpet Fôrutvikling AS MPN Fagdag 14.02.19 Disposisjon Fôrproduksjon og råvarebruk
DetaljerFunkisfisk for folk flest
Funkisfisk for folk flest Bente E. Torstensen & Ingvild Eide Graff Sulten på Kunnskap 26.September 2011 1 FUNKIS = MODERNISTISK DESIGN Bruke solide, slitesterke og tilgjengelige råvarer som stål og tre
DetaljerHvorfor investerer Aker i marin bioteknologi
Bioteknologi i sentrum Hvorfor investerer Aker i marin bioteknologi Helge Midttun, CEO Oslo, 25.September 2007 Naturens gaver til Norge Fisk Olje/gass Akvakultur Marin Biotek part of the Aker the group
DetaljerSammenheng mellom filetkvalitet og fiskehelse. Turid Mørkøre Nofima
Sammenheng mellom filetkvalitet og fiskehelse Turid Mørkøre Nofima Filetkvalitet av laks Fiskehelse PD Livsstil / ernæring Felles mål Bærekraftig og kostnadseffektiv produksjon av kvalitetsmat Lakseoppdrett
DetaljerTOTAL PERFORMANCE PÅ VEI MOT ET NYTT NIVÅ. Best ytelse pr. fôrkrone
TOTAL PERFORMANCE PÅ VEI MOT ET NYTT NIVÅ Best ytelse pr. fôrkrone Med TOTAL Performance tar BioMar et skritt mot et nytt nivå! Forbedring av slaktekvalitet, også gjennom fôrvalg Ytterligere kostnadseffektivisering
DetaljerHvem skal ta seg av utviklingen av fôr til marin fisk?
Hvem skal ta seg av utviklingen av fôr til marin fisk? Grethe Rosenlund a nutreco company Det gjør fôrindustrien a nutreco company Takk for oppmerksomheten Hvem skal ta seg av utviklingen av fôr til marin
DetaljerRoger Johan Pettersen UTVIKLINGSTREKK I PROTEINMARKEDET
Roger Johan Pettersen UTVIKLINGSTREKK I PROTEINMARKEDET Råvaremeglere - spesialisert i fôringredienser Også omega-3, pelagisk (frossenfisk), spesialstoffer Markedskunnskap Logistikk og avvikling Kontrakter
Detaljer«Hva må gjøres for å oppnå økt sortsmangfold i norsk jordbruk, på bondens åker og i butikken? og hvorfor er det viktig?»
«Hva må gjøres for å oppnå økt sortsmangfold i norsk jordbruk, på bondens åker og i butikken? og hvorfor er det viktig?» Anders Næss Siviløkonom NHH MBA Økologisk Økonomi UIN/HHB Økokornbonde på Evje Gård
DetaljerHavet som matfat i globalt perspektiv
Havet som matfat i globalt perspektiv Havdagen, Hav i sentrum Litteraturhuset, Oslo, 11. oktober 2011 Torgeir Edvardsen 1 Bakgrunn Verdensbefolkningen Verdens matproduksjon Landarealer er begrenset Knapphet
DetaljerLitt om dagens og fremtidens torskefôr... Sats på torsk! Nasjonalt nettverksmøte. Bjørn Morten Myrtvedt. Tromsø, 16. 17.
Litt om dagens og fremtidens torskefôr... Sats på torsk! Nasjonalt nettverksmøte Tromsø, 16. 17. februar 2006 Bjørn Morten Myrtvedt Produktsjef marint fôr EWOS AS Hva påvirker veksten hos torsk? Lokalitet/merder
DetaljerNorsk oppdrettslaks, en effektiv 40-åring, - men hva spiser den?
Norsk oppdrettslaks, en effektiv 4-åring, - men hva spiser den? Trine Ytrestøyl (Nofima) Erik Skontorp Hognes (Sintef), Friederike Ziegler (SIK), Veronica Sund (SIK), Turid Synnøve Aas (Nofima),Torbjørn
DetaljerPer Gunnar Kvenseth Smøla Lofotseminaret En oppdretters perspektiv på fôrutvikling
Per Gunnar Kvenseth Smøla Lofotseminaret 2019 En oppdretters perspektiv på fôrutvikling Fôret! 40-50% av prodkost.(fallende siste 10 år) VIKTIG FORDI: Fisken Helsen Velferden Økonomien i oppdrett Utgjorde
DetaljerFoods of Norway Forskingsdriven innovasjon er avgjerande for auka matproduksjon
Foods of Norway Forskingsdriven innovasjon er avgjerande for auka matproduksjon Margareth Øverland, NMBU NMBU, Ås, 03.09.2015 Margareth Øverland Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Abu Dhabi,
DetaljerFra defensiv til offensiv holdning til bærekraft
Fra defensiv til offensiv holdning til bærekraft Manifestasjon 2010 Cato Lyngøy 4 milliarder svært sunne porsjoner Laks tilfører næringsstoffer som er viktige i en balansert diett Lett fordøyelige proteiner
DetaljerGod ernæring gir sunnere fisk. Kristin Hamre og Ann-Cecilie Hansen NIFES
God ernæring gir sunnere fisk Kristin Hamre og Ann-Cecilie Hansen NIFES Stamfiskernæring - torsk Utgangspunkt: Blir stamfisken ernæringsmessig utarmet av å gå i oppdrett? Stamfiskens helse og velferd Levedyktighet
DetaljerBelgvekster. Foto: Unni Abrahamsen
Belgvekster Foto: Unni Abrahamsen Ellen Kristine Olberg et al. / Bioforsk FOKUS 1 (2) 99 Forsøk med erter til modning ELLEN KRISTINE OLBERG, MAURITZ ÅSSVEEN OG UNNI ABRAHAMSEN Bioforsk Øst Apelsvoll ellen.kristine.olberg@bioforsk.no
DetaljerEvaluering av Aquaculture Protein Centre (APC) og avrapportering til US
US-SAK NR:143A/2012 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSDIREKTØREN SAKSANSVARLIG: RAGNHILD SOLHEIM SAKSBEHANDLER: COLIN MURPHY ARKIVSAK NR: 2012/2054 Evaluering av Aquaculture Protein
DetaljerOmega-3 hva er det? Bente Ruyter. -Betydning av omega-3 fettsyrer i kostholdet til fisk og menneske -Kilder til omega-3 fettsyrer
Omega-3 hva er det? Bente Ruyter -Betydning av omega-3 fettsyrer i kostholdet til fisk og menneske -Kilder til omega-3 fettsyrer Hva er omega-3 fettsyrer? ALA, forekommer i relativt høye nivåer i planteoljer
DetaljerDyrking av tare i IMTA
Marin Ressursutnyttelse,Tekna 3.1.2012 Dyrking av tare i IMTA Jorunn Skjermo, Silje Forbord, Aleksander Handå, Ole Jacob Broch, Kristine B. Steinhovden, Johanne Arff, Trond Størseth, Stine W. Dahle, Kjell
DetaljerAnalyse av marin ingrediensindustri
MARING Fagdag, Gardermoen 27.november 2014 Analyse av marin ingrediensindustri Roger Richardsen SINTEF Fiskeri og havbruk Arr.: Fiskeri og havbruksnæringens landsforening Fiskeri og havbruksnæringens forskningsfond
DetaljerMuligheter for økt proteinproduksjon på kornarealene. U. Abrahamsen, W. Waalen, A.K. Uhlen & H. Stabbetorp
Muligheter for økt proteinproduksjon på kornarealene U. Abrahamsen, W. Waalen, A.K. Uhlen & H. Stabbetorp Hvorfor øke proteinproduksjonen? Stor import av protein til kraftfôr Ønske om 100 % norsk i flere
DetaljerUttalelse fra Faggruppen for fôr til terrestriske og akvatiske dyr 30.09.2005
Uttalelse fra Faggruppen for fôr til terrestriske og akvatiske dyr 30.09.2005 Betydning av økt grenseverdi for kadmium i fiskefôr for anvendelse av fiskeensilasje som fôr SAMMENDRAG En økning av grenseverdien
DetaljerEr plantesteroler knyttet til utvikling av fettlever og eventuelt redusert robusthet hos planteoljefôret laks ved høy og lav vanntemperatur?
Er plantesteroler knyttet til utvikling av fettlever og eventuelt redusert robusthet hos planteoljefôret laks ved høy og lav vanntemperatur? Nini H. Sissener FHFs fiskehelsesamling, 1.-2. sept 2015 Ingredienser
DetaljerAgenda. Hvorfor kan biprodukter fra laks være interessante ingredienser i fiskefôr? Hvilke råstoff vil eventuelt være av interesse?
Agenda Hvorfor kan biprodukter fra laks være interessante ingredienser i fiskefôr? Hvilke råstoff vil eventuelt være av interesse? Til hvilke områder og arter kan vi bruke ingrediensene? Hva begrenser
DetaljerBærekraftig verdikjedesamarbeid
Bærekraftig verdikjedesamarbeid Generasjonsskifte AquaGen Trondheim 22.05.2019 Erik Olav Gracey Global Sustainability Analyst Stortingsforslag om bærekraftig fiskefôr Representantforslag 150 S (2018 2019)
DetaljerFordøyelig protein i ulike proteinråvarer hos laks og mink
Rapport 47/2010 Utgitt desember 2010 Fordøyelig protein i ulike proteinråvarer hos laks og mink Harald Mundheim Nofima er et næringsrettet forskningskonsern som sammen med akvakultur-, fiskeri- og matnæringen
DetaljerTare til bioetanol" - hvordan utnytte tare fra IMTA til produksjon av biodrivstof
Tare til bioetanol" - hvordan utnytte tare fra IMTA til produksjon av biodrivstof Kjell Inge Reitan, Aleksander Handå, Silje Forbord, Jorunn Skjermo SINTEF Fiskeri & havbruk AS Kan vi utnytte næringssaltene
Detaljer(12) Oversettelse av europeisk patentskrift
(12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP 24270 B1 (19) NO NORGE (1) Int Cl. A23K 1/00 (06.01) A23K 1/18 (06.01) A61K 3/74 (06.01) Patentstyret (21) Oversettelse publisert 14.08.04 (80) Dato
DetaljerIntegrert akvakultur har stort potensiale til å redusere påvirkning fra fiskeoppdrett
Integrert akvakultur har stort potensiale til å redusere påvirkning fra fiskeoppdrett All domestisert oppdrett av dyr skaper påvirkning! Akvatisk mat produksjon har stor potensiale at bli økologisk bærekraftig
DetaljerCarnobacterium divergens vs. Aeromonas salmonicida hos Atlanterhavs laks (Salmo salar L.) Hvem vil seire?
Carnobacterium divergens vs. Aeromonas salmonicida hos Atlanterhavs laks (Salmo salar L.) Hvem vil seire? Mali Hartviksen, Josè L. G. Vecino, Anu Kettunen, Einar Ringø Atlanterhavslaks (Salmo salar L.)
DetaljerKvifor SFI ved Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap?
Kvifor SFI ved Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap? Torstein Steine 10.11.2015 SFI - IHA 1 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap Torstein
DetaljerLipidråvarer og laks; Hvor står vi i dag? Bente Ruyter og Magny Thomassen
Lipidråvarer og laks; Hvor står vi i dag? Bente Ruyter og Magny Thomassen Global produksjon av fiskeolje og forbruk Global produksjon, mill tonn Akvakultur bruker, mill tonn Fiskeolje 0.9 0.78 Akvakultur
DetaljerNORGES TEKNISK NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR PETROLEUMSTEKNOLOGI OG ANVENDT GEOFYSIKK TPG 4140 NATURGASS
NORGES TEKNISK NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR PETROLEUMSTEKNOLOGI OG ANVENDT GEOFYSIKK TPG 4140 NATURGASS NATURGASS SOM RÅSTOFF VED PRODUKSJON AV PROTEIN John Vidar Koren Trondheim, desember
DetaljerFHF 900966: Kan fettsyresammensetning i fôr styres for å forebygge utbrudd av HSMB?
FHF 900966: Kan fettsyresammensetning i fôr styres for å forebygge utbrudd av HSMB? Bjarne Hatlen, Sven Martin Jørgensen, Bente Ruyter (Nofima) Øystein Evensen (NMBU) % av resept Utvikling i oljetilsetning
DetaljerGrønn omstilling og næringsutvikling bærekraftige løsninger i havrommet
Grønn omstilling og næringsutvikling bærekraftige løsninger i havrommet Nils A. Røkke Direktør Bærekraft SINTEF 1 Tema Klima og 2 graders målet Behovet for en omstilling Sjømatnæringen - klimagassutslipp
DetaljerMarint protein teknologiske egenskaper og smaksutfordringer
Marint protein teknologiske egenskaper og smaksutfordringer Åge Oterhals Foredrag årsmøte Marint Protein Nettverk, Nofima Ås, 16. februar 2017 Pilot plant facilities (750 m 2 ) Nofima Bergen - Bioprocessing
DetaljerMer norske ressurser i kraftfôr produktutvikling kraftfôr?
Mer norske ressurser i kraftfôr produktutvikling kraftfôr? Kornkonferansen 2018 Oslo, 1. februar Knut Røflo Felleskjøpet 1 Norske ressurser i kraftfôr 1. Hva består kraftfôret av nå? 2. Nødvendig import?
DetaljerLakseoppdrett - Bærekraftig matproduksjon eller økologisk uforsvarlig?
Lakseoppdrett - Bærekraftig matproduksjon eller økologisk uforsvarlig? Anita Viga Markeds Direktør Årsmøte FHL MidtnorskHavbrukslag Bærekraftig utvikling Temamøte "Et bærekraftig Norden" "En bærekraftig
DetaljerAnders Næss Siviløkonom NHH Økokornbonde på Evje Gård i Sigdal Daglig leder Økologisk Spesialkorn Prosjektsekretær «Levende Matjord» Buskerud
www.spesialkorn.no Anders Næss Siviløkonom NHH Økokornbonde på Evje Gård i Sigdal Daglig leder Økologisk Spesialkorn Prosjektsekretær «Levende Matjord» Buskerud Foregangsfylke Økologisk Landbruk Målsetting
DetaljerFett fisk fôring. Påvirkning på fettkvaliteten. Arena Mat og Helse, NOFIMA Mat, Ås 16 februar 2010 Trygve.Sigholt@biomar.no Avd.
Fett fisk fôring. Påvirkning på fettkvaliteten Arena Mat og Helse, NOFIMA Mat, Ås 16 februar 2010 Trygve.Sigholt@biomar.no Avd. leder FoU BioMar - Norge 2009: Produksjon: 300 000 tonn Ansatte: 170 1 Utfordringer
DetaljerFett fisk fôring. Påvirkning
Fett fisk fôring. Påvirkning på fettkvaliteten Arena Mat og Helse, NOFIMA Mat, Ås 16 februar 2010 Trygve Sigholt Avd. leder FoU BioMar - Norge 2009: Produksjon: 300 000 tonn Ansatte: 170 1 Utfordringer
DetaljerNæring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta
Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Disposisjon Satsing for egenprodusert grovfôr Nitrogen (N) kvantitativt viktigste næringsstoff for plantevekst Naturens
DetaljerHavet som matfat i globalt perspektiv
Havet som matfat i globalt perspektiv Havdagen, Hav i sentrum Litteraturhuset, Oslo, 11. oktober 2011 Torgeir Edvardsen 1 Bakgrunn Verdensbefolkningen Verdens matproduksjon Landarealer er begrenset Knapphet
DetaljerHelse og velferd ved produksjon av postsmolt i lukket merd (Pilot 2012)
Helse og velferd ved produksjon av postsmolt i lukket merd (Pilot 2012) Arve Nilsen, Veslemøy Sunniva Oma, Veterinærinstituttet Martin H. Iversen, UiN Anders Næss, Aquaculture Innovation AS Veterinærinstituttets
DetaljerFoods of Norway. Proteiner fra skog og makroalger. Forsking og innovasjon for økt matproduksjon. Frøya, Kari Kolstad, Dekan
Foods of Norway Forsking og innovasjon for økt matproduksjon Proteiner fra skog og makroalger Frøya, 01.11.2017 Kari Kolstad, Dekan Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 0 Bioøkonomien Økonomisk
DetaljerRUBIN-konferanse, Hell 2010
Laksebein som ingrediens i torskefôr Albrektsen, S. 1, Krogdahl, Å. 3, Nortvedt, R. 4, Sandnes, K. 5 og Hillestad, M. 2 1 Nofima Ingrediens, Bergen 2 Biomar 3 Veterinærhøyskolen, Oslo 4 BIO, UiB 5 Marine
DetaljerFiskevelferd og etikk
HAVBRUK 2006, Bergen Fiskevelferd og etikk Børge Damsgård Fiskeriforskning Norge er en velferdsstat i fiskeoppdrett Hvorfor fiskevelferd her (av alle steder)? Norges forskningsråd satset på velferd Norske
DetaljerPotensiale og framtidsmuligheter for norsk fôrkornproduksjon.
Potensiale og framtidsmuligheter for norsk fôrkornproduksjon. ANNE KJERSTI UHLEN 1, UNNI ABRAHAMSEN 2 OG MAGNE GULLORD 3 Institutt for plante- og miljøvitenskap 1, NLH, Planteforsk Apelsvoll forskingssenter
DetaljerOffentlige rammebetingelser Mattrygghet og. Gunn Harriet Knutsen rådgiver helse og kvalitet
Offentlige rammebetingelser Mattrygghet og næringsmiddelproduksjon Gunn Harriet Knutsen rådgiver helse og kvalitet Generalforsamlingen FHL Styret Vestnorsk Havbrukslag Midtnorsk Havbrukslag Nordnorsk Havbrukslag
DetaljerKan forskning sikre oss norskprodusert mat uten soya fra Brasil? Jessica Kathle - fagsjef forskning Norsk Landbrukssamvirke
Kan forskning sikre oss norskprodusert mat uten soya fra Brasil? Jessica Kathle - fagsjef forskning Norsk Landbrukssamvirke Forskning som basis for innovasjon. Målet: øke andelen norskproduserte fôrråvarer
DetaljerFHF prosjekt #900558:(2010-2013) Økt utnyttelse av fosfor fra marine biprodukt
FHF prosjekt #900558:(2010-2013) Økt utnyttelse av fosfor fra marine biprodukt MÅL: Økt verdiskapning av marint restråstoff ved å utvikle bioteknologiske løsninger som kan øke tilgjengeligheten av næringsstoffer
DetaljerRapport nr. 302/74 RUBIN-FÔRET Karbohydratkilder og bindere
Rapport nr. 302/74 RUBIN-FÔRET Karbohydratkilder og bindere RAPPORT-TITTEL RUBIN-FÔRET. Karbohydratkilder og bindere RAPPORTNUMMER 302/74 PROSJEKTNUMMER 302 UTGIVER RUBIN DATO Desember 1997 UTFØRENDE INSTITUSJONER
DetaljerHvordan gir fôret trygg sjømat? Marc H.G. Berntssen. NIFES Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning
Hvordan gir fôret trygg sjømat? Marc H.G. Berntssen NIFES Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning AQUACULTURE: Vekst i sjømatproduksjonen THE GROWING kommer BLUE fra REVOLUTION økt oppdrett
DetaljerThe Norwegian University of Life Sciences mat - natur - helse
The Norwegian University of Life Sciences mat - natur - helse Start: Den høiere Landbruksskole etablert 1859 Universitet fra 2005 Fire bein: Utdanning, forskning, næringsutvikling, formidling Lang tradisjon
DetaljerRåstoffutfordringene Hvordan vil fôrindustrien løse disse i framtiden?
Råstoffutfordringene Hvordan vil fôrindustrien løse disse i framtiden? FHL Maring Fagdag 27. nov 2014 Petter Martin Johannessen Supply Chain Direktør 1 Oversikt 1. Et glimt av EWOS 2. Tilgang på marine
DetaljerFHF prosjekt nr 900658: Multifaktorielle sykdommer i norsk lakseoppdrett. Lill-Heidi Johansen
FHF prosjekt nr 900658: Multifaktorielle sykdommer i norsk lakseoppdrett Lill-Heidi Johansen Prosjektdeltagere: Aleksei Krasnov, Sven Martin Jørgensen, Gerrit Timmerhaus, Lill-Heidi Johansen (prosjektleder)
DetaljerKlimagasser fra husdyrbruket Muligheter og begrensinger for å redusere utslippene
Klimagass-seminar; Effektive klimatiltak i landbruket Stjørdal, Rica Hotell; 15.-16. oktober 2009, Arr: Norsk landbruksrådgivning Muligheter og begrensinger for å redusere utslippene Odd Magne Harstad
DetaljerMakroalger som karbonkilde for mikrobiell produksjon av drivstoff og kjemikalier
Makroalger som karbonkilde for mikrobiell produksjon av drivstoff og kjemikalier Inga Marie Aasen SINTEF Materialer og kjemi Teknologi for et bedre samfunn 1 Industriell bioteknologi ved SINTEF Mikrobielle
DetaljerSjømat og helse hos eldre
Sjømat og helse hos eldre SJØMATKONFERANSEN 2012 Alfred Halstensen professor, overlege Universitetet i Bergen Haukeland Universitetssjukehus Randi J Tangvik klinisk ernæringsfysiolog, stipendiat Universitetet
DetaljerTEKNOLOGI FOR ØKT LØNNSOMHET OG REDUSERTE KLIMAAVTRYKK. Vegar Johansen Adm. dir. SINTEF Ocean AS Klimamarin 2017
TEKNOLOGI FOR ØKT LØNNSOMHET OG REDUSERTE KLIMAAVTRYKK Vegar Johansen Adm. dir. SINTEF Ocean AS Klimamarin 2017 Prosessindustri Vindkraft Oppdrett Olje og gass Maritim Fiskeri Miljøteknologi Nye marine
Detaljer«Fôr for framtida» Snåsa-samling 2016 25. november Knut Røflo
«Fôr for framtida» Snåsa-samling 2016 25. november Knut Røflo Før vi begynner. ER DET VIKTIG Å PRODUSERE MAT? - I NOREG? www.nrk.no 4. oktober 2011 Kort om meg Utdanning - UMB (NLH) 1995 - BI Master of
DetaljerBIOMAR MARKEDSLEDER PÅ FÔR TIL MARIN FISK. Det komplette sortiment
BIOMAR MARKEDSLEDER PÅ FÔR TIL MARIN FISK Det komplette sortiment Yngel Foto: Vidar Vassvik Marine produkter 5g 10g 30g 60g 200g 400g 800g 1600g MULTIGAIN Anrikning LARVIVA WEAN-EX INICIO Pluss G INICIO
DetaljerPåvikningsgrad av fôr og feces i moderne RAS anlegg
Påvikningsgrad av fôr og feces i moderne RAS anlegg Roar Sandvik Global Product Group Manager En industri i endring Smolt prod i ferskvann FTS (0-140 g) Mærer Smolt prod i ferskvann FTS (0-100 g) Postsmolt
DetaljerBrukbarhet og nyttige anvendelser av marine proteiner
Brukbarhet og nyttige anvendelser av marine proteiner Bjørn Steen Skålhegg Institutt for Medisinske Basalfag Avdeling for Ernæringsvitenskap Seksjon for molekylær ernæring Universitet i Oslo Hva snakker
DetaljerTid for kollektiv håndtering av underdekning av fiskeolje
«Føre var» i laksenæringa: Tid for kollektiv håndtering av underdekning av fiskeolje Presentasjon basert på notat med samme tittel Gro Steine, NILF Ragnar Tveterås, Universitetet i Stavanger og NILF Ivar
DetaljerMikroalge-biomasse som marint råstoff
Mikroalge-biomasse som marint råstoff Protein og omega-3 fettsyrer-bruk av industrielt bioteknologi verktøy Kjell Inge Reitan kjell.i.reitan@ntnu.no NTNU Inst. Biologi & Inst. Bioteknologi i samarbeid
DetaljerFôrets betydning for fiskens helse; alternative fôrråvarers
Fôrets betydning for fiskens helse; alternative fôrråvarers muligheter og utfordringer Gro-Ingunn Hemre Litt om NIFES Fôr basert på planter Hvordan unngå feilernæring og opprett- holde god fisketarmhelse?
DetaljerHavbruksforskning
Havbruksforskning 2000 2005 Magny S Thomassen Programstyreleder for Havbruk - Produksjon av akvatiske organismer Hovedmål Programmet skal medvirke til å sikre og videreutvikle det faglige grunnlaget for
DetaljerDyrkingspotensialet for rybs, raps, erter og åkerbønner
Dyrkingspotensialet for rybs, raps, erter og åkerbønner W. Waalen 1, U. Abrahamsen 1, A.K. Uhlen 2 & H. Stabbetorp 1 NIBIO Korn og frøvekster 1, NMBU 2 Hvorfor øke olje- og belgvekstproduksjonen? Stor
Detaljer