Affected and responisble: Family caregivers in interaction with chronically ill persons and health professionals Menneskelig nær faglig sterk

Like dokumenter
Towards improved partnerships between health professionals and family caregivers in Huntington s disease: a qualitative study

Gjøvik kommune amanuensis FORBEREDENDE SAMTALE

Hvordan mestre hverdagen? Pårørende perspektiv

Pasientens og pårørendes ønsker og forventninger til legen ved livets slutt på sykehjem

Samarbeide med pårørende...?

Historien om KOLS Heim erfaringer så langt. Anne Hildur Henriksen klinikksjef lungemedisinsk avdeling, St. Olavs Hospital

SENTER FOR ELDREMEDISIN

Beslutningsprosesser om livsforlengende behandling i sykehjem. Anne Dreyer, NSFs faggruppe for sykepleiere i geriatri og demens 13.2.

Ingunn Moser, prof/rektor, Diakonhjemmet Høgskole, Oslo. Samhandling på avstand

VEILEDNING TIL PÅRØRENDE

Livets slutt i sykehjem pasientens ønsker og legens rolle

Telemedisinsk oppfølging For pasienter med KOLS, diabetes type 2 og hjertesvikt

Samarbeid med foreldre til syke nyfødte barn - en balanse mellom nærhet og avstand

Samarbeid om lindring i primærhelsetjenesten: Fastlegers og kreftsykepleieres komplementære kompetanser

Styreleder i LPP. Anne-Grethe Terjesen. Mail :

Older patients with late-stage COPD; Care and clinical decision-making. Pasienter med alvorlig KOLS- en sårbar og glemt gruppe?

Den gode døden i sykehjem

En App for det meste?

Veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Høstkonferanse i Bodø 10. oktober 2017

Deltakelse i egen habilitering. Wenche Bekken

En pasientsentrert tilnærming for å fremme helse, funksjon og mestring blant personer med kroniske tilstander eksempler fra nyere forskning

«Knowing patients as persons» A theory-driven, qualitative study of the relevance of person-related knowledge in primary health care

Pårørendes rolle i sykehjem

Brukermedvirkning i psykisk helsearbeid Hva, hvorfor og hvordan?

Allmennlegers erfaringer som portvakt

Samhandling mellom profesjon og frivillighet i Fransiskushjelpen. V/ Ellen Aasheim

De uunnværlige mellomledd Pårørendes deltagelse under og etter utskrivning fra sykehus

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller

Veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten

Forhåndssamtaler hvorfor skal vi ha slike samtaler, hvem er de for og hvordan gjør vi det? Trygve Johannes Lereim Sævareid PhD-kandidat, Senter for

Kompetanse alene er ikke nok

Del 1 Alderdommen... 13

Hjertesviktpoliklinikk hvordan følge opp pasientene og få til et samarbeide med 1. linjetjenesten

Åpen dialog bak lukkede dører erfaringer med nettverksmøter ved avdeling Spesialpsykiatri. Akuttpsykiatrikonferansen 2019, Jorunn Sørgård us

Ti tips til hvordan helsepersonell kan redusere barrierer for samhandling i demensomsorg

Forskning på tverrfaglig samarbeid og kontinuitet mellom kommunale helse- og omsorgstjenester og spesialisthelsetjenesten.

når en du er glad i får brystkreft

Opp omsorgstrappen og inn i sykehjem. Trinn for trinn eller i store sprang?

Hva kan lette omsorgsbelastning for pårørende - kjønnsforskjeller

når en du er glad i får brystkreft

Å forske med eller forske på? Om forskning i psykisk helsearbeid. Trondheim okt. 2014

Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen

Stortingsmelding om primærhelsetjenesten.

Når en du er glad i får brystkreft

Innhold. Forord Hjemmesykepleiens bakgrunn og rammer Hjemmesykepleie som fagområde Pasientens hjem som arbeidsarena...

Pårørende til personer med demens i sykehjem - involverte eller brysomme?

Pårørendes behov for støtte, omsorg, informasjon, sosial nærhet og bekreftelse mens deres nærmeste er innlagt ved en intensivavdeling.

STATUS KAD. Oppstart 1 oktober 2013.

Ny veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten

Familie tilfredshet med pleie og ivaretakelse i Intensivavdelingen FS-ICU (24)

SYKEPLEIEKUNNSKAPER MELLOM REFLEKSON, INTERAKSJON OG DRG Sykepleieres erfaringer i situasjoner med forverring hos pasienter innlagt på sengepost

Med fastlegen i sentrum: Hvordan styrke det tverrfaglige samarbeidet? Monica Sørensen, PhD-student/Seniorrådgiver

Samhandlingsreformen og arbeid med Gode pasientforløp, utfordringer videre. Anders Grimsmo, Professor, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU

Samling 1, 18. mars 2013

Nasjonal faglig retningslinje om demens

Delavtale. mellom. Sørlandets sykehushf og Søgne kommune

Pasientbiografi i sykepleiestudiet. Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur

Prosjekteriets dilemma:

Diabetes i hjemmesykepleien

Eldre som mottar hjemmetjenester. på vippen til passivitet? og hva med personal? Kjersti Vik (OT. Phd. HIST) Arne H. Eide (Professor, HIST/SINTEF)

Fagdag innen palliasjon Symptomkartlegging. Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier

Velferdsteknologiens ABC. Lovverk og etikk KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON. The Norwegian Association of Local and Regional Authorities

Forskning, mestring og pårørende ved Huntington sykdom. Hvordan kan helsepersonell hjelpe?

Omsorg på en misforstått måte?

Allmennlegers erfaringer som portvakt

Pasientforløp. Fylkesmannens kurs i offentlig helsearbeid for Lis Svein R. Kjosavik

Menneskers erfaringer med tvunget psykisk helsevern uten døgnopphold i institusjon fra tre perspektiver en kvalitativ studie.

Hva skal til for å lykkes med etablering av øyeblikkelig hjelp døgntilbud og hva koster det?

Pårørendes roller og rettigheter

NFCF Likemannskonferanse. Ellen Julie Hunstad Klinisk sykepleierspesialist Norsk senter for cystisk fibrose

ANSATTHISTORIE. Helsepedagogikk Sidsel Riisberg Paulsen. I motsetning til Pasienthistorie, Brukerhistorie?

Å være stolt, nyutdannet sykepleier - hva handler det om? Torild Sneltvedt Veileder Terese Bondas

Fagdag barn som pårørende

Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017

Pårørende til personer med demens. Avslutningsseminar Demensomsorgens ABC

Arvid Birkeland og Anne Marie Flovik Sykepleie i hjemmet. 3. utgave

Masterprogram i sykepleievitenskap og Avansert geriatrisk sykepleie

Helseomsorgssystemer i samiske markebygder i Nordre Nordland og Sør-Troms. Praksiser i hverdagslivet.

LINDRENDE (PALLIATIV) BEHANDLING

HVORDAN OVERGANGEN FRA SYKEHUS TIL KOMMUNE FUNGERER GODT HOS OSS PALLIATIV PLAN..Å VÆRE TO SKRITT FORAN

Fagdag om selvmordsforebygging. Christian Reissig, avdelingsoverlege og Hege Gulliksrud, Ambulant akutteam, DPS Vestfold

Hva forteller ungdommene?

Brukermedvirking. Professor Aslak Steinsbekk Institutt for Samfunnsmedisin og sykepleie

Omsorgsbelastning, mental helse og sosial støtte til pårørende partnere til personer med kronisk obstruktiv lungesykdom - KOLS

Grimstad 19. november

Oppsummering av tjenestetilbudet i Helsehuset jf. kommunestyresak 77/14

HelsaMi. "A new health service for integrated care at home" Et samhandlingsprosjekt for hjemmebasert oppfølging og behandling av kronisk syke

Involvert hjemme ekskludert av helsetjenestene?

Terapeut som etterlatt Kollegastøtte-gruppe ved alvorlige hendelser (suicid)

Samhandlingsreformen i Follo

Samarbeid med pårørende Dalane seminar 4. desember 2015

TELMA. Felles telemedisinsk løsning på Agder. Velferdsteknologiens ABC Oppstartseminar. Audun Solstad Intensivsykepleier Prosjektmedarbeider TELMA

Hva var det egentlig som hjalp?

Livets slutt i sykehjem pasienters og pårørendes forventninger og erfaringer En syntese av kvalitative studier

Omsorg til personer i sårbare situasjoner

DEMENSKONFERANSEN ÅLESUND. Birgitte Nærdal Mars 2016

Avtale om etablering av øyeblikkelig hjelp døgnplasser i kommunen for psykisk helse og rusproblemer

Camilla Rytterager Ingvaldsen

Forord Kapittel 1 Rehabiliteringsprosesser som narrativ omsorg

Historier om usynlig omsorg og ulendt samarbeidsterreng. En intervjustudie med pårørende til hjemmeboende med hjertesvikt

Transkript:

PhD avhandling Gunvor Aasbø Affected and responisble: Family caregivers in interaction with chronically ill persons and health professionals

Pårørendes rolle, erfaring og behov som relasjonelle Individet relasjonen Pårørende omsorgsrelasjonen Individuelt bruker fokus relasjonelt brukerfokus

Pårørende: anerkjennelse og tvetydige rolle Økt oppmerksomhet om pårørende i samfunnet Helsepolitikk: Motsetningsfylt forståelse av pårørende: «Med-bruker» versus «lek-profesjonell». Pårørende skal gjøres i stand til å ta et enda større omsorgsansvar Pårørende har egne behov for hjelp og støtte Helsetjeneste: Utfordringer i samarbeidet mellom pårørende og helsepersonell: Hvem forstår best behovene til den syke? Forskningen på pårørendes erfaringer: Fokus på psykisk og fysisk helse hos pårørende. Mindre fokus på sosiale og relasjonelle aspekter ved pårørendes rolle, erfaring og behov.

Helsetjenester til kronisk syke i endring Hva slags konsekvenser her endringer i helse og omsorgstjenesten for pårørende? Overføring av ansvar til kommune og familie Utvikling av bedre støtte for uformelle omsorgsgivere med krevende omsorgsoppgaver. KOLS Kompleks sykdom

Problemstilling Hvordan utfører pårørende sin rolle og sitt ansvar i relasjon til både den syke og helsepersonell? Hvordan erfarer pårørende disse rollene?

Teoretisk rammeverk Den uformelle omsorgsrelasjonen som: «Personal life» - betydningen av samhørighet mellom mennesker undervurderes (Carol Smart 2007) Som brudd og kontinuitet av deres felles biografi (Bury 1982, Charmaz 1983, 1987, Becker 1997) Relasjonen mellom formell og uformelle omsorgsgivere Helsepersonell opplever sin ekspertise, ansvar og standards of care utfordret av pårørende (Allen 2000). Utfordrende for helsepersonell å se og forstå «dramaet» mestring faktisk innebærer for pasient og pårørende (Mattingly 1998, 2000)

Metodisk tilnærming Kvalitative intervju med 10 pårørende til alvorlig syke KOLS pasienter Pårørende var mellom 60 og 85 år Seks kvinner og fire menn Deltakende observasjon i 20 besøk til alvorlig syke KOLS pasienter med lungesykepleier To sykehus hadde ambulant oppfølging av KOLS pasienter. Hjemmebesøkene som kontroll, undervisning/veiledning og samtale Kvalitative intervju med fire sykepleiere

Analyse Tematisk analyse fra det generelle til det spesifikke Sammenligning av temaer som var gjennomgående i intervjuene: Betydningen av å kunne leve som før Håndtering av forverring av sykdommen Case-orientert analyse fra det spesifikke til det generelle Utvelgelse av case som kan belyse allmenne dilemmaer og problemstillinger. Analytiske spørsmål Hvilke dilemma, ambivalens og usikkerhet beskrives i det gjennomgående? Brudd og kontinuitet

Artikkel 1 Mellom brudd og kontinuitet: Opprettholdelse av et biografisk vi gjennom omsorgsrelasjonen til ektefelle med alvorlig kronisk sykdom. Problemstilling: Hvordan integrerer pårørende sitt omsorgsansvar med sin rolle som ektefelle? Hvilke spenninger og utfordringer innebærer dette?

Hovedfunn artikkel 1 Ektefellene til kols pasientene forsøker å opprettholde hverdagslivet og kontinuitet i forholdet deres, til tross for det progressive sykdomsforløpet til partneren. Pårørende beskriver at det er viktig for dem å: Å opprettholde hverdagslige rutiner Kunne være sammen så den syke får «være seg selv» Holde fortellingen om oss levende. Kontinuitet opprettholdes gjennom «biografisk vi». Samhørighet, fellesskap og opprettholdelse av en gjensidig relasjon Økende avhengighet utfordrer det «biografiske viet».

Artikkel 2 Pårørendes forhandlinger om involvering og ansvar gjennom akutt forverring av KOLS. Problemstilling: Hvordan samhandler pårørende med både pasienter og helsepersonell gjennom forverringsfaser av kols?

Hovedfunn artikkel 2 Pårørendes forhandlinger med den syke og helsepersonell: usikkerhet rundt håndtering av symptomer når krisen er et faktum alvorlighet Innleggelse Gjennom akutte faser av sykdom var det utfordrende for pårørende å dele ansvaret, utveksle ekspertise og bli enige om behovet for omsorg og medisinsk oppfølging med pasient og helsepersonell.

Artikkel 3 Searching for transformative moments : A qualitative study of nurses work in home visits to COPD patients and their caregivers in Norway Aasbø, G., Kristvik, E., Solbrække, K.N. and Werner, A. Submitted Å lete etter «øyeblikket for endring»: sykepleieres arbeid i hjemmebesøk til kols pasienter og deres pårørende. Problemstilling: Hvordan støtter sykepleiere kols pasienter og deres pårørende i deres håndtering av sykdom i hjemmebesøk? Hvilke utfordringer møter sykepleierne i denne interaksjonen?

Hovedfunn artikkel 3 Håndtering av sykdom kom til uttrykk som utfordrende og uavklart mellom pårørende og pasienter i hjemmebesøkene Både pasient og pårørende brukte hjemmebesøkene til å få støtte og legitimitet for sitt syn på håndtering av sykdom Sykepleierne viste forståelse for det dramaet håndtering av kronisk sykdom faktisk er i relasjonen mellom pårørende og pasienten. I hjemmebesøk søkte og fremmet sykepleierne øyeblikk der pasienten og pårørende får bedre felles forståelse av håndtering av sykdom større aksept for håndtering av sykdom seg i mellom.

Sammenskrivingen: Pårørende som berørt av og ansvarlig for håndtering av sykdommen Pårørendes komplekse erfaring som med-rammet og ansvarlig: Pårørendes omsorg som brudd og kontinuitet av relasjonen mellom ektefellene Pårørendes ansvar for å sikre og opprettholde trygghet og forsvarlig håndtering av sykdommen. Pårørendes behov for støtte og hjelp Utfordrende å anerkjenne egne behov for støtte både i forhandling med den syke og helsepersonell. Behov for avlastning, trygghet og mulighet for å dele ansvaret. Mot et relasjonelt fokus i helsetjenesten? Viktig og mulig for helsepersonell å tematisere relasjonelle utfordringer og dilemma. Utfordrer et individuelt fokus både på pasient og pårørende i helsetjenesten.

Avhandlingens samlede kunnskapsbidrag Ny kunnskap om pårørendes komplekse erfaring, behov og ansvar som relasjonelt. Samtidig erfaring rammet av sykdom og ansvarlig for å håndtere den. Ny og bedre forståelse av hvordan pårørende aktivt bruker relasjonen som en ressurs for å Opprettholde den sykes bidrag i en gjensidig relasjon og livsprosjekt å kunne holde fortellingen om oss levende, er viktig for pårørende. Ny og bedre forståelse for anerkjennelse av egne behov for støtte og hjelp i en relasjonell prosess med syk partner og helsepersonell.

Til slutt Hvordan ta i bruk et mer relasjonelt fokus i praksis? Aktiv støtte og anerkjennelse av både pårørende og pasienter som både rammet av sykdommen og ansvarlig for å håndtere den. Helsepersonell kan diskutere med pårørende og pasient og bidra til felles forståelse for håndtering av sykdommen og aksept for hvordan sykdommen rammer begge. Mer tilgjengelige tjenester, bedre oppfølgingstilbud er vel så viktig for pårørende som pasient. For at pårørende kan håndtere et stort omsorgsansvar er et bedre samarbeid med helsetjenesten et premiss. De må bli hørt, ha tilgjengelige tjenester, oppfølgingstilbud