NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1918 ETISK RÅD AVGJØRELSE I SAK NR. 1999/10 Klager: A Innklaget: Sparebank 1 Midt-Norge Kapitalmarked Søndregate 4 7005 Trondheim Saken gjelder: Mangelfulle opplysninger i forbindelse med handel og avvik i provisjonsstørrelse. Etisk Råd er satt med følgende medlemmer: Professor dr. jur. Geir Woxholth (formann) Asbjørn Wangerud Inge K. Hansen Jan Thomassen
I Klager kjøpte 9. april 1999 38.460 aksjer i Namsos Trafikkselskap. Klager hevder at megler i denne forbindelse ga mangelfulle opplysninger og at størrelsen på honoraret avvek fra det normale. Når det gjelder mangelfulle opplysninger dreier dette seg om styrets forslag til vedtektsendringer samt forslagene om rettede emisjoner mv. For transaksjonen ble krevet en kurtasje på 2% noe som avvek fra det normale i forretningsforholdet mellom partene. Klagers anførsler: II Klager kjøpte 9. april 1999 38.460 aksjer i Namsos Trafikkselskap. Klager hevder at megler i denne forbindelse ga mangelfulle opplysninger og at størrelsen på honoraret avvek fra det normale. Klager reklamerte først pr telefon og senere pr brev 21. april 1999. Klager viser til at de normalt plasserer ledig likviditet i bank, men at unntaksvis foretas plasseringer i fond og aksjer. Man har også foretatt kjøp av aksjer ut over det som har interesse som en ren finansplassering. Det fremheves at klager som foretak ikke har særlig kompetanse på området noe som tilsier at de er mer avhengige av megler enn mer profesjonelle aktører på børs. Det anføres dog at administrerende direktør som hadde kontakten med megler har en viss kompetanse. Før kjøpet ble gjennomført lovet megler å oversende forslag til vedtektsendringer i ovennevnte selskap. Det klager mottok var et forslag fra 2 av aksjonærene om å øke stemmeretten til henholdsvis 5 og 3% av stemmene på generalforsamlingen. Forslaget var for øvrig fremsatt av en av selgerne til den aktuelle posten. Megler oversendte imidlertid ikke styrets forslag til vedtektsendringer samt forslagene om rettede emisjoner mv. Det forelå forslag om en rettet emisjon mot bilruta Frosta Åsen med 108.000 aksjer til kurs kr 62,50 som del av kjøpet av denne bilruten et kjøp som for øvrig var kjent for klager. Videre var det foreslått en rettet emisjon mot tillitsvalgte på inntil 93.000 aksjer til kurs 62,50. I tillegg forelå det forslag om tilbakekjøp av inntil 10 % egne aksjer til kurser mellom kr 10 og kr 90. Klager var ikke kjent med disse forslagene. Klager hevder at megler måtte ha kjent til disse forslagene og det synes noe søkt at man ved en tilfeldighet skulle ha funnet forslaget fra en av selgerne. Emisjonene ble vedtatt med fullmakt til styret om gjennomføring Den handel som ble gjort utgjorde en post på 4 % til en kurs kr 70. Klager viser til at børskurs for kjøpet ville vært på mellom kr 65 og kr 67. Klager var dog kjent med at det var omsatt en post på inntil 20% av kapitalen til kurs kr 70 og at det året før var omsatt aksjer til kurs kr 75. Klager hevder at det i ettertid er lite interessant å spekulere i hva klagers standpunkt hadde vært dersom de hadde kjent til emisjonen og hva tapet i så fall hadde vært. Klager hevder at dersom de var gitt all den ovennevnte informasjonen ville man ikke gjennomført transaksjonen idet man ikke ville kjøpt til kurs kr 70 når det forelå forslag om en emisjon til kurs kr 62,50. Uansett burde megler forstått at dette kunne ha betydning og må dermed ha bevisbyrden for det motsatte. Det anføres at manglende fremskaffelse av informasjon er kritikkverdig noe som forsterkes av at man ga inntrykk av å ha oversendt all informasjon. Når det gjelder innklagedes provisjon på 2% er klager av den oppfatning at så vidt høy provisjon ikke var berettiget. Under kontakten mellom klager og megler opplyste megler at han hadde 2 poster på ca 38.000 aksjer tilgjengelig. Prisen var kr 70 og provisjon ble ikke nevnt. Etter å være kjent med tidligere omsetninger til kr 70 og kr 75 året før besluttet administrerende direktør og styreformannen å foreta kjøp noe som ble meddelt megler. Handel ble etter dette gjennomført. Klager reagerer på at megler etter dette kommer tilbake med påstand om at den nevnte handel var et corporate-oppdrag som det skulle betales 2 % provisjon for. Dette hadde ikke vært drøftet forut for transaksjonens gjennomføring og klager protesterte og mente dette burde belastes selger. Det ble ikke trukket noen konklusjon på dette i samtalen med innklagede.
Klager fremhever at kjøpet for dem fremsto som en ordinær handel til vanlig provisjon. Det var ikke avtalt endringer i kurtasjen i forhold til vanlig provisjon. Aksjene ble betalt 14. april 1999 og ved en inkurie ble også provisjonen som man hadde protestert på - betalt. Innklagedes anførsler: III Innklagede viser til at Namsos Trafikkselskaps kjøp av Bilruta Frosta-Åsen var kjent for administrerende direktør hos klager som var den innklagede forholdt seg til. Han erkjenner selv å inneha en viss kompetanse og innklagede har lagt til grunn at klager hadde både kjennskap og kompetanse med hensyn til bransjenære selskap som bl a ovennevnte selskap og det forhold at MRF og HSD hadde betalt kr 75 pr aksje i august 1998 samt at Helgelandske hadde betalt kr 70 i nær forkant av klagers kjøp. Det hevdes at denne kunnskap har vært avgjørende for klagers beslutning om å kjøpe 4 % av aksjene til kurs kr 70 selv om denne kursen var høyere enn børskurs på handelsdagen. Når det gjelder spørsmålet om manglende informasjon om emisjonsforslagene anfører innklagede at det man var enige om var at innklagede skulle sende over et forslag til endringer i vedtektene vedrørende endring av stemmeretten et forslag som megler kom over under sin samtale med klager. Innklagede lovet derimot ikke å oversende den fullstendige generalforsamlingsagenda. Innklagede viser videre til at innkallingen til generalforsamlingen var datert 26. mars 1999. Den 7. april 1999 meldte selskapet via børsen om tidspunktet for generalforsamlingen og aktuelle saker, noe som innebærer at den aktuelle informasjon har vært tilgjengelig i markedet. Det vises videre til at oppgjørsformen for så vidt var offentliggjort ved børsmelding allerede den 23. februar 1999. Oppgjørsformen var for øvrig en helt normal oppgjørsform ved oppkjøp av eksterne selskaper. Dersom oppgjørsformen var av betydning for klager burde klager ha tatt forbehold om dette og eventuelt avventet kjøpet. Innklagede finner klagers påstand om at de ikke ville ha kjøpt aksjene til kurs kr 70 dersom de hadde kjent til emisjonsforslagene til kurs kr 62,50 noe underlig i og med at klager var villig til å betale mer enn børskurs på avtaletidspunktet. Innklagede viser til at høyeste og laveste børskurs i perioden 24. mars 8. april 1999 var kr 63 og kr 66. Det vises også til at klager under ingen omstendighet ville hatt mulighet for tilgang til emisjonen til emisjonskurs. Når det gjelder kravet på provisjon hevder innklagede at vilkårene var klare på avtaletidspunktet. Det vises til at selv om klager protesterte i etterkant ble innsigelsen ikke sluttført og det ble i løpet av den aktuelle samtale ikke avtalt annet vederlag. Det er innklagedes oppfatning at man, på kjøpstidspunktet, var enige om vederlagets størrelse og klager har også betalt kurtasjen. Innklagede erkjenner at den aktuelle kurtasje avviker fra den kurtasje som benyttes ved alminnelig børshandel. Det vises også til at det bak fremskaffelsen av en så vidt stor post var nedlagt betydelig research-arbeid og dersom man benyttet begrepet corporate var dette ment å illustrere at kjøpsoppdraget avvek fra normal børshandel. Etisk Råd bemerker: IV Klager innga klage ved brev 22. juni 1999. Innklagede innga tilsvar ved brev 14. juli 1999. I tillegg til dette har partene i samsvar med behandlingsreglene 3-3 tredje ledd blitt gitt anledning til å kommentere hverandres anførsler. Rådet legger til grunn som uomtvistet at klager den 9. april 1999 kjøpte 38.460 aksjer i Namsos Trafikkselskap, tilsvarende 4 % av aksjekapitalen, til kurs kr 70 gjennom innklagede. Den aktuelle kurs var noe over børskurs samme dag. Kurtasje i henhold til sluttseddel var 2%. Det synes videre å være uomtvistet at det var en innledende kontakt mellom megler og klager før klager konfererte med sin styreformann og deretter besluttet å gjennomføre kjøpet. Under kontakten mellom megler og klager lovet megler å oversende forslag til vedtektsendringer i ovennevnte selskap knyttet til stemmeretten. Klager mottok dette forslag før kjøpet ble gjort.
Klager har hevdet at han ikke fikk all relevant informasjon knyttet til selskapet før kjøpsbeslutningen ble fattet i det det bl a forelå forslag til generalforsamlingen om to rettede emisjoner til en kurs som lå lavere enn avtalt kjøperkurs og at dette var opplysninger av betydning for klagers beslutning. I tillegg til dette hevder klager at en kurtasje på 2 % avviker fra det normale og dessuten heller ikke var avtalt. Innklagede hevder at de har gitt den relevante informasjon og at man, på bakgrunn av klagers bransjekunnskap, forutsatte at han var kjent med de øvrige forhold knyttet til selskapet. Videre hevdes det at kurtasjen på 2 % var avtalt før kjøpet ble gjennomført. Rådet skal etter dette ta stilling til to forhold. For det første om megler i forbindelse med rådgivningen og kjøpet ga mangelfulle opplysninger. I denne sammenheng må Rådet også ta stilling til hvorvidt klager var å anse som profesjonell eller ikke i det dette vil kunne være av betydning for vurderingen av hvilke råd og opplysninger klager måtte kunne forvente å få fra innklagede satt opp mot hva klager selv burde ha eller skaffet seg kunnskap om. For det annet skal Rådet ta stilling til den krevede kurtasje. Når det gjelder spørsmålet om klagers profesjonalitet legger Rådet til grunn at klager har en viss erfaring med verdipapirmarkedet selv om klager fremhever at det bare unntaksvis foretas plasseringer i fond og aksjer. Rådet viser også til at klager selv har opplyst at klager har foretatt kjøp av aksjer ut over det som har interesse som en ren finansplassering og at administrerende direktør selv hadde en viss kompetanse. Tradisjonelt har man - etter Rådets oppfatning - i stor grad vurdert hvorvidt den aktuelle investor er profesjonell i den forstand at vedkommende har rimelig god oversikt over hvordan handel og oppgjør skjer så vel som forhold omkring generell kunnskap om verdipapirer og markedet for øvrig. I relasjon til nærværende sak vil Rådet peke på at en investors profesjonalitet også må vurderes konkret i relasjon til den eller de transaksjoner som er aktuelle og i denne sammenheng kan det være av betydning hvilken særlig bransjekunnskap en investor har og dermed også hvor orientert investor er eller burde være om forhold av betydning. Rådet er på bakgrunn av dette kommet frem til at klager i det minste i relasjon til den påklagede transaksjon må kunne anses som profesjonell. Dette leder til at så vel klagers forutsetninger og kunnskap eller mangel på kunnskap om forhold av betydning må vurderes i lys av klagers profesjonalitet, noe som vil være av betydning for hvilke plikter megler hadde med hensyn til å formidle informasjon om selskapet det skulle kjøpes aksjer i. For Rådet fremstår det som rimelig klart at man som megler må kunne forvente at et selskap som klagers og dets administrerende direktør har en ikke ubetydelig kompetanse og kjennskap til bransjenære selskap som bl a ovennevnte selskap og de eier- og strukturmessige endringer som skjer. Dette innebærer at megler i den aktuelle situasjon burde kunne legge til grunn at klager var kjent med så vel oppkjøpet og til hvilke betingelser dette skulle skje herunder de foreslåtte emisjonsforslag. Rådet viser til at det dreide seg om et børsnotert selskap der den aktuelle informasjon var offentliggjort på ordinær måte. Selv om megler kunne legge til grunn at klager hadde slik kunnskap som nevnt er det Rådets oppfatning at megler, dersom han hadde kunnskap om de samme forhold burde ha nevnt dette under sine samtaler med klager. Rådet har ikke kunnskap om hva megler faktisk visste. Når dette er situasjonen, har Rådet ikke tilstrekkelig grunnlag for å kritisere megler på dette punkt. Rådet vil for ordens skyld tilføye at dersom klager spesifikt hadde anmodet om styrets forslag til emisjon, og megler i stedet hadde nøyet seg med å oversende det klager faktisk mottok., ville dette ha innebåret en svikt i meglers opplysningsplikt. Rådet har imidlertid ikke grunnlag for å konstatere at klager har anmodet om slik spesifikk informasjon. Megler har sendt det han har hatt for hånden, etter at spørsmålet om emisjon og vedtektsendringer har kommet opp i samtalen, og i lys av klagers stilling som rimelig profesjonell, må det være tilstrekkelig. Dette ga for så vidt klager en oppfordring til selv å følge saken opp. Når det gjelder det aktuelle kjøp og klagers anførsel om at han ikke ville kjøpt til kurs kr 70 dersom han hadde vært kjent med emisjonskursen vil Rådet bemerke at det ikke foreligger opplysninger som tilsier at klager under noen omstendighet kunne påregne å få tegne til kurs kr 62,50. Rådet vil også vise til at betalt kjøpesum for posten på 4 % - etter det opplyste - lå mellom 3 og 5 kroner over børskurs noe Rådet ikke finner særlig påfallende.
Når det gjelder den krevede kurtasje vil Rådet bemerke at det synes uomtvistet at denne avvek fra normal kurtasje i forholdet mellom klager og innklagede. Etter Rådets oppfatning må et slikt avvik være særlig begrunnet eller særlig avtalt. Rådet er av den oppfatning at disse vilkår ikke er oppfylt. Under saksforberedelsen for Rådet har klager opplyst at innklagede hadde to poster på ca 38.000 aksjer for salg. Dvs at innklagede hadde to salgsoppdrag. Dette er ikke bestridt av innklagede og Rådet stiller seg derfor noe undrende til innklagedes påstand om at det bak fremskaffelsen av en så vidt stor post var nedlagt betydelig research-arbeid. Rådet er også skeptisk til innklagedes angivelige bruk av begrepet corporate og den påståtte begrunnelse for dette nemlig at dette var ment å illustrere at kjøpsoppdraget avvek fra normal børshandel. Rådet kan vanskelig se at dette oppdraget ikke minst tatt i betraktning at innklagede hadde to salgsordre liggende avvek særlig fra ordinær megling. Sett i denne sammenheng er den krevede kurtasje for høy og Rådet er av den oppfatning at denne transaksjonen kun skulle vært belastet med ordinær kurtasje. Innklagede har anført at kjøpets betingelser, herunder kurtasjen, var avtalt forut for kjøpet. Tatt i betraktning det som er sagt ovenfor kan Rådet vanskelig se at innklagede har dokumentert at avvik fra ordinær kurtasje var særlig avtalt og Rådet finner, selv om kurtasjen faktisk ble betalt, ikke å kunne tillegge påstanden særlig betydning. Etter dette har Rådet kommet frem til at innklagede ikke er å bebreide i forhold til manglende informasjon om de foreliggende emisjonsforslag. Rådet har imidlertid funnet grunn til å kritisere innklagede for den krevede kurtasje på 2 % fordi denne kurtasjesats avviker vesentlig fra det normale i forholdet mellom partene og at Rådet ikke kan se at innklagede verken har dokumentert noen særlig avtale eller andre særlige forhold som skulle tilsi et så vidt stort avvik. Det er således Rådets oppfatning at innklagede bør refundere klager den del av kurtasjen som overstiger den sats som normalt benyttes mellom partene. Etisk Råd har etter dette fattet følgende vedtak: Klagen tas delvis til følge. Oslo, den 16. februar 2000 Geir Woxholth Asbjørn Wangerud Inge K. Hansen Jan Thomassen Frede Aas Rognlien (sekretær)