Transportutfordringar i Bergensområdet

Transportutfordringar i Bergensområdet Magnus Natås Statens vegvesen

Bergensregionen 2

Den funksjonelle Bergensregionen Pendlingsandel > 20% og reisetid < 1time til Bergen 12 kommunar 3

Dei tre viktigaste transportføresetnadene for Bergensregionen 1994 1992 1971/72 4

1967 1968 1969 1970 1971 1972 1973 1974 1975 1976 1977 1978 1979 1980 1981 1982 1983 1984 1985 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 ÅDT Dei tre viktigaste transportføresetnadene for Bergensregionen Trafikkutvikling Sotra, Askøy, Nordhordland 30000 25000 20000 15000 Sotra Askøy Nordhordland Bompengefritt Bompengefritt Bompengefritt 10000 5000 Bru Bru Bru 0 5 År

Situasjon og utfordringar 6

Folkeveksten 7

Dagens folketal Folketal 2008 12 kommunar 357.000 innbyggjarar 305.000 (85%) bur i tettbygd strøk. Andelen har auka frå 82% i 1990. 357.000 77% 106.000 23% 8

Kvar bur dei 357.000? Folketal pr 1.jan 2008 4.800 Sju ganske jamstore bydelar i Bergen er framleis større enn kvar av nabokommunane 4.200 23.700 6.200 38.500 13.800 7.300 4.100 2.400 21.200 36.700 36.000 12.200 28.300 35.400 247.800 36.400 24.000 5.800 16.100 9

Kvar har vi hatt folketalsvekst? Auke i folketal 2002-2008 + 176 + 3,8% Absoluttal: klart størst auke i Bergen Bydelane Bergenhus, Fana og Ytrebygda har større absoluttvekst enn nabokommunane + 382 + 10,1% + 656 + 11,8% + 3.130 + 15,2% + 1.166 + 9,2% + 201 + 2,8% - 81-1.9% + 53 Prosentvis: Askøy, Os, Fjell, Meland, Sund, Øygarden og Lindås + 2.280 + 12,0% + 14.455 + 6,2% + 2,3% auke nedgang + 545 + 10,4% 10 + 1.952 + 13,8%

2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027 2028 2029 2030 Nye innbyggere 160000 140000 120000 100000 80000 60000 SSB - Befolkningsframskrivning Bergensregionen Bergen, middels Øvrige, middels MIDDELS LAV HØY 110378 83226 55307 144104 105708 65859 40000 20000 0 13 > 105 tusen nye innbyggjarar i 2030? År

Reisevanar RVU 2008 14

RVU 2008 Analyseområdet 15 kommunar Tlf.intervju 9 653 personar 13år+ (utval= 3%)

RVU 2008 Reisemiddelbruk Kun marginale endringar sidan RVU2000 1,5 personar per bil 66 % av bilførarane køyrer åleine 30 % brukar fleire reisemåtar i løpet av ein dag Buss 11,3 % Tog 0,4 % Bilpassasjer 8,5 % Båt, ferge 0,2 % Taxi 0,5 % Annet 0,2 % Til fots 19,0 % Sykkel 3,3 % MC, moped 0,8 % 43 % køyrer bil sjølv på alle turane sine Bilfører 55,8 %

2000 2008 RVU 2008 Austrheim Radøy Meland Lindås 19 700 14 % Åsane Hovedresultater 57 300 18 % Askøy Øygarden Fjell Sund 9 800 10 % 67 400 30 % Laksevåg Fyllingsdalen 2 300 15 % 30 600 8 % 40 700 30 % Bergenhus og Årstad 71 700 20 % 6 000 7 % 8 800 5 % 7 600 37 % Arna 4 700 10 % Osterøy Vaksdal Samnanger Fusa 10 900 19 % 2 700 37 % Voss Fana og Ytrebygda 15 800 15 % Os kommune Persontrafikk Kollektivreiser 12 000 Personreiser 12 % Kollektivandel Særleg vekst i reiseaktivitet til/frå bydelane Laksevåg og Fana..og mellom Bergen og Nordhordland Kollektivandel=12% - auke til/frå Åsane og Fana, liten nedgang mot

Sykkeltrafikk status og potensial 3,3% sykkelandel i RVU Mange fleire kunne sykle til jobben Manglande tilrettelegging Frå ny sykkelstrategi for Bergen, Asplan Viak

Arealbruk og transport 19

Arealbruk og transport Lokalisering av arbeidsplassar og bustadområde er viktig i høve til transportbehovet Trenden har delvis vore at kommuneplanane har lagt nye utbyggingsfelt utanfor etablert infrastruktur I Bergen vert det no satsa på fortetting i bybanekorridoren

Senterutvikling i omegnskommunane?

Fordeling av arbeidsplassar Retningsbalanse arbeidsreiser Større inn Større ut

Pendling? Nettoinnpendling til Bergen, 2007-700 Bergen er einaste kommune med netto innpendling Askøy, Fjell og Os har stor utpendling til Bergen -600-5200 -1150-750 -1050-300 Utpendling fra Bergen gjelder først og fremst til Fjell -1450-500 15400-1250 -2550

Pendling? Utpendling frå Bergen, 2007-700 Bergen er einaste kommune med netto innpendling Askøy, Fjell og Os har stor utpendling til Bergen Utpendling frå Bergen gjeld først og fremst til Fjell -600-5200 -1150-750 -1050-300 -500-1450 15400-1250 -2550

Trafikksituasjon 27

Hovudutfordringane ligg i Bergen og næraste omegn! 2030 vegar med forventa avviklingsproblem 25.000 Aukande køproblem i rushtid Framkomst/klima/miljø: > Kollektivtilbod/bybane > GS-tilbod > Smartare bruk av kapasitet i transportnettet > men vi treng også vegtiltak! 35.000 30.000 28

Eksplosiv utvikling i bilhald 447 kjt pr 1000 innb. i 2007! Også dei sentrale folkerike kommunane har høgt bilhald Bilhold 2007 kjt pr 1000 innb. Historisk 3% årleg vekst i bilhald og trafikk (konstant antal km/kjt) 471 1,3% vidare bilhaldsvekst > 50% fleire personbilar i 2025 469 429 409 > 50% auke i transportarbeid fram mot 2025? 441 429 447 451 420 447 490 466 29 459

Bybane/kollektivsystem Ny rutestruktur frå mai 2010 (Skyss) Bybanen 1.byggetrinn Sentrum-Nesttun i drift frå 2010 Utgreiing om bybane/kollektivsystem pågår, ferdig hausten 2009. +

Køprising? Utgreiing starta i regi av Bergen kommune - ferdig hausten 2009.

Finansiering og organisering 32

Finansiering Mange enkeltinitiativ kvar for seg utan samordning Store bompengeintiativ i Bergensområdet Bergensprogrammet må utvidast med utvida bompengeperiode for vidare finansiering av bybanen og Ringveg vest. Bompengar til drift av kollektivtiltak Belønningsordninga Kva skjer etter forvaltingsreforma?

Framtidig hovedstruktur for kollektivtransporten Hovedterminal og viktigste kollektivknutepunkt Stamruter i Bergen, høy standard, egne traseer Regionale hovedruter

Framtidig hovedvegsystem Ringveger Hovedinnfartsårer

Strategiske hovedgrep Først: Deretter: Kollektivsatsing i kollektivbyen og utvikling av Ytre ringveg Regionale samband Og etter hvert: hovedvegsystemet inn mot og forbi Bergen sentrum

Hver for seg, ambisjonsnivåene kalibreres i Bergensprogrammet Hver for seg Høyt ambisjonsnivå Middels ambisjonsnivå lavt ambisjonsnivå Bergensprogrammet 25 mrd 68 % 16 mrd 57 % 10 mrd 45 % Ytre områder og jernbane 12 mrd 32 % 12 mrd 43 % 12 mrd 55 % Sum 37 mrd 100 % 28 mrd 100 % 22 mrd 100 %

Konklusjoner Sterk vekst utfordrer for transportpolitikken Nødvendig med samordnet virkemiddelbruk Virkemiddelbruk må differensieres i byregionen Nødvendig å dempe trafikkveksten, tidsdiff. satser Tredelt strategi Nødvendig med høyt ambisjonsnivå basert på trafikantbetaling og økte statlige rammer Samordnet finansieringsopplegg Forpliktende avtaler mellom lokale og sentrale myndigheter Nødvendig med samordningsarena

Korleis skal vi møte utfordringane? 39

Tidsplan Hele prosessen Faglig Politisk nivå 40

BEHOV MÅL KRAV KONSEPTANALYSE Status og situasjon Konseptutvikling Interessegruppebaserte behov Kravformulering Prosjektutløsende behov For samfunnet: Samfunnsmål Normative behov Analyse av behov For brukerne: Effektmål Absolutte krav Absolutte krav oppfylt? nei Forkast konsept Samfunnsøkonomisk vurdering og sammenligning Etterspørselsorienterte behov Viktige behov Andre behov Viktige krav Andre krav ja Tilråding 41 Dette tar tid...den røde tråden